hits

May-Celin Nybak

Det skal feires!

  • 09.05.2018 - 12:54

God formiddag alle sammen. Nå er det ikke mange dagene før jeg skal feire bursdagen min. Jeg gleder meg så mye. En dag der jeg får samlet alle mine venner til god mat og dram. Vi er voksne mennesker og da er det klart at vi kan unne oss noe godt i glasset. Jeg ser rundt om på nett og finner inspirasjon til hvordan jeg kan piffe ting litt opp til bursdagen. Jeg har ikke feiret bursdagen min på flere år så dette gleder jeg meg noe enormt til.

Det er så mye fint. Jeg vet ikke om jeg skal ta det helt ut og virkelig gjøre en stor greie ut av det, eller om jeg kanskje skal gjøre det ganske enkelt. Enkelt er ganske greit dagen derpå, hehe. Men blir fort veldig kjedelig på selve festen. Men som sagt er vi voksne mennesker, jeg blir tross alt 28 år. Da er kanskje det enkle det beste, eller? Nei, jeg vet ikke. Jeg vil jo slippe ut barnet i meg på en dag som det også. Jeg er så splittet, hehe. 
 


Uansett hvordan jeg gjør det blir det en uforglemmelig dag. En dag med mine beste venner og vanvittig mye moro. Man blir jo egentlig ikke for gammel for bursdags party mener nå jeg da, hehe. Jeg er vell ikke den eneste som feirer bursdagen i en alder av 28 vil jeg tro. Dette blir bra. 

Er det noen av dere kanskje som har noen tips og triks for hvordan jeg kan gjøre det lille ekstra for at dagen og festen skal bli best mulig? Gjerne kommenter og gi deres tips og triks. Jeg har jo sett bloggeren Stina pynte til party før og hun yter virkelig det lille ekstra. Så der er det helt klart mye inspirasjon og hente. 

Kommenter og hjelp en jente i party nød, hehe. 

Hvorfor ikke bare gjøre det man elsker

  • 08.05.2018 - 11:35

Jeg sitter ute og nyter solen og slapper av. I går kveld/ natt var jeg langt nede og følte jeg måtte finne min plass i verden. Jeg føler det enda sånn, men i dag vil jeg se om verden har en plass for meg, en plass der jeg hører hjemme. 

Jeg har bestandig ønsket og starte mitt eget AS. Noe som i seg selv krever mye jobb. Det og opprette et AS er kanskje ikke så mye jobb, hehe, men det er derimot det du må gjøre for at nettopp din bedrift skal bli suksessfull. Jeg aner ikke hva jeg vil gjøre. Jeg aner ikke hvordan jeg skal gjøre det og jeg aner ikke hva som skal til for at nettopp mitt AS skal bli en hitt. 

Dette er vanskelig, og akkurat nå er kanskje tanken idiotisk siden jeg er på en plass i livet der jeg egentlig må finne meg selv før jeg kan legge planer for veien videre. Men på veien til og finne meg selv så kan det jo tenkes at noe sånt er nødvendig. Eller? Hvordan kan jeg finne meg selv, finne min plass i verden om jeg sitter hjemme og ikke gjør noe med det liksom. Så det er det jeg gjør nå. Jeg leter rundt i det store mørket (internett) for og finne noe som kanskje kan vekke min interesse. Så langt har jeg kommet over YouTube, Instagram, blogg, nettbutikk og slike ting. Jeg vet ikke. Noe av dette er jo det jeg vil jobbe med, men om jeg har det som skal til er noe annet. 
 


Jeg vet ikke hva det er med meg, men jeg har en enorm frykt for at jeg skal ende opp som en mislykket person. Ordet mislykket er nok litt sterkt. Det jeg mener er at jeg er redd for at jeg bare må ta til takke med det livet jeg har og ikke kan gjøre det jeg elsker. Jeg er redd for at jeg skal traske gjennom livet og være ulykkelig i den form at jeg bare eksisterer. Misforstå meg rett. Jeg har så mye og være takknemlig for. Jeg har familien min, barn, mann, hus, bil og alt man kunne ønsket seg. Men på det personlige plan, den biten av hjernen som vil utgjøre noe stort får ikke det utløpet den trenger.

Så her sitter jeg da. Ute i solen med dataen på fanget og en hjerne ute av funksjon. Jeg tenker og tenker. Hva er det det Norske folk vil ha. Hva er det jeg vil ha og hva skal jeg gjøre nå. Dette er spørsmål som går igjen inni hodet, og svaret er enkelt - Jeg vet ikke! drømmen er og har bestandig vært at jeg kunne leve av det jeg elsker- blogg, Instagram og YouTube. Dette er tre plattformer jeg ikke kan leve uten. Høres ganske drastisk ut, hehe. Skjønner ikke hvordan mine foreldre, besteforeldra og oldeforeldre kunne klare en hverdag uten internett, hehe. Skremmende tanke at vi har blitt så avhengige av den luksusen. Men verden utvikler seg i et raskt tempo, også menneskene i den. Da er det kanskje ikke så rart at den verden som var før internett, Facebook, Instagram, YouTube mm. er et kapittel vi aldri kommer til og forstå. 
 


Det eneste jeg er sikker på er at jeg vil gjøre noe jeg elsker. Og da havner jeg nok i de tre plattformene jeg har nevnt over her. Instagram (<--- linker til min Instagram), YouTube og blogg. Det er det jeg brenner for og det jeg elsker og bruke tiden min på. Ja, bloggen har jeg surret litt meg. Jeg har vært slapp til å legge ut innlegg og jeg har vært slapp til å holder dere lesere oppdatert på hvordan livet mitt er. Det er så klart grunner for at jeg ikke har blogget, men det er ikke noe jeg føler jeg må unnskylde meg for. Når det kommer til Instagram deler jeg det jeg føler for. Så enkelt er det. YouTube har jeg ikke helt bestemt meg for hva jeg vil gjøre. Jeg har vært inne på tanken om makeup tutorial, reaction videos og mye mer. Men det får tiden vise. 

Jeg er lei av og famle i mørket når det kommer til hva jeg vil gjøre med livet mitt. Hvorfor tenke tanken på at jeg skal gjøre så innmari mye når det holder med å gjøre det man elsker. Kanskje lykkes jeg ikke med flere tusen, eller kanskje millioner av subscribers- men jeg får gjøre det jeg elsker, og da er det kanskje godt nok. Jeg sier kanskje fordi jeg er et skikkelig surrehue. Det er jo klart man vil lykkes, og det STORT når man først vil satse. Men man må jo også være realistisk oppi all denne dagdrømmingen. Ting tar tid, man kan ikke forvente resultater over natten. Så klart, det finnes unntak. Men sjansen for at jeg er en av de er nok lite sansynlig. Men man kan jo så klart håpe, hehe.

 

 

FACEBOOK                  INSTAGRAM


 

Jeg må finne min plass i verden.

  • 07.05.2018 - 23:20

Hei alle sammen. Nå er det en god stund siden jeg blogget sist og fant ut at jeg skulle dele litt hvordan ting står til her. Våren er her og sommeren er like rundt hjørnet, og jeg vet ikke helt hvordan jeg føler meg. Idiotisk å starte et blogginnlegg sånn, men slik er det. 

Jeg har hatt en liten tung periode, noe som igjen  gjenspeiler seg i antall blogginnlegg som har blitt delt på denne bloggen. Jeg har følt meg helt tappet for krefter og alene. Jeg er på ingen måte alene men av en eller annen grunn føler jeg meg ensom. Det kan så klart ha noe med at samboeren jobber mye og jeg da blir mye alene, men rart om det skal være det- det har jo vært slik hele tiden. Han drar på jobb før vi står opp og kommer hjem på kvelden, så det kan umulig være det. kanskje. vet ikke..

Denne nedturen startet for en liten måned siden og jeg har ikke klart og riste den av meg. men det har ikke bare vært tøft. I mars startet jeg jo på med trening og trente mandag til fredag, noe som ga meg det overskuddet som skulle til for at jeg kunne nyte en hel dag. Men av en eller annen grunn stoppet treningen opp. Jeg følte bare at jeg ville være alene, jeg ville ikke treffe noen eller snakke med noen. Nå kjenner jeg på det motsatte. Jeg vil treffe venner, jeg vil komme meg ut av huset og jeg vil starte opp med treningen igjen. 
 


Det gikk litt bedre når varmen og sola kom, jeg kunne være ute og gjøre absolutt ingen ting, hehe. Neida, joda. Men det er veldig viktig for meg at jeg for tid for meg selv så jeg får koblet helt av. Når jeg er i slike perioder er det viktig for meg og ha litt ro i rundt meg. Om det er mye som skjer så får jeg naturlig nok ikke slappet av og det lille som da er igjen av energi fordufter. Men som sagt så hjalp treningen noe enormt, det er helt klart verdt det i det lengre løp. Og som en bonus har ikke kroppen min vondt av det. Jeg er så fornøyd av resultatet etter bare litt over en måned med trening. 

Jeg har sittet de siste dagene og sett inne på yr.no for og se hvordan været skal bli. Lurer på om det var tidlig i forrige uke jeg var inne og så og de meldte knall fint vær, men når dagen kom pøsregnet det. Jeg hadde sett så fram til en god dag der jeg kunne sitte ute og trekke inn den deilige luften, få litt sol på kroppen og bare slappe av og nyte dagen. men slik ble det ikke. Da kjente jeg at jeg ble utrolig deppa. Enn og bli så deppa på grunn av været, herregud sier jeg bare. men solen kom noen få dager senere og jeg kunne nyte dagen og slappe av som jeg ville.
 


Men så kom perioden jeg er i nå. Det skremmer meg at formen kan snu så fort. En uke er jeg i strålende humør og kroppen fungerer, men så kommer neste uke og jeg er nesten sengeliggende. Jeg gjør bare det minimale for at familie, hus og hjem skal fungere. Jeg er jo vell kjent med dette, det har tross alt vært livet mitt så lenge jeg kan huske. Men en ting er sikkert- jeg slutter aldri og bli overrasket hvor skjør kroppen kan være i en sårbar situasjon.

En annen ting jeg har slitt med er tanken på og ikke ha noen hobby og en jobb. Jeg vil så gjerne hjelpe til når det kommer til den økonomiske biten i hjemmet. Jeg er ufør og får mine 20k, men for meg er ikke det nok. Summen i seg selv er kjempe bra, men det er tanken på hvordan pengene kommer på kontoen. Jeg hater at jeg ikke kan jobbe og jeg hater at jeg ikke mestrer det jeg så høyst vil mestre. Det er en indre drakamp med meg selv og jeg taper. For dere som eventuelt vil stille spørsmål angående dette med at jeg snart er 28 år og ufør er dette ene og alene for at jeg har en kropp som ikke fungerer. Hodet vil så mye men kroppen setter en stopper for det. 

Som jeg skrev lengre opp så har jo dette vært livet mitt så lenge jeg kan huske, men det som er nytt er jo alle operasjonene jeg har måttet hatt og det i seg selv tærer på kroppen. Og den drakampen med meg selv som jeg snakker om er at jeg vil så gjerne lykkes med noe. Jeg vil være suksessfull på et eller annet vis i livet. Jeg vil se tilbake på livet når jeg blir gammel og kunne være stolt av at jeg har oppnådd store milepæler i livet som jeg en gang satte meg. Jeg vil se tilbake på livet og være stolt av meg selv. Men nå er jeg ikke stolt- på noen måte. Og det i seg selv er en vond følelse. 
 


Jg har de siste dagene sett mye på YouTube og forelsket meg helt i de forskjellige makeup tutorials som finnes der. Jeg har selv testet ut en del av teknikkene de bruker og ser en helt klart forbedring fra hvordan jeg sminket meg før jeg så videoene og etter, hehe. Men så har vi igjen dette med at jeg så inderlig vil lykkes med noe. Jeg ser på disse flotte jentene og guttene som sminker seg så fantastisk fint og har flere millioner subscribers. Da tenker jeg at det vil jeg også gjøre. Jeg vil også få til en slik kanal som treffer dere der hjemme. Om det er blogg, Instagram eller YouTube er et fett. 

Jeg vet at en slik kanal krever mye jobb og engasjement, og det kan være perioder der jeg ikke kan gi 100 prosent. Hva gjør jeg da? Dere ser jo sånn som Sophie Elise, tror dere hun er en av Norges største bloggere fordi hun tar et innlegg når hun føler for det? Nei hun jobber beinhardt og får da belønning for strevet. Nei, det er vanskelig og finne sin plass i denne verden. Jeg fyller 28 år nå i juni og jeg føler jeg enda ikke har funnet min plass her i verden. Jeg føler meg bortkommen. Jeg føler rett og slett at denne kroppen ikke var ment for meg men at jeg fikk den med en feil. Og det er nettopp det som er så frustrerende, hodet vil- men ikke kroppen.

Men det er en ting i livet jeg virkelig kan være stolt over og det er barna mine. Jeg har noen fantastiske gutter som jeg elsker høyere enn noe annet i verden. Er det perioder der jeg er nede som nå så er det bare for meg og tenke på guttene mine og alt føles litt lettere. Jeg er velsignet med verdens nydeligste og beste gutter (sier sikkert alle mødre om sine barn, hehe). Livet er ikke ment for og være enkelt. Det er noen fartsdumper man må over og kanskje høye fjell man må bestige. Med tiden får jeg det kanskje til, men før jeg kan bestige noen fjell må jeg nok finne min plass i verden. Alt jeg vet er at min plass er med mine barn og mannen jeg elsker. Men utenom det må jeg finne min egen identitet om dere skjønner.
 

 

 

 

 

 

 

#side2 #blogg.no #alene #finneminplassiverden

Sjekk den rompa da!

  • 06.04.2018 - 19:00

Det er flere dager og kanskje uker siden jeg blogget sist, så jeg skal ikke en gang komme med den "NÅ skal det bli andre boller her, jeg skal blogge tre ganger hver eneste dag" -regla. Nei nå må jeg begynne og lære, hehe. Jeg sier det hver gang jeg har hat lengre pauser, men ikke denne gangen. Jeg skal rett og slett blogge fordi jeg liker det og ikke noe annet.

Men grunnen for at jeg har vært borte fra bloggen har ikke noe med helse, det har rett og slett med at jeg har lagt om livet mitt totalt og vier all min tid til det. Som jeg nevnte i et annet innlegg så har jeg sluttet med snus. Jeg har vell vært uten den i en måned nå kanskje. Jeg har også startet med aktiv trening. Det vil si at jrg trener hver dag bortsett fra lørdag og søndag.

Jeg er så stolt av meg selv og det jeg har fått til. Jeg startet med blanke ark og ville gjøre noe med den skrøpelige kroppen min. For en måned siden var jeg et beinrangel uten like, det var verken muskler eller fett på meg. Kun hud og bein. Jeg bestemte meg for at jeg ikke ville se ut som et levende lik. Jeg ville at jeg skulle ha de formene jeg viste jeg kunne få- de formene jeg hadde som topptrent. Dit ville jeg. Nå har jeg trent i en måned og jeg har gått fra en flat rompe til en litt mer muskuløs og formfull rompe. En måned med slit tok det, men jeg er på god vei til det jeg ser på som er perfekt resultat, for meg.
 


 

Jeg beklager at jeg ikke har nor før-bilde, men når jeg sier flat rompe så mener jeg det. Jeg hadde det man virkelig kan kalle en flat rompe. Men nå etter en måned med slit kan man se er mer fyldigere rompe og noen litt mer muskuløse lår enn hva som var tidligere. Jeg er ikke av den som skryter av meg til alle kjente og ukjente, men dette bilde har virkelig gått på rundgang i vennekretsen, hehe. "SE!".

Nei dette er helt klart noe jeg er stolt av. Bare tenk dere, det har kun gått en måned. Tenke seg til hvordan denne rompa vil se ut etter seks måneder? Jeg smiler så bredt nå at jeg nesten får litt vondt i munnvikene, hehe. Man sier det at man ikke skal sette griller i hodet på unge jenter at kropp skal være så forbaskede viktig. Men det er jo det. Hvordan kroppen min ser ut for andre har kanskje ikke noe og si, men det har den for meg. Jeg vil ikke gå rundt og være misfornøyd med meg selv. Jeg vil ikke gråte når jeg ser meg selv i speilet fordi jeg ikke liker det jeg ser. Jeg vil ikke være den som aldri drar på stranda fordi kroppen min en flat som en fyrstikk. 

Jeg vil ha fyldige former og en muskuløs og sunn kropp. Det er ikke å være et dårlig forbilde, det kalles og ta vare på seg selv. Alle i denne verden vet at trening er noe som er bra for kropp og sjel, og det er akkurat det jeg gjør nå. Jeg trener hardt og effektivt og med rett kosthold for at jeg skal få det resultatet jeg vil ha. Det er kanskje litt mer de som opererer seg for en bedre kropp som havner i det dårlige søkelyset når det er snakk om dette. Men det finnes også de som jobber beinhardt i lengre tid for og få samme resultat som får refs også. Man er ikke et dårlig forbilde fordi man vil at kroppen skal være penest og sunnest mulig. Det mener nå jeg i alle fall.

 

Hvilke 15 siste bilder ble lastet opp på min Instagram?

  • 21.03.2018 - 21:20

Mine fem siste opplastede bilder på min Instagram konto. Jeg elsker Instagram, der kan man bare legge ut bilder i vilden sky og man kan titte innom venner og bekjente og se hva som skjer i deres liv. De fleste av de jeg følger er veldig hyppige med bilder av seg selv, meg selv inkludert, hehe. Jeg vet ikke hvorfor men jeg elsker og ta bilde av meg selv, haha. Det er så flaut å si det, hehe. Men ja, jeg liker hvordan bildene blir og er fornøyd med meg selv, så ja.. Hvorfor skal jeg ikke like det liksom?!
 





























 

Her er min Instagram!  

​Legg gjerne igjen deres Instagram i kommentarfeltet så skal jeg sjekke ut alle de fine og flotte bildene deres.

Ikke den beste dagen!

  • 21.03.2018 - 17:00

Jeg vet ikke helt hva det er som går av med de siste dagene her. Jeg har vært i så dårlig form og med et energinivå på minus siden. I dag gråt jeg mine oppgitte tårer over noe så enkelt som og stå opp om morgenen. Jeg var så sliten og helt utav meg at jeg brast i gråt. Nå er det en god stund siden ME´n har tatt skikkelig tak, men I dag var jeg ikke meg selv i det hele tatt. 

Jeg er jo konstant sliten, men når man går fra å være sliten til utslitt- da er det ikke så greit lenger. Det som er så slitsomt er at det ikke skal så mye til før kroppen skifter. Jeg kan gå fra en kropp med greit med energi og er lystig til sinns, men så kan jeg ta ut av oppvaskmaskinen og er helt på bånn. Sånt er slitsomt, men hallo, man må nesten bare gjøre så godt man kan. Jeg har en dårlig periode nå, men plutselig er jeg ovenpå igjen.



Nå sitter jeg her og bare nyter roen og stillheten. Stillhet er det kanskje ikke siden Jr. suser fram og tilbake på gulvet her og bare nyter at han har kommet hjem fram barnehagen. Jeg sitter egentlig bare litt i ro nå for at jeg manner meg opp til at jeg faktisk må gjøre noe. Tanken på noe så enkelt som en middag gjør meg lei meg. Jeg vet jo konsekvensene jeg får av og gjøre slike ting når jeg har en down periode. 

Men i bunn og grunn har det ikke noe og si hvor dårlig og utslitt jeg blir, for både jr. og meg selv trenger mat og pleie. Så her er det egentlig bare og bite tennene sammen og gjøre det som må gjøres. Krysser fingrene for at denne down perioden er kort. Normalt sett varer slike perioder alt fra to til fire måneder i strekk, etterfulgt av kanskje ett par gode måneder. Krysse fingrene for at fortiden ikke gjenspeiler seg og heller satser på noen få dager i stede for flere måneder.



Mens jeg sitter her mimrer jeg litt tilbake til sommeren 2016. Vi hadde enda Åskar (hunden), jr. var nyklekket og livet var bare fantastisk med deilig varme med flotte farger i gress, blomster, himmel og alt det der. Jeg blir sånn hver vinter. Jeg graver meg ned og blir liggende i mitt lille hull til våren, fargene og varmen kommer. Det er nok det de fleste vil kalle en vinterdepresjon. Jeg har hatt det så lenge jeg kan huske, det er nesten slik at jeg ikke vet hvordan det er og leve uten det. Men denne vinteren har jeg virkelig klart meg bra. Jeg dro ikke for gardinene og låste døren på dagtid før utti januar. Det i seg selv er fremgang spør du meg, hehe. Klapp på skulderen til meg, hehe.

Men nå har jeg sittet her lenge nok. Nå er det tid for både mat og litt rydding i en litt mindre grad. Det at jeg er litt sjaber nå er grunnen for litt mindre oppdatering enn hva jeg bruker. Men jeg vet dere flotte lesere vil forstå. 

 

Brudepikenes kjoler

  • 20.03.2018 - 20:00

Jeg har lenge tenkt over hvordan jeg som brud vil at mine brudepiker skal se ut på vår store dag. Her er det vi som brudepar som betaler for kjolene og med det er det også vi som bestemmer hvilke kjoler og farger hver enkelt av brudepikene skal ha på seg. 

Vi tenker som så at vi kjøper kjolene og bestemmer alt ved de. Så klart skal brudepikene føle seg vell i kjolen som blir valgt. Det blir ikke valgt en kjole som de ikke føler seg vell i. Men det er vi som brudepar som kjøper kjolene, og med det er kjolene i våres eie. Og vi tenkte at om brudepikene likte kjolen de skal ha på kan de få kjøpe den av oss senere til en lavere penge enn hva som var opprinnelig sum.

Det er dyrt og planlegge et bryllup, og for meg som har drømt om denne dagen siden jeg var ei lita jente gjør dette litt ekstra vanskelig. Derfor tror jeg at vi er nødt til og gjøre det slik. Om det viser seg at alle brudepikene vil kjøpe sine kjoler er det vell og bra, men om de ikke vil så blir de lagt ut på salg på nett når den tid kommer. 

Jeg har plukket ut noen fine kjoler som jeg kunne tenkt meg at mine brudepiker skal bruke, og i disse fargene. Vi skal jo gifte oss på en låve og med det vil jeg at fargene skal matche det temaet. Mine fire brudepiker varierer i størrelse så jeg må finne en kjole som sitter perfekt på alle. Kom mer enn gjerne med deres mening om hvilken kjole som passer best, alt fra en tynn kropp til en litt mer formfull kropp.




Her er første kjole. Jeg elsker denne kjolen, den er lett, lekent og elegant- alt på samme tid.
 


Her er tredje pulje og dette er en så fantastisk nydelig kjole. Jeg håper virkelig dere hjelper meg her, jeg sliter med og finne en som føles rett for meg som brud og min kjekke brudgom- samtidig som at det skal basse de forskjellige kroppsfasongene til brudepikene mine. Jeg er redd for og ta et feil valg, alle skal jo føle seg som en prinsesse i mitt bryllup til tross for at det er jeg som skal være i fokus så skal så klart brudepikene og forloveren min være like vakre og føle seg like vakre i sine kjoler.



Her er de tre første jeg falt for. Det er garantert så mange nydelige kjoler der ute som jeg enda ikke har oppdaget så jeg er nok ikke ferdig riktig enda med og titte litt rundt. Og det blir heller ikke siste innlegg med kjoler for brudepiker, jeg kan ikke bestemme meg riktig enda, jeg må vite at det er riktig kjole først. Jeg er nødt til og snakke med alle brudepikene og høre om de liker kjolen jeg har vagt før jeg gjør noe mer, hehe. 

Men først og fremst skal jeg velge ut 2-3 kjoler som brudepikene kan velge mellom. Jeg er enda ikke helt sikker på om jeg ønsker at kjolene skal være like men fargene forskjellige. Eller forskjellige kjoler og forskjellige farger, eller forskjellige kjoler og like farger. Men enn så lenge tipper jeg mer over slik det er på bildene. Like kjoler med forskjellige farge. 

Vær så snill, kommenter og gi deres mening! 


 

 

My favorite training device

  • 20.03.2018 - 16:00

Etter en times tid med panting av flasker dro jeg på trening. Jeg kjente at jeg var helt utkjørt etter alt styret med disse flaskene og den nervøsiteten rundt det at jeg følte at alle så på meg når jeg pantet flasker. Flaut og nervepirrende. Men jeg kom meg på trening klokken 10.00 som jeg skulle, det eneste problemet var at jeg var litt utta meg i dag og fikk ikke til mer enn en times trening. En time er bra det, men jeg skulle så gjerne ha hatt to,

Jeg har snakket litt med en venninne og vi tenker at vi kanskje skal trene samme kroppsdeler på samme dager. Nå er jeg litt inni en down periode og føler at motivasjonen er litt borte. Så hun foreslo da at vi kunne trene det samme de dagene vi skulle trene og med det pushe og motivere hverandre til et positivt resultat. Jeg mener det er et genialt forslag. Jeg personlig takler alt så mye bedre når noen pusher meg og tvinger meg til og yte det lille ekstra. Om jeg skulle ha trent alene med mitt eget program ville jeg nok kun gidd middels ytelse siden jeg ikke klarer og ha rett fokus enkelte ganger.
 


Jeg trener i hovedsak rompe og lår siden det er de kroppsdelene jeg vil forbedre. Det høres nesten litt bad ut når man vil "forbedre" noe, men slik er det. Når jeg ser på bilder jeg har tatt under treningsøktene så er det allerede nå synlige resultater. Jeg ser at rompe og lår har fått en finere form og alt er ikke bare flatt. Nå gjelder det og få kostholdet og treningen til og samsvare og gi meg det jeg trenger. 

Dette apparatet her er virkelig min store favoritt. Den utgjør mirakler på både rompe og mage- men i hovedsak rompe. Den er et slit, men den tar virkelig på de rette plassene. Men for dere som vil prøve den, vær nøye med og tøye ut etter at du har brukt den. Ikke for det da, man skal jo gjøre det uansett, hehe. Og for dere som lurer på hvorfor jeg i det hele tatt tenkte tanken og enda mer bestilte time til en brystoperasjon med silikon. Her på bildene ser dere grunnen. Jeg vil føle meg som en dame og ikke som en gutt. Jeg vil ha på meg en bh uten at det er enorme innlegg i den. Så slik er det.


 

Dette er siste gang på veldig veldig lenge!

  • 20.03.2018 - 11:55

I går hadde jeg en real runde med panting av flasker og fikk hele 500,- for det jeg pantet. I dag var det på´n igjen med runde to. Jeg har sakt det før og jeg sier det igjen.. Dette er SÅ FLAUT! 

Vi hentet ut den ene søppelsekken etter den andre ut av garasjen. Jeg fylte bagasjerommet men fire fulle søppelsekker med flasker, og tre store søppelsekker i baksetet. Heldigvis kunne Kai være med så jeg slapp og bære skammen på mine skuldre alene, hehe. Når vi tok den ene store søppelsekken etter den andre ut av bilen kunne jeg ikke følt meg mer utilpass. Folk så på oss og gliste bredt. Jeg aner ikke om det var fordi de mente vi hadde drukket ekstremt mye brus eller om vi hadde ranet hele Trønderlag for tomflasker.
 


Jeg vil tro de gliste så bredt fordi de så hvor utilpass vi var mens vi sto der og puttet den ene flasken etter den andre inn i maskinen. Jeg ble så overrasket av at vi hadde så mange flasker liggende, men når jeg tenker meg litt om så er det kanskje ikke så rart. Vi pantet ikke flasker på hele 2017 og nå er vi i mars 2018. Tja, det er kanskje ikke så ille med tanke på at vi ikke panter så ofte, hehe.

Mens vi sto der og lesset på flasker begynte maskinen og ule og ga tydelig beskjed om at her var noe galt. Jeg hørte en stemme bak veggen si "hei hei", jeg så meg rundt uten å se noen. Jeg hørte noen si "hallo" og jeg bøyde meg ned og kikket gjennom hullet der vi sender flaskene inni, der sto det en ung mann som gliste og spurte om jeg trengte hjelp. Jeg sa at maskinen ikke var så veldig gla i meg, den lagde bare feilmeldinger og gjorde alt vi ikke hadde tenkt at den skulle gjøre. 

Det endte med at han faktisk sto der og flyttet unna flasker etter hvert som vi lesset på. Takket være han gikk dette meget smertefritt- helt til han skulle ha matpause eller noe sånt, han forsvant i alle fall. Da startet problemene igjen. Men denne gangen var det en annen mann som måtte trø til. Han var ikke like blid og fornøyd med at vi hadde med så mange søppelsekker med tomflasker. Han ga oss noen blikk som virkelig kunne ha skadet deg, hehe. Jeg sa ingen ting, men tenkte mitt. men til slutt var vi ferdige og jeg gikk bort til kassen for og hente ut pengene. 700 kroner kom ut av alle disse sekkene! Det er mange tomflasker det! Ikke nok med at vi fikk 700,- i dag, vi fikk jo 500,- i går også for at vi pantet flasker. Hjelpes, hehe.


 

Hva gjør man ikke for penger!

  • 20.03.2018 - 10:00

God formiddag folkens! I natt har jeg virkelig slitt med og sove. Kroppen har bare vært skikkelig urolig og hodet tungt. Det i seg selv høres jo helt rart ut. Hvorfor skal hodet være tungt når kroppen er urolig? Ikke vet jeg, jeg har aldri blitt klok på denne kroppen verken i fortid, nåtid og kommer neppe til og bli det i fremtid heller, hehe. 

Nå gjør jeg flere ting samtidig, jeg skriver blogg samtidig som jeg sminker meg og gjør meg klar for en ny dag med trening og mere til. Det ble jo ikke noe trening i går, noe som egentlig var litt synd- jeg hadde bare ikke overskuddet jeg trengte. Men nå som jeg har fått den dagen med avslapping er jeg i full fart igjen. 


Jeg må fortelle dere noe som virkelig satte meg litt ut i dag! Jeg skulle pante alle flaskene vi har her hjemme, noe som er litt i overkant av hva normale hjem har vil jeg tro, hehe. Jeg hentet fem søppelsekker med tomflasker som vi har spinket og spart på i mange måneder. Vi har bare ikke giddet og pantet flasker, mest fordi ingen av oss syns det er noe stas. Det er rett og slett litt flaut.

Det og pante flasker i seg selv er ikke flaut, men det som skjer når man kommer med fem søppelsekker er flaut. Seks ganger måtte personalet komme og hjelpe til med maskinen fordi at min menge med flasker gjorde den stakkars maskinen litt vell utilpass, hehe. Det kom den ene feilmeldingen etter den andre og til slutt fikk jeg beskjed om at jeg kanskje skulle prøve den andre maskinen. Jeg tenkte med meg selv av det kunne jeg jo gjøre- ikke at det hadde hjulpet, men.

Jeg gjorde som de sa men den maskinen funket ikke, så da var det å tilkalle personalet igjen da slik at de fikk fikset den maskinen jeg ødela med dusinvis av flasker, hehe. Dere aner ikke hvor flaut dette var. Det verste var at jeg må ha en ny runde i morgen, OMG! Jeg gruver meg noe enormt. Men det er jo penger man så gjerne skulle ha hatt, og hvis man på død og liv må ha dem må man slite seg gjennom noen pinefulle minutter med skam, hehe.

 

En uke unnagjort, resten av livet igjen!

  • 19.03.2018 - 20:13

For en deilig dag det har vært i dag! jeg har virkelig fått slappet av og kost meg 100% føler jeg. Jeg fikk noen timer med en av mine aller beste venner, noe som virkelig ikke kunne blitt bedre. 

OMG! vet dere hva? I går, søndag 18.03.2018 hadde jeg vært snusfri i en hel uke! Det er kanskje lite for noen men for meg føles det som et helt liv, hehe. g, det der var kanskje å overdrive en liten smule, hehe. Men det skal sies at denne uken har vært helt forferdelig når det kommer til snus kutt. Jeg har tenkt på den ene prisen hele tiden. Jeg har tenkt at en pris skader vell ikke- men for at jeg skal få den ene prisen må jeg kjøpe en eske til over 90 ,-. Det er det ikke verdt nå som jeg sparer.

Om jeg klarer og holde meg borte fra snus resten av denne måneden har jeg faktisk spart 900,-. Om jeg klarer en hel måned fra start til slutt vil jeg ha spart 1200,-. Det er helt sykt hvor mye penger jeg har brukt til snus. På tolv måneder har jeg brukt 14.400,- på snus. OMG! det er jo helt galskap, men nå er jeg på den rette sti og har planer om at de 14.400 kronene skal jeg spare i stede for at jeg skal bruke det på noe som skader tenner og tannkjøtt over tid. 

Jeg føler selv at jeg oser litt av stolthet når jeg har holdt meg borte fra snus i en uke og en dag, må jo være presis her, hehe. 
 


 

 

Fred og ro!

  • 19.03.2018 - 10:30

En ny dag! Jeg tenkte jeg bare skulle gi lyd i fra meg siden det ikke ble noe blogging i går, og i dag blir det lite blogging. Kanskje jeg får til et innlegg på kvelden. I går var jeg så sliten at jeg rett og slett ikke orket ikke tanken på verken blogg, data, Facebook eller noe av de greiene der. Men i dag er det en ny dag og jeg er klar for og gripe fatt i alle sjanser og muligheter denne dagen har og tilby.

Nå skal jeg ut av døra og ha noen timer for meg selv. Jeg skal rett og slett bare kose meg litt og bare ha en stille og rolig stund. En plass der jeg bare kan sitte i mine egne tanker og kjenne at jeg er helt avslappet. Det trenger jeg etter denne helgen for og si det slik, hehe. Håper alle får en super dag videre, så snakkes vi i kveld.
 

 

 

OMG! I marry the love of my life next year!

  • 17.03.2018 - 16:00

Tenk at jeg faktisk er en gift kvinne innen 2019 er omme! De som leser bloggen min vet jo hvordan jeg ser på dette med giftemål, jeg er det man kan kalle en Bridezilla, hehe. Jeg har drømt om denne dagen så lenge jeg kan huske og vet nøyaktig hvordan jeg vil ha den.

Men nå skal det jo sies at man er to om å gifte seg, og med det er man også to om å lage bryllup også. Det jeg ikke tenkte på den gang var jo at det faktisk måtte en mann inn i bildet, og den mannen hadde sikkert sine tanker om hvordan han ville ha sitt bryllup. Dette falt meg først inn når jeg fikk spørsmålet servert av Kai- om jeg ville gifte meg med han. Først da slo tanken meg at jeg kanskje må ha med hans ønsker i den bryllups planen min, hehe.


Han vet hvordan jeg er når det kommer til min drøm om og stå hvit brud, så han tar ikke denne planleggingen så høytidelig, hehe. Han vil bare at jeg skal få oppleve hele opplevelsen med planlegging og alt som følger med. Han deltar i alt selv om han holder seg litt i bakgrunnen. Han er med på alle avgjørelser selv om han gir meg viljen min når det kommer til tema og farger, hehe. 

Men en ting skal sies og det er at Temaet ikke var min ide. Det var ikke jeg som kom på ideen om et Country inspirert bryllup, det var mannen i huset. Jeg er så glad for at han kom med den ideen, det passer oss som personer på en prikk og vi skal få til en bombe av en fest. Dette skal utvilsom bli et bryllup folk vil snakke om de kommende ukene og månedene etter. Ikke fordi pynt og alt var så gjennomført, men fordi alle sammen hadde en super feiring med oss. Bryllupet skal huskes for dekor også så klart, men alt i alt skal den huskes for en bombe av en fest!

 

Om dette er tilfellet skal jeg sjekke meg hver dag resten av livet!

  • 17.03.2018 - 10:30

Nå har jeg fått time til ortopeden, men denne gangen er det kun en kontroll for og se om hoften klarer seg bra etter operasjonen. Den tuller litt enda, men er mye bedre enn hva den har vært tidligere, så håper kirurgen er like fornøyd.

Jeg vet at jeg ikke kommer til og bli bra i hoftene, det er tross alt en medfødt hoftefeil som kan til alle plagene, men med en operasjon hvert eller annen hvert år kan jeg holde det stabilt. Men da vil det si at jeg virkelig må trene slik at jeg får bygget sterke muskler som kan hjelpe hoftene. Jeg syns det er så vanskelig dette med kroppen, den lever jo sitt eget liv. Jeg fikk vite av kirurgen at mine hofter tilsvarer en 70 år gammel dame. OMG!! Hva i H*****E liksom!  

Og det skulle jo ikke være det eneste som gjorde meg nervøs.. Jeg snakket med mamma her en dag og hun kunne fortelle meg at mormor har en blokkering i en åre som går inn til hjertet, eller ut fra hjerte.. husker ikke helt. Men i alle fall da.. De legen til mormor kunne fortelle var at dette var høyst arvelig og at mamma, min bror og meg selv hadde store sjanser til og få dette vi også. Jeg spurte mamma om hva som kom til og skje og da svarte hun at for vår del vil dette ordne seg med en operasjon siden de i så fall vil finne det ut såpass tidlig på oss. Vi skal nå sjekke oss en gang i året for og se om det er noe endringer. 


Men for mormor er dette en dødsdom. Hun har gått for lenge med dette og er nødt til og leve med dette til kroppen ikke klarer noe mere. Det dette vil si er at det som er så arvelig også er en dødsdom om man ikke finner ut av det tidsnok. Jeg må ærlig innrømme at dett gjorde meg både redd og paranoid. Jeg er livredd for og dø. Jeg er livredd for at barna mine skal måtte leve et liv uten mammaen sin, jeg er livredd for hva som vil hende meg når jeg er død. Hva er greia da liksom? Fins jeg bare ikke lenger da? eller beholder jeg tankene, drømmene og sjelen (om man kan si det slik)?

Nei fy farao, dette skremmer vannet av meg, og jeg er så redd for at dette skal ramme oss sånn som det rammen mormor og mormors søster. Nå skal det også sies at søsteren til mormor døde av nettopp dette. Det gikk hull på den tette åren og kroppen klarte ikke noe mer. Hva om dette hender mormor? hva om dette hender oss andre? Nei nå må jeg slutte og skrive her, jeg skremmer meg selv bare enda mer enn nødvendig. I følge legen må vi sjekke oss fra en alder av 40. men den sjansen tar ikke jeg. Jeg sjekker meg i 2018, 2019, 2020 osv.. Nei foresten, jeg skal sjekke meg hver eneste dag så lenge jeg lever! Jeg skal ikke ha noe av at vi blir overrasket av en dødelig sykdom som kommer og biter meg i rompa. Nå nei du, den går ikke!

Nei nå må jeg avrunde dette innlegget før jeg blir alt for paranoid og vettskremt. En treningsrunde i kveld er nok nøyaktig det jeg trenger. Men da er det avgjort, i morgen klokken 20.30 eller 21.00 blir det å kjøre ned til 3T for og svette rompa av meg i ett par timer før det så blir kveld og litt søvn. Høres perfekt ut. Håper aller får en fin dag.

 

Det skvulper oppunder øreflippen

  • 16.03.2018 - 22:30

Nå sitter jeg her god og mett og føler på en liten smerte som bare kan sammenlignes med en sprekk ferdig ballong. Jeg er så mett, om eg hadde konsentrert meg ville jeg nok ha klart og presse maten ut gjennom ørene. Men til tross for at maten skvulper oppunder øreflippene ligger leg meget godt i sofaen og koser meg med Flyhavarikommisjonen og nærværet av min bedre halvdel. 

Jeg har ikke sett Kai de siste tre dagene, så at han kom hjem i dag er bare så koselig. Han har hatt 15 timers arbeidsdag hver eneste dag, og med kjøre-hviletidsbestemmelsene kunne han da ikke komme hjem, det var rett og slett ikke nok timer i døgnet. Så da lå han i lastebilen disse 3 nettene. Men nå som han har kommet hjem så skal vi kose oss litt ekstra i kveld med et glass vin, god mat og litt TV før det blir natta.

Nå har vi inntatt maten og begge har mat oppunder øreflippen. Jeg tuller ikke, jeg er så mett at det føles som at alt kommer ut om jeg nyser, hehe. Men nå skal vi kose oss litt her. Jeg håper alle har en fortreffelig kveld og håper natten blir like god.
 

 

May-Celin Nybak

Jeg er en jente på 27 år og er trebarnsmor. Blogger om hverdagen, enkelt og greit. gå gjerne inn på min FaceBook side, lik og følg meg videre. https://www.facebook.com/maycelinnybak.blogg.no/

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no