May-Celin Nybak - Jeg er en jente på 26 år. Jeg blogger om alt som faller meg inn. For det meste ting og tang som skjer i hverdagen.
Hjem Add Om meg Kontakt

4

5 gode sider ved meg

Det er bestandig enkelt og trekke fram det negative ved seg selv, men ikke fult så enkelt og finne de positive sidene. Jeg har tenkt lenge og hardt på de fem punktene, for jeg syns det rett og slett er skikkelig vanskelig å finne fem gode sider ved meg selv uten at jeg høres blærete ut. 

Omsorgsfull - Jeg føler selv jeg er et omsorgs menneske. Jeg har jobbet i barnehage, eldresenter og på en dementavdeling, nettopp fordi jeg føler jeg har så mye kjærlighet å gi. Jeg har tre gutter selv og det hører med "jobben" som mamma at man skal gi kjærlighet og omsorg. Men det er faktisk ikke alle som klarer å gi så mye av seg selv slik at andre kommer i fokus. Dette av flere grunner. Jeg er veldig glad for at jeg har evnen til og vise omsorg for andre mennesker, og dyr. 

Stiller opp - Jeg har bestandig ment det er viktig å stille opp for venner og familie. Gode venner og familie er noen som bestandig vil være der for deg, og er det en dag du er i en kjærlighets knipe, problemer eller bare trenger en samtalepartner er jeg der og støtter deg gjennom det. Det trenger ikke være venner og familie som er grunnen for at jeg stiller opp om det er noe. Du kan være en vilt fremmed og jeg vil fortsatt støtte deg i det som eventuelt skjer i livet ditt. Har ikke noe å si hvem du er, jeg er her uansett. 
 


 

God mor - Jeg er der for barna mine i tykt og tynt. Jeg er der selv om livet byr på utfordringer eller om man har fått en flis i fingeren. Jeg kan ikke vente med og få oppleve barnas reise gjennom denne fine og brutale verden vi lever i. Det er ikke det at barna skal ha sunn mat eller rene klær til hver en tid som gjør deg til en god mor. En god mor er der først og fremst som en mor, men også som lærer, lege, psykolog og veileder. En god mor skal lære deg om alt det gode i livet, men også vise det at livet har visse utfordringer. Du som mitt barn vil aldri føle deg alene. Om du er 40 år og med egen familie, kan du bestandig komme hjem til mamma. 

Står på - Mitt liv har bydd på så mange utfordringer, men tir tross for det står jeg på. Jeg har mange ganger hatt følelsen at at det å gi opp hadde vært den lette utveien. Bare tatt til takke med at livet suger (unnskyld ordspråket) til tider. Men til tross for alle nedturer jeg har hatt vil jeg fortsatt kjempe for det jeg tror på og for det jeg vil oppnå. Jeg har bare ett liv og det skal jeg leve som en proff!

Godt humør - Når jeg er alene kan jeg la leppa sige litt. Men er jeg sammen med andre skal ingen sure miner vises. Jeg er en jente med godt humør og det gode humøret har hjulpet meg gjennom så mange tunge stunder. Til tross for noen tårer i ny og ned vinner smilet til slutt. 

 

  • 2

    Dette skal jeg gjøre på bursdagen min

    I år er bursdagen min på en tirsdag, noe som sier meg at en fest med litt alkohol er utelukket. Det er tross alt folk som skal på jobb dagen etter. Kai har fri fra jobb den dagen, så kanskje vi får skaffet oss barnevakt for den dagen slik at vi kan kose oss med en bedre middag og kino. Det har egentlig ikke så mye og si for min del. Jeg kan like godt ha en rolig og fin dag hjemme med familien.

    Jeg har ikke noe stort behov for en stor feiring, men en liten bursdagshilsen er bestandig koselig. Det tar jeg gladelig imot, hehe. Det og være midtpunktet er jeg veldig dårlig til. Jeg stivner og blir helt rar, hehe. Men kanskje det er slike store dager som en bursdag som må til for at jeg skal bli mer trygg på meg selv og kan nyte det å være i fokus. Men sånn som det føles nå blir det bare klein, hehe.

    Men som sakt, tid med familien er alt jeg trenger. Og om det blir sånn at vi ikke går ut for og spise så bestille jeg taco av mannen. Bortsett fra en deilig pølse middag er taco en stor favoritt. Det blir som en symfoni av smaker, noe som igjen gjør smaksløkene og magen min veldig glad. 


     

    Det beste med bursdag er jo gavene. Ja, jeg vet. Jeg er litt barnslig. Jeg er en slik jente som går noen hakk ned i alder når det kommer til pakker. Jeg bare elsker gaver, hehe. I år har jeg jeg ønsket meg litt forskjellig fra familien. Men nok en gang endret jeg mening for hva jeg ønsket meg. Ubestemt sier du.. Ja det kan du banne på at jeg er, hehe. 

    Jeg har jo alt fått gaven fra Kai. Det var denne gaven som fikk meg til og endre på ønskelisten min. Han har sett de siste månedene at jeg har vært ekstremt sliten og at jeg rett og slett trengte en ferie. Så han kunne fortelle meg at jeg skulle få bestille meg fly og hotell slik at jeg fikk en tur der jeg kunne slappe av og oppleve noe som var bare for meg. Han skulle betale både fly og hotell, samt litt lommepenger. Hvor snilt er ikke det da?!?! Både han og alle andre vet at jeg ikke tørr å dra noen sted alene, så jeg ringte en venninne som ikke var hard å be, hehe. Så nå skal vi på jentetur til Bergen. 

    Selv om Kai har sakt at han skal stå for betaling av flyreise, hotell og litt lommepenger er jeg i full sving med og spare penger slik at jeg har enda litt ekstra mens vi er i Bergen. Og til dere som har planer om å gi meg bursdagsgave så ønsker jeg meg penger (HINT HINT), hehe. 

  • 9

    Det første jeg tenker på med sommer er...

    Sommeren er den beste tiden på åre for min del. Jeg slipper å ta på meg 15 lag med klær. Men først og fremst er det starten på lysere dager. Det er så synd at det er flere vintermåneder enn sommermåneder. Hadde det vært opp til meg hadde det vært sommer hele året. Jeg hadde nok passet best i en plass som Miami eller noe i den duren, hehe.

    Lysere dager - Jeg går store deler av vinteren med sterk angst og depresjoner. Slik har det vært i veldig mange år. Men når sommeren kommer og dagene blir varmere og lysere gjør det kroppen min godt. Hele vinteren går jeg med store smerter. Leddene fryser noe som medfølger smerte. Når sommeren kommer avtar smerten i stor grad, noe som virkelig er himmelsk når man har gått flere måneder med leddsmerter.

    Kle av meg - Jeg kan kle av meg, ligge på stranda og slikke sol. Jeg kan sole meg hele dagen om jeg muligheten byr seg. Jeg slipper alle de plaggene med klær så jeg slipper å se ut som den avskyelige snømannen, hehe. 
     


     

    Sommerferie - Jeg elsker sommerferien. Hele familien samlet og kanskje dra på ferieturer. Det er helt klart det beste med sommeren, være sammen med familien. Vi kan leke ute uten at vi må gå inn fordi vi gror istapper i barten. Nei dette er supert folkens. 

    Is - Jeg kan spise så mye is at jeg får vondt i magen. Man kan så klart spise is på vinteren også, men jeg kan ikke komme på en enda sjel som takler en kald is som renner nedover halsen. Kanskje spiser du den for fort og får brain freeze til tusen. Da er det best at det er sommer og varmt, hehe. Da tiner man i det minste fort opp igjen. 

    Høye hæler - Jeg kan gå i høye hæler uten at jeg brekker beina på det sørpete føret. Og for å gjøre det ekstra skummelt legger vi til flere centimeter med is. Ja nei, høye hæler er helt klart best på tørt og ett ikke-isete føre.

    Farger - Vinteren er mørk og trist. Men når sommeren kommer lyser dagene opp med så mange fine farger. Man kan jo ikke la være å bli glad av farger. Det kan hvertfall ikke jeg, hehe.


     

    Hva er din beste årstid? Og hvorfor er akkurat denne årstiden den beste for deg? 

  • 2

    Hvordan miste X-antall kilo på 1-2-3. Bullshit!

    Jeg er en av de jentene som ikke er fornøyd med hvordan jeg ser ut. Jeg har hatt tre svangerskap og kroppen bærer preg av spesielt det siste. Jeg følte jeg hadde den beste kroppen før mitt siste svangerskap. Da mener jeg ikke at jeg hadde en finere kropp enn alle andre.. Dere må ikke misforstå meg nå. Det jeg mener er at jeg hadde oppnådd det jeg ville med kroppen min, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd.

    Nå er jeg så langt vekk fra hvordan jeg vil at kroppen min skal være. Uansett hva jeg prøver eller hva jeg gjør blir kroppen ikke den samme igjen. Jeg har nesten gitt opp hele greia. Noen har kanskje fått endret livet og helsen sin takket være slike snarveier med slankekurer der du mister x-antall kilo på 30 dager eller noe sånt. For meg funket det ikke, og jeg gråter ikke for det liksom. 

    Jeg vil ikke sulte meg for at jeg skal gå ned i vekt. Jeg vet at det er ett sunt kosthold og jevnlig trening over tid som er det beste for kroppen, og det er akkurat det jeg skal gjøre. Alle snarveier blir lagt på hylla. Ingen flere lette løsninger. Det er uten tvil fristende når de som selger slike produkter lokker deg med reklame om en smalere midje bare ved å drikke litt gørr. Nei Takk. Jeg skal alltids få tilbake den kroppen jeg en gang hadde, men det får bli med sunt kosthold og jevnlig trening. 
     


     

    Jeg tenker også som så at man skal være fornøyd med den kroppen man har. Man er jo vakker til tross for litt hengete pupper og rompe. Men på et annet vis er jeg ikke fornøyd. Jeg motstrider meg selv når det kommer til dette med kroppen. Noe jeg tror veldig mange sliter med. Man skulle ønske kroppen var liten og snerten. Men for de som har ett til flere svangerskap bak seg vil nok kjenne at veien blir tyngre for hver unge som "popper" ut. men slik er det bare. 

    Jeg har ruglete lår og rompe fylt med cellulitter, puppene mine henger og jeg kjenner jeg helst vil gå i store klær for at ingen skal se det. Men hvor feil er ikke det.. Det er jo helt bak mål. Jeg tror ikke så mange av dere bryr dere om at rompa mi disser når jeg går liksom. hehe. Om du vil ha den "rette" kroppen for deg, spis sunt og tren jevnlig. Ikke gå i den fella at du tar de forførende snarveiene. Det er fristende, men kroppen din får så mye mer igjen for at du tar den litt mer lange veien.

  • 12

    Tankene flyr fritt og følelsene er all over the place

    Hva skal man gjøre når tankene flyr fritt og følelsene er all over the place? Jeg er der nå. Jeg er der at jeg ikke vet hva mer jeg får gjort eller hva det er ventet av meg. Jeg vil jo helst vise dere lesere at alt er bra, men sannheten er noe helt annet. Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse problemene som har dukket opp, og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dem.

    Hvordan blir veien videre? Jeg føler jeg har gjort det jeg kan for å løse problemene. Men på en annen side - kanskje har jeg ikke gjort nok? Jeg vet ikke. Jeg føler jeg sitter fast men en tung mørk sky som henger over meg, en sky som stenger for all sollys. Dette høres forferdelig dystert ut, men slik føles det også. Om det er mer jeg får gjort vil jeg gladelig gjøre det, så lenge alt ordner seg. Jeg føler meg litt fortapt.

    Jeg kan tenke meg at det er flere som lurer hva i huleste det er jeg prater om. Men det jeg kan si med sikkerhet er at jeg er sliten. Men til tross for det har jeg litt blandede følelser. En del av meg sier at det bare er å gi opp, mens en annen del av meg sier at jeg skal kjempe til siste slutt. Jeg kjenner meg selv bedre enn noen andre. Om jeg er sliten og følelsen av at alt går i mot meg er den enkleste utveien å gi opp. Men jeg vil ikke gi opp, jeg vil ikke gi slipp på alt det fine som kan bli. 
     


     

    Jeg gråte litt for meg selv og føler at alt er så håpløst. Jeg vil så mye, men av en eller annen grunn føler jeg at det kanskje ikke er nok. Jeg jobber for at ting skal bli bedre - men det er fortsatt ikke nok. Det er vanskelig. Livet er vanskelig. Kanskje er det meningen at man skal føle på både motgang og medgang? jeg vet ikke. Akkurat nå føles alt som motgang for meg. Jeg tenker ofte at jeg vil ha ett enklere liv. Men når alt kommer til alt bør jeg heller være glad for det livet jeg har fått, til tross for all den motgangen jeg har hatt i mine snart 27 år. Jeg har tross alt bare ett liv, ett liv med millioner av sjanser der jeg kan bygge det livet jeg vil ha.

    Et liv med barna mine, et med mannen jeg elsker, og et liv der jeg kan elske meg selv. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg ikke er fornøyd med den jeg er. Jeg er glad i meg selv med tanke på den personen jeg er. Men det er så mye mer som ligger bak. Alt jeg ønsker er at livet bare hadde vært litt enklere. Man må jo jobbe for det man vil ha. Men hvorfor skal alt være så innmari komplisert og vanskelig? Jeg er ikke så spirituell av meg, men kanskje det er universet som gir meg all denne motgangen fordi jeg skal lære meg ett og annet. Uansett hva det er så sliter det meg helt ut. 

     

     

    #blogg #fredag #livet

     

    FACEBOOK          INSTAGRAM

  • 2

    5 fun facts about me

    Jeg elsker å lese om andre bloggere med morsomme og rare fun facts, så jeg tenkte at det kanskje var på tide at jeg lagde et slikt innlegg jeg også. 

    Fødselsmerke - Jeg har et lite fødselsmerke i hodebunnen. Om jeg ikke legger skillen min vil dette vises. Det og ha et fødselsmerke er jo ikke noe ille i seg selv. Jeg kan tro at de aller fleste har ett merke et eller annet sted på kroppen. Men grunnen for at dette kan være morsomt for deg som leser og er ekstremt pinlig for meg er at dette fødselsmerket er RØDT! Ja, dere leste riktig. Merket er rødt. Om du hadde barbert av deg alt håret på hode hadde hodebunnen din vært hvit som snø, og da er det heller ikke noe rart at dette fødselsmerket er rødt. Når man er nyfødt er også en babys fødselsmerke litt rødlig før det får kontakt med sola. Så ja. Jeg har en rød flekk i hodebunnen.

    Hvite hår - Jeg har tre hvite hårstrå som aldri - og da mener jeg ALDRI hatt noen annen farge enn hvit. Dere kan jo tenke dere hvor flaut dette var når jeg gikk på ungdomsskolen og videregående. Sleng ordene lot ikke vente på seg for å si det slik. Så nå vet dere grunnen for at jeg farger håret, hehe.
     


     

    Gråter - Jeg gråter når jeg ser enkelte filmer eller klipp på YouTube. Det har ikke noe å si om filmen er fin eller trist, jeg gråter uansett. Så smart som jeg var fant jeg en video på YouTube der soldater kommer hjem til familien. Hvem tror du gråt sine blanke tårer? Jo, det var meg. Jeg lever meg så inn i det jeg ser at følelsene tar litt overhånd, hehe. Jeg er et følsomt menneske, slik er det bare, hehe.

    Kjendis crush - Denne er faktisk ganske enkel. Det er en mannlig skuespiller som bortimot har fått meg i knestående. Jeg sitter som en gal fan foran TV'n når han kommer på skjermen. Han er en fantastisk skuespiller og en kjekk mann. Jeg kan nesten ikke nevne armene og den kroppen.. OMG sier jeg bare! hehe. Skjønner dere hvem jeg snakker om når jeg sier at han spilte i filmen St. Andreas og spiller i en film som snart kommer til Norge - Baywatch. Vet du hvem jeg snakker om? Om du ikke helt forstår hvem denne mannen kan være, ja da kommer det her.. Ingen ringere enn... Dwayne Johnson! Er dere enige med meg eller hva? hehe. 

    Tær - Mitt siste fun facts er tær. Jeg hater tær. De ti små utstikkerne som sitter fast i foten din er så fantastisk heslige. Jeg har aldri likt tær, kommer mest sannsynlig ikke til å gjøre det heller, hehe. Tær er nok det minst flatterende menneske kroppen har. Aner ikke hvorfor jeg syns tær er så stygge. Kan ha noe med at en venn tagget meg i en video på Facebook der hun sa at jeg måtte se hele videoen. Jeg var så dom å så hele forbaska videoen. Jeg ventet i den tru om at det skulle komme noe bra ut av den videoen. Men neida! Det var kun en video av verdens styggeste tær. Da mener jeg stygge altså! hehe. Jeg takler ikke mine egne tær en gang, hehe. 

  • 2

    Disse YouTuberne er mine favoritter

    Jeg har mange YouTubere jeg følger. Noen av musikalske grunner, andre for skjønnhets tips slikt, og andre er rett og slett bare hysterisk morsomme. Jeg har nå plukket ut tre YouTubere som jeg følger. Kanskje finner du disse interessant og ender med å bli en fast følger selv. Den første ut er: 
     

    Reaction Time
    Denne herremannen her er bare hysterisk morsom. Han lager videoer der han reagerer på andre publiserte videoer. Han kan reagere på bilder, ting folk har publiser på nett og masse mer. Jeg ler meg skakk ihjel av han her.

    XAUzofod4uk


    Stina Blogg
    Den neste jeg vil dele med dere er en av Norges store bloggere. Hun er en virkelig inspirasjon og har hjulpet meg mye bare med de videoene og de mange blogginnleggene hun har delt. Dette er virkelig en jente det er verdt å følge. Hun deler alt fra sminketips, bloggtips, reiser og så mye mer.
     
    sxckAapHiYI
     
     
    Liza Koshy
    Denne dame er bare så morsom. Hun ble jo først kjent for sine mange Vines. Men som en hver døgnflue døde også Vine ut ut. Men hun ga seg ikke der. Jeg vet ikke om hun drev med YouTube før Vine ble en hit, men grunnen for at jeg fant henne var takket være Vine. Så til dere som oppfant Vine møyer jeg meg i støvet - for denne dama er bare sinnsykt kul.
     
    _XlB1bTvDHo


     
     

     


     
     
     
     


     

  • 2

    5 svakheter jeg har

    Dumsnill - Jeg er veldig dårlig når det kommer til det å si "nei". Om jeg sier nei får jeg på et vis veldig dårlig samvittighet. Før var det slik at jeg ikke eide den egenskapen med å si nei. Folk ringte meg titt og ofte fordi ville at jeg enten skulle kjøre de ett sted eller hente de et sted. Som årene gikk følte jeg ganske brukt. De ringte aldri eller sendte melding for den sags skyld. Om de kontaktet meg var det for at de skulle ha noe igjen for det. Det tok noen år før jeg innså hva de gjorde, men nå er ordet nei ett enkelt ord for meg. Men selv om jeg er flinkere er jeg fortsatt det man kan kalle dumsnill. 

    Redd - Jeg er redd for det meste. Jeg er redd mennesker jeg ikke kjenner. Redd for mus og mørket. Jeg er redd for å reise alene, spesielt til andre land. Jeg er nok det man kan kalle for en skikkelig feiging, hehe.
     


     

    Rotehue - Når jeg sier jeg er et rotehue er det ikke rot i huset det er snakk om. Det er rett og slett det at jeg tenker over snittet mye. Det er ikke nok med at jeg skal tenke på alt og ingen ting. Jeg må jo også overanalysere alt som kommer min vei. Det er jo en grunn for at ting er som de er. Det skjedde noe som satte en støkk i meg for flere år tilbake. På grunn av det som skjedde har jeg blitt over snittet nervøs for alt, og med det tenker og overanalyserer jeg alt. Til og med ting som ikke er verdt min tanke. 

    Utålmodig - Jeg tror nok de fleste er litt utålmodig fra tid til annen. Men for meg går det nesten over til galskap. Jeg kan spørre Kai om han kan ordne noe som må fikses her hjemme. Det kan være å ta inn i oppvaskmaskinen eller fikse noe annet. Kai er stikk motsatt av meg. Han er veldig avslappet og rolig. Om det ikke må gjøres med en gang kan det vente noen minutter liksom. Men jeg derimot skal ha ting gjort helst med en gang, hehe. Jeg er håpløs!

    Sta - Jeg er en stabukk uten like. Jeg gjør ting tusen ganger om jeg må, så lenge jeg får til det jeg skal. Om det er snakk om en diskusjon der jeg er 70% sikker på at jeg har rett gir meg ikke før jeg vinner den diskusjonen, hehe. Dette gjelder mer diskusjoner med Kai. For han er like sta som meg når det kommer til diskusjoner. Så til syvende og sist blir det en god latter ut av det. 

  • 8

    Hvordan spare penger..

    Det er så mange forskjellige måter man kan både spare og tjene penger på. Jeg har prøvd det meste når det kommer til måter å spare på. Hver gang har det slått tilbake på meg selv. Jeg er rett og slett en elendig sparer. 

    Selv om jeg er en elendig sparer har til og med jeg funnet en måte som hjelper meg med og spare penger uten at jeg legger merke til det. Jeg har gjort om på noen av innstillingene som finnes i nettbanken. Jeg har rett og slett satt det slik at hver gang jeg drar kortet går det 20 kroner over til min sparekonto. Man kan jo bare tenke seg til hvor mye en person trekker bankkortet i løpet av en måned. Det er faktisk ekstremt mye. 

    Man kan så klart sette av ett fast beløp i måneden, men det fungerer ikke for meg. Siden lønnen min ikke er av den største trenger jeg hvert øre. Jeg har også tatt meg selv i tak om at jeg ikke skal sløse. Jeg trenger kanskje ikke den sjokoladen som bare terger meg der den ligger ved kassen. Jeg trenger kanskje ikke den potetgullposen som jeg på død og liv må ha. Slik kan man også spare penger, men av erfaring forsvinner de pengene like fort uansett.

    Men etter at jeg fikk ordnet det slik at 20 kroner blir trekt og ført over til sparekontoen for hver gang jeg dra kortet vokser sparekontoen fort. Så dette er helt klart et godt tips for dere som ønsker å spare penger, og som kanskje ikke har sett at nettbanken har en så genial innstilling. 




     

  • 2

    Hele familien samlet

    Jeg var i fyr og flamme i går. Jeg gikk bare å tuslet rundt meg selv og håpet at klokken skulle gå fortere enn den gjorde. For to dager siden ble det bestemt at guttene skulle komme tidligere slik at vi får flere dager sammen. Guttene har jo fri fra barnehagen siden det er både rød-dag og helg i ett. Jeg har vært helt i hundre hele dagen. Bare for at tiden skulle gå litt fortere tok jeg for meg å rydde så godt som hele huset. Det eneste jeg ikke tenkte så nøye gjennom var hvor sliten jeg kom til å bli. 

    Om sider gikk timene og de sto omsider i gangen og ga meg en kjempe god klem. En klem jeg virkelig har gledet meg til. Guttene fikk i seg litt middag før de gikk ut på trampolinen. Den trampolinen tror jeg nesten er det store høydepunktet nå som snøen er borte og varmen har kommet. Guttene gikk ut mens minstemann og jeg ble igjen inne. Vi kunne så klart ha blitt med ut vi også, men siden minstemann hadde fått 39 i feber ville jeg heller ha han inne. 
     


     

    Til tross for at minstemann måtte være inne med meg hadde han det like morsomt som storebrødrene sine. Han stilte seg straks ved vinduet og så ned på brødrene sine som hoppet på trampolinen. Han lo så tårene rant. Det var ingen tvil om at dette var stas. Og når guttene kom hadde jeg minstemann på armen- med en gang han så søsknene sine brøt han ut i et gledes hyl og latter. Så tvilen var ikke tilstede om at det var gjensynsglede. 

    Som dere ser på bildet føler jeg selv at jeg fikk ett lite blinkskudd. Det ser jo nesten ut som at det er et lite spøkelses barn som står og ser på guttene når de hopper. Men det er bare speilbildet av minstemann som reflekterte i vinduet. Når jeg så hvordan ett slikt bilde kunne bli knipset jeg for harde livet, hehe. Var jo nesten litt hysterisk og redd for at jeg ikke skulle få bildet slik jeg hadde sett for meg at det kunne bli. Men jeg syns det ble et morsomt resultat. 

    Nå skal noen supre dager nytes til det fulle. Mange dager med lek og kos. Og når søndagen kommer skal gutta boys hjem til pappaen sin og vi andre skal i konfirmasjon. Dette er da tredje og siste konfirmasjon for året 2017. Det er vanvittig koselig med konfirmasjoner, men det som er herket med det er denne bunaden. Nå må jeg vaske bunadsskjorta nok en gang. Jeg var jo så smart at jeg fikk fondation på kragen.. Mindre pent kan man si, hehe.

     

  • 9

    Du vet du er trøtt når...

    Jeg har hatt noen dager der jeg har vært helt helt fjern. Lite søvn og et slitent hode kan gjøre det rareste ting med et menneske. For meg var det noe så sært som at jeg la mobilen min i kjøleskapet. 

    Jeg skulle lage frokost til barna, men var så trøtt at jeg ikke viste hva jeg drev med. Jeg hadde tatt ut maten, smurt på brødskivene og hadde en fin frokost med familien. Det som var litt sært og ekstremt spesielt var vel at jeg ikke satte inn maten når vi var ferdig. Jeg la mobilen der i stede. Av en eller annen rar grunn hadde jeg fått det for meg at mobilen var det som hørte hjemme i kjøleskapet.

    Maten sto fortsatt på benken og mobilen i kjøleskapet. Eldstemann spurte "mamma, hva er det du driver med?". I det han snakket til meg kviknet jeg litt til og så straks at her var det noe som ikke stemte. Når det gikk opp for meg hva eg hadde gjort satte jeg meg ned på gulvet og lo av meg selv. Jeg kunne ikke tro at jeg ikke hadde sett forskjell på maten og mobilen min. Slike dager kan jeg ikke si annet enn at jeg blir ekstremt oppgitt over meg selv.
     



     

     

    #blogg #trøtt #hverdag #torsdag

  • 6

    Musikk jeg hører på.

    Jeg har nok ikke de mest spennende musikksmaken. Jeg liker musikk som passe min stemme, noe som kanskje ikke er så rart. Jeg elsker jo å synge. Det går aldri en dag uten at jeg bryter ut i sang. Når alle barna er samlet kan vi sitte rundt bordet med puslespill mens musikken står på i bakgrunnen. Og når det kun er minstemann som er her er det musikk hele dagen. Han er like hekta på musikk som det jeg er, hehe. 

    Hver gang jeg setter på YouTube på TV'n stiller han seg foran TV'n og vrikker på rompa. Nå skal det sies at det ikke er noe han har sett at jeg har gjort, hehe. Men vi bruker noen minutter der han sitter på armen min mens vi hører musikk og svinger oss rundt om på gulvet. Dans er nok ikke min sterkeste side. Jeg kan vals, swing og slik dans. Men når det kommer til hip-hop er jeg helt grønn. Jeg har mildt sakt ikke peiling.

    Når twerking var en så stor greie skjønte jeg ikke hvordan de i det hele tatt hadde så kontroll på kroppen at de bare kunne vrikke på den ene rompeballen liksom. Når jeg var hjemme alene en gang tenkte jeg at jeg skulle prøve. Jeg kan med hånda på hjertet si at det så helt jævlig ut. Jeg som er så stiv i kroppen etter hofteoperasjonene så ut som at jeg bevegde meg på grunn av et ekstremt kraftig utblåsning som eventuelt var på vei. Nei nei.. Ikke ett lekkert syn, hehe.

    Så det er nok best om jeg holder meg i ro, hehe. jeg kan jo twerke og danse rompa av meg når jeg er alene. Men om det er folk tilstede skal jeg sitte pent i sofaen og virke som et fornuftig og oppegående menneske. Om jeg hadde gjort noen slikt blant folk hadde de nok dødd en fatal latter død.



     

     

  • 5

    Pølser er bare best!

    Når jeg satt på legekontoret i går kjedet jeg meg noe enormt, og alt de hadde der var noen vell utdaterte blad. Men jeg fant noe som fanget min interesse. En oppskrifter for hvordan du kan lage en perfekt og deilig pølse middag. Jeg personlig mener at pølse er noe av det beste jeg kan spise. Jeg aner ikke hvorfor akkurat pølse er så forbaska godt.. Det er bare det.
     


     

    Hverdagsform
    4 porsjoner

    250 g pølser, f.eks Chorizo
    1 liten purre
    300 g pastaskruer
    1 tubeost, for eksempel jalapeno-ost
    1 dl kesam
    10 sherrytomater
    10 sorte oliven
    50 g gulost

    Skjær pølse i skiver og purre i ringer. Kok pasta etter anvisning på pakken. Bland pølse, purre og pasta i en ildfast form. Rør sammen smøreost og kesam og hell dette over i formen. Del tomatene i to og fordel tomatene og oliven i formen. Dryss over ost og kvern pepper. Stekes midt i ovnen ved 230 grader i sirka 10 minutter, eller til osten begynner å bli gyllen og retten er gjennomvarm. Server sammen med en frisk salat.

     

    Jeg skal uten tvil lage dette en dag. OMG så godt det der så ut!

     

  • 9

    FOTO OPPDRAG

    God morgen kjære dere. Jeg sitter her med full panikk! Jeg skal jo være fotograf "amatør" der det skal bli tatt noen konfirmasjons bilder, og jeg finner ikke kamera mitt. Jeg kjenner jeg er skikkelig stressa. Jeg har lett over alt, og kan ikke komme på et eneste sted der jeg ikke har sjekket. Det er enda noen dager til jeg skal ha mitt lille foto oppdrag, men jeg liker å ha ting i orden. Men nå som jeg ikke finner kamera mitt kjenner jeg at panikken bare kommer sigende. 

    Dette er tross alt et oppdrag jeg får betalt for, og med det er det viktig at alt er som det skal være. Nå skal det sies at jeg ikke har blitt leid inn av vilt fremmede. Det er sønnen til pappas kjæreste som skal få tatt sine konfirmasjons bilder. Jeg er kjempe nervøs for dette oppdraget, jeg har jo ikke hatt noen oppdrag siden jeg gikk på skole. Etter det har jeg bare knipset som en hobby. Men nå som jeg får betalt for jobben jeg skal gjøre kommer også presset med at alt skal være perfekt. 

    Min store lidenskap bortsett fra musikken var jo foto. Jeg elsket hvordan jeg kunne få håpløse motiver til å bli fantastiske. Jeg elsket portrettfotografering og naturfotografering. På skolen fikk jeg kun karakterene 5 og 6 på alle prosjektene mine som hadde med foto å gjøre. Men nå er det noen år siden jeg var inne i den gode stimen av gode bilder, så jeg kjenner jeg må prestere på dette. Konfirmasjons bilder er jo en viktig greie for konfirmanten og familien. Jeg skal uten tvil gjøre mitt aller beste, og jeg gir meg ikke før bildene blir så bra som de kan bli.

    Her er noen av mine gamle bilder. Som dere ser er det min kjære lillebror og stefar som har blitt ofrene for min lille hobby, hehe.


     

    Det er noen få år siden disse bildene ble tatt, og personlig syns jeg de ble ganske bra til amatør å være, hehe. Jeg har veldig lyst til og ta opp hobbyen, men jeg vet ikke. Jeg har nok mistet litt trua på at bildene er bra nok til å bli vist fram. Modellene er jo fantastiske, men kvalitet og alt det der er jeg litt mer usikker på. Nå har jeg ikke tatt slike bilder på noen år, så det å starte nå blir jo som og starte helt på nytt igjen. 

    Jeg er ganske sikker på at jeg må lese meg opp til alt jeg lærte meg på skolen. Den tiden er som visket vekk fra mitt minne, hehe. Men det hadde jo vært morsomt med en hobby som gjorde både modellene og meg selv glade.  Hva syns dere? 
     





     

  • 1

    Dagen ble bra til tross for verdens elendigheter

    Til tross for den katastrofale timene i går kveld og natt har denne dagen upåklagelig. Jeg våknet til forferdelige nyheter om terror der menneskeliv hadde gått tapt. Men til tross for de forferdelige nyhetene som har gått i ett sett i hele dag har dagen vært fin. 

    Jeg var jo til legen i dag der han sendte inn en henvisning til Dr. Thommasen. Dr. Thommasen er da kirurgen som har tatt i bruk sine magiske hender og gjort dagene mine litt lettere. Men nå har det seg slik at hoften jeg fikk operert for tre år siden har slått knute på seg. Med andre ord er den vond og skaper bare problemer for meg. Så nå håper jeg han kan hjelpe meg. Jeg skulle jo opereres februar 2018, men nå kan det se til at det blir endringer i planene. Jeg krysser alt som krysses kan for at han kan utgjøre mirakler nok en gang.

    Litt senere på dagen gikk jeg ut for å nyte den deilige sola og varmen. Det var så deilig at jeg kunne sitte bare i bikini. Tro det eller ei, men etter 20 minutter måtte jeg søke ly inne for at det ble for varmt. Det er så deilig av sola og varmen er her. Man merker at både kroppen og humøret har godt at den gode temperaturen. 

    Nå er kvelden her og jeg skal bare nyte en stille kveld med fred og ro - og TV'n.. Er det noen som har noen forslag til TV-serier eller filmer? Jeg føler jeg har sett det meste. Men hadde jo vært rart om jeg hadde sett alt, så om dere har noen forslag så er det bare å kommentere nedenunder. Dere må ha en flott kveld videre.
     



     

  • 4

    Blir det en ny operasjon?


     

    På morgenkvisten dag hadde jeg en legetime som jeg håpet virkelig kunne gi meg noen svar. Jeg har problemer med hoftene, der begge har blitt operert hver sin gang. Senest opererte jeg høre hofte i september. Den hoften som ble operert sist er helt grei, vond, men brukbar. Når det kommer til venstre hofte er saken en helt annen.

    Jeg har en medfødt hoftefeil som gjør at de er for grunde. I tillegg har jeg noe de kaller for snapping hip. Det vil si at den senen som skal være over ledde glir fram og tilbake, som da gjør at det knipper i hoften. Dette er ekstremt vondt, og gjør stor skade på hofteleddet. For tre år siden opererte jeg venstre hofte, og den så ikke ut. Det var så mye verk og puss som hadde kommet grunnet denne snapping hippen. Nå er det på'n igjen. Når jeg var til operasjon sist ble det fortalt at jeg skulle ta en ny runde februar 2018 for venstre hofte, der operasjon var i tanken. 

    Nå har det seg slik at jeg ikke kommer meg til februar uten at det blir gjort mer skade enn hva det hadde hjulpet. Så fastlegen har kontaktet Dr.Thommasen (han som opererte meg sist) om at jeg må få en ny vurdering. Så nå er det bare å vente på at jeg får brev om time tilsendt i posten. Jeg håper at det er en liten operasjon som skal til for at jeg skal bli bra igjen. Men om dette fortsetter er det utskifting av hofter som blir et tema. Jeg håper så klart at det skal holde med en liten operasjon og ikke en stor operasjon med utskifting av hofte. 

    Dette blir noen rare dager. Men nå er det ikke lenge før jeg drar på jentetur. Å jeg kunne ikke gledet meg mer. Tiden går rett og slett for sakte, hehe.

  • 4

    VI LEVER I EN SYK VERDEN. NÅR SKAL DETTE TA SLUTT?


     

    Jeg er i sjokk, lei meg og føler virkelig på en stor frykt. Jeg kom hjem fra en legetime og satte meg ned i sofaen med dataen på fanget. Jeg gjorde det jeg normalt gjør, setter på musikk og ser på forskjellige nettsider. Men jeg hadde aldri sett for meg at det jeg skulle få se var så grusomt. Jeg sjekket VG og oppdaget straks noe som fikk det til å grøsse i hele meg. Jeg kan ikke tro at det er noen som kan gjøre noe så forferdelig mot unge mennesker. Nok et terrorangrep har rammet vakre mennesker. 

    Jeg har så vondt inni meg, jeg ser nå på VGTV og er helt nummen av hele denne tragiske hendelsen. Så langt har de fastslått av det var en person med en hjemmelaget bombe som tok flere liv i Manchester der flere tusen mennesker var på en Ariana Grande konsert. Jeg sitter her og grøsser, gråter og har det vondt. Jeg tenker på alle de som er rammet, alle de foreldrene som er i full panikk som ikke vet hvordan barna deres har det. Noen har allerede fått beskjed om at deres kjære ikke kommer hjem. Dette er så forferdelig og jeg sitter her med så mange tanker.

    Dette var unge mennesker som var på konsert for å se sitt store idol. Det er mennesker som ville ha en minnerik kveld, men det ble ikke slik man hadde forestilt seg kvelden. Mange ville oppleve en fantastisk konsert og sitte igjen med så mange gode minner. Men i stede sitter de igjen med en frykt og sorg som ikke kan beskrives. Det var mennesker der som var ute etter akkurat det samme- gode minner. Men de får verken oppleve noen positive eller negative minner fra denne kvelden. 

    Denne personen som tok valget om å bombe og drepe alle disse menneskene gjør meg helt kvalm. Jeg sitter her og er sint og lei meg. Jeg kan ikke tro at vi lever i en slik voldelig verden. Men som Erna Solberg og andre politikere sier er det viktig at vi står samme og fortsetter dagene som før. Jeg er enig i at de som utfører disse terrorhandlingene er ute etter å skape frykt og splittelser. Men selv om de sier at vi må holde sammen i en så tragisk hendelse og stå sammen mot disse grufulle terrorangrepene, kan jeg ikke noe for at jeg er redd. 

    Jeg er livredd for at denne terroren skal komme til Norge. Jeg bor på landet, men er kun 40 minutter fra en av Norges største byer. Jeg er redd, og jeg er redd på vegne av min familie. Jeg kan ikke forestille meg hvordan de rammede har det. Min største frykt er om jeg skal miste barna mine. Det må være alle foreldres store skrekk. Og nå er det noen som har mistet sine barn, og det på grunn av en ond person som tok ett valg om å bombe rett utenfor en konsert og togstasjon. 

    Vi vet jo ikke om denne personen gjorde dette for å skape splittelser og for å ta liv. Vi vet ikke om dette var en ustabil person som følte at dette var den "lette" utvei for sin egen del. Men til tross for de spekulasjonene føler jeg sterkt at dette er en terrorhandling. Jeg er redd, sint og lei meg for at så mange mennesker måtte miste livet, og for de som er skadet. Dette er så forferdelig. Det er så mye krig og terrorhandlinger som sprer seg rundt om i verden, og dette gjør meg nervøs og redd. Vi lever i en syk verden. Hvorfor må denne volden komme fram? 

    I denne vonde tiden vil jeg gi min støtte og kjærlighet til de rammede og folket i Manchester. Jeg skulle ønske jeg kunne tatt vekk all ondskap, jeg vil så gjerne hjelpe, men i denne stund er det eneste jeg får gjort er å sende mine tanker og kjærlighet til alle de rammede og folket i Manchester. ♥

     

     

    #terror #sorg #redsel

  • 8

    LA MEG VÆRE I FRED!

    Er det noe jeg virkelig misliker og nærmest hater, er det folk som ringer og skal selge meg noe eller ringer uten å lage så mye som ett lite pip. Bare den siste uken har jeg hele 21 ubesvarte anrop av idioter som ikke kan la meg være. Jeg vet noen av de som ringer bare gjør jobben sin. Når jeg kjenner igjen ett nummer (fordi de har ringt 1000 ganger tidligere) har jeg gidd de beskjed om at de kan notere det jeg sier, at jeg ikke vil ha flere telefoner fra de. Jeg skal ikke ha noen annen strømleverandør, jeg skal ikke bytte til ett annet mobil abonnement, jeg skal ikke ha noe av det dere maser om.

    Og til dere som ringer og er helt stumme.. Faen ta dere! Jeg er dritt lei av at dere bombandere med alt søplet. Jeg har bevist ikke tatt samtalene som kommer inn daglig. Når jeg aldri tar telefonen, kan dere ikke bare ta hintet om at jeg ikke vil prate med dere. Jeg har forsøkt å snakke med dere med en vennlig tone der jeg forklarer at jeg ikke skal ha noe eller bytte til noe annet. Jeg har også sakt at jeg ikke vil at de skal ringe flere ganger. Men det blir ikke respektert. Og det verste med dette er at det er ett firma som ringer uavbrutt. Når jeg ikke svarer første gang ringer de litt senere samme dag med ett annet nummer. Hafslund Strøm for eksempel har ringt meg med hele tre forskjellige nummer. Ta hintet, jeg vil ikke ha noe med dere å gjøre!
     


     

    Dette gjør meg både nervøs og sint. Jeg som er redd for store folkemengder- folkemengder generelt, takler heller ikke at folk ringer med rare nummer. Når helsen min og angsten er på sitt verste drar jeg for gardiner, låser ytterdøra og stenger meg helt inne. Og når dere ringer flere ganger om dagen gjør ikke dette meg noe bedre. Nå får det ta slutt. La meg være i fred!

    Mine besteforeldre fikk en telefonsamtale for en stund tilbake. De tok telefonen og svarte høflig. Før de viste ordet av det hadde den som ringte ordnet ett eller annet med deres Canal Digital abonnement. De er gamle, de hører dårlig og forstår seg ikke på nymotens teknologi. De hadde ikke sakt ja til at de skulle fornye eller ha ett annet abonnement. Men slik ble det. Vi måtte gi beskjed til mine besteforeldre om at hvis det var noen selgere som ringte dem skulle de bare legge på. De er selgere av en grund. De kan snakke deg helt ut av fatning. Og for eldre mennesker kan dette bli et problem. Vi i familien fikk ordnet opp i det selgeren hadde gjort, men det ble mye styr ut av det. 

    Jeg kan aldri tenke meg at noen av de firmaene eller selgerne leser denne bloggen, men søren heller.. 

    #blogg

  • 4

    Endelig kveld

    Nå har det omsider blitt kveld her i huset også. Det var en veldig sliten gutt som la seg godt under dyna med 100 bamser jevnt over det hele, hehe. Nå skal jeg bare nyte stillheten i noen minutter før jeg tar fatt på min dagens siste gjøremål. Jeg skal kun sitte i sofaen og nyte en god serie og et deilig glass med kald brus. Kvelden kunne ikke blitt mer perfekt enn det. 

    Jeg er nødt til å sitte her alene i noen timer til siden Kai fortsatt er på jobb. Men det skal nå gå bra. Klarer meg fint alene jeg, hehe. Håper alle har hatt en flott dag og at morgendagen blir like fin.

  • 5

    Tenner er noe herk!


    Ett litt eldre bilde.
     

    I flere dager nå har minstemann hatt mye vondt i munnen, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg har smurt på noe jeg fikk kjøpt på apoteket som skal lindre smerten. Men det ser ikke ut til og virke. Disse små søte tennene er rett og slett noe herk når de skal bryte seg vei ut av gommene til minstemann. Jeg har prøvd alt jeg kan komme på. Jeg har snakket med helsesøster om hvordan han kan få det bedre. Alt hun sa var at dette bare måtte gå sin gang. Jeg tenkte med meg selv "hva i helvete er det du prater om". Skal jeg la gutten min gå og ha så vondt i munnen i flere dager og i verste fall uker? 

    Jeg fortalte jo hvilke metoder jeg hadde benyttet meg av, og tydelig vis kunne jeg ikke gjøre mer enn hva jeg allerede hadde gjort. Så nå vet jaggu ikke jeg altså. Er det noen som har noen forslag som jeg ikke har tenkt over? Det jeg har gjort så langt er:

    - Bedøvelses krem/ dråper som smøres over gommene
    - Noe kalt for å kjøle ned kommene (noe han syns er veldig godt, men funker bare en kort stund)
    - Bite leker

    Selv føler jeg at det er flere ting jeg kan prøve, men jeg kommer ikke på noe. Dette er bare så frustrerende. Han viser tydelige tegn på at det både er ubehagelig og vondt, men hverken jeg eller jordmor vet hva vi skal gjøre. Det kan da umulig bare være så "enkelt" som at man skal la det gå over av seg selv? Det kan jo ta flere dager og i verste fall uker. Kjenner jeg føler meg veldig hjelpesløs her jeg sitter. 

    Nå har han omsider sovnet, etter en lang time med masse gråt og hysteriske ninja moves ble det omsider stille. Med litt mammakos og trøst var han endelig klar for å legge seg. Stakkar liten. Jeg får så vondt i mammahjerte når det er noe som plager han. 

     

  • 14

    STORYTIME - Russetid og mobbing

    Jeg ser på bilder som har dukket opp på Facebook fra 17.mai og tenker at jeg er glad det ikke er meg. Jeg ser bilder av russ som koser seg med venner og litt alkohol. Det ser ut som at de virkelig har sitt livs beste tid. Men det får meg også til og tenke tilbake på den gangen jeg skulle ha vært russ.

    Etter ungdomsskolen kom jeg inn på Mære Landbruksskole. Jeg ville bli dyrlege, men etter 7-8 måneder på internat og en skole jeg ikke trivdes på valgte jeg å ta ett friår med jobb. Jeg fikk ett opplegg av NAV der jeg var så heldig å få prøve forskjellige jobber. Men helsen satt en stopper for alle jobbene jeg fikk prøve. Etter det friåret bestemte jeg meg for å søke skole nok en gang. Jeg ville jo tross alt ha en utdanning. 

    Jeg kom inn på Medier og Kommunikasjon på Egge (Steinkjer). Der måtte jeg gå sammen med de som var to år mindre enn meg siden jeg hadde hatt mitt friår. Både første og andre året var ett rent helvete. Jeg ble mobbet og følte jeg ikke hørte hjemme der. Siden jeg var to år eldre enn de gikk mobbingen mest ut på det. 

    - Hvorfor går du første året på videregående når du er to år eldre enn oss?
    - Var du for dum? var det derfor du måtte gå om?
    - Ja, du er helt klart for dum.

     


     

    Det ene etter det andre ble slengt mot meg. Til slutt ville jeg bare komme meg vekk. Jeg holdt ut til tross for at jeg virkelig mislikte de fleste. Men tekte som så at jeg ikke skulle la det gå innpå meg. Når mitt siste år kom og russetiden nærmet seg var jeg faktisk litt gira. Jeg hadde jo gledet meg til russetiden. Det var tiden der jeg liksom skulle være som alle andre. Jeg bestilte klær og russekort i den tru at jeg skulle få bruk for alt. Men der tok jeg feil.

    Når russetiden kom var jeg gravid med min eldste sønn. Jeg skjønte jo ganske fort at russeklærne ikke ville passe så jeg la de vekk. En uke eller to før russetiden var jeg ganske stor. En stor og rund gravid mage var det eneste de kunne se. Mobbingen hadde avtatt litt de siste ukene og jeg trodde kanskje at dette var min tid der jeg endelig kunne få noen venner. Men nok en gang tok jeg feil. 

    Jeg hadde jo vært borte fra skolen i lengre perioder grunnet plager med hoftene og bekken. Da jeg kom tilbake på skolen startet alt for fult igjen. Det hadde blitt satt opp flere ark på veggen der navnene på alle sto på rekke og rad. Grunnen for dette var at alle elevene som skulle være russ skulle få skrive forslag til russenavn til elevene. Jeg så på arkene som var like store som plakater, og alle hadde alt fra 20 til 50 forskjellige russenavn. Bortsett fra meg. 

    Jeg fant navnet mitt og så frem til forslagene om russenavn som jeg hadde fått. Men det som møtte meg gjorde meg både lei meg og sint. Alle hadde så flotte og kreative russenavn, men til meg sto det noe som noen kanksje vil ta som et kompliment, og andre (som meg) ville tatt det som en fornærmelse. Under navnet mitt sto det MILF! Jeg ble så såret når jeg så hva som sto. Jeg snudde meg rundt og oppdaget at flere av jentene sto i bakgrunnen og bare ventet på min reaksjon. De fniste og hadde det veldig morsomt på min bekostning. 
     


     

    Det å ble kalt milf i seg selv er ikke så ille. Men etter alle år med mobbing var dette den siste dråpen som fikk begeret mitt til og renne over. Ja, jeg var to år eldre enn dem. Ja, jeg stiftet familie før dem (Jeg fylte tross alt 20 år bare en måned etter alt dette). Jeg hadde sett meg lei på all hetsen de jentene hadde utsatt meg for. Jeg ga beskjed til lærerne og rektor at jeg hadde fått nok, og at de ikke ville se meg noe mer her på skolen. De gjorde jo alt de kunne for at jeg skulle bli og gjennomføre den korte tiden som var igjen av skoleåret. Men jeg hadde bare fått nok.

    De sa at de kunne ta en prat med jentene og få en slutt på mobbingen. Jeg takket for det, men visste at det ikke ville bli noen endring. Jeg hadde sakt ifra flere ti-talls ganger i løpet av de årene jeg gikk der at jeg ble mobbet og at det måtte ta slutt. Hver gang sa de at de skulle ordne det- men det ble aldri gjort. Men når det ble så ille at jeg tok det valget om å slutte på skolen, da var de plutselig så hjelpsomme. Men da var skaden allerede gjort.

    Det ble ingen russetid på meg. Men tre måneder senere fødte jeg en perfekt liten gutt, og livet mitt fikk endelig mening. Jeg har blitt mobbet hele livet. Til og med de jeg trodde var mine venner var de som mobbet meg mest. Helsen er dårlig og angst og depresjon har gjort meg trist og usikker. Alt på grunn av mobbing. Jeg forstår ikke hvorfor folk må ty til mobbing. Hva får dere ut av det? Er det en følelse av makt, får det dere til å føle dere bra? Hva er greia liksom? Kanskje er mobbingen et resultat av deres egen usikkerhet. Ikke vet jeg. Men jeg føler jeg har fått min dose her i livet. Nå står jeg stødig!
     


     

    Grunnet all mobbingen og usikkerheten har jeg blitt i overkant av nervøs. Jeg takler ikke store folkemengder, jeg er livredd for hva folk skal tro om meg, og jeg vil helst være alene- for da er det ingen som kan gjøre meg noe vondt. Til dere som har brukt alle disse årene med mobbing.. Ser dere egentlig hva dere har gjort mot meg? Jeg fant styrke i barna mine, men hadde det ikke vært for dem vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.

    Jeg har hatt tanker om å få slippe denne lidelsen, men har bestandig hatt en følelse av at livet vil noe annet med meg. Så jeg har jobbet meg gjennom all hetsen og mobbingen i den tro og håp om at jeg skal utrette noe her med det livet jeg har. Å jaggu hadde jeg rett. For en gangs skyld hadde jeg rett. Jeg har nå tre barn som jeg elsker over alt på jord, og en mann jeg vil dele resten av livet med. Dette er grunnen for at jeg ble værende. Dette er grunnen for at dere ikke klarer å bryte meg sønder og sammen.

    Det er veldig lett og gå i den "fella" om at man bare vil gi opp. De som mobber vet ikke hvordan mobbingen preger den det gjelder. Kanskje er den personen som blir mobba så hardbarka at alt bare preller av dem. Men det finnes også mennesker der ute som tar til seg alt de får slengt i fjeset. Så vær så snill til alle dere som har mobbet og som mobber den dag i dag.. Slutt! dere aner ikke hvor katastrofale utfallene kan bli. Folk er forskjellige, og de reagerer forskjellig. Vær snille med hverandre.

     

    #blogg #mobbing #russetid #storytime

     

    FACEBOOK          INSTAGRAM

  • 2

    Godt at det er over

    God morgen alle sammen. Når jeg våknet i dag var Facebook fylt med bilder av barn som gikk i tog, spiste pølser og koste seg med is. Det var ikke det hele som prydet Facebook. SÅ utrolig mange flotte bilder av staselige mennesker i bunader og andre flotte festdrakter. Kjempe fine alle sammen. Det kunne se ut som at alle hadde en flott feiring. For vår del ble feiringen litt annerledes. Vi var bare hjemme her. Alt vi gjorde var og se toget fra vinduet, samt alt de viste på TV'n. I år var nok dette den perfekte feiringen for vår del. Men hvem vet.. Kanskje neste år blir noe helt annet. 

    Men nå er 17.mai over, og man kan puste lettet ut. All planleggingen for den perfekte feiringen med familie og venner kan man endelig legge bak seg. Jeg kan tenke meg til at det er flere enn oss som tenker det slik. Russen for eksempel. Der er det nok kanskje ikke så mye planlegging. De tar nok alt litt som det kommer vil jeg tro, hehe. Men 17 dager med fest og moro er nå over, og jeg kan tenke meg at det er noen slitne kropper som takker og bokker for at hverdagen er tilbake som før.

    Jeg husker min russetid, ikke at den er så mye å skryte av. Men det blir en litt annen historie. Min russetid ble alt annet enn hva jeg hadde planlagt og sett for meg. Men det får bli i ett eget innlegg som kommer litt senere i dag. Så følg med for de som vil. En liten storytime er vell morsomt. 

     

  • 8

    HIPP HIPP HURRA!

    God morgen og GRATULERE med dagen Norge! Som jeg nevnte i går skulle jeg feire 17.mai hjemme i stua. Og det har jeg gjort- så langt. Jeg hørte noen trommeslag og tittet ut av vinduet. Da hadde barnehage og skolebarn stilt seg opp i toget med foreldrene og resten av bygda på slep. Jeg smilte fra øre til øre og virkelig koste meg når jeg så alle disse menneskene feire Norges store dag. Bortsett fra de få minuttene med og titte på toget har jeg brukt tiden godt plantet i sofaen. Gleder meg til resten av dagens feiring med Norge. 

    Hvordan feirer dere 17.mai? Jeg kan egentlig bare tenke meg til alle de forskjellige feiringene. Kanskje det er skikkelig stor-svært hos noen, og litt mindre voldsomt hos noen- som hos meg for eksempel. Jeg kan tenke meg til at noen oppdaterer bloggen jevnlig i løpet av dagen og kvelden. Så jeg sitter klar og gleder meg til og se deres feiring av Norges store dag. 

  • 2

    Mamma bestemmer!

    Er det noen som i det hele tatt tror meg når jeg sier at vi har hatt hele 35 varmegrader her i Trønderlag i dag? Om dere ikke tror meg forstår jeg det. Jeg kunne nesten ikke tro det selv når jeg så på gradestokken. Når vi satt inne så det ut til at det var litt surt. Jeg kunne se trærne som svaiet, så jeg konkluderte med at det ikke var vær nok til å være ute så lettkledd som vi gikk kledd. Men jeg tenkte jeg skulle ta en titt på gradestokken uansett. Det kunne ikke skade liksom.

    Det endte med at vi gikk ut for å leke på trampolinen. Adrian har jo aldri sett en trampoline før, så for han ble jo dette en minneverdig dag. Får se om han husker noe av det i senere tid, hehe. Jeg satte han på trampolina for så og komme etter. Å gutte gikk helt berserk.. Han hadde sine livs minutter oppå den trampolina, det er jeg sikker på. Han pratet og lo så høyt at jeg måtte se meg rundt om det var noen i nærheten, hehe. Han var i sitt ess oppå den trampolina, det skal være sikkert.

    Mens han satt der og pratet med seg selv, eller meg (er ikke helt sikker)- begynte han å strekke hendene i været. Det så virkelig ut som at han filosoferte over ett eller annet. Han løste nok ett verdensproblem eller to. jeg kunne ikke annet enn å le. Han var så seriøs der han satt, og var tydelig opphengt i noe. Skulle likt å sett og hørt tankene han hadde på dette tidspunktet. Om jeg hadde vært så heldig og fått noen minutter inne i det lille hodet hadde jeg nok blitt litt forskrekket vil jeg tro, hehe.

    Denne lille rampen her er nemlig ekstremt utspekulert. Man ser det på han når han pønsker ut noe. Han havner inne i sin egen lille tenkeboble for så å komme med et lurt glis. Med andre ord er han veldig lett og lese, hehe. Men så morsomt det er når de små vokser og finner på nye sprell. Noen ganger er det kanskje litt for mye av det gode. Men alt hører med. 

    Etter mye lek ble han sliten. Det sammen ble mora. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg hindret han fra å falle utom kanten. Jeg fikk jo ett hjerteinfarkt hver gang han bevegde på de små beina sine. Men etter ett ti talls måtte han innfinne seg med at her var det mamma som bestemte. Det endte med at han sukket dypt og satte seg litt lenger inn på trampolina. 

    Han var nok ikke helt fornøyd med at han ikke fikk være helt ve kanten. Men slik er det- Mamma bestemmer! hehe. Han ble jo litt fornærmet for alle de gangene han fikk høre orden "nei". Så etter litt snudde han bare ryggen til meg. Tydelig uening i de reglene jeg hadde satt. Men han godtok de til tross for den store skuffelsen det innebar. 

    Det tok ikke lange stunden før han innså at det ikke hjalp å furte. Det har han prøvd før, uten hell. hehe. Så han kom tilbake og leken fortsatte der den slapp. Etter noen sekunder hadde han helt glemt at han både var sint og skuffet over at jeg hadde nektet han å gå til kanten av trampolina. Enda godt han ikke er langsint. Vi gikk inn etter en liten time. Han var så sliten etter all lekinga at det var tid for en dupp. Så nå har han sovnet og jeg sitter her og koser meg med bloggen.

    For en flott dag dette har vært. Noen ganger syns jeg det er forferdelig at Kai ikke får med seg alt som skjer om dagene. Men jeg vet jo også at vi skal ha hus, bil, mat og alt annet må vi har penger. Men om vi hadde hatt all verdens med penger hadde han fortsatt dratt på jobb, hehe. Han er av den prosenten av Norges befolkning som elsker å jobbe. Beundrer han for den evnen. Jeg personlig skulle ha gjort hva som helst for å være i hans sko, men helsen setter kjepper i hjulene. Men slik er det bare. Man får gjøre det beste ut av det. 

     

     

     

    FACEBOOK          INSTAGRAM



     

  • 1

    Han har tatt min plass som blogger

    Jeg tenkte jeg skulle få blogget litt mens Adrian sitter her og observerer alt jeg gjør, hehe. Det i seg selv er ikke lett skal jeg si dere. Han har nå i flere dager fulgt med på hvert tastetrykk jeg har tatt, og tydelig vis har han plukket opp både det ene og det andre. Mens jeg sitter i skrivende stund kommer han med de søte små fingrene sine og tar vekk noe av det jeg har skrevet. Jeg skrev det på nytt, og han gjorde akkurat det samme. jeg skrev nok en gang det samme som han hadde tatt vekk, og han tok det vekk. Jeg bestemte meg for å formulere meg på ett litt annet vis for å se om han tok det vekk da.. Tro det eller ei men han lot det være. Det var nesten som at han viste hva jeg hadde skrevet, og at han var uenig. Men når jeg gjorde om litt på formuleringen var alt greit, hehe.

    Det endte med at jeg tok vekk alt og startet med ett helt nytt blogginnlegg. Når han bestemte seg for å bli en liten mini blogger fant jeg litt inspirasjon i det. Jeg lot han få skrive litt som han selv ville. Så klart var det helt uleselig, men så morsomt å se hvor konsentrert han var. Han skrev og pratet. Jeg spurte om han ville ha litt hjelp siden komma og punktum ikke fantes i hans innlegg. Jeg tok fingrene mine over tastaturet mens jeg prøvde å legge inn noen punktum- men da fikk jeg bare kjeft. Jeg måtte jaggu ikke komme her å ødelegge hans blogginnlegg. 

    Etter noen sekunder med kjeft fikk jeg omsider se på mens han skrev og koste seg med jobben han gjorde. Jeg prøvde på et senere tidspunkt og ta fra han dataen, men da var det nok ei kjeft-skur som kom min vei. Jeg var pent nødt til og vente på tur, hehe. Til slutt gikk han lei og fant mobilen min i stede. Jeg tok fra han mobilen siden jeg ikke vil at han skal ødlegge den. De som har barn eller tante/ onkel unger vet hvor fort mobilene havner i gulvet når de små fingrene først har fått ett godt grep over de dyre mobilene, hehe. 

    Nå sitter jeg her og blogger og ser for meg at når Adrian blir gammel nok kommer han til og bli familiens nye blogger. Men ut i fra reaksjonen han å dømme er nok min plass som familiens blogger danket ut. Dette er nok en av grunnene for at jeg ikke blogger når Adrian er våken. Får jo ikke være i fred.. hehe. Jeg startet med blogginnlegget mens han var våken, men som dere alt har lest funket det dårlig. Jeg la fra meg bloggen og ventet til det ble duppe tid. q

    Det er slik det skal være mener nå jeg. Alt som har med data, telefon og TV kan vente til barna eventuelt har lagt seg. Men i dag ble det litt annerledes enn hvordan vi ellers gjør ting her hjemme. Siden dagen i dag ikke har nok timer bestemte jeg meg for og ta ett kjapt innlegg mens han var våken. Men det gikk jo ikke, så da hadde jeg ikke annet valg enn å vente til han skulle sove, hehe. Sånn kan det gå. Men morsomt med litt hjelp. Forhåpentlig vis får jeg beholde statusen som familiens blogger litt til.

  • 4

    17.Mai


     

    God formiddag folkens. i morgen er det 17.mai.. En stor dag for det Norske folk, der alle feirer dagen med det Norske flagg, går i tokg, drikker brus, spiser pølser og koser seg med en is eller 10. 17.mai er helt klart en dag å feire, men her hjemme blir nok feiringen en litt annen. Vi skal ikke gå i noe tog,  og vi skal heller ikke pynte oss. I år blir det en rolig 17.mai for vår del. Bare være hjemme og kose oss med den 17.mai feiringen som blir vist på TV. 

    Vi bor jo så heldig til at vi får med oss det lange toget fra stuevinduet vårt. Jeg hadde jo egentlig store planer om at vi skulle dra til Steinkjer 17.mai, men fant likså godt ut at vi skulle være hjemme i stede. Det har vært noen hektiske uker med både konfirmasjon, og feiring av bursdag. Og i tillegg er det fortsatt to konfirmasjoner i vente. Så vi ville heller bare være hjemme. Kose oss i det fine været og bare slappe helt av. 

    Jeg syns det er like fint og være hjemme og se feiringen fra alle stedene i Norge. Det jeg liker best må være og se alle de forskjellige bunadene. Hvert eneste år oppdager jeg en ny bunad jeg aldri har sett før- så det er like spennende hvert år, hehe. Noe som ikke er like spennende er kongens tale. Vi har en flott kongefamilie, men de lange talene kan fort bli litt "tørre" og kjedelige, hehe. Men selv om det kanskje ikke er det mest spennende med denne dagen må man jo få det med seg uansett.

    Det er jo andre grunner for at jeg ikke er så gira på en slik stor feiring med tanke på tog og alt som følger med. Jeg blir i overkant av nervøs av store folkemengder. Jeg får problemer med pusten og til sutt går ting litt i rundt for meg. Slike små feiringer som vi har her på bygda går ganske bra, men når vi kommer til feiringer i de litt større byene stopper det seg helt for meg. Jeg har jo bestandig ønsket å oppleve nasjonaldagen i hovedstaden, men det kommer nok ikke til å skje. Først må jeg få litt mer kontroll over meg selv tror jeg, hehe. 

  • 1

    Hva vil dere lese?

    Etter en fantastisk, men stressende helg kjenner jeg at kroppen er litt redusert. Jeg har løpt rund om her som en tulling, i ett håp om at jeg skulle rekke alt. Jeg ble ferdig, og er veldig glad for at jeg fikk gjort det jeg skulle gjøre. Og ikke minst at bursdagsbarnet fikk en flott feiring. 

    Selv om jeg vet at alt dette måtte gjøres betyr ikke at jeg skulle ha gjort det. Jeg vet hva denne slitne kroppen tåler, og det jeg har gjort i helgen er nok litt i overkant av hva jeg klarer. Så nå får jeg svi. Jeg viste før jeg i det hele tatt hadde startet med alt jeg skulle gjøre at formen ville være på bånn når alt er over, og slik har det også blitt. Men denne gangen gjør det ingen ting. Mellomste guttebassen min hadde sin store dag, å da strekker man seg til bristepunktet og litt lenger for at dagen skal bli perfekt. 

    Det er ikke så ofte at jeg utdyper hva det er som feiler meg her på bloggen. Jeg vil gjerne fortelle dere alt om denne diagnosen og mere til. Men jeg kjenner at jeg er litt redd for at det skal bli for mye sykdomsprat, noe jeg ikke vil ha noe av her inne på bloggen. En gang i ny og ne er jo greit, men når det kommer hyppige innlegg om helsen kan det fort bli litt mye. Jeg vet ikke hva dere lesere vil lese mer om, og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Om dere vil høre mer om det jeg sliter med så skal jeg så klart lage ett innlegg om det. 

    Men i utgangspunktet skal bloggen min bestå av alt annen enn sykdomsprat. Men noen ganger kommer man inn på temaet naturlig. Som nå for eksempel.. Etter en slik helg som dette, sliten og utmattet. Da er man allerede inne på temaet. Men slik er det nå bare, hehe. Over til noe annet.. Adrian har virkelig kost seg sammen med storebrødrene sine i helgen, og virkelig fått gjort både rampestreker og mere til. I dag er første dagen etter helgen der Adrian er uten brødrene sine, og han sloknet totalt. Han skal jo legge seg klokken 19 hver kveld. Det er liksom rutinen vi har her hjemme. Men i dag klarte han rett og slett ikke å holde seg våken.

    Jeg løftet han opp etter at han hadde sovnet på gulvet. Jeg gjorde mitt og hørte han lekte i leke kroken. Men plutselig ble det stille. Hver gang jeg hører det blir helt stille kommer en varsellampe lysene foran øynene mine. Jeg la fra meg det jeg holt på meg og gikk for og se hva han gjorde. Normalt sett er det ingen tvil om at han finner på noe hyss når det blir helt stille. Men denne gangen gjorde han ingen verdens ting... uten å sove. 

    Han hadde lekt med en lastebil (Type stor lastebil, gikk han til lårene). Når jeg kom for å se hva han gjorde viste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre. Han satt på kve med hodet oppå lastebilen. Der sov han. Jeg lo litt for meg selv i det jeg løftet han opp. Han skulle jo egentlig ikke sove siden det kun var en time til han skulle legge seg uansett. Men uansett hva jeg gjorde hjalp ikke mye. Jeg satt han i fanget mitt i ett håp om at han våknet til i det jeg skulle prate med han. Men neida.. Han sov like godt han. 

    Jeg ringte Kai på FaceTime med ett håp om at han skulle våkne til når han hørte pappas stemme. Å det gjorde han. I noen sekunder hvertfall. Han ga Kai ett smil før øynene skled igjen. Uansett hva jeg sa eller gjorde hjalp ikke særlig på. Det endte med at han fikk legge seg i senga. han har sovet en stund nå. Men selv om det kun var en time til legge tid må dere ikke tro at han hadde tenkt å sove natten gjennom. Han sitter nå på gulvet med ett bredt smil om munnen. Så her blir det nok litt seint i kveld før junior her legger seg. Men slik er det, hehe.



     

  • 8

    For en flott feiring..

    Nå har jeg hatt noen få dager borte fra bloggen. Vi feiret jo 5-års dag til mellomstemann i helgen, så da var det en selvfølge her hjemme at bloggen ble nedprioritert. Men for en flott feiring det ble. Han smilte fra øre til øre når han så alle som kom i selskapet hans- og ikke minst når han åpnet pakkene sine, hehe. Nei det var en super feiring. Jeg kunne ikke blitt mer fornøyd.

    Kai og jeg jobba til siste slutt for å få alt ferdig til gjestene skulle komme. Når de første gjestene kom var vi akkurat ferdig. Jeg hadde ikke tid til å skifte om eller noe som helst, så klærne ble bare en tights og en top. Selskapet var helt supert i seg selv, men det var jo ikke det eneste som var bra akkurat denne dagen. I solveggen hadde vi hele 20 varmegrader og stor sol. 

    Når gaver og mat og kaker var unnagjort var det tid for lit lek og moro. Vi skulle jo egentlig sette opp trampolina før gjestene kom. Men siden vi ikke rakk det foreslo gutta at vi kunne gjøre det under selve selskapet. Kai og gudfaren til Adrian satte i gang med oppdrag trampoline mens gutta ventet utålmodig på enden. Når de hadde kommet så langt at det bare var for barna å hoppe oppå måtte de vente litt til. De voksne måtte nemlig vaske trampolinen før barna kunne leke oppå den. Siden trampolina hadde vært innestengt i garasjen hele vinteren var det en liten musefamilie som hadde bodd ganske greit inne i eska der trampolina lå. Så da sier det seg selv at den måtte skrubbes før barna kunne leke på den.


    Bursdagsbarnet leker med tante  ♥

    Når det var gjort var både voksne og barn kjappe med og komme seg oppå trampolina. Spesielt guffen (gudfaren til Adrian), hehe. Etter noen saltoer ble det barnas tur. De hadde ventet lenge på at han skulle gjøre disse saltoene. Ett helt år faktisk. Så når han endelig fikk tatt de saltoene var det noen små gutter som virkelig kosa seg- guffen også, hehe. Dagen tok så slutt og gjestene måtte ta fatt på den lange kjøreturen hjem. Det er jo hele to timer for de å kjøre. Så veldig glad for at så godt som alle fikk til å komme i bursdag. Kjempe koselig. 

    Søndagen kom og det var tid for gutta boys å dra hjem til faren sin. Vi brukte søndagen til full avslapning etter noen gjøremål. Så her har dere en liten oppsummering av hvordan helgen vår har vert. Håper dere hadde en like fin helg som vi har hatt. 

  • 6

    Jeg sov på sofaen i natt

    God morgen alle sammen. Det har mildt sakt gått i ett kjør her hjemme. Kai jobber til sent på kveld, og jeg jobber her hjemme. Når kvelden kommer er vi så slitne at vi ikke vet opp-ned på oss selv. Det føles hvertfall slik ut til tider. Når jeg våknet i dag var jeg fylt med så mye glede til tross for en veldig vond kropp. Dere skjønner det at jeg sov på sofaen i natt. 

    Noen tenker sikkert det værste her.. "har du og Kai kranglet" eller verre er. Jeg skal oppklare dette med en gang. Jeg sov ikke på sofaen fordi at vi hadde kranglet. Kai lå på sofaen sammen med meg. Jeg har brukt noen timer på å vaske klær, så da var det en stor dunge som skulle ha blitt brettet og lagt i skapet. Men da kommer vi inn på dette med at både Kai og jeg var så utslitte etter denne dagen av vi rett og slett ikke orket. Vi lot klærne ligge i senga, tok med dynene og putene på stua og sov der. 

    Når Kai kom hjem i går var det noen endringer i planene som skulle skje i dag, jeg ble så stresset av alt at jeg ikke viste hva jeg skulle gjøre. Vi skal jo selge bilen vår, en X5 BMW 2012 modell (om du er interessert, hint-hint). Vi selger den fordi vi trenger to biler i stede for en. Og en X5 er jo ikke av de billigste bilene, så med det må vi selge den. Men over til det jeg skulle si her.. Snakker meg helt bort jeg nå, hehe. 

    Men ja.. Kai må jo ha bil når han skal kjøre til jobb hver dag, og det samme trenger jeg når det er dager som i dag der jeg skal hente gutta mine. Men siden vi ikke har to biler enda er det bestandig like vanskelig og få kabalen til å gå opp. Når kvelden nærmet seg slutten så det ut til at Kai måtte ta sykkelen for å sykle fra Orkanger til Trondheim. Noe jeg kan tenke meg vil ta noen timer. Det tar tross alt tre kvarter med bil, så noen timer på sykkelen er det nok. Jeg gjorde alt i min makt for at Kai skulle få slippe å sykle hele veien til Trondheim midt på natta. Om han skulle ha kjørt hadde han måttet kjørt halv fem på natten/morgenen. Da kan man bare tenke seg til når han måtte ha dratt om han skulle ha syklet. 

    Jeg er nok i overkant av hysterisk når det kommer til å være ute på natten. Jeg tenker det værste med en gang. Han som yrkessjåfør trenger sine timer med søvn, og om han skulle ha syklet hadde han ikke hatt så mye søvn, noe som igjen hadde vært veldig riski. Jeg snakket med mange med ett håp om noen kunne være så snille og hjelpe oss med bil. Men ingen hadde mulighet. En av de jeg spurte var venninna mi. Hun kunne ikke låne oss bilen siden hun trengte den selv, men hun kunne kjøre Adrian og meg til der Kai parkerte bilen slik at jeg kunne hente den og kjøre videre dit jeg skal. Så alt ordnet seg til slutt. Kai slapp å sykle, og jeg fikk sove uten masse nerver som lå utenpå kroppen, hehe. 

    Nå skal jeg gjøre litt mer her hjemme før vi drar. Så blogges vi siden. 

     

     

    FACEBOOK          INSTAGRAM


     

  • 4

    My bucket list

    Dette er ett innlegg jeg lenge har tenkt jeg skulle lage. Men av en eller annen grunn har det aldri blitt noe av. Kan jo ha noe med at jeg er så ubestemt når det kommer til hva jeg vil gjøre. En dag vil jeg hoppe i fallskjerm- men neste dag kommer jeg på det at jeg har ekstremt med høydeskrekk. Så ikke så lett, men nå tror jeg at jeg har kommet fram til noe av det jeg vil oppnå/ gjøre.

    Reise til Roma.
    Jeg har bestandig ønsket dette reisemålet, men verken tiden eller økonomien har vært på min side. Men det er helt klart noe jeg skal spare til. Enten ta med hele familien for å få oppleve k eller kun Kai og meg. Det hadde jo vært fantastisk med en kjæreste tur.

    Oppnå noe- Med det mener jeg så klart bloggen. Det hadde vært fantastisk om jeg hadde oppnådd noe med denne bloggen. Jeg elsker bloggen og dere lesere, så om jeg jobber hardt nok skal jeg nok klare det. Det er helt klart mye jobb som ligger bak en toppblogg. Mange timer med jobbing hver dag, man skal treffe med de riktige blogginnleggene hver eneste dag. Og en slik toppblogg kommer jo ikke uten utfordringer. SÅ dette blir spennende.

    Gifte meg- Det er vell noe de aller fleste ønsker at skal skje en gang i livet. Jeg er inget unntak. Jeg er av de prosentene som har drømt om denne dagen siden jeg var ei lita jente. Tok på meg mamma sin kjole, satte ei strømpebukse på hode som slør, brukte mamma sine høyhælte sko og sminket meg så fint med mammas sminke. Det var gode tider det, hehe. 

    Bygge mitt eget hus- Jeg vil bygge mitt eget hus (ikke bokstavelig) av en enkel grunn. Da får jeg det akkurat som jeg ønsker. Så klart er vi to om hvordan det skal være, men jeg får i det minste ta del i hvordan ting skal være i stede for å flytte inn i ett hus som kanskje ikke er det optimale. Jeg trives godt der jeg bor nå, men drømmen er nok et større hus. Et hus med mange soverom, flere bad, stort og flott kjøkken, og alt skal se så flott ut, hehe. Nesten som et blogger hjem. Det jeg forbinder med ett blogger hjem er at alt skal være lyst og fint, og kanskje litt mer eksklusivt enn hva en gjennomsnitlig nordmann har. Kanskje dette blir med drømmen, men vi får se.

    Vinne i Lotto- ja det hadde vært det beste av alt egentlig. Selv om man ikke liker å innrømme det så har penger mye å si. Har man ikke penger blir det ikke mat, ingen steder å bo, og man får ikke gjort det man ønsker. Så en fet lotto-gevinst hadde helt klart vært på sin plass, hehe.

    Reise verden rundt- bare reise uten mål og mening. Jeg er en veldig spontant person, men etter jeg fikk barn kan jeg naturlig nok ikke være like spontan som før. Men en reise rundt jorden hadde helt klart falt godt i smak.

    Lære ett annet språk- Mine språkferdigheter er ikke av den beste. Jeg forholder meg til Norsk egentlig. Med en gang jeg må snakke engelsk stivner jeg helt. Jeg forstår det som blir sakt, men når ordene kommer ut av munnen blir det bare rot. Men om jeg skulle valgt ett språk jeg kunne ha tenkt meg å kunne er det Fransk.

    Møte en kjendis- Jeg snakker ikke for alle, men veldig mange vil nok møte en kjendis. Jeg har kun en kjendis i tankene som jeg ville ha møtt. Noen himler kanskje med øynene når jeg sier dette. Men denne dama virker så jordnær til tross for sin enorme suksess som både sanger og skuespiller. Den jeg ville ha møtt er nok Selena Gomez.

     

    Det var nok det jeg hadde for denne gang, hehe. Det går nok ikke mange dagene før jeg finner noe nytt jeg vil oppleve. 

    Hva er din Bucket List?

    #blogg #bucketlist #torsdag

     

     

    FACEBOOK          INSTAGRAM
     



     



     

     

     

  • 5

    Unge mødre og fedre er like flinke som "voksne" mødre og fedre

    Nå sitter jeg med en blokk og noterer alt som skal gjøres i forbindelse med bursdagsfeiringen. Jeg kjenner jeg er utrolig spent og litt nervøs når det kommer til feiringen. Jeg vil jo gjøre det så fint som mulig. Jeg spurte han om hvordan han ville ha selskapet sitt. Svaret jeg fikk ga meg tårer i øynene- "så lenge vi er sammen blir jeg glad". Den lille gutten min, så god og med et hjerte av gull. Tenk at den lille gutten min blir hele fem år. Jeg kan ikke fatte å begripe at tiden går så fort. Jeg føler det ikke er lenge siden han bare var en liten gutt. Hehe... Jeg sier dette hvert år, og hvert år føler jeg det på samme måte. Man kjenner litt på den følelsen av at man ikke helt henger med i svingene. Noen dager går så ufattelig trekt, mens andre bare flyr avgårde. Så det at min lille sjarmør blir hele fem år gjør til at jeg må klype meg litt hardt i armen. 

    Men det er jo ikke nok med at mellomste mann blir fem. Eldstemann blir hele syv år, og minstemann blir ett år nå i mai. Jeg er ikke mer en 26 år (27 i juni), men kjære vene så gammel jeg føler meg, hehe. Jeg anbefaler ingen å bli mor i en så tidlig alder. Men jeg føler også at jeg ikke var så tidlig ute siden jeg var 20 år når eldstemann ble født. Om man får barn i godt voksen alder, la oss si i 30-årene. Så er man kanskje mer reflektert over livet og prioriteringene blir kanskje annerledes. Men om man skal snu litt på det så finnes det også så mange positive ting med og være ung mor- eller far. 

    All skriveriet det har vært med unge mødre syns jeg er helt bak mål. Ja voksne har kanskje de beste forutsetningene. Hus, bil, stabil inntekt og alt det der. Men det betyr ikke at vi som unge mødre gjør en dårlig jobb. Når jeg sier at jeg anbefaler ingen å få barn før fylt 20, er mer med tanke på skolegang. Lærerne var ekstremt snille med meg- de ga meg ståkarakter kun fordi de syntes synd på meg. Når jeg ble gravid siste året på videregående var jeg veldig dårlig til beins og måtte bruke krykker og rullestol til tider. Noen ganger kom jeg meg ikke opp av senga en gang. Jeg var borte fra skolen nesten hele det året, og hadde veldig lite grunnlag for å få bestått i engelsk og matte. men lærerne forsto min situasjon og ga meg en toer i både matte og engelsk. Bare fordi jeg skulle få slippe å ta opp fagene i senere tid. Derfor anbefaler jeg på det sterkeste at man bør gjøre ferdig skolegangen sin først. Men så klart, jeg vet av flere som gjorde det kjempe bra på skolen til tross for graviditet. Folk er forskjellige.

    Det er flere ganger jeg ser at unge mødre og fedre (spesielt unge mødre) for pes og får det slengt i trynet at de ikke er gode mødre nettopp på grunn av alder.  jeg hører historier om at de blir baksnakket, mobbet og får stygge blikk. Det er ikke bestandig de yngre som kommer med dette. Det er likså godt voksne mennesker som har fått det for seg at unge mødre ikke egner seg til å oppdra ett barn. Men da tenker jeg som så.. På hvilken grunnlag? Hvorfor kan ikke unge mødre være like flinke og kjærlige som en "voksen" mor eller far? Det kan man bare spekulere i. Denne debatten har vart i flere år, og det ser ikke ut at den skal ta slutt med det første. Jeg syns det er helt bak mål. Jeg vet om flere som er unge mødre (fikk barn før fylt 20 år) som er helt rå. De tar alle utfordringer på strak arm, og de gjør alt en litt mer "moden" mor ville gjort. Så det at man henger seg opp i alder er bare tull. Så klart går man glipp av ungdomstiden som de aller fleste vil ha. Men ikke aller er så gira på denne ungdomstiden. Jeg er en av de som ikke nøyt den tiden, jeg er ganske rolig av meg så en en ungdomstid var ikke øverst på lista. 

    Ja, vi er unge mødre. Men vi gjør akkurat det samme som de litt mer "modne" mødrene gjør. Jeg elsker livet som ung mor. Når eldstemann konfirmerer seg er jeg ikke mer enn 35 år. Selv om barna blir store er jeg fortsatt i mine beste år. Det er jo en positiv ting med det å være ung mor. Men så skal det sies at som voksen har man skolegangen unnagjort og en stabil inntekt. På det planet er det sikker bedre og være en "voksen" mor eller far. De eldre har kanskje hus/ leilighet, noe en ung mor mest sannsynlig ikke har. Men jeg ser ikke problemet i det. De som er unge mødre og fedre er like flinke til tross for at de kanskje ikke har hus. 

    Noen kan sikkert si seg uenig i det jeg skriver her. Men det får så være. Jeg kjenner jeg er lei av at unge mødre og fedre skal få så mye pes. Senest på tirsdag var jeg vitne til stygge blikk og kommentarer. Det var ikke hvem som helst som fikk kjenne på det denne gangen. Det var nemlig meg! jeg vet at jeg ikke ser så "voksen" ut. Uten at folk i det hele tatt vet hvor gammel jeg er, hvem jeg er eller hvordan livet mitt er- er de frekke nok til å snakke bak min rygg, sende stygge blikk, og er rett og slett ei merr på to ben. Denne gangen var det to godt voksne damer som hadde fått for seg at jeg var for ung. 

    Jeg kjenner jeg blir både provosert og sint. I stede for å sende meg stygge blikk og snakke stykt bak ryggen på meg, i den tro at jeg ikke hører det er bare frekt. Om dere voksne mødre er så mye bedre, ja.. Da kan dere vell komme bort til meg og si det. At dere er så feige viser både mangel på respekt og uvitenhet. Jeg og mange andre unge mødre er fantastiske med barna våre. Kanskje har ikke reisen vært like enkel, eller kanskje vi har måttet gi avkall på noe under veis. Men vi er fortsatt gode mødre, om dere liker det eller ikke. Noen er kanskje uenige i det jeg sier her, men det får så være.


    #ungemødre #mangelpårespekt #uvitenhet #familieogbarn #blogg

     

     

    FACEBOOK          INSTAGRAM

  • 2

    La denne dagen bli bedre

    Beklager ett litt eldre bilde. Hadde ingen nye.


    God morgen. En ny dag med nye muligheter sier de. Jeg kaster meg ut i en ny dag med hode først og håper den blir bedre enn dagen i går. Kan ikke skryte så mye av natten heller. Adrian våknet flere ganger i løpet av natten med smerter i munnen. Ikke så rart med tanke på at han får flere tenner. Jeg smurte på noe som jeg fikk på apoteket som skal hjelpe med og bedøve gommene så han slipper å kjenne på smerten. 

    Uten om det har jeg ikke sovet mer enn kanskje ett par timer- ikke sammenhengende vell og merke. En av mine svakheter er det at når kroppen og hodet er så utslitt, får ikke kroppen til å slappe av. Den havner på ett vis i sjokk. Det er vanskelig å forklare. Selv om jeg er ekstremt trett får jeg ikke sove. Jeg kan lukke øynene, men alt bare går rundt. Men dagen i går var i går og natten var i natt- Jeg ser ikke bakover, kun framover.. Så jeg spår at dagen i dag nå blir helt knall. 

    #torsdag #blogg #sliten

     

  • 2

    Dere er fantastiske!

    Da har endelig kvelden kommet. Dagen i dag har gått over alle støvleskaft. Adrian har ikke vært av den blideste. Det er hele fire tenner som er på vei, og det gjør så klart vondt. Han har vært ekstremt urolig mens han har latt tårene ligge løst. På slutten av dagen ringte jeg faktisk Kai og spurte når han regnet med å være hjemme. For og si det slik lå tårene løst til meg også. 

    I dag har jeg virkelig vært helt på bånn. Både hode og kropp har slitt i dag. Jeg har grått og følt at jeg ikke strekker til. Jeg vet jo grunnen for at jeg blir så fort sliten- det har jo med helsen å gjøre. Men selv om jeg vet at det er en grunn for at ting er som de er gjør det meg frustrert og sint. På slike dager blir jeg fort sur og lei. Jeg er ikke sur på de i rundt meg, men meg selv. Jeg er så frustrert over å ha det slik. 

    Jeg føler også noen ganger at jeg ikke kan klage over hvor jævlig ting er til tider. Det er tross alt andre som har det verre enn meg. Men så tenker jeg at hvis man skulle ha tenkt slik blir man sittende inne med mye mer frustrasjon enn nødvendig. Ja, mange har det verre enn meg. Men det betyr ikke at jeg ikke kan fortelle hvordan jeg har det. Eller? Nettopp derfor er jeg så glad for at jeg har bloggen. Jeg kan få ut alt fra gode ord til en storm av frustrasjon. Dere gir meg den tryggheten jeg føler jeg trenger for å nettopp tørre å åpne meg om mine tanker og følelser. Og for det elsker jeg dere.

    Så klart, noen kan være uenige i det jeg blogger om. Men de aller fleste er så gode og gir den støtten og kjærligheten jeg trenger i en slik tung periode. Dere er ikke bare gode når jeg har det vanskelig, uansett om det er positive eller negative blogginnlegg som kommer på bloggen er dere der og viser deres godhet. Jeg føler meg så heldig som har så flotte lesere som dere. Jeg har ingen stor blogg, og med det har jeg ikke så mange lesere. Men til dere som tar av deres tid for å lese og legge igjen gode kommentarer- Tusen takk! dere er grunnen for at jeg gjør det jeg gjør. Dere gir meg så mye inspirasjon. Og gleden med bloggen blir så mye større når dere er så fantastiske.

    Dere er fantastiske ♥

     

     

    FACEBOOK          INSTAGRAM

     

     

  • 4

    Jeg fikk julegaven for jula 2017 i går


     

    For noen dager siden kom min kjære mor over en nettside som hun ble helt opphengt i. Denne siden får du kjøpt både det ene og det andre til bunad- for både damer og herrer. Dere finner siden HER.  

    Jeg har lenge klagd over posen bunaden henger i. Den er av plast, og man vet at bunaden ikke skal henge i plast. Så når min mamma kom over denne nettsiden fant hun den ultimate gaven til meg. Jeg har jo bursdag nå 13.juni, men ville ikke ha noe til bunaden i bursdagsgave. Dette hørtes veldig snerpete ut, hehe. Men det er ikke så ille som det høres ut. Jeg har ønsket meg penger fra hele familien i bursdagsgave av en enkel grunn. Jeg og min bestevenninne skal til Bergen. Vi skal ha en skikkelig husmorferie der vi legger alt av hverdags plikter og gjøremål på hylla. Dette er en tur for oss som vi virkelig skal nyte fult ut. 

    Men som sakt så ønsket jeg meg penger så jeg hadde litt mens vi er i Bergen. Så en bunadspose passet liksom ikke helt inn, hehe. Siden mamma allerede hadde sakt at jeg så klart skulle få penger til bursdagen min om jeg ønsket det, ble bunadsposen en tidlig julegave. Dette passet meg perfekt. Så i går fikk jeg bunadsposen med meg hjem. Det tok ikke mer enn to-tre dager fra bestillings dagen til pakken var fremme. Så om det haster for deg og du trenger noe til 17.mai, kan du enda rekke det. 

    Jeg ble så fornøyd med posen. Så nå kan jeg virkelig ta godt vare på mitt så langt eneste arvestykke. Så tusen takk til min kjære mamma som ville gi meg denne kjempe fine og nyttige gaven. Tusen takk. ♥​ Er det noen som klarer å se hvilke bunad jeg har? Legg gjerne igjen en kommentar og si hvilke bunad du tror det er.

     

    #bunad 

     

    FACEBOOK          INSTAGRAM

     

     

  • 6

    Det glade liv

    Livet generelt er vell bare å feire. Ja, vi får og kanskje er nødt til å oppleve fæle og noen ganger grusomme ting. Men selv om livet til hver enkelt av oss er forskjellig vil jeg påstå det er ett flott liv uansett. Noen tar valg som kanskje ikke er de beste, og noen blir bare kastet ut i det. Kanskje er ikke livet så bra og fantastisk for alle, men det som er viktig er å sette pris på det livet man har fått å gjøre det beste ut av det. Vi har fått tildelt kun ett liv, hvorfor ikke gjøre det beste ut av det.

    Katter der i mot.. Dere tenker sikker "hva i svarte er det hun snakker om", hehe.. Forstår den. Fra å gå fra mennesker til katter er kanskje litt.. ja.. Snodig. Men den lille frøkna vi har hjemme her lever det glade katteliv. De sier at katter har ni liv, noe som fysisk sett er umulig. Blir katten påkjørt av en bil eller verre er så dør den. Men grunnen for at de sier at katter har ni liv er vell det at de tåler ekstremt mye. De kan ramle ned fra ett tre på 10 meters høyde og lande på beina. I verste fall kan hun knekke en fot. Om vi skulle ha vært så uheldig å ramle ned fra et så høyt tre hadde vi nok knekt mer enn en fot. Da snakker vi om et potensielt dødsfall. 

    Men her hjemme er det ikke større farer enn å ramle ned fra sofaen. Noe som kanskje minner mer om at man er litt klønete i stede for uheldig. Mille (katten) kjøpte vi fra en organisasjon som redder katter og finner nye hjem til de. Mille var i en et hjem med eiere som elsket henne. Om jeg forsto det rett så hadde eieren/ eierne blitt syke, så lille Mille måtte få ett nytt hjem. Så hun kom til denne organisasjonen fordi eierne ville hun skulle få det godt i en ny familie i stede for å ende det- om dere skjønner. 

    Nå lever hun det glade katteliv her hjemme hos oss. Hun leker, hopper og koser noe ekstremt mye. Hun kommer som regel når jeg er litt i overkant opptatt. For eksempel når jeg skal bruke tid på blogging. Da legger hun seg rett ut over tastaturet så jeg verken ser dataen eller tastaturet. Da er det bare å legge fra seg alt å kose til krampa tar deg, hehe. Hun er en så god en pus. 

    Men med slike gode og snille puser som Mille kommer også den mørke siden. For hun er det nok bare lek, men for meg kan det bli blodig alvor. Nå som sommeren virkelig har kommet for fult her i Trønderlag blir det veldig varmt på soverommet. Vi kan jo ikke ha opp vinduet, for da kan det hende Mille går seg en tur. Hun er tross alt så fersk her hjemme at hun ikke kan ut enda. Det resulterer at jeg legger meg med beina utom dyna. Noen ganger henger de utom senga, rett og slett fordi jeg syns det er godt. 

    Mille ser så en mulighet til litt lek. Hun hopper opp og fanger beina mine med tenner og klør. Hun vet jo godt at det er foten min hun leker med, så det er jo ikke vondt. men klørne er jo skarpe, så litt rifter blir det. Om jeg ikke ligger med beina utom dyna finner hun andre måter for å oppnå den oppmerksomheten hun vil ha. Midt på natten kan hun komme opp i sengen og bare legge seg oppå ansiktet mitt. Jeg bråvåkner og tenker "HALLO!! hva i suderullan er det du driver med?". Jeg løfter henne av og snur meg for å sove. Da hører jeg hun kommer tuslende med leken sin. Hun hopper opp i sengen og legger leken på brystet mitt. Så da er det bare å stå opp. 

    Mennesket eier hunden, men katten eier mennesket. Slik er det bare, hehe. Denne lille frøkna har personlighet til tusen. Jeg har bestandig ansett meg selv som en hundeperson. Men etter Mille kom inn i familien ser jeg at jeg er likså mye en katteperson. Hunder er bare så nydelige og man får litt ekstra trim i hverdagen siden de trenger mosjon hver dag. Katter der i mot ordner seg selv. De går på do som ett menneske. De har sin egen do som mennesket må rengjøre noen ganger hver dag og andre ganger annenhver dag. De vasker seg selv, de sliper klørne sine selv, og de er ikke avhengig av samme type trim som en hund. 

    Så klart må man leke og kose med en katt på samme måte som med en hund. Men det blir litt annerledes uansett. Jeg føler meg "friere" med en katt. Jeg kan være borte lengre enn seks timer uten å tenke tanken på at jeg må hjem fordi hun skal ut for og gjøre sitt. Så lenge hun har mat og vann klarer hun seg helt fint i eget selskap. Med en hund er man mer bindt til både klokken og andre ting. Så det er helt klart ett enklere dyr å ha med å gjøre. Men så skal det også sies at Mille aldri har vært hjemme alene over natten. Og det skal hun aldri heller. Når hun har blitt vandt med sitt nye hjem og føler seg 100% trygg kommer vi til og ta henne med når vi eventuelt skal bort. 

    Etter vi mistet Åskar var jeg redd jeg ikke ville føle det samme for et annet dyr. Men nå viser det seg at hjertet mitt har fluss med kjærlighet å gi.

    #detgladeliv #detgladekatteliv #familie 

     

     

    FACEBOOK          INSTAGRAM
     



     



     

  • 4

    DAGENS UTBLÅSING - Jeg ser et mønster.

    Morgenen startet dramatisk utenfor husets fire vegger. Når jeg våkner henter jeg bestandig Adrian for så å sette oss i sofaen. Kose oss litt før gjøremålene skal ordnes. Vi liker og se på utsikten og bare nyte alt som skjer utenfor husets fire vegger. Men denne gangen skjedde det litt for mye.

    Jeg oppdaget at en bil hadde krasjet med en annen bil. Jeg satt bare å håper at alle hadde klart seg. Det var kun den ene bilen som vistes, den andre sto bak et tre. Det virket som at den bilen som var synlig for mitt øye ikke hadde fått de alt for store skadene. Men den bilen som var bak treet kunne det se ut som var i verre forfatning. Jeg så jo ikke bilen, kun noen sykebiler. Noe som da sier meg at det er litt mer alvorlig. Men vi krysser fingre og tær for at det gikk bra med alle involverte.

    ¨¨¨

    Jeg har sett ett mønster i hvordan kjøreegenskapene til bilistene er fra dag til dag. Vi har jo utsikt over hele fjøla, så vi får jo me oss alt som skjer. Det jeg legger merke til er at på morgenen kjører folk innmari fort. Det er 60-sone, men det bryr de s katta om. Det er skolebarn og barnehagebarn som går sammen men foreldrene sine her. Men ingen bryr seg. Kanskje er de for sene til jobb, skole, eller kanskje tannlegen. Hva vet jeg, uforsvarlig er det hvertfall.

    Mellom 12 og 14.00 er farta som den skal være. Folk tar hensyn og kjører etter de lovene og reglene vi har her. Det er ingen som stresser, ingen blir stoppet av politiet, og ingen kjører fort. Men så kommer vi til klokken 15 til 16.30 - skulle nesten ikke tro at vi enda var på samme dag. Nå øker farten betraktelig. Nettopp fordi folk vil fort hjem etter en lang arbeidsdag. Kanskje har noen noe de må rekke og kjører fort av den grunn. Kanskje er det andre grunner som er årsaken? Hvem vet, ikke jeg hvertfall. Men uansett hva grunnen er så må det gå an å kjøre 60 i 60-sone de 600 meterne det er snakk om. Du sparer ikke inn noen ting med å kjøre for fort i 600 meter. Er ikke mye å hente der gitt.

    Det var min utblåsing for dagen, Hehe. Men nå skal vi spise litt frokost for så å kle på oss å gå ut. Jeg har planer om at vi skal kose oss ute på en fin trilletur i dag. Aner ikke hvor vi skal. Men tenker vi tar det litt som det kommer. Dere alle må ha en fortreffelig dag. Elsker dere!

  • 2

    10 minutes of fame

    God kveld! Denne dagen har virkelig gått i ett. Vi kom oss omsider på senteret. Der ble det kjøpt sminke til meg selv, samt noe av det vi trenger til bursdagsfeiringen i helgen. Når vi gikk rundt om på kjøpesenteret kom komplimentene haglende. Men de komplimentene som kom var ikke ment for meg, selv om jeg tar 50% æren, hehe. Det var nemlig Adrian som fikk all oppmerksomheten. Det var damer i alle aldre som kom bort til oss. De ville kose og prate med Adrian. 

    I det vi fikk litt tid for oss selv sa jeg til Adrian "Vi er kjendiser!". For det var akkurat slik det føltes. Hver gang noen sier til meg at barna mine er nydelige får jeg automatisk ett bredt glis om munnen. Ikke så rart kanskje, man er jo så stolt av disse små. Vi var jo på H&M for å handle sminken. Jeg sto med ryggen mot resten av de som var inne der- helt i min egen verden. Jeg kunne ikke finne de rette sminke produktene, så jeg satt på hug og glodde intenst i hyllene for å se om jeg hadde oversett noe. Plutselig hører jeg noen si "Tnåååh.. Så nydelig han er. Du smiler til meg, ja det gjør du". Jeg snudde meg og lurte på hva alt oppstyret var. Jeg så en dame med navneskilt som pratet og såg i retning Adrian og meg. Jeg skjønte jo straks at dette var ei dame som jobbet her.


     

    Jeg smilte og snudde meg igjen. For jeg hadde ikke fått noe inntrykk av at det var meg hun ville ha tak i. Uvitende som jeg var snudde jeg meg og fortsatte å beglo produktene. Så hørte jeg mer fnising og det man kaller "babyprat". Jeg snudde meg nok en gang mot damen med spørsmålstegn tegnet i hele ansiktet. Etter ett par sekunder gikk det opp for meg hvem hun egentlig snakket med. Adrian hadde nemlig sendt henne slengkyss og smilt i det vide og det breie til denne damen. Å så klart smeltet hun på flekken. Det kom kunder som ville stille seg i kø, men alle ble stående rundt denne damen og virket like gale hele gjengen, hehe.

    Bare for at det skulle bli ro tok jeg med meg Adrian til der de sto. De fikk dullet litt med han før de innså at det begynte å bli en lang kø. Jeg fant det jeg skulle ha i det de sto sammen med Adrian, så det endte med at jeg til og med fikk gå først i køen. Jeg sa at jeg kunne stille meg bakerst, ville ikke snike liksom. Men hun sa at de gjorde ingen verdens ting. SÅ jeg ble med henne fram til kassa, slo inn varene og dro der i fra. Så vi har fått oppleve våre 10 minutes og fame, hehe.

    Etter denne opplevelsen gikk vi videre. Vi måtte handle inn diverse til feiringen, men alt var jo så utplukka at vi må tilbake på fredag for å få tak i resten. Vi hadde jo gått tom for grøt til Adrian, så vi måtte så klart få tak i deg også. Adrian sitt store høydepunkt må ha vært at han fikk holde i esken med grøt. Når vi kom til kassa hadde han gnagd ett stort hull i pakningen. Hun i kassa så på Adrian og spurte "får du ikke mat hjemme du?". Hun så på meg og smilte lurt. Så klart skjønte jeg at hun tulla, hehe. Men alt i alt var nok dette en litt annerledes bytur for vår del. Det er ikke ofte så mange kommer bort til oss, så dette var morsomt. 

     

     

    FACEBOOK          INSTAGRAM
     

     

  • 3

    Sist jeg gråt..

    Hva var det siste som fikk deg til å gråte? For meg var det noe så tullete som en video på YouTube. Men den følelsen jeg satt inne med etter jeg hadde sett videoen ga meg en stor klump i magen og noen tårevåte øyne. Jeg lever meg så inn i filmene at jeg til slutt kan gråte av glede eller et snev av sympati gråting. Ser jeg en trist film eller noe som har med dyr som har hatt ett hardt liv kommer tårene ganske kjapt.

    Jeg kom over en video på YouTube. Det var en av de "Try not to cry challenge". Jeg tenkte som så at jeg skulle gjøre det samme. Jeg skulle se om jeg kunne komme meg gjennom hele klippet uten å felle en tåre. Jeg holdt ikke særlig lenge, tårene spruta. Jeg følte den smerten som var meningen å få fram for de som laget videoen i utgangspunktet. SÅ de lyktes mer som med det, hehe. Filmen ligger nederst i innlegget. Klarer du å se videoen uten å felle en tåre? kommenter gjerne og fortell om du klarte det eller ikke.

    Jeg føler selv at jeg er en skikkelig sutter unge av og til. Jeg gråter når jeg er glad og jeg gråter når noe er trist. Jeg kunne sikkert blitt en god skuespiller, alt jeg trenger er å tenke på noe som gjør meg trist så gråter jeg. Så om jeg skulle spilt en rolle som innebar mye gråting hadde jeg nok klart det uten problem, hehe. Men så skal det sies at uten om det er ikke mine skuespiller egenskaper noe å skryte av. Men hadde så klart vært artig å prøvd det. 

     



     


     

     

  • 4

    For en natt det har vært. Nå blir det shopping!


     

    God formiddag folkens! For en natt jeg har hatt. Kai måtte jobbe hele natten og var ikke hjemme før i 9- halv ti tiden på morgenen. Når jeg er alene hjemme på natten blir jeg automatisk veldig redd. Jeg har bestandig vært litt husredd av meg, men i natt var jeg ekstrem. Bare det kom ett vindkast som traff vinduet svimte jeg nesten av. Aner ikke hvorfor jeg ble så redd denne gangen, det er jo ingen ting å være redd for. Vi bor i et trygt nabolag. Jeg har aldri hørt om at det har vært innbrudd eller andre hendelser i dette nabolaget. Så litt rart at jeg skulle bli så redd akkurat i natt.

    Men nå er det en ny dag, og det er lyst. Adrian sover dagens første dupp, så når han våkner skal han og jeg på kjøpesenteret for å handle inn til feiringen av mellomste som finner sted på lørdag. Vi må kjøpe inn ballonger, gele og andre godsaker som vi skal kose oss med. Jeg skal også få kjøpt inn litt sminke siden jeg har gått tom.Bursdagsgaven er alt kjøpt og jeg kan nesten ikke vente med at han skal åpne den. Jeg blir jo like spent på slike dager som den som har bursdag, hehe. 

    Men nå skal jeg gjøre meg klar til en shoppingtur med minstemann, så snakkes vi når jeg er ferdig med dagens gjøremål. Er det noen som har noen forslag angående hvilke fondation jeg bør prøve ut? Jeg vil ha en med veldig god dekkevne. Håper alle får en fin dag videre!

  • 3

    UKEN SOM GIKK

    UKENS HØYDEPUNKT
    Dette har egentlig vært en ganske stille og rolig uke. Så det var ikke mye som skjedde. Men vi var jo på konfirmasjon på lørdag, noe som var kjempe stas. Så det må nok være ukens høydepunkt.

    UKENS NEDTUR
    Denne var egentlig ganske enkel. Vi var jo i konfirmasjon, og jeg hadde jo sminket meg for anledningen. Jeg sminket meg før jeg tok på meg bunadskjorta, noe som ressulterte i at jeg fikk fondation på kragen. Jeg hadde mest lyst til å grine når jeg så hva jeg hadde gjort. Så jeg gikk hele dagen med fondation på skjorta. Jeg har vært ekstremt sliten denne uken- kroppen har liksom ikke helt hengt med. 

    UKENS TV-SERIE
    Jeg har virkelig fått dilla på en TV-serie ved navn The Vet Life. Jeg aner ikke hvorfor nettopp dette programmet fenger meg, men jeg blir bare så glad når jeg ser at håpløse tilfeller får en lykkelig slutt. Programmet går på Animal Planet hver dag (ikke helg) klokken 19.10.

    UKENS SANG
    Det er uten tvil It Ain't Me - Kygo og Selena Gomez. Jeg har virkelig fått den sangen på hjernen.

    UKENS TANKE
    Tankene mine har flydd i alle retninger denne uken. Men har for det meste tenkt tilbake på hvordan jeg hadde det før, og hvordan livet mitt har blitt nå. Jeg føler jeg er så utrolig heldig til tross for all den motgangen jeg måtte få slengt i tryne. Men alt har bare gjort meg sterkere. Jeg føler meg heldig og er heldig, for den lille familien min er virkelig alt. Jeg føler meg heldig fordi jeg har mulighet til å blogge- noe jeg elsker. Så tankene har rett og slett flydd alle veier. Alt fra fortid, nåtid og tanker om fremtiden.

    UKENS AKKURAT NÅ
    Nå har jeg endelig fått satt meg ned. Jeg har betalt regninger og stresset over alt som må gjøres som jeg egentlig ikke har tid til. Adrian sover dagens første dupp, så jeg sitter nå og tar en pust i bakken og koser meg med bloggen. I tillegg til at jeg er stresset er jeg også ekstremt gira. Rett og slett fordi jeg bare gleder meg til hvert innlegg som skal skrives.

     

     

    FACEBOOK          INSTAGRAM
     

  • 2

    Hva hadde jeg gjort om penger ikke var et tema?


     

    Om penger ikke var et tema - jeg hadde hatt så mye penger at jeg ikke trengte bekymre meg over noe. Hva ville jeg ha gjort?

    Dette hadde jo uten tvil vært en drømme situasjon. Jeg er på ingen måte rik. Jeg får mine penger fra NAV (helsemessige årsaker), så her er det ingen store lønninger i måneden. Men om jeg hadde hatt all verdens med penger, ingen bekymringer, alt hadde bare vært fryd og gammen. Ja da hadde jeg vell vært i fyr og flamme. Først og fremst ville jeg nok ha kjøpt/ bygd drømmehuset, kjøpt bil og alle de store tingene man drømmer om. Men så hadde jeg nok skjemt meg mort med sko, vesker, klær, sminke og alt annet en kvinne føler hun trenger.

    Jeg ville nok ha tatt med familien på mange flotte ferieturer, samt litt mer romantiske turer for Kai og meg. Det er så mye jeg ville ha gjort med alle de pengene. Men frykten er nok litt mer den "vil jeg ha beina på jorda?", "blir jeg overfladisk?". Om det er tilfelle vil jeg ikke ha pengene. Men igjen så er det jeg som bestemmer om jeg skal være den personen eller ikke. Jeg vet jo at jeg ikke er noen av disse, men om jeg ikke hadde kjent på hvordan det var å ha lite penger ville jeg nok ikke vært den jeg er i dag. Man blir jo formet etter miljøet man er i. Samt egne meninger og tanker. 

    Men nå har det jo seg slik at jeg ikke eier en dritt. Jeg og Kai eier jo huset sammen, så noe eier jeg. Jeg vet hvordan livet som "fattig" er. Når jeg sier fattig, mener jeg ikke bo på gata fattig. Det jeg mener at jeg har vært der når man ikke har råd til verken barnehage eller husleie. Men jeg kom meg gjennom den knipa akkurat som jeg skal komme meg gjennom knipene som kommer i løpet av livet. Men hadde jeg hadde hatt all verdens med penger ville jo det åpnet nye dører for både meg og min familie. En flott tanke og et flott mål og drøm. Men huskeliste til meg selv.. Om jeg skulle være så heldig, og økonomien her i heimen skulle endre seg til det bedre, skal jeg fortsatt være meg. Ikke forandre meg på noen måte. 

     

     

    FACEBOOK          INSTAGRAM

  • 5

    Jeg er så bortskjemt!


     

    God morgen alle sammen! Noen dager starter morgenen med et brak, men ikke denne gangen. Vi våknet av at Adrian ropte på oss klokken 10.30. De gangene han sover så lenge føler jeg me ekstra heldig. Litt bortskjemt til og med. Jeg har jo hatt noen tøffe uker der jeg har vært veldig sliten, og da er det ekstra godt og få sove litt ekstra lenge.

    I dag fikk jeg våkne med Kai ve siden av meg også, det er jo ikke hverdagskost i dette huset. Han drar jo som regel på jobb lenge før noen i dette huset i det hele tatt har har tenkt tanken på å stå opp. Så det at vi fikk morgenen sammen med han er jo kjempe koselig. Nå skal vi hive oss i rundt her. Har en del som skal gjøres før Kai drar på jobb.

     

     

    FACEBOOK          INSTAGRAM

  • 4

    Det er 12 år siden

    I går var vi på konfirmasjonsfeiring til en i familien. Det var en flott seremoni og en fin feiring. Når jeg så konfirmanten åpne konvolutt etter konvolutt tenkte jeg tilbake på den dagen jeg ble konfirmert. Det er hele 12 år siden. Herre min hatt hvor fort tiden flyr! 

    Nå som før ønsker nok konfirmantene penger i stede for gaver. Ikke så rart. Det er tross alt mye man ønsker seg som tenåring. Penger til mopedlappen, moped, spare til førerkort for bil og masse annet som føles riktig der og da. Jeg fikk 19.200 kroner når jeg ble konfirmert, og en klassekompis fikk hele 45.000 kroner. Så det er ingen tvil om at det er forskjeller når det kommer til hva hver enkelt får. De som får ekstremt mye penger kan ha en familie som har spart opp til konfirmanten over flere år, noen kan ha en stor slekt, å venner og bekjente som gir pengegaver. Mens andre igjen kanskje ikke har så mye penger å rutte med, og med det ikke har mye å gi. Man kan også ha en liten slekt, som igjen innebærer mindre gaver. 

     

    Så her er det store kontraster. Men uansett hvor stor sum man ender opp med å få, er det en god start på reisen til det voksne liv. I år skal vi i hele tre konfirmasjoner, noe vi gleder oss masse til. tre flotte feiringer med familie og venner. Kai og jeg snakket om at man skulle ha hatt konfirmasjon hvert år. Det hadde virkelig hjulpet på det økonomiske, hehe. Men da hadde nok de store følelsene rundt en konfirmasjon vært borte vil jeg tro.. Om det hadde vært hvert år liksom. Men en slik sum penger hadde jo alltids passet seg, spesielt i ferietider, hehe. 

    Nå er 1 av 3 konfirmasjoner unnagjort. Før de to siste konfirmasjonene skal vi feire mellomste mann som blir hele 5 år gammel. Tiden går alt for fort. De blir så fort store. Tiden går også fort fordi feiringen er nå på lørdag. Jeg føler litt på tidspresset. Men vi skal nok få til en super feiring selv om tiden går for fort, å selv om jeg gjerne skulle ha hatt noen ekstra hender. Jeg ser virkelig frem til resten av Mai, dette blir en super måned.

     

     

    FACEBOOK          INSTAGRAM



     

  • 4

    10 Ting jeg vil gjøre i sommer

    Overskriften sier sitt. Hvert år tenker jeg på hva jeg vil gjøre og oppleve denne sommeren. Jeg har store planer vært år, men av en eller annen grunn får jeg ikke gjort alt jeg vil gjøre. Som mor er det ikke slik at jeg bare kan dra ut med venner, bade i sjøen eller dra på kino. Men nå har jeg kommet fram til ting jeg skal gjøre alene, med Kai og som hele familien kan være med på. 

    Tidligere har jeg følt litt på den at det hadde vært godt å finne på noe med venner uten at barna er med. Men i år føler jeg det på en annen måte. Jeg har nå hatt noen måneder der jeg har reflektert litt over hvordan livet mitt har vært. Og med det har jeg ikke lenger behov for å finne på ting alene med venner. Jeg vil at barna skal være med på det meste. Vi foreldre tenger tid alene noen ganger, for å koble ut. Det skal jeg fra 15-18 juni. Da får jeg min lille ferie uten barna. Men resten av sommeren skal vi bare kose oss sammen, hele familien. Dette vil jeg gjøre...

    Ta med familien på stranda- Tidligere år har vi hatt dager på stranda, noe som både barn og voksne nyter fult ut. Vi bygger sandslott og svømmer i det deilige vannet. Og som ett pluss kan jeg få litt farge på min likbleke kropp.

    Fikse opp hagen- Dette er noe jeg har gjort sånn smått hvert år, men ting koster, så vi har bare fått gjort noen små ting her og små ting der. Men denne gangen skal jeg hendte inn kavaleriet. De to største skal få ta del men ideer og jobbing med blomsterbed. Guttene elsker å hjelpe til, så det er nettopp det de skal få gjøre.

    Gå tur- Vi har mildt sakt vært veldig dårlige til å gå tur etter at vi mistet Åskar (hunden). Men nå som sommeren er her er det ikke kulden som setter en hindring for det vi vil gjøre. 

    Grille med familie og venner- Grilling er så koselig. Hvertfall om man får gjort det med familie og venner. Grilling i fjæra, på fjellet, eller bare hjemme. Uansett blir det supert.

    Bergen- Jeg og min venninne Nina skal jo til Bergen som jeg har nevnt. Dette blir jo en tur for kun oss to. En tur der vi får tid uten barn og mann. Vi har store planer for denne turen, så det gledes virkelig.

    Trene- Jeg har vært så slapp når det kommer til trening. Jeg vil jo så gjerne få tilbake den kroppen jeg hadde før graviditeten med minstemann. Men når det kommer til stykke ender det med at jeg ikke gjør noen verdens ting. Men nå har jeg lagd meg en plan for hvilke øvelser jeg skal gjøre hver dag. Så da får vi se om det blir noen resultater i løpet av sommeren. 

    Kjøre rundt- Ta med familien på en liten kjøretur. Vi bor i et land med så my fin natur, men av en eller annen grunn er vi for slappe på det og faktisk ta en kjøretur for og oppleve noe av den naturen. Vi trenger ikke kjøre langt for å se noe som vi ikke ser til daglig. Så det er helt klart noe jeg vil gjøre denne sommeren.

    Få litt farge på kroppen- Jeg er så bleik etter noen lange vintermåneder. Så det at sommeren har kommet setter ett håp om en litt mer gylden hudfarge, hehe. Så noen timer i løpet av sommeren blir nok brukt til å sole seg.

    Male- Jeg vil male ferdig huset. Vi har noen vegger inne her som enda er i trehvit. Jeg kan ikke fordra trehvit, det er for mørkt for min del. Det hadde sikkert vært fint om det hadde vært nytt. Men huset ble bygd på 60-tallet, så da sier det seg selv at veggene har gulnet en god del. Så dette er noe jeg vil prøve og finne tid til.

    Bare nyte- Jeg vil bare nyte denne sommeren. Nyte det gode været, varmen, familie og venner. Jeg spår en strålende sommer.

     

     

    FACEBOOK          INSTAGRAM

     

     



     

     

  • 8

    11 MÅNEDER BAK OSS OG RESTEN AV LIVET RETT FORUT.

    God morge! Tenk det, vi er i mai måned og sommeren var offisielt kommet for min del. Vi har hatt flere dager med alt fra 15 til 25 grader. Sola har virkelig gjort nytte for seg. Fantastisk!

    Det er 7.mai og lille Adrian er hele 11 måneder. Jeg kan ikke tro at tiden bare har rast fra meg! Enn at om en måned på dagen, blir Adrian ett år. Han har da sin aller første bursdag. Jeg er så spent!! Det er noe med den aller første bursdagen. Han som enda er så liten skjønner ikke mye av alt styret me bursdag. Så egentlig blir det en feiring for oss voksne. Men selv om han ikke kommer til å huske sin første bursdag betyr ikke det at han ikke skal få en.

    Jeg kan ikke vente med å kjøpe inn alt vi trenger, bake og mere til. Jeg kan ikke love at det blir bakt noe kaker i dette huset. Jeg hører rett og slett ikke hjemme på kjøkkenet, Hehe. Men om jeg skulle bake kaker, spiser alle på egen risiko, Hehe. Neida, det blir sikkert bra. Men nå som Adrian har dagens første dupp skal jeg gjøre det samme. Etter gårdagens konfirmasjonsfeiring ble jeg litt i overkant av sliten. Så nå som Adrian sover, gjør jeg det samme.

    Blogges! 



     

  • 5

    DU KOM INN I MITT LIV, SÅ FORSVANT DU

    Nå er det noen måneder siden jeg skrev et innlegg her på bloggen som var til min kjære. Noen har spurt hvorfor de ikke finner igjen dette ene innlegget. Jeg aner ikke hvorfor dere ikke finner det? Men jeg kan legge det ut på nytt for dere som ville lese det. 

    Kjære Kai Morten. Du kom inn i mitt liv for mange mange år siden, det er kanskje 12-13 år. Jeg var hodestupt forelsket i deg, men en venninne på den tiden kom bort til til meg og hoppet av begeistring. Hun fortalte at hun likte deg og at hun så gjerne ville bli din. Jeg hadde likt deg i en stund, men nå kunne jeg ikke si noe. Jeg kunne ikke si at jeg også ville ha deg, et vennskap ville da blitt ødelagt og dramaet hadde oppstått. Når jeg kom hjem gråt jeg mine vonde tårer for å føle at jeg hadde mistet deg for godt. 

    En liten stund gikk, husker ikke eksakt, men du hadde nå blitt sammen med min venninne. Jeg viste ærlig talt ikke hva jeg skulle gjøre eller om jeg ville komme meg over dette. Nok en gang gråt jeg mine vonde tårer. Men denne gangen var det fordi jeg hadde mistet deg. Hva skulle jeg gjøre nå? Om du hadde vist at jeg likte deg, ville du da gått fra henne og kommet til meg? Skulle jeg bryte dere og "stjele" deg? Nei, jeg ville ikke være en slik person. Jeg fortsatte de neste dagene og ukene å sørge over tapet av deg. Tiden gikk og vi mistet kontakten. Jeg fikk meg kjæreste og barn. Enda flere år gikk å det ble slutt mellom meg om min kjæreste. Jeg sto nå alene. Hva skulle jeg gjøre nå etter så mange år i et fast forhold? Jeg var alene. 

    Tiden gikk og jeg prøvde meg på dating, men det endte med at den ene etter den andre såret mine følelser og svek min tillit. Jeg klarte ikke å ha tiltro til noen. To år til gikk, jeg fikk en melding på Facebook sent på kveld. Du hadde opplevd ditt opp i gjennom årene. Du hadde hatt en dame, men nå var det kapittelet av livet ditt over.Begge var i samme "smørje". Begge var alene. Du ville ta opp det tapte så du sendte meg melding. Nå i ettertid har du fortalt at du overhode ikke hadde forventet svar, og i alle fall ikke forventet at vi skulle holde kontakten. 

    Alt føltes så naturlig. Vi var åpne og ærlige med hverandre fra første stund. Du likte meg og jeg likte deg, men jeg turte ikke å prøve meg, for jeg klarte ikke å stole på en annen mann. Ikke fordi at menn er så "skumle", over hode ikke. Men fordi jeg var redd for å bli såret nok en gang. Vi ringte og sende hverandre meldinger så mange ganger i løpet av en dag at vi nesten skulle tro at vi ikke hadde noe annet liv, hehe. Men så skjedde det. En grusom tragedie rammet meg og min familie. Jeg mistet min kjære onkel, han gikk bort så alt for tidlig. Jeg var til min far på besøk i Steinkjer når jeg mottok beskjeden. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre, tårene og noen smertens hyl var alt jeg kunne. Jeg datt sammen på gulvet, det var som at livet ble revet ut av meg.

    Når jeg kom litt til meg selv ringte jeg deg. Jeg skrek og fortalte hva som hadde skjedd. Klokken var passert midnatt og jeg klarte ikke å være inne. Jeg måtte ut. Jeg sa til deg at jeg måtte ut, jeg måtte til havet for å kjenne på roen, og kanskje føle onkels nærvær. Så dumt som det enn høres ut. Du sa at du var på vei. Du kastet deg i bilen og kjørte av gårde. Du kom fram ikke lenge etter meg. Jeg satt på et berg og så ut mot havet og lengtet etter svar på alle spørsmål jeg hadde. Dette var vårt første møte på 12 år, og at vårt første møte skulle være i en så tragisk setting var jo ikke helt det jeg hadde tenkt.  Men jeg var så glad for å ha deg der.

    Du så meg sitte på berget og se ut mot det endeløse havet. Du kom bort til meg uten å lage en lyd. Du satte deg ned ved siden av meg og la jakken din over skuldrene mine. Det var som at du viste at jeg frøys- du bare tok den av deg og la den over meg. På mange minutter åpnet vi ikke munnen, vi sa absolutt ingen ting. Det var så stille at jeg kunne høre deg puste. Du la armene dine rundt meg, og jeg knakk helt sammen og la hodet mitt forsiktig mot skulderen din. Du klarte å trøste meg uten å si ett ord. Det var som at du viste at jeg ikke ville prate. Alt jeg ville var å føle din nærhet.

    Etter en liten stund tok du min hånd og jeg våknet litt til. Du så på meg og ett smil ble forvekslet. Jeg følte meg ikke lenger så alene. Vi reiste oss og gikk en tur for å få varmen i oss. Han hadde tross alt gitt jakken sin til meg. I løpet av de minuttene vi gikk, lenger og lenger inn i skogen, følte jeg til slutt en følelse av lettelse. Jeg fikk en følelse av at nå hadde onkel endelig fått fred, nå hadde han det bra. Jeg åpnet så munnen og tok til mot for å prate med deg. Det endte med at du fikk meg til å le. Onkel hadde dødd litt tidligere på dagen og her sto jeg og lo. Du fikk meg til å le. I det sekundet du fikk meg til å le viste jeg at du var mannen for meg.

    Hvem andre en drømmemannen kan få sin prinsesse til å le når et familiemedlem hadde dødd? Vi holdt hender og hadde en fin spasertur gjennom skogen. Men det var nå blitt midt på natten og du skulle jo på jobb om bare to timer, så du måtte hjem for å hente det du skulle ha på jobb. Jeg ble med deg bort til bilen din for å ta forvell. Jeg så deg rett i øynene, jeg ville så gjerne kysse deg- men jeg klarte ikke, jeg turte ikke. Du dro og tiden gikk, og jeg kjørte hjem til pappa.

    Dagen etter eller om det var to dager etter bestemte jeg meg for at jeg måtte hjem. Jeg skulle flytte tilbake til Orkanger, men hadde ikke mulighet til å få tingene mine hjem. jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre siden jeg ikke har lappen for henger. Du lånte deg henger og kjørte alle tingene mine til Orkanger. Kvelden kom og du skulle kjøre hjem til Steinkjer igjen. Da sa jeg litt vell brått "DU MÅ IKKE DRA! eh, du kan sove her hvis du vil?" Det var helg og han ville veldig gjerne bli igjen hos meg. Det ene tok det andre. Vi ble bedre kjent og koste oss veldig godt sammen. Det ble ikke noe sex nei, for jeg vet flere ville ha lurt på om det skjedde, hehe. 

    Tiden gikk og vi var sammen så godt som hver dag. Sommerferien kom og det er normalt en tid der familiene er lykkelige og skal reise på ferie. Men jeg som var aleine med to barn og pengene fikk jeg på NAV- jeg hadde ikke råd til å ta med barna mine på tur. Jeg ba ikke om det eller noe slik. Men vi hadde snakket om det tidligere, at jeg så gjerne ville ta med barna mine på tur i sommerferien, noe jeg ikke har hatt mulighet til tidligere. Når tiden for sommerferie kom overrasket du meg, jeg skulle få ta med meg barna mine til Hunderfossen Familiepark! Jeg gråt og var så overlykkelig. Først nektet jeg, for jeg ville ikke ha pengene dine. Jeg sa så at jeg kunne godta det om han ble med på tur sammen med oss. Men jeg ville først kjenne på den følelsen av kjærlighet før jeg dro på tur med han og barna mine. Jeg ville ikke la han være med barna og meg med mindre jeg viste at dette var en mann jeg ville ha og at dette var en mann barna skulle ha i livet sitt. 

    Etter en kort stund ble vi sammen, og det kunne ikke ha føltes bedre. Guttene forgudet deg og du var så flink med dem. Den turen til Hunderfossen Familiepark er en tur jeg aldri vil glemme. Nå snart to år senere er jeg fortsatt like forelsket i deg. Du er der for meg i tykt og tynt. Til tross for mine plager og.. ja.. Vi er der for hverandre i tykt og tynt. Vi kan krangle så begge får tinitus, men det har ikke noe å si, for to sekunder etter er begge kjappe til å si unnskyld. Jeg kan ikke få sakt det tydelig nok, Jeg elsker deg. 

    Nå har vi tre barn, hund, hus, bil og alt som hører med. Vi er en familie og jeg elsker deg. ♥

     



     

  • 3

    JEG STRÅLER!

    Hele meg bare stråler i dag. Kanskje er det det fine været som har lagt seg over Trønderlag, eller rett og slett at jeg bare har fått min dose med godt humør i dag. Jeg vet ikke jeg, men i godt humør er jeg hvertfall. Jeg sitter for meg selv, i min egen lille tenkeboble og funderer litt over denne sommeren. Alt som skal skje og det jeg gjerne vil skal skje. Jeg har noen store planer for denne sommeren. Ikke for bloggen, men på hjemmebane. Vet ikke helt hvordan ting skal skje eller om det blir noe av, men krysser alle fingre og tær for at det blir som jeg tenker. 

    Jeg har sittet litt ute på verandaen og kost med i solsteiken mens minstemann sover dagens første dupp. Mens jeg satt der tenkte jeg tilbake på alle de vonde årene. Noen ganger er det godt å tenke tilbake på den vonde tiden, for da ser man hvor godt man har det nå. Jeg tenkte tilbake til den tiden jeg gikk på barneskole, ungdomsskole og videregående. All den mobbingen jeg ble utsatt for. Nå er jeg voksen. Jeg har tre barn, en mann som som er der for meg i tykt og tynt, hus bil og alt som følger med. Mens jeg satt ute tenkte jeg hvor heldig jeg faktisk er. JA, barndommen og tenårene var et blodslit, men se hvor langt jeg har kommet. Jeg har fått noen arr på veien. Men de har kun styrket meg som person. Hadde ikke alt det vonde skjedd den gang, hadde jeg nok ikke vært den samme som jeg er nå.

    Jeg setter så stor pris på hver dag jeg får med min familie og for hver dag som går kommer jeg nærmere målet. Og for dere som ikke har fulgt meg her på bloggen så er målet rett og slett og bli frisk. Men over til dette med hvor bra jeg føler meg. Kroppen er sliten, men det har ikke noe og si for hele meg er fylt med så my glede. Det kan ikke forklares. i så fall gjør jeg en enormt dårlig jobb med det, hehe. Men nå skal jeg kose meg litt mer ute i sola før Adrian våkner. Dere må ha en flott dag videre.



     

  • 11

    PHOTOSHOOT

    I går fortalte jeg om mine minutter med full panikk. I dag var saken en helt annen. Rettere sakt litt mer normalt. Jeg våknet av at Adrian sto i senga og ropte klokken åtte. Så det vil si at vi er tilbake til mer vante trakter, Hehe.

    Litt senere på dagen fant jeg ut at vi skulle ha en liten photoshoot. Adrian elsker å bli tatt bilder av. Ikke så rart siden jeg har tatt flere tusen bilder av han fra han ble født og til nå, Hehe. Han stilte seg opp og "poserte" foran kamera. Skulle nesten trodd han gjorde dette bevist. Han lekte i gardinene og kom med noen godhjertet latterhyl og noen smil man bare må smelte for.

    Jeg knipset i vei mens han gjorde det han kan mest. Smile og le til krampa tar han. Jeg hadde ikke speilreflekskamera tilgjengelig, så jeg måtte fint nøye meg med mobilen. Men siden jeg har en ny mobil (Iphone 7 pluss) ble det fine bilder uansett. Jeg er jo på langt nær en proff. Men til tross for at jeg er en amatørfotograf som tar bilder til bloggen er jeg veldig fornøyd.

    Når man har en så flott "modell" så er det ikke rart bildene blir bra, Hehe. Hør på meg da.. Jeg tar meg selv i og være som alle andre foreldre. Så stolt over barna at man skryter uhemmet. Jeg er håpløs, Hehe. Men det er lov. Det er lov å skryte av barna sine. Jeg er så heldig som har fått tre friske og flotte gutter. Så klart vil jeg rope det ut så hele verden kan høre meg. Barna er jo tross alt det kjæreste vi har.

    Nå har jeg noen minutter for meg selv siden Adrian sover dupp. Så da tar jeg frem Mac'n og blogger for harde livet. Mens jeg blogger planlegger jeg også bursdagsfeiring til min mellomste lille sjarmør. Han blir hele fem år nå i mai, og det skal selvfølgelig feires med familie, gaver, kaker, is og brus. Mai blir en hektisk men flott måned for våt del. Vi skal i hele tre konfirmasjoner, mellomste mann fyller fem år, pluss at vi har selveste 17.mai. Ja dette blir bra!

     

  • 3

    Nok en super dag

    Nok en kjempe dag unnagjort. Når jeg la meg i går hadde jeg ingen planer for dagen i dag. Men slik ble det ikke.

    Morgenen startet egentlig der jeg ble fylt med en go dose med panikk og angst. Jeg bråvåknet klokken elleve, og hørte ikke så mye som ett pip inne ifra rommet til Adrian. Jeg spratt opp og løp til rommet hans i den tru at noe virkelig grusomt hadde skjedd. Men neida. Han sov rett og slett bare ekstra lenge i dag. Jeg hadde jo så panikk at jeg måtte nedi senga hans, ta og kjenne om han pustet. Noe han gjorde. Når han kjente at jeg var borti han våknet han og skjønte mildt sakt ingen ting. Normale dager for oss er jo at jeg våkner av at han roper på meg klokken åtte om morgenen. Så da kommer jeg inn til han. Men i dag var det jeg som vekket han, noe han virket litt paff over, hehe. Men heldigvis var det ikke noe galt. Han var bare litt ekstra trøtt.

    Når hjertepumpa hadde roet seg litt ned ble det frokost og en dusj på Adrian. Han hadde nemlig bestemt seg for at han skulle ta av seg bleien i løpet av natten. Med andre ord måtte dyna vaskes, hehe. Etter at han fikk dusja fikk jeg en melding av ei venninne. Hun lurte rett og slett på om vi (vi som i Adrian og meg) ville være med på kjøpesenteret for litt frokost og litt etterlengtet jente tid. Noe jeg så klart ville. Det er så lenge siden sist vi hadde tid til hverandre, så dette ble noen supre timer. 

    Men disse timene bøy også på noen ørsmå utfordringer. Kai hadde jo bilen siden han skulle på jobb tidlig i morges. Så i det jeg satte meg i bilen til venninna mi gikk det opp ett lys for meg "Å NEI!". Jeg hadde nemlig lagt lommeboka mi i bilen. Bilen som Kai brukte til jobb. Jeg ringte Kai og spurte om han var langt unna, noe han så klart var. Men venninna mi fant ei løsning på denne lille knipa. Hun sa hun kunne legge ut for det vi eventuelt skulle kjøpe i dag. Så da ordnet alt seg til slutt. Vi hadde noen supre timer sammen, shoppet litt, spiste og kosa oss. 

    Når tiden var inne for at vi skulle gå vær vår vei endte det med at jeg trillet fra kjøpesenteret og heim til min kjære mor. Der var vi fram til seks på ettermiddagen. Vi satt ute på verandaen hele tiden. Bare nøyt den gode varmen og det fine været. Adrian storkosa seg ute mens han lekte med alt han kunne finne. Det endte med at vi måtte barnesikre verandaen, hehe. Han var jo mildt sakt over alt. Når mormor hadde fått sin dose med Adrian-kos var det besteTor sin tur. Så da ble det knipset litt bilder mens de kosa seg ute på plena. Alt i alt har dette vært en super dag. 

    Nå er vi hjemme og Adrian har fått kveldsmat. Så nå er det natta for hans del. Men i det jeg hadde lagt han kom Kai hjem fra jobb. Da var det ikke snakk om at Adrian skulle sove. Så nå sitter de å har litt far-sønn tid før det blir natte (nok en gang). Så med det takker jeg for meg for i dag. Håper alle har hatt en flott dag. Så blogges det mer i morgen.



     

     

     

  • 2

    Vi har hatt barnefri!

    Som overskriften sier har vi hatt barnefri. Det er så lenge mellom hver gang vi har barnefri at vi ikke husker hvor mange uke og måneder siden forrige gang vi var uten unger. Men i helgen var Kai og jeg helt alene, å gjett hva vi gjorde? Vi brukte HELE lørdagen på å kjøre lastebil. Siden firmaet til Kai hadde varer som skulle ut til kunder den dagen ar det Kai som fikset det. Jeg har ikke vært med Kai på jobb siden før Adrian kom til verden. Det å være med Kai på jobb var noe jeg gjorde ofte før. Men nå blir det litt vanskeligere å bli med han på jobb når man har små barn. 

    Men hvertfall... Lørdagen ble brukt til kjøring. Noe som passet meg midt i blinken. Jeg slo på en måte to fluer i en smekk. Vi fikk tid sammen og jeg fikk oppleve noen annet enn husets fire vegger. Det var en super dag. En dag med Kai, flott natur og en sol som virkelig steika godt. Vi dro klokken syv på morgenen og var ikke hjemme før klokken ni på kvelden (om jeg husker riktig). 

    Vi var i Oppdal der vi skulle levere kraftfor til bøndene. Dyra må jo ha mat selv om det er helg. Mens vi kjørte den to timers turen det tar til Oppdal ble jeg sjokkert over hvor lite sommerlig det er der i forskjell til Orkanger. Eller.. Egentlig ikke. Oppdal er jo på fjellet, og Orkanger (der vi bor) er bare ett steinkast unna sjøen. Så sånn sett er det ikke så rart. Man trenger ikke kjøre langt hjemmefra før man merker at temperaturene forandrer seg. 

    Men en ting er sikkert. Naturen Norge har er bare nydelig. Og når solen treffer og lyser opp (fjellene i dette tilfellet) blir det ett syn for øyet. Jeg tror nok ikke jeg hadde syntes naturen var så mye å skryte av om det overskyet, mørkt og trist. Men når våren og sommeren er i anmarsj er det ingen tvil om at naturen vi har her i Norge er en fryd for øyet. 

    Vi var jo på flere gårder og leverte det bøndene trengte, og på den nest siste gården vi var på var dyra ute. Det er litt morsomt å se hvordan dyra reagerer når lastebilen kommer. Det er nesten så de vet at når den kommer, kommer også maten. Alle kommer bort til gjerdet og bare glaner på den store lastebilen som kommer kjørende. Denne gangen var det noen sauer som var de heldige tilskuerne. Vi kjørte med vinduene åpne og kunne lett høre alle de lydene en sau kommer med. Men når vi nærmet oss ble de helt stille, hehe. De er så søte.

    Vi brukte i overkant av 30 minutter på å lesse av alt bonden skulle ha. Når vi var ferdig fikk jeg sjansen til og ta noen bilder, så jeg benyttet meg av den sjansen når den først bøy seg. Denne gården var det mye særpreg i. Det var en gård som virkelig stakk seg ut fra de litt moderne gårdene. Denne gården ble nemlig bygd på 1800-tallet. Det sto en stein der de hadde hugget inn årstallet gården ble bygd. Men jeg husker kun de to første tallene, så derfor sier jeg bare at det var på 1800-tallet. Husker ikke om det var tidlig eller sent, men uansett da - den gården er sykt gammel. Og med det har den også ett litt annerledes utseende. Så klart var det noen litt nyere bygg der også siden de driver med sau nå i de moderne tider. Men har latt de eldre bygningene få stå, noe som ga gården en sjarm over seg. 

    Jeg ser nå at jeg er i ferd med og skrive en hel bok, så jeg skal prøve å runde av så godt jeg kan her. Vi ble jo omsider ferdig med de timene med jobb, vi kom hjem til et tomt hus. Kun katten var hjemme. Jeg følte litt på den stillheten, og det føltes først veldig tomt og rart. Men når jeg fikk roet meg litt ned etter en lang dag kjente jeg hvor godt det egentlig var. Vi brukte hele søndagen på og sove. Jeg tuller ikke. Vi sov til langt på dag. Og når vi våknet lagde vi oss middag. Ja MIDDAG! Du leste riktig! Men når middagen hadde tatt plass i magen sovnet vi igjen. Begge var så utslitte at vi ikke klarte å holde oss våkne. 

    Når man har barn blir det lett at ting går på autopilot. Man er sliten, men man fortsetter likevel. Men når vi omsider hadde kun oss to å tenke på var det ikke sjans i havet med å holde oss våkne. Om vii så hadde løftet opp øynene med fyrstikker hadde vi nok sovnet. Men helgen var enda ikke over, for vi skulle ikke hente Adrian før på mandagen. Hans farmor og tanter hadde spurt så pent om han kunne få bli til mandagen, og så klart var det i orden. Det er tross alt ikke så ofte at han får vært der over en lengre periode siden vi bor så langt unna. Så det var så klart greit. Vi fikk også muligheten til og treffe ett vennepar mens vi var på Steinkjer (hun jeg skal til Bergen med i juni), så det var flott.

    De hadde brukt hele helgen på hytta, og han hadde storkosa seg. Fjellufta er uten tvil bra for både store og små. Så for å oppsummere litt her nå da. 
    Lørdag: Var med Kai på jobb, noe som ble en fantastisk flott dag.
    Søndag: Sov hele forbanna dagen, og natten.
    Mandag: Hentet Adrian og besøkte ett vennepar, for så og dra hjem.

    Alt i alt har dette vært en flott langhelg. Bare supert.






     

     

     

  • 2

    Det kunne ikke vært bedre. For en hærli dag!

    For en deilig dag det har vært. I solen har det vært hele 25 grader! Jeg blir like sjokkert hvert år over hvor fort ting snur. Man kan ha minusgrader den ene dagen, og 20 grader pluss den neste. Jeg måtte til og med ta av meg litt klær mens jeg drev på i hagen. Det endte med at jeg spradet rund i t-skjorta. Før haka deres detter ned i gulvet så skal det sies at jeg ikke gikk rundt i bare t-skjorta, hehe. Vi har tross alt naboer. 

    Det var ett så deilig vær at jeg bare måtte ut. Jeg pakket på Adrian ytterklærne og satte i gang med lek og moro. Det var overhode ikke så varmt når vi gikk ut. Så parkdressen var god og ha for Adrian sin del. Men etter en liten time hadde temperaturen skutt i været. Fra 10 grader til 25 på bare 45 minutter. Han klagde og ga tydelig uttrykk om at det fort ble for varmt for han. Så da ble det å ha på noe litt lettere. 

    Etter litt var det en litt sliten gutt som ville legge seg i vogna. Etter noen få minutter sovnet han. Han sov vell i kanskje i underkant av to timer vil jeg tro. Jeg husker ikke helt, men noe i den gata. Mens han lå i vogna og sov benyttet jeg muligheten til å fikse opp litt i hagen. Nå som snøen er borte kom all hunde bæsjen etter Åskar fram. Så da var det å fram med raka. 

    Jeg er nok en av de svakere- for når jeg hadde rakt i fem minutter måtte jeg skifte arm for at jeg var helt utslitt, hehe. Selv om det ble en del (MANGE) pauser, ble jeg til slutt ferdig. Nå er øvre del av plenen fri for både dødt gress og hunde bæsj. Kai kom ut på verandaen, der ble vi sittende og prate om hvordan vi ønsker at uteområdet skal se ut. Vi hadde noen ideer, men om de vil tre i kraft i år gjenstår å se. 

    Denne dagen har vært alt annet en fæl. Vi har virkelig kost oss. Kai har jo virkelig hatt langhelg i tillegg. Han har jo hatt helgen fri som alle andre helger. Men nå så var jo første mai (som da er en helligdag) var på en mandag, fikk han også den dagen fri. Men det slutter ikke der vettu. Han hadde fri i dag også. For hver tirsdag har han fri fra jobb. Der er greia ganske grei. Siden han er lastebilsjåfør er det ikke snakk om en 7-4 jobb. Så han har såpass bra med timer i løpet av en måned at han får tirsdagene fri. Noe som passer Adrian og meg perfekt, hehe. 

     

    Nå er det såpass sent at jeg skal legge inn håndkleet og finne senga. Det er tross alt en dag i morgen også. Håper alle har hatt en fin helg og en flott 1.Mai.


     

  • 3

    Vi har noen flotte feiringer i vente

    For noen dager og uker det har vært. Jeg har både vært langt oppe og langt nede. Noen ganger samler alle de positive og negative følelsene seg på en gang, rett og slett fordi kroppen og hodet er så sliten at de ikke samarbeider helt som de bruker. Men nå føler jeg at jeg er på vei tilbake. 

    Jeg har jo hatt ett og annet innlegg her på bloggen, men på langt nær de tre innleggene om dag som jeg brukte. Jeg føler selv at jeg er på vei tilbake fra en litt negativ periode. Solen titter fram og snøen er borte, noe som helt klart har bedret humøret. Men grunnen for at jeg ikke har vært så aktiv på bloggen er rett og slett fordi energinivået ikke har strekt til. Men som sakt føler jeg at ting bedrer seg. Jeg føler meg bedre og kan nå våkne med et smil om munnen i stede for med tårer i øynene. 

    Vi hadde en flott helg der alle var samlet. Og i Mai skal vi feire lille-storebror-i-midten sin bursdag. Invitasjoner er sendt ut og planleggingen er i full gang. Jeg har snakket med han angående hvilken feiring han vil ha. Han blir nå tross alt fem år, å da er det greit å høre med han om hvordan han vil ha det. Men til min overraskelse ville han ikke ha noe stort selskap. Så klart skal alle i familien få komme, men han ønsket ikke noe som var stort og fancy. Alt han ønsket var at familien skulle komme. Å så klart måtte det være pakker, brus og kaker. Så dette blir en flott dag å se fram til.

    Og i juni skal jo jeg og min beste venninne til Bergen. Norges store regn by. Jeg gleder meg noe enormt til denne jente turen. Det skal bli godt å bare slappe helt av og legge hverdagens gjøremål til side. Vi snakket sammen på telefonen i går, og begge pratet om turen og ga tydelig utrykk for av vi gledet oss. Det ble snakk om shopping, akvariet, finere restauranter og noen drinker på bar. Jeg har tross alt min 27-års dag den 13 juni. Siden vi drar den 15.juni skal vi feire meg mens vi er i Bergen. 

    Ikke bare nok med at vi skal feire mellomste mann nå i mai og meg i juni, men vi skal også feire Adrian siden han blir ett år tidlig i juni. Så her har vi veldig mye og se fram til. Det blir noen spennende og flotte uker.



     

  • 4

    I juni drar vi!

    Hei alle sammen. På onsdag tok jeg en telefon til en venninne av meg og vi kom i prat om at det hadde vært så deilig med en husmorferie. Det ene tok det andre, og før vi viste ordet av det hadde vi bestilt oss både flybilletter og hotell. Begge har lenge lengtet etter en jente helg. En helg der man kan koble av fra hverdagens plikter og gjøremål. Som småbarnsforeldre er det ingen hemmelighet at "alenetid" eller tid med venner ikke bestandig er like enkelt å få til. 

    Jeg snakket med Kai tidligere på onsdagen og hadde ett noen få minutter med syting. Jeg fortalte hvor sliten jeg var og at jeg lengtet etter tid med venner. Savnet det å ha tid kun vi jentene liksom. Han forsto at jeg var sliten og at jeg ville ut av huset og tenke litt på meg selv. Når man har barn og lever for barna blir det fort at man glemmer seg selv. Så han kom med forslaget at jeg og min venninne kunne bestille oss en tur der det kun blir henne og meg.

    Jeg ble så utrolig glad når han kom med det forslaget. Jeg kastet meg over telefonen og ringte henne bare få minutter etter at Kai hadde sakt at det var på tide at jeg kom meg ut av huset. Vi kom i prat om at var slitne og at vi ville ut av huset. Jeg spurte henne rett ut om hun ville bli med meg på tur, noe hun var helt med på. Vi snakket videre med mennene våre om hvilke tidspunkt og slikt som passet best. Til slutt kom vi fram til sted, måned, dag og tidspunkt. Så den 15 til 18 juni 2017 skal vi ha en jentetur til Bergen. Jeg gleder meg noe enormt!

    Jeg har vært i Bergen kun en gang tidligere. Men da var jeg så ung at hukommelsen fra den turen er litt rusten. Venninnen min har aldri vært der, så da var valget enkelt. Så på onsdagskvelden ble turen booket. Vi pratet hele onsdagen om alt vi ville oppleve mens vi var der. Vi fant ut at shopping var noe som vi bare måtte gjøre. Vi er tross alt jenter, hehe. Vi ville også se Akvariet. Jeg har jo vært der en gang før, men som sakt så husker jeg ikke stort av det. Men det jeg husker fra den gang var at akvariet ikke var så mye å skryte av. Men nå ser det ut som at de har gjort noen forbedringer, så jeg gleder meg stort til å se hvordan det er. 

    Er det noen som har vært i Bergen som har noen tips til hva vi kan gjøre? Hvilke restauranter som er bra, barer/ utesteder, butikker og andre steder enn akvariet.. Setter stor pris på tips. 

  • 5

    JEG HAR DET BRA.

    Hei alle sammen! Nå er det så lenge siden jeg skrev noe her på bloggen, jeg har rett og slett ikke hatt energien til å blogge. Jeg har så godt som ikke vært utenfor husets fire vegger. Bare vært hjemme, stirret på en skjerm- i et håp om at det skal komme noe som gir meg inspirasjon. Jeg virkelig elsker bloggen, men av og til må man bare ta litt avstand fra alt. 

    Formen er enda ikke på topp. Men det flotte været som nå har vært har virkelig gjort underverker. Når man kjenner solen steke mot ansiktet, og det er ikke en hvit flekk å se - noen plass. Da kommer det lekne og glade humøret fram. Jeg har skrevet om hvordan jeg føler meg når vinteren kommer. Det er mørkt, grått, hvit og man (jeg) føler seg ganske ensom. Det er jo ingen hemmelighet at vinteren for meg er ett evig slit. Hver vinter så lenge jeg kan huske har fått meg inn i en depresjon. Det er jo ikke vinteren sin feil at jeg blir deprimer. Men vinteren gjør alt så mye mørkere og tristere på ett vis. Da er det ikke bestandig like enkelt å ha hode hevet. Man marsjerer ikke like lett gjennom en vinter som man gjør med sommeren. Hvertfal ikke jeg. Jeg kråler meg gjennom den.


    Legger ved ett litt eldre bilde. Har ingen nye.

    Men nå er sommeren nær. Det er vår. Blomstene kommer opp fra bakken, solen har tatt sin plass i husveggen og smilet kommer omsider fram. Jeg føler meg så mye bedre når det er lyst og varmt. På et vis får man varmet både kropp og sjel når sommeren kommer. Når våren og sommeren kommer havner jeg som regel i en boble. Jeg tenker tilbake på vinteren og hvordan jeg taklet/ eller ikke taklet den. Jeg tenker over hva jeg kunne gjort annerledes slik at neste vinter kan bli bedre. Men så skal det sies at dette har vært den beste vinteren så langt. Ja. Jeg har stengt meg selv inne, men jeg har hatt mye mindre tårer, og angsten har vært minsket betraktelig denne vinteren. Så det går framover. Jeg er fornøyd. 

    Jeg tenker ofte over hva jeg vil gjøre med livet mitt. Hva jeg vil oppnå og hva jeg må gjøre for å virkelig ha det bra med meg selv. Dette er en enorm jobb i seg selv. Det er ikke slik at man våkner en dag og plutselig blir alt perfekt. Jeg har ikke helt trua på det perfekte, men om jeg bare kan få til en smakebit av det perfekte liv - bare en liten bit. Jeg føler Kai og jeg har bygget opp ett veldig sterkt forhold de siste to årene. Vi har skapt et barn sammen, og mine to øyenstener har fått seg en lillebror. Når det kommer til familie fronten kunne jeg ikke hatt det bedre. Men så klart er det andre ting som trekker ned den idyllen. Nemlig meg selv! 

    Det er ikke lett når man har en indre uro. Ikke en slik uro at du ikke klarer å sitte stille, men en uro på en måte som får deg til å lengte etter noe mer. Jeg har aldri lagt skjul på min helse, og hvor mye jeg ikke for gjort på grunn av den. Men i hovedsak så er det ikke den som plager meg. Det er meg selv. Måten jeg ser meg selv på er ikke bra. jeg ser ned på meg selv, jeg føler jeg ikke duger til noe og selvtilliten er ganske langt nede. Men Jeg vet jo det at selvtillit ikke kommer av hvordan man ser ut, eller hva man gjør. Det er hvordan man tenker som gir en god selvtillit. Jeg personlig er alt for redd for hva folk mener om meg - noe som er veldig veldig dumt. Hvorfor skal jeg bry meg om at noen syns jeg er både det ene og det andre? Men slik er det. En plass i alle mennesker er behovet for aksept. Man vil bli akseptert og likt av alle. Men det går bare ikke an. Man kan ikke bli likt av alle, sånn er det bare. Så ikke kjemp så hardt for å behage alle andre. Start heller med deg selv. Lær deg å elske deg selv, akkurat som du er. Da kommer selvtilliten. Det var noen ord til meg selv og dere, hehe. (jeg skal prøve og følge mine egne råd, hehe)

    Men nå runner jeg av dette innlegget før jeg lager en bok, hehe. Å før jeg glemmer det.. Jeg håper alle har hatt en flott påske og at påskeharen kom med manke flotte egg, fylt med en kvinnes store svakhet - sjokolade! hehe..

  • 11

    Hils på vårt nye familiemedlem.

    Hils på vårt nye familiemedlem, Mille. Endelig var dagen her da vi skulle hente den lille prinsessa vår. Vi har nå ventet i noen uker. Tiden har egentlig gått veldig fort, bortsett fra den siste uken. Den har gått forferdelig trekt, hehe. Dagen startet med at vekkerklokka ringte klokken halv syv. Deretter ordnet vi klart alt til vi skulle dra, og så var det tid for frokost. Vi var klare til å dra ti på åtte. Når vi endelig hadde satt oss i bilen gjensto det 55 minutters kjøring før vi kom fram til fergen.

    Jeg er ikke noe særlig begeistret for det store blå. Å så heldig som jeg er var det selvfølgelig litt røff sjø. Jeg føler meg ikke trygg i det hele tatt når jeg er ombord på en båt. Men vi kom oss over med livet i behold. Forferdelig sjøsyk grunnet fergen som gynget hit og dit, men jeg levde over. Hehe. Da vi hadde kommet oss av fergen var det kun 10 minutter igjen å kjøre.

    Da vi kom fram ble vi møtt i døra og ble ønsket velkommen. Vi fikk straks møte lille Mille. Hun kom med Mille i armene og satte henne forsiktig ned så vi kunne hilse og kose litt med henne før vi satte snuten hjemover. Men før vi kunne det måtte vi gjøre opp betalingen samt skrive under på kontrakten. Når det var gjort reiste vi hjemover. Da ble det nok en ferge tur. Jeg grøsset i hele meg - så nervøs at jeg helst ville gråte. Jeg ville gråte mens Adrian lo og hadde det kjempe morsomt med båten som gynget alle veier, hehe. Vi kom oss trykt på fast grund denne fangen å. Så var det bare den siste biten igjen.

    Da vi kom hjem fikk Mille bruke tiden hun trengte på å utforske huset. Hun fant ganske fort sine yndlingsplasser. Hun ble fort husvarm, så nå ligger hun på en stol og sover. Godt å se at hun slo seg til ro så fort. Så nå venter det masse kos og lek i tiden framover. Adrian synes det var kjempe morsomt med katt i hus. Han mjauer og hermer etter Mille som går rundt omkring i huset. Så disse to blir nok perlevenner.

     

     

  • 2

    FULL NEDTELLING!

    For noen dager det har vært! Med det mener jeg så klart positive dager. Jeg har virkelig fått samlet meg og kjent at hodet fungerer igjen. Det ble nok litt for mye press med at jeg skulle prestere med tre innlegg hver dag her på bloggen. Når man har barn er det ikke bestandig tiden strekker til. Og kanskje føler du heller for å slappe av i stede for å blogge når muligheten byr seg. Slik har det vært her hjemme. Jeg har rett og slett bortprioritert bloggen, å det var veldig godt. Jeg vil ikke si at jeg er tilbake for fult, for det kan tenke jeg ikke klarer det. Tre innlegg på en dag er egentlig litt mye, så kanskje ett innlegg får holde. Det er jo ikke bestandig det passer seg - noen ganger kan du være sliten, og i andre tilfeller har du rett og slett ingen ting å blogge om. Begge disse punktene har vært tilfelle hos meg. Men selv om det har gått noen dager mellom hvert blogginnlegg nå, så kan jeg jo starte med dette innlegget..

    Nå er det full nedtelling her hjemme. Det har nå gått noen uker siden vi fikk vite at vi skulle få ta henne med hjem. Og med "henne" mener jeg Mille (katten). Det har nå gått noen uker og vi er ekstremt spente. Med hånden på hjertet kan jeg vel si at det er jeg som virkelig har tatt av når det kommer til Mille, hehe. Barna gleder seg veldig til hun kommer hjem, men det er jeg som har nedtelling. Hver dag ser jeg på kalenderen på mobilen for å se hvor mange dager det er igjen. Men jeg skjønner ikke hvorfor jeg ser på den kalenderen hele tiden, jeg så jo på den dagen før, og da fant jeg jo ut hvor mange dager som gjensto. Men når man gleder seg blir det litt sånn. Man blir som ett barn på selveste julekvelden, hehe.

    Men nå nærmer det seg virkelig. For på lørdags morgen setter vi oss i bilen og kjører mot fergen. Jupp. Vi må ta båt for å komme fram. Vi har en 45 minutters kjøretur til fergen, deretter 30 minutter ombord på fergen, for så å kjøre hele 10 minutter. Da er vi framme. Men jeg har hatt noen dager der jeg har vært litt bekymret. Jeg bestilte jo alt på nett, og ifølge de skulle pakkene være hjemme hos oss før lørdagen kom. Men slik ble det da ikke. Maten og kattesanden kom på døra i går, så det var en lettelse. Men sengen/buret, kattedoen og leken var ikke en gang sendt ut. Jeg sendte de en litt bestemt mail der jeg ga uttrykk for min frustrasjon. Jeg var ikke frekk eller utidig på noen måte når jeg skrev den mailen. Men jeg skrev på det viset at de skulle forstå at dette hastet. 

    Jeg sendte den mailen tidlig på morgenen, men når kvelden kom hadde jeg enda ikke fått noe svar. Nå var panikken virkelig spredd seg. Jeg viste nå at pakken ikke ville rekke å komme fram til vi skulle hente Mille. Buret er jo i den pakken, samt kattedoen. Så litt panikk kan man si jeg hadde. Når jeg våknet neste morgen, altså i dag - hadde jeg enda ikke fått noen mail. Vi hadde jo betalt for alle tingene, så de måtte jo bli sendt. Noen tenker sikkert "kanskje de ikke hadde det på lager". Daa kan jeg fortelle at alle varer var på lager når jeg bestilte. I det jeg søkte opp nettsiden pep det i telefonen. Og det kom den, mailen jeg hadde ventet på. Men det var ikke et svar jeg hadde fått. Jeg fikk den standar mailen alle får når pakken er pakket og sendt. Jeg er overlykkelig over at de fikk gjort det de skulle og sendt pakken. Jeg har enda ikke fått svar på mailen jeg sendte. Men jeg vil tro de leste den og fikk fikset "problemet". For alt jeg vet hadde bestillingen min forsvunnet i mengden. Men det er ikke godt og si siden de ikke svarer. Men nå er pakken på vei, så da er jeg fornøyd. 

    Jeg fikk tilsendt ett sporingsnummer, og da fant jeg ut at pakken nå er i Oslo, og at den ikke er fremme før på tirsdag. Så i dag måtte jeg spørre min stefar om han kunne være så vennlig og hjelpe meg med skyss slik at jeg kom meg til Europris. Jeg hadde sett at de hadde et reisebur og en kattedo til en billig penge. Jeg tenkte først med meg selv at jeg ikke ville kjøpe reiseburet på Europris. Av en eller annen grunn hadde jeg fått det for meg at det reiseburet ikke var sikkert og trykt for den lille prinsessa som skulle bruke det. Men jeg leste meg opp om produktet, og det er testet og godkjent. Så da fikk jeg heldigvis tak i det. Og heldige meg hadde for en gang skyld litt flaks. Kattedoen jeg ville ha hadde de dessverre ikke, men de hadde en uten tak. Når det kom til reiseburet endevendte jeg hele avdelingen for å finne det jeg lette etter. Og heldigvis for meg hadde de en igjen. Det var en annen dame som var på leting etter samme buret. Men denne gangen var det jeg som var først ut. Jeg tok buret og gikk mot kassen. Da hørte jeg damen spørre en ansatt om de hadde flere reisebur av den typen jeg fant. Han sa at de hadde en igjen, men det han ikke viste var at jeg hadde vert der to minutter før og tatt med meg buret. Så litt flaks hadde jeg kan man si, hehe. Så nå er alt klart til at den lille prinsessa vår skal hentes og komme til sitt nye hjem.



     

  • 13

    Neste helg henter vi deg, og tiden går ikke fort nok.

    Jeg har nå hatt litt tid borte fra bloggen, noe jeg virkelig trengte. Det å drive en blogg er mye jobb. Så når formen har vært så dårlig har jeg valgt å holde meg litt i bakgrunnen. Jeg er ikke særlig flink til å tenke "meg" i første rekke, men nå hadde jeg ikke noe valg. Men som dere nå har lest, så har dere sikkert forstått at disse dagene og ukene har vært tøffe og vanskelige. Men det er lyspunkt som jeg vil trekke fram i lyset i stede for å dvele med det negative. 

    I går snakket jeg med den hjelpeorganisasjonen som har lille Mille (katten), og de fortalte at hun skal få tatt stingene til uken, samt ta den siste vaksinen. Så neste helg får vi henne hjem. Jeg ser så frem til å få den lille prinsessa hjem. Jeg og Kai satt i hele går og så på nett, for vi må jo skaffe alt av utstyr til frøkna kommer. Jeg må nok rette litt på det jeg skrev nå, hehe. Kai var ikke hjemme med meg. Han var på jobb, så vi hadde jevnt over kontakt på telefonen. Så når han hadde tid fikk vi diskutert alt vi måtte kjøpe, samt hvordan ting skulle se ut. Jeg sendte diverse linker, og vi ble til slutt enige.

    Jeg gleder meg noe enormt til hun kommer hjem. Bare det å få en til jente i denne familien er jo bare vidunderlig. Jeg kan kle henne opp med en vakkert  rosa halsbånd med diamanter (falske så klart) på. Her hjemme er det tross alt fire gutter, og da kan man bare tenke seg til hvor lite jente aktige ting det finner i dette huset. JA, hun er en katt. Men jente er jente, hehe... Jeg kan bruke rosa og andre fine "jente farger", selv om det egentlig ikke er noe gutte og jente farger. Men man sier jo at blå er gutte farge og rosa er en jente farge, selv om disse nyere tider sier noe annet. 

    Her er noe av det vi har bestilt

    Det var et enda strev å finne det rette utstyret. Aner dere hvor mye forskjellig katte utstyr det finnes på nett?? Det er jo helt vilt hvor mye det faktisk er. Når jeg satt i går kveld med dette ble jeg nesten litt frustrert. Jeg hadde så mye å velge i. Jeg har jo aldri hatt katt før, så jeg hadde jo ikke peiling på hva som var bra og ikke. Heldigvis er Kai kjent med katter, og har hatt opp til flere katter opp i gjennom årene - så der fikk jeg god hjelp. 

    Det første jeg tenke når jeg så noe var "ååh, det der var fint - det må vi ha!". Hallo, selv om det er fint betyr ikke at det er bra, hehe. Så jeg tok meg i det og undersøkte litt nærmere. På bildet ser dere den hvite kurven. Det er både et oppholdssted, samt et reise bur. Denne var jo en av de tingene jeg bare måtte ha (fordi den var pen å se på, hehe), og heldigvis for meg var det bare positive tilbakemeldinger som tidligere kunder hadde lagt igjen. Det var ett flott og tryt reise bur, samt at katten fikk et fint krypinn. Jeg tenkte jo i de baner at Mille kanskje ikke ville bruke den som seng siden hun blir satt inni der de gangene hun eventuelt skal til dyrlegen eller noe annet sted. Men ut ifra de tilbakemeldingene dette buret/ sengen hadde fått så det ikke ut til at dette hadde vært et problem. Men så er jo ingen katter like, så om de kattene trivdes i buret og som ett lite krypinn vil ikke det si at Mille vil gjøre det samme. Men det gjenstår å se.

    Vi bestilte også kattedo. Vi var veldig enige på forhånd at vi ikke skulle ha en åpen kasse. Mest med tanke på hygiene og slikt. Så det ble en lukket kattedo der Mille kan føle på privatlivet samt at det ikke blir kattesand over alt. Så er veldig fornøyd med valget. Men her var det også uendelig med alternativer. Jeg ville jo helst ha en kattedo med en fin rosafarge på, men det ville ikke Kai, hehe. Men siden hun skal få et fint rosa halsbånd kan jeg gå med på at kattedoen ikke er rosa, hehe. Jeg personlig takler ikke mørke farger, så det var ikke spesielt enkelt å finne en lys kattedo. Men til slutt fant jeg den dere ser på bildet. 

    Til slutt vart det tid for leker. En katt trenger mye mosjon. Ikke i form av å gå turer og slikt, men lek her hjemme. Katter i likhet med hunder har jo et jaktinstinkt, og det er noe vi må ivareta. Det er viktig at katter får utløp for det de trenger. Uten det blir de fort feite, late og deprimerte. De er dyr, men ut i fra det jeg har lest får de også depresjoner. Så veldig viktig at de får leke, jakte og klatre. Vi har også bestilt et stort stativ som vi forhåpentligvis får i starten av april. Vi bestilte stativet på Ebay, så jeg er veldig spent om det er like bra og fint som siden viste. Det kostet oss ikke mer enn 2-300 kroner, så om det viser seg at det var ett bom kjøp er det ikke verdens undergang. Men der også var det gode tilbakemeldinger, så jeg gleder meg til å få det i hus og se Mille klatre og kose seg. For dere som ønsker samme stativ finner dere det HER! (annonse lenke)  

    Det var det vi har fått tak i en så lenge. Vi har jo skaffet mat og kattesand i tillegg så klart. Nå som dette er bestilt gleder jeg meg noe enormt til å få både utstyret og Mille i hus. Vi har opplevd en tragedie som vi håpet vi ikke måtte oppleve, men slik er det. Jeg personlig har brukt lang tid på å komme meg til hektene etter alt som har skjedd. Så det at denne lille prinsessa skal komme og berike vår familie er nok det beste som kunne ha skjedd oss. Vi gleder oss og ser så frem til tiden framover. For dere som eventuelt måtte lure ble utstyret kjøpt på zooplus.no - De har alt du trenger for ditt dyr (katt, hund, gnagere og fugler). For og kattesanden kjøpte vi på zoopermarked.no - de har også alt du måtte trenge, men de var litt dyrere på utstyr, men mye billigere på foret. De tar for seg dyrene hund, katt, gnager, fugl, fisk/ akvarie, reptil. (annonse lenker)

    Ett lite tips til dere som kjøper i dyrebutikk, noe som gjerne koster veldig mye penger. På disse sidene får man mye mer for pengene, pluss at varene er like bra som de i dyrebutikken. Når det gjelder foret selger de også veterinærfor. Jeg må si dette med en gang - dette innlegget er ikke sponset. Bare jeg som vil gi dere gode tips om dere trenger et billigere alternativ for deres dyr og lommeboka. 

     



     




     

  • 8

    SÅ PENT DET BLE!

    En liten oppdatering på dagen. Vi har ikke gjort det store, så kanskje er det ikke så mye å oppdatere. Men en ting har vi hvertfall gjort.. Vi har ryddet rommet til Adrian. Og når jeg sier "vi" mener jeg så klart Adrian og meg. Han fikk være med å hjelpe til med både støvsuger og skifting av sengetøy. Så når vi var ferdige var det en veldig bli Adrian som smilte så bredt når mamma fant fram kamera - for alt må jo dokumenteres. Det er en selvfølge når man er en blogger, hehe.

    Når rommet var ferdig ryddet var det en blid spent, men sliten Adrian som prøvde så godt han kunne å klatre opp i sengen sin. Det er jo en sprinkelseng, så det sier seg selv at han ikke klarte det. Jeg hentet smokken hans og hjalp han opp i sengen. Han la seg ned med smukke og kosebamsen og lukket øynene. Han hørte at jeg gikk ut av rommet og startet så et hylekor uten like. Han hadde så absolutt ikke tenkt at jeg skulle forlate rommet. Men etter noen sekunder slo han seg til ro og sovnet. Men det var en kortvarig dupp siden det i utgangspunktet var tid for mat. Så da ble det litt mat for så å legge seg igjen. Det ble en litt sen dupp, men det positive da er vell at han kanskje holder seg våken til pappa kommer hjem fra jobb. 

    Nå ble det veldig stille her i huset. Alt jeg hører er lyden av varmepumpa som bråker noe forferdelig. Kan aldri tenke meg at den skal bråke så mye. Det er vel tid for å rense filtrene igjen vil jeg tro, noe som er en forferdelig drittjobb, hehe. Men over til det vi har gjort i dag.. Vi har ryddet romme til Adrian som sakt, lekt og kosa oss. Så denne dagen har ikke inneholdt så mye enda - men dagen er enda ung, så vi finner vel på noe sprell når han har våknet vil jeg tro. 

    Jeg kjenner ved meg selv at det er så mye som skulle ha blitt gjort, men jeg føler litt på det at jeg ikke gidder. Med meg tar ting litt tid siden jeg trenger hundre pauser før jeg i det hele tatt ser enden. Men slik er det bare. Man må bare finne seg i å ta hensyn til kroppen. Jeg skal sette på ett par maskiner med klær, for så å finne sofaen. Det mener jeg at jeg har fortjent, hehe.

     



     

  • 10

    JEG SPRAKK!

    Jeg kan ikke få sakt hvor skuffet jeg er over meg slev! Jeg sprakk. 

    Når vi mistet Åskar gikk jeg på en smell, og sprakk. Det jeg mener da er at snusboksen nok en gang havnet i hånden min. Jeg hadde vært uten snus i nesten fire måneder og klarte meg kjempe bra. Suget etter en pris snus var så godt som borte. Men når den dårlige nyheten kom om at det ikke lenger var noe vi kunne gjøre for Åskar kom suget tilbake. Jeg kjøpte ikke snus den dagen. Men dagen etter når vi skulle til dyrlegen for aller siste gang sprakk jeg.

    Når alt var over og Åskar hadde kommet til hunde himmelen, sa jeg til Kai at nå ville jeg ikke holde meg unna mer. Jeg søkte trøst i snusen. Noe så teit! Han så på meg og sa så klart at det var greit. Vi hadde opplevd noe grusomt - han følte sikkert at han ikke kunne si nei. Han så på meg og smilte, etterfulgt av disse ordene "ja nå skal du få det". Jeg hadde jo spurt flere ganger gjennom disse månedene om jeg kunne kjøpe meg en eske, men hver gang fikk han meg på andre tanker mens han sa "du har jo vært så flink, hvorfor ødelegge det nå?". Men nå var situasjonen slik at jeg ikke lenger kunne holde meg. 

    Svake menneske!

    Jeg skal ikke skylde på situasjonen og den vonde opplevelsen - for det er ingen unnskylding. Jeg kunne valgt å ikke kjøpe den esken med snus. Derfor er jeg skuffet over meg selv. Jeg vet nå at jeg har det i meg, at jeg faktisk får til å slutte om jeg bare bestemmer meg for det. Men akkurat nå er ikke motivasjonen tilstede. Så tanken på en ny runde med snus kutt er ikke aktuelt akkurat nå. Men før dere vet ordet av det slutter jeg for godt. Når man tenker på det, er det ganske teit å starte med snus igjen etter å ha klart seg uten i flere måneder. Håpløst.



     

     

  • 2

    HAN SA MJAU!

    Rett før leggetid satt Adrian og jeg med telefonen og en app som lærer barna forskjellige dyrelyder. Vi har ikke sittet mer enn 6-7 minutter før det kommer lyd fra han. Han har tatt fingeren og trykket på det ene dyret hver gang. Dere kan jo bare tenke dere hvilket dyr det var. Jo det var selvfølgelig en katt. Han har trykt gjentatte ganger i 6-7 minutter før han fant ut at han skulle gjøre akkurat det samme som katten gjorde. Så min ni måneder gammel sønn har blitt helt oppslukt i katter og mjauer for full hals. 

    Når jeg hørte han mjaue ble jeg så overrasket. Jeg løftet han mot meg og sa "HVA SA DU?!?". Han så på meg og smilte et bredt glis før han trykket nok en gang på katten. Kattens stemme kom nok en gang fram, han ventet til katten var ferdig for så å herme etter. Nok en gang mjauet han. Da gikk det opp for meg at den første gangen ikke var tilfeldig. Det var ikke bare en lyd han lagde som lignet, men han mjauet faktisk. Jeg tok han til meg og bare holdt rundt han og fortalte hvor stolt jeg var av han. Han forsto selvsagt ingen ting. Han så på meg som ett spørsmålstegn, hehe. 

    Etter noen få minutter med den katta og hans mjauing måtte jeg ringe Kai. han var jo på jobb, så jeg sendte han en melding og spurte om jeg kunne ringe han. Og så klart sendte jeg med en forskrekket smilefjes. Han trodde det var noe galt, så jeg måtte kjappe meg å fortelle at han måtte høre hva Adrian gjorde, hehe. Han sa vi kunne ringe, og to sekunder etter var vi i tale på FaceTime. Jeg tok frem appen og trykket på katten, og som alle gangene tidligere mjauet Adrian. Det var en stolt pappa som satt i andre enden og hørte Adrian mjaue av full hals, hehe. Kai var jo ikke den eneste jeg ringte, min mor fikk også se og høre Adrians mjauing. Selvfølgelig fikk Kai den første telefonen, hehe. Men jeg var så stolt at jeg kunne ha fortalt det til hele verden, hehe.. Når jeg tenker på det så er det akkurat det jeg gjør nå. Jeg forteller det til alle dere, hehe.

    Jeg fikk en melding i dag om at den lille pusen vår var ferdig til dyrlegen, og alt hadde gått kjempe fint. Men siden såret må gro, pluss at hun må ha den siste vaksinen før hun kommer til oss - vil det ta cirka fire uke før hun er hjemme. SÅ vi har fluss med tid til å handle inn alt vi trenger. Vi har allerede bestilt ett stort kattestativ på ebay, så er veldig spent på om det er så bra som det så ut som. Fikk noen nye bilder av den lille frøkna vår i dag, og de øynene kunne ha smeltet verdens ondeste vesen. Jeg husker ikke om jeg har nevnt det for dere tidligere, men vi har funnet navn til den lille prinsessa. Tidligere het hun Frøken Fryd, men det var ikke et navn vi ville ha, så nå skal hun hete Mille

    Jeg har saumfart hele google for katte navn, men det var liksom ingen som falt i smak. Til slutt klarte jeg å plukke ut fire navn. Og etter en evig diskusjon med meg selv fikk hun navnet Mille. Jeg har forelsket meg i navnet. Det er et søtt og enkelt navn. Lett for barna å uttale, samt at jeg syntes navnet passet denne lille prinsessa. Hva syns dere om navnet?


    Ei lita prinsesse som koser seg ♥







     



     





     

  • 2

    GOD NATT!

    Solen skinner og fuglene kvitrer. Hørtes nesten ut som den perfekte Disney filmen det der. 

    Men det er sant.. Været er fantastisk. Solen skinner og solsteiken sitter godt i husveggen her hjemme. Jeg tenkte jeg kunne ta med meg Adrian ut på en trilletur i det fine være, men kom så på at vognen ligger i bilen. Å så klart er ikke bilen hjemme, for den er det Kai som bruker nå når han er på jobb. Jeg hadde så lyst til å bare rømme litt fra alt her hjemme. La alt ligge og bare nyte det fine været vi har. Her i Trønderlag er det ingen selvfølge at man har finvær så veldig lenge av gangen, så når det først er her vil man utnytte det til det fulle. Men slik ble det ikke.

    Nå sitter jeg i sofaen og ser på alt som må gjøres her hjemme, og tenker "ikke nå!". Det må gjøres, bare ikke nå. Adrian sover nå dagen første dupp, og da skal jeg gjøre akkurat det samme. Jeg vet med meg selv at når formen er dårlig har søvn veldig mye å si. Så jeg skal legge meg ned på sofaen med litt fin musikk eller en kjedelig film på TV'n. Da sovner jeg garantert, hehe. Håper alle får en fin dag videre! 

    Blogges ♥



     



     

     

     

  • 20

    ETT NYTT LYS PUNKT I EN ELLERS SÅ MØRK TID

    Det har vært noen tøffe dager, men også noen veldig fine. Jeg skrev i et tidligere innlegg at jeg nå var tilbake for fult etter noen dager med lite blogging. Dette viste seg å være feil. Jeg har liksom ikke kommet så sterkt tilbake som jeg hadde tenkt. Jeg har rett og slett ikke følt at jeg har hatt stort å blogge om. Så både blogg og videobloggen har latt vente på seg. Jeg føler nå at ting nærmer seg normalen. Livet og hverdagen går videre, så jeg må bare finne igjen den gnisten jeg hadde før de negative dagene inntraff. 

    Jeg skriver dette innlegget veldig sent på kvelden. Rettere sakt natta- siden klokken er passert tolv. Jeg vet enda ikke helt hva jeg skal blogge om, men tenkte jeg hvertfall kunne fortelle dere litt hvordan jeg har det. Kan da først og fremst si at formen har vært dårlig den siste tiden. Jeg spiser dårlig og energinivået ligger mer på minus siden enn på pluss siden. Jeg er i en litt mørk periode som jeg syns er litt vanskelig. Situasjonen i seg selv er tung nok, men det jeg syns er verst er at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal komme meg ut av denne negative runddansen. Dagen kan starte supert, og jeg har alle de planene for hvordan dagen skal være og hva jeg skal gjøre før dagen er over. Men når jeg kommer litt ut i dagen synker energinivået og tankene blir litt mer negative. 

    Jeg vet at det er depresjonen som har kommet, og forhåpentligvis forsvinner den ganske fort. Tapet av vår kjære Åskar (hunden) var det som startet det hele. I alle disse årene med behandling fikk jeg beskjed om at dyr kan hjelpe de med depresjon. De kan få den mørkeste tid til å bli like lys som en dag skal være. Det var i utgangspunktet derfor vi skaffet oss Åskar, for at jeg skulle få det bedre. Og for dere som har fulgt meg det siste året vet at han har hjulpet meg så mye. Bilder av familien, både mennesker og firbent prydet bloggen. Jeg har bilder av at Åskar raserte kjøkkenet på leting etter søppel, bilder der han passer på mine barn. Jeg har så mange bilder og minner som betyr så utrolig mye. 

    Savnet er både vondt og fint. Vondt fordi han ikke lenger er med oss. Men det er også fint for det vi fikk oppleve med han. Savnet er der, og det vil det bestandig være. Men etter at han kom til hunde himmelen ble min situasjon verre. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, det ble bare det. Noen vil nok reagere på det jeg skal fortelle dere nå, men dette er det første lys punktet jeg og min familie har hatt siden vi mistet Åskar. Åskar var og er en del av familien, og det vil han bestandig være. Men over til lys punket jeg snakker om...

    Jeg vet med meg selv og erfaring at Åskar hjalp meg gjennom vinteren til siste slutt, og helsen min ble betraktelig bedre. Det er vitenskapelig bevist at dyr har en positiv effekt på eldre og syke. Dette gjelder også meg. Og etter mye tenking fram og tilbake har vi kommet fram til at vi skal få ett nytt familiemedlem. Ei lita katte frøken. Denne frøkna er ingen erstatning for Åskar. På ingen måte. Ingen hund eller katt kan noen gang ta hans plass. Det er nok nå noen vil reagere, men det er sant. Derfor syns jeg det er viktig å sette en strek under dette med en gang. Denne katten er ingen erstatter. Åskar har og vil bestandig ha en egen plass i tankene og hjertene våre.

    Vi søkte rundt på Facebook og nett generelt om det var noen som hadde en kattunge til salgs. Jeg fikk et bra tips om å kontakte dyrebeskyttelsen. Så det var akkurat det jeg gjorde. Jeg ringte til dyrebeskyttelsen i Nord og Sør-Trønderlag på leting etter en katt som trengte en familie. Begge de hadde mange katter, men ingen egnet seg for vår familie. Noen var ikke vant med barn, og andre hadde hatt noen tøffe liv som gjorde de litt skvetne av seg. Men de sa at jeg kunne kontakte en organisasjon som heter Katter i hjertet for de hadde muligens en pus som passet vår familie. Å jaggu hadde de rett. Etter ett par dager med prat og utveksling av informasjon fra begge ender fant de omsider en katt som passet vår familie perfekt. Hun er 8-9 måneder og kommer fra en fin familie. Dette er en trygg og kosen katt som liker alle hun ser. 

    For meg var det viktig å få rett informasjon angående katten. Jeg har tross alt tre barn som denne katten skal gå sammen med. Så det er da viktig for både mine barn og katten selv at den rette avgjørelsen blir tatt. Jeg fikk reservert den lille frøkna, og om cirka tre uker har vi henne her hjemme. Det tar litt lang tid siden denne organisasjonen i likhet med dyrebeskyttelsen, tar kattene med til dyrlegen for kastrering, vaksinering og en helsesjekk før den nye familien tar over. Siden denne frøkna er en jente vil operasjonen bli større enn om det hadde vært en gutt. Så de vil ha henne der til hun har kommet seg. Vi gleder oss til hun kommer, og er veldig glad for at familien har mulighet til å hjelpe henne med et nytt hjem.

    Men jeg føler jeg må presisere at hun ikke er noen erstatter. Hun kommer ikke inn i huset her fordi vi må fylle tomrommet etter Åskar. Det er ikke noe tomrom etter Åskar. Som jeg sa, han har sin plass og det vil han alltid ha. Her slår vi to fluer i en smekk, om man kan si det slik. Katten får et fint hjem med en familie som vil elske henne, og jeg kan starte reisen med å bli bedre helsemessig igjen. Det er en kamp som jeg kjemper hver dag, og reisen er lang. Det er mange dager, uker og kanskje måneder før man føler at ting er som de skal. Veien til toppen kan være vanskelig å bestige, men veien ned kan gå så alt for fort. Så her gjelder det å finne den røde tråen som jeg har pratet om tidligere. 

    Når vi fikk beskjed om at denne katten skulle ta del i vår familie var det ett lys punkt for meg personlig. For jeg vet hvor mye Åskar har hjulpet meg. Så jeg ser lyst på tiden framover, selv om det kan ta litt tid nå som jeg faktisk har nådd bunnen. Dette ble ett forferdelig langt innlegg. Jeg ble litt revet med når jeg først startet her, hehe. Klokken er nå snart to på natta, så jeg skal krype til sengs. Jeg håper alle har hatt en flott helg og en strålende mandag. 

     

    God natt alle sammen. Så snakkes vi mer i morgen. 

  • 6

    DA VAR VI FREMME!

    Da har vi kommet vell fram. Nå slapper vi 100% av og bare venter på at klokken skal bli seks. Som jeg har nevnt skal jo Kai og jeg på en kino date i kveld. Dette er så etterlengtet, så det skal uten tvil nytes. Jeg har gledet meg så enormt til denne filmen, så dette blir bra. Jeg har blitt litt forkjølet, men det stopper ikke kvalitets tiden Kai og jeg skal ha i dag.

    Nå har Kai sovnet, så jeg tror jeg skal gjøre det samme. Sofaen venter. Håper alle får en fin dag og velg videre!

  • 5

    KAN DU HJELPE MEG?

    Er det noen som har noen film forslag? Jeg er et ekstrem tilfelle av et menneske som er redd for mørket. Så hvis noen har tips til filmer som kan få lattermuskelen min til å jobbe litt ekstra hard, hadde det vert fint. 

    Gardinene er dratt for så godt det lar seg gjøre, jeg har flombelyst hele huset og sitter i sofaen- livredd! Det er garantert ikke noe å være redd for. Men hjernen min lever sitt eget liv, og da vil den også bestemme hvordan jeg tenker og føler. Nå er jeg redd og frykter mørket. SÅ.. om du kan hjelpe meg med noen filmer du vil anbefale, er det bare å kommentere. 



     

  • 2

    VI DRAR I MORGEN I STEDE.

    Ok.. Det ble ikke helt som vi hadde tenkt. Kai er enda på jobb, så det ble ikke noe Steinkjer tur i dag. Så vi får heller bare kjøre på formiddagen i morgen, ikke verre en det. Når man er lastebilsjåfør må man rekne med at uventede ting skjer. I dag var en slik dag. Så nå har Adrian lagt seg for kvelden mens jeg leter etter noe å spise. Jeg har ikke vært noe særlig i form de siste dagene, så er litt vanskelig av meg når det kommer til mat. Jeg sliter med å få i meg ett måltid om dagen. Men dette tror jeg er en reaksjon på alt som har skjedd de siste dagene. Når humøret stiger vil nok matlysten komme tilbake.

    Nå sitter jeg og ser på morsomme katte videoer. Disse dyra er jo bare hysterisk morsomme. Men mest av alt ligger jeg bare henslengt og venter på at kroppen skal slappe av. Det er ett av mine vansker når det kommer til helsen. Jeg blir veldig fort utslitt. Og når det har gått fra å være sliten til utslitt har man brukt opp den reservetanken man har. Når jeg er utslitt sitter jeg som regel med tårer i øynene, for jeg kjenner hvor nedbrutt jeg er. Men når man er så utslitt vil man så gjerne slappe av, men det går ikke. Kroppen er i helspenn. Det er rett og slett umulig. Så jeg setter meg godt ned og lar kroppen bruke den tiden den trenger. 

    Hva har dere gjort i dag da? 



     

  • 3

    I don't know about you, but i am ready for the.... WEEKEND!!

    Nå er det ikke mange timene før vi setter snuten rettet mot Nord-Trønderlag. Rettere sagt Steinkjer. Vi skal ligge til svigermor og co i helgen noe som passer bra. Da får vi treffe alle sammen. Jeg håper også at vi skal få tid til å treffe moffa (barnas morfar). Utover det er det full timeplan. På lørdag blir det date night på Kai og meg. Jeg gleder meg noe enormt, for jeg kan ikke huske sist gang vi hadde tid til å være bare oss to. Så i går bestilte vi to kinobilletter til filmen Skjønnheten og Udyret. 

    Jeg har gledet meg til denne filmen helt siden jeg fant ut at de lagde den. Kai derimot er nok ikke like begeistret som jeg er, hehe. Så det at det ble nettopp denne filmen var veldig søtt av han, for det beviser bare at han gjorde dette for meg. Så i morgen skal vi kose oss med kino, godis å bare nyte hverandre. Jeg vet ikke om det blir en bedre middag i tillegg, så vi får se hva dagen bringer. Men uansett hva det blir til gleder jeg meg noe enormt. Og siden vi skal på date blir Adrian til sin farmor. Vinn vinn for alle.. Adrian får uendelig med kos, farmor får etterlengtet tid med Adrian, og Kai og jeg får en etterlengtet dag sammen- det vi kan ha kun hverandre i fokus. Det skal bli fantastisk. Og på søndag blir det barnedåp. Så hele helgen er fylt opp med godsaker, så her skal man ikke klage. 

    Nå sitter jeg nok en gang i sofaen og koser meg med musikk og bloggen. Adrian har nå dagens siste dupp, å det betyr at hun godeste mor kan ta en vell fortjent pause. Og nå som denne helsikes tåa er bristet er dagen litt mer utfordrende. Jeg skulle ha på meg sokker, til og med det var et helsikes til styr, hehe. Så nå sitter jeg godt plantet i sofaen, og her skal jeg sitte til Adrian våkner igjen.. PUNKTUM. 







     

  • 5

    ER DET LOV Å BANNE NÅ? F**N!!!

    God morgen alle sammen!

    Jeg vet ærlig talt ikke helt hvordan jeg skal få sakt dette. Det er så flaut at jeg nesten ikke tørr å innse selv hva jeg  har gjort. Men jeg har lovet dere ærlighet og at jeg skal fortelle dere hva som skjer i livet mitt. Både med meg og resten av min mellomstore familie. For å si det slik så ligger jeg på sofaen med min høyre fot høyt opp. Det ligger nå oppå den ene rygg puta. Dere tenker sikkert "hvorfor ligger hun med foten hevet?". Jo det skal jeg fortelle dere..

    Det var en gang en jente som hadde vært våken store deler av natten fordi hun ikke fikk sove. Men morgenen kom til samme tid hver morgen, og hennes yngste sønn våknet til samme tid som han bestandig gjør. Men denne dagen skulle vise seg å bli en helt annen enn hva hun hadde sett for seg. Dagen startet rolig. Til tross for lite søvn og litt ustø kropp gjorde hun det hun skulle. Tiden for dupp til minstemann var inne. Så hun la den lille gutten ned i sengen sin. Han lagde lyder som tilsvarer at han ikke hadde tenkt å sove dupp riktig enda, men hun ville gi det ett forsøk like vell- siden han tidligere har slått seg til ro etter bare noen få minutter.

    Hun kjappet seg ut- bokstavelig talt. Et stort og kraft fult brak hørtes i hele huset, og jenta gikk ned for telling. I det ene øyeblikket la hun ned sønnen sin, og i det neste rullet hun på gulvet i smerte. Hun tenkte med seg selv at nå hadde det gått riktig så ille. Hun så ned på sin høyre fot for å se om alt var som det skulle være. Ved kneet var det et heftig brannsår etter sammenstøtet med gulvet. Men helt nederst og ytterst til høyre på foten var det noe som var riktig så ille. Etter litt tårer kom hun seg omsider på beina igjen. Hun tørket tårene som rant nedover kinnene mens hun hinket mot sofaen. 


    et kraftig sammenstøt. ikke rart hun skadet seg.

    Hun måtte fortelle sin utkårede hva som hadde hendt. Hun løftet opp telefonen og tastet inn nummeret. Han svarte med ett "Haaaaallo!". Hun fortalte at hun hadde dunket inn i den forbaskede monsteret av en høyttaler som han skulle ha bært ned i manne hula for lenge siden. Hun fortale at det var med god sikkerhet at hun hadde brekt tåa. Han spurte hvilken tå, og hun svarte "lilletåa". Reaksjonen som møtte henne var "HAHAHAHAHAHAHAHA HAHAHAHAHAHA HAHAHAHAHAHAHA!!!!". 

    Hvordan kunne han le av henne, hvorfor så ondsinnet? JO!! det kan ha noe med at hun lo så tårene rant når han datt ned trappa.. bare en tanke.. Heldigvis er det slik de er mot hverandre. De syns rett og slett det er komisk når den ene ramler, dummer seg ut, eller rett og slett er en skikkelig klumsete. Før man rekker å tenke om den ene har det bra dukker det opp bilder i hodet om hvordan dette kunne ha sett ut. Måten man datt på og slik. Når man tenker litt over det og ser det for seg er det ganske komisk, hehe. 

    Men i alle fall.. Hun ringte legen og spurte om det var noe hun kunne gjøre. Hun forklarte så klart hva som hadde skjedd og hvordan tåen så ut. Legen kunne konkludere at denne tåen mest sannsynlig hadde en brist. Det var ikke mye å få gjort, annet enn å ta det me ro de neste to månedene. Hun tenkte med seg selv "hvordan i helsike skal jeg kunne ta det med ro når jeg har en ni måneders gammel gutt i hus". Ordet rolig finnes ikke! Men hun takket for hjelpen. Men før de la på sa legen "om tåa ikke står i en gal vinkel trenger du ikke legehjelp". En brist blir behandlet på samme måte som en forstuelse. Man må rett og slett bare ta det med ro og la kroppen lege seg selv.

    Så der har dere historien.. Håper dere har fått en bedre start på dagen enn hva jeg har fått, hehe. 

  • 6

    JEG SIER EN TING, MEN GJØR DET MOTSATTE

    Jeg sier jeg skal bli flinkere, men hva skjer.. Jeg står på stedet hvil. Kanskje jeg ikke var klar for de tre innleggene om dagen som jeg vanligvis har. Adrian sover dagens siste dupp, og jeg ligger på sofaen med et håp om at jeg vil vinne tilbake noe av den tapte energien. Kroppen er helt tom, og jeg føler meg bare sliten. Jeg låver at jeg kommer sterkt tilbake. Det gjør jeg bestandig. Alt jeg trenger er noen dager til.

    Det er noe positivt som har skjedd oppi alt det negative. Men det forteller jeg ikke i dag. Men når tiden er inne gleder jeg meg veldig til å få fortalt dere det.

  • 21

    NYE VIPPER OG NEGLER

    sponset

    I går var dagen der jeg skulle skjemme bort meg selv. Jeg skulle fikse negler og øyenvipper, og bare kjenne at roen fant plass. Jeg har nå i flere dager planlagt dette til det ytterste. Siden jeg er mor er det viktig at alt blir planlagt, uten det er det ingen ting som blir slik man tenker det, hehe. Jeg hadde fått en venninne til og være med. For så pysete som jeg er måtte jeg ha med meg noen som kunne kjøre inn til Trondheim by. Jeg hater bykjøring! det gjør meg skikkelig nervøs. 

    Men hun fortalte ett par dager før at det hadde dukket opp noe slik at hun dessverre ikke kunne bli med. Panikken slo meg i noen sekunder. Da måtte jeg planlegge litt mer. Dagen for litt selvpleie kom, og ingen kunne være med meg. Jeg fikk mildt sakt panikk. Jeg måtte få fikset på øyenvippene mine, samt neglene. Heldigvis var min kjære lillebror og hans venninne dagens reddende engler. De kjørte meg og Adrian halvveis, for der skulle Kai ta over. Vi møtte Kai, satte Adrian i vår bil og kjørte mot min favoritt skjønnhetssalong, Petit Skjønnhetssalong.

    Jeg kan ikke få skrytt nok av denne fantastiske salongen og de som jobber der. Salongen er ikke stor, men gud så nydelig den er. Den er liten, men eksklusiv. Jeg hadde time halv syv på kvelden. Vi kom endelig frem, og siden Kai enda hadde møkkete arbeidsklær på sei byttet han likså godt bukse i bilen mens jeg hold utkikk etter forbipasserende, hehe. Jeg sa til han "jeg kjenner ikke deg", hehe. Det gikk en dame forbi som så på oss, så det var kanskje en smule flaut. 

    Når han hadde fått på seg boksa gikk vi inn og ventet til det ble min tur. Men i det vi kom inn ble vi tatt godt imot, selv om hun holdt på med en annen kunde. Vi ventet ikke lenge før det ble min tur. Jeg liker å komme litt før. Hater å være sen, det må være det verste jeg vet. Det ble vår tur og jeg ble ønsket velkommen tilbake. Vi snakket løst og fast om alt egentlig. Dette er også noe som er så fantastisk med denne salongen. Jeg følte meg straks så avslappet. Vi pratet løst og fast om alt og ingen ting. Vi lo høylytt til tider, og hadde det bare helt supert. Kai var jo også med. Så han og Adrian fikk selvfølgelig være med på rommet der vi satt. Og selvfølgelig sjarmerte han til tusen, hehe.

    Vi startet med negler. Hun brukte ikke lenger enn en time, noe jeg syns er veldig kjapt. For å si det slik, denne jenta vet nøyaktig hva hun holder på med. På forhånd hadde jeg funnet ett bilde av hvordan jeg ville at mine negler skulle se ut. Det var et bilde fra deres Instagram konto <------. Jeg forelsket meg i de neglene jeg så på bildet, og så klart måtte jeg ha det som jeg elsket. Jeg viste henne bildet mens hun så på meg og gliste. Ganske tydelig at hun var enig i valget. Etter en time ble neglene ferdig, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. gliset går fra øre til øre.

    Når neglene var ferdige fikk jeg en deilig fuktighetskrem som jeg kunne ha på hendene. Den luktet så fantastisk godt, nesten så jeg kunne ha sniffet på hendene mine flere ganger etter det. Det verste var vell at jeg faktisk gjorde det, hehe. Det luktet bare så godt! Men siden neglene nå var fiks ferdig var det tid for øyenvippene. De så ikke ut når jeg kom inn i salongen. De varer jo ikke evig, så man må jo fylle etter med vipper når det har gått så lang tid at de detter av. Jeg hadde jo egentlig time etter tre uker. Men det dukket opp noe, så jeg fikk ikke dratt før det hadde gått fire uker. Så vippene mine var jo ikke like fine som da de var nye. 

    Adrian følte han trengte litt mamma kos før jeg la meg på benken. Noe han så klart skulle få. Når han hadde fått det han ville ha var det tid for vipper. Hun teipet og gjorde alt klart. Jeg kunne nesten ikke vente med å få de fantastisk nydelige vippene tilbake. Jeg har mildt sakt blitt helt hekta. Og det er ingen tvil om hvilken salong jeg skal forholde meg til. De som jobber der er bare fantastiske! De to siste gangen, altså de gangene jeg har vært der har jeg vert til en jente ved navn Silje. Hun er nøye og bare super. Hun er et så sosialt og sprudlende menneske, så du vil aldri kjede deg og se på klokka når du er til henne. Hun er bare fantastisk flink. Så til deg Silje.. Tusen takk for fantastiske negler og vipper. 

    Om Silje ikke er tilgjengelig kan dere få time til sjefen selv, Sandra. Dette er jenter som vet hva de holder på med, og jeg kan garantere dere et flott og nydelig resultat. Jeg er støtt og stadig inne på deres Facebook side og deres Instagram side <----- for inspirasjon. Når det kommer til vippene jeg tok denne gangen var det fortsatt volume vipper. Jeg bare elsker at vippene er fyldige, deilig og flott. Jeg føler meg som en million dollar med disse vippene og neglene. Og noe annet som er positivt er at jeg har spart meg 30 minutter på badet hver morgen, for nå slipper jeg maskara og alt det der. Jeg våkner om morgenen og vippene ser like fantastisk ut som da jeg la meg.

     

    Dere finner deres Facebook side HER, og dere Instagram side HER!

    Bor dere i Trondheim eller i nærheten er dette salongen der du vil føle deg som en million dollar etter at du har gått ut døra. Og om du ikke bor i Trondheim eller i nærheten er også greit, for resultatet etter timen er verdt kjøreturen, hehe.

    Dere må ha en flott dag videre!

     

     

     

     




     

     

  • 2

    TO DUPPER SÅ TIDLIG PÅ DAGEN?

    Jeg aner ikke hava det går av Adrian for tiden.. Normalt sett har han bare en dupp per dag. Men nå vil han gjerne ha to. Kanskje ikke så rart egentlig med tanke på hvilket aktivitetsnivå han er på om dagene, hehe. Han er så aktiv, leker og koser seg hele dagene. Men når han sover kan jo mor ta seg tid til og slappe av og kose seg med bloggen. 

    Jeg vet det har vært lite blogging de siste dagene. Men nå er den tid over. Jeg trengte de dagene til bare å være meg og min familie. Veldig lite sosiale medier generelt ble tatt i bruk. Men nå er jeg tilbake for fult, og for å gi dere ett flott innlegg må dere følge med klokken fire. Aner ikke hvorfor jeg valgte klokken fire, kanskje fordi det er da jeg har mulighet til å legge det ut, hehe. Men hvertfall. Da skal dere få se resultatet av de nye vippene og neglene som jeg fikk ordnet i går. 

    Jeg gleder meg skikkelig til å få vist dere resultatet av gårdagens pleie. Jeg følte meg mildt sakt som en million dollar når jeg dro der ifra. Jeg er både stolt og føler meg flott. Og da er det bare på sin plass å vise dere resultatet. Syns ikke dere? hehe .. Det er så viktig å sette seg selv i fokus noen ganger, og det jeg da gjør er rett og slett en time- eller tre, med øyenvipper og negler.



     

  • 3

    DET NEGATIVE ER NÅ LAGT BAK MEG.

    God morgen alle sammen!

    De siste dagene har vært tøffe og ekstremt krevende. Ikke bare for meg, men for hele familien. Men jeg har nå kommet til et punkt der jeg føler at det er greit å slippe taket. Jeg har vært redd for å slippe taket, jeg har følt en forferdelig til skyldfølelse. Men jeg vet jo at man ikke kan holde på slik resten av livet. en dag må man ta styringen og gi slipp. Og det er nettopp det jeg har gjort nå.

    Det vil ikke bli flere innlegg om hvor triste vi er for tapet av vår kjære firbente følgesvenn. Det vil ikke bli flere dager der jeg blogger om hvor synd jeg syns det er i meg selv, for livet går videre. JA, det var vondt og alle våre hjerter knuste når vi måtte ta forvell med Åskar. Men det er som jeg har sakt, vi kan ikke dvele i fortidens mareritt (ok, dette har jeg ikke sakt da!), vi må bare ta vare på de minnene vi har og få videre. 

    Nå sitter jeg i sofaen og gleder meg til å publisere ett innlegg som kommer ut på bloggen litt tidligere i dag. I går var jeg på min desidert favoritt skjønnhetssalong og fikk pleiet meg selv litt. Jeg er så fornøyd med resultatet og følelsen jeg sitter igjen med, smiler fra øre til øre. Gleder meg til å vise dere resultatet. Men nå skal jeg slappe av litt. Det ble veldig sent i går før vi kom oss hjem, så nå skal jeg slappe av litt på sofaen mens Adrian sover dupp. Han våknet veldig tidlig i dag, så han måtte ha en dupp. Men det passet egentlig meg perfekt siden jeg ikke fikk den søvnen jeg trengte i natt.

    Men over til det jeg snakket om i starten. De negative innleggene er nå forbi. Jeg vil takke dere for all den støtten og kjærligheten vi har fått de siste dagene. Jeg vil dere skal vite at det har betydd alt for oss. Tusen takk, alle sammen! Men nå som jeg har satt en strek over den negative perioden i livene våre er det tid for positivitet og glede. Og jeg starter med neste innlegg. Som sakt vil dere få se resultatet av min skjønnhets dag hos Petit Skjønnhetssalong.

    Håper alle får en super dag!


    Legger ved et gammelt bilde

     

  • 8

    VI HAR DET BRA!

    Nå har det gått noen få dager siden vi måtte ta forvell med kjære Åskar gutten vår. Dagene har vært tøffe og brutale, men nå kjenner vi hverdagen komme krypende tilbake. Vi har alle vært i en liten boble som vi liksom ikke har kommet oss ut av. Noe som også er forståelig. Det er bestandig vondt og miste noen man er glad i. Men som sakt går dagene sin gang, og vi er nødt til å leve livet videre. 

    Kai er på jobb mens Adrian og jeg leker på gulvet med alle lekene hans. Mellom slagene sitter jeg her på data'n og surfer litt på nett. Facebook, YouTube og blogg (så klart!). Jeg har blitt litt besatt av enkelte sider og grupper på Facebook. Kjøpe, selge, bytte, gi bort sider har blitt en slager de siste dagene. Kan tenkes det er for å la tiden gå sin gang. Men det går bra med oss. Det har vært lite blogging de siste dagene, og jeg er takknemlig for at dere har tatt hensyn til det. Vi har det bra og livet går videre. Så brutalt som det enda høres ut. 

    Jeg har fått spørsmål om vi skal skaffe oss noen dyr etter det som skjedde med Åskar. Svaret er da "ja". Vi skal skaffe oss dyr. Vi vet ikke når det blir enda. Det kan bli snart, og det kan ta en stund.. Vi vet rett og slett ikke. Men en ting er sikkert, det blir ikke hund denne gangen. Vi pratet om at vi ønsket oss en liten kattunge for en stund tilbake, så det blir nok en katt som skal få komme inn og bli en del av vår familie neste gang. Men som sakt så vet vi ikke når dette skal skje. Vi skal først og fremst finne den katten som passer oss best, å det kan jo ta sin tid. Så her er ingen dato satt. Tiden vil vise. 

    Hva med dere, har dere noen firbente venner hjemme? 



     

     

     

     

  • 5

    UKEN SOM GIKK #5

    Ukens akkurat nå
    - Jeg ligger nå på sofaen og ser tv. Det er søndag og guttene har reist hjem til pappa'n sin- så nå føles det ganske tomt her. Jeg har akkurat matet Adrian og lagt han ned for kvelden. Han legger seg klokken seks, noe som forbauser meg egentlig. I en periode la han seg klokken seks, og sovnet. Men så hadde han en periode der det ble klokken åtte. Og nå er han tilbake på klokken seks. Men det er vel litt sånn, ikke bestandig man er like trøtt hver kveld. Men som sakt sitter jeg i sofaen for meg selv og ser tv. Jeg føler meg så tom etter denne uken her. Fredagen satte en stopper for alle gode tanker. Dere kan lese HER hva som hendte oss på fredag. 

    Jeg har det ikke noe bra for tiden, og det skyldes jo at vi mistet vår gjære babyboy Åskar (hunden). Alle er i sorg. Men selv om dette gjør forferdelig vondt, kjenner vi at humøret stiger gradvis. Jeg kan nå tillate meg selv å le. Men det er stunder der jeg havner i en litt amper stemning. For eksempel; det er jo disse ungene som går opp og ned bakken ved siden av huset vårt. De går slik at vi har klar sikt fra altandøra. Jeg blir sint og tenker med meg selv "ÅÅH, DE HELVETTES UNGENE!". Men det er jo over hode ikke noe galt med disse ungene. Det er flotte unger som leker rundt her om dagene. Men grunnen for at jeg ble så sint var fordi at Åskar sto bestandig ved altandøra og fulgte med alle barna som gikk utenfor. Så jeg ble rett og slett sint fordi det minte meg på at vi hadde mistet kjære Åskar.  

    Men de sier at tiden vil lege alle sår, noe som også er sant. Bare det at jeg kan trekke på smilebåndet nå gjør at jeg har store håp for dagene videre. Det er tøft for alle, men det kommer til å gå bra. Vi hadde jo en seremoni for Åskar på lørdag. Alle lå på gulvet og tegnet hver vår tegning til Åskar.  Planen var at vi skulle begrave tegningene på yndlingsplassen til Åskar ute i hagen. Men eldstemann hadde en annen plan for tegningene. Han ville vi skulle brenne de. Han ville vi skulle brenne tegningene, for da ble tegningene med røyken opp, slik at Åskar fikk de nå som han var en hunde engel. Så det var akkurat det vi gjorde. Vi tente på tegningene mens alle fikk sakt noen fine ord mens tegningene gikk opp i røyk. 

     

    Ukens opptur
    - Ukens opptur er helt klart mamma-helgen. Guttene mine skulle være hele helgen sammen med oss, noe som resulterte både positivt og negativt. Misforstå meg rett. Det var IKKE negativt at de kom. Men grunnet Åskar's bortgang ble ikke helgen som en vanlig mamma-helg. Jeg beklager at jeg ikke kan skrive noe mer positivt enn det. Men jeg husker rett og slett ikke hva som har vært positivt denne uken. Tankene har gått til Åskar, og alt annet har blitt fortrengt. 

     

    Ukens nedtur
    - Det sier seg selv, så jeg gidder ikke si det en gang til.

     

    Ukens snap og instagram bilder


     

     

    UKENS MEST LESTE INNLEGG:

    DU ER NÅ BORTE, MEN DU ER SMERTEFRI!

    NY VIDEO PÅ BLOGGEN: Dette gjør vi når pappa er på jobb

    STORYTIME: Det som ikke skulle skje, SKJEDDE!

     



     

     

     

  • 10

    DU ER NÅ BORTE, MEN DU ER SMERTEFRI!

    God morgen!

    For oss startet ikke helgen slik vi hadde håpet at den skulle gjøre. Vi var nødt til og ta ett valg som kom til å prege hele familien. Både barn og voksne ville få en sorg som ikke kan beskrives. Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte dette innlegget. Alt er så uvirkelig, så sårt. Det er med god grunn at jeg la bloggen til side i går, og nå skal dere få vite hvorfor.

    Vår kjære firbente følgesvenn har nå vært syk i en lengre periode. Og for to dager tiden (torsdag) var det tid for nok et besøk hos dyrlegen. Vi fikk vite at kroppen hans var angrepet av både farlige og ufarlige bakterier. Han hadde infeksjon i så godt som hele kroppen og hadde mistet store deler av pelsen. Han hadde klassiske steder med såkalt "elefanthud". Det vil si at under armhulene, på siden av beina og rundt øynene hadde han blå/svart fortykket hud, uten hår. Dette var klare tegn på allergi. Han har fått allergi vennlig mat og mere til uten at det hjalp.

    Vi hadde vært til dyrlegen så mange ganger, og fått den ene behandlingen etter den andre. Men ingen behandling hjalp på den lille gutten vår. Han ble bare dårligere og dårligere. Vi kjente til slutt ikke igjen han. Han så rett og slett jævlig ut. Og når dyrlegen sa at her er det ikke mye mer vi får gjort, følte jeg en enorm frustrasjon, sinne og redsel. Hun sa at det var noen få behandlinger som vi kunne prøve, men han risikerte å gå opp til ett helt år med store smerter. Vi forlot dyrlegen med den avtalen at vi skulle prøve. Men når vi kom hjem og fikk ting litt på avstand var det tydelig og se at vår kjære Åskar led. Jeg snakket med hans forrige eier og fikk vite at han var en av seks i kullet, og at det kun var Åskar og en bror igjen. Fire hadde død av sykdom. Da forsto vi at Åskar ikke var et spesielt tilfelle, flere av hans søsken hadde møtt samme skjebne med sykdom, uten en lykkelig slutt.

    Vi pratet og gråt i mange timer. Hele dagen og natten. Da morgenen kom viste vi at tiden var inn for den lille gutten vår. Vi ville ikke at han skulle lide noe mer. Så i går klokken 09.00 sovnet han stille inn mens han lå i fanget mitt. Åskar ble ikke to år en gang. Dette er så forferdelig vondt og trist. Jeg har mistet babyen min , Kai har mistet sin firbente sønn og barna har mistet storebroren sin. Han betydde så mye for oss og for familien rundt. Han var jo en gledesspreder uten endestykke. Han elsket livet og alt han fikk tygge på. Søpla var jo helt klart en vinner. Men nå har han fått fred, hunde himmelen har fått en ny engel. Der har de forhåpentligvis så mange søppelbøtter at han sliter med hvilken han skal velge. Vi savner han ufattelig mye, og tårene sitter løst til både store og små her i huset. Vi er i en tøff periode nå. Barna har det vondt med at han nå er borte. Det er mamma helg, og guttene er her. Reaksjonen var som forventet. De stor gråt. De elsket Åskar, og nå som han ikke lenger er blant oss er det klart at tårene ligger løst.

    Vi fortalte barna at når natten kommer er Oskar stjernen som lyser opp nattehimmelen. Og på dagtid lå han på en sky og tittet ned på oss, og passet på oss. Akkurat som han gjorde da han enda levde. I går kveld ville de lete etter stjernen som lyste sterkest, for da ville de finne Åskar. Guttene var redde for at Åskar skulle komme bort. Altså.. at han ikke lenger skulle passe på dem. Jeg fortalte dem at det bestandig ville finnes skyer og stjerner. Så uansett hvor de var i verden ville Åskar passe på de. Barna brukte noen minutter på å finne stjernen de mente Åskar satt på. De slo seg til ro med at Åskar hadde tatt plass på en stjerne på natten slik at han kunne passe på de når det var mørkt. Og at han hadde funnet plassen sin på en fluffy sky på dagtid, der han kan passe på oss.

    Livet vårt har nå blitt snudd på hodet. Vi har mistet et kjært familiemedlem. Det at han var en hund gjør ikke sorgen mindre. Han var familie, og vi elsket han av alle de fem hjertene våre. Vi hadde så mye kjærlighet å gi, og han fikk alt og mere til. Vi elsker han enda, og det vil vi bestandig gjøre. Men nå har den kjærligheten gått over til sorg, sinne og fortvilelse. Vi voksne vet at dette var det rette for den lille gutten vår. Han skulle ikke lide mer. Nå er det tid for at han får starte ett nytt liv i hunde himmelen, der han helt klart har fått seg en leder stilling. Han var en leder og beskytter når han levde, og det er han nok der han er nå også.

    Vi savner og elsker deg, kjære Åskar. Men nå er du frisk og uten smerter. Forvell lille valpen vår, du vil aldri bli glemt. 

  • 1

    GJELDER DETTE BARE UNGEN MIN?

    Er det flere mødre der ute som opplever at barnet eller barna sier ordet "mamma" kun når det gagner de?

    Dette har nemlig jeg opplevd, opp til flere ganger. De to eldste sa mamma først, så der tenkte jeg ikke særlig nøye over det. Men når det kom til minstemann var hans første ord "pappa". Det i seg selv var jo greit. Han sier mamma også, bare ikke når han er i ett godt humør. Når han er blid og fornøyd er det pappa som blir sakt. Men når han er sur er det mamma. Hva er greia med det? føler han at jeg er den som gir etter, eller.. Hva er det?

    Jeg har lagt merke til det i det siste at mamma er liksom det store for tiden. Han er hjemme med meg hele dagen, og kun meg. Og når Kai kommer hjem er det ganske naturlig at han ønsker tid med sønnen sin. Vi kan leke sammen, slappe av sammen, og bare ha det flott sammen. Men om jeg går ut på kjøkkenet, eller en plass der Adrian ikke ser meg roper han som en gal etter meg og feller noen tårer. Når jeg da kommer inn igjen er alt greit. Skulle nesten ikke trodd jeg hadde vært borte de sekundene i det hele tatt. 

    Er det flere som opplever at barnet/ barna sier mamma kun når de ikke får det som de vil, detter og slår seg, eller om mor går ut av rommet i noen sekunder? Det er ikke lenge siden det var omvendt. Der det da var pappa som kom før mamma. Han skifter "favoritt person" litt som han selv føler for. Men nå som han tilbringer mer tid med meg enn hva han gjør med Kai er det kanskje naturlig at det blir litt slik at han føler at jeg må være der, og at mamma er nr 1. Det tar nok ikke lange stunden før mamma havner på andre plass, og pappa rykker opp til første plass, hehe.




     

  • 6

    NY VIDEOBLOGG: Dette gjør vi når pappa er på jobb

    Ne_HndnLmbc


     

  • 8

    VI FIKK PLASSEN!

    Det er kveld og Adrian har lagt seg. Vi har ryddet litt og er nå i gang med middagen. fintfolk spiser sent, sier de. Jeg vet nå ikke jeg. Vi spiser middag sent, men noe velstående fintfolk er vi nok ikke, hehe. Men jeg tenkte jeg skulle fortelle dere en god nyhet som kom til oss i dag. 

    Jeg fikk en mail fra kommunen. Først tenkte jeg "hva har jeg gjort nå da?". Jeg har det ikke for vane å gjøre noe slemt eller ulovelig, hehe. Men jeg lurte virkelig på hva kommunen ville, det er jo ikke så ofte man får mail fra kommunen. Jeg åpnet mailen i spenning. Har jeg gjort noe galt eller er det noe positivt som står der? hmm.. Så jeg åpnet. Jeg leste det som sto og mistet telefonen i bakken. Dette høres like dramatisk ut som det var. Jeg mistet telefonen grunnet det som sto i mailen. 

    Det sto nemlig at de kunne tilby oss en barnehageplass i august. Jeg hadde jo helt glemt at jeg var helt på tuppa når det nærmet seg slutten for søknadsfristen, og når en avgjørelse måtte tas. Jeg husker så godt at jeg var så redd for å velge feil barnehage. Jeg tror nok det ikke hadde vært feil om vi valgte en annen barnehage heller, men jeg har vært borti en dårlig barnehage tidligere, og har etter det vært litt ops på barnehagene, ansatte og hva barnehagene står for. Noen står for felleskap, andre friluft. Det er liksom noe de utdyper litt ekstra. Legger litt mer vekt på. 

    Så Adrian har nå barnehageplass fra August. Jeg er ti kilo lettere nå som vi har fått plass. Og jeg har akkurat takket ja til plassen. Så dette føles bare supert. Vi fikk barnehageplass i barnehagen vi besøkte. Noe vi ble veldig glade for. Vi ble veldig glade i både personalet og barnehagen. Personalet var som jeg hadde håpet de skulle være, og lekeområdet til barna var stort og fint. Så nå er det bare å glede seg. Så GRATULERER ADRIAN! 



     

  • 10

    STORYTIME: Det som ikke skulle skje, SKJEDDE!

    Som sakt skulle jeg fortelle dere om noe som skjedde i mine sent barndoms år, eller så var det tidlig tenårene. Jeg husker ikke helt eksakt hvor gammel jeg var, og ikke heller hva jeg hadde på meg den dagen, eller hva jeg hadde spist. Men jeg husker veldig godt hva som skjedde...

    Jeg våknet om morgenen, hadde på meg klær, spiste frokost og pusset tennene. Jeg så på klokka at den hadde blitt ganske mye, så om jeg skulle rekke skolebussen måtte jeg kjappe meg. Jeg ga pappa en klem og sa "hade pappa! ses når jeg kommer hjem, glad i deg!" i det jeg sprang ut døra. Jeg kom fram akkurat i det jeg så bussen nærme seg holdeplassen, jeg sukket lettet ut, gikk inn i bussen og satte meg helt fremst. "hvorfor setter du deg fremst" sa bussjåføren. Jeg så på han og sa med en lur tone i stemmen "om du ikke vil bruke arbeidsdagen din på å vaske spy, kan det være lurt om jeg sitter her. Han så på meg og lo. "ja sitt der du, kanskje lurest det". 

    Jeg var den første som gikk inn i bussen, så jeg kunne velge og vrake av de beste plassene. Noen tenker "hvorfor ville hun da sitte fremst? de kule sitter jo bakerst". Da skal jeg fortelle dere det.. Jeg har aldri vært en av de kule ungene. Jeg har bestandig likt å være en "loner". Jeg har ikke hatt det behovet for en drøss av venner og all den oppmerksomheten. Så klart var det tider der jeg gråt på rommet mitt fordi jeg følte meg alene. Men alt i alt trivdes jeg best slik. Dere skjønner det.. Jeg har bestandig fått litt angst av store folkemengder. Trenger ikke være store heller, det kan være 4-5 stykker som jeg kanskje ikke kjenner så godt, eller ikke i det hele tatt, som da er med på å skape ubehagene og redselen. Slik ble angsten født. Barneskole og ungdomsskole er ikke noe å tulle med altså, hehe. 

    Men over til det som skjedde. Jeg kom jo til skolen etter en stund og fikk satt meg på plassen min. Jeg hadde kjent hele dagen at det var noe som føltes feil. Jeg viste ikke hva det var, eller hvorfor kroppen oppførte seg som den gjorde. Jeg ville ringe hjem siden jeg begynte å bli redd. Jeg fikk akutte mavesmerter. Smerter som rev meg i biter. Slik føltes det hvertfall. Men jeg viste at denne dagen ikke var lang siden det var siste skoledag før sommerferien, så jeg holdt ut. Jeg lagde grimaser, men ingen lyd. Jeg ba til høyere makter om at ingen skulle se meg og stille spørsmål. Og heldig vis ba jeg til riktig kraft. Ingen så meg.

    Klokken ringte og alle skulle nå få dra hjem. Alle reiste seg, meg inkludert. Jeg hørte en litt rar lyd komme fra meg og stolen. Det var en litt sånn klissete lyd. Jeg snudde meg og så ned på stolen. Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte, men jeg satte meg ganske så fort ned på rompa igjen. Heldigvis for meg satt jeg på bakerste rad. I motsetning til bussen MÅTTE jeg sitte på bakerste rad i klasserommet. Jeg følte meg tryggest der. Jeg følte at det kanskje var vanskeligere for læreren å se meg når jeg satt bakerst. Men over til den klissete situasjonen. Heldigvis satt jeg bakerst. Jeg så alle reise seg og gå ut døra. Jeg var livredd for at noen skulle ha sett hva som hadde skjedd. Men ingen så at både baken min og stolen var dekt med blod. Når alle hadde gått braste jeg ut i gråt, jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre, og langt mindre hvem som kunne hjelpe meg uten at jeg ville blitt mobbet. Jeg hadde hatt min første mensen der jeg hadde blødd helt igjennom.

    Jeg viste at jeg hadde dårlig tid, det var ikke mange minuttene igjen før bussen reiste fra meg. Hva skulle jeg gjøre? jeg så meg rundt etter noe jeg kunne bruke. Jeg oppdaget vasken og tørkepapiret. OK, tenkte jeg. Nå kan jeg i det miste få vasket opp etter meg. Men hvordan skulle jeg komme meg til bussen uten at noen oppdaget den blodige rompa mi? Jeg tørket tårer og lette i sekken etter en jakke eller noe lignende. Men det var sommer, så klart hadde jeg ikke noe jakke med meg. MEN, jeg hadde en tynn hettegenser. Jeg tok den og bandt den rundt livet. Jeg pustet dypt for så og forsvinne fra skolens eiendom. 

    Jeg gikk så fort jeg kunne til bussen. Og heldigvis hadde alle barna satt seg bakerst. Så "taper plassen" var ledig. Jeg kom meg fort inn, men det var bare et problem. Jeg kunne ikke sette meg. Da hadde det blitt blod over alt, og jeg hadde blitt oppdaget. Hva skulle jeg gjøre nå?!? Bussjåføren så på meg og sa "May-Celin, du må sette deg. Vi kjører nå". Jeg så på han uten å ha noe og si. Men så kom jeg på det.. "Jeg beklager, men jeg kan ikke sette meg", bussjåføren så på meg med ett spørrende uttrykk. Han skulle til å spørre om noe, men jeg kunne ikke la han spørre og grave, så jeg sa "jeg datt på skolen i dag, så det er veldig vondt å sitte". Han så på meg og sa det var greit. Men han likte det ikke. Alle barn skal jo sitte pent på plassene sine, noe han var veldig nøye med. Men siden jeg ikke kunne sitte, grunnet smerter som jeg selv hadde sakt, var det ikke mye han fikk gjort med det. 

    Etter tyve minutter i den fordømrade bussen var jeg endelig hjemme. Je sto stille til bussen hadde skjørt, jeg kunne jo ikke risikere at de fikk øye på meg i det jeg gikk hjem. Så jeg sto der til jeg ikke lenger så bussen. Jeg kjappet meg inn, la klærne til vask og hoppet i dusjen. Da jeg var ferdig kom pappa hjem fra jobb. Jeg var da ferdig i dusjen. Jeg hadde funnet go-plassen min i sofaen. Jeg hører pappa rope på meg. Jeg ropte tilbake og spurte hvor han var. Han sa han var på badet og at jeg måtte komme dit. Jeg tenkte "Å NEI!!" Nå hadde han sett de blodige klærne mine. Hvorfor hadde jeg ikke kastet dem.. ÅÅH, dumme meg! Han så på meg og spurte om det gikk bra med meg. Jeg så på han og brast ut i gråt. Han skjønte jo at dette ikke var blod fra ett sår, og skjønte med en gang at dette hadde vært en litt tøff dag for meg. 

    Vi pratet litt om det, og jeg følte meg straks mye bedre. Sånt skjer. Det skjedde denne gangen, og det vil sikkert skje igjen. Og for å si deg slik - DET GJORDE DET! (på ungdomsskolen). Dette var jo ikke min første mensen opplevelse. Den første gangen var jeg litt hysterisk og viste ikke helt hva som skjedde. Men det er en annen historie. hehe. 

    Så her var min StoryTime hendelse. Håper den falt i smak. Kanskje ikke det rette ordet etter en slik historie, men dere skjønner hva jeg mener, hehe.

  • 7

    JEG ER DEN JEG ER!

    Nå som jeg endelig har turt å slippe meg litt mer løs, er videobloggen bare fantastisk. Jeg elsker at jeg kan være så trygg på meg selv at det ikke gjør noe om jeg dommer meg ut. Jeg har den egenskapen av å le av meg selv. Jeg liker ikke når alt er så stivt, jeg liker humor. Og uten det hadde ikke jeg verdt meg. Men det å vise dere den siden av meg er både morsomt og skummelt. Selv om jeg syns det er artig å dumme meg ut kan andre syns det bare er teit. Men hver sin smak.

    Jeg har tenkt litt på det, og har kommet fram til at jeg er den jeg er. Punktum! Jeg liker å ha det gøy, jeg elsker personer med selvironi, og jeg digger at jeg har det selv. Det å få andre til å le er kjempe morsomt. Når dere kommenterer til meg at dere liker videoene, og at dere syns de er morsomme, gjør dagen min så mye bedre. Jeg blir fylt opp av inspirasjon for hver video jeg legger ut. Og det er takket være dere. Dere gir meg inspirasjon og lysten til og fortsette. Så tusen takk! Jeg er så glad i dere lesere. Samt har jeg blitt veldig glad i videobloggen- og en ny video er ferdig filmen. Men denne krever litt mer redigering siden det er en video som jeg brukte lang tid på å filme. Jeg ser veldig fram til å vise dere resultatet. Filmen blir ikke ferdig i dag, men kanskje i morgen. Vet ikke.

    Og for dere som liker en god historie har jeg noe på lur til senere i dag. Jeg ser det er flere som legger ut såkalte STORYTIME innlegg, og jeg tenkte jeg skulle slenge meg med denne "moten" som nå har kommet. Så bare gled dere til min mest pinligste historie fra ungdomstiden - i kveld på bloggen.



     

  • 7

    ENDELIG! DA ER DEN NYESTE VIDEOBLOGGEN/ CHALLENGE LASTET OPP.

    Go morgen! 

    Nå har dagen startet for fult her hjemme. Frokosten er spist og leke stunden har startet for fult. Mens Adrian sitter på gulvet og leker med Åskar, sitter jeg i sofaen og skriver morgen innlegget mitt. Mange sier at det kan være lurt å skrive innleggene på forhånd slik at man slipper stresset. Men jeg er ikke helt der at jeg vil skrive blogginnleggene på forhånd. Jeg gjorde det før, men nå føler jeg det er litt vanskelig. Jeg vet jo liksom ikke hva som skjer i morgen eller dagen etter der. Så hvordan kan jeg skrive ferdig ett innlegg til senere? 

    Men om det er innlegg angående sminke, oppskrifter og slikt, er det ganske greit å blogge på forhånd. Men når det kommer til ting som skjer i hverdagen blir det vanskelig og forutse hva som kommer til og skje. Så de innleggene tar jeg på strak arm, mens andre typer innlegg kan godt skrives på forhånd. Men over til noe annet. Jeg føler jeg må beklage nok en gang. Jeg lovet dere en video i går, men den kom ikke. Jeg måtte få Kai til å hjelpe meg med Mac'n siden den levde sitt eget liv. Jeg måtte få alle bilder og videoer over til hans harddisk for at jeg ikke skulle miste alt. Jeg kjenner jeg får panikk når den dyrebare Mac'n min synger på siste vers. 

    Men det ser ut til at Kai har fikset problemet for denne gang. Så nå håper jeg at alt er i orden. Jeg fikk lastet opp videoen, og den ligger nå ute på -----> YouTube kanalen min. Så her er den. 

    r-l5F2vOFi4


     

     

     

     

     


     


     

  • 4

    VIDEOEN KOMMER I MORGEN I STEDE. SKUFFENDE!

    Hei og god kveld!

    Jeg er nødt til å beklage. Det blir ingen videoblogg/ challenge i kveld. Jeg har litt problemer med opplastingen. Men i morgen er den ute (så fort systemet fungerer igjen). Jeg beklager til dere som har ventet.

     

  • 4

    DA ER EN NY VIDEOBLOGG/ CHALLENGE SNART UTE!

    Nå er det ikke lenge før jeg legger ut den nye videoblogg videoen. Som ønsket ble det en challenge. Men kun med meg selv, hehe. Jeg fant ut at det kan fort være like morsomt som om jeg skulle gjort det med noen andre. Viktig å kunne le av seg selv av og til. Jeg er ganske sikker på at videoen blir lagt ut i kveld, så håper dere liker den, og at den vil gi dere en god latter. Litt klabb og babb ble det i løpet av videoen, men dette er bare morsomt.

  • 5

    9 MÅNEDER SIDEN DU KOM UT!

    God morgen til alle dere!

    Vi hadde en fin start på morgenen, selv om natten ikke var av den beste sorten. Jeg lå og vred meg hele tiden og Adrian våknet flere ganger. Men til tross for det falt vi omsider i søvn. Jeg våknet av at Adrian ropte fra rommet sitt. Tydelig at han ikke følger samme type klokke som oss voksne, hehe. Halv seks våknet han. Jeg ga han smokken for så å gå tilbake til rommet mitt. Det har hendt ved flere anledninger at Adrian rett og slett har våknet og ikke funnet igjen smokken sin. Så når han får den sovner han igjen. Og det var nettopp det som skjedde. Jeg ga han smokken, og borte var han. 

    Jeg fikk sove cirka to timer til. For klokken halv åtte hadde dagen startet for lille mann, som sto så fint i sengen og ropte på at en av oss skulle plukke han opp. Denne gangen var det Kai som hentet han siden han alt var på vei opp av sengen. Begge kom tilbake til soverommet der Adrian fikk se på sitt yndlings klipp på YouTube. Nemlig vennebyen.. Han elsker denne type barneTV, med sang og overdrevent skarpe farger. Grunnen for at han fikk bruke morgenen med oss og telefonen på det viset er ganske enkel i grunn. For i dag er det hele ni måneder siden han så dagens lys. Det hørtes så dramatisk ut, hehe. Men, samme det. Han ble hvertfall født på denne dag for nøyaktig ni måneder siden, og det er noe vi vil markere.

    Det er jo ikke slik at han skal få pakker og overdrevent med oppmerksomhet hver måned resten av livet, bare fordi han er en måned eldre. Men det første året er bestandig spesielt. Jeg vet ikke om flere mødre gjør det, men jeg tenker over hver eneste måned og vil gjøre noe ut av de dagene der han fyller måned. Hver måned er spesiell i mine øyne. For det første leveåret er det så mye som skjer. De vokser kjempe fort og oppnår nye mål og milepæler hele tiden. Det er det første året man virkelig ser utviklingen barnet gjør. Når barnet blir litt eldre blir det vanskelig å se de forandringene og alt barnet for til. For det var enklere å se utviklingen fra barnet var spedbarn til barnet ble ett år. For det er slik at når barnet har blitt ett år er det ikke like lett og se de store endringene. Men de er der, man må bare se litt nøye etter.

    I dag tenkte jeg at jeg skulle ty til en videoblogg. Hva syns dere om det? Jeg gleder meg hvertfall veldig til denne videoen, selv om at jeg ikke har peiling på hva jeg i det hele tatt skal prate om. Men inspirasjonen kommer nok sigende etter hvert vil jeg tro. Dere må ha en super dag videre, så skal vi se om jeg får ordnet en video til dere. Men sånn til senere.. Hva ønsker dere å se i min videoblogg? ønsker dere challenge, min mening om ting og tang, hverdags prat eller noe annet? Legg gjerne igjen en kommentar og del deres ønsker med meg. 

  • 3

    ANSIKTSMASKE OG EN DEILIG SENG

    Endelig er det kveld. jeg gleder eg noe enormt til å legge meg i sengen med dyna tredd godt over ansiktet. Det er så godt å dra dyna så langt opp at du ikke får puste. Men ikke fult så langt opp slik at tærne dine blir uten dyne. Så dette lønner seg kanskje best for oss jenter, som er ett hode lavere enn en gutt. Men før jeg legger meg måtte jeg ta på meg en ansiktsmaske. Denne er fra Forever Living. Veldig god og gir en fuktig hud og et silkemykt resultat. 

    Adrian sover, Åskar sover og Kai har sovnet på sofaen. Så nå skal jeg finne senga jeg også. Jeg håper alle har hatt en flott dag, og at morgendagen blir like fin. God natt alle sammen!



     

  • 1

    BARE Å FINN FRAM VASKEBØTTA DA!

    I dag har vi ikke gjort annet enn å koset oss og lekt hele dagen. Og til mors store lettelse var det en dupp i løpet av dagen, noe mor kjente hun trengte, hehe. Selv om han kun er en liten gutt, er det utvilsomt mye energi som kommer fra denne lille kroppen. Jeg er evig takknemlig til den personen som fant på den geniale ideen med en grind. Han beveger seg så fort nå at jeg ikke henger med helt i svingene, hehe. Det er så stort for både en mor og en far når barna behersker og oppnår nye ting. Selv om det er litt slitsomt til tider, er det også så utrolig morsomt når man bare suser over gulvet. Barnet først og mor etter, hehe. Vi er jo så heldig at vi kan ta en runde rundt siden det er åpent i alle retninger her. Kun en vegg som skiller stue og kjøkken, og ingen dører. Så dere kan jo bare danne dere ett bilde om hvordan det lekes her hjemme. Adrian suser avgårde med mamma på slep, hehe.

    Nå er klokken fem og Kai har kommet hjem etter første dag på kurs. Så nå gleder jeg meg skikkelig til å høre hvordan det har gått, og få høre hva han har lær den første dagen. Det høres nesten ut som at jeg er mammaen til Kai også, hehe. Gleder meg til den store ungen min (Kai) skal komme hjem fra skolen, hehe.. blir litt slik.. Over til noe litt mer ekkelt. Åskar hadde klødd på seg sår og blødde middels mye. Det i seg selv var liksom så ekkelt. Det som var ekkelt var at han ristet seg, og masse blod havnet på gulv, vegg, gardinene mine og møbler. Må tro jeg har litt av en jobb foran meg! Dette ser jeg virkelig ikke fram til!! Men nå er det på tide å rydde opp alle lekene som vi har rotet utover hele stua, for så å ta fatt på den enorme oppgaven med vasking av hele stua for blod. Æsj
     

  • 6

    DA VAR VI I GANG DA!

    Da er vi i gang da! Nå sitter jeg med en klump i halsen og forvridde tarmer. Det føles hvertfall sånn ut. I dag er dagen vi har ventet på. Den første dagen slik hverdagen vår kommer til å bli. Jeg er nervøs, over hode ikke forberedt, spent, glad +++. Så mange følelser på en gang. 

    I dag var rett og slett dagen der Kai hadde sin første dag der han skulle være borte fra oss hele dagen. Han er nå på kurs gjennom jobben. Jeg er så glad på hans vegne, og så stolt. Men til tross for det får jeg ikke vært i ekstase. Jeg er så vandt med det "trygge", at jeg føler meg nervøs for å være alene. Dette høres jo helt teit ut, men følelsen er reel, og den stikker veldig. Men som jeg sa er jeg så glad på Kai sine vegne. Han fortjener virkelig denne jobben, og jeg er så stolt av han som fikk den. Dere skulle sett han i det han gikk ut døra her hjemme, på vei til første dag på kurs. Han var spent. Om noen gjenforteller til han det jeg skriver her vil han mest sannsynlig nekte for det, hehe. Men han var det! 

    Men over til følelsen jeg sitter med nå.. Jeg sa jo i videobloggen (svar på spørsmål #1) at jeg har klart det før og at jeg klarer det igjen. Men det er ikke det som er problemet. Jeg vet at jeg klarer det. Men det og være helt alene.. Det er det som er skummelt. Jeg er så vant med og ha han her at jeg har oversett det faktum at han ikke kommer til å være hjemme med meg for alltid. Han elsker å jobbe. Og de siste månedene har han mildt sakt gått på veggen. Han har vært så rastløs, og har nesten ikke kunnet vente med å komme seg ut i jobb. Og jeg forstår han. Det er en stor omveltning å være på jobb hver dag til å bli hjemmeværende med kjæresten og sønnen. SÅ, jeg er veldig glad på hans vegne. Selv om det kanskje ikke er så positivt for meg, akkurat i dag. Men gi meg noen dager så har jeg vendt meg på denne tilværelsen, og da er alt som det skal være. Men i mellomtiden er Åskar gutt en flott erstatter for Kai, hehe. Han fotfølger Adrian uansett hvor Adrian velger å gå. Adrian skulle reise seg ved sofaen, og da var Åskar der før Adrian i det hele tatt hadde kommet seg opp. Det endte med at Adrian fikk holde ene armen på sofaen og den andre i halsbåndet, slik at Åskar kunne være behjelpelig og ha kontroll. Søskenkjærlighet! 

    Vi har jo hatt en hverdag der vi har vært sammen hver dag, hele dagene. Men nå er det slutt på det. Så vi må helt klart tilpasse oss vår nye hverdag. Men om noen dager har vi tilpasset oss og alt går sin gang. Det er bare nå det er litt rart og skummelt. Det er litt som å slutte med snus, røyk, eller annet som du er "avhengig" av. De første dagene er bare jævlige. Men gi det noen dager så vil hverdagen bli som du ønsker. Nettop dette kommer til å skje her også.



     

  • 17

    UKEN SOM GIKK #4

    Ukens akkurat nå
    - Jeg ligger nå på sofaen og leker meg litt med filtrene på snap etter en dag med barnegråt og masse kos. Dere skjønner det, lille Adrian har fått feber, og har ikke vært helt seg selv i dag. Så dagen har gått med på kos og trøst. Men nå sover han så søtt i sengen sin. Det er ikke bare han som sover. Både Kai og hunden har slokna. Åskar fant bamsen til guttene og la seg for å kose med den. Kai derimot sovnet klokken seks og sover enda. Jeg bør nok vekke han slik at han får sove til kvelden, hehe. Siden guttene har sloknet koser jeg meg med kveldens siste blogginnlegg her i sofaen. Finnes ikke bedre måter å slappe helt av. Jeg finner roen når jeg blogger- aner ikke hvorfor, jeg bare gjør det.



     

    Ukens opptur
    - Ukens opptur må være videobloggen. Jeg følte jeg skrev og postet innlegg på bloggen kun for å poste. Jeg har bestandig sakt til meg selv at jeg ikke vil ha en slik blogg. Jeg vil ikke havne der at jeg ikke har noe å blogge om, og at jeg føler jeg må legge ut innlegg fordi dere forventer det av meg. Men så innså jeg noe. Dere forventer ikke mange dårlige innlegg. Dere vil ikke ha mange dårlige innlegg- men noen få/ flere gode innlegg. Så jeg fikk en ide om at jeg skulle ha min egen videoblogg. Noe som virkelig har blitt tatt godt i mot fra både meg selv og mine lesere. Det at jeg nå har mulighet til å variere litt er bare knall! Så takk til dere for den gode responsen jeg har fått.


     
     

    Ukens nedtur
    - Ukens nedtur.. Jeg vet egentlig ikke om det har vært noen nedturer denne uken. Alt i alt har denne uken vært kjempe fin. Den eneste nedturen jeg kan komme på er at jeg har vært litt sliten og mutt denne uken. Men uten om det har denne uken vert flott.

     

    Ukens snap og instagram bilder



     

    Ukens høydepunkt
    - Ukens høydepunkt må være, uten tvil, at kai fikk jobben han hadde søkt på. Jeg er så stolt av han. Han var den som ga den såkalte godfølelsen en sjef vil ha og trenger. SÅ dette er uten tvil det beste og uten tvil ukens høydepunkt. Men for meg er det jo også noe annet som var veldig stort. Det må være det samme som ukens opptur. Det at jeg fikk laget min egen videoblogg har vært så utrolig morsomt, spennende, skremmende og flott. Alt på en gang. Jeg elsker å prate, så det passet jo meg på en flekk, hehe. 

     

    Ukens filmanbefaling
    - Ukens filmanbefaling må være dise to filmene/ showene.

    Gabriel Iglesias - FLUFFY MOVIE 
    Gabriel Iglesias - I'M SORRY FOR WHAT I SAID WHEN I WAS HUNGRY


    Jeg har sett filmene/ forestillingene hans så mange ganger at jeg ikke vet hvor mange ganger den har blitt sett. Men vi runner nok 15 ganger denne uken. jeg ler, og jeg ler hysterisk! Det er nok ikke en slik film vi tenker på når vi hører ordet film. Dette er rett og slett en komiker som holder sitt store show på scenen. Gabriel Iglesias. Noen som har hørt om han? Han kommer til Trondheim i juni for å holde ett av sine show for oss. Jeg skal sikre meg de billettene. Om jeg så må gå over glødende kull og brennende hete. Jeg skal ha de billettene!



     

    Ukens innkjøp
    - Denne uken har jeg ikke kjøpt annet enn mat og andre nødvendige ting til hus og hjem. Kjedelig, men sånn er det. 

     

    UKENS MEST LESTE INNLEGG:

    CHUBBY BUNNY CHALLENGE

    HAN KLARTE DET! NÅ KAN VI PLANLEGGE FRAMTIDEN.

    VIDEOBLOGG - SVAR PÅ SPØRSMÅLSRUNDE 

     

     

  • 4

    UKENS FILMANBEFALING #2

    Jeg har sett filmene/ forestillingene hans så mange ganger at jeg ikke vet hvor mange ganger den har blitt sett. Men vi runner nok 15 ganger denne uken. jeg ler, og jeg ler hysterisk! Det er nok ikke en slik film vi tenker på når vi hører ordet film. Dette er rett og slett en komiker som holder sitt store show på scenen. Gabriel Iglesias. Noen som har hørt om han? Han kommer til Trondheim i juni for å holde ett av sine show for oss. Jeg skal sikre meg de billettene. Om jeg så må gå over glødende kull og brennende hete. Jeg skal ha de billettene!

    Om du skal ha Netflix kan du søke på Gabriel Iglesias- da kommer det opp to filmer/forestillinger. De heter:
    Gabriel Iglesias - FLUFFY MOVIE 
    Gabriel Iglesias - I'M SORRY FOR WHAT I SAID WHEN I WAS HUNGRY

    Han hadde flere på Netflix, men etter at de hadde ligget der over en lengre periode ble de tatt ned for at nye skal få plass (eller noe sånt). Jeg aner ikke hvordan deres humor er. Men om dere har så mye som ett snev av min type humor vil dere elske denne mann her og hans hysterisk morsomme historier. Det er nesten slik at jeg kan låve at man blir hekta. Hvertfall om dere har lik humor som meg. Jeg ser showene hans hver eneste dag. Skulle nesten ha trudd jeg var en sånn gal fan, hehe. Kanskje jeg er det? Ligger i buskene og bare venter på at han skal komme ut av hotellet for så å slå til - "SELFIE!".

    Hmm.. ja det kan høres ut som meg, hehe. Neida. Men det hadde uten tvil vært mega stort og få treffe han når han kommer til Trønderlag. Jeg har jo bursdag i juni. Så nå vet dere hva jeg ønsker meg til bursdagen min- løp å kjøp! Se disse, og jeg vil garantere at du trekker på smilebåndet og lar lattermuskelen få kjørt seg, hvertfall en gang.



     

  • 14

    JEG HAR IKKE FERDIGHETENE SOM SKAL TIL!

    God morgen alle sammen!

    Jeg får ikke skjære brød! Kai sier jeg er elendig med et brød på fjøla og en kniv i hånden. Det kan tenkes han har rett.. Jeg har en litt rar måte å skjære brød på, det blir liksom litt skjeft. Jeg personlig har ikke noe imot det, men det har Kai. For det er bestandig han som må spise den brødskiva. Brødskiva er jo som det skjeve tårn i Pisa. Men hallo! Brødskiva smaker fortsatt det samme om den er litt skjev! Ok, nå snakker jeg ikke helt sant.. Jeg vil IKKE  ha de skjeve brødskivene. Jeg vet ikke hva det er, men jeg har liksom fått det for meg at jeg ikke skal spise de. Så den største grunnen for hans frustrasjon er nok at det er han som må spise opp disse skjeve brødskivene, hehe. Han sier til meg "May-Celin, du kan spise opp disse selv. Du laget de, du spiser de". For noe tull! Jeg vil ikke ha skjeve brødskiver. Jeg vil ha, ikke for tykke, ikke for tynne- men akkurat passelige brødskiver. Det kan se ut til at han er lei av at jeg ikke kan skjære brød, hehe.

    Når han tilbyr seg å ta over brød skjæringa blir jeg egentlig ganske glad. Det er tross alt ikke det morsomste jeg gjør i løpet av en dag. det å skjære brød altså. Det kan se ut at jeg later til at jeg er en dårligere brød skjærer enn hva jeg faktisk er. Men med hånda på hjertet kan jeg bekrefte at dette med nedsatt ferdighet og mestring når det kommer til brød skjæring, er det ganske tydelig at jeg egentlig skulle ha holdt meg langt unna, hehe. Det er litt slik at folk spør meg om jeg trenger hjel før jeg i det hele tatt har begynt, hehe.

    Dere tenker sikker at det umulig kan være så ille.. Jeg kan bekrefte at Kai blir irritert på mine skjeve brødskiver og at han helst ikke vil ha dem. Og siden jeg ikke vil ha disse brødskivene med disse skjønnhets feilene, ender de som regel i søpla. JA, IKKE SANT! Det er jo helt bak fornuftens mål og mening. Man kan jo spise de litt mindre normale brødskive selv om de er som de er. Men De blir lagt til side i påvente av at noe skal skje, men så blir de glemt. Når da alt har spist finner vi igjen disse stakkarslige brødskivene. Med ett snev av dårlig samvittighet havner de i søpla. Jeg kan bekrefte at brødskivene mine blir like skjeve som det skjeve tårn i Pisa. Jeg kan også bekrefte at det hender seg kai spør om han skal ta over. Så ja, det er så ille! hehe.. 



     

     

  • 8

    BEAUTIFUL NAILS WITH MY BEST FRIEND!

    God ettermiddag alle sammen! Det ser ut til at alle innlegg starter slik for tiden, hehe. Men det er jo bare koselig å få en slik hilsen. Er det ikke det da?

    Nå har jeg faktisk sovet i ett par timer, noe som gjorde godt for den lille skrotten her. Jeg far hatt dager der kroppen har vert over snittet sliten, så da må man bare lytte til de signaler som kroppen gir deg. Kai sovnet mens Adrian sov dupp, mens jeg var våken. Jeg skulle helt klart ha sovet mens Adrian sov, men jeg fikk det rett og slett ikke til. Så år Adrian hadde våknet kjente jeg at koppen sa takk for seg. Så da endte det med at jeg sovnet på sofaen mens Kai lekte med Adrian.

    Men over til det jeg snakket om i ett tidligere, i ett annet innlegg. I går hadde jeg besøk av min beste venninne, Elin. Vi storkosa oss med litt jente sladder, samt litt eksperimentering med gelé negler. Hun har sitt eget sett som hun bruker for å sette negler på seg selv og venner om de ønsker. Hun tar jo ikke betalt for dette siden hun er fersk. Men selv om hun kun har gjort dette få ganger kom smilet fram når resultatet var klart. Så klart klarte jeg å ødelegge alt med å sette på neglelakk. Det ble bare IKKE BRA!  

    Jeg er ingen negl guru, jeg har ikke peiling på hva jeg holder på med, og heller ikke peiling når det kommer til stødige hender. Jeg konsentrerer meg så sykt mye når jeg legger på neglelakk, men uansett hva jeg gjør skjelver jeg bare. Jeg er rett og slett håpløs. Så med det fine resultatet Elin ga meg, klarte jeg å ødelegge det. Til at vi er en gjeng med amatører ble jeg veldig fornøyd med resultatet. Eller hva tror du, Elin? (jeg vet du leser bloggen, hehe).

    Vi snakket om at jeg skulle ha skaffet meg et slik sett jeg også. Det er jo veldig morsomt å eksperimentere med gelé negler, samt negl design. Men vi får se. Det er uten tvil kjempe gøy. Men jeg har egentlig fult opp med familie, blogg, og videoblogg. En blogg og videoblogg tar mye tid, så de timene som skal til for negl eksperimentering bli kanskje knapp. Men jeg skal uten tvil tenke på det. Du finner ett slikt negl sett HER! annonse lenke 



     

  • May-Celin Nybak

    En jente/ dame på 26 år og mor til tre gutter. På denne bloggen vil dere få lese om hverdagen min, tanker og alt annet som faller meg inn.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta



    hits