May-Celin Nybak - Jeg er en jente på 26 år. Jeg blogger om alt som faller meg inn. For det meste ting og tang som skjer i hverdagen.
Hjem Add Om meg Kontakt

4

I juni drar vi!

Hei alle sammen. På onsdag tok jeg en telefon til en venninne av meg og vi kom i prat om at det hadde vært så deilig med en husmorferie. Det ene tok det andre, og før vi viste ordet av det hadde vi bestilt oss både flybilletter og hotell. Begge har lenge lengtet etter en jente helg. En helg der man kan koble av fra hverdagens plikter og gjøremål. Som småbarnsforeldre er det ingen hemmelighet at "alenetid" eller tid med venner ikke bestandig er like enkelt å få til. 

Jeg snakket med Kai tidligere på onsdagen og hadde ett noen få minutter med syting. Jeg fortalte hvor sliten jeg var og at jeg lengtet etter tid med venner. Savnet det å ha tid kun vi jentene liksom. Han forsto at jeg var sliten og at jeg ville ut av huset og tenke litt på meg selv. Når man har barn og lever for barna blir det fort at man glemmer seg selv. Så han kom med forslaget at jeg og min venninne kunne bestille oss en tur der det kun blir henne og meg.

Jeg ble så utrolig glad når han kom med det forslaget. Jeg kastet meg over telefonen og ringte henne bare få minutter etter at Kai hadde sakt at det var på tide at jeg kom meg ut av huset. Vi kom i prat om at var slitne og at vi ville ut av huset. Jeg spurte henne rett ut om hun ville bli med meg på tur, noe hun var helt med på. Vi snakket videre med mennene våre om hvilke tidspunkt og slikt som passet best. Til slutt kom vi fram til sted, måned, dag og tidspunkt. Så den 15 til 18 juni 2017 skal vi ha en jentetur til Bergen. Jeg gleder meg noe enormt!

Jeg har vært i Bergen kun en gang tidligere. Men da var jeg så ung at hukommelsen fra den turen er litt rusten. Venninnen min har aldri vært der, så da var valget enkelt. Så på onsdagskvelden ble turen booket. Vi pratet hele onsdagen om alt vi ville oppleve mens vi var der. Vi fant ut at shopping var noe som vi bare måtte gjøre. Vi er tross alt jenter, hehe. Vi ville også se Akvariet. Jeg har jo vært der en gang før, men som sakt så husker jeg ikke stort av det. Men det jeg husker fra den gang var at akvariet ikke var så mye å skryte av. Men nå ser det ut som at de har gjort noen forbedringer, så jeg gleder meg stort til å se hvordan det er. 

Er det noen som har vært i Bergen som har noen tips til hva vi kan gjøre? Hvilke restauranter som er bra, barer/ utesteder, butikker og andre steder enn akvariet.. Setter stor pris på tips. 

  • 5

    JEG HAR DET BRA.

    Hei alle sammen! Nå er det så lenge siden jeg skrev noe her på bloggen, jeg har rett og slett ikke hatt energien til å blogge. Jeg har så godt som ikke vært utenfor husets fire vegger. Bare vært hjemme, stirret på en skjerm- i et håp om at det skal komme noe som gir meg inspirasjon. Jeg virkelig elsker bloggen, men av og til må man bare ta litt avstand fra alt. 

    Formen er enda ikke på topp. Men det flotte været som nå har vært har virkelig gjort underverker. Når man kjenner solen steke mot ansiktet, og det er ikke en hvit flekk å se - noen plass. Da kommer det lekne og glade humøret fram. Jeg har skrevet om hvordan jeg føler meg når vinteren kommer. Det er mørkt, grått, hvit og man (jeg) føler seg ganske ensom. Det er jo ingen hemmelighet at vinteren for meg er ett evig slit. Hver vinter så lenge jeg kan huske har fått meg inn i en depresjon. Det er jo ikke vinteren sin feil at jeg blir deprimer. Men vinteren gjør alt så mye mørkere og tristere på ett vis. Da er det ikke bestandig like enkelt å ha hode hevet. Man marsjerer ikke like lett gjennom en vinter som man gjør med sommeren. Hvertfal ikke jeg. Jeg kråler meg gjennom den.


    Legger ved ett litt eldre bilde. Har ingen nye.

    Men nå er sommeren nær. Det er vår. Blomstene kommer opp fra bakken, solen har tatt sin plass i husveggen og smilet kommer omsider fram. Jeg føler meg så mye bedre når det er lyst og varmt. På et vis får man varmet både kropp og sjel når sommeren kommer. Når våren og sommeren kommer havner jeg som regel i en boble. Jeg tenker tilbake på vinteren og hvordan jeg taklet/ eller ikke taklet den. Jeg tenker over hva jeg kunne gjort annerledes slik at neste vinter kan bli bedre. Men så skal det sies at dette har vært den beste vinteren så langt. Ja. Jeg har stengt meg selv inne, men jeg har hatt mye mindre tårer, og angsten har vært minsket betraktelig denne vinteren. Så det går framover. Jeg er fornøyd. 

    Jeg tenker ofte over hva jeg vil gjøre med livet mitt. Hva jeg vil oppnå og hva jeg må gjøre for å virkelig ha det bra med meg selv. Dette er en enorm jobb i seg selv. Det er ikke slik at man våkner en dag og plutselig blir alt perfekt. Jeg har ikke helt trua på det perfekte, men om jeg bare kan få til en smakebit av det perfekte liv - bare en liten bit. Jeg føler Kai og jeg har bygget opp ett veldig sterkt forhold de siste to årene. Vi har skapt et barn sammen, og mine to øyenstener har fått seg en lillebror. Når det kommer til familie fronten kunne jeg ikke hatt det bedre. Men så klart er det andre ting som trekker ned den idyllen. Nemlig meg selv! 

    Det er ikke lett når man har en indre uro. Ikke en slik uro at du ikke klarer å sitte stille, men en uro på en måte som får deg til å lengte etter noe mer. Jeg har aldri lagt skjul på min helse, og hvor mye jeg ikke for gjort på grunn av den. Men i hovedsak så er det ikke den som plager meg. Det er meg selv. Måten jeg ser meg selv på er ikke bra. jeg ser ned på meg selv, jeg føler jeg ikke duger til noe og selvtilliten er ganske langt nede. Men Jeg vet jo det at selvtillit ikke kommer av hvordan man ser ut, eller hva man gjør. Det er hvordan man tenker som gir en god selvtillit. Jeg personlig er alt for redd for hva folk mener om meg - noe som er veldig veldig dumt. Hvorfor skal jeg bry meg om at noen syns jeg er både det ene og det andre? Men slik er det. En plass i alle mennesker er behovet for aksept. Man vil bli akseptert og likt av alle. Men det går bare ikke an. Man kan ikke bli likt av alle, sånn er det bare. Så ikke kjemp så hardt for å behage alle andre. Start heller med deg selv. Lær deg å elske deg selv, akkurat som du er. Da kommer selvtilliten. Det var noen ord til meg selv og dere, hehe. (jeg skal prøve og følge mine egne råd, hehe)

    Men nå runner jeg av dette innlegget før jeg lager en bok, hehe. Å før jeg glemmer det.. Jeg håper alle har hatt en flott påske og at påskeharen kom med manke flotte egg, fylt med en kvinnes store svakhet - sjokolade! hehe..

  • 11

    Hils på vårt nye familiemedlem.

    Hils på vårt nye familiemedlem, Mille. Endelig var dagen her da vi skulle hente den lille prinsessa vår. Vi har nå ventet i noen uker. Tiden har egentlig gått veldig fort, bortsett fra den siste uken. Den har gått forferdelig trekt, hehe. Dagen startet med at vekkerklokka ringte klokken halv syv. Deretter ordnet vi klart alt til vi skulle dra, og så var det tid for frokost. Vi var klare til å dra ti på åtte. Når vi endelig hadde satt oss i bilen gjensto det 55 minutters kjøring før vi kom fram til fergen.

    Jeg er ikke noe særlig begeistret for det store blå. Å så heldig som jeg er var det selvfølgelig litt røff sjø. Jeg føler meg ikke trygg i det hele tatt når jeg er ombord på en båt. Men vi kom oss over med livet i behold. Forferdelig sjøsyk grunnet fergen som gynget hit og dit, men jeg levde over. Hehe. Da vi hadde kommet oss av fergen var det kun 10 minutter igjen å kjøre.

    Da vi kom fram ble vi møtt i døra og ble ønsket velkommen. Vi fikk straks møte lille Mille. Hun kom med Mille i armene og satte henne forsiktig ned så vi kunne hilse og kose litt med henne før vi satte snuten hjemover. Men før vi kunne det måtte vi gjøre opp betalingen samt skrive under på kontrakten. Når det var gjort reiste vi hjemover. Da ble det nok en ferge tur. Jeg grøsset i hele meg - så nervøs at jeg helst ville gråte. Jeg ville gråte mens Adrian lo og hadde det kjempe morsomt med båten som gynget alle veier, hehe. Vi kom oss trykt på fast grund denne fangen å. Så var det bare den siste biten igjen.

    Da vi kom hjem fikk Mille bruke tiden hun trengte på å utforske huset. Hun fant ganske fort sine yndlingsplasser. Hun ble fort husvarm, så nå ligger hun på en stol og sover. Godt å se at hun slo seg til ro så fort. Så nå venter det masse kos og lek i tiden framover. Adrian synes det var kjempe morsomt med katt i hus. Han mjauer og hermer etter Mille som går rundt omkring i huset. Så disse to blir nok perlevenner.

     

     

  • 2

    FULL NEDTELLING!

    For noen dager det har vært! Med det mener jeg så klart positive dager. Jeg har virkelig fått samlet meg og kjent at hodet fungerer igjen. Det ble nok litt for mye press med at jeg skulle prestere med tre innlegg hver dag her på bloggen. Når man har barn er det ikke bestandig tiden strekker til. Og kanskje føler du heller for å slappe av i stede for å blogge når muligheten byr seg. Slik har det vært her hjemme. Jeg har rett og slett bortprioritert bloggen, å det var veldig godt. Jeg vil ikke si at jeg er tilbake for fult, for det kan tenke jeg ikke klarer det. Tre innlegg på en dag er egentlig litt mye, så kanskje ett innlegg får holde. Det er jo ikke bestandig det passer seg - noen ganger kan du være sliten, og i andre tilfeller har du rett og slett ingen ting å blogge om. Begge disse punktene har vært tilfelle hos meg. Men selv om det har gått noen dager mellom hvert blogginnlegg nå, så kan jeg jo starte med dette innlegget..

    Nå er det full nedtelling her hjemme. Det har nå gått noen uker siden vi fikk vite at vi skulle få ta henne med hjem. Og med "henne" mener jeg Mille (katten). Det har nå gått noen uker og vi er ekstremt spente. Med hånden på hjertet kan jeg vel si at det er jeg som virkelig har tatt av når det kommer til Mille, hehe. Barna gleder seg veldig til hun kommer hjem, men det er jeg som har nedtelling. Hver dag ser jeg på kalenderen på mobilen for å se hvor mange dager det er igjen. Men jeg skjønner ikke hvorfor jeg ser på den kalenderen hele tiden, jeg så jo på den dagen før, og da fant jeg jo ut hvor mange dager som gjensto. Men når man gleder seg blir det litt sånn. Man blir som ett barn på selveste julekvelden, hehe.

    Men nå nærmer det seg virkelig. For på lørdags morgen setter vi oss i bilen og kjører mot fergen. Jupp. Vi må ta båt for å komme fram. Vi har en 45 minutters kjøretur til fergen, deretter 30 minutter ombord på fergen, for så å kjøre hele 10 minutter. Da er vi framme. Men jeg har hatt noen dager der jeg har vært litt bekymret. Jeg bestilte jo alt på nett, og ifølge de skulle pakkene være hjemme hos oss før lørdagen kom. Men slik ble det da ikke. Maten og kattesanden kom på døra i går, så det var en lettelse. Men sengen/buret, kattedoen og leken var ikke en gang sendt ut. Jeg sendte de en litt bestemt mail der jeg ga uttrykk for min frustrasjon. Jeg var ikke frekk eller utidig på noen måte når jeg skrev den mailen. Men jeg skrev på det viset at de skulle forstå at dette hastet. 

    Jeg sendte den mailen tidlig på morgenen, men når kvelden kom hadde jeg enda ikke fått noe svar. Nå var panikken virkelig spredd seg. Jeg viste nå at pakken ikke ville rekke å komme fram til vi skulle hente Mille. Buret er jo i den pakken, samt kattedoen. Så litt panikk kan man si jeg hadde. Når jeg våknet neste morgen, altså i dag - hadde jeg enda ikke fått noen mail. Vi hadde jo betalt for alle tingene, så de måtte jo bli sendt. Noen tenker sikkert "kanskje de ikke hadde det på lager". Daa kan jeg fortelle at alle varer var på lager når jeg bestilte. I det jeg søkte opp nettsiden pep det i telefonen. Og det kom den, mailen jeg hadde ventet på. Men det var ikke et svar jeg hadde fått. Jeg fikk den standar mailen alle får når pakken er pakket og sendt. Jeg er overlykkelig over at de fikk gjort det de skulle og sendt pakken. Jeg har enda ikke fått svar på mailen jeg sendte. Men jeg vil tro de leste den og fikk fikset "problemet". For alt jeg vet hadde bestillingen min forsvunnet i mengden. Men det er ikke godt og si siden de ikke svarer. Men nå er pakken på vei, så da er jeg fornøyd. 

    Jeg fikk tilsendt ett sporingsnummer, og da fant jeg ut at pakken nå er i Oslo, og at den ikke er fremme før på tirsdag. Så i dag måtte jeg spørre min stefar om han kunne være så vennlig og hjelpe meg med skyss slik at jeg kom meg til Europris. Jeg hadde sett at de hadde et reisebur og en kattedo til en billig penge. Jeg tenkte først med meg selv at jeg ikke ville kjøpe reiseburet på Europris. Av en eller annen grunn hadde jeg fått det for meg at det reiseburet ikke var sikkert og trykt for den lille prinsessa som skulle bruke det. Men jeg leste meg opp om produktet, og det er testet og godkjent. Så da fikk jeg heldigvis tak i det. Og heldige meg hadde for en gang skyld litt flaks. Kattedoen jeg ville ha hadde de dessverre ikke, men de hadde en uten tak. Når det kom til reiseburet endevendte jeg hele avdelingen for å finne det jeg lette etter. Og heldigvis for meg hadde de en igjen. Det var en annen dame som var på leting etter samme buret. Men denne gangen var det jeg som var først ut. Jeg tok buret og gikk mot kassen. Da hørte jeg damen spørre en ansatt om de hadde flere reisebur av den typen jeg fant. Han sa at de hadde en igjen, men det han ikke viste var at jeg hadde vert der to minutter før og tatt med meg buret. Så litt flaks hadde jeg kan man si, hehe. Så nå er alt klart til at den lille prinsessa vår skal hentes og komme til sitt nye hjem.



     

  • 13

    Neste helg henter vi deg, og tiden går ikke fort nok.

    Jeg har nå hatt litt tid borte fra bloggen, noe jeg virkelig trengte. Det å drive en blogg er mye jobb. Så når formen har vært så dårlig har jeg valgt å holde meg litt i bakgrunnen. Jeg er ikke særlig flink til å tenke "meg" i første rekke, men nå hadde jeg ikke noe valg. Men som dere nå har lest, så har dere sikkert forstått at disse dagene og ukene har vært tøffe og vanskelige. Men det er lyspunkt som jeg vil trekke fram i lyset i stede for å dvele med det negative. 

    I går snakket jeg med den hjelpeorganisasjonen som har lille Mille (katten), og de fortalte at hun skal få tatt stingene til uken, samt ta den siste vaksinen. Så neste helg får vi henne hjem. Jeg ser så frem til å få den lille prinsessa hjem. Jeg og Kai satt i hele går og så på nett, for vi må jo skaffe alt av utstyr til frøkna kommer. Jeg må nok rette litt på det jeg skrev nå, hehe. Kai var ikke hjemme med meg. Han var på jobb, så vi hadde jevnt over kontakt på telefonen. Så når han hadde tid fikk vi diskutert alt vi måtte kjøpe, samt hvordan ting skulle se ut. Jeg sendte diverse linker, og vi ble til slutt enige.

    Jeg gleder meg noe enormt til hun kommer hjem. Bare det å få en til jente i denne familien er jo bare vidunderlig. Jeg kan kle henne opp med en vakkert  rosa halsbånd med diamanter (falske så klart) på. Her hjemme er det tross alt fire gutter, og da kan man bare tenke seg til hvor lite jente aktige ting det finner i dette huset. JA, hun er en katt. Men jente er jente, hehe... Jeg kan bruke rosa og andre fine "jente farger", selv om det egentlig ikke er noe gutte og jente farger. Men man sier jo at blå er gutte farge og rosa er en jente farge, selv om disse nyere tider sier noe annet. 

    Her er noe av det vi har bestilt

    Det var et enda strev å finne det rette utstyret. Aner dere hvor mye forskjellig katte utstyr det finnes på nett?? Det er jo helt vilt hvor mye det faktisk er. Når jeg satt i går kveld med dette ble jeg nesten litt frustrert. Jeg hadde så mye å velge i. Jeg har jo aldri hatt katt før, så jeg hadde jo ikke peiling på hva som var bra og ikke. Heldigvis er Kai kjent med katter, og har hatt opp til flere katter opp i gjennom årene - så der fikk jeg god hjelp. 

    Det første jeg tenke når jeg så noe var "ååh, det der var fint - det må vi ha!". Hallo, selv om det er fint betyr ikke at det er bra, hehe. Så jeg tok meg i det og undersøkte litt nærmere. På bildet ser dere den hvite kurven. Det er både et oppholdssted, samt et reise bur. Denne var jo en av de tingene jeg bare måtte ha (fordi den var pen å se på, hehe), og heldigvis for meg var det bare positive tilbakemeldinger som tidligere kunder hadde lagt igjen. Det var ett flott og tryt reise bur, samt at katten fikk et fint krypinn. Jeg tenkte jo i de baner at Mille kanskje ikke ville bruke den som seng siden hun blir satt inni der de gangene hun eventuelt skal til dyrlegen eller noe annet sted. Men ut ifra de tilbakemeldingene dette buret/ sengen hadde fått så det ikke ut til at dette hadde vært et problem. Men så er jo ingen katter like, så om de kattene trivdes i buret og som ett lite krypinn vil ikke det si at Mille vil gjøre det samme. Men det gjenstår å se.

    Vi bestilte også kattedo. Vi var veldig enige på forhånd at vi ikke skulle ha en åpen kasse. Mest med tanke på hygiene og slikt. Så det ble en lukket kattedo der Mille kan føle på privatlivet samt at det ikke blir kattesand over alt. Så er veldig fornøyd med valget. Men her var det også uendelig med alternativer. Jeg ville jo helst ha en kattedo med en fin rosafarge på, men det ville ikke Kai, hehe. Men siden hun skal få et fint rosa halsbånd kan jeg gå med på at kattedoen ikke er rosa, hehe. Jeg personlig takler ikke mørke farger, så det var ikke spesielt enkelt å finne en lys kattedo. Men til slutt fant jeg den dere ser på bildet. 

    Til slutt vart det tid for leker. En katt trenger mye mosjon. Ikke i form av å gå turer og slikt, men lek her hjemme. Katter i likhet med hunder har jo et jaktinstinkt, og det er noe vi må ivareta. Det er viktig at katter får utløp for det de trenger. Uten det blir de fort feite, late og deprimerte. De er dyr, men ut i fra det jeg har lest får de også depresjoner. Så veldig viktig at de får leke, jakte og klatre. Vi har også bestilt et stort stativ som vi forhåpentligvis får i starten av april. Vi bestilte stativet på Ebay, så jeg er veldig spent om det er like bra og fint som siden viste. Det kostet oss ikke mer enn 2-300 kroner, så om det viser seg at det var ett bom kjøp er det ikke verdens undergang. Men der også var det gode tilbakemeldinger, så jeg gleder meg til å få det i hus og se Mille klatre og kose seg. For dere som ønsker samme stativ finner dere det HER! (annonse lenke)  

    Det var det vi har fått tak i en så lenge. Vi har jo skaffet mat og kattesand i tillegg så klart. Nå som dette er bestilt gleder jeg meg noe enormt til å få både utstyret og Mille i hus. Vi har opplevd en tragedie som vi håpet vi ikke måtte oppleve, men slik er det. Jeg personlig har brukt lang tid på å komme meg til hektene etter alt som har skjedd. Så det at denne lille prinsessa skal komme og berike vår familie er nok det beste som kunne ha skjedd oss. Vi gleder oss og ser så frem til tiden framover. For dere som eventuelt måtte lure ble utstyret kjøpt på zooplus.no - De har alt du trenger for ditt dyr (katt, hund, gnagere og fugler). For og kattesanden kjøpte vi på zoopermarked.no - de har også alt du måtte trenge, men de var litt dyrere på utstyr, men mye billigere på foret. De tar for seg dyrene hund, katt, gnager, fugl, fisk/ akvarie, reptil. (annonse lenker)

    Ett lite tips til dere som kjøper i dyrebutikk, noe som gjerne koster veldig mye penger. På disse sidene får man mye mer for pengene, pluss at varene er like bra som de i dyrebutikken. Når det gjelder foret selger de også veterinærfor. Jeg må si dette med en gang - dette innlegget er ikke sponset. Bare jeg som vil gi dere gode tips om dere trenger et billigere alternativ for deres dyr og lommeboka. 

     



     




     

  • 8

    SÅ PENT DET BLE!

    En liten oppdatering på dagen. Vi har ikke gjort det store, så kanskje er det ikke så mye å oppdatere. Men en ting har vi hvertfall gjort.. Vi har ryddet rommet til Adrian. Og når jeg sier "vi" mener jeg så klart Adrian og meg. Han fikk være med å hjelpe til med både støvsuger og skifting av sengetøy. Så når vi var ferdige var det en veldig bli Adrian som smilte så bredt når mamma fant fram kamera - for alt må jo dokumenteres. Det er en selvfølge når man er en blogger, hehe.

    Når rommet var ferdig ryddet var det en blid spent, men sliten Adrian som prøvde så godt han kunne å klatre opp i sengen sin. Det er jo en sprinkelseng, så det sier seg selv at han ikke klarte det. Jeg hentet smokken hans og hjalp han opp i sengen. Han la seg ned med smukke og kosebamsen og lukket øynene. Han hørte at jeg gikk ut av rommet og startet så et hylekor uten like. Han hadde så absolutt ikke tenkt at jeg skulle forlate rommet. Men etter noen sekunder slo han seg til ro og sovnet. Men det var en kortvarig dupp siden det i utgangspunktet var tid for mat. Så da ble det litt mat for så å legge seg igjen. Det ble en litt sen dupp, men det positive da er vell at han kanskje holder seg våken til pappa kommer hjem fra jobb. 

    Nå ble det veldig stille her i huset. Alt jeg hører er lyden av varmepumpa som bråker noe forferdelig. Kan aldri tenke meg at den skal bråke så mye. Det er vel tid for å rense filtrene igjen vil jeg tro, noe som er en forferdelig drittjobb, hehe. Men over til det vi har gjort i dag.. Vi har ryddet romme til Adrian som sakt, lekt og kosa oss. Så denne dagen har ikke inneholdt så mye enda - men dagen er enda ung, så vi finner vel på noe sprell når han har våknet vil jeg tro. 

    Jeg kjenner ved meg selv at det er så mye som skulle ha blitt gjort, men jeg føler litt på det at jeg ikke gidder. Med meg tar ting litt tid siden jeg trenger hundre pauser før jeg i det hele tatt ser enden. Men slik er det bare. Man må bare finne seg i å ta hensyn til kroppen. Jeg skal sette på ett par maskiner med klær, for så å finne sofaen. Det mener jeg at jeg har fortjent, hehe.

     



     

  • 10

    JEG SPRAKK!

    Jeg kan ikke få sakt hvor skuffet jeg er over meg slev! Jeg sprakk. 

    Når vi mistet Åskar gikk jeg på en smell, og sprakk. Det jeg mener da er at snusboksen nok en gang havnet i hånden min. Jeg hadde vært uten snus i nesten fire måneder og klarte meg kjempe bra. Suget etter en pris snus var så godt som borte. Men når den dårlige nyheten kom om at det ikke lenger var noe vi kunne gjøre for Åskar kom suget tilbake. Jeg kjøpte ikke snus den dagen. Men dagen etter når vi skulle til dyrlegen for aller siste gang sprakk jeg.

    Når alt var over og Åskar hadde kommet til hunde himmelen, sa jeg til Kai at nå ville jeg ikke holde meg unna mer. Jeg søkte trøst i snusen. Noe så teit! Han så på meg og sa så klart at det var greit. Vi hadde opplevd noe grusomt - han følte sikkert at han ikke kunne si nei. Han så på meg og smilte, etterfulgt av disse ordene "ja nå skal du få det". Jeg hadde jo spurt flere ganger gjennom disse månedene om jeg kunne kjøpe meg en eske, men hver gang fikk han meg på andre tanker mens han sa "du har jo vært så flink, hvorfor ødelegge det nå?". Men nå var situasjonen slik at jeg ikke lenger kunne holde meg. 

    Svake menneske!

    Jeg skal ikke skylde på situasjonen og den vonde opplevelsen - for det er ingen unnskylding. Jeg kunne valgt å ikke kjøpe den esken med snus. Derfor er jeg skuffet over meg selv. Jeg vet nå at jeg har det i meg, at jeg faktisk får til å slutte om jeg bare bestemmer meg for det. Men akkurat nå er ikke motivasjonen tilstede. Så tanken på en ny runde med snus kutt er ikke aktuelt akkurat nå. Men før dere vet ordet av det slutter jeg for godt. Når man tenker på det, er det ganske teit å starte med snus igjen etter å ha klart seg uten i flere måneder. Håpløst.



     

     

  • 2

    HAN SA MJAU!

    Rett før leggetid satt Adrian og jeg med telefonen og en app som lærer barna forskjellige dyrelyder. Vi har ikke sittet mer enn 6-7 minutter før det kommer lyd fra han. Han har tatt fingeren og trykket på det ene dyret hver gang. Dere kan jo bare tenke dere hvilket dyr det var. Jo det var selvfølgelig en katt. Han har trykt gjentatte ganger i 6-7 minutter før han fant ut at han skulle gjøre akkurat det samme som katten gjorde. Så min ni måneder gammel sønn har blitt helt oppslukt i katter og mjauer for full hals. 

    Når jeg hørte han mjaue ble jeg så overrasket. Jeg løftet han mot meg og sa "HVA SA DU?!?". Han så på meg og smilte et bredt glis før han trykket nok en gang på katten. Kattens stemme kom nok en gang fram, han ventet til katten var ferdig for så å herme etter. Nok en gang mjauet han. Da gikk det opp for meg at den første gangen ikke var tilfeldig. Det var ikke bare en lyd han lagde som lignet, men han mjauet faktisk. Jeg tok han til meg og bare holdt rundt han og fortalte hvor stolt jeg var av han. Han forsto selvsagt ingen ting. Han så på meg som ett spørsmålstegn, hehe. 

    Etter noen få minutter med den katta og hans mjauing måtte jeg ringe Kai. han var jo på jobb, så jeg sendte han en melding og spurte om jeg kunne ringe han. Og så klart sendte jeg med en forskrekket smilefjes. Han trodde det var noe galt, så jeg måtte kjappe meg å fortelle at han måtte høre hva Adrian gjorde, hehe. Han sa vi kunne ringe, og to sekunder etter var vi i tale på FaceTime. Jeg tok frem appen og trykket på katten, og som alle gangene tidligere mjauet Adrian. Det var en stolt pappa som satt i andre enden og hørte Adrian mjaue av full hals, hehe. Kai var jo ikke den eneste jeg ringte, min mor fikk også se og høre Adrians mjauing. Selvfølgelig fikk Kai den første telefonen, hehe. Men jeg var så stolt at jeg kunne ha fortalt det til hele verden, hehe.. Når jeg tenker på det så er det akkurat det jeg gjør nå. Jeg forteller det til alle dere, hehe.

    Jeg fikk en melding i dag om at den lille pusen vår var ferdig til dyrlegen, og alt hadde gått kjempe fint. Men siden såret må gro, pluss at hun må ha den siste vaksinen før hun kommer til oss - vil det ta cirka fire uke før hun er hjemme. SÅ vi har fluss med tid til å handle inn alt vi trenger. Vi har allerede bestilt ett stort kattestativ på ebay, så er veldig spent på om det er så bra som det så ut som. Fikk noen nye bilder av den lille frøkna vår i dag, og de øynene kunne ha smeltet verdens ondeste vesen. Jeg husker ikke om jeg har nevnt det for dere tidligere, men vi har funnet navn til den lille prinsessa. Tidligere het hun Frøken Fryd, men det var ikke et navn vi ville ha, så nå skal hun hete Mille

    Jeg har saumfart hele google for katte navn, men det var liksom ingen som falt i smak. Til slutt klarte jeg å plukke ut fire navn. Og etter en evig diskusjon med meg selv fikk hun navnet Mille. Jeg har forelsket meg i navnet. Det er et søtt og enkelt navn. Lett for barna å uttale, samt at jeg syntes navnet passet denne lille prinsessa. Hva syns dere om navnet?


    Ei lita prinsesse som koser seg ♥







     



     





     

  • 2

    GOD NATT!

    Solen skinner og fuglene kvitrer. Hørtes nesten ut som den perfekte Disney filmen det der. 

    Men det er sant.. Været er fantastisk. Solen skinner og solsteiken sitter godt i husveggen her hjemme. Jeg tenkte jeg kunne ta med meg Adrian ut på en trilletur i det fine være, men kom så på at vognen ligger i bilen. Å så klart er ikke bilen hjemme, for den er det Kai som bruker nå når han er på jobb. Jeg hadde så lyst til å bare rømme litt fra alt her hjemme. La alt ligge og bare nyte det fine været vi har. Her i Trønderlag er det ingen selvfølge at man har finvær så veldig lenge av gangen, så når det først er her vil man utnytte det til det fulle. Men slik ble det ikke.

    Nå sitter jeg i sofaen og ser på alt som må gjøres her hjemme, og tenker "ikke nå!". Det må gjøres, bare ikke nå. Adrian sover nå dagen første dupp, og da skal jeg gjøre akkurat det samme. Jeg vet med meg selv at når formen er dårlig har søvn veldig mye å si. Så jeg skal legge meg ned på sofaen med litt fin musikk eller en kjedelig film på TV'n. Da sovner jeg garantert, hehe. Håper alle får en fin dag videre! 

    Blogges ♥



     



     

     

     

  • 20

    ETT NYTT LYS PUNKT I EN ELLERS SÅ MØRK TID

    Det har vært noen tøffe dager, men også noen veldig fine. Jeg skrev i et tidligere innlegg at jeg nå var tilbake for fult etter noen dager med lite blogging. Dette viste seg å være feil. Jeg har liksom ikke kommet så sterkt tilbake som jeg hadde tenkt. Jeg har rett og slett ikke følt at jeg har hatt stort å blogge om. Så både blogg og videobloggen har latt vente på seg. Jeg føler nå at ting nærmer seg normalen. Livet og hverdagen går videre, så jeg må bare finne igjen den gnisten jeg hadde før de negative dagene inntraff. 

    Jeg skriver dette innlegget veldig sent på kvelden. Rettere sakt natta- siden klokken er passert tolv. Jeg vet enda ikke helt hva jeg skal blogge om, men tenkte jeg hvertfall kunne fortelle dere litt hvordan jeg har det. Kan da først og fremst si at formen har vært dårlig den siste tiden. Jeg spiser dårlig og energinivået ligger mer på minus siden enn på pluss siden. Jeg er i en litt mørk periode som jeg syns er litt vanskelig. Situasjonen i seg selv er tung nok, men det jeg syns er verst er at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal komme meg ut av denne negative runddansen. Dagen kan starte supert, og jeg har alle de planene for hvordan dagen skal være og hva jeg skal gjøre før dagen er over. Men når jeg kommer litt ut i dagen synker energinivået og tankene blir litt mer negative. 

    Jeg vet at det er depresjonen som har kommet, og forhåpentligvis forsvinner den ganske fort. Tapet av vår kjære Åskar (hunden) var det som startet det hele. I alle disse årene med behandling fikk jeg beskjed om at dyr kan hjelpe de med depresjon. De kan få den mørkeste tid til å bli like lys som en dag skal være. Det var i utgangspunktet derfor vi skaffet oss Åskar, for at jeg skulle få det bedre. Og for dere som har fulgt meg det siste året vet at han har hjulpet meg så mye. Bilder av familien, både mennesker og firbent prydet bloggen. Jeg har bilder av at Åskar raserte kjøkkenet på leting etter søppel, bilder der han passer på mine barn. Jeg har så mange bilder og minner som betyr så utrolig mye. 

    Savnet er både vondt og fint. Vondt fordi han ikke lenger er med oss. Men det er også fint for det vi fikk oppleve med han. Savnet er der, og det vil det bestandig være. Men etter at han kom til hunde himmelen ble min situasjon verre. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, det ble bare det. Noen vil nok reagere på det jeg skal fortelle dere nå, men dette er det første lys punktet jeg og min familie har hatt siden vi mistet Åskar. Åskar var og er en del av familien, og det vil han bestandig være. Men over til lys punket jeg snakker om...

    Jeg vet med meg selv og erfaring at Åskar hjalp meg gjennom vinteren til siste slutt, og helsen min ble betraktelig bedre. Det er vitenskapelig bevist at dyr har en positiv effekt på eldre og syke. Dette gjelder også meg. Og etter mye tenking fram og tilbake har vi kommet fram til at vi skal få ett nytt familiemedlem. Ei lita katte frøken. Denne frøkna er ingen erstatning for Åskar. På ingen måte. Ingen hund eller katt kan noen gang ta hans plass. Det er nok nå noen vil reagere, men det er sant. Derfor syns jeg det er viktig å sette en strek under dette med en gang. Denne katten er ingen erstatter. Åskar har og vil bestandig ha en egen plass i tankene og hjertene våre.

    Vi søkte rundt på Facebook og nett generelt om det var noen som hadde en kattunge til salgs. Jeg fikk et bra tips om å kontakte dyrebeskyttelsen. Så det var akkurat det jeg gjorde. Jeg ringte til dyrebeskyttelsen i Nord og Sør-Trønderlag på leting etter en katt som trengte en familie. Begge de hadde mange katter, men ingen egnet seg for vår familie. Noen var ikke vant med barn, og andre hadde hatt noen tøffe liv som gjorde de litt skvetne av seg. Men de sa at jeg kunne kontakte en organisasjon som heter Katter i hjertet for de hadde muligens en pus som passet vår familie. Å jaggu hadde de rett. Etter ett par dager med prat og utveksling av informasjon fra begge ender fant de omsider en katt som passet vår familie perfekt. Hun er 8-9 måneder og kommer fra en fin familie. Dette er en trygg og kosen katt som liker alle hun ser. 

    For meg var det viktig å få rett informasjon angående katten. Jeg har tross alt tre barn som denne katten skal gå sammen med. Så det er da viktig for både mine barn og katten selv at den rette avgjørelsen blir tatt. Jeg fikk reservert den lille frøkna, og om cirka tre uker har vi henne her hjemme. Det tar litt lang tid siden denne organisasjonen i likhet med dyrebeskyttelsen, tar kattene med til dyrlegen for kastrering, vaksinering og en helsesjekk før den nye familien tar over. Siden denne frøkna er en jente vil operasjonen bli større enn om det hadde vært en gutt. Så de vil ha henne der til hun har kommet seg. Vi gleder oss til hun kommer, og er veldig glad for at familien har mulighet til å hjelpe henne med et nytt hjem.

    Men jeg føler jeg må presisere at hun ikke er noen erstatter. Hun kommer ikke inn i huset her fordi vi må fylle tomrommet etter Åskar. Det er ikke noe tomrom etter Åskar. Som jeg sa, han har sin plass og det vil han alltid ha. Her slår vi to fluer i en smekk, om man kan si det slik. Katten får et fint hjem med en familie som vil elske henne, og jeg kan starte reisen med å bli bedre helsemessig igjen. Det er en kamp som jeg kjemper hver dag, og reisen er lang. Det er mange dager, uker og kanskje måneder før man føler at ting er som de skal. Veien til toppen kan være vanskelig å bestige, men veien ned kan gå så alt for fort. Så her gjelder det å finne den røde tråen som jeg har pratet om tidligere. 

    Når vi fikk beskjed om at denne katten skulle ta del i vår familie var det ett lys punkt for meg personlig. For jeg vet hvor mye Åskar har hjulpet meg. Så jeg ser lyst på tiden framover, selv om det kan ta litt tid nå som jeg faktisk har nådd bunnen. Dette ble ett forferdelig langt innlegg. Jeg ble litt revet med når jeg først startet her, hehe. Klokken er nå snart to på natta, så jeg skal krype til sengs. Jeg håper alle har hatt en flott helg og en strålende mandag. 

     

    God natt alle sammen. Så snakkes vi mer i morgen. 

  • 6

    DA VAR VI FREMME!

    Da har vi kommet vell fram. Nå slapper vi 100% av og bare venter på at klokken skal bli seks. Som jeg har nevnt skal jo Kai og jeg på en kino date i kveld. Dette er så etterlengtet, så det skal uten tvil nytes. Jeg har gledet meg så enormt til denne filmen, så dette blir bra. Jeg har blitt litt forkjølet, men det stopper ikke kvalitets tiden Kai og jeg skal ha i dag.

    Nå har Kai sovnet, så jeg tror jeg skal gjøre det samme. Sofaen venter. Håper alle får en fin dag og velg videre!

  • 5

    KAN DU HJELPE MEG?

    Er det noen som har noen film forslag? Jeg er et ekstrem tilfelle av et menneske som er redd for mørket. Så hvis noen har tips til filmer som kan få lattermuskelen min til å jobbe litt ekstra hard, hadde det vert fint. 

    Gardinene er dratt for så godt det lar seg gjøre, jeg har flombelyst hele huset og sitter i sofaen- livredd! Det er garantert ikke noe å være redd for. Men hjernen min lever sitt eget liv, og da vil den også bestemme hvordan jeg tenker og føler. Nå er jeg redd og frykter mørket. SÅ.. om du kan hjelpe meg med noen filmer du vil anbefale, er det bare å kommentere. 



     

  • 2

    VI DRAR I MORGEN I STEDE.

    Ok.. Det ble ikke helt som vi hadde tenkt. Kai er enda på jobb, så det ble ikke noe Steinkjer tur i dag. Så vi får heller bare kjøre på formiddagen i morgen, ikke verre en det. Når man er lastebilsjåfør må man rekne med at uventede ting skjer. I dag var en slik dag. Så nå har Adrian lagt seg for kvelden mens jeg leter etter noe å spise. Jeg har ikke vært noe særlig i form de siste dagene, så er litt vanskelig av meg når det kommer til mat. Jeg sliter med å få i meg ett måltid om dagen. Men dette tror jeg er en reaksjon på alt som har skjedd de siste dagene. Når humøret stiger vil nok matlysten komme tilbake.

    Nå sitter jeg og ser på morsomme katte videoer. Disse dyra er jo bare hysterisk morsomme. Men mest av alt ligger jeg bare henslengt og venter på at kroppen skal slappe av. Det er ett av mine vansker når det kommer til helsen. Jeg blir veldig fort utslitt. Og når det har gått fra å være sliten til utslitt har man brukt opp den reservetanken man har. Når jeg er utslitt sitter jeg som regel med tårer i øynene, for jeg kjenner hvor nedbrutt jeg er. Men når man er så utslitt vil man så gjerne slappe av, men det går ikke. Kroppen er i helspenn. Det er rett og slett umulig. Så jeg setter meg godt ned og lar kroppen bruke den tiden den trenger. 

    Hva har dere gjort i dag da? 



     

  • 3

    I don't know about you, but i am ready for the.... WEEKEND!!

    Nå er det ikke mange timene før vi setter snuten rettet mot Nord-Trønderlag. Rettere sagt Steinkjer. Vi skal ligge til svigermor og co i helgen noe som passer bra. Da får vi treffe alle sammen. Jeg håper også at vi skal få tid til å treffe moffa (barnas morfar). Utover det er det full timeplan. På lørdag blir det date night på Kai og meg. Jeg gleder meg noe enormt, for jeg kan ikke huske sist gang vi hadde tid til å være bare oss to. Så i går bestilte vi to kinobilletter til filmen Skjønnheten og Udyret. 

    Jeg har gledet meg til denne filmen helt siden jeg fant ut at de lagde den. Kai derimot er nok ikke like begeistret som jeg er, hehe. Så det at det ble nettopp denne filmen var veldig søtt av han, for det beviser bare at han gjorde dette for meg. Så i morgen skal vi kose oss med kino, godis å bare nyte hverandre. Jeg vet ikke om det blir en bedre middag i tillegg, så vi får se hva dagen bringer. Men uansett hva det blir til gleder jeg meg noe enormt. Og siden vi skal på date blir Adrian til sin farmor. Vinn vinn for alle.. Adrian får uendelig med kos, farmor får etterlengtet tid med Adrian, og Kai og jeg får en etterlengtet dag sammen- det vi kan ha kun hverandre i fokus. Det skal bli fantastisk. Og på søndag blir det barnedåp. Så hele helgen er fylt opp med godsaker, så her skal man ikke klage. 

    Nå sitter jeg nok en gang i sofaen og koser meg med musikk og bloggen. Adrian har nå dagens siste dupp, å det betyr at hun godeste mor kan ta en vell fortjent pause. Og nå som denne helsikes tåa er bristet er dagen litt mer utfordrende. Jeg skulle ha på meg sokker, til og med det var et helsikes til styr, hehe. Så nå sitter jeg godt plantet i sofaen, og her skal jeg sitte til Adrian våkner igjen.. PUNKTUM. 







     

  • 5

    ER DET LOV Å BANNE NÅ? F**N!!!

    God morgen alle sammen!

    Jeg vet ærlig talt ikke helt hvordan jeg skal få sakt dette. Det er så flaut at jeg nesten ikke tørr å innse selv hva jeg  har gjort. Men jeg har lovet dere ærlighet og at jeg skal fortelle dere hva som skjer i livet mitt. Både med meg og resten av min mellomstore familie. For å si det slik så ligger jeg på sofaen med min høyre fot høyt opp. Det ligger nå oppå den ene rygg puta. Dere tenker sikkert "hvorfor ligger hun med foten hevet?". Jo det skal jeg fortelle dere..

    Det var en gang en jente som hadde vært våken store deler av natten fordi hun ikke fikk sove. Men morgenen kom til samme tid hver morgen, og hennes yngste sønn våknet til samme tid som han bestandig gjør. Men denne dagen skulle vise seg å bli en helt annen enn hva hun hadde sett for seg. Dagen startet rolig. Til tross for lite søvn og litt ustø kropp gjorde hun det hun skulle. Tiden for dupp til minstemann var inne. Så hun la den lille gutten ned i sengen sin. Han lagde lyder som tilsvarer at han ikke hadde tenkt å sove dupp riktig enda, men hun ville gi det ett forsøk like vell- siden han tidligere har slått seg til ro etter bare noen få minutter.

    Hun kjappet seg ut- bokstavelig talt. Et stort og kraft fult brak hørtes i hele huset, og jenta gikk ned for telling. I det ene øyeblikket la hun ned sønnen sin, og i det neste rullet hun på gulvet i smerte. Hun tenkte med seg selv at nå hadde det gått riktig så ille. Hun så ned på sin høyre fot for å se om alt var som det skulle være. Ved kneet var det et heftig brannsår etter sammenstøtet med gulvet. Men helt nederst og ytterst til høyre på foten var det noe som var riktig så ille. Etter litt tårer kom hun seg omsider på beina igjen. Hun tørket tårene som rant nedover kinnene mens hun hinket mot sofaen. 


    et kraftig sammenstøt. ikke rart hun skadet seg.

    Hun måtte fortelle sin utkårede hva som hadde hendt. Hun løftet opp telefonen og tastet inn nummeret. Han svarte med ett "Haaaaallo!". Hun fortalte at hun hadde dunket inn i den forbaskede monsteret av en høyttaler som han skulle ha bært ned i manne hula for lenge siden. Hun fortale at det var med god sikkerhet at hun hadde brekt tåa. Han spurte hvilken tå, og hun svarte "lilletåa". Reaksjonen som møtte henne var "HAHAHAHAHAHAHAHA HAHAHAHAHAHA HAHAHAHAHAHAHA!!!!". 

    Hvordan kunne han le av henne, hvorfor så ondsinnet? JO!! det kan ha noe med at hun lo så tårene rant når han datt ned trappa.. bare en tanke.. Heldigvis er det slik de er mot hverandre. De syns rett og slett det er komisk når den ene ramler, dummer seg ut, eller rett og slett er en skikkelig klumsete. Før man rekker å tenke om den ene har det bra dukker det opp bilder i hodet om hvordan dette kunne ha sett ut. Måten man datt på og slik. Når man tenker litt over det og ser det for seg er det ganske komisk, hehe. 

    Men i alle fall.. Hun ringte legen og spurte om det var noe hun kunne gjøre. Hun forklarte så klart hva som hadde skjedd og hvordan tåen så ut. Legen kunne konkludere at denne tåen mest sannsynlig hadde en brist. Det var ikke mye å få gjort, annet enn å ta det me ro de neste to månedene. Hun tenkte med seg selv "hvordan i helsike skal jeg kunne ta det med ro når jeg har en ni måneders gammel gutt i hus". Ordet rolig finnes ikke! Men hun takket for hjelpen. Men før de la på sa legen "om tåa ikke står i en gal vinkel trenger du ikke legehjelp". En brist blir behandlet på samme måte som en forstuelse. Man må rett og slett bare ta det med ro og la kroppen lege seg selv.

    Så der har dere historien.. Håper dere har fått en bedre start på dagen enn hva jeg har fått, hehe. 

  • 6

    JEG SIER EN TING, MEN GJØR DET MOTSATTE

    Jeg sier jeg skal bli flinkere, men hva skjer.. Jeg står på stedet hvil. Kanskje jeg ikke var klar for de tre innleggene om dagen som jeg vanligvis har. Adrian sover dagens siste dupp, og jeg ligger på sofaen med et håp om at jeg vil vinne tilbake noe av den tapte energien. Kroppen er helt tom, og jeg føler meg bare sliten. Jeg låver at jeg kommer sterkt tilbake. Det gjør jeg bestandig. Alt jeg trenger er noen dager til.

    Det er noe positivt som har skjedd oppi alt det negative. Men det forteller jeg ikke i dag. Men når tiden er inne gleder jeg meg veldig til å få fortalt dere det.

  • 21

    NYE VIPPER OG NEGLER

    sponset

    I går var dagen der jeg skulle skjemme bort meg selv. Jeg skulle fikse negler og øyenvipper, og bare kjenne at roen fant plass. Jeg har nå i flere dager planlagt dette til det ytterste. Siden jeg er mor er det viktig at alt blir planlagt, uten det er det ingen ting som blir slik man tenker det, hehe. Jeg hadde fått en venninne til og være med. For så pysete som jeg er måtte jeg ha med meg noen som kunne kjøre inn til Trondheim by. Jeg hater bykjøring! det gjør meg skikkelig nervøs. 

    Men hun fortalte ett par dager før at det hadde dukket opp noe slik at hun dessverre ikke kunne bli med. Panikken slo meg i noen sekunder. Da måtte jeg planlegge litt mer. Dagen for litt selvpleie kom, og ingen kunne være med meg. Jeg fikk mildt sakt panikk. Jeg måtte få fikset på øyenvippene mine, samt neglene. Heldigvis var min kjære lillebror og hans venninne dagens reddende engler. De kjørte meg og Adrian halvveis, for der skulle Kai ta over. Vi møtte Kai, satte Adrian i vår bil og kjørte mot min favoritt skjønnhetssalong, Petit Skjønnhetssalong.

    Jeg kan ikke få skrytt nok av denne fantastiske salongen og de som jobber der. Salongen er ikke stor, men gud så nydelig den er. Den er liten, men eksklusiv. Jeg hadde time halv syv på kvelden. Vi kom endelig frem, og siden Kai enda hadde møkkete arbeidsklær på sei byttet han likså godt bukse i bilen mens jeg hold utkikk etter forbipasserende, hehe. Jeg sa til han "jeg kjenner ikke deg", hehe. Det gikk en dame forbi som så på oss, så det var kanskje en smule flaut. 

    Når han hadde fått på seg boksa gikk vi inn og ventet til det ble min tur. Men i det vi kom inn ble vi tatt godt imot, selv om hun holdt på med en annen kunde. Vi ventet ikke lenge før det ble min tur. Jeg liker å komme litt før. Hater å være sen, det må være det verste jeg vet. Det ble vår tur og jeg ble ønsket velkommen tilbake. Vi snakket løst og fast om alt egentlig. Dette er også noe som er så fantastisk med denne salongen. Jeg følte meg straks så avslappet. Vi pratet løst og fast om alt og ingen ting. Vi lo høylytt til tider, og hadde det bare helt supert. Kai var jo også med. Så han og Adrian fikk selvfølgelig være med på rommet der vi satt. Og selvfølgelig sjarmerte han til tusen, hehe.

    Vi startet med negler. Hun brukte ikke lenger enn en time, noe jeg syns er veldig kjapt. For å si det slik, denne jenta vet nøyaktig hva hun holder på med. På forhånd hadde jeg funnet ett bilde av hvordan jeg ville at mine negler skulle se ut. Det var et bilde fra deres Instagram konto <------. Jeg forelsket meg i de neglene jeg så på bildet, og så klart måtte jeg ha det som jeg elsket. Jeg viste henne bildet mens hun så på meg og gliste. Ganske tydelig at hun var enig i valget. Etter en time ble neglene ferdig, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. gliset går fra øre til øre.

    Når neglene var ferdige fikk jeg en deilig fuktighetskrem som jeg kunne ha på hendene. Den luktet så fantastisk godt, nesten så jeg kunne ha sniffet på hendene mine flere ganger etter det. Det verste var vell at jeg faktisk gjorde det, hehe. Det luktet bare så godt! Men siden neglene nå var fiks ferdig var det tid for øyenvippene. De så ikke ut når jeg kom inn i salongen. De varer jo ikke evig, så man må jo fylle etter med vipper når det har gått så lang tid at de detter av. Jeg hadde jo egentlig time etter tre uker. Men det dukket opp noe, så jeg fikk ikke dratt før det hadde gått fire uker. Så vippene mine var jo ikke like fine som da de var nye. 

    Adrian følte han trengte litt mamma kos før jeg la meg på benken. Noe han så klart skulle få. Når han hadde fått det han ville ha var det tid for vipper. Hun teipet og gjorde alt klart. Jeg kunne nesten ikke vente med å få de fantastisk nydelige vippene tilbake. Jeg har mildt sakt blitt helt hekta. Og det er ingen tvil om hvilken salong jeg skal forholde meg til. De som jobber der er bare fantastiske! De to siste gangen, altså de gangene jeg har vært der har jeg vert til en jente ved navn Silje. Hun er nøye og bare super. Hun er et så sosialt og sprudlende menneske, så du vil aldri kjede deg og se på klokka når du er til henne. Hun er bare fantastisk flink. Så til deg Silje.. Tusen takk for fantastiske negler og vipper. 

    Om Silje ikke er tilgjengelig kan dere få time til sjefen selv, Sandra. Dette er jenter som vet hva de holder på med, og jeg kan garantere dere et flott og nydelig resultat. Jeg er støtt og stadig inne på deres Facebook side og deres Instagram side <----- for inspirasjon. Når det kommer til vippene jeg tok denne gangen var det fortsatt volume vipper. Jeg bare elsker at vippene er fyldige, deilig og flott. Jeg føler meg som en million dollar med disse vippene og neglene. Og noe annet som er positivt er at jeg har spart meg 30 minutter på badet hver morgen, for nå slipper jeg maskara og alt det der. Jeg våkner om morgenen og vippene ser like fantastisk ut som da jeg la meg.

     

    Dere finner deres Facebook side HER, og dere Instagram side HER!

    Bor dere i Trondheim eller i nærheten er dette salongen der du vil føle deg som en million dollar etter at du har gått ut døra. Og om du ikke bor i Trondheim eller i nærheten er også greit, for resultatet etter timen er verdt kjøreturen, hehe.

    Dere må ha en flott dag videre!

     

     

     

     




     

     

  • 2

    TO DUPPER SÅ TIDLIG PÅ DAGEN?

    Jeg aner ikke hava det går av Adrian for tiden.. Normalt sett har han bare en dupp per dag. Men nå vil han gjerne ha to. Kanskje ikke så rart egentlig med tanke på hvilket aktivitetsnivå han er på om dagene, hehe. Han er så aktiv, leker og koser seg hele dagene. Men når han sover kan jo mor ta seg tid til og slappe av og kose seg med bloggen. 

    Jeg vet det har vært lite blogging de siste dagene. Men nå er den tid over. Jeg trengte de dagene til bare å være meg og min familie. Veldig lite sosiale medier generelt ble tatt i bruk. Men nå er jeg tilbake for fult, og for å gi dere ett flott innlegg må dere følge med klokken fire. Aner ikke hvorfor jeg valgte klokken fire, kanskje fordi det er da jeg har mulighet til å legge det ut, hehe. Men hvertfall. Da skal dere få se resultatet av de nye vippene og neglene som jeg fikk ordnet i går. 

    Jeg gleder meg skikkelig til å få vist dere resultatet av gårdagens pleie. Jeg følte meg mildt sakt som en million dollar når jeg dro der ifra. Jeg er både stolt og føler meg flott. Og da er det bare på sin plass å vise dere resultatet. Syns ikke dere? hehe .. Det er så viktig å sette seg selv i fokus noen ganger, og det jeg da gjør er rett og slett en time- eller tre, med øyenvipper og negler.



     

  • 3

    DET NEGATIVE ER NÅ LAGT BAK MEG.

    God morgen alle sammen!

    De siste dagene har vært tøffe og ekstremt krevende. Ikke bare for meg, men for hele familien. Men jeg har nå kommet til et punkt der jeg føler at det er greit å slippe taket. Jeg har vært redd for å slippe taket, jeg har følt en forferdelig til skyldfølelse. Men jeg vet jo at man ikke kan holde på slik resten av livet. en dag må man ta styringen og gi slipp. Og det er nettopp det jeg har gjort nå.

    Det vil ikke bli flere innlegg om hvor triste vi er for tapet av vår kjære firbente følgesvenn. Det vil ikke bli flere dager der jeg blogger om hvor synd jeg syns det er i meg selv, for livet går videre. JA, det var vondt og alle våre hjerter knuste når vi måtte ta forvell med Åskar. Men det er som jeg har sakt, vi kan ikke dvele i fortidens mareritt (ok, dette har jeg ikke sakt da!), vi må bare ta vare på de minnene vi har og få videre. 

    Nå sitter jeg i sofaen og gleder meg til å publisere ett innlegg som kommer ut på bloggen litt tidligere i dag. I går var jeg på min desidert favoritt skjønnhetssalong og fikk pleiet meg selv litt. Jeg er så fornøyd med resultatet og følelsen jeg sitter igjen med, smiler fra øre til øre. Gleder meg til å vise dere resultatet. Men nå skal jeg slappe av litt. Det ble veldig sent i går før vi kom oss hjem, så nå skal jeg slappe av litt på sofaen mens Adrian sover dupp. Han våknet veldig tidlig i dag, så han måtte ha en dupp. Men det passet egentlig meg perfekt siden jeg ikke fikk den søvnen jeg trengte i natt.

    Men over til det jeg snakket om i starten. De negative innleggene er nå forbi. Jeg vil takke dere for all den støtten og kjærligheten vi har fått de siste dagene. Jeg vil dere skal vite at det har betydd alt for oss. Tusen takk, alle sammen! Men nå som jeg har satt en strek over den negative perioden i livene våre er det tid for positivitet og glede. Og jeg starter med neste innlegg. Som sakt vil dere få se resultatet av min skjønnhets dag hos Petit Skjønnhetssalong.

    Håper alle får en super dag!


    Legger ved et gammelt bilde

     

  • 8

    VI HAR DET BRA!

    Nå har det gått noen få dager siden vi måtte ta forvell med kjære Åskar gutten vår. Dagene har vært tøffe og brutale, men nå kjenner vi hverdagen komme krypende tilbake. Vi har alle vært i en liten boble som vi liksom ikke har kommet oss ut av. Noe som også er forståelig. Det er bestandig vondt og miste noen man er glad i. Men som sakt går dagene sin gang, og vi er nødt til å leve livet videre. 

    Kai er på jobb mens Adrian og jeg leker på gulvet med alle lekene hans. Mellom slagene sitter jeg her på data'n og surfer litt på nett. Facebook, YouTube og blogg (så klart!). Jeg har blitt litt besatt av enkelte sider og grupper på Facebook. Kjøpe, selge, bytte, gi bort sider har blitt en slager de siste dagene. Kan tenkes det er for å la tiden gå sin gang. Men det går bra med oss. Det har vært lite blogging de siste dagene, og jeg er takknemlig for at dere har tatt hensyn til det. Vi har det bra og livet går videre. Så brutalt som det enda høres ut. 

    Jeg har fått spørsmål om vi skal skaffe oss noen dyr etter det som skjedde med Åskar. Svaret er da "ja". Vi skal skaffe oss dyr. Vi vet ikke når det blir enda. Det kan bli snart, og det kan ta en stund.. Vi vet rett og slett ikke. Men en ting er sikkert, det blir ikke hund denne gangen. Vi pratet om at vi ønsket oss en liten kattunge for en stund tilbake, så det blir nok en katt som skal få komme inn og bli en del av vår familie neste gang. Men som sakt så vet vi ikke når dette skal skje. Vi skal først og fremst finne den katten som passer oss best, å det kan jo ta sin tid. Så her er ingen dato satt. Tiden vil vise. 

    Hva med dere, har dere noen firbente venner hjemme? 



     

     

     

     

  • 5

    UKEN SOM GIKK #5

    Ukens akkurat nå
    - Jeg ligger nå på sofaen og ser tv. Det er søndag og guttene har reist hjem til pappa'n sin- så nå føles det ganske tomt her. Jeg har akkurat matet Adrian og lagt han ned for kvelden. Han legger seg klokken seks, noe som forbauser meg egentlig. I en periode la han seg klokken seks, og sovnet. Men så hadde han en periode der det ble klokken åtte. Og nå er han tilbake på klokken seks. Men det er vel litt sånn, ikke bestandig man er like trøtt hver kveld. Men som sakt sitter jeg i sofaen for meg selv og ser tv. Jeg føler meg så tom etter denne uken her. Fredagen satte en stopper for alle gode tanker. Dere kan lese HER hva som hendte oss på fredag. 

    Jeg har det ikke noe bra for tiden, og det skyldes jo at vi mistet vår gjære babyboy Åskar (hunden). Alle er i sorg. Men selv om dette gjør forferdelig vondt, kjenner vi at humøret stiger gradvis. Jeg kan nå tillate meg selv å le. Men det er stunder der jeg havner i en litt amper stemning. For eksempel; det er jo disse ungene som går opp og ned bakken ved siden av huset vårt. De går slik at vi har klar sikt fra altandøra. Jeg blir sint og tenker med meg selv "ÅÅH, DE HELVETTES UNGENE!". Men det er jo over hode ikke noe galt med disse ungene. Det er flotte unger som leker rundt her om dagene. Men grunnen for at jeg ble så sint var fordi at Åskar sto bestandig ved altandøra og fulgte med alle barna som gikk utenfor. Så jeg ble rett og slett sint fordi det minte meg på at vi hadde mistet kjære Åskar.  

    Men de sier at tiden vil lege alle sår, noe som også er sant. Bare det at jeg kan trekke på smilebåndet nå gjør at jeg har store håp for dagene videre. Det er tøft for alle, men det kommer til å gå bra. Vi hadde jo en seremoni for Åskar på lørdag. Alle lå på gulvet og tegnet hver vår tegning til Åskar.  Planen var at vi skulle begrave tegningene på yndlingsplassen til Åskar ute i hagen. Men eldstemann hadde en annen plan for tegningene. Han ville vi skulle brenne de. Han ville vi skulle brenne tegningene, for da ble tegningene med røyken opp, slik at Åskar fikk de nå som han var en hunde engel. Så det var akkurat det vi gjorde. Vi tente på tegningene mens alle fikk sakt noen fine ord mens tegningene gikk opp i røyk. 

     

    Ukens opptur
    - Ukens opptur er helt klart mamma-helgen. Guttene mine skulle være hele helgen sammen med oss, noe som resulterte både positivt og negativt. Misforstå meg rett. Det var IKKE negativt at de kom. Men grunnet Åskar's bortgang ble ikke helgen som en vanlig mamma-helg. Jeg beklager at jeg ikke kan skrive noe mer positivt enn det. Men jeg husker rett og slett ikke hva som har vært positivt denne uken. Tankene har gått til Åskar, og alt annet har blitt fortrengt. 

     

    Ukens nedtur
    - Det sier seg selv, så jeg gidder ikke si det en gang til.

     

    Ukens snap og instagram bilder


     

     

    UKENS MEST LESTE INNLEGG:

    DU ER NÅ BORTE, MEN DU ER SMERTEFRI!

    NY VIDEO PÅ BLOGGEN: Dette gjør vi når pappa er på jobb

    STORYTIME: Det som ikke skulle skje, SKJEDDE!

     



     

     

     

  • 10

    DU ER NÅ BORTE, MEN DU ER SMERTEFRI!

    God morgen!

    For oss startet ikke helgen slik vi hadde håpet at den skulle gjøre. Vi var nødt til og ta ett valg som kom til å prege hele familien. Både barn og voksne ville få en sorg som ikke kan beskrives. Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte dette innlegget. Alt er så uvirkelig, så sårt. Det er med god grunn at jeg la bloggen til side i går, og nå skal dere få vite hvorfor.

    Vår kjære firbente følgesvenn har nå vært syk i en lengre periode. Og for to dager tiden (torsdag) var det tid for nok et besøk hos dyrlegen. Vi fikk vite at kroppen hans var angrepet av både farlige og ufarlige bakterier. Han hadde infeksjon i så godt som hele kroppen og hadde mistet store deler av pelsen. Han hadde klassiske steder med såkalt "elefanthud". Det vil si at under armhulene, på siden av beina og rundt øynene hadde han blå/svart fortykket hud, uten hår. Dette var klare tegn på allergi. Han har fått allergi vennlig mat og mere til uten at det hjalp.

    Vi hadde vært til dyrlegen så mange ganger, og fått den ene behandlingen etter den andre. Men ingen behandling hjalp på den lille gutten vår. Han ble bare dårligere og dårligere. Vi kjente til slutt ikke igjen han. Han så rett og slett jævlig ut. Og når dyrlegen sa at her er det ikke mye mer vi får gjort, følte jeg en enorm frustrasjon, sinne og redsel. Hun sa at det var noen få behandlinger som vi kunne prøve, men han risikerte å gå opp til ett helt år med store smerter. Vi forlot dyrlegen med den avtalen at vi skulle prøve. Men når vi kom hjem og fikk ting litt på avstand var det tydelig og se at vår kjære Åskar led. Jeg snakket med hans forrige eier og fikk vite at han var en av seks i kullet, og at det kun var Åskar og en bror igjen. Fire hadde død av sykdom. Da forsto vi at Åskar ikke var et spesielt tilfelle, flere av hans søsken hadde møtt samme skjebne med sykdom, uten en lykkelig slutt.

    Vi pratet og gråt i mange timer. Hele dagen og natten. Da morgenen kom viste vi at tiden var inn for den lille gutten vår. Vi ville ikke at han skulle lide noe mer. Så i går klokken 09.00 sovnet han stille inn mens han lå i fanget mitt. Åskar ble ikke to år en gang. Dette er så forferdelig vondt og trist. Jeg har mistet babyen min , Kai har mistet sin firbente sønn og barna har mistet storebroren sin. Han betydde så mye for oss og for familien rundt. Han var jo en gledesspreder uten endestykke. Han elsket livet og alt han fikk tygge på. Søpla var jo helt klart en vinner. Men nå har han fått fred, hunde himmelen har fått en ny engel. Der har de forhåpentligvis så mange søppelbøtter at han sliter med hvilken han skal velge. Vi savner han ufattelig mye, og tårene sitter løst til både store og små her i huset. Vi er i en tøff periode nå. Barna har det vondt med at han nå er borte. Det er mamma helg, og guttene er her. Reaksjonen var som forventet. De stor gråt. De elsket Åskar, og nå som han ikke lenger er blant oss er det klart at tårene ligger løst.

    Vi fortalte barna at når natten kommer er Oskar stjernen som lyser opp nattehimmelen. Og på dagtid lå han på en sky og tittet ned på oss, og passet på oss. Akkurat som han gjorde da han enda levde. I går kveld ville de lete etter stjernen som lyste sterkest, for da ville de finne Åskar. Guttene var redde for at Åskar skulle komme bort. Altså.. at han ikke lenger skulle passe på dem. Jeg fortalte dem at det bestandig ville finnes skyer og stjerner. Så uansett hvor de var i verden ville Åskar passe på de. Barna brukte noen minutter på å finne stjernen de mente Åskar satt på. De slo seg til ro med at Åskar hadde tatt plass på en stjerne på natten slik at han kunne passe på de når det var mørkt. Og at han hadde funnet plassen sin på en fluffy sky på dagtid, der han kan passe på oss.

    Livet vårt har nå blitt snudd på hodet. Vi har mistet et kjært familiemedlem. Det at han var en hund gjør ikke sorgen mindre. Han var familie, og vi elsket han av alle de fem hjertene våre. Vi hadde så mye kjærlighet å gi, og han fikk alt og mere til. Vi elsker han enda, og det vil vi bestandig gjøre. Men nå har den kjærligheten gått over til sorg, sinne og fortvilelse. Vi voksne vet at dette var det rette for den lille gutten vår. Han skulle ikke lide mer. Nå er det tid for at han får starte ett nytt liv i hunde himmelen, der han helt klart har fått seg en leder stilling. Han var en leder og beskytter når han levde, og det er han nok der han er nå også.

    Vi savner og elsker deg, kjære Åskar. Men nå er du frisk og uten smerter. Forvell lille valpen vår, du vil aldri bli glemt. 

  • 1

    GJELDER DETTE BARE UNGEN MIN?

    Er det flere mødre der ute som opplever at barnet eller barna sier ordet "mamma" kun når det gagner de?

    Dette har nemlig jeg opplevd, opp til flere ganger. De to eldste sa mamma først, så der tenkte jeg ikke særlig nøye over det. Men når det kom til minstemann var hans første ord "pappa". Det i seg selv var jo greit. Han sier mamma også, bare ikke når han er i ett godt humør. Når han er blid og fornøyd er det pappa som blir sakt. Men når han er sur er det mamma. Hva er greia med det? føler han at jeg er den som gir etter, eller.. Hva er det?

    Jeg har lagt merke til det i det siste at mamma er liksom det store for tiden. Han er hjemme med meg hele dagen, og kun meg. Og når Kai kommer hjem er det ganske naturlig at han ønsker tid med sønnen sin. Vi kan leke sammen, slappe av sammen, og bare ha det flott sammen. Men om jeg går ut på kjøkkenet, eller en plass der Adrian ikke ser meg roper han som en gal etter meg og feller noen tårer. Når jeg da kommer inn igjen er alt greit. Skulle nesten ikke trodd jeg hadde vært borte de sekundene i det hele tatt. 

    Er det flere som opplever at barnet/ barna sier mamma kun når de ikke får det som de vil, detter og slår seg, eller om mor går ut av rommet i noen sekunder? Det er ikke lenge siden det var omvendt. Der det da var pappa som kom før mamma. Han skifter "favoritt person" litt som han selv føler for. Men nå som han tilbringer mer tid med meg enn hva han gjør med Kai er det kanskje naturlig at det blir litt slik at han føler at jeg må være der, og at mamma er nr 1. Det tar nok ikke lange stunden før mamma havner på andre plass, og pappa rykker opp til første plass, hehe.




     

  • 6

    NY VIDEOBLOGG: Dette gjør vi når pappa er på jobb

    Ne_HndnLmbc


     

  • 8

    VI FIKK PLASSEN!

    Det er kveld og Adrian har lagt seg. Vi har ryddet litt og er nå i gang med middagen. fintfolk spiser sent, sier de. Jeg vet nå ikke jeg. Vi spiser middag sent, men noe velstående fintfolk er vi nok ikke, hehe. Men jeg tenkte jeg skulle fortelle dere en god nyhet som kom til oss i dag. 

    Jeg fikk en mail fra kommunen. Først tenkte jeg "hva har jeg gjort nå da?". Jeg har det ikke for vane å gjøre noe slemt eller ulovelig, hehe. Men jeg lurte virkelig på hva kommunen ville, det er jo ikke så ofte man får mail fra kommunen. Jeg åpnet mailen i spenning. Har jeg gjort noe galt eller er det noe positivt som står der? hmm.. Så jeg åpnet. Jeg leste det som sto og mistet telefonen i bakken. Dette høres like dramatisk ut som det var. Jeg mistet telefonen grunnet det som sto i mailen. 

    Det sto nemlig at de kunne tilby oss en barnehageplass i august. Jeg hadde jo helt glemt at jeg var helt på tuppa når det nærmet seg slutten for søknadsfristen, og når en avgjørelse måtte tas. Jeg husker så godt at jeg var så redd for å velge feil barnehage. Jeg tror nok det ikke hadde vært feil om vi valgte en annen barnehage heller, men jeg har vært borti en dårlig barnehage tidligere, og har etter det vært litt ops på barnehagene, ansatte og hva barnehagene står for. Noen står for felleskap, andre friluft. Det er liksom noe de utdyper litt ekstra. Legger litt mer vekt på. 

    Så Adrian har nå barnehageplass fra August. Jeg er ti kilo lettere nå som vi har fått plass. Og jeg har akkurat takket ja til plassen. Så dette føles bare supert. Vi fikk barnehageplass i barnehagen vi besøkte. Noe vi ble veldig glade for. Vi ble veldig glade i både personalet og barnehagen. Personalet var som jeg hadde håpet de skulle være, og lekeområdet til barna var stort og fint. Så nå er det bare å glede seg. Så GRATULERER ADRIAN! 



     

  • 10

    STORYTIME: Det som ikke skulle skje, SKJEDDE!

    Som sakt skulle jeg fortelle dere om noe som skjedde i mine sent barndoms år, eller så var det tidlig tenårene. Jeg husker ikke helt eksakt hvor gammel jeg var, og ikke heller hva jeg hadde på meg den dagen, eller hva jeg hadde spist. Men jeg husker veldig godt hva som skjedde...

    Jeg våknet om morgenen, hadde på meg klær, spiste frokost og pusset tennene. Jeg så på klokka at den hadde blitt ganske mye, så om jeg skulle rekke skolebussen måtte jeg kjappe meg. Jeg ga pappa en klem og sa "hade pappa! ses når jeg kommer hjem, glad i deg!" i det jeg sprang ut døra. Jeg kom fram akkurat i det jeg så bussen nærme seg holdeplassen, jeg sukket lettet ut, gikk inn i bussen og satte meg helt fremst. "hvorfor setter du deg fremst" sa bussjåføren. Jeg så på han og sa med en lur tone i stemmen "om du ikke vil bruke arbeidsdagen din på å vaske spy, kan det være lurt om jeg sitter her. Han så på meg og lo. "ja sitt der du, kanskje lurest det". 

    Jeg var den første som gikk inn i bussen, så jeg kunne velge og vrake av de beste plassene. Noen tenker "hvorfor ville hun da sitte fremst? de kule sitter jo bakerst". Da skal jeg fortelle dere det.. Jeg har aldri vært en av de kule ungene. Jeg har bestandig likt å være en "loner". Jeg har ikke hatt det behovet for en drøss av venner og all den oppmerksomheten. Så klart var det tider der jeg gråt på rommet mitt fordi jeg følte meg alene. Men alt i alt trivdes jeg best slik. Dere skjønner det.. Jeg har bestandig fått litt angst av store folkemengder. Trenger ikke være store heller, det kan være 4-5 stykker som jeg kanskje ikke kjenner så godt, eller ikke i det hele tatt, som da er med på å skape ubehagene og redselen. Slik ble angsten født. Barneskole og ungdomsskole er ikke noe å tulle med altså, hehe. 

    Men over til det som skjedde. Jeg kom jo til skolen etter en stund og fikk satt meg på plassen min. Jeg hadde kjent hele dagen at det var noe som føltes feil. Jeg viste ikke hva det var, eller hvorfor kroppen oppførte seg som den gjorde. Jeg ville ringe hjem siden jeg begynte å bli redd. Jeg fikk akutte mavesmerter. Smerter som rev meg i biter. Slik føltes det hvertfall. Men jeg viste at denne dagen ikke var lang siden det var siste skoledag før sommerferien, så jeg holdt ut. Jeg lagde grimaser, men ingen lyd. Jeg ba til høyere makter om at ingen skulle se meg og stille spørsmål. Og heldig vis ba jeg til riktig kraft. Ingen så meg.

    Klokken ringte og alle skulle nå få dra hjem. Alle reiste seg, meg inkludert. Jeg hørte en litt rar lyd komme fra meg og stolen. Det var en litt sånn klissete lyd. Jeg snudde meg og så ned på stolen. Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte, men jeg satte meg ganske så fort ned på rompa igjen. Heldigvis for meg satt jeg på bakerste rad. I motsetning til bussen MÅTTE jeg sitte på bakerste rad i klasserommet. Jeg følte meg tryggest der. Jeg følte at det kanskje var vanskeligere for læreren å se meg når jeg satt bakerst. Men over til den klissete situasjonen. Heldigvis satt jeg bakerst. Jeg så alle reise seg og gå ut døra. Jeg var livredd for at noen skulle ha sett hva som hadde skjedd. Men ingen så at både baken min og stolen var dekt med blod. Når alle hadde gått braste jeg ut i gråt, jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre, og langt mindre hvem som kunne hjelpe meg uten at jeg ville blitt mobbet. Jeg hadde hatt min første mensen der jeg hadde blødd helt igjennom.

    Jeg viste at jeg hadde dårlig tid, det var ikke mange minuttene igjen før bussen reiste fra meg. Hva skulle jeg gjøre? jeg så meg rundt etter noe jeg kunne bruke. Jeg oppdaget vasken og tørkepapiret. OK, tenkte jeg. Nå kan jeg i det miste få vasket opp etter meg. Men hvordan skulle jeg komme meg til bussen uten at noen oppdaget den blodige rompa mi? Jeg tørket tårer og lette i sekken etter en jakke eller noe lignende. Men det var sommer, så klart hadde jeg ikke noe jakke med meg. MEN, jeg hadde en tynn hettegenser. Jeg tok den og bandt den rundt livet. Jeg pustet dypt for så og forsvinne fra skolens eiendom. 

    Jeg gikk så fort jeg kunne til bussen. Og heldigvis hadde alle barna satt seg bakerst. Så "taper plassen" var ledig. Jeg kom meg fort inn, men det var bare et problem. Jeg kunne ikke sette meg. Da hadde det blitt blod over alt, og jeg hadde blitt oppdaget. Hva skulle jeg gjøre nå?!? Bussjåføren så på meg og sa "May-Celin, du må sette deg. Vi kjører nå". Jeg så på han uten å ha noe og si. Men så kom jeg på det.. "Jeg beklager, men jeg kan ikke sette meg", bussjåføren så på meg med ett spørrende uttrykk. Han skulle til å spørre om noe, men jeg kunne ikke la han spørre og grave, så jeg sa "jeg datt på skolen i dag, så det er veldig vondt å sitte". Han så på meg og sa det var greit. Men han likte det ikke. Alle barn skal jo sitte pent på plassene sine, noe han var veldig nøye med. Men siden jeg ikke kunne sitte, grunnet smerter som jeg selv hadde sakt, var det ikke mye han fikk gjort med det. 

    Etter tyve minutter i den fordømrade bussen var jeg endelig hjemme. Je sto stille til bussen hadde skjørt, jeg kunne jo ikke risikere at de fikk øye på meg i det jeg gikk hjem. Så jeg sto der til jeg ikke lenger så bussen. Jeg kjappet meg inn, la klærne til vask og hoppet i dusjen. Da jeg var ferdig kom pappa hjem fra jobb. Jeg var da ferdig i dusjen. Jeg hadde funnet go-plassen min i sofaen. Jeg hører pappa rope på meg. Jeg ropte tilbake og spurte hvor han var. Han sa han var på badet og at jeg måtte komme dit. Jeg tenkte "Å NEI!!" Nå hadde han sett de blodige klærne mine. Hvorfor hadde jeg ikke kastet dem.. ÅÅH, dumme meg! Han så på meg og spurte om det gikk bra med meg. Jeg så på han og brast ut i gråt. Han skjønte jo at dette ikke var blod fra ett sår, og skjønte med en gang at dette hadde vært en litt tøff dag for meg. 

    Vi pratet litt om det, og jeg følte meg straks mye bedre. Sånt skjer. Det skjedde denne gangen, og det vil sikkert skje igjen. Og for å si deg slik - DET GJORDE DET! (på ungdomsskolen). Dette var jo ikke min første mensen opplevelse. Den første gangen var jeg litt hysterisk og viste ikke helt hva som skjedde. Men det er en annen historie. hehe. 

    Så her var min StoryTime hendelse. Håper den falt i smak. Kanskje ikke det rette ordet etter en slik historie, men dere skjønner hva jeg mener, hehe.

  • 7

    JEG ER DEN JEG ER!

    Nå som jeg endelig har turt å slippe meg litt mer løs, er videobloggen bare fantastisk. Jeg elsker at jeg kan være så trygg på meg selv at det ikke gjør noe om jeg dommer meg ut. Jeg har den egenskapen av å le av meg selv. Jeg liker ikke når alt er så stivt, jeg liker humor. Og uten det hadde ikke jeg verdt meg. Men det å vise dere den siden av meg er både morsomt og skummelt. Selv om jeg syns det er artig å dumme meg ut kan andre syns det bare er teit. Men hver sin smak.

    Jeg har tenkt litt på det, og har kommet fram til at jeg er den jeg er. Punktum! Jeg liker å ha det gøy, jeg elsker personer med selvironi, og jeg digger at jeg har det selv. Det å få andre til å le er kjempe morsomt. Når dere kommenterer til meg at dere liker videoene, og at dere syns de er morsomme, gjør dagen min så mye bedre. Jeg blir fylt opp av inspirasjon for hver video jeg legger ut. Og det er takket være dere. Dere gir meg inspirasjon og lysten til og fortsette. Så tusen takk! Jeg er så glad i dere lesere. Samt har jeg blitt veldig glad i videobloggen- og en ny video er ferdig filmen. Men denne krever litt mer redigering siden det er en video som jeg brukte lang tid på å filme. Jeg ser veldig fram til å vise dere resultatet. Filmen blir ikke ferdig i dag, men kanskje i morgen. Vet ikke.

    Og for dere som liker en god historie har jeg noe på lur til senere i dag. Jeg ser det er flere som legger ut såkalte STORYTIME innlegg, og jeg tenkte jeg skulle slenge meg med denne "moten" som nå har kommet. Så bare gled dere til min mest pinligste historie fra ungdomstiden - i kveld på bloggen.



     

  • 7

    ENDELIG! DA ER DEN NYESTE VIDEOBLOGGEN/ CHALLENGE LASTET OPP.

    Go morgen! 

    Nå har dagen startet for fult her hjemme. Frokosten er spist og leke stunden har startet for fult. Mens Adrian sitter på gulvet og leker med Åskar, sitter jeg i sofaen og skriver morgen innlegget mitt. Mange sier at det kan være lurt å skrive innleggene på forhånd slik at man slipper stresset. Men jeg er ikke helt der at jeg vil skrive blogginnleggene på forhånd. Jeg gjorde det før, men nå føler jeg det er litt vanskelig. Jeg vet jo liksom ikke hva som skjer i morgen eller dagen etter der. Så hvordan kan jeg skrive ferdig ett innlegg til senere? 

    Men om det er innlegg angående sminke, oppskrifter og slikt, er det ganske greit å blogge på forhånd. Men når det kommer til ting som skjer i hverdagen blir det vanskelig og forutse hva som kommer til og skje. Så de innleggene tar jeg på strak arm, mens andre typer innlegg kan godt skrives på forhånd. Men over til noe annet. Jeg føler jeg må beklage nok en gang. Jeg lovet dere en video i går, men den kom ikke. Jeg måtte få Kai til å hjelpe meg med Mac'n siden den levde sitt eget liv. Jeg måtte få alle bilder og videoer over til hans harddisk for at jeg ikke skulle miste alt. Jeg kjenner jeg får panikk når den dyrebare Mac'n min synger på siste vers. 

    Men det ser ut til at Kai har fikset problemet for denne gang. Så nå håper jeg at alt er i orden. Jeg fikk lastet opp videoen, og den ligger nå ute på -----> YouTube kanalen min. Så her er den. 

    r-l5F2vOFi4


     

     

     

     

     


     


     

  • 4

    VIDEOEN KOMMER I MORGEN I STEDE. SKUFFENDE!

    Hei og god kveld!

    Jeg er nødt til å beklage. Det blir ingen videoblogg/ challenge i kveld. Jeg har litt problemer med opplastingen. Men i morgen er den ute (så fort systemet fungerer igjen). Jeg beklager til dere som har ventet.

     

  • 4

    DA ER EN NY VIDEOBLOGG/ CHALLENGE SNART UTE!

    Nå er det ikke lenge før jeg legger ut den nye videoblogg videoen. Som ønsket ble det en challenge. Men kun med meg selv, hehe. Jeg fant ut at det kan fort være like morsomt som om jeg skulle gjort det med noen andre. Viktig å kunne le av seg selv av og til. Jeg er ganske sikker på at videoen blir lagt ut i kveld, så håper dere liker den, og at den vil gi dere en god latter. Litt klabb og babb ble det i løpet av videoen, men dette er bare morsomt.

  • 5

    9 MÅNEDER SIDEN DU KOM UT!

    God morgen til alle dere!

    Vi hadde en fin start på morgenen, selv om natten ikke var av den beste sorten. Jeg lå og vred meg hele tiden og Adrian våknet flere ganger. Men til tross for det falt vi omsider i søvn. Jeg våknet av at Adrian ropte fra rommet sitt. Tydelig at han ikke følger samme type klokke som oss voksne, hehe. Halv seks våknet han. Jeg ga han smokken for så å gå tilbake til rommet mitt. Det har hendt ved flere anledninger at Adrian rett og slett har våknet og ikke funnet igjen smokken sin. Så når han får den sovner han igjen. Og det var nettopp det som skjedde. Jeg ga han smokken, og borte var han. 

    Jeg fikk sove cirka to timer til. For klokken halv åtte hadde dagen startet for lille mann, som sto så fint i sengen og ropte på at en av oss skulle plukke han opp. Denne gangen var det Kai som hentet han siden han alt var på vei opp av sengen. Begge kom tilbake til soverommet der Adrian fikk se på sitt yndlings klipp på YouTube. Nemlig vennebyen.. Han elsker denne type barneTV, med sang og overdrevent skarpe farger. Grunnen for at han fikk bruke morgenen med oss og telefonen på det viset er ganske enkel i grunn. For i dag er det hele ni måneder siden han så dagens lys. Det hørtes så dramatisk ut, hehe. Men, samme det. Han ble hvertfall født på denne dag for nøyaktig ni måneder siden, og det er noe vi vil markere.

    Det er jo ikke slik at han skal få pakker og overdrevent med oppmerksomhet hver måned resten av livet, bare fordi han er en måned eldre. Men det første året er bestandig spesielt. Jeg vet ikke om flere mødre gjør det, men jeg tenker over hver eneste måned og vil gjøre noe ut av de dagene der han fyller måned. Hver måned er spesiell i mine øyne. For det første leveåret er det så mye som skjer. De vokser kjempe fort og oppnår nye mål og milepæler hele tiden. Det er det første året man virkelig ser utviklingen barnet gjør. Når barnet blir litt eldre blir det vanskelig å se de forandringene og alt barnet for til. For det var enklere å se utviklingen fra barnet var spedbarn til barnet ble ett år. For det er slik at når barnet har blitt ett år er det ikke like lett og se de store endringene. Men de er der, man må bare se litt nøye etter.

    I dag tenkte jeg at jeg skulle ty til en videoblogg. Hva syns dere om det? Jeg gleder meg hvertfall veldig til denne videoen, selv om at jeg ikke har peiling på hva jeg i det hele tatt skal prate om. Men inspirasjonen kommer nok sigende etter hvert vil jeg tro. Dere må ha en super dag videre, så skal vi se om jeg får ordnet en video til dere. Men sånn til senere.. Hva ønsker dere å se i min videoblogg? ønsker dere challenge, min mening om ting og tang, hverdags prat eller noe annet? Legg gjerne igjen en kommentar og del deres ønsker med meg. 

  • 3

    ANSIKTSMASKE OG EN DEILIG SENG

    Endelig er det kveld. jeg gleder eg noe enormt til å legge meg i sengen med dyna tredd godt over ansiktet. Det er så godt å dra dyna så langt opp at du ikke får puste. Men ikke fult så langt opp slik at tærne dine blir uten dyne. Så dette lønner seg kanskje best for oss jenter, som er ett hode lavere enn en gutt. Men før jeg legger meg måtte jeg ta på meg en ansiktsmaske. Denne er fra Forever Living. Veldig god og gir en fuktig hud og et silkemykt resultat. 

    Adrian sover, Åskar sover og Kai har sovnet på sofaen. Så nå skal jeg finne senga jeg også. Jeg håper alle har hatt en flott dag, og at morgendagen blir like fin. God natt alle sammen!



     

  • 1

    BARE Å FINN FRAM VASKEBØTTA DA!

    I dag har vi ikke gjort annet enn å koset oss og lekt hele dagen. Og til mors store lettelse var det en dupp i løpet av dagen, noe mor kjente hun trengte, hehe. Selv om han kun er en liten gutt, er det utvilsomt mye energi som kommer fra denne lille kroppen. Jeg er evig takknemlig til den personen som fant på den geniale ideen med en grind. Han beveger seg så fort nå at jeg ikke henger med helt i svingene, hehe. Det er så stort for både en mor og en far når barna behersker og oppnår nye ting. Selv om det er litt slitsomt til tider, er det også så utrolig morsomt når man bare suser over gulvet. Barnet først og mor etter, hehe. Vi er jo så heldig at vi kan ta en runde rundt siden det er åpent i alle retninger her. Kun en vegg som skiller stue og kjøkken, og ingen dører. Så dere kan jo bare danne dere ett bilde om hvordan det lekes her hjemme. Adrian suser avgårde med mamma på slep, hehe.

    Nå er klokken fem og Kai har kommet hjem etter første dag på kurs. Så nå gleder jeg meg skikkelig til å høre hvordan det har gått, og få høre hva han har lær den første dagen. Det høres nesten ut som at jeg er mammaen til Kai også, hehe. Gleder meg til den store ungen min (Kai) skal komme hjem fra skolen, hehe.. blir litt slik.. Over til noe litt mer ekkelt. Åskar hadde klødd på seg sår og blødde middels mye. Det i seg selv var liksom så ekkelt. Det som var ekkelt var at han ristet seg, og masse blod havnet på gulv, vegg, gardinene mine og møbler. Må tro jeg har litt av en jobb foran meg! Dette ser jeg virkelig ikke fram til!! Men nå er det på tide å rydde opp alle lekene som vi har rotet utover hele stua, for så å ta fatt på den enorme oppgaven med vasking av hele stua for blod. Æsj
     

  • 6

    DA VAR VI I GANG DA!

    Da er vi i gang da! Nå sitter jeg med en klump i halsen og forvridde tarmer. Det føles hvertfall sånn ut. I dag er dagen vi har ventet på. Den første dagen slik hverdagen vår kommer til å bli. Jeg er nervøs, over hode ikke forberedt, spent, glad +++. Så mange følelser på en gang. 

    I dag var rett og slett dagen der Kai hadde sin første dag der han skulle være borte fra oss hele dagen. Han er nå på kurs gjennom jobben. Jeg er så glad på hans vegne, og så stolt. Men til tross for det får jeg ikke vært i ekstase. Jeg er så vandt med det "trygge", at jeg føler meg nervøs for å være alene. Dette høres jo helt teit ut, men følelsen er reel, og den stikker veldig. Men som jeg sa er jeg så glad på Kai sine vegne. Han fortjener virkelig denne jobben, og jeg er så stolt av han som fikk den. Dere skulle sett han i det han gikk ut døra her hjemme, på vei til første dag på kurs. Han var spent. Om noen gjenforteller til han det jeg skriver her vil han mest sannsynlig nekte for det, hehe. Men han var det! 

    Men over til følelsen jeg sitter med nå.. Jeg sa jo i videobloggen (svar på spørsmål #1) at jeg har klart det før og at jeg klarer det igjen. Men det er ikke det som er problemet. Jeg vet at jeg klarer det. Men det og være helt alene.. Det er det som er skummelt. Jeg er så vant med og ha han her at jeg har oversett det faktum at han ikke kommer til å være hjemme med meg for alltid. Han elsker å jobbe. Og de siste månedene har han mildt sakt gått på veggen. Han har vært så rastløs, og har nesten ikke kunnet vente med å komme seg ut i jobb. Og jeg forstår han. Det er en stor omveltning å være på jobb hver dag til å bli hjemmeværende med kjæresten og sønnen. SÅ, jeg er veldig glad på hans vegne. Selv om det kanskje ikke er så positivt for meg, akkurat i dag. Men gi meg noen dager så har jeg vendt meg på denne tilværelsen, og da er alt som det skal være. Men i mellomtiden er Åskar gutt en flott erstatter for Kai, hehe. Han fotfølger Adrian uansett hvor Adrian velger å gå. Adrian skulle reise seg ved sofaen, og da var Åskar der før Adrian i det hele tatt hadde kommet seg opp. Det endte med at Adrian fikk holde ene armen på sofaen og den andre i halsbåndet, slik at Åskar kunne være behjelpelig og ha kontroll. Søskenkjærlighet! 

    Vi har jo hatt en hverdag der vi har vært sammen hver dag, hele dagene. Men nå er det slutt på det. Så vi må helt klart tilpasse oss vår nye hverdag. Men om noen dager har vi tilpasset oss og alt går sin gang. Det er bare nå det er litt rart og skummelt. Det er litt som å slutte med snus, røyk, eller annet som du er "avhengig" av. De første dagene er bare jævlige. Men gi det noen dager så vil hverdagen bli som du ønsker. Nettop dette kommer til å skje her også.



     

  • 17

    UKEN SOM GIKK #4

    Ukens akkurat nå
    - Jeg ligger nå på sofaen og leker meg litt med filtrene på snap etter en dag med barnegråt og masse kos. Dere skjønner det, lille Adrian har fått feber, og har ikke vært helt seg selv i dag. Så dagen har gått med på kos og trøst. Men nå sover han så søtt i sengen sin. Det er ikke bare han som sover. Både Kai og hunden har slokna. Åskar fant bamsen til guttene og la seg for å kose med den. Kai derimot sovnet klokken seks og sover enda. Jeg bør nok vekke han slik at han får sove til kvelden, hehe. Siden guttene har sloknet koser jeg meg med kveldens siste blogginnlegg her i sofaen. Finnes ikke bedre måter å slappe helt av. Jeg finner roen når jeg blogger- aner ikke hvorfor, jeg bare gjør det.



     

    Ukens opptur
    - Ukens opptur må være videobloggen. Jeg følte jeg skrev og postet innlegg på bloggen kun for å poste. Jeg har bestandig sakt til meg selv at jeg ikke vil ha en slik blogg. Jeg vil ikke havne der at jeg ikke har noe å blogge om, og at jeg føler jeg må legge ut innlegg fordi dere forventer det av meg. Men så innså jeg noe. Dere forventer ikke mange dårlige innlegg. Dere vil ikke ha mange dårlige innlegg- men noen få/ flere gode innlegg. Så jeg fikk en ide om at jeg skulle ha min egen videoblogg. Noe som virkelig har blitt tatt godt i mot fra både meg selv og mine lesere. Det at jeg nå har mulighet til å variere litt er bare knall! Så takk til dere for den gode responsen jeg har fått.


     
     

    Ukens nedtur
    - Ukens nedtur.. Jeg vet egentlig ikke om det har vært noen nedturer denne uken. Alt i alt har denne uken vært kjempe fin. Den eneste nedturen jeg kan komme på er at jeg har vært litt sliten og mutt denne uken. Men uten om det har denne uken vert flott.

     

    Ukens snap og instagram bilder



     

    Ukens høydepunkt
    - Ukens høydepunkt må være, uten tvil, at kai fikk jobben han hadde søkt på. Jeg er så stolt av han. Han var den som ga den såkalte godfølelsen en sjef vil ha og trenger. SÅ dette er uten tvil det beste og uten tvil ukens høydepunkt. Men for meg er det jo også noe annet som var veldig stort. Det må være det samme som ukens opptur. Det at jeg fikk laget min egen videoblogg har vært så utrolig morsomt, spennende, skremmende og flott. Alt på en gang. Jeg elsker å prate, så det passet jo meg på en flekk, hehe. 

     

    Ukens filmanbefaling
    - Ukens filmanbefaling må være dise to filmene/ showene.

    Gabriel Iglesias - FLUFFY MOVIE 
    Gabriel Iglesias - I'M SORRY FOR WHAT I SAID WHEN I WAS HUNGRY


    Jeg har sett filmene/ forestillingene hans så mange ganger at jeg ikke vet hvor mange ganger den har blitt sett. Men vi runner nok 15 ganger denne uken. jeg ler, og jeg ler hysterisk! Det er nok ikke en slik film vi tenker på når vi hører ordet film. Dette er rett og slett en komiker som holder sitt store show på scenen. Gabriel Iglesias. Noen som har hørt om han? Han kommer til Trondheim i juni for å holde ett av sine show for oss. Jeg skal sikre meg de billettene. Om jeg så må gå over glødende kull og brennende hete. Jeg skal ha de billettene!



     

    Ukens innkjøp
    - Denne uken har jeg ikke kjøpt annet enn mat og andre nødvendige ting til hus og hjem. Kjedelig, men sånn er det. 

     

    UKENS MEST LESTE INNLEGG:

    CHUBBY BUNNY CHALLENGE

    HAN KLARTE DET! NÅ KAN VI PLANLEGGE FRAMTIDEN.

    VIDEOBLOGG - SVAR PÅ SPØRSMÅLSRUNDE 

     

     

  • 4

    UKENS FILMANBEFALING #2

    Jeg har sett filmene/ forestillingene hans så mange ganger at jeg ikke vet hvor mange ganger den har blitt sett. Men vi runner nok 15 ganger denne uken. jeg ler, og jeg ler hysterisk! Det er nok ikke en slik film vi tenker på når vi hører ordet film. Dette er rett og slett en komiker som holder sitt store show på scenen. Gabriel Iglesias. Noen som har hørt om han? Han kommer til Trondheim i juni for å holde ett av sine show for oss. Jeg skal sikre meg de billettene. Om jeg så må gå over glødende kull og brennende hete. Jeg skal ha de billettene!

    Om du skal ha Netflix kan du søke på Gabriel Iglesias- da kommer det opp to filmer/forestillinger. De heter:
    Gabriel Iglesias - FLUFFY MOVIE 
    Gabriel Iglesias - I'M SORRY FOR WHAT I SAID WHEN I WAS HUNGRY

    Han hadde flere på Netflix, men etter at de hadde ligget der over en lengre periode ble de tatt ned for at nye skal få plass (eller noe sånt). Jeg aner ikke hvordan deres humor er. Men om dere har så mye som ett snev av min type humor vil dere elske denne mann her og hans hysterisk morsomme historier. Det er nesten slik at jeg kan låve at man blir hekta. Hvertfall om dere har lik humor som meg. Jeg ser showene hans hver eneste dag. Skulle nesten ha trudd jeg var en sånn gal fan, hehe. Kanskje jeg er det? Ligger i buskene og bare venter på at han skal komme ut av hotellet for så å slå til - "SELFIE!".

    Hmm.. ja det kan høres ut som meg, hehe. Neida. Men det hadde uten tvil vært mega stort og få treffe han når han kommer til Trønderlag. Jeg har jo bursdag i juni. Så nå vet dere hva jeg ønsker meg til bursdagen min- løp å kjøp! Se disse, og jeg vil garantere at du trekker på smilebåndet og lar lattermuskelen få kjørt seg, hvertfall en gang.



     

  • 14

    JEG HAR IKKE FERDIGHETENE SOM SKAL TIL!

    God morgen alle sammen!

    Jeg får ikke skjære brød! Kai sier jeg er elendig med et brød på fjøla og en kniv i hånden. Det kan tenkes han har rett.. Jeg har en litt rar måte å skjære brød på, det blir liksom litt skjeft. Jeg personlig har ikke noe imot det, men det har Kai. For det er bestandig han som må spise den brødskiva. Brødskiva er jo som det skjeve tårn i Pisa. Men hallo! Brødskiva smaker fortsatt det samme om den er litt skjev! Ok, nå snakker jeg ikke helt sant.. Jeg vil IKKE  ha de skjeve brødskivene. Jeg vet ikke hva det er, men jeg har liksom fått det for meg at jeg ikke skal spise de. Så den største grunnen for hans frustrasjon er nok at det er han som må spise opp disse skjeve brødskivene, hehe. Han sier til meg "May-Celin, du kan spise opp disse selv. Du laget de, du spiser de". For noe tull! Jeg vil ikke ha skjeve brødskiver. Jeg vil ha, ikke for tykke, ikke for tynne- men akkurat passelige brødskiver. Det kan se ut til at han er lei av at jeg ikke kan skjære brød, hehe.

    Når han tilbyr seg å ta over brød skjæringa blir jeg egentlig ganske glad. Det er tross alt ikke det morsomste jeg gjør i løpet av en dag. det å skjære brød altså. Det kan se ut at jeg later til at jeg er en dårligere brød skjærer enn hva jeg faktisk er. Men med hånda på hjertet kan jeg bekrefte at dette med nedsatt ferdighet og mestring når det kommer til brød skjæring, er det ganske tydelig at jeg egentlig skulle ha holdt meg langt unna, hehe. Det er litt slik at folk spør meg om jeg trenger hjel før jeg i det hele tatt har begynt, hehe.

    Dere tenker sikker at det umulig kan være så ille.. Jeg kan bekrefte at Kai blir irritert på mine skjeve brødskiver og at han helst ikke vil ha dem. Og siden jeg ikke vil ha disse brødskivene med disse skjønnhets feilene, ender de som regel i søpla. JA, IKKE SANT! Det er jo helt bak fornuftens mål og mening. Man kan jo spise de litt mindre normale brødskive selv om de er som de er. Men De blir lagt til side i påvente av at noe skal skje, men så blir de glemt. Når da alt har spist finner vi igjen disse stakkarslige brødskivene. Med ett snev av dårlig samvittighet havner de i søpla. Jeg kan bekrefte at brødskivene mine blir like skjeve som det skjeve tårn i Pisa. Jeg kan også bekrefte at det hender seg kai spør om han skal ta over. Så ja, det er så ille! hehe.. 



     

     

  • 8

    BEAUTIFUL NAILS WITH MY BEST FRIEND!

    God ettermiddag alle sammen! Det ser ut til at alle innlegg starter slik for tiden, hehe. Men det er jo bare koselig å få en slik hilsen. Er det ikke det da?

    Nå har jeg faktisk sovet i ett par timer, noe som gjorde godt for den lille skrotten her. Jeg far hatt dager der kroppen har vert over snittet sliten, så da må man bare lytte til de signaler som kroppen gir deg. Kai sovnet mens Adrian sov dupp, mens jeg var våken. Jeg skulle helt klart ha sovet mens Adrian sov, men jeg fikk det rett og slett ikke til. Så år Adrian hadde våknet kjente jeg at koppen sa takk for seg. Så da endte det med at jeg sovnet på sofaen mens Kai lekte med Adrian.

    Men over til det jeg snakket om i ett tidligere, i ett annet innlegg. I går hadde jeg besøk av min beste venninne, Elin. Vi storkosa oss med litt jente sladder, samt litt eksperimentering med gelé negler. Hun har sitt eget sett som hun bruker for å sette negler på seg selv og venner om de ønsker. Hun tar jo ikke betalt for dette siden hun er fersk. Men selv om hun kun har gjort dette få ganger kom smilet fram når resultatet var klart. Så klart klarte jeg å ødelegge alt med å sette på neglelakk. Det ble bare IKKE BRA!  

    Jeg er ingen negl guru, jeg har ikke peiling på hva jeg holder på med, og heller ikke peiling når det kommer til stødige hender. Jeg konsentrerer meg så sykt mye når jeg legger på neglelakk, men uansett hva jeg gjør skjelver jeg bare. Jeg er rett og slett håpløs. Så med det fine resultatet Elin ga meg, klarte jeg å ødelegge det. Til at vi er en gjeng med amatører ble jeg veldig fornøyd med resultatet. Eller hva tror du, Elin? (jeg vet du leser bloggen, hehe).

    Vi snakket om at jeg skulle ha skaffet meg et slik sett jeg også. Det er jo veldig morsomt å eksperimentere med gelé negler, samt negl design. Men vi får se. Det er uten tvil kjempe gøy. Men jeg har egentlig fult opp med familie, blogg, og videoblogg. En blogg og videoblogg tar mye tid, så de timene som skal til for negl eksperimentering bli kanskje knapp. Men jeg skal uten tvil tenke på det. Du finner ett slikt negl sett HER! annonse lenke 



     

  • 11

    SJEKK DETTE! JEG VIL HA ALT!

    annonse lenker

    Jeg har sett litt på NELLY.com i disse formiddags timene. Og jeg forelsker meg i alt som er der inne. Jeg tuller ikke om jeg sier at jeg får ett intenst blikk med ett snev av sikkel i munnviken når jeg ser disse flotte klærne, hehe. Dette blir rett og slett ett innlegg der jeg lar min begeistring for klær nå dere. Jeg har plukket ut noen plagg som jeg kunne tenkt meg. Jeg legger ved link hvis det skal vise seg at dere kanskje vil skaffe dere noe av dette. Men jeg må bare si at dette innlegget ikke er sponset. 

    Denne genseren, jakken og bodyen har jeg ønsket meg så lenge. Jeg så først genseren på en annen blogg og jeg forelsket meg i den med en gang. Jakken og bodyen er også noe jeg har ønsket meg i lengre tid.


    Genser HER // Jakke HER // Boddy HER

     

    Disse skoene er bare rå lekre! Jeg elsker slike sko, og har kunnet stappet fult ett helt rom med slike sko, hehe. Jeg gleder meg til den dagen jeg er rik, for da skal jeg fylle ett stort rom med klær og sko, hehe. Min store jente-drøm!

    Sko 1 HER // Sko 2 HER 

     

    Hvite bukser er noen jeg bestandig har elsket. Men siden jeg er småbarnsmor er hvite klær noe jeg vanligvis ikke bruker. Selv om jeg skulle ha hatt barnefri en dag hadde jeg ikke kunnet hatt hvite klær på meg. Jeg får flekker uansett om jeg er borti noe eller ikke, hehe. Jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg klarer det. Dere ser det står 60% på bukse nummer 3? Det er rett og slett fordi det er salg på akkurat denne buksen. Ordinær pris - 995;

    Bukse 1 HER // Bukse 2 HER // Bukse 3 HER

     

  • 4

    JEG MÅ TA MEG SAMMEN!

    God morgen alle sammen!

    Dette er den første dagen på lenge der jeg har tid til de tre blogginnleggene jeg har som krav til meg selv hver dag. Jeg må ta meg sammen og bli bedre! De siste dagene har vert stressende og slitsomme. Men også veldig fine. Jeg har jo fått startet med min egen videoblogg, noe jeg syns er kjempe morsomt.  Dette er jo helt nytt for meg, så videoene blir kanskje ikke like bra som de som har hatt sin videoblogg noe lengre enn meg, hehe. Men så langt er jeg veldig fornøyd med resultatet. 

    I går kveld la jeg ut denne ukens siste videoblogg. Det var rett og slett svar på spørsmål som dere har sendt inn via Facebook, mail, snap og her på bloggen. Jeg fil takke alle dere som sendte meg spørsmål. Jeg syns det er veldig trivelig at dere interesserer dere såpass mye om meg og mitt liv. Jeg har aldri hatt en spørsmålsrunde der svarene kommer ut som en videoblogg. Det er både spennende og litt skummelt at dere skal komme så tett innpå meg. At dere for se både reaksjoner, kroppsspråk og personlighet. Men tusen takk alle sammen som har sendt inn spørsmål. Jeg har virkelig kost meg med denne videoen og å få svart på spørsmålene dere har sendt inn. Men om ditt spørsmål ikke le med i denne videoen kan du legge igjen en kommentar, så skal jeg få den med neste gang.

    Jeg har følt at jeg ikke har strekt til på bloggen. Jeg har følt at jeg nå legger ut innlegg kun få å legge ut. De siste dagene har jeg ikke hatt store gleden i bloggen. Så jeg fant ut at jeg skulle gjøre noe med det. Jeg søkte på nett og YouTube og fant fort fram ti alle de som hadde lagt ut sin videoblogg. Jeg følte straks en trang til og hive meg i rundt. Dette var tingen for meg. Så da ble det slik. Og med god hjelp fra en venninne fikk vi muligheten til en Chubby Bunny Challenge.

     
    Jeg håper dere liker videobloggen og følger meg videre. Det er jo utvilsomt veldig spennende når man blottlegger seg slik for hele verden. Men jeg må ærlig innrømme at jeg liker det. Jeg liker kreativiteten som kommer over meg. Jeg liker tilbakemeldingene dere gir meg. Og jeg liker oppmerksomheten. Det er ikke antall klikk, delinger eller likes jeg syns er så spennende, men heller det at dere faktisk vil bruke tid på min blogg og videoblogg. Det er jo fantastisk! Men så klart, klikk, likes og delinger er jo spennende. Jeg hadde nok løyet for dere om jeg hadde sakt at det ikke var slik. Men i hovedsak er det ikke det som står i fokus.
     
    Jeg har jo ett ønske om å bli en toppblogger. Det er liksom en drøm jeg har. Men akkurat nå, per dags dato, er ikke klikk, likes og delinger det viktigste på jord, hehe. Nå ble det mye fram og tilbake her, men jeg tror dere skjønner hva jeg mener. 
     
    I går hadde jeg en venninne på besøk, der vi da gjorde noen forsøk på å legge Gelénegler. Det var venninnen min som satte negler på meg. Jeg spurte henne om hun hadde drevet med dette lenge. Da sa hun at hun hadde gjort det noen ganger på se selv og ett par ganger på venner. Til at hun er helt fersk ble jeg overrasket over resultatet. Kjempe flink var hun. Det kommer ett eget innlegg med resultatet fra gårdagens negl eksperiment. 
     
     
     


     



     

  • 9

    VIDEOBLOGG - SVAR PÅ SPØRSMÅLSRUNDE



     


     

  • 3

    SVARENE KOMMER!

    Hei alle sammen!

    I dag har tiden gått med på å lese gjennom spørsmål dere har sendt inn som der ønsker svar på. Jeg la jo ut ett innlegg der jeg gjerne ville besvare eventuelle spørsmål dere hadde. Og det viste seg at det var flere som lurte på det samme. Jeg tok for meg noen av spørsmålene som jeg hadde tid til. Om ditt spørsmål ikke ble besvart kan du kommentere i kommentarfeltet så skal jeg sørge for at du får svar på det du lurer på. Negative kommentarer gidder jeg ikke svare på, så de som i det hele tatt vurderer en slik kommentar kan ikke forvente svar.

    Men nå holder jeg på med redigering av videoblogg videoen. Som sakt blir dette en video der jeg svarer på spørsmål dere har sendt inn. Jeg har storkosa meg med spørsmålene og med jobben. Dette er min andre redigerte video, så jeg er litt spent på resultatet. Håper dere liker svarene jeg gir dere, samt videoen. Og denne gangen ble det uten tvil mye bedre kvalitet på videoen, siden jeg filmet på dagen og ikke på kvelden. Dagslys gjør underverker på kvaliteten, enn om man skulle brukt en arbeidslampe fordi du filmet på kvelden.. 

    Jeg fikk gjort videoen mens Adrian sov dupp. Så jeg har uten tvil vært svært effektiv med tiden jeg har til rådighet i dag, hehe. Men som sakt, jeg håper dere liker svarene jeg gir dere og videoen. Dere må halle ha en fantastisk ettermiddag videre! 

    Videoen kommer ut i kveld eller i morgen. Må se om jeg blir ferdig med redigeringen før dagen er omme eller ikke.



     

  • 13

    CHUBBY BUNNY CALLENGE!

    Det siste døgnet har jeg prioritert litt annerledes. i et lite sekund ble jeg akutt gira på videoblogg. Jeg har i en stund nå følt at jeg har gått litt lei av denne bloggingen. Nå må jeg passe på slik at jeg ordlegger meg rett.. Jeg er ikke lei av bloggen, men at det er så lite variasjon fra min side. Jeg har ikke lenger noen flyt i innleggene mine. Og jeg finner ikke den inspirasjonen som var så lett å finne tidligere. Så da bestemte jeg meg for at jeg måtte gjøre noe med det. 

    Jeg ringte min venninne Laila, og spurte om hun kunne tenke seg å være med på en challenge som jeg legger ut som en videoblogg på YouTube. Og overraskende nok var hun ikke tung å be, hehe. Slike challenger er jo bare ren morsomheter, og noe som virkelig får fram smilet til oss som lager videoen, og dere som ser på. I stede for å blogge mye i går, men ingen ting av interesse, valgte jeg heller å jobbe med Laila og videobloggen. Den første videobloggen videoen er allerede ute. Du finner den HER.

    Men nå er den aller første challengen ferdig filmet, og ferdig redigert. Når vi skulle redigere filmen ser vi fort at alt ble litt kornete. Men det får bare være. Vi er tross alt ikke perfekte. Og ikke har jeg det perfekte videokamera. Men det duger til det jeg vil bruke det til. Men det at det ble litt kornete kan være fordi det var litt mørkt i rommet, eller at det var litt smuss på linsen. Men slik ble det nå bare. Vi bare elsker denne filmen selv om kvaliteten i seg selv ikke var den beste. Vi har ledd på oss muskelsmerter, vi har nesten kastet opp, og vi har gidd hverandre tinitus, hehe. Så nå er det på tide at dere får se videoen vi har jobbet med de siste timene. 



    TRYKK PÅ BILDET FOR Å SE CHALLENGEN

     

     

    Jeg minner også om at jeg har en spørsmålsrunde på bloggen. Legg gjerne igjen en kommentar med spørsmål som du sitter inne med. I løpet av helgen kommer en videoblogg med svarene dere har ventet på. Jeg ser veldig fram til spørsmålene og at jeg kan få gi dere svar på det dere lurer på. 

  • 10

    JEG ER SÅ STOLT AV MEG SELV!

    God morgen alle sammen!

    Vi er nå inne i en ny måned, og med det har jeg vært snusfri lenge. Her er det ikke snakk om år, heller siden januar 2017. Så dere kan jo ta regnestykket selv, hehe. Jeg er faktisk ganske stolt over at jeg har klart meg så langt. Jeg kjenner på suget etter nikotinen, men ikke nok til å ville kjøpe meg en eske. Det har vært ved flere anledninger der jeg virkelig har følt på at jeg har trengt en pris snus. For eksempel om vi er på fest (noe jeg har vært på kun 1 gang etter fødselen), når jeg går forbi snus og røyk maskinen i butikken, og når jeg sitter hjemme for meg selv og kjenner på savnet.

    Hver gang dette "suget" etter nikotin dukker opp tenker jeg som så "er det egentlig verdt det?". Hver gang har jeg kommet fram til at det umulig kan være verdt det. Hadde jeg fortsatt med snusen hadde jeg ikke hatt mulighet til å skaffe meg de fantastiske vippene mine. Jeg sparer inn for hver boks jeg ikke kjøper. Og for hver boks jeg ikke kjøper kan jeg unne meg selv noe som jeg har ønsket meg i lengre tid. Neste på ønskelisten er gelénegler, og jeg kunne ikke ha gledd meg mer. 

     

    Men over til noe annet.. Jeg er nå ferdig med dagens videoblogg, der vi har foretatt oss en challenge som har fått oss til og le på oss muskelsmerter, nesten kaste opp og til tider blir dekt med sikkel. Så her er det bare å holde seg oppdatert. For i løpet av dagen kommer videobloggen, med den aller første challengen ut. Jeg gleder meg noe enormt, og håper dere gjør det samme. 

     

  • 11

    MIN ALLER FØRSTE VIDEOBLOGG!

    God kveld alle sammen!

    I dag har jeg brynt meg på min aller første videoblogg. Dette var veldig morsomt og jeg storkosa meg med å lage den. Nå i skrivende stund er jeg og en venninne i full gang med å spille inn en challenge som jeg skal ha i en videoblogg. Denne videoen kommer ut i morgen, så følg med. Jeg gleder meg veldig til å vise dere. Så dette blir kjempe spennende. Det har vært lite blogging i dag, nettopp fordi vi har gjort så mye annet.

    Her er min aller FØRSTE videoblogg! Håper dere liker den.  

     

    TRYKK PÅ BILDE FOR Å SE VIDEOBLOGGEN!

     

     

     


     


     


     


     

  • 7

    SPØRSMÅLSRUNDE #1

    Hei og god kveld!

    Jeg føler det er tid for en spørsmålsrunde. Jeg ser det er noen som sender mail, meldinger på FB samt kommenterer her på bloggen. Så nå føler jeg det er tid for at dere skal få svar på det dere lurer på. Jeg vil gi dere svarene i en videoblogg, noe jeg ser veldig fram til. Dette er første gangen jeg lager en videoblogg, så håper den ikke blir alt for ille, hehe. Men svar skal dere hvertfall få. Videobloggen er da planlagt å komme ut i løpet av helgen. 



     

  • 10

    HAN KLARTE DET! NÅ KAN VI PLANLEGGE FRAMTIDEN.

    JEG HAR VERDENS BESTE NYHET!

    Dagen startet som alle andre dager. Vi sto opp med Andrian, skiftet bleie, ga mat og alt annet som hører til på morgenkvisten. Jeg måtte spørre Kai om jeg kunne få slappe av litt siden jeg var så sliten. Men i det samme tidsrommet skulle Adrian sove dupp. Så når han hadde lagt seg var det duppe tid for oss voksne også. Jordmødre, helsesøstre og leger generelt er veldig enige om at foreldre bør sove og slappe av mens barnet sover. Dette er noe jeg virkelig er enig i. Så klart må det passe seg inn slik at man kan legge seg nedpå litt.

    Det tok ikke mange sekundene så sov hele hurven. Men så skjedde det. Vi hadde sovet i ett par timer så vekket Kai meg med verdens roligste stemme. Men det var noe som ikke stemte. Han hadde ett glis som ikke passet helt inn med toneleiet hans. Aner dere hvor rart det ser ut når en person prater til deg med en rolig og behagelig stemme, men så ser han ut til at han skal eksplodere i løpet av sekunder. Se for dere dette, man kan ikke gjøre annen enn å le, hehe. Jeg våknet av den rolige stemmen. Jeg så opp på et fjes som overhode ikke stemte med det jeg hørte, det var nesten slik at jeg vurderte en telefonsamtale med 113, hehe. Men jeg slo fra meg den tanken ganske fort når jeg hørte hva han sa.

    Min reaksjon var "NEI, ER DET SANT!!". Dere skjønner det at Kai var jo på jobbintervju før helga, og i dag fikk han en telefon. Telefonen ringte første når vi lå og sov, så Kai var meget kjapp med å ringe opp når han oppdaget hvem som hadde ringt. Det han skulle få høre løftet 10 kilo med nerver av kroppen hans. Når firmaets sjef spør "hvordan går det på Orkanger", for så å gi spørsmålet "er du fortsatt interessert i jobben? I såfall er jobben din!".

    OMG FOLKENS!!
    KAI FIKK JOBBEN!!!

    Jeg er så ubeskrivelig stolt av han. Han fikk jobben til tross for alle de som hadde vært på intervju. Jeg har ikke eksakte tall, men som vi har forstått var det en del søkere og intervjuer. Jeg er så stolt av han! Jeg vet seriøst ikke hva jeg skal si eller gjøre. Nå har han gått hjemme i nesten ni måneder og er uten tvil klar for å komme seg ut i jobb igjen. Noe som er veldig forståelig. Han har tross alt vært hjemme i så mange måneder og har mildt sakt gått på veggen opp til flere ganger, hehe. Det er ikke så rart, han elsker å jobbe, elsker det han jobber med og at dagene blir fylt med jobb og gleden med det.

    Jeg husker når jeg skrev innlegget til dere om at Kai skulle på jobbintervju og at vi var så spente. Du finner innlegget HER om du vil lese det. Kai skulle få svar mandag eller tirsdag (som er i dag). Vi hørte ikke no i går og la oss med en tanke om vi overhode ville få en positiv beskjed. Nervene var på topp og telefonen ble sjekket flere ganger. Men etter en dupp var det et ubesvart anrop på telefonen. Når han ringte opp og fikk den beskjeden var det som at livet ville bli bra. Vi har bekymret oss for inntekten og dette med jobb. Men nå har han fått den og vi kan nok en gang planlegge framtiden slik vi vil- med inntekt og mere til. Jeg ser så frem til fremtiden med denne fantastiske mannen. Nå er vi i gang! 

     

    Dette var da vår gladnyhet for dagen. Har du opplevd noe positivt i dag, eller har en gladnyhet og fortelle? Legg gjerne igjen en kommentar og fortell meg om din flotte dag. 



     

  • 4

    FØRSTE DAG I BARNEHAGEN!

    For en dag dette har vært. Jeg startet dagen klokken åtte, for da våknet Adrian. Alle tre var samlet i stor senga fram til klokken halv ni cirka. Etter det måtte jeg bare hive meg i rundt. Jeg skulle jo på kontroll på sykehuset. For 4-5 måneder siden opererte jeg høyre hofte. Så timen i dag var en ren kontroll for å måle smerte og bevegelighet. Jeg fikk ett ark med skala fra 0-10. På denne skalaen var null ingen smerte, mens ti var top scoore. Jeg måtte gjøre samme greia den dagen jeg ble operert for å måle smerte og bevegelighet. De gang lå smerten på 9, og bevegeligheten på 1-2. Jeg kunne ikke gå to skritt uten at hoften svikta. Når man skulle måle bevegeligheten på skalaen var null det dårligste du kunne ha. Den gang hadde jeg som sakt 1-2, men nå ligger jeg på en dårlig/bra 7. Når de målte smerte hadde jeg 9 på forrige måling (før operasjon), men nå hadde jeg en dårlig/bra 3. Både jeg og ortopeden er veldig fornøyd med resultatet, og ser fram til en tid med mye mindre smerter.

    Men selv om høyre hofte er operert og grei er det fortsatt store problemer med venstre hofte. Så vi avtalte at jeg skulle komme tilbake om ett år for en ny operasjon. Dette blir da andre operasjon på venstre hofte, så håper det blir bra denne gangen hvertfall. Mens jeg venter på å få komme tilbake om ett år skulle jeg fortsette den gode jobben jeg gjorde med trening. Det var uten tvil veldig viktig for den hoften som skulle opereres at muskulatur og slikt var så sterkt som over hode mulig. Så det er akkurat det jeg skal gjøre. Trene opp muskulaturen og få en stødigere hofte til tross for plagene. Men det kommer godt med den dagen de skal operere igjen. Etter kun få minutter inne til ortopeden kom jeg nok en gang til informasjonsskranken. Jeg ga de arket jeg hadde fått av ortopeden og ventet tålmodig på at damen bak der skulle si noe. Hun så på meg og smilte før hun sa "da blir det 345 kr å betale". Jeg så på henne litt forskrekket siden summen slo meg litt i bakken. Jeg hadde liksom bare vært inne i maks 15 minutter. Men når jeg tenkte litt etter var jo ikke summen så alt for ille. Jeg dro så hjem der det var noen gutter som ventet på meg. 

    Klokken tikket og tiden gikk sakte. Jeg var jo så spent siden vi skulle på besøksdag i barnehagen. Adrian skulle jo ha sin første dag i barnehagen, eller rettere sakt sin første time. Da vi kom fram møtte vi to av de som jobbet det. De tok oss begge i hånden og hilste pent. De så ned på Adrian og smilte. Og som den sjarmøren han er smilte han tilbake og gjorde disse barnehagetantene litt mo i knærne, hehe. Vi fikk så komme inn. Adrian ble godt mottatt av både barn og voksne. En av barnehagetantene fortalte alle barna som satt så pent rundt bordet at denne lille guten het Adrian og at han er på besøk i dag. Alle barna ble gira og pratet i munnen på hverandre. "se, det er Adrian" og "Adrian er på besøk i dag". Nå som Adrian var så godt i gang var det tid for oss voksne å gå en runde rundt i bygget. Barnehagen var i ett ombygd enebolig som kommunen hadde kjøpt opp i 2011 siden kommunen trengte flere barnehageplasser. 

    Barnehagen var fin og Adrian storkoste seg. Litt før vi skulle dra lå Adrian på gulvet og lekte med både barnehagetantene og barna som var det. Det var så tydelig at barna syntes det var stor stas at Adrian kom på besøk. De kom bort, litt forsiktig la de leker i fanget på Adrian. Adrian tok så klart imot lekene han, forså å stappe de i munnen, hehe. Alt skal jo smakes på. Men så var tiden for at vi skulle reise hjem. Vi kledde på Adrian, sa hade til både barn og ansatte og gikk så ut døra. Kai og jeg satt med en veldig god følelse når vi gikk der ifra for å si det slik. Vi ble fortalt at vi skulle få fort svar på søknaden som vi hadde sendt inn- noe jeg virkelig håper. Men ut i fra måten hun pratet på virket det som at vi fikk plassen. Men jeg tørr ikke håpe så alt for mye før vi har fått beskjeden om at plassen er sikret. 


     

    For en fantastisk dag!

     

  • 7

    DA ER AVGJØRELSEN TATT!

    Jeg nevnte i går at vi hadde bestemt oss for barnehage og at søknaden var sendt inn, så her kommer det!

    Kai var ikke like stresset som meg når det gjaldt barnehageplass. Han er så rolig og behersket når det kommer til avgjørelser som kan være litt stressende og vanskelige. Jeg takker universet for at jeg har han. Han holder meg liksom litt nede på jorda slik at jeg ikke stresser unødvendig. Men denne gangen var det grunn til å stresse. Vi hadde enda ikke bestemt oss for hvilken barnehage Adrian skulle gå i. Vi har pratet om det i flere måneder, men det har liksom vært så vanskelig å finne den rette. Men nå er avgjørelsen endelig tatt, og søknaden er omsider sendt inn.

    Siden jeg var så usikker ble det til at jeg skrev noen ord på Facebook, der jeg fortalte min frustrasjon og redsel for å velge feil. Jeg skrev hvilke barnehager jeg ville ha og at jeg håpet noen kunne komme med tilbakemeldinger angående disse barnehagene. Responsen var upåklagelig. Folk var så hjelpsomme. To damer kommenterte, der begge jobbet i barnehagene det var snakk om, en fra hver barnehage. Vi skal da få lov til å komme innom i dag for å ta en titt, noe jeg setter stor pris på.

    Men over til dette med hvorfor vi valgte som vi gjorde. Det var mye fram og tilbake. Jeg fortalte dere at det sto mellom to barnehager. En som bare var en spasertur unna, og en som var midt i Orkanger. Vi har tatt en avgjørelse etter en liste med for-og-mot argumenter. Den som bare er en spasertur unna er en fantastisk barnehage ifølge alle som har gidd lyd ifra seg. Det skal også sies at denne barnehagen fikk mest positiv respons av de som la igjen en kommentar og meldinger på Messenger. Som sagt er dette en flott barnehage. Den er nært, Adrian får seg venner som bare er en spasertur unna der vi bor, og det er enklere for oss siden vi faktisk bor like ve. Denne barnehagen er liten med kun tre avdelinger, noe vi mener er veldig bra siden de ansatte får mer "kvalitetstid" med hvert barn.

    Den andre barnehagen fikk også god respons, men det ble liksom den andre barnehagen som havnet i fokus. Men jeg har hørt veldig mye bra om denne barnehagen også. De har en så godt som en ny barnehage med en uteplass som er kjempe fin. Men dette er en barnehage med seks avdelinger, noe vi syns er mye. Jeg har selv jobbet i en stor barnehage der jeg har følt at det har blitt for mye med alle disse avdelingene. En følelse og det faktumet med at man ikke får knyttet seg til hvert enkelt barn som man da igjen ville fått gjort i en mindre barnehage. Til tross for den store og fine uteplassen og at barnehagen er ny var valget endelig tatt.

    Etter nøye overveielse av hva andre hadde fortalt oss og hva vi selv mente var best for Adrian og oss som foreldre ble avgjørelsen tatt. Begge barnehagene ble valgt, men kun en av de ble satt som første valg, naturlig nok. Vi bestemte oss for at den barnehagen vi ville ha var den som bare var en spasertur unna. Er det oppholds kan vi gå til barnehagen og bare nyte litt frisk luft. Vi valgte denne barnehagen fordi den er mindre, de ansatte får tid med barna, kommer innpå de og klarer å hjelpe de på en annen måte enn hva man kunne ha gjort om det var 20 andre barn som trengte akkurat samme hjelp. Så det at dette e en mindre barnehage er helt klart grunnen for at vi valgte denne barnehagen.

    Det er viktig for oss som foreldre å vite at han kommer til å bli sett og hørt. Noe som er enklere med en mindre barnehage. Så klart blir også barna i en større barnehage sett og hørt, men av erfaring er det lettere for de ansatte å sette seg ned når det kun er få barn enn når det er 20 eller flere barn. Pluss at han får gå i barnehage og få venner som bor bare en spasertur unna, noe som er fantastisk for Adrian sin del. Så nå er valget tatt og søknaden er sendt inn. Jeg er så spent på svaret selv om jeg vet at han kommer inn siden vi er førstegangs søkende og at barnehagen er der vi bor. Om vi hadde valgt den andre barnehagen hadde sjansene for at vi hadde fått et positivt svar vært mer usikkert, siden den er utenfor vårt område om jeg kan si det slik.

    Men nå skal jeg komme meg avgårde. Jeg skal på kontroll på sykehuset. Ikke noe ille. De vil bare sjekke at hoften er grei etter operasjonen jeg hadde sent i fjor. Etter det skal vi til barnehagen vi har valgt ut for å se hvordan det er der. Jeg gleder meg veldig og håper det er like bra som folk har sakt. Og så klart skal Adrian være med. Vi drar hele gjengen slik at han går hilse på barna og de voksne. Dette blir en innholdsrik dag. Jeg skal også se om jeg får mulighet til en treningsøkt i løpet av dagen også.

    Håper alle får en flott dag, og nyter den til de fulle!

     

  • 10

    JEG SLOKNA!

    Hei alle sammen! Jeg vet jeg har vært litt dårlig på bloggingen de siste dagene. Jeg har rett og slett vært i overkant av sliten, så jeg har rett og slett ikke hatt energi nok. Men jeg kan komme med en kort oppdatering på dagen.

    Vi har tenkt og grublet over hvilken barnehage vi skal søke på til Adrian. Vi har nå endelig bestemt oss, og søknaden er sendt. Jeg har jo skrevet ett innlegg tidligere i dag om nettopp dette. Dere finner det HER om dere vil lese det. Men som sakt har vi endelig tatt en avgjørelse og søknaden er sendt inn. Dere få lese mer om valget og hva som gjorde til at vi valgte nettopp denne barnehagen i morgen. 

    Uten om det er det ikke mye som har skjedd. Vi har ryddet og vasket hus. Etter vi hadde ryddet og gjort alt av plikter måtte jeg spørre Kai om han kunne se til Adrian litt slik at jeg fikk legge meg litt. Jeg var så sliten at jeg ikke husker at jeg la meg i sengen. Jeg slokna rett og slett. Etter en time på øyet følte jeg at batteriene var ladet litt, og dagen kunne fortsette. Resten av dagen gikk til avslapping egentlig. Når alt var gjort kunne vi som sakt bare sette oss ned og kose oss sammen. Kai måtte ned i manne hula si, men Adrian og jeg hørte litt musikk og slappet helt av. 

    Det var i hovedsak hele dagen. Jeg håper alle har hatt en fin søndag! 


    Siden jeg ikke har hatt tid eller ork i dag, var jeg nødt til å bruke ett noen dager gammelt bilde.

     

  • 13

    HVILKEN SKAL VI VELGE?

    God formiddag alle sammen!

    Tiden for å søke barnehageplass er nå kommet. Jeg sitter her med MAC'n på fanget og ser på søknaden. Vi har nå sittet i noen timer og snakket om hvilken barnehage som passer best for Adrian og våre ønsker. Vi fant til slutt to barnehager som står for det vi liker. Begge barnehagene står for det samme, som er friluft, felleskap, trygghet, vennskap og kjærlighet. De legger stor vekt på disse punktene, noe vi mener er viktig. Men siden begge barnehagene står for det samme er det vanskelig for oss som foreldre å velge den rette. Hvilken barnehage er egentlig den rette?

    Søknadsfristen er 1.mars og vi er mildt sakt litt stressa. Når jeg sier vi mener jeg egentlig meg, hehe. Vi har snakket om valget av barnehage lenge, men har liksom ikke følt oss helt vell med noen av barnehagene, litt splittet siden begge ser ut til å være like bra. Vi har jo en barnehage som er bare en spasertur unna der vi bor. Det står så klart mellom den og en barnehage som er litt mer midt i Orkanger. Begge er fantastiske barnehager, der jeg hører at noen har blitt litt lei seg fordi de måtte bytte barnehage siden di skulle flytte, og andre forteller om en trygghetsfølelse som både foreldre og barn sitter igjen med. Men nok en gang er dette fantastisk, men jeg er fortsatt veldig i tvil.

    Skal vi gå for en litt mindre barnehage med tre avdelinger, eller en barnehage med seks avdelinger. med andre ord- liten eller stor barnehage? Enn så lenge holder vi litt med barnehagen som bare er en spasertur fra der vi bor. Jeg tenker som så at det er veldig gunstig for oss som foreldre å ha barnehagen så nært. Og det at barnehagen kun har tre avdelinger ser jeg på som et stort pluss. Da får de ansatte mer tid med hvert barn, samt at de kommer tettere på barn og foreldre. Men igjen så føler jeg litt for den stor barnehagen. Den er stor, den er ny, og jeg har hørt så mye bra om den. Men det er veldig mye barn, og ikke fult så mye voksne, og det bekymrer meg. 

    Jeg vet ikke.. Men mens jeg skriver her nå får jeg en følelse av at jeg bør velge barnehagen som bare er en kort spasertur unna. Jeg vet ikke hvorfor, men magefølelsen sier jeg må det. Bør jeg lytte til magefølelsen? Jeg er bare så redd for å velge feil. For meg er det å velge riktig barnehage Alfa Omega. Vi som foreldre slipper taket for at barna skal få utløp for sin energi, lære nye ting og bli sosialisert med andre barn og voksne. man vet jo selvfølgelig aldri om barnet ditt vil mistrives i barnehagen før det eventuelt skjer. Men som forelder kan man gjøre sitt aller beste for at man best mulig skal legge til rette for en god og positiv opplevelse for barna. Men dette er liksom vårt problem. Hvordan vet vi hvilken barnehage som basser best? Hva tror dere, skal jeg gå etter magefølelsen?

     

  • 10

    HVILKET SPILL ER DIN FAVORITT?

    God morgen!

    Jeg har virkelig slitt og strevd for å finne det rette spillet for meg. Jeg har vært igjennom hele alfabetet med spill uten at jeg fant noe som falt i smak. Men etter en stund fant jeg Hay Day. Ett spill der du får tildelt en gård, noen jordlapper og noen få dyr. Du må så og høste alt av korn, mais og andre grønnsaker for å kunne få laget mat til dyra dine. Du må tjene penger slik at du får kjøpt utstyr som kan hjelper deg på gården, samt at du kan selge de produktene du lager. Dette var uten tvil ett spill jeg ble totalt hekta på, jeg spilte det døgnet rundt, nesten uten stopp. Jeg kom til level 28, så gikk jeg lei. Det ble bare bråstopp. Men appen er enda på mobilen tilfeldig jeg skal finne ut at det hadde vært morsomt med noen runder til.

    Når dette spiler var ute av mine tanker måtte jeg ha noen andre spill. Jeg vet ikke med dere, men jeg må ha med mobilen på do, sengen, kjøkkenet- uansett hvor jeg skal. Jeg spiller på do, rett og slett fordi de minuttene du er der er forferdelig lange og veldig kjedelige. Om man har en bra jobb foran seg (på do), er det jo snedig å ha ett spill som kan gjøre de få minuttene litt bedre, hehe. Jeg spiller når jeg lager mat, når jeg sitter i sofaen og sikkert flere steder under en dag. Disse spillene koster ikke penger, de er helt gratis. Du trenger helle ikke bruke penger underveis i spillet.

    Men de to spillene som har fanget min oppmerksomhet og interesse de siste månedene er Kabal og et spill som kalles for "Finn". Du skal rett og slett finne fem feil på to bilder. Det ene bildet som er til venstre for deg er liksom orginalen, og den til høyre for deg er bildet det skjuler seg fem feil. Jeg ble overrasket over hvor vanskelig noen av disse bildene var. Jeg har runnet dette spillet flere ganger, så det er liksom ikke like morsomt lenger siden jeg nå vet hvor feilene befinner seg i hvert bilde. I dette spiller er det godt over hundre bilder du skal finne feil på. Så du har litt å gjøre når du har startet. Så klart, du må jo ikke fullføre hele spillet. Si det at du kommer til bilde nummer 57, og du bestemmer deg for at du vil legge fra deg mobilen. Du mister ikke din scoore om du bestemmer deg får å legge fra deg spillet. Når du går inn på spillet igjen starter du der du sluttet sist.

    Så har vi den gode gamle kabalen. Denne blir jeg seriøst aldri lei av. Denne er en sikker do-venn, hehe. Jeg har pådratt meg en skikkelig dårlig uvane. Jeg har nemlig fått det for meg at jeg må spille kabal for å få sove på kvelden. Dette er nok egentlig ikke nødvendig siden jeg mest sannsynlig vil sovne om jeg er trøtt nok. Men sånn seriøst da. Hvem liker ikke kabal liksom! Kabal og andre kortspill er jo det folk tenker på når det er kort i bildet. Si at man er på hytta. Man spiller "idiot" og andre kortspill. Men til slutt er det kun du som vil fortsette å spille, alle har gått lei. Hva gjør du da? Jo, du spiller kabal. Det slår aldri feil for min del i alle fall, hehe. 

     

    Hva er dine beste mobilspill? Legg gjerne igjen en kommentar med spillet/spillene du liker best, kanskje det ender opp med at jeg laster det ned for en test runde?

     

     Facebook // Instagram // Snapchat - May-Celin

  • 4

    VI MØTES IGJEN!

    God ettermiddag/ kveld alle sammen!

    Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg jeg skal starte dette innlegget. Jeg kan jo starte med at jeg sitter her, helt alene, og feller noen tårer. Adrian har lakt seg for kvelden og jeg har tatt en bedre dusj. Ligger nå på stua med dyna trekt godt over meg og delvis over ansiktet, lar så tårene renne nedover kinnet slik at dynen er det siste tårene treffer. 

    Jeg viste jo at denne dagen skulle komme, det kom liksom ikke som noe sjokk. Guttene mine har vært her i vinterferien, og i dag var siste dag. Og nå er guttene sammen med sin pappa igjen. jeg ser frem til vi har fått betalt ned nok på huset slik at vi kan flytte nærmere, og med det få en annen samværsordning. Noe både jeg og barnefar mener er viktig. Vi skal helt klart få ordnet det, men må betale ned huset litt til før vi sitter igjen med nok penger til ett nytt hus. Jeg er lei meg nå fordi det bestandig er vondt og si forvell. Selv om man vet at det ikke er lenge til neste gang man ses. Man har jo en telefon, FaceTime og så mange muligheter. Men mammahjertet blør likevel.

    Uansett hvilken ordning de forskjellige familiene har vil jeg tro det er flere mødre og fedre som føler det som jeg gjør akkurat nå. Bare kjenne på den tomheten når de har dratt for å være sammen med pappa'n sin. Jeg har tidligere skrevet ett innlegg her på bloggen om hvorfor far har barna mer enn meg, så det er ingen vits i å sende vonde kommentarer. Situasjonen er som den er, og min helse har mye med dette å gjøre. Men det vil ikke si at jeg føler at alt da er greit, liksom.. "helsen min er som den er, og da er det greit at det er slik som dette". NEI! vet dere hva, selv om helsen min har skyld i at jeg ikke har barna så ofte som jeg gjerne vil, gjør det ikke greit. Det er forferdelig vondt, og jeg gråter hver gang de forlater dette huset og jeg må slippe taket. Jeg vet de kommer tilbake, men som mor er det vondt uansett hvordan man snur og vender på det.

    Men som en trøst i alt det vonde, har vi en plan for fremtiden. Alt står nå på pengene. Vi må bruke tid og prioritere huslånet slik at vi får råd til å kjøpe oss ett nytt hus. Og den dagen vi har betalt ned nok kommer jeg til å juble av glede. Det vil komme tårer og en glede som det ikke går an å beskrive. Jeg er jo ikke synsk, så jeg kan jo ikke vite hvordan jeg vil reagere. Men jeg vet hvor mye dette betyr for meg og mine barn, og med det vil jeg garantere at gleden vil bli stor når vi ser at vi endelig kan flytte. Jeg vet at dette ikke vil skje i morgen, men jeg har håp om at det skal skje fortere enn hva man tror. Vi får se. Planene er klare, men fremtiden er fortsatt ett mysterium. 

     

  • 8

    HVORFOR LÆRER JEG ALDRI?

    God kveld alle sammen!

    For en dag dette har vært. Guttene har lekt ute i snøen, lagd både snømenn, borg og snøengler. Mens guttene har vært ute har vi voksne gjort våre plikter her inne. Det er nok ikke like morsomt som å lage snømann og en stor borg, men det må gjøres. I dag har barna virkelig vært i sitt ess. Jeg undres litt ved meg selv, hvorfor blir de ikke slitne? Når kvelden kommer og barna har sovnet, ligger jeg langflat på sofaen og har en ut-av-meg-selv opplevelse, hehe. Jeg hadde uten tvil aldri, og da mener jeg ALDRI, klart å holde kroppen og hodet igang en hel dag om jeg skulle vært like aktiv som gulla mine er, hehe. De sovner omsider når kropp og hode har fått roet seg ned, mens jeg sitter igjen med hodepine og en følelse av at kroppen enda løper et maraton. Men en slik smerte må vell på ett vis være bra. Man kjenner tross alt at man er i live og at kroppen fungerer (til en hvis grad).

    Etter at barna hadde kommet inn igjen var det på tide med litt inne lek. De fant fram dyner, puter og togbanen. Du kan jo bare tenke deg til hva de skulle med dette. Begge har hver sin køyeseng, så de la dyner over hver seng slik at det blir en hule. Når hula var ferdig la de togbanen inn igjennom hula og rundt om på rommet. Mens barna lekte var det tid for oss voksne å lage litt mat. Vi hadde bestemt for flere dager siden at kveldens middag skulle være Taco, noe som falt i smak hos alle barn og voksne. Ut over dette ble det en barnefilm, og etter det natta for disse små. Nå skal vi voksne gjøre siste rest av alt vi ikke rakk å gjøre tidligere.

    Jeg kan virkelig ikke huske sist gang jeg spiste taco. Det er mange måneder siden, veldig mange måneder siden. Så det var uten tvil en fantastisk god middag, selv om jeg spiste meg fordervet, hehe. Jeg lærer aldri når det kommer til hvor mange lefser og hvor mye man skal stappe i lefsene. Jeg klarer bare to lefser. Men de to lefsene er så stappa med alskens godsaker at det ikke lenger er mulig og ha igjen lefsene etter det, hehe. Etter hver taco-måltid ender jeg med mageknipe og en trang for å ligge langflat på sofaen, hehe. Men dette er nok en av de leksene man aldri lærer noe av. Hvertfall ikke jeg! Men nå som barna har funnet senga, er det på tide for oss voksne å jobbe videre med klesvasken. Jeeej!! Så morsomt det skal bli. 

     

    Jeg håper alle har en superflott kveld.
     

  • 7

    HAN SKAL FORHÅPENTLIGVIS IKKE VÆRE HJEMME MED OSS! VI KRYSSER FINGRENE.

    Jeg fortalte dere at det hadde skjedd noe som vi har ventet lenge på og som gjør Kai og familien generelt godt. Han har jo vært hjemme siden fødselen, noe som har gjort at dagene har vært enklere og at vi har fått knyttet bånd med den lille sammen. Men nå vil det forandres.

    Det var nedtrappinger på jobben til Kai og siden han viste at han måtte være mye hjemme uansett sa han at han ville være en av de som forlot firmaet. Noe som så klart var greit for firmaet. Kai har nå sittet noen måneder og lett etter hans drømmejobb, og nå har han endelig funnet den. Han har virkelig sittet pal foran PC skjermen og lett etter jobb, så godt som hver kveld. Han sendte inn CV og søknad. Vi har nå sittet i spenning i flere dager for å få vite om de vil ha han i sitt firma eller ikke. Hver gang telefonen har ringt har begge skvetter begge litt til, men det er uten tvil Kai som har sittet med mest nerver. Dette er tross alt jobben han ønsker seg, og da er det klart at man blir litt nervøs og redd for at man kanskje ikke skal få jobben man så gjerne ønsker.

    I går ringte telefonen nok en gang, og Kai kjente igjen nummeret som vistes på skjermen. Han ble likblek, tok telefonen og gikk fort til ett rom som var litt stillere. Jeg skjønte med en gang hvem som ringte, og ble så sittende og fundere på hva de sa til hverandre. Etter kort tid kom han gående. Litt sakte og han virket litt mutt. Jeg tenkte med meg selv "å nei, han må ha fått dårlige nyheter". Jeg så på han og skulle akkurat til å åpne munnen i det han ikke lenger kunne holde maska. Han så på meg med ett kjempe glis. De hadde ringt for å fortelle han at de gjerne ville ha han inn på ett jobbintervju. Jeg hylte og var så glad på hand vegne. Vi ga hverandre en high five, og bare jublet for den gode nyheten.

    Dette var en så god nyhet. Vi vet jo enda ikke om han får jobben, det er jo ikke bare han som blir innkalt på jobbintervju liksom. Men muligheten for at det blir han som stikker av med jobben er då absolutt til stede. Intervjuet er i morgen, så morgendagens timer vil nok være rene torturen. Han får jo så klar ikke svar på jobben i morgen, men bare det å få vite hvordan det har gått og hvordan han har det etter møtet er nervepirrende og viktig. Jeg har ikke peiling på hvor mange dager de trenger på å ta avgjørelsen, men vi har et lite håp om at de finner ut det i løpe av helgen slik at den som får jobben kan starte førstkommende mandag. Men alt dette er jo bare spekulasjoner og håp for hvordan vi gjerne vil ha det. Men vi får krysse fingrene og se hva som skjer.



     

    Ønsk han lykke til og kryss fingrene for han! Hehe.

     

  • 6

    DET BORET SEG INN I HUDEN MIN!

    God morgen alle sammen!

    Morgenen startet som alle andre morgener, bare noen timer senere enn normalt. Guttene kom inn i syv tiden, der de da spurte så pent om de kunne få se på barneTV. Og så klart skulle de få lov til det. Jeg var så sliten at jeg sovnet igjen. Guttene vekket meg ett par ganger for å si at de var glade i meg. De er fantastiske disse gutta mine. Litt før klokken halv ni var det en annen liten krabat som ropte etter litt oppmerksomhet. Jeg sto opp og gikk inn på rommet til Adrian. Der sto han i sengen og brølte av full hals, helt til han oppdaget at jeg allerede hadde kommet inn. Når han oppdaget at jeg var til stede ga han meg ett stort glis, å ga tydelig uttrykk for at han var glad for å få komme opp.

    Nå ligger hele gjengen i sengen. Alle barn og to voksne. Den eneste som mangler nå er hunden, Åskar (på 40 kilo). Men det kommer ikke på tale at han får i senga. Det er flere ganger der han har sneket seg inn på soverommet, der han da har lagt seg i sengen og blitt der en god stund. Når man først oppdager at han er borte startet man gjerne en liten leteaksjon. Men når vi finner han i senga holder det med ett litt stramt blikk og en viss grynte lyd. Da går han som regel ned. Men det hender vi fysisk må dytte han ne av senga å ja. Har han bestemt seg så blir han liggende, hehe.

    Men det jeg skulle fram til var at han over hode ikke skal i senga. Sist gang jeg fant han i senga og la meg for kvelden føltes det som at jeg lå på nåler. Jeg tuller ikke! Etter at jeg hadde fått han ned fra sengen hadde han lagt igjen ett teppe av strie hår som borer seg inn i huden om du ligger på hårene. Eller om man tramper på ett hårstrå. Jeg tuller ikke altså. I går trampet jeg på ett helt vanlig hårstrå som rett og slett boret seg inn i hælen min. Hælen er jo den delen av foten med tykkest hud, hvordan kunne ett hårstrå bore seg inn der liksom. Det går an, og det skjedde! VONDT! Så dette pinnsvinet av en hund har ikke lenger tilgang til soverommet, og slik skal det forbli, punktum!

    Frokosten er spist opp og ungene har tatt fatt på dagens gjøremål (lek). Vi voksne derimot kan ikke leke eller noe annet som er vanvittig morsomt, for vi har ett kjøkken som må ryddes og klær som skal vaskes- så gøy som det er. Men som alt annet- det må gjøres. Jeg har også noe veldig positiv og fortelle, men det tar jeg i ett eget innlegg. Dette omhandler i første omgang Kai, men det er også så utrolig bra og superviktig for familien også. Når vi fikk den telefonen i går satt vi bare å måpte, jublet og ga hverandre en High five. Kai er i lykkerus etter denne telefonsamtalen, og gleder seg til fredagen. For da braker det løs. Jeg er så glad på hans vegne, å jeg gleder meg til å fortelle dere hva som har hendt.

    Håper alle får en fin morgen/ formiddag. 

  • 4

    JEG ER IKKE OVERFLADISK, DET HØRES BARE SÅNN UT!

    annonselenker

    Det er kveld og en flott dag nærmer seg slutten. Jeg ser til bake på dagen i dag med et stort smil om munnen. Jeg fikk en etterlengtet skjønnhets dag og tid med min beste venninne. 

    Jeg høres nok veldig overfladisk ut nå, men skjønnhet for meg er viktig. Da tenker jeg ikke at man skal være så pen og "feilfri". Men bare det å få muligheten til å unne seg selv litt selvpleie. Ordne negler, bryn, hår eller vipper som var i dette tilfellet. Jeg syns det er viktig at man unner seg noe innimellom. Mange av verdens jenter er opptatt av skjønnhet, der man fikser negler, bryn, hår, vipper og masse annet for sitt eget ve-og-vell. Det er ikke sikkert alle trenger det, men jeg personlig liker det veldig godt når jeg kan få skjemt bort meg selv litt. Så jeg hører kanskje litt overfladisk ut, men jeg er ikke det. Alle jenter vil nok skjemme bort seg selv med ett eller annet som får dem til og føle seg bedre, å det skal de så klart få lov til.

    I dagens samfunn er det mange jenter som ikke føler seg pene nok eller at de rett og slett ikke er vell med seg selv. Jeg personlig har lenge hatt lyst til å dra på spa, skjønnhetssalonger for negler og vipper, samt en tur til frisøren. Og endelig hadde jeg spart opp nok til at jeg kunne få pleiet meg selv litt i dag. Og resultatet er det ingen ting å klage på. Vippene ser fantastiske ut, og jeg føler meg som en million dollar. Jeg fant til og med ut at det MÅ ikke være dyrt. Petit Skjønnhetssalong var mitt i blinken for meg. De er så utrolig flinke samt at prisen er helt innafor for meg. 

    Nå sitter jeg hjemme i sofaen og bare gleder meg til å finne senga. Jeg tar nok en tidlig kveld, men MAC'n blir så klart med på soverommet. Jeg må som alle andre kvelder se en episode av en eller annen serie slik at jeg får sove. Dette er jo egentlig helt høl i hue! Hvorfor skal man være avhengig av lyd og bilder i bevegelse for å sove. Det er sikkert ikke nødvendig, men jeg føler jeg bare må ha det, hehe. Hadde jeg lukket øynene mine og konsentrert meg om at jeg skulle sove hadde jeg sikkert fått det til. Men så er det nå også slik at jeg liker å se serie eller en god film på senga, det er så koselig. Jeg legger meg før Kai uansett, så da kan jeg liksågodt bare sette på en film.

    I mitt forrige innlegg skrev jeg om mitt første møte med de trivelige jentene på Petit Skjønnhetssalong, og den fantastiske servicen, jobben di gjorde. Jeg skal uten tvil tilbake dit. Jeg har jo en time der om tre uker for å fylle etter vipper som kan ha falt av. Jeg skal også få ordnet neglene mine, noe jeg virkelig gleder meg til. Men har ikke ordnet noen time enda, så får se når det blir. Jeg må bare skrape sammen litt penger først. Med barn, mann, hund, hus og alt annet som henger med er penger på seg selv noe man rett og slett ikke prioriterer. Men i løpet av mars blir det uten tvil negler og etterfylling av vipper. 

    Mens jeg var så heldig og fikk min type spa dag, var guttene hjemme med Kai. En ren guttedag. Noen timer i alle fall, hehe. Når jeg kom hjem etter de få timene jeg var borte var det tre gutter som var veldig glade for at mamma hadde kommet hjem. Så tre gode klemmer ventet en litt sliten mamma som kom opp trappen. Vell, den ene klemmen måtte jeg vente litt med siden Adrian sov dupp, hehe. Nå har dere hørt kort hvordan min dag har vært. Hvordan har din dag vært? Vil gjerne høre om den! 

     

    Dere finner Petit Skjønnhetssalong sin Facebook side HER  og deres Instagram HER  <-------

  • 37

    VIPPENE SER FANTASTIASKE UT. FOR ET RESULTAT!

    God dag alle sammen!

    annonselenker

    Da var dagen her! Jeg har endelig spart opp nok til å ta vippeextensions, og er overlykkelig over at jeg nå har fantastiske vipper til hver en tid. Som dere sikker forstår da har jeg alt vært og satt på vippene. Vi kom litt tidlig så vi var heldige og fikk komme inn før jeg egentlig hadde time. Jeg bestemte at jeg ville fra i god tid siden jeg aldri hadde vært der før. Men den største grunnen var at jeg HATER bykjøring, og med det følte jeg at vi trengte litt tid. Alt i alt gikk kjøringen bra. Noen hyl og skrik ble det, men takket være Elin ble opplevelsen så mye bedre. Folk kjører som noen idioter, og jeg som ikke føler meg trygg når det er biler som krysser hverandre i alle kanter, følte at presset ble litt i øverste laget. Men nok en gang var Elin der og fikk roet meg ned. Dette høres jo mye mer dramatisk enn hva det egentlig var. Men for meg og mitt hode var det full panikk! hehe.

    Når vi kom fram var det store spørsmålet; hvor skulle vi parkere? Vi lette etter en parkeringsplass, men det er tross alt Trondheim by, og der parkerer folk i gatene. Vi fant til slutt en ledig plass der bilen ble stående. Dette var jo ett lite stykke unna Petit Skjønnhetssalong, så vi måtte da gå et lite stykke. For meg føltes det som en evighet, selv om det kun tok oss tre minutter å gå. Men jeg var så spent at alt gikk i superfart, men også i sakte film. Alt på en gang. Vi kom fram og ble møtt av to trivelige damer. Jeg sier jenter i stede jeg. Når man sier "dame" virker man så gammel, hehe. Men hvertfall.. De ønsket oss velkommen og viste oss veien til der vi skulle holde til. Hun som driver og eier Petit Skjønnhetssalong har jeg gått i klasse med på ungdomsskolen, så det var veldig trivelig og få hilse på henne igjen. Hun var opptatt med en annen kunde så jeg skulle få en annen trivelig jente. Alle var så hyggelige og man følte seg velkommen og sett med en gang man satte foten innom døra. En fantastisk plass med supre ansatte.

    Vi gikk så inn på rommet vi skulle være, og så klart ble Elin med. Hun var tross alt min gaid, samt fotografen for dagen. Hun fikk sin egen lille stol mens jeg la meg ned på benken/sengen. Jeg ble virkelig vartet opp med pledd, pute og musikk. Men det beste med alt var det at vi pratet og fleipet hele tiden. Når man går ut døra med et smil om munnen og prater om samtalene man hadde der inne, da vet man at man har hatt en fin opplevelse. Hun var veldig flink og jeg vil anbefale henne til alle- uten tvil! Hun var veldig flink til å fortelle alt som skulle skje og når det kom til å skje.

    Jeg har jo hørt og lest at det tar sirka to timer når man setter på ett nytt sett med vippeextensions, men fy fasan hvor lange disse to timene var. Selv om vi pratet og fleipa gikk tiden sakte til tider. Jeg ville så gjerne åpne øynene, jeg ville se resultatet av det som hadde blitt gjort så langt. Men jeg kunne jo ikke åpne øynene i frykt for at jeg skulle ødelegge jobben hun hadde lagt i så langt. Men jeg spurte ikke om jeg kunne åpne øynene, så jeg forholdt øynene lukket i to timer, På slutten rant tårene på det ene øyet. Noe som var litt rart, det var kun det ene øyet som rant.

    Etter mye morsom prat, latter og våte øyne var det klart for den store finalen. Hun sa hun kun hadde igjen få vipper som skulle settes på. Jeg var så spent, både hender og føtter for hit og dit, hehe. Hun tok en hånd på skulderen min og fortalte at hun nå var ferdig, og jeg skulle endelig får se resultatet. Hun tok av meg tapen og blåste med en slik blåser på øynene mine. Jeg satte meg så opp etter et hint om at jeg ikke måtte sette meg opp alt for brått siden jeg hadde ligget helt i ro i to timer. Men når jeg hadde kommet meg på beina gikk jeg rett bort til speilet. Jeg fikk sjokk. Vippene mine så fantastiske ut! Nå kan jeg våkne hver morgen med vipper som rett og slett er flawless. 

    Om dere bor i Trondheim by eller i nærheten må dere ta turen innom Petit Skjønnhetssalong. Prisene er akkurat passe og servicen er fantastisk. Jeg kan låve dere en super opplevelse og resultat med disse jentene ved roret. Dere finner linker til deres FACEBOOK og INSTAGRAM <---- så får dere se resultater fra tidligere kunder, samt prisliste.  

    Fantastisk resultat, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Jeg går rundt og ser på meg selv med mobilkameraet hele tiden. Jeg får liksom ikke nok av vippene mine. Håper alle tar turen innom både Facebook og Instagram siden deres. Jeg skal tilbake i mars, og kanskje blir det negler også denne gangen? Hvem vet. Får se hva lommeboka tillater, hehe.




     



     

     

  • 13

    DU FÅR IKKE VILJEN DIN SELV OM DU LATER SOM!

    God kveld!

    Jeg beklager litt lite blogging i dag, men grunnen er god. Jeg ville rett og slett bruke hele de våkne timene av døgnet til å være sammen med barna. Full fokus på de, så bloggen har blitt satt i andre rekke i dag. Dette har uten tvil vært den mest hektiske dagen hittil i vinterferien. Vi har lekt og herjet hele dagen, og dupp er noe som ikke har eksistert. Så klart har ikke de to eldste dupp, men det har minstemann. Men i dag hadde han overhode ikke tenkt det. Det var jo så mye morsommere å leke med storebrødrene sine.

    Når kvelden nærmet seg ble det også litt roligere i heimen her. Gutta kjente nok litt på det og være listen. Så det endte med at de to eldste trekte seg litt tilbake mens minstemann og hunden holdt seg på stua sammen med Kai og meg. Mens de to største lekte på rommet med alle de tusen lekene de har der (bare en talemåte) satt Adrian, Åskar og jeg å så den fantastiske utsikten vi har her vi bor. Begge to bare elsker at vi har tre store vinduer på stua slik at man får se den fine utsikten. Men utsikten er kanskje ikke det som fanger de mest- de er nok bare nyskjerrig.

    Åskar for eksempel bruker plassen sin for og speide etter katter, ekorn og andre dyr som kan passere han. Med en gang et dyr kommer inn på gårdsplassen springer han bort til altandøra, for da skal han ut. Han ville ikke gjort noen nå vondt, men en litt brå lek hadde det nok blitt, hehe. Adrian derimot liker sitt eget speilbilde. Han skal sitte slik ganske lenge om lyset treffer slik at han oppdager en annen kjekking i vinduet, hehe. Han kysser vinduet og er veldig god, hehe. Søtingen. 

    Men over til noe som jeg syns er hysterisk morsomt. Adrian har startet med fake hosting, hehe. Dere skjønner, han har funnet ut at han kan få litt medfølelse når han er syk, og dette spiller han på for alt det er verdt. Han elsker MAC'n min og telefonen min, ingen ting er finere enn akkurat disse tingene. Men i dag fikk han ikke se Mikke Mus på YouTube siden vi ikke hadde tenkt å bruke data'n i dag. Det var da han startet. 

    Dere skjønner det.. Når Adrian er syk får han sitte i armkroken til enten Kai eller meg og se Mikke Mus eller Pokémon. Men nå som han ikke er syk kan han fint finne på noe annet enn denne data'n mener vi. Siden han ikke fikk viljen sin startet han å hoste, og det var veldig tydelig at dette ikke var på noe sett og vis ekte, hehe. Det verste er jo at han gjorde dette kjempe lenge. Han virkelig anstrengte seg for at vi skulle synes synd på han slik at han fikk bruke data'n. 

    Han ville ikke gi seg, så vi ringte mormoren hans. Jeg syntes dette var så hysterisk morsomt at hun bare måtte være ett vitne på at dette faktisk hadde skjedd. Det er så mange ganger man skulle ønske man hadde videobevis når barna fant på nye ting. For masse av det de gjør skulle man aldri trodd at de ville ha funnet på. Men det gjør de. Over til det at vi ringte mormor (min mor). Vi hadde en videosamtale slik at de kunne få se hverandre. Med en gang Adrian så henne gliste han og kom med ett lite host. Hun så på Adrian og spurte om han hadde blitt syk, å da startet han for fult, hehe. Han hostet så mye (fake hoste) til han måtte hoste på ordentlig, hehe. Hver gang noen spurte om han va syk kom det en uavbrutt hoste som kunne vare lenge. 

    Han er bare åtte måneder, men jaggu lærer de fort. Jeg blir like sjokket hver gang han gjør nye ting, for det minner meg bare på at han ikke lenger er noen baby. Selv om han bestandig kommer til og være mamma sin lille baby. Det er også noe annet han har startet med. Han reiser seg opp! Jeg viste ikke helt hva jeg skulle si eller hvordan jeg skulle reagere når jeg skulle hente han på morgenen. Han skrek til, og jeg våknet som vanlig. Denne gangen var det min tur å ta opp Adrian fra senge, så jeg gikk inn på rommet og slo på lyset. Det synet som møtte meg gjorde meg så paff at jeg ikke kunne gjøre annet enn å rope på Kai. Kai kom på rommet og spurte om jeg trengte hjelp. Alt jeg kunne si var "SE!", mens jeg pekte på Adrian som sto i sengen. 

    Etter dette har han reist seg etter bord, stoler, vinduskarmen på stua og så mange andre plasser. han vokser for fort, jeg henger ikke med, hehe. Og tanken på at nest minste og eldste går nest siste året i barnehage og første året på skole gjør meg helt skjelven. Tenk at om ikke mange månedene er det syv år siden jeg ble mamma for første gang! Det er vanvittig! Hvor blir årene av? Jeg vet ikke hvor de har blitt av, jeg må nok ha sovet veldig mange av de i så fall, hehe.

    Alt i alt har dette vært en super dag, til tross for at vi voksne ikke har samme energinivå som disse små, hehe. 


    Hvordan har din dag vært? klem ♥

     

  • 8

    ENDELIG HAR JEG BESTILT MEG TIME. OG DET KOMMER TIL Å BLI FANTASTISK!

    God morgen!

    Og for en fantastisk morgen og formiddag det er. Formen er enda ikke bra, men det gjør ingen ting, for i morgen skal jeg gjøre noe som kun er for meg. Noe jeg virkelig har ønsket meg LENGE! Men jeg har aldri hatt råd, og heller har jeg ikke funnet den rette plassen. Men nå har jeg funnet ut hvor jeg vil gjøre det og jeg suser dit i morgen med min beste venninne. Jeg kan tenke meg at dere er litt nyskjerrig på hva jeg skal gjøre, så jeg tror faktisk jeg bare skal si det. Jeg tenkte jeg skulle holde dere på pinebenken litt lenger, men det går ikke. Jeg er alt for gira og happy over at jeg har fått spart opp slik at jeg endelig kan få gjort dette. 

    Jeg skal til en skjønnhetssalong og fikse vippene mine. Det er aller første gang jeg prøver noe slikt så jeg er veldig spent. Jeg skal sette på vippeextentions, volumvipper. Jeg er så overlykkelig at jeg sitter kun å gliser, hehe. Jeg har sett så mange flotte jenter som har tatt slike vippeextention som ser helt fantastiske ut. Jeg må nok si at ett slite snev av sjalusi har streifet meg når jeg ser disse pene jentene med fantastiske vipper.

    Jeg blogger ikke om sminke. Ikke fordi jeg ikke liker sminke, for jeg elsker sminke og er en skikkelig jente-jente. Men jeg føler ikke jeg har kunnskapen nok til å blogge om det. Kanskje det bare er tull fra min side, men det er følelsen jeg sitter igjen med. Jeg har heller ikke kunnet ha faste innlegg der man skriver om innkjøp og favoritt klærne. Jeg har ikke pengene som skal til for å kjøpe nytt antrekk annenhver dag, heller ikke sminke. Jeg er også i en slik mellomfase. Jeg er i den fasen at klærne jeg brukte under graviditeten er for stor, men de klærne jeg hadde før jeg ble gravid er for små. Og med det er jeg i en mellomfase. Og jeg er ikke interessert i å bruke masse penger på nye klær som jeg uansett ikke kan bruke om to til tre måneder. Jeg har jo planer om og gå ned i vekt, og de klærne jeg har nå passer seg ikke på bloggen, hehe. For det er som regel bare treningsklær jeg går i, hehe.

    Hentet bilde fra google

    Men over til dette med vippene. Jeg har lenge ønsket meg slike fantastiske vipper, nettopp fordi mine er historie. De er alt for korte og står rett ut. Og jeg er så møkk lei av og måtte bruke maskara hele tiden. Den skader vippene mine mer enn den hjelper. Disse fabelaktige volumvippene kommer nok med noen baksider vil jeg tro. Jeg har lest litt om hvordan dine ekte vipper blir etter en runde med slik vippeextention. Noen sier vippene ikke har tatt noen skade i det hele tatt. Og andre sier at de har mistet noen av de gamle vippene. Jeg personlig har jo ikke peiling siden dette er første gang for meg. Jeg har lest masse om de forskjellige resultatene og det er tydelig at de positive tilbakemeldingene overgår de negative. Så jeg skal helt klart forholde meg til de positive, men ha de negative litt i bakhodet, hehe.

    I morgen klokken 10.30 har jeg fått time, og salongen ligger midt i Trondheim by. Jeg er så redd for denne bykjøringa! Folk kjører som det skulle vært om liv og død, og det har uten tvil gjort meg redd for og kjøre i byen. Så derfor har min kjære venninne sakt seg villig til og bli med. Hun skal være mitt ekstra sett med øyne, hehe. Om jeg skulle ha kjørt inn i byen og havner i en situasjon der jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, vil nok panikken og angsten ta overhånd. Så det er bra hun ville bli med. Og når hun er med vil det også komme bilder her på bloggen fra dagen og vippene ikke minst. 

    Jeg er ikke sikker på hvor lang tid de bruker for og sette på disse vippene. Jeg har hørt at de bruker to timer på vippene, men om det er sant vet jeg ikke. Men jeg kan ikke vente med og finne det ut! 

  • 22

    10 TING DU KAN BLOGGE OM!

    Hva gjør du når du vet tiden for et nytt blogginnlegg er inne, men du er helt tom for ideer og inspirasjon. Hva gjør du?

    De gangene jeg har helt sperre tenker jeg tilbake på hva som har hent og hva jeg har opplevd de siste dagene, kanskje kan det være noe i hverdagen som man finner interessant. Har det hent noe som er verdt å blogge om, eller kommer det til å skje noe som absolutt skal med på bloggen. Dette er spørsmål det er lurt og spørre seg selv for og la hjernen få en kickstart. Men om jeg ikke kommer på noe tyr jeg til Google. Når man søker på nett er man så godt som garantert å finne noe man vil blogge om. 

    Det er så mange ganger der jeg bortimot har revet av meg håret av ren frustrasjon. En frustrasjon fordi at hodet ikke fungerer når jeg vil. Har du en slik dag har jeg tenkt ut ti punkter som vil hjelpe deg ti innlegg på veien hvertfall. Håper du finner noe av interesse. ♥ Jeg har satt hjernen min i sving og kommet frem til 10 ting dere kan blogge om. Kanskje noen av disse faller i smak.

    BLOGGTIPS- Bloggtips er uten tvil en sikkerhet uansett. De aller fleste bloggere vil gjerne ha tips fra de store som alt har lyktes med sin blogg. Jeg er ingen stor blogger, på ingen måte. Jeg har ingen lang liste med folk som følger meg på verken Instagram, Snapchat, Facebook eller her inne på bloggen. Men slike bloggtips er veldig nyttig. Man lærer av hva andre har oppnådd. Man prøver og feiler.

    MÅNEDENS BLOGG OG LESER- Dette er en genial måte og få lesere på. Men ikke bare det, man hjelper også sine lesere til og få flere lesere. Med et slikt innlegg og konkurranse vil man rett og slett hjelpe hverandre til og bli sett. Alle bloggere ønsker jo det- meg selv inkludert.

    SMINKEN DU IKKE KAN LEVE UTEN- De fleste jenter har ett eller annet i sminkevesken sin som de må ha på død og liv. Jeg personlig kan ikke leve uten fondation fra merket Jan Thomas og svart maskara fra samme merke. 

    HVA INSPIRERER DEG- Det trenger ikke være noe som er blogg relatert, kanskje du har en venn, kjæreste eller ett familiemedlem som inspirerer deg? Eller noe helt annet. Inspirasjon kan komme fra så mange steder. Jeg fikk inspirasjon til å skrive en sang når min onkel døde. Dette hører jo veldig sært ut, men det var eneste måte for meg og få ut mine tanker og følelser på. Hva inspirerer deg?

    HVA ER DET SOM IRRITERER DEG MEST- Når man er så godt i gang med inspirerende innlegg kan man også blogge om hva det er som irriterer deg. Det kan være så mangt, men det lar leserne dine bli bedre kjent med deg, noe som er på sett og vis viktig (mener jeg da).

    FORTELL OM DEG SELV, LA LESERNE DINE KOMME TETT INNPÅ DEG- Nok en gang er vi inne på dette med at leserne dine skal bli kjent med deg. Det sier seg selv at dette er viktig. Leserne vil jo ikke lese bloggen om de ikke føler de får noe av deg. Men om du gir av deg selv og blogger om noe som er viktig for deg, noe du har opplevd som har forandret deg som person. Eller fortell om en hendelse som forandret livet ditt. Noe som får de hekta og nyskjerrig på hvem du er.

    SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA LESERNE- Dette er en mulighet til å gi tilbake til dine lesere. Mange bloggere har gjort om innstillingene til kommentarfeltet slik at den som blogger kan skilde ut de stygge kommentarene fra de fine, og da er det ikke sikkert alle spørsmål kommer på banen. Du som blogger bestemmer helt klart hvilke spørsmål du vil ha med og ikke. Men det er uten tvil ett innlegg som vil fange lesernes oppmerksomhet. Fordi de er nyskjerrig på hvilke spørsmål som har kommet inn, og ikke minst hva du har svart. Så dette er et spennende innlegg for både deg og leserne dine.

    HVA ER DU AVHENGIG AV, OG HVORFOR- Her kan det være så mangt. For alt jeg vet kan du være avhengig av å spise is til ett bestemt tidspunkt hver dag, eller du elsker en film så høyt at du bare må se den hver dag. Her er det kun fantasien som setter grenser.

    10 TING DU IKKE VET OM MEG- Dette er noe som både er spennende og morsomt for leserne. Kanskje kan du legge til noen litt ekstra sære punkter som får dine lesere til og le. Gull verdt.

    DEN DAGEN DU STARTET Å BLOGGE; HVA TENKTE DU DA- Dette er noe leserne finner interessant. Hva slags tanker hadde du den dagen du bestemte deg for å blogge? Kanskje var du litt langt nede og trengte bloggen som en offentlig dagbok eller ville du bare få utløp på alle tanker og ideer som du hadde? Eller ønsket du å tjene penger på bloggen, bli den neste store bloggeren her i Norge? Hvem vet, men om du velger å blogge om nettopp dette håper jeg du legger igjen en kommentar slik at jeg kan få lese din historie. 

     

    Følg meg gjerne på INSTAGRAM // SNAPCHAT --> may-celin // FACEBOOK  <-----

  • 4

    HELSESØSTER SIER IMMUNFORSVARET TRENGER DET!

    Etter noen supre dager måtte det så klart komme en litt mindre positiv dag. 

    Dagen i seg selv er jo bare topp, men siden kroppen er sliten og hodet er tungt blir det vanskelig å nyte dagen. Når formen er slik er jeg veldig ømfintlig på høye lyder og kjappe bevegelser. Så når barna leker, roper, løper og har det artig blir kroppen bare mer utsatt for stress, og da går tom for krefter. Dette er jo på ingen måte noe nytt. Jeg vet hvordan kroppen min er og hva den tåler. Man vil jo så gjerne være tilstede, leke, kose og bare ha det hyggelig sammen, men noen ganger har ikke jeg mulighet til å henge med på samme måte som de andre. Jeg trenger noen ekstra pauser mellom slagene. Men jeg er litt på randen i dag, så da er jeg nødt til og ta litt hensyn til hva kroppen signaliserer. 

    Gutta boys er ute og leker i nysnøen som kom i natt, mens Adrian krabber rundt på gulvet her og gjør alt han ikke skal, hehe. Morsomt og se hvor utspekulert han egentlig er. Han er en mester i å gjøre rampestreker. For eksempel; han ser på planten i noen sekunder, og krabber så bort til den. I det han tar opp hånden for å ta ett skikkelig tak i det ene bladet ser han på meg med ett lurt glis. Det i seg selv sier sitt. Han forteller meg med øynene sine "se mamma! se hva jeg gjør. Skal du ikke si at jeg ikke får lov, hente meg eller ta vekk planten?". Ganske komisk egentlig, hehe.

    Som jeg nevnte er de to største ute og lager snømann. Det var ikke store mengden med snø som kom i natt, men tydelig vis får de det til. Guttene var helt i hundre når de fikk gå ut, siden det ikke var mulighet til å leke ute i går. Været var rett og slett forferdelig i går, og da var det ikke noe vits siden de da ville blitt gjennomvåte før de i det hele tatt hadde kommet seg ut på plena. Men i dag var være helt greit, pluss ett nytt lag med nysnø. Perfekt!

    Mens gutta boys leker ute fant Adrian en lekekamerat i storebror Åskar (hunden). Så Adrian befant seg i sengen til Åskar, der de da lekte med Åskar sitt halsbånd, Og så klar må det i munnen, som alt annet. Hva er greia med at små barn skal ha alt de finner i munnen? Ifølge helsesøster er det for at det er barnas måte og bli kjent med nye gjenstander på. Finne ut hva det er liksom. Litt sært, men slik er det nå bare. Jeg spurte henne sist vi var på kontroll, om akkurat dette. Jeg er jo så klart litt redd for alt han finner ute eller om han skal få i seg noe her inne som overhode ikke skal i munnen. Hun sa da at jeg ikke måtte være så redd for det. Så klart må gjenstander og slikt være andre steder enn gulvet, noe som er en selvfølge. Men det jeg mente var jo møkk og slikt. Hun så på meg med ett smil og sa at dette bare styrker hans immunforsvar.

    Barna soper opp så mye når de krapper og åler seg rundt om på gulvet. Og det er vist viktig for immunforsvaret deres. Vi vasker og støvsuger gulv jevnlig, men siden vi har hund vil det bli litt ekstra dritt på gulvet (i form av hundehår og støv). Når jeg var liten gnagde jeg på vedkubber. HALLO!! det kan umulig ha vært særlig bra! Stakkars tenner og tannkjøtt tenker jeg da. Enn om en flis hadde satt seg fast i halsen liksom. Det hadde jo vært helt krise! 

    Men som helsesøsteren sa, er det mye mer stress og redsel rundt barna nå enn for 20 år siden. Ja, man skal ikke lenger tilbake enn for 20 år siden for og se hvor stor forskjell det var. Så klart var folk nøye og forsiktige på den tiden også. Men de hadde en mer avslappet holdning til alt. Nå er vi så anspente og redde for alt. Jeg må nok lære meg og ta ting litt med ro. Bare guttene klatrer i trær blir  jeg livredd. For da ser jeg for meg verst tenkelige utfall. Jeg kan jo ikke si til barna "Nei, du får ikke klarte i treet. Du kan ramle ned og brekke nakken og bli lam, og i verste fall dø!". Det kan jeg jo ikke si. De må jo få utforske og finne ut hvor deres grenser er. 

    Jeg klatret i trær når jeg var mindre jeg også. Jeg kan ikke huske å ha ramlet ned en eneste gang. og vi hadde jo vett nok den gang til å ikke klatre så høyt at vi ikke turte å klatre ned igjen. Siden vi forsto det den gang gjør de nok det nå også. Jeg skal bli flinkere. Ikke fult så nervøs og hysterisk. Låver! hehe.

     

    Følg meg gjerne på INSTAGRAM, SNAPCHAT --> may-celin og FACEBOOK  <-----

     

  • 10

    SEKS FORSKJELLER PÅ JENTER OG GUTTER!

    God morgen alle sammen!
    Her går jeg rett på sak. Det trenger ikke være de store forskjellene på jenter og gutter, men de er der. Det er også forskjeller fra jente til jente og gutt til gutt. SÅ det finnes ingen fasit. Men det er ikke å legge under en stein at forskjellene er veldig tydlige til tider.

     

    Hvor lang tid bruker jenter vs gutter på badet?
    Hvordan er vi jenter på badet i forskjell til guttene? Jeg kan snakke for meg selv og de jeg kjenner, men jeg er også veldig sikker på at forskjellen er ganske så stor når det kommer til nettopp dette punktet. Vi jenter liker å "dolle" oss opp, bruke litt ekstra lang tid i dusjen og bare nyte morgenen. Jeg personlig bruker hele to timer om det lar seg gjøre. Nå som Kai er hjemme om dagene kan jeg faktisk bruke den tiden. Men nå er det ikke lenge igjen til han starter i jobb, og da er det slutt på den lange stunden på badet. Med mindre jeg bruker tiden når Adrian sover dupp. Kai derimot bruker IKKE to timer. Der er det kanskje 5-10 minutter i dusjen, to minutter på tannpuss og ti sekunder på håret. Dere kan matte, og dette er så langt unna de to timene jeg bruker hvertfall, hehe.

    Hvor mange ganger har det hent at en kompis, kjæreste eller lille/ storebroren din har klaget på tiden du bruker på badet? Jeg vil så godt som garantere at det har skjedd en eller annen gangen, hehe. Kanskje hadde dere dårlig tid en dag, men du bare måtte ta på det siste laget med maskara. Eller pusse tennene bare en gang til, hehe.

    -Har ingen nye bilder nå dessverre-

    Punktlighet
    Jeg opplever at det er en liten forskjell her også. Kanskje ikke den store forskjellen, men litt. Når jeg tenker på meg selv og de rundt meg er det ganske tydelig at jeg blir mer hysterisk om jeg ikke kommer tidsnok enn hva Kai gjør. Han har en litt mer avslappet holdning når det kommer til klokken. Jeg ser rundt meg, familie, par og venner. Damene er litt mer nøye når det kommer til avtalt tid. Vi damer kan fort bli litt kvasse (om man kan si det slik) om mennene ikke kommer seg ut døra til riktig tid. Men om det viser seg at det faktisk er vi damene som har blingset litt med tiden har det plutselig ikke så mye og si, hehe. Jeg er skyldig på tiltale, hehe. Så en liten forskjell er det nok.

    Gjenstander på badet
    Her er forskjellen enorm fra oss jenter til guttene. Kai har en tannbørste, hårvoks, parfyme, tannkrem (vi deler tannkrem) og barberhøvelen sin. Det er bare seks gjenstander det! BARE SEKS! Jeg tørr ikke tenke på hva jeg har på badet. For ett par dager siden spurte jeg Kai om jeg kunne legge de noen av tingene hans i skapet på badet slik at jeg fikk plass til sminken min. HALLO!! Nå når jeg skriver dette ser jeg selv hvor utrolig det høres ut, hehe. Jeg hadde en skuff og noen hyller, nå har jeg to skuffer og noen hyller. Stakkars mann, jeg tar jo helt over, hehe. Jeg kan tenke meg at det er flere som kjenner seg igjen i akkurat dette. Om du så er jente eller gutt, det har ikke noe å si- det er bare sånn det er.

    Når menn og kvinner krangler
    Hva er det egentlig som skjer da? jo, som regel ut ifra hva jeg har hørt, lest, sett og vært delaktig i selv er at jenta alltid må ha det siste ordet i en krangel. Om gutten sier noe etter dette vil det nok med sikkerhet føre til en ny krangel. Jeg tror nok ikke vi jenter er så veldig nøye på at vi SKAL ha det siste ordet. Heller det at guttene føler de må gi seg for å i det hele tatt få fred, hehe. Jenter er nok over snittet bestemte og vet nøyaktig hva de vil. Jeg husker tilbake på krangler og diskusjoner Kai og jeg har hatt. Vi kunne ha en samtale som irriterte oss grønne, begge to. For hver gang han sa noe satt jeg klar med det jeg mente var det siste ordet. Det høres jo så klart mer brutalt ut enn hva det egentlig er, men forskjellen er helt klart tilstede.

    Bilder
    Vi jenter tar som regel VELDIG mange bilder før vi kan plukke ut ett som vi ble fornøyd med. Jeg har blitt litt sånn, og derfor kan jeg med hånda si at dette er en forskjell. Ikke bare ut fra egne erfaringer, men også ut ifra hva andre har fortalt. Bilder som jeg liksom skal legge ut her på bloggen skal være så perfekte. Jeg har nå gått litt bort fra det perfekte. Hva er perfekt når man kun har mobilen som kan bidra med fotograferingen. Men over til forskjellen. Jeg og så mange andre jenter bruker utrolig mye tid på bilder, vinkler, det rette lyset og alt annet. Kun for å skape det perfekte bildet. Det har faktisk hent seg at jeg måtte bruke mine to timer på badet fordi jeg skulle ta bilder, hehe. Håpløst vettu. Mens Kai og andre gutter derimot- de kan likså godt ta bilder nedenifra og opp, slik at man får en meget søt dobbelthake. Nok en gang kommer vi inn på dette med at guttene er så mye mer avslappet enn hva vi jenter er. Det er ikke så nøye for dem om bildet ikke er perfekt. De har litt den tankegangen "bildet er kanskje ikke perfekt, ikke perfekt lys eller noe annet- men det er meg og det er bra nok". Jeg skulle ønske jeg var like avslappet. Jeg legger ut litt mindre pene bilder jeg også, men jaggu bruker jeg lang tid på de også. Nettopp fordi jeg har en plan bak de.

    Ekteskap
    Dette gjelder så klart ikke alle, men nok en gang er forskjellene der. Vi damer har nok tenkt på bryllup og drømmeprinsen helst siden barnehagen. Jeg vet jeg har det. Jeg har drømt om mitt store og eventyrlige bryllup så lenge jeg kan huske. Kai derimot har ikke tenkt på dette i det hele tatt. Han har verken tenkt tanken eller drømt om hvordan sin prinsesse eller hvordan hans drømmebryllup skulle være. Så lenge han får gifte seg med jenta han elsker er alt perfekt for han. Og så klart er det slik det er og skal være. Men så har vi oss jenter da. Mange av oss har alt skrevet ned de forskjellige brudesalonger som er her i Norge, Sverige, Danmark og andre steder. Vi har alt planlagt hvor bryllupet skal holde sted og hvilken kirke vi vil ha. Alt er ordnet. Alt som trengs nå er flere hundre tusen kroner for og i det hele tatt få den drømmen til å gå i oppfyllelse. Ikke rart mennene rister på hodet av oss jente. Vi er jo litt sære, hehe.

     

    Er det noen som kjenner seg igjen i dette? Ikke alle jenter er slik. Heller ikke alle gutte. Så om du ikke føler dette passer deg og slik du er må du på ingen måte ta dette negativt. Folk er forskjellig, og godt er det. Men forskjellene mellom gutt og jente vil alltid være der. Enten til stor eller litt mindre grad.

     

     

  • 5

    REVANSJEN KOMMER FOR EN DAG, BARE VENT!

    Da har barna lagt seg etter en lang dag med masse lek og moro. Vi har lekt så mye i dag at tiden fløy litt fra oss. Vi skulle jo egentlig spise middag klokken fire, men endte i stede med å spise klokken fem. Til middag hadde vi noe så enkel (men også så godt) som kylling klubber og vinger med loff og smør. Det var helt tydelig at det falt i smak. De gaflet det i seg til det ikke var mer plass i munnen. Dette er jo en type mat der de faktisk har lov til å bruke fingrene, noe de slettes ikke hadde noe imot. De så på oss og sa "seriøst, har vi lov til å bruke fingrene i maten?", hehe. 

    Når barna hadde spist opp og vasket både munn og fingre, fikk de sette seg i sofaen for og se litt barneTV før det ble en liten overraskelse før det ble natta. De fikk jo en ganske stor julegave av sin mormor og besteTor. Det var et stort ishockey spill som brukte hele spisestua. Vi voksne brukte litt tid på å få alle bitene til å sitter der de skulle. Imens ventet guttene tålmodig- selv om det kom noen spørsmål om vi snart var ferdige. Så de var egentlig ikke så tålmodige, hehe.

    Vi var så klarte for å finne ut hvem som skulle være på lag med hvem. Begge guttene ville være på lag med meg- mest for de det er "mamma" liksom. Siden minstemann fikk sitte atme meg ved middagsbordet var det ganske enkelt hvem sin tur det var denne gangen. De bytter på for hvert måltid. Siden begge vil sitte sammen med mamma, er det både enklest og best for alle og gjøre det på den måten. Alle får det som de vil uten nå om og men. 

    Men selv om minstemann skjønte at det var storebror sin tur var han ikke helt fornøyd med den avgjørelsen. Men han ble gladelig med på laget til Kai. Og enda gladere ble han da han innså at hans lag ville vinne hele dritten, hehe. Eldstemann og jeg skårte det første målet, noe som gjorde slik at begge vart over snitte gira. Vi kauka, jubla og var rett og slett høylytte, hehe. Vi satt aldri rolig, for vi var så oppspilt at vi ikke klarte å sitte rolig. For de som kjenner meg vet at jeg er et veldig konkurranse menneske. Jeg elsker konkurranser og gjør mitt beste for å vinne. Det samme gjør mine barn. De er nok like konkurranse lysne som meg, hehe. Men på en god måte så klart. Vi er ikke så konkurranse mennesker at vi blir sure om vi taper liksom. Selv om det er litt surt der og da, hehe. 

    For at minstemann skulle få spille på lag med mamma valgte vi å ta en kort runde før det ble natta. Da var det første mann til en skåring. minstemann så på meg med ett gledes uttrykk i ansiktet. Men så mistet han smilet en liten stund. Det virket nesten som at han forsto at han nå ikke lenger var på vinnerlaget, og at han da ville bli på taperlaget med mamma, hehe. Men han trakk på gliset igjen og spilte ishockey for den store gullmedaljen.

    Klokken ble åtte og barna var slitne og trøtte. Så nå sover alle tre guttene mens Kai og jeg ligger henslengt i sofaen. Men så skal det sies at vi ville ta en runde ishockey, bare vi voksne. Men med litt hensyn til barna som nettopp hadde sovnet ble ikke det noe av, hehe. Jeg ville så innmari vise Mr.Kai at jeg gjorde det lett for han under forrige kamp- selv om det ikke er helt sant, hehe. Han og minstemann knuste oss rett og slett, og det må vi bare leve med.

    Men nå er det den berømte voksen tiden som gjelder her i huset. Tiden der de voksne kan ligge rett ut på sofaen og bare late seg og samle krefter til neste dag. Jeg gleder meg til i morgen. Vi har ikke stort på timeplanen for morgendagen, men en ting skal vi få gjort, og det er skattejakt. Eldstemann har laget ett skattekart som vi skal ta me oss ut i morgen, der vi da skal finne den bortgjemte skatte. Så det kan jo bli bli spennende. Selvfølgelig må være være såpas at vi kan være ute. For i dag har det ikke vært på måte hvor mye det har regnet i vårt kjære Trønderlag. Altså en del av Trønderlag- også kalt Orkanger, hehe.

    Jeg håper alle har hatt en super dag. Og la natten bli liken fin. 
    Klem 

  • 12

    UKENS FILMANBEFALING #1

    Det er søndag og nå har jeg bestemt meg for å gjøre noe litt annerledes her inne på bloggen. Noe jeg ikke har gjort før. Jeg har bestemt meg for å plukke ut en film hver søndag som er min anbefaling til dere. Denne gangen ble det en komedie som fanget min oppmerksomhet.

    Jeg får rett og slett ikke nok av denne filmen. Den er bare så hysterisk morsom. Og i tillegg er to av mine yndlings skuespillere med i denne filmen. Dette er en film der lattermusklene får kjørt seg, og du ender med vondt i magen og en mistet stemme. Jeg husker rett og slett ikke når jeg så denne filmen for første gang, men det er nok en noen år siden. Grunnen for at nettopp denne filmen ble ukens film, er den ene og alene grunnet at jeg har sett filmen 5 + ganger denne uken. Og jeg bli ikke lei. 

    Dette er en humor som treffer meg. Jeg har både en barnslig og voksen humor på samme tid- om det gir noen mening. Med denne filmen får jeg utløp for alle sidene av min humoristiske sant. Jeg får også brukt alle lattermuskler som fins i denne kroppen. En kjempe morsom film som jeg virkelig vil anbefale til dere. Mange har nok sett filmen allerede siden den kom ut i 2011. Men om du ikke har det, er det helt klart verdt det. Jeg kan så godt som garantere at du drar på smilebåndet og tar i bruk lattermusklene hvertfall en gang i løpet av filmen.

    Just Go With It med Adam Sandler og Jennifer Aniston!

    OM FILMEN:
    Alt startet med at han skulle gifte seg med sin utkårede. Men etter å ha overhørt en samtale med bruden og hennes brudepiker ble bryllupet avlyst. Han satte seg senere i en bar, helt alene. Etter en liten misforståelse kommer de i prat, og hun ser hans ring (som han ikke hadde klart og ta av). Den ene løgnen tok den andre og han fant gifteringens makt blant kvinner. Han ble en plastisk kirurg og livet hans tok en annen vending.

    På en weekend tur til Hawaii, overbeviser denne plastisk kirurgen sin lojale assistent til å posere som han snart-å-være-skilt kone for å dekke opp et uforsiktig løgn han fortalte til sin mye yngre kjæreste. Dere kan jo bare tenke dere til hvordan dette skal gå, hehe. 

    Men HALLO!! Om dere tar til dere film tipset og ser filmen bare MÅ dere se hvor fantastisk Jennifer Aniston ser ut og er. Hennes skjønnhet blir bare mer og mer fantastisk for hvert år som går. En super skuespiller og en fantastisk dame!

     

  • 7

    HVA TENNER DEG VED EN MANN?

    Hva er det du tenner på når det kommer til menn? Jeg føler jeg må omformulere meg litt her, for jeg ser selv at det er litt på kanten av hva man kanskje bør skrive om, med tanke på de med litt lavere alder som leser dette. Det jeg mente var, hva er det du føler deg tiltrukket av når det kommer til en gutt eller mann?

    Jeg personlig føler meg mer tiltrukket av en mann av karakter. Og med det mener jeg en mann med evnen av å vise godhet og kjærlighet til de rundt seg. Når jeg ser meg rundt er det flere menn som liksom skal være så tøffe. De skal ikke vise følelser, og de har en tendens til å tøffe seg for å vise mer interessant. Dette gjelder så klart ikke alle! Men mange er litt slik. Jeg falt for gutter som var litt av den sorten tidligere. Litt den badboy stilen som så mange liker. Jeg var så klart inget unntak der. Men etter å ha blitt såret flere ganger av flere og samme person lærte jeg til slutt leksa mi. Jeg måtte finne ut hva jeg egentlig ville, og hvordan jeg ville en mann skulle være.

    Man kan ikke bestemme hvordan mannen skal være, for de er som de er. Men det er viktig og vite hva man ønsker. Det er så mange personligheter og så mange skjønne personer å velge i. Hvordan kunne man finne den rette! Jeg gikk dypt inn i meg selv og tenkte lenge over hva som var viktig for meg. Hva jeg ønsket, og hva jeg trengte for å finne optimal lykke. Jo, jeg trengte en omsorgsfull, kjærlig, forståelsesfull og støttende mann. Jeg trengte en som var i stand til å holde ut med meg når helsen var på sitt verste. Elske meg i medvind og motvind. En jeg kunne bli gammel med. Det er ikke er særlig lett å holde ut med meg når helsen er på sitt verste, det er krevende. Når jeg er på bånn vil jeg ikke være sammen med meg selv en gang, hehe. Jeg trengte rett og slett en mann som godtok meg for meg og ikke alt annet som poppet opp i hodet.

    Nå er jeg så heldig at jeg fant min drømmemann. Det viste seg at jeg har kjent han nå i 14 år, men først for to år siden ble vi sammen. Jeg har skrevet ett kjærlighets innlegg til han som dere finner ----> HER. Jeg håper alle jenter går dypt inni seg selv når de tenker ut hva de vil ha med en mann. Skal mannen ha fin rompe, lår, ryggtavle, fin mage, nydelige øyne eller et pent smil?? Om man tenker nøye etter er ingen av disse punktene særlig viktig. Om du finner en person som behandler deg rett vil du automatisk elske at ve denne personen.

    Kjærlighet har ingen merkelapp. Det trenger ikke være en mann en gang. Så lenge din store kjærlighet behandler deg rett og du er lykkelig, er alt perfekt. Følg hjertet og ikke øynene. Bare ett lite råd. 

  • 5

    LYKKETROLLA HAR LAKT SEG. NÅ VENTER CSI OG EN RYKENDE VARM KOPP KAKAO!

    For en dag! Og HALLO kvelden.

    Alle søte små sover, å jaggu er ikke jeg langt etter. Når det står på som verst med all energien og alt som må gjøres kjenner man ikke at man blir sliten. Hver og en blir sliten, men i mitt tilfelle går sliten over til utslitt. Men det er mer på grunn av helsemessige årsaker enn noe annet. Dagen var fantastisk den, med så mye moro, lek og kjærlighet. Guttene hadde det supert, noe vi voksne også hadde.

    Som sakt sover alle tre lykketrolla mine, og jeg har funnet min faste plass i sofaen. Nå er det noen episoder med CSI før jeg finner senga- noe jeg gleder meg noe enormt til. Beina mine er som gele, hehe. Bowling er jo en treningsøkt i seg selv det. En for gange fra A til Å, og med en tung kule på armen. Ikke rart man blir sliten etter en slik dag! Men Nå skal jeg virkelig grave meg dypt ned i sofaen, med dyne, pledd, pute og alt som er. Bare kose meg. JO! En kopp rykende varm kakao hadde jo også smakt. Flere som vil ha?

    Dere må ha en fin kveld og en god natt videre! 



     

     

  • 15

    EN DAG JEG ALDRI VIL GLEMME! MINNER.

    God ettermiddag/ kveld alle sammen! For en fantastisk dag dette har vært- over all forventning. jeg la jo ut ett innlegg om hvordan morgenen var for oss i dag- og nå kommer innlegget om hvordan dagen med den supre gjengen har vært. 

    Etter litt stress og mye som måtte gjøres var det endelig på tide å dra. Vi kom fram til bowlingen litt for sent, noe som rett og slett var min feil. Jeg hoppet i dusjen 1 1/2 time før vi skulle dra. Jeg viste jo innerst inne at det kanskje var litt japp med tid siden jeg elsker å bruke langt tid når jeg ordner meg. Den beste tiden på morgenen er når jeg kan få stå foran vasken og speilet på badet. Bare stå der, se meg selv i speilet og bare sminke meg å kose meg.

    Men siden jeg bruker så lang tid var det nok min feil at vi ble 10-15 minutter forsene. Men det går bra. Min mamma, stefar og lillebror hadde veddet om vi kom til å komme tidsnok eller ikke. Mamma fortalte at alle var enstemmig med stemmen NEI! hehe. Jeg får jo så panikk om jeg ikke dukker opp tidsnok. Når man har ett tidspunkt og forholde seg til, er det viktig og være ente før eller presis. ALDRI forsen! Jeg har sakt det så mange ganger til Kai hvor viktig det er at man dukker opp når man skal, men denne gangen var det jeg som sinket gjengen. Han bare så på meg med ett lurt glis. Han trengte ikke si så mye, jeg skjønte straks hva han hadde i tankene, hehe. "Nå kan du ikke mase på meg angående tiden, du er jo jaggu like treig selv jo!", hehe.

    Men vi kom fram omsider. Gutta boys ble med onkelen sin slik a de fant sko som passet og kuler de kunne bruke. Før vi voksne hadde kommet inn i hallen var guttene alt ferdige og klare for å spille bowling. Vi hadde bane nummer 1, noe som passet perfekt. De hadde satt opp grind for barna sin skyld. Men etter å ha spilt i noen minutter fant jeg fort ut at jeg trengte grinda jeg også, hehe. Allerede første kast var de veldig greie og ha. 

    Dere skulle virkelig sett gutta boys, de var i fyr og flamme. De storkosa seg med bowling og all oppmerksomheten de fikk. Så klart fikk de enormt mye oppmerksomhet i form av masse kos, tull og tøys, og til slutt ble vi demmes store heiagjeng. Størstemann og minstemann for fra bowlingen med mist en strike hver. Når jeg så hvilke summer de endte opp med følte jeg meg plutselig veldig dårlig, hehe. Jeg er så stolt av dem. Deres mormor var redd for at nest minstemann kanskje var for liten for bowling. Men selv om alderen er fire år virker det ikke slik. De er ikke små selv om alderen er lav har jeg lært, og det fant mormoren ut også. 

    Lille Adrian hadde jo ikke sovet på hele dagen, så han sloknet som en tein etter kun ett par timer. Heldigvis var vi såpass smarte at vi hadde med vogna hans. Vi hadde det faktisk i bakhodet at han ikke hadde sovet. Jeg personlig er litt overrasket over at vi husket alt vi skulle ha med, hehe. Jeg blir så glemsk under press, hehe. Det var ikke bare Adrian som ble sliten av de tre timene vi tilbrakte på bowlingen. Mellomste guttebassen min satt seg i fanget mitt og kunne ikke gjøre annet enn å la hodet hvile på brystet mitt. Det er klart man blir sliten. Så mye og se, pluss at det er ikke noe hverdagskost å få dra på bowling. Så det var helt klart mye energi som de skulle få utløp for. Pluss at disse tunge kulene var med på å jekke de ned noen hakk.

    Etter tre timer var alt over. men den siste halvtimen ble det litt biljard samt noen andre spill som befant seg på bowlingen. Barna hadde 50 kroner hver som de ville bruke på spillene som befant seg i spillehallen, noe som så klart var helt greit. Mens de gjorde det ble det en runde biljard for meg og lillebror. han var så bråkjekk og sa at han kom til å vinne over meg, fordi jeg var så dårlig i biljard. Jeg fortalte at jeg faktisk var god i biljard. Ikke profesjonell, men hakket over amatør, hehe. Han mente at jeg rett og slett bare skrøyt på meg dette og at han skulle knuse meg. Han måtte bite i seg de ordene. Begge ble sittende igjen med den svarte kulen, så nå var det rett og slett førstemann til mølla. Men som sakt måtte han spise i seg ordene, for jeg slo han- jeg vant! Må ikke komme her å si at storesøster er så dårlig og at jeg bare skryter på meg alt. Da må han bare spise og svelge de ordene. Pluss at han kommer til og få høre det i flere dager framover, hehe.

    Nå er vi hjemme. Middagen er spist opp og barna har fått seg lørdagsgodt og ser en bedre familiefilm på TV'n. Nå er det ikke lenge før barna skal finne sengen og mora skal legge seg godt unner pleddet og se noen episoder av CSI. Jeg håper alle har hatt en like strålende dag som jeg. Kos, klem, kyss og alt det der, hehe.

     

  • 7

    DET LUKTER SÅ SURT, LA MEG FÅ VASKE DEN!

    God morgen alle sammen!

    Nå løper hele familien rundt her og prøver å få kabalen til å gå opp. Vi skal møte min mor og stefar (også kalt mormor og besteTor for mine barn) på bowlingen klokken tolv. Barna gleder seg noe sinnsykt, de klarer ikke å stå stille, hehe. Hadde deres kropp vært min nå ville jeg nok gått av vettet. De har så mye energi og er så oppspilt- hadde dette vert en gammel mann (70+) ville han ha fått hjerteinfarkt. Det trenger heller ikke være en eldre person. Om jeg hadde hatt deres kropp i denne "tilstanden" ville JEG fått hjerteinfarkt!

    Jeg skriver litt etter hvert siden jeg ikke har tid til å blogge alt i en sleng, så litt rot vil det nok bli. Men, hallo!! Hverdagen med barn, mann og en hund som kan irritere på seg gråstein- JA, han kan faktisk det! Da skjønner man at dagene på ingen måte er kjedelige, hehe. Krevende, noen ganger slitsomme og noen ganger hysterisk morsomme. Men alt i alt er det en vell balansert hverdag. Man får liksom opplevd alt, hehe.


    -Legger ved et noen dager gammelt bilde-

    Guttene var så oppspilte når de kom i går at de slokna helt når klokken var åtte. Det er jo da de pleier å legge seg, som oftes veldig urolige og ikke trøtte. Men denne gangen var det som en drøm. Begge fikk en nattasang hver, de snudde seg og begge sovnet uten noe tull og tøys. Jeg tenkte litt med meg selv "hva er det som skjer med verden?".. Noe så fantastisk! Kveldene har til tider vært krevende siden de har opparbeidet seg så mye energi i løpet av dagen. Og det er ikke nok timer i ett døgn til at de rekker å bli slitne. Men i dag var spenningen over å få komme til mamma for stor. Begge sloknet totalt når sangen var sunget og lyset var slukket. For noen søte små lykketroll. 

    Adrian der i mot. Han var IKKE trøtt! Han fikk vi ikke lagt ned før klokken ni. Han sovner som regel mellom klokken seks og åtte, men i dag har han sovet mye i bilen når vi har drevet å kjørt. Så det var ikke rart han ikke var særlig trøtt når kvelden kom. Men etter noen minutter i telefonen med mormor og besteTor ble han urolig. Gned seg i øynene og tydde til sur-leppa. Noe som er super søtt. Når han setter dådyr øynene på deg og ta i bruk sur-leppa, ja da vet du at du bare må gi deg, hehe. Ett slikt ansikt smelter til og med verdens ondeste person, det er jeg sikker på. Men han sovnet til slutt, og jeg fikk slenge meg ned på sofaen og bare kose meg med dataen og bloggen. 

    Han har hatt ett par uker no, om det ikke er flere- der han ikke har klart og sove hele natten. Han har våknet mellom tolv og to en plass, så godt som hver natt. Denne natten var jo så klart inget unntak. Heldigvis var det ikke mer som skulle til enn en god smokk og bamsen Olaf. Bamsen er egentlig en flodhest, men siden jeg liker filmen Frost, ble bamsen hetende Olaf, hehe. Dette er en bamse som må være med, overalt! Han får sove uten den, men det er så mye bedre når de to er sammen.


    -Nok et litt eldre bilde (noen uker), her sammen med bamsen Olaf -

    Jeg husker når jeg var lita. Jeg hadde en dukke som jeg ikke aner hva het. Men den dukken hadde en sparkedress som jeg brukte som sutteklut. Denne suttekluten kalte jeg for baby. Om jeg ikke hadde baby til hver en tid var helvete løs i heimen. Siden jeg hadde den med meg over alt, og ikke slapp den av syne kan dere bare tenke dere hvor skitten den var. I følge min mamma og pappa var den kosekluten rene pesten. Den lukta så surt og jævlig at de vurderte seriøst å brenne den. De gjorde ikke det da, men om de hadde gjort det ville den mest sannsynlig ikke tatt fyr. Så ille var den! Men poenget med denne lille og litt sære historien var at jeg var så avhengig av denne sparkedress/ kosekluten at jeg ikke taklet tanken på at de skulle verken vaske kaste eller bare legge den vekk for noen minutter. Jeg var helt håpløs. Og nå har Adrian på åtte måneder samme dilla, men på en bamse. Noe jeg syns er bedre enn en sparkedress da, hehe.

    Enn så lenge får han bruke denne spesielle bamsen kun når han skal sove, så så langt går det bra. Men vi måtte vaske den forleden, og da fikk vi den ikke tørr til han skulle legge seg. Det endte med at han lå sammen med masse bamser, smukker og kosekluten. Ingen ting virket. Han var ikke sur eller noe slikt. Han ga bare tydelige tegn på at han ikke var særlig fornøyd med meg siden det var jeg som satte på vaskemaskinen, og siden det var jeg som glemte å hive den inn i tørketrommelen slik at den ble tørr til kvelden. Jeg følte det virkelig på meg. Han bare satte de missfornøyde øynene i meg. De boret seg inn i sjela mi. Så nå har jeg lært. Vaske tidlig på morgenen og tørke slik at den er tørr til kvelden. 

    Men nå er det tid for Bowling! Håper alle får en flott dag videre.

  • 12

    IKKE HELT VE SINE FULLE FEM!

    For en dag dette har vært! Vi har stressa, rydda, ledd, grått, og så mye mer. Når jeg sier at vi har grått er det mer meg jeg sikter til. Jeg klarte så klart og slå tåa i bordkanten, noe som gjorde forferdelig vondt. Mens vi ryddet og ordnet alt klart til guttene skulle komme var det duppe tid for Adrian. Han sov de to timene vi vasket hus, noe som hjalp oss en god del, hehe. Det er jo ingen vits i å argumentere mot en gang. Alle vet jo det at barna har en tendens til å ville være i fanget eller være meget hjelpsom når man har det litt travelt og vasking er nødvendig. Slik er det bare. 

    Når alt var ferdig våknet Adrian. Snakk om timing, hehe. Han fikk en flaske med melk og litt grøt før vi satte han i bilstolen. Etter bare få minutter var vi ute av døra. Vi suste avgårde (omformulering; vi kjørte avsted) og kom så fram til Stjørdal. Kai måtte innom jobben for å gjøre ett eller annet. Imens han gjorde det satt Adrian og jeg igjen i bilen. Jeg følte han brukte alt for lang tid, og Adrian lå og sov, så jeg følte meg ganske ensom der jeg satt. Jeg tok fram mobilen og Snapchat. Dere kan jo bare tenke dere hvor kjedelig jeg hadde det når jeg fant ut jeg skulle prøve ut flere av filtrene som var på denne appen, hehe. Ikke nok med det, jeg måtte jo dele de søte bildene av meg selv. Jeg kan ikke annet enn å riste på hode, hehe. De bildene var bare ikke helt bra. 

    Endelig var han ferdig med det han skulle, og vi satte endelig snuten mot møteplassen. Når guttene hadde satt seg i bilen og vi kjørte av sted fikk jeg noen snap av en felles venn av Kai og meg. Han er en liten moromann generelt, og når han da får filter på Snapchat vet alle hva som kommer, hehe. Men i dag følte jeg at jeg var i det rette hjørnet. Jeg sendte rare snap tilbake, samt at jeg tok noen rare snap som jeg la ut på storyen min. Jeg syntes dette var så utrolig morsomt at jeg bare måtte legge det ut på både Instagram og Facebook i samme slengen. Dette var bare hysterisk morsomt. 

    Det verste er jo at jeg har en så sykt dårlig humor. Den er så dårlig at man bare er nødt til og le, rett og slett fordi den er så forbaska teit. Jeg elsker litt barnslig humor. Da får jeg små lyspunkt i hverdagen. Enda morsommere er det når folk har samme humor som meg, da blir det som musikk i mine ører. Kai stakkars, han bare ristet på hodet hele veien hjem. Det er 1 1/2 times kjøring, dere kan bare tenke dere til hvor mange snap nesten fikk han til og rive av seg håret, hehe. Han har samme humor som meg, men denne gangen var dagen min. Det var rett og slett jeg som var i ett mer humoristisk humør, hehe. Jeg la sammen noen få videoklipp (snap) på YouTube slik at dere får se mitt stolte øyeblikk, hehe. Så her kommer det!



     


     

  • 6

    VI HAR JO IKKE BRUK FOR DET!

    Vet dere hva? Nei, så klart gjør dere ikke det. Jeg må jo fortelle det først! I går fant vi noe interessant på Netthandelen.no - en 12-pakk med kroppssåpe til en billig penge. I butikken ville disse 12 plaskene kostet oss skjorta, men her siden vi kjøpte de på nett kostet det oss litt over hundrelappen bare. Nok en gang har gjort et kupp. Jeg føler virkelig vi begynner å få dreisen på dette. Men Netthandelen.no er jo Norges største nettauksjon, og med det byr man jo på det man vil ha. Og man kan vil oppleve at andre byr over deg, så da må man velge om man vil gi inn ett nytt bud eller om man vil trekke seg. 

    Etter som Kai satt og så på dette trykket han jo vilt inn på de forskjellige varene. Han trykket inn på en vare der han tilfeldigvis vis trykket på bud knappen. Han satt en stund og håpet at noen skulle by over han, men det skjedde jo aldri. SÅ de store pølse-fingrene traff tasten og der det sto "GI BUD", og han lå nå øverst på bud-listen på fire spotter. Jeg gikk ned i manne hula for og se om han hadde gidd bud på såpene som jeg skulle ha, og da fortalte han at han hadde kjøpt spotter for 21 kroner, og at frakten kom på 129 kroner. Jeg så på han og spurte om hvorfor han hadde kjøpt seg spotter. Han så på meg med ett glis og fjeset plantet litt ned i hendene, hehe. Vi kunne ikke annet enn å le, det var jo bare komisk, hehe.

    Nå skal vi gjøre klar soverommet til gutta boys kommer. Nytt og rent sengetøy, samt at stua skal støvsuges. Hele huset skal for så vidt vaskes og støvsuges. Vi skal dra litt tidligere for vi må vaske bil siden vi skal legge den ut for salg. Det er jo ikke noe vits i å ha en så dyr bil når vi er nødt til og ha to. SÅ da selger vi vår kjære BMW X5 til fordel for to andre biler. En arbeidsbil til Kai, som han da skal bruke til og fra jobb. Samt at vi skal ha en slitt større bil som rommer tre barneseter, hundebur og barnevogn. Så da har letingen offisielt startet!

    Dere må ha en fin dage videre! ♥



     

  • 4

    DU SKREMTE VETTET AV MEG!

    God morgen alle sammen! 

    Jeg kan ikke skryte på meg og oss at dette var en så fantastisk morgen. I natt måtte jeg inn til Adrian og ta i bruk de myke tonene. Han hadde våknet og ville ikke sove igjen, så da måtte jeg ta noen natta sanger og gi litt mamma kos. Etter ca femten minutter sovnet han igjen og sov til langt på dag. Kai vekket meg halv ti og lurt på om jeg hadde vært inne til Adrian tidligere med en flaske med melk. Jeg sa at jeg ikke hadde det, men at jeg hadde vært inne hos han i natt for å få han til og sove igjen. Kai så på meg litt skremt og sa at klokken var halv ti og at han enda ikke hadde våknet. Jeg våknet ganske så brått siden han normalt sett våkner alt mellom klokken seks og syv. Men nå våknet våknet han ikke før halv ti, vi var redde det hadd skjedd han noe så Kai gikk inn på rommet hans, og hadde et bra tempo. Vi hørte ingen lyd, alt var bare stille. Når Kai kommer inn på rommet var det ett stort glis som møtte han. Adrian bare lå der, helt rolig og koste seg. Snakk om å gi oss litt nerver å tygge på, hehe. 

    Vi fikk oss ett støkk, men han var i god behold og strålende blid. Men nå er det tid for dagens plikter før vi reiser avgårde for å hente guttene mine. Jeg gleder meg noe så enormt til de kommer hjem. Nå skal de være her en hel uke, og vi skal kose, leke, danse, bråke og bare ha det kjempe morsomt. Håper alle har det fint, og at dagen gir dere alt det gode dere kan få.



     

  • 9

    KVELDENS FILM

    Etter en lang dag er det godt å sette seg ned i sofaen, og med dyna trekt godt over seg. Jeg har sittet i denne sofaen siden Adrian la seg, og jeg har ikke rørt meg annet enn da jeg måtte på do. Slike kvelder er ikke hverdagskost, men jaggu er det deilig! 

    Nå er det bare sekunder igjen til jeg skal se kveldens film som starter på Viasat 4 - Grown Ups 2. En filmkomedie som treffer der den skal. Jeg bare elsker slike filmer. Gå inn på Viasat 4 om dere har den kanalen og legg dere ned med ett pledd eller ei dyne over dere, og bare kos dere.



     

     

  • 13

    ET SLIKT SMIL VARMER MAMMAS HJERTE!

    God ettermiddag folkens! 

    I dag våknet vi til en liten gutt som sparket i veggen. Kanskje på tide å stå opp da vil jeg tro. Etter frokost og litt løs prat tok vi turen innom FINN.NO for og se om det fantes noen gåstoler. For barn ja, hehe. Etter ett kort søk fant vi en helt grei gåstol til 100 kroner. Jeg vet ikke helt hva disse stolene koster ny jeg, men jeg vil tro de ligger på 600-800 kroner. Vi kjørte en ærends tur tur til Trondheim by for denne gåstolen. Gåstolen er jo ikke ny, vises at den er brukt liksom. Men hva har vell det å si, Adrian kommer til å bruke denne gåstolen i en til tre måneder før han er på farten. Da ser jeg ikke vitsen i å bruke masse penger når man får tak i en brukte til slikk og ingen ting. 

    Det var hvertfall ingen tvil om at Adrian var strålende fornøyd med det han hadde fått. Gliset satt godt og latteren rommet stuen til det fulle. Han har jo ikke helt skjønt hvordan han kommer seg framover enda, men det er jo ikke rart siden han akkurat har fått den. Alt må læres og det har han ikke noe imot, hehe. Jeg vet ikke hvor nødvendig en slik stol er jeg, men det er hvertfall tydelig at han syns den er morsom. Den lager jo til og med lyd. Far i huset er ikke like begeistret for det, hehe. Alle leker med lyd er ganske slitsomme. Det er aldri en behagelig lyd som er i disse lekene. Som regel er det en gneldrende og skjærende lyd som bare borer seg gjennom øregangene, hehe. Men hva ofrer man ikke får at barna skal ha noe å leke med. 

    Etter vi hadde hentet gåstolen kjørte vi hjem til Orkanger. Vi hadde bestemt oss for at vi skulle handle inn all mat for to uker fram i tid. Dette var mildt sakt en handletur som var stressende og meget hektisk, hehe. Det var så mye jeg ville legge oppi handlevogna, men jeg tok meg i det når jeg innså hvor mye penger vi måtte bruke på en stapp full handlevogn. Jeg har aldri handlet så mye mat i hele mitt liv. Vi bare la ned den ene matvaren etter den andre, og til slutt hadde vi laget en haug som stakk opp av kurven. Jeg skulle virkelig ha tatt bilde av den digre haugen, men det var dessverre ikke i mine tanger akkurat da.

    Når vi kom hjem brukte vi litt tid med Adrian og hans nye gåstol for så og sette igang med å ta ut all maten i fra posene. Etter at vi hadde telt opp alt vi hadde kom vi fram ti at vi hadde handlet for 20 middager fram i tid. Så dette gjorde vi bra! Vi brukte ikke mer enn 2000 kroner heller. Så vi gjorde mildt sakt ett bra kjøp denne gangen. I denne summen er også noe så kjedelig som dopapir, tannkrem og andre småting man trenger i heimen. Selv om slike handleturer tar ekstremt lang tid og er stressende, er det så verdt det. Og man sparer masse penger på slike kjøp. Handle en gang i uken, handle for fjorten dager eller for hele måneden i en sleng.

    Nå er middagen vell overstått og begge sitter i sofaen som en stappa pølse. Vi er så mette at jeg kjenner magesyra komme opp igjen. Jeg tuller ikke, jeg er faktisk så mett at det føles som at det skal komme opp igjen. Men kan ikke legge seg ned og synes synd på seg selv fordi man har spist for mye, det blir for dumt, hehe. Så i stede for å legge seg ned blir det en tur på gulvet i stede. Det er tross alt en liten en her i hus som vil leke hele tiden, og da må man ofte sin overspiste mage for noen minutter på gulvet.

    I morgen er det en stor dag for oss. Guttene mine har mamma-uke siden det nå er vinterferie. Jeg kan ikke vente til de kommer. Jeg har handlet inn slik at vi skal bake sjokoladeboller og kose oss med både lek, baking og masse kos. Om lørdagen blir det jo også en stor dag for gutta boys siden vi skal på bowling. Når jeg fortalte de at vi skulle spille bowling på lørdag ble de helt i hundre. Minstemann var så ivrig at orde bowling ble byttet ut me bopling, hehe. Ikke lett og få med seg tunga når man blir så ivrig, hehe. Så nå er det bare å glede seg til morgendagen. 




     

  • 3

    JEG ER REDDET! NULL HJERTEINFARKT PÅ MEG.

    Endelig va pakken her! Det tok lengre tid enn hva jeg hadde forventet at det skulle gjøre. Men nå er den endelig her.

    Vi kjørte fra Steinkjer og måtte stoppe på Verdalen til oldemoren til Kai. Dere skjønner det, ikke lenge etter vi hadde startet på turen hjemover var det en som presset noe enormt i baksete. Når man tenker på baby og ordet "presse" forstår man at det er en meget full bleie det er snakk om. Heldigvis var oldemor hjemme og kunne gi oss en hjelpende hånd og et bord og en håndduk ledig, hehe. Når vi hadde muligheten til å stikke innom oldemor for å skifte bleie i stede for på en bensinstasjon var valget meget enkelt. Jeg har opplevd litt for mange ganger at jeg rett og slett ikke har villet skifte bleie på enkelte bensinstasjoner fordi doene og stelleplassene er heslige. Så da var det mye mer kos og få hilset på oldemor og få en ren bleie der.

    Etter hvert kjørte vi der ifra og reisen hjem til Orkanger fortsatte. I løpet av denne kjøreturen var jeg mildt sakt helt ødelagt. Jeg klarte så vidt å holde øynene åpne. Jeg hadde vondt i hodet og fikk en kortvarig smerte for hver bil som kjørte forbi med de sterke lysene sine. Dere tenker sikkert "hvorfor måtte hun se rett i lyset da?". Da skal jeg fortelle dere det at jeg IKKE så rett inn i lyset når bilene kom kjørende. Men når jeg er sliten er jeg veldig ømfintlig på lys, lyd og lukt. Jeg aner ikke hvorfor, jeg bare er det, hehe.

    Men så kom vi omsider hjem, og jeg kunne ikke vente med og se hva som befant seg inni pakkene. Jeg vet jo hva som er i pakkene, men det er jo litt spennende uansett. Det er jo pakker liksom, hehe. Jeg åpnet med hjelp fra Adrian og Kai, og sammen fikk vi ut det som var inni eskene. I den ene pakken var det slike lokk av noe slag som man skulle plassere inni stikkontakten. Når det var gjort var det tid for oppgave nummer to som Kai alt hadde startet med. Adrian mente klart og tydelig at det var mye mer moro å hjelpe pappa enn mamma. Det at mamma tettet igjen stikkontaktene var ikke særlig populært i Adrian sine øyne, hehe. Så da søkte han trøst til pappa og hans prosjekt, hehe. 

    Nå er alle stikkontakter ferdig tettet og grinda er montert og står der den skal. Jeg er nå reddet! Med andre ord, NULL HJERTEINFARKT PÅ MEG! Klokken er nå 21, og Adrian er litt sutrete og trøtt. Han får nå sin side flaske for kvelden og skal så finne senga. Han legger seg jo alt mellom klokken seks og åtte på kvelden, men nå som han sov i bilen på vei hjem er det ikke så rart at det ble en liten sprekk i rutinene vi har her hjemme. Det er hvertfall ganske tydelig at denne lille koseklumpen vil bli veldig happy når han får legge seg i senga si.

    Da er det tid for oss voksne og finne roen og bare slappe helt av. Jeg håper alle har hatt en fin dag, og at kvelden blir like fin. 

     

    Følg meg gjerne her:
    Facebook ---> HER!
    Snap ---> may-celin
    Instagram ---> HER!

     

  • 14

    JEG VANT EN GIVEAWAY KONKURRANSE!

    WOW!! I går åpnet jeg premien min. Jeg var jo så heldig og vant Lisa sin store Giveaway konkurranse. Dere finner bloggen hennes HER. Jeg oppførte meg som en liten unge når Kai og jeg dro for å hente ut pakken. Jeg hoppet opp og ned inne på butikken og brydde meg overhode om det sto folk en halv meter unna meg. Jeg kunne rett og slett ikke vente med å få pakken i hendene. 

    Vi var jo på vei til Steinkjer siden vi skulle i begravelse og slikt, så skulle liksom vente med å åpne pakken til jeg kom fram. Hvem tror dere som åpnet esken- jo det var meg! Og inni denne nydelige esken var det en stor pose med flere pakker. Jeg sverger, når jeg så denne haugen med pakker var jeg plutselig åtte år igjen, hehe. Jeg var på vei for å pakke opp en av pakkene da jeg plutselig kom på det. Jeg kunne ikke pakke opp pakkene nå, jeg måtte jo ta bilde til bloggen! Så da startet mine to timer med pining, hehe. 

    Vi kjørte de to timene det tok å kjøre fra Orkanger til Steinkjer. To timer og femten minutter for å være presis! Jeg kunne ikke vente, det var neste så jeg glemte alt jeg skulle gjøre. Kai måtte minne meg på at jeg faktisk måtte ta med alt pikkpakket inn mens han tok Adrian og Åskar. Jeg var litt som en liten drittunge, unnskyld uttrykket. jeg gikk ut av bilen og laget en litt sur grimase for så en furten lyd "ÅÅH!", hehehe. Både Kai og jeg ble stående og le i noen sekunder før vi gikk videre. Det var jo ikke noe seriøst i reaksjonen min, det var en litt mer intern spøk oss i mellom, noe som slo an siden begge ble stående å le i noen sekunder. 

    Når jeg hadde lastet alt oppå vogna og trillet det inn var det så på tide og komme meg opp til de andre med den store pakken min. Jeg var så spent, men jeg følte litt på det at det kanskje ville se litt dumt ut om jeg bare satte meg rett ned og pakket opp pakkene før jeg i det hele tatt hadde hilst på alle sammen, hehe. Så jeg brukte tiden godt. Etter en stund klarte jeg ikke å la den pakken være i fred, hvertfall når jeg viste hvor mye snadder som var inni den. jeg tok pakken ned på gulvet der Adrian lekte. Jeg tenkte det ville vært fint med litt hjelp, noe jeg også fikk, hehe. Når alt var pakket ut oppførte jeg meg helt kokko. Jeg klappet i hendene og laget masse rare lyder. Skulle nesten ha trudd jeg hadde et sammenbrudd av noe slag, hehe. 

    jeg tok fram mobilen og var klar til å knipse i vei. Etter at jeg hadde knipset noen bilder måtte jeg så klart se på de. Og tro det eller ei, INGEN av bildene ble bra så jeg spurte da søsteren til Kai om hun kunne være så vennlig og stille opp som fotograf, noe hun gjorde med glede. Vi gikk opp på rommet hennes slik at vi fikk være alene fra små barnehender og alt annet. Vi satte så i gang med knipsing av bilder. 

    Jeg hadde fått så utrolig mye fint. Sminkekoster, sminkefjerner i sprayflaske og en fuktighetsbevarende spray som man skal ha på etter at sminken er tatt av. Jeg fikk også løs-negler i en dyr rødfarge, sminkespeil, sjokolade, øredobber, armbånd (flere), sminke veske/ toalettmappe, lue, tyggis (MASSE), neglelakk, contouring sett, beauty blender og et skilt som passet perfekt. Når jeg så på alle de fine tingene jeg hadde vunnet ble jeg litt barnslig av meg, hehe. Jeg vinner aldri noe, og da mener jeg ALDRI! Men denne gangen her var det min tur, og jeg hoppet opp og ned og hadde et dumt glis som gikk fra øre til øre.

    Jeg må få takket Lisa for en fantastisk premie og at jeg var den heldige vinneren denne gangen. Du har en kjempe fin blogg som virkelig inspirerer. Jeg er en fast følger av bloggen din, og det vil jeg alltid være. Jeg beundrer deg og ser opp til deg på alle måter. Du har hatt et tøft liv med dine "plager", men du er en jente med bein i nese som over hode ikke legger seg ned ved første fartsdump. Blir det litt tøft er du fort ute og finner det lyse ved det. Jeg digger deg som person og bloggen din. Og det at du holdet slike konkurranser som dette viser hvor mye du bryr deg om dine lesere. Det er flott og se at du gir slike flotte gaver til en heldig person. Og slikt som månedens blogg er jo bare genialt. Det er mange ukjente bloggere der ute som lengter etter å bli sett. jeg tar av meg hatten for deg Lisa! 

    Fantastisk! 


    Men jeg må også informere om at det kan hende det kommer noen slitt uforståelige innlegg der det vil stå om meg, kontakt meg og eventuelt arkiv eller tidligere poster. Jeg prøver og få menyen min til å fungere. Men jeg har en mann på saken, så det blir om ikke så alt for lenge. Men hvis det dukker opp noen rare innlegg er det nettopp derfor. 

     

    Følg meg gjerne her:
    Facebook ---> HER!
    Snap ---> may-celin
    Instagram ---> HER!


     

  • 4

    DA SETTES SNUTEN HJEMOVER!

    Begravelsen er over og vi har hatt en god natt med søvn. Nå er det på tide å sette snuten hjemover.

    Jeg gleder meg noe enormt til å få komme hjem, det er litt som de sier "borte bra men hjemme best". Nå har jeg nettopp sendt mail til denne personen som hjelper meg med bloggen slik at den blir slik jeg vil ha den. Nå som det er gjort er det på tide å pakke alt vi skal ha med oss og bare reise. Adrian er i overkant trøtt og litt sutrete av seg. Ingen tvil om at han sovner i bilen for å si det slik, hehe. Denne dagen blir nok litt lang med tanke på at vi har en lang kjøretur foran oss. Men det blir nok ikke så ille siden vi kjører denne ruten her flere ganger i løpet av en måned.

    Men nå må jeg bare hive meg rundt her, pakke det som pakkes skal og alt annet. Håper alle har hatt en fortreffelig morgen så langt, og at dagen blir like bra. 



     

  • 8

    OM MEG!

    Hei! Mitt navn er May-Celin, og jeg er i 20-årene fra Trønderlag. Jeg er mor til tre gutter og samboer med Kai Morten, sammen har vi hus, bil, hund, lån og alt som følger med. 

    Min bloggverden startet for flere år siden. jeg satt for meg selv i leiligheten min og funderte på hva jeg skulle gjøre med dagene mine når jeg var alene. Jeg søkte litt på nett og fant fort ut at blogg var jo noe som kunne være noe for meg. Jeg registrerte meg i blogg.no og var så i gang. Jeg tenkte litt med meg selv om jeg ville blogge for å bli stor i bransjen eller om jeg ville gjøre det kun for meg selv. Jeg kom fort fram til at jeg ville gjøre det kun for meg selv. Bloggen ble så brukt som en åpen dagbok, en dagbok alle kunne få ett innblikk i. Jeg snakket om mine oppturer, nedturer, graviditeter og så mye mer. 

    Men en dag kjente jeg at jeg hadde fått litt nok, jeg la bloggen litt til side og fokuserte på alt annet. Jeg tok opp bloggen flere ganger uten at det ble noe seriøst av det. Men nå er jeg tilbake for fult. Jeg startet bloggen igjen august 2015, og jeg elsker det. Dagene ellers går til familie og, aktiviteter, regninger, sykdom og alt annet som følger med. 

    Noen ganger blogger jeg om min helse. Helsen er jo en stor del av det du er, ikke at helsen skal definere den du er- men uansett hvordan man ser det er den en del av deg. Min helse er ikke av den gode sorten. Jeg er blant de som ikke har mulighet til å jobbe i det hele tatt. Jeg har en ME som preger meg i hverdagen. I de mørke tidene (høst og vinter) er det depresjon som er en av plagene. Om ikke dette var nok er angst en del av min hverdag. Men depresjonen og angsten i seg selv er ikke så ille nå som den var for noen år siden. 


     

    Dette var da litt om meg og mitt. 

  • 8

    EN SORGFULL DAG ER NÅ SNART VE SIN ENDE!

    Dagen er endelig over! Jeg sier endelig fordi det har vært så mye inntrykk og følelser som igjen har slitt meg helt ut. Jeg ligger her i sengen med bloggen og Kai ligge ved siden av meg, snorkende, hehe. Helt utslitt. Men det er ikke så rart. Det har vært en vond og tung dag, men også så vakker og fredfull. Vi har tatt forvell med et kjært familiemedlem, med en nydelig seremoni der over hundre mennesker fant veien. Både familie, slekt og venner.

    Nå er alt over og roen har senket seg i både kropp og sjel. Vi blir nok gående å tenke over dagen som har vært i noen dager før vi kan slappe helt av vil jeg tro, noe jeg vil tro er helt normalt. Det er jo ikke hver dag man mister et kjært familiemedlem, og heller ikke hver dag man må ta forvell. Man vet med seg selv når man må sender barna avsted på videregående skoler som er alt for langt borte og du kjenner på sorgen og den dypeste fortvilelse av at du ikke kommer til og se barnet ditt på en stund. Den type forvell er veldig vond, men da kan man bare tenke seg til følelsen, redselen og lengselen man vil få når man er nødt til å ta forvell for godt. Det har vi fått kjenne og følt på i dag.

    Dette familiemedlemmet er borte som menneske, men som presten sa lever h*n videre i oss alle- for kjærligheten mister man aldri. Jeg omtaler denne personen som "familiemedlemmet" med tanke på resten av slekt og venner som kanskje ikke vil at bloggverdenen skal komme så tett inn på familien. Jeg har ikke spurt siden dette har vært en helsikes til berg-og-dalbane dag. Så derfor formulerer jeg meg slik.


    Jeg legger ved et bilde fra graven til onkel siden jeg ikke har spurt om å få legge ut bilder fra dagen i dag.

    Nå er vi hjemme og kroppen er som overkokt spagetti. Jeg er så skjelven. Det har vært mye inntrykk og følelser på en gang. Alle har grått noen tårer for tragedien som har rammet vår familie, men også har vi ledd og mimret over alle oppturene man har hatt sammen. Gode og morsomme historier har blitt fortalt og det er tydelig at minnene og kjærligheten aldri vil dø ut.  Man tenker litt som så, "hvorfor måtte den komme nå, det er for tidlig", men så har Kai og jeg snakket litt om dette og vi kom fram til det at man aldri kommer til å bli forberedt på døden. Man kan vite at man skal dø innen kort tid. Kanskje har man til og med fått en dato (innen en uke eller noe). Men uansett hvor forberedt du tror du er ender du med og så der med hodet i hendene og forbanne denne dagen, nettopp fordi du føler at tiden ikke var inne. 

    Dette er min andre begravelse og det er like forferdelig hver gang. Det er litt forskjellige situasjoner, men sorgen er den samme, frustrasjonen er den samme, men også gleden av at denne personen skal hedres, dens liv har vært fylt med alt fra A til Å, og en slik livserfaring er verdt og feire. Mange minner har man skapt sammen, og som familie er disse minnene gull verdt i en sorgens stund som dette.

  • 4

    EN SORGFULL DAG SOM SKAL FEIRES!

    God morgen, god formiddag og god kveld. Her tar vi alt i en smell siden dagen i dag er full booket. Så med det skjønner dere nok at det ikke blir så mange innlegg i dag. Jeg har bestemt meg for å fortelle hva vi har måttet igjennom i dag. Det er en tragedie som har rammet vår familie, jeg skal ikke fortelle hvilken side av familien denne personen tilhører- men familie er familie. 

    Vi har mistet et kjært familiemedlem, og i dag skal vi ta siste forvell. Dette er en sorgfull dag og mange tanker og følelser går gjennom hodet. Det gjør vondt for alle at denne personen nå er borte, og på ett vis har jeg gruet meg noe enormt til begravelsen som er i dag. Jeg er ikke særlig flink til å håndtere døden. Jeg blir veldig rar og ekstremt følsom. Men døden er noe alle skal igjennom, selv om man skulle ønske man kunne leve med sin familie til evig tid. Det skulle hvertfall jeg ønsket at jeg kunne. Leve ett uendelig liv med alle menneskene jeg elsker så høyt. 

    Men så er det nå slik en gang at døden kommer til å inntreffe alle før eller senere. Kanskje man da kan gjøre døden til noe positivt. En begravelse er trist og det gjør vondt, men kanskje man må snu på det- la det bli en feiring. En feiring for den som ikke er blant oss lenger, en feiring av en person som har levd sitt liv fult ut og uten anger. Jeg skal gjøre denne begravelsen til noe positivt, og det gjør nok resten av familien også. Alle er i sorg for den vi har mistet, men tankene skal holdes positive, til ære for den som er borte.



     

  • 3

    DETTE ELSKER JEG HØYEST PÅ JORD!

    Hva er det jeg elsker høyest på jord? Da er familien og venner er utelukket, for alle vet jo at familie og venner kommer først uansett.

    Det jeg elsker høyest på jord.. Hva kan det være? Jeg er ikke sikker på hva det kan være. Jeg har tre ting jeg brenner for og det er musikk, trening og bloggen. Det blir nok litt vanskelig og velge kun en ting av disse tre siden alle betyr mye for meg. Jeg er en liten treningsnarkoman. Jeg var hvertfall det før jeg ble gravid sist nå. Det har vært litt hardt å komme seg i gang nå på nyåret med influensa og alt annet som har skjedd. Men jeg er i gang og bedre skal det bli. 

    Når det kommer til musikken vet nok alle som kjenner meg at nettopp dette har stått meg nært så lenge noen kan huske. Det er nesten så ille at jeg lærte meg sang før jeg i det hele tatt lærte meg og gå, hehe. Neste hvertfall. Musikk har jo en evne med å gjøre alt bedre. Er du lei deg er en munter sang til god hjelp. Musikk er bra for alle og jeg kunne ikke levd uten det- så dramatisk som det høres ut, hehe. 

    Når det kommer til bloggen er det nok dette som kanskje fanger min oppmerksomhet og prioritering mest (av disse tre). Jeg elsker følelsen jeg får nå tankene er tømt og innlegget publisert. Og når dere er så fantastiske som dere er, er det enda morsommere for meg som blogger. Dere kommenterer og sier så mye fint, dere støtter når det trengs og bare er fantastiske. Når man har slike lesere som dere er bloggen en lek. Men det er sant at jeg føler meg ti kilo lettere etter å ha fått sluppet ut det jeg tenker på. Det trenger trenger ikke være så stort det jeg tenker på, men bare det at dere liker bloggen og aksepterer meg som person og blogger er bare supert. 

    Det er nok det jeg elsker høyest når familien og venner ikke er medreknet, hehe.



     

  • 4

    SNART DRAR VI!

    God morgen alle sammen!

    Nå var det tid for en ny uke. Jeg er fortsatt stemme-løs og har fortsatt litt hodepine, men det er ikke nok til og ta i bruk sofaen i dag. For i dag er det mye som skjer. Vi skal først og fremst dusje og ordne oss før vi kjører avgårde. Vi skal nemlig kjøre innover til Steinkjer i dag for å hente Adrian som har tilbrakt helgen sammen med moffa (morfar). Etter det blir det å dra til svigermor og blir da værene der til i morgen. Adrian skal til moffa nok en gang i morgen siden det er noe vi voksne er nødt til å dra på. Vi som foreldre har bestemt oss for at det ikke er tiden eller stedet for en liten gutt å være. Han forstår nok ikke så mye av det, eller ingen ting. Men vi tar ingen sjanser, for de voksne sin del og Adrian.

    Jeg føler ikke jeg kan si noe om hva som skjer i morgen før det eventuelt er over. Men som jeg sa i ett tidligere innlegg- kanskje tiden aldri blir inne for at dette skal ligge ut på bloggen. Ikke fordi det er jeg som bestemmer det, men fordi det er så mange flere som er berørt av det som har skjedd. Før noe som helst blir lagt ut her på bloggen må jeg spørre om lov. Hadde det gjaldt bare Kai og meg selv hadde saken stilt seg i ett annet lys. Men når det er så mange som er berørt av det som har skjedd er det greit og spørre om lov syns jeg.

    Men over til noe mer positivt. Man kan jo tross alt ikke bare snakke om det som er trist og negativt, for da hadde nok de fleste blitt ganske lei vil jeg tro. Jeg er nå inne i en slik periode der alt føles veldig bra. Jeg går jo litt opp og ned i humør grunnet helse og slikt, men nå er jeg uten tvil i ett veldig godt humør for tiden- til tross for sykdom. Jeg gleder meg noe enormt til å komme meg ut av dette huset, bare det å se andre mennesker er jo en drøm, hehe. Vi skal også på Amfi, for nå har endelig pakken med sikkerhetsutstyr kommet. Vi får endelig tettet igjen alle stikkontakter og satt en grind foran trappa. Så nå kan junior krabbe hvor han vil uten at vi skal få hjerteinfarkt, hehe. 

    Også gleder jeg meg noe enormt til fredagen for da kommer guttene mine og skal være i en hel uke. Jeg gleder meg så mye at jeg konstant tenker på det, hehe. Og i går ringte min mor og sa at hun ville spandere på alle en tur på bowlingen. Jeg gleder meg så enormt til og fortelle gulla mine at vi skal ha en morsom dag på bowlingen. De har jo spurt tidligere om vi kan dra på badeland, leke land, kino eller bowling. Men enten så har vi ikke hatt råd eller så har noe annet dukket opp. Men nå er det ingen ting som hindrer oss i å dra på bowling. Ikke penger eller andre hindringer. Jeg kan nesten ikke vente, hehe. 

    Men nå skal jeg hive meg i rundt her. Har mye og gjøre. Ting og pakke og meg selv å sminke, hehe. Håper alle får en fin dag!

     

  • 10

    TIDEN GÅR FOR SAKTE!

    Nå har jeg hatt noen dager uten bloggen, noe jeg virkelig trengte. Jeg har ligget rett ut på sofaen med feber og uten stemme mens Kai har vartet meg opp. Adrian har vært sammen med morfaren sin i helgen siden vi har vært syke her hjemme. Så når Kai var på sin sykeperiode var det jeg som vartet opp han, og nå er det jeg som får litt ekstra omsorg.

    Egentlig var det ganske godt å la blogge ligge disse dagene selv om jeg har savnet det. Jeg har flere ganger i løpet av disse dagene tatt fram data'n og fått opp blogg.no. Jeg har åpnet en ny post og har vært på vei til å lage ett innlegg, men det har endt med at jeg bare har latt blikket feste seg på det blanke arket. Det har ikke vært noe og fortelle- i det hele tatt. Jeg har bare stirret på det uten å få ned så mye som ett ord. Tiden går for sakte!

    Nå føler jeg meg litt bedre, kun litt hodepine og dårlig stemme er det som henger igjen. Jeg har fortsatt ikke så mye jeg vil fortelle dere, ser ikke helt vitsen i å fortelle i hvert innlegg at jeg har vært syk, så da har det vært stille fra meg i en kort periode. Men nå er jeg tilbake, og jeg føler meg bedre, så da er vell alt som det skal. 

    De dagene jeg har vært litt ute av drift var det ikke mye som skjedde, jeg lå egentlig bare for kreftenes skyld. Det ble en del TV titting samt masse fine bilder fra pappa. Bilder av Adrian som lekte og koste seg. Jeg var veldig tydelig på det at jeg ville ha masse bilder fra helgen, hehe. Jeg var også så heldig å få en telefonsamtale med lille Adrian. Ikke at han sa så mye at det gjorde noe, hehe. Men koselig var det uansett. 

    Nå ligger jeg på sofaen og ser på en sovende Kai. Han har pakket dyna så godt oppunder seg at det ser ut som det er et hode som stikker ut av en kokong eller va det nå enn heter. Dere skjønner hva jeg mener, hehe. Ser meget glupt ut, hehe. Jeg har tatt bilde, men tror jeg må vise han bildet før jeg legger det ut på bloggen, hehe. Ellers er det ikke mye som skjer. Ikke annet en blogg skriving og TV titting. Og med det skjønner dere sikkert at jeg ikke lenger har noe å blogge om. Hvertfall i dette innlegget. Så med det sier jeg adjø for nå! 

    Før jeg glemmer det vil jeg ønske alle mødre der ute en fantastisk morsdag. Litt sent ute- men i såfall håper jeg dere har hatt en super dag der dere virkelig har blitt vartet opp, for det fortjener dere.

  • 1

    TARMENE FYLT MED PLASTIK!

    Jeg har en stund nå tenkt litt over dette med at jeg så gjerne vil finne noe som jeg brenner for. Da mener jeg ikke barna, musikk eller slikt- men noe viktig, en sak og kjempe for. Slik som så mange kaster seg ut i debatten om jenter og gutter bør kaste seg under kniven eller ikke. For min del blir det feil og hive meg på den debatten siden jeg alt har planer for hva som vil skje med meg når jeg får råd. Men utenom det er jeg åpen for alt. 

    Jeg ser Sophie Elise er ute i media støtt og stadig, nettopp fordi hun jobber og kjemper hardt for det hun mener er rett og for det hun tror på. Jeg er ikke helt der enda, mest kanskje fordi jeg ikke har funnet min store debatt. Men også fordi jeg er litt redd enda. Redd for å la stemmen min bli hørt, ha egne meninger, og kanskje bli "slaktet" for de meningene jeg har. Det er skummelt og ha så sterke meninger om noe, for man vet jo at alle kan ikke være enig liksom. Det er hvertfall slik verden er i dag, ingen er 100% enig hele tiden.

    Jeg får tenke litt ekstra på hva jeg vil skal være min store greie. Det er så mye som trenger å treffe dagens lys, men hva er det man bør velge? ikke vet jeg. Men jeg skal nok finne det ut. For at  jeg i det hele tatt skal finne noe som min stemme kan ta fatt på er jeg nok nødt til og se litt mer på nyhetene er jeg litt redd for, hehe. Jeg er så feig når det kommer til nyhetene. Jeg skrev ett innlegg tidligere om at alt har blitt så mørkt og skummelt, og at nyhetene skremmer meg rett og slett. Du finner innlegget HER om du skulle bli alt for nyskjerrig.

    Det er nesten litt tragisk at jeg leter etter noe å engasjere meg i. Hvorfor ikke bare la det komme til meg naturlig, ikke gå rundt og lete etter det. jaja, men så er nå jeg også litt rastløs av meg til tider, jeg vil så gjerne ha noe å gjøre. Det er jo en sak som får meg til å grøsse langt inn til margen og det er jo saker man ser på nyhetene der sjødyrene må avlives grunnet en magesekk og tarmer fylt med søppel. Dette er virkelig noe som gjør meg forbanna. Hvorfor kaste plast i havet? hvorfor kaste noe som helst i havet? Vi har da søppelbøtter over alt, hvorfor ikke bruke de?

    Jeg ser også på nyhetene (det lille jeg ser) at det ikke er snakk om små mengder plast og søppel. Det er snakk om så mange tonn at man nesten ikke holder tellingen. Forferdelig at vi skal ødelegge det norske farvannet som har gjort oss til ett så rikt land. Et rikt land med olje og fisk som går verden rundt. Men det skal også sies at det ikke er kun her til lands søppelet kommer fra. Ifølge de på nyhetene (uten at jeg husker navn) er det plukket opp flere utenlandske plastposer og annet søppel. Dette er forferdelig og jeg håper så inderlig at alle kan gå inn i seg selv. I stede for å kaste colaboksen ved elvekanten eller på stranda, koffer ikke gå noen ekstra meter til du finner en søppelkasse? Så vanskelig er det virkelig ikke. 

    Hmm.. Jeg tror kanskje jeg kan ha funnet plassen min stemme hører til. For ett rotete innlegg dette ble, hehe.

  • 3

    TRENGER IKKE CASINO-SPILL, BRUK TØRKETROMMELEN!

    WOW, for en bra start på dagen dette har vært! Ikke har jeg bare vunnet penger på Lotto, jeg har også vunnet penger ved å bruke tørketrommelen. Kan dagen bli noe bedre tenker jeg da!

    Tidligere i dag skrev jeg ett innlegg om at jeg hadde vunnet i Vikinglotto og joker, noe som er fantastisk siden jeg aldri vinner noe, hehe. Dere vinner innlegger HER om dere ønsker å ta en titt. Man trenger virkelig ikke bruke masse penger når man gambler på nett, hvorfor ikke bare la vaskemaskinen og tørketrommelen være en del av din gambling. gevinsten vil overraske deg, uten tvil. hehe. 

    Jeg har vært så sløv på det å ta ting ut av lommene når klærne skal vaskes. Denne gangen var jo så klart ingen unntak. Kai vasket klærne i natt, så egentlig var det ikke jeg som ikke hadde tømt lommene, hehe. Men så klart skal man tømme lommene før klærne blir lagt til vask, mest for å gjøre jobben litt enklere. Men siden vi er litt sløve når det gjelder nettopp dette ble ikke det gjort.

    Jeg la klærne i tørketrommelen, tre timer senere var klærne klar for å tas ut av tørketrommelen. Men synet som møtte meg var bare supert. Jeg så en 50-lapp ligge så pent i det jeg åpnet døra. Den lå pent brettet sammen, og takket være det var den helt uskadd. Jeg tok den ut og strakk den forsiktig ut. Og til min store lettelse var det ingen skader på seddelen. Så på et vis vant vi en liten slant denne gangen også.

    Det er jo på en måte gambling. Man lar være og ta ut det som er i lommene, satser på at det går bra under tørkeperioden og ser til slutt om gevinsten er der eller ikke. Man trenger med andre ord ikke casino og andre spill på nett, man kan jo bare bruke tørketrommelen. Genialt spør dere meg! Dette er jo ikke første gang jeg gambler med vaskemaskinen og tørketrommelen. Gevinsten har aldri vært høyere enn femti kroner dessverre, kanskje hellet snur etterhvert.



     



     

  • 10

    NORSK TIPPING - JEG VANT - HURRA!

    For en super start på morgenen! Jeg har sovet så som så og er potta tett, men humøret steg ganske raskt når jeg fikk melding fra Norsk Tipping. Det er jo en grund til at folk tipper. Jeg som alle andre vil jo vinne den store premien. Den store premien som jeg kan bruke på nedbetaling av hus og bil. Kanskje kjøpe ett nytt hus- ett drømmehus som passer perfekt for oss som familie. Pluss at det er så mye vi ønsker oss som ikke er spesielt nødvendig, men veldig fint og ha om man har mulighet til å kjøpe det. 

    Denne gangen var det min tur til og får en en trivelig beskjed fra Norsk tipping. Dere er nok spente nå tenker jeg, hehe. For meg som aldri vinner i noe som helst var denne premien akkurat det jeg trengte nå kjente jeg. I en litt tøff hverdag med sykdom (denne uken) er det alltid godt med noe positivt som veier opp for det vonde. Jeg lå på sofaen når beskjeden kom, og skvatt til når jeg innså at hadde vunnet.

    Jeg har nok pint dere lenge nok nå. Kan tenke meg at dere gjerne vil vite summen jeg vant? Ok, da kommer det!!! jeg vant 85 kroner! Jeg vant hele 55 kroner i Vikinglotto og 30 kroner i joker. Dette er overhode ikke store summen, men hallo!! Jeg vant i det minste, hehe. Jeg var storfornøyd med summen, og måtte så klar fortelle Kai at jeg hadde vunnet, hehe. Han så på meg og sa WOOOW! men med en sarkastisk tone, hehe. Det var tydelig at han ikke mente at de 85 kronene var det store, hehe. Jeg sa jo til han at jeg hadde vunnet i Lotto. Han så på meg med litt store øyne, og når jeg fortalte hva jeg hadde vunnet kom den sarkastiske tonen fram, hehe. Tydelig han ble litt skuffet. hehe.



     

  • 11

    GIR DETTE MENING?

    Det ble ikke som jeg hadde tenkt. Jeg føler enkelte ganger at uansett hvor hardt jeg prøver ender det med at jeg mislykkes. Dette er noe som irriterer vettet av meg. Hvorfor skal det være slik liksom? Er det flere som sitter med denne følelsen?

    Jeg vet hovedgrunnen til at jeg aldri lykkes med det jeg setter meg for. Jeg setter alt for store mål. og når jeg starter reisen mot målet jeg har satt meg peiser jeg på med full kraft. Så når jeg har kommet halvveis har jeg verken ork eller energi nok til å gjennomføre det som gjenstår. Jeg har nok på ett vis la være å drømme om alt jeg vil oppnå, for nå er tankegangen slik at jeg ikke kommer til å klare det uansett. Dette er jo en forferdelig usunn tankegang. Hvorfor i det hele tatt la seg selv tenke i de banene? Hvorfor rakke seg selv ned så hinsides, slik at man ikke får truen om at man faktisk vil lykkes om man bare forsøker. 

    Disse store målene er nok kanskje vanskelig om man bare hopper på den reisen med en gang. Men om man setter seg flere delmål langs den lange veien det tar og nå siste stoppested må heller være en sunnere og bedre måte å gjøre dette på. Men jeg har ikke tålmodigheten som skal til kjenner jeg. Jeg vil helst at jeg skal lykkes NÅ! om ikke det er noe stor jeg lykkes med så hvertfall noe. La meg lykkes med noe, ett eller annet, vær så snill!

    Jeg må nok gå dypt inni meg selv for å finne ut av dette og trekke et langt, rødt snøre gjennom livet- og ikke et rødt nøste. Jeg må finne min stabile røde trå som jeg strekker fra start til slutt. Kanskje en slik stabilitet i livet er alt jeg trenger. Finne en sunn og god balansegang, og deretter ta ett steg om gangen. Gir dette noe mening i det hele tatt? Ikke vet jeg. I skrivende stund skriver jeg kun det jeg tenker på, og siden hodet er ett vilt kaos er det kanskje ikke så rart om dette ikke gir særlig mening, hehe.

    Formen har nå steget litt og jeg har endelig kommet meg ut av sofaen. Jeg sitter nå på gulvet med Adrian, hunden og dataen i fanget. Mens vi tre sitter her nede på gulvet sitter Kai i sofaen og er helt borte vekk. Han satt nede i manne hula si i natt og jobbet eller noe slikt. Men han kom aldri å la seg, han sovnet rett og slett i stolen, hehe. Etter ett par timer i den harde stolen våknet han, og ikke særlig uthvilt. Og så klart når han våknet mindre uthvilt bestemte Adrian seg for og stå opp litt ekstra tidlig, hehe. Jeg var meget fjern tidlig i morges, så eksakt klokkeslett vet jeg ikke, men han har en tendens nå for tiden og stå opp klokken 05.45 eller 06.00. Det slår aldri feil, jeg tror det er en innebygd klokke i denne ungen.

    Seriøst, han våkner på sekundert når klokken slår 05.45 eller 06.00. Ganske fascinerende egentlig. Ifølge mine foreldre var jeg likedan. Jeg hadde også en innebygd klokke. Når man har noe viktig å gjøre den dagen er jo en slik vekkerklokke genial. Men det er ikke så lett når denne såkalte vekkerklokken ikke fungerer når jeg vil den skal det. Men den fungerer så til de grader når man ikke har noe på timeplanen og kan sove lenge, hehe. Det er jo ikke å ta feil av. Det er nok flere enn bare meg som har vært igjennom denne runden vil jeg tro, hehe.

     

    Følg meg gjerne her:
    Facebook ---> HER!
    Snap ---> may-celin
    Instagram ---> HER!

  • 12

    BILDEDRYSS - 8 MÅNEDER MED DEG LILLEVENN!

    Åtte måneder har gått siden du kom og beriket livene våre. Tenk at det allerede har gått åtte måneder, for i går hadde du din åtte måneders bursdag. Jeg sier det hver måned føler jeg. Hver måned og hvert år som går og barna blir større, føler jeg tiden bare raser avgårde. Som jeg har sakt flere ganger, jeg henger ikke med! 

    Men nå har det seg slik at eldstemann er seks år, mellomste er fire og du er åtte måneder. WOW!! Jeg føler virkelig jeg har skutt gullfuglen når det kommer til hvor heldig jeg er som har dere tre små. Nå som du Adrian er blitt åtte måneder er det bare å forberede seg på alt du kommer til å gjøre og oppnå. Alt nå er du ett blikk som bare lyser farsk. Og for dere som ikke er helt med når jeg sier "farsk" er det ett annet ord for rampestreker. 

    og som alle andre måneder sier jeg noe som dette "det føles som i går at du lå i armene mine for første gang". Ja, jeg har sakt det veldig mange gangen, hehe. Men det er jo sant. Tiden går for fort, og følelsen av at den store dagen var i går er heller ikke ukjent for meg. Folk tenker sikker "Har hun ikke noe annet å si? hun sier jo dette hver eneste måned". Hehe, jeg beklager at du føler det slik, men slik er det, hehe. 








     

  • 10

    OMG! DET KOMMER BEGGE VEIER!

    Her ligger jeg! uten klær og godt pakket under dyna. Kai har jo hatt sin runde med sykdom, nå derimot ser det ut som at det er Adrian og jeg som har fått det. Han har ikke feber, men er slapp og gråter lett, ikke helt seg selv. Jeg har en dundrenes til hodepine, feberen varierer veldig og kroppen er svak. 

    Jeg er ikke vant med sykdom som influensa, og jeg er ikke vant med og ha hodepine. Så når jeg først får dette blir jeg som en liten baby, hehe. Jeg ligger for meg selv helt utslitt og bare syns synd på meg selv. Tenker litt som så "kom å plei meg, gi meg all verdens med kjærlighet". Veldig dramaqueen, hehe. Det er sant at kroppen min blir mye svakere når influensa og andre ting tar over kroppen min. Grunnet ME'n er jeg nok mer utsatt for å bli "slått ut" allerede i første runde. Men det går bra, det går som regel fort over. Etter en liten uke er jeg på beina igjen.

    Heldigvis er Kai mye bedre slik at han kan ta Adrian i de verste faukene. Jeg har hatt stunder der det rett og slett har kommet begge veiene. Dere skjønne hva jeg mener da? fæle greier og veldig lite flatterende, og sikkert ikke noe man sier høyt, hehe. Altså.. Munnen og nesen ja. Hva trudde du da? hahaha!! Men jeg er jo ikke som alle andre (finnes nok flere som meg, bare ett uttrykk). Jeg kan snakke om at det kom begge veiene når andre kanskje syns det er litt ubehagelig, hehe. Jeg kommer fra Trønderlag og er trønder, og vi er generelt ikke så nøye på det. Hvertfall ikke om du kommer fra bygda som jeg gjør. Det er nok flere av damene her som er like brutale i måten de prater på og er på. Litt som mennene, hehe. 

    Vi er jenter/ damer og kan oppføre oss deretter. Men vi kan også gi litt F**n. De fleste har vell hørt historiene om de berykta trønderne? Kan jo røpe det at veldig mye av det som blir fortalt stemmer. Vi er et folkeslag uten filter, men kan også oppføre oss "normalt", hehe. Dette gjelder ikke bare oss trøndere, jeg vet av flere som ikke er trønder som er like brå som meg og flere andre er. Men den sitter kanskje litt mer løsere hos oss trøndere. Hvertfall om man skal tro alle ryktene og historiene, hehe. Men hvem vet, jeg kan egentlig uttale meg kun om meg selv og de jeg kjenner. 

    Personlig drømmer jeg om den litt "penere" siden av trønder-livet. Jeg har forandret meg veldig på de siste årene. Jeg var veldig brå og en typisk trønder som det blir snakket om. Men nå er jeg litt mer dannet om man kan si det, hehe. Jeg er mer forsiktig med hva jeg sier og hvordan det blir sakt. Kanskje er det bra, kanskje ikke. Man skal jo egentlig ikke forandre den man er me mindre du rett og slett er ett fælt menneske. Men når man ikke er fornøyd med den man er (da snakker jeg ikke om kropp) så er det vil greit å gjøre noen endringer i din egen væremåte. Ikke sant, dere er vell enige i det?  

    Men over til lille syke meg, hehe. Jeg sitter her i sofaen og ser ut det gigantiske stuevinduet vi har her. Å fy fasan hvor fint det er ute nå! Vi har jo en utsikt av en annen verden. Jeg kan vedde på at det var utsikten vi betalte for når vi kjøpte huset. Men jeg klager ikke på det når det er dette synet som møter meg på morgenen. Det hadde sikker vært finere om det faktisk hadde vært snø på bakken, men samma det. Tenk dere hvordan denne utsikten tar seg ut ved en soloppgang. Fantastisk!

    Dette ble ett litt lengre innlegg med mye rart i. Men er man syk så er man syk. Da har man virkelig tid til å tenke på alt og ingen ting. I dette tilfelle ble det alt, hehe. Jeg håper alle får en fin dag videre og holder seg friske. 

     

     

  • 16

    HVA SKJER MED LESERNE MINE, MISTER JEG DEM?

    Ting har vært spesielt vanskelig de siste dagene, ikke grunnet alt som har skjedd, men fordi kroppen bare blir svakere og svakere. Jeg er inne i en periode der kroppen er veldig svak og da ikke tåler like mye som den pleier. Dette er også grunnen til at bloggingen har stagnert litt de siste dagene. Jeg har bare ikke hatt overskudd nok dessverre.  

    Jeg har tenkt tanken så mange ganger "Nå må jeg ta fram blogge" eller "hva skjer med de leserne jeg har om jeg ikke blogger, vil jeg miste de?". mange spørsmål poppet opp i hodet. Men til slutt måtte jeg bare daske til meg selv på kinnet for å i det hele tatt komme meg ut av den boblen jeg var i. Hvorfor skal jeg tenke så mye på leser antallet? Jeg er på ingen måte en kjent blogger (selv om jeg vil bli det), jeg blogger stort sett hver dag- men ingen innlegg er sånn kjempe spennende. Jeg har ett innlegg i ny og ne der jeg slår på stortromma og skriver noe som virkelig fanger lesernes oppmerksomhet. 

    Men oppi alt stresset har jeg glemt hvorfor jeg overhode startet bloggen. Det og tjene penger på bloggen var ikke i min villeste fantasi den gang. Alt jeg ville var å skrive ned mine indre tanker og følelser. Jeg har aldri vært særlig flink når det kommer til dette med og åpne seg for folk, så jeg ville skrive det ned i stede. Og det viste seg og være en genial ide. 

    Med tiden lærte jeg meg kunsten, og hvert blogginnlegg ble litt bedre enn det første. Så ble jeg bitt av basillen. Jeg fikk det for meg at flest mulig måtte se og oppdage bloggen min. Jeg ville at alle skulle lese innleggene jeg la ut, jeg ville gjøre et ansikt ut av meg selv her inne på bloggen. Jeg vet det er flere som følger bloggen, noe jeg er veldig glad for og setter stor pris på. Men ønsket om de store tallene var jo der uansett. Nok en gang må jeg rive meg litt i nakkeskinnet. Er dette alt tenkte jeg. Hvorfor skal jeg skrive for andre når hele poenget var at jeg skulle skrive for meg selv!

    Man ser alle de store bloggerne som håver inn penger i bøtter og spann med sin blogg og sine sponsede innlegg. Men så tenkte jeg meg nok en gang om. Er pengene egentlig verdt det? hele Norge følger med på hvert minste steg du tar, og du kan bare glemme noe så viktig som privatliv. Som toppblogger oppnår man masse stort og flott, men også mye dritt. Unnskyld språket, men det er sant. Det er ikke sikker jeg som topp-blogger ville gjort noe fælt eller dumt, men når man er en profilert person vil desse såkalte nett-trollene finne deg uansett hvor bra du skriver, uansett hvor bra og god du er som person. De vil bestandig finne noe negativt å si om deg. 

    Jeg personlig tenker litt som så at det sier mer om den personen som slenger dritt. Hadde det vært noe i det den personen hadde sakt ville saken stilt seg i ett annet lys. Men om kommentarene kommer som hagel på en varm sommerdag sier det seg selv. Men hvorfor frister det da så innmari å bli en toppblogger? Er det pengene, eller er det bare det å bli ett kjent ansikt? Ikke vet jeg, men ønsket er der uansett- selv om jeg ikke aner hvorfor.

    Når jeg ser tilbake på oppslagene som har vært både her og der- bloggere som får dødstrusler og mere til. Er pengene verdt det? Å ha så mye utbetalt hadde vært en drøm, men prisen man må betale, er den verdt det? Sikker ikke! Men noen ganger føler man på det at man faktisk vil ta den sjansen om den hadde bydd seg. Om Bloggen min hadde blitt kjent hadde jeg nok gjort det jeg kan for å holde den der. Ikke på grunn av pengene, men fordi jeg elsker følelsen jeg får av å lage ett blogginnlegg som fenger meg, det jeg tror på, min familie, min hverdag og alt annet som faller meg inn. Ikke misforstå, pengene hadde vært knall! Men i hovedsak er det kanskje en dårlig plan å gå etter om det kun er pengene det står i. Hvor kjedelig hadde reisen mot pengene vært om man ikke likte "blogglivet". 

    Jeg merker jo hvor mye jobb som ligger bak en blogg, og jeg er ikke en kjent blogger en gang. Men jeg har ikke det presset som de virkelige store bloggerne har. Jeg kan blogge når jeg vil uten at det er noe tidspress eller noe slik inn i bildet. Jeg skal blogge fordi jeg elsker det, ikke fordi jeg vil ha berømmelsen, pengene og leve det søte liv. Det jeg mener er jo at en toppblogger's hjem og liv blir fort framstilt glamorøst og veldig fiffi om man kan si det. Det trenger ikke være sånn, men som regel er det bildet folk har om en toppblogger. Men om jeg noen gang skal komme dit at jeg faktisk tjener på bloggen og blir en profilert person vil jeg hvertfall prøve. Går det galt kan jeg alltids ta ett skritt tilbake og tenke over hva jeg egentlig vil.

  • May-Celin Nybak

    En jente/ dame på 26 år og mor til tre gutter. På denne bloggen vil dere få lese om hverdagen min, tanker og alt annet som faller meg inn.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta



    hits