hits

May-Celin Nybak

Spiderman has left the building!

  • 13.02.2018 - 10:15

God morgen alle sammen! Jeg kan starte med og si at dagen startet med at vi forsov oss - lite lurt, etterfulgt av litt stress med påkledning, frokost og et iherdig forsøk på og få tatt noen bilder av dagens superhelt. Alt dette viste seg og være litt ekstra krevende i dag, hehe. 

Jeg har ikke sovet mer enn 2 1/2 time i natt, noe jeg virkelig kjente på i morges. Jeg hadde alarmen på 07.20 for at vi skulle ha tid til alt vi måtte gjøre, men jeg våknet klokken 08.30 av at Adrian ropte på meg fra soverommet sitt, og da skjønte jeg med en gang at vi hadde forsovet oss. Han er så flink til og sove lenge, så når man våkner av at han roper på deg, ja da vet man at man har forsovet seg, hehe.

Etter frokost var det tid for å finne frem kostymet. Jeg kan me hånden på hjertet si at jeg aldri har sett noen bli så oppspilt og glad for at de skal ha på seg et kostyme før, hehe. Han sprang rundt, ropte og lo av full hals og så fort beina kunne bære han. Han fikk på seg drakten og man kunne se hvor stolt denne 1- åringen var, det bare lyste av han.
 


 

Jeg som mor skulle jo så klart presse på noen bilder, dette ble ikke særlig lett siden han hadde noe annet i tankene. Han løp rundt og kjappet seg mot grinda- for han skulle i barnehagen. Så det ble kanskje maks 10 bilder der to av dem ble bra, hehe. Men sånn er det. Når jeg tok dette bildet hadde han satt opp noen tomme flasker slik at han kunne leke flaske bowling. Dette er en lek vi leker ofte hjemme. Han setter opp flaskene, vi teller til tre og han løper så fort han kan gjennom flaskene slik at alle faller. 

Vi kom oss omsider avgårde og det var en spent liten gutt som kom i barnehagen. Han lo veldig høylytt og var helt i ekstase. Bare det og ha på seg sitt eget kostyme til og se alle andre ha på forskjellige kostymer var en stor sak for han og han syntes alt var skikkelig kult. Jeg så meg rundt og så alle de søte små prinsessene, en med felleskjøpdress og noen søte små dyr og så mange andre søte kostymer. Adrian var den eneste superhelten med oppblåste muskler på avdelingen, noe jeg syntes var litt morsomt. Er jo litt greit at barna faktisk har forskjellige kostymer og ikke like.

Tenk om det hadde vært fem gutter som kledde seg ut som en cowboy og fem jenter som ville være prinsesse, da syns vert fall jeg at det er ekstra artig at så godt som alle hadde forskjellige kostymer. Det er jo litt sånn at de fleste jenter vil være prinsesser og det skjønner jeg veldig godt. Hvem vil vel ikke ha på seg en nydelig kjole og bare eie den. Det vil vert fall jeg, hehe. Guttene går som regel litt mer for det som er kult og hakket tøffere enn en prinsessekjole, noe som passer vert fall min sønns personlighet. 
 


 


Men nå er han i barnehagen og skal leke i flere timer, noe jeg vet han har sett fram til. Tiden i barnehagen er dagens høydepunkt for han og han kan nesten ikke vente med og komme seg ut av døra på morgenen, hehe. Så nå skal jeg prøve og ta igjen litt tapt søvn og se om energinivået stiger etter noen timer på øyet. Håper alle får en fin formiddag videre og barna koser seg med karneval for de som har det.

 

Superhelt for en dag!

  • 12.02.2018 - 20:24

Tiden har kommet for at det er karneval i barnehagen og jeg er sent ute som vanlig. Jeg har ikke hatt mulighet til og kjøre bil tidligere, men nå kunne jeg ikke dryge shopping turen stort lenger siden karnevalet er i morgen. Så jeg satte meg i bilen 45 minutter før senteret stengte og var ferdig ti minutter før alle butikkene stengte dørene. 

Jeg gikk rundt og viste ikke helt hva jeg skulle finne på av kostyme, han er jo ikke mer enn 1 1/2 år, men han oppfører seg som at han er så mye større og da måtte jeg finne et kostyme som passet til hans personlighet. Han er en typisk gutte gutt som liker det gutter flest liker, men når jeg lette rundt fant jeg bare kostymer av katter og bjørner noe som overhode ikke passet til han som person. Det endte med at jeg gikk på H&M for og se om det var noe der som kunne være av interesse, å jaggu var det det.

Der hang det kostymer for små gutter som ville være de store superheltene. Jeg fant både Supermann, Batman og Spiderman kostymer, jeg kjente skuldrene mine sang betraktelig når jeg så hva som hang på hengerne, hehe. Men så fikk jeg et snev av panikk igjen når jeg ikke kunne finne riktig størrelse. HJELP! Etter litt leting fant jeg omsider et kostyme som passet gutten vår perfekt og håper han blir like ivrig og glad som foreldrene ble, hehe.
 


SPIDERMAN! ikke verst spør du meg. Det ser ut til at lille Mille var fornøyd med kjøpet hun også, lille linselus, hehe. Nå har Adrian lagt seg for kvelden og mamma og pappa får noen timer for seg selv til neste dag kommer. Jeg går nå egentlig bare å gleder meg til jeg kan sette på Adrian kostymet sitt, hehe. Håper bare han vil ha det på seg. Jeg vil tro at etter et par timer med kostymet i barnehagen vil han nok bare ta den av, men det er greit, hehe.

Jeg tenkte jo først at han skulle få være en smurf, og kjøpte ansiktsmaling etter at jeg hadde forsikret meg med damen bak kassen om at det ikke kunne utløse allergiske reaksjoner eller noe sånt og la deretter smurfe kostymet på disken. Hun slo kun inn ansiktsmalingen og sa det ble 150 kroner. Jeg spurte om hun hadde slått inn kostymet, hun sa nei og stusset litt over om jeg skulle ha den eller ikke. Jeg tok en ekstra titt på kostymet og fant fort ut at størrelsen som sto på lappen ikke hadde passet kroppen til Adrian, den hadde blitt alt for stor. Så jeg sa at jeg hadde sett feil på størrelsen og at jeg da heller ikke hadde behov for malingen. Jeg spurte så om jeg kunne få pengene tilbake men det gikk ikke, var enten en ny vare eller en tilgodelapp. Så det endte med at jeg tok varen og fortsatte letingen etter det perfekte kostymet.

Som sakt fant jeg det på H&M til en sum av 348 kr. Det er litt dyrt syns jeg, men han kan jo for såvidt bruke samme kostyme neste år om det skal vise seg at det fortsatt passer, selv om jeg har mine tvil. Men dette var jo kun min egen feil, jeg kunne jo ha skjerpet meg og vært litt tidligere ute i stede for å vente til siste liten. Så slik ble det. Det endte godt. Gutten fikk et kult kostyme og dagen i morgen blir nok en flott dag for han.

 

 

Kunsten er å ikke gi seg!

  • 12.02.2018 - 15:37

For en dag dette har vært. Min lille solstråle skulle jo egentlig i barnehagen i dag men slik ble det ikke. Han er ikke syk eller noe slikt, det er rett og slett bare det at jeg ikke fikk kjørt bil i dag, så da ble det en kosedag på oss.

De fleste som leser bloggen min vet jo at jeg hadde en hofte operasjon i desember, en operasjon som skulle tas med kikkehull - men slik ble det ikke. De måtte åpne slik at de fikk stoppet blødningene som oppstod. Når jeg tenker tilbake så føler jeg meg ganske heldig, uansett operasjon er risikoen stor og det kan fort utarte seg til noe alvorlig. 

Når jeg la meg på operasjonsbordet følte jeg på meg at noe kom til og skje, jeg hadde bare en liten følelse som sa at kroppen ikke var den samme som dagen før. Jeg sa dette til kirurgen og han smilte og sa at dette var nok kun nerver. Så klart var jeg nervøs, men det var liksom ikke det som plaget meg. Han sa det ville gå bra og lot resten av teamet ordne meg klar til operasjon og til slutt sov jeg. 

Når jeg våknet var jeg litt fortumlet og rar, jeg sa mye rart og var helt fjern. Kanskje ikke så rart med tanke på morfinen jeg hadde i kroppen. Alle ord følte jeg kom ut som lyn fra klar himmel, men det de andre hørte var egentlig bare mumling og noe som overhode ikke hadde noen som helst mening, hehe. Etter litt kom jeg litt til meg selv og satte meg opp slik at jeg kunne se om foten min enda var festet til kroppen, noe den heldigvis var. Jeg var jo svært nyskjerrig så jeg rev til side kanten på bandasjen slik at jeg kunne se hvordan ståa var, jeg ble så sjokka når jeg så hvor stort arret var, det skulle jo bare være ett lite kryss av ett arr egentlig.
 


Dere kan se det lille krysset jeg snakker om på bildet, det henger ikke sammen med det største arret siden det var der de gikk inn først. Ting skjer og planer blir endret. En blødning er ingen ting og kimse av, nå var denne blødningen så stor at de måtte åpne låret opp for og stoppe den og jeg takker legene for alt det er verdt for at de fikk stoppet blødningen. 

Egentlig er jeg ganske stolt av arrene mine, jeg begynner og ha ganske mange nå og det viser bare at etter alt kroppen min har måttet gjennom står jeg enda støtt. Jeg kan ikke jobbe på grunn av hoftene mine og for nå er det greit, men jeg avskriver ikke mulighetene for jobb i framtiden. Jeg er jo ufør på grunn av kroppen og har fått beskjed av legene mine at belastningene en jobb fører med seg er ikke noe kroppen min kan takle, og det var jo da jeg bestemte meg for fult at jeg ville satse på denne bloggen. Men en blogg krever mye tid, det krever mye jobb og det er absolutt ikke enkelt. 

Jeg er ikke av de som har vært med i et TV program og har blitt kjent og fått en flott start på bloggen på grunn av det, jeg er en småbarnsmor med en dårlig kropp og lite tid, hehe. Så ja, det kan nok ta litt lengre tid, men det er greit - jeg skal klare det til slutt! Er det noe jeg har lært meg opp gjennom årene så er det at man aldri må gi opp! Aldri gi opp noe man elsker, aldri gi opp håpet om at man kan klare det. Noen ganger møter man såkalte fartsdumper på veien, men det er greit så lenge man ikke stopper. Man må bare kjøre over de.

Det er som jeg svarte en leser for bare noen minutter siden.. Jeg er glad jeg har møtt motgang her i livet, det har tross alt formet den jeg er. Og et plettfritt og smertefritt liv hadde nok vært litt kjedelig, hadde det ikke det da? hehe. Men det er som jeg sier, livet er ikke enkelt og noen hinder kommer man til og møte på veien, kunsten er bare å ikke gi seg. <3

 

 

Ingen ting skjer over natten

  • 12.02.2018 - 01:36

Det er flere kvelder der jeg har sittet litt for meg selv med PC'n på fanget og googlet meg gjennom alle slags ting og tang. Det siste jeg googlet var "Hvordan leve av bloggen", og jeg må ærlig innrømme at dette har vært en drøm for meg i flere år, men det er ikke så enkelt. Man må treffe den målgruppen man har sett ut seg, man må jobbe beinhardt og ikke minst blogge om noe som faktisk interesserer leserne. 

Jeg har blogget i flere år, men jeg har aldri hatt de lesertallene som en toppblogger har. Jeg har ikke vært i nærheten heller, og da lurer man jo litt på hva man gjør feil. Hvorfor får andre det til og ikke jeg? dette er jo tanker man sitter igjen med, og det er helt greit. Sånn som Anna Rasmussen fikk en stor blogg i bunn og grunn fordi hun ble gravid i en så ung alder, noen får en vellykket blogg fordi de har vært med i en realityserie og andre bare jobber beinhardt for og nå målet.

Noe av det som kom opp når jeg googlet var noe Stina (blogger) skrev. Vil tro dere som interesserer dere for blogglivet vet hvem det er. Men i alle fall, hun skrev ned noen punkter som var veldig fine. Jeg skriver ned de punktene hun skrev og svarer selv hva jeg syns og mener om det.
 




- Vær deg selv

 Da tenker jeg som så at dette er veldig viktig, det er sjeldent lurt og utgi seg for og være en annen versjon av seg selv. Til syvende og sist vil det skinne gjennom.

- Oppdater jevnlig

Jeg har selv vært der at jeg har oppdatert bloggen opp til tre ganger daglig, og i en god periode funker dette bra, men man vil fort finne ut at kreativiteten fort kan ta slutt. Man kan så klart lage flere innlegg i slengen og sette de på en timer slik at du selv bestemmer hvilke dager og klokkeslett de skal publiseres. For meg ble det mye med tre innlegg om dagen, så jeg gikk ned til ett til to om dagen. Jeg er tross alt mor og tiden strekker ikke bestandig til, men til tross for det vil man så gjerne lage flotte blogginnlegg og gjør så godt man kan. Det er som Stina sier, det er ikke særlig morsomt og klikke seg inn på en blogg hver dag i et håp om at nettopp den bloggeren har lagt ut ett innlegg, men så viser det seg at den bloggeren legger ut et blogginnlegg en gang i uke i stede. Så jevnlig blogging er helt klart lurt.

- Gjør det interessant 

Det er klart, man vil jo gjerne lese om noe som interesserer deg, men hvordan kan man som blogger finne noe som interesserer? Dette er noe som er like vanskelig hver eneste gang. Jeg som en uoppdaget blogger og mamma med lite tid er dette et mareritt. Jeg har ikke et spennende liv der jeg har masse penger slik at jeg kan vise frem mine nyeste innkjøp eller vise og fortelle at jeg har reist jorden rundt kun for og oppleve noe annet enn kalde Norge. Så hvordan kan en person som ikke har det mest spennende livet gjøre blogginnleggene litt meir spennende slik at andre liker det man blogger om? Helt ærlig, jeg har ikke peiling. Jeg prøver enda å finne ut av dette mysteriummet, hehe.
 


 

- Invester i godt utstyr

Dette er noe som ikke er for alle. Jeg personlig bruker mobilen som mitt verktøy. Ikke alle har råd til dyre kamera, Soft Box og andre duppeditter som kan gjøre bildene perfekte. Jeg føler selv at bildene man tar med mobilen kan virke litt mer personlig enn de bildene som er tatt med utstyr fåtallet har råd til. Jeg vet jo at kvaliteten på bildene blir bedre med bedre utstyr, hehe. Men har du ikke råd til det er det ikke noe problem og bruke mobilen. Ett tips fra meg til dere er at det lønner seg og ta liggende bilder. Tar man stående bilder ser man ofte at man må skrålle ned for at man i det hele tatt skal klare og se hele bildet, noe som kan være litt irriterende. Og noe annet er at liggende bilder ser bedre ut på bloggen når det fyller bloggen og ikke blir midtstilt uten luft rundt seg.

- Gi av deg selv

Dette er jo noe som er veldig viktig. Man vil jo "bli kjent" med bloggeren man leser bloggen til, noe som er fullt forståelig. Jeg byr på meg selv der jeg har fortalt om mitt liv og ting jeg har opplevd. Jeg personlig har fått positiv respons på alle de innleggene som har blitt lagt ut der de har takket for at de har fått ett innblikk i mitt liv og meg som person. Men man gjør så klart det man selv føler seg komfortabel med. Tørr og vise hvem du er og vær stolt av den du er.
 


 

- Ingen ting skjer over natten

Dette er noe som virkelig er sant. Stina skrev "Det tar lang tid å bygge opp en god blogg med høye lesertall. Derfor er det viktig at du ikke setter deg som mål å bli toppblogger innen et par måneder. De fleste bloggerne som ligger på toppen, har brukt mange år på å bygge opp bloggen, og det er hard konkurranse. Derfor er det viktig at du heller fokuserer på å bli så flink som du selv klarer, uten å tenke så mye på lesertallene". Hun har så rett! Jeg og mange andre er levende bevis på at det og få en blogg til og bli stor tar tid. Man kan ofre både blod, svette og tårer i forsøket og jobben man legger inn i reisen på en vellykket blogg. men her igjen kommer det til det at man bare må gi av seg selv. Ikke stopp, fortsett med bloggingen som vanlig selv om det frister å gi opp. 

- Ha det gøy

Dette er nok det viktigste. Va skal man med bloggen om bloggen bare blir til bry? Alt du foretar deg til på din blogg er helt og holdent opp til deg, bare husk at hvert tastetrykk skal få fram gleden i det du gjør. Noen ganger blogger man om noe som er trist og vondt, men i bunn og grunn så må man blogge fordi man virkelig liker det og kanskje elsker det. Jeg personlig elsker bloggen og kunne ikke tenke tanken på og avslutte bloggen for godt. Noen ganger har jeg tatt en kort pause - rett og slett fordi jeg har mistet gnisten og da er en kort pause tingen for meg. Men den pausen er sjelden lang og det kan gå lang tid mellom hver gang. Men ha det gøy, kos deg med bloggen og gled deg til neste innlegg.

 

Alt i alt, jeg tror ikke det finnes noen fasit for hvordan man får en vellykket blogg. Noen ganger funker like tips og andre ganger ikke. Men en ting er sikkert - vil du at bloggen din skal bli en suksess, ja da må du jobbe for det! <3

 

Date night!

  • 11.02.2018 - 13:15

Jeg kan ikke huske siste Kai og jeg var på date, det er seriøst så lenge siden at jeg husker ikke når det var. Kanskje var det når vi hadde hotell helg i Molde for noen måneder tilbake? husker ikke. Men i alle fall, nå ble det en ny date. Tiden strakk endelig til og svigermor ville så gjerne passe Adrian denne helgen så vi fikk litt alene tid. 

Planen var jo egentlig at jeg skulle på kino med en venninne på lørdag, men måtte avlyse dette siden min kjære hadde en overraskelse til meg. Jeg tror han har planlagt dette en stund siden han fikk ett rart uttrykk i ansiktet når jeg fortalte at jeg skulle på kino med min venninne. Han sa forsiktig at det kanskje passet litt dårlig og spurte om vi kunne ta det en annen helg. Jeg sa at det kunne jeg alltids gjøre og lurte videre på hvorfor, da spurte han pent om jeg ville ha en date night med han i stede for og dra på kino med venninnen. 
 


 

Det var ikke mye som skulle til for at jeg sa ja til det, hehe. Jeg hadde jo ventet så lenge på at tiden skulle strekke til og at vi da kunne få litt alene tid. jeg ble så glad og kunne nesten ikke vente med og komme meg ut av døra, hehe. Men før vi kunne finne på noe sammen måtte jeg så klart gi beskjed til venninnen min og fortelle at jeg ikke kunne være med på kino fordi Kai hadde planlagt en date for oss. Hun forsto godt hvorfor jeg valgte han ovenfor henne og syntes dette var kjempe fint. 

Så på lørdag dro vi til Peppes Pizza og koste oss med god mat, drikke og hverandres selskap. Etter en stund var tiden inne for kino, popkorn og brus. Fifty Shades Freed var filmen vi skulle se og storkoste meg gjennom en flott date. Men jeg må si vi ble ganske skuffet over filmen. Det var jo mer action denne gangen enn hva det var i de andre filmene, men de hadde trappet ned på alt man forbinder filmene med. Men på ett vis var det også greit. Filmen gikk i den retning at de hadde vokst, giftet seg og stiftet familie, så det at sex og den biten ble mindre av er kanskje greit. Men alt i alt var dette en perfekt date. 

Siden vi skulle være på date kunne vi jo ikke i en vanlig sal, han ville gjøre det lille ekstra så vi hadde deLux seter noe som passet perfekt siden jeg har dårlige hofter og kink i nakke og rygg, hehe. Helt perfekt! Håper ikke det tar så lang tid til neste date!


 

Nervepirrende og slippe barna løs i en folkemengde på opp til 300 personer

  • 05.02.2018 - 17:17

Etter en fantastisk helg der alle var samlet har hverdagen nok en gang kommet. Helgen var fylt med så mye moro at vi voksne var helt utslitte når kvelden kom. På fredag ble en ren kosedag der vi bare koste oss i hverandres selskap. På lørdag var det tid for Leos Lekeland der alle tre guttene gikk helt bananas. Dere skulle virkelig ha sett smilene som gikk fra øre til øre, fantastisk!

Etter ett par timer med leg og moro var det tid for litt mat. Alle tre satt så pent og pyntelig på plassene sine, i alle fall i noen få minutter til de innså at det faktisk ville ta en stud før maten kom. Det var tross alt kanskje 100 andre personer som skulle ha mat samtidig som oss, da var det ikke like greit og sitte rolig på stolen. Men etter 20 minutter kom maten på bordet og alle kunne kose seg med burger, nuggets og pannekaker.
 


Når maten var spist opp gikk de to største for og leke litt til. Eldstemann fikk seg til og med en ny venn, så denne dagen gikk over all forventning. Men en ting skal sies, jeg hadde nervene utenpå kroppen gjennom hele dagen. Barna er jo i en alder på 1 1/2 - 5 og 7 år, så aktivitetene er litt fordelt. De to største sprang i hver sin retning og klatret opp i høyden og skled ned de bratteste skliene som fantes mens minstemann ble igjen sammen med oss der aktivitetene var litt mer begrenset.

Som jeg sa hadde jeg nervene utenpå kroppen i den form av at jeg ikke hadde snøring på hvor barna var til en hver tid, noe som gjorde meg både engstelig og nervøs. Det var kanskje 2-300 mennesker, store som små på lekeland den dagen, og det å finne to små barn i den mengden av folk var ikke enkelt. Vi hadde avtalt at om det skulle skje noe i form av at de ikke kunne finne oss eller om de hadde slått seg skulle de komme til den store elefanten som sto ved baby avdelingen eller kontakte en av de som jobbet der slik at de kunne rope oss opp over høytalerne. ​Det ble heldigvis ikke behov for verken møtet ved elefanten eller opprop over høytalere. Alle guttene var så flinke og gjorde akkurat som de fikk beskjed om.
 


 

Etter noen timer reagerte vi på at minstemann var så varm og veldig slapp, noe som ikke ligner han. Vi fant fort ut at han hadde feber og da var det tid for at vi skulle komme oss hjem. Vi hadde fått en del timer på lekeland før minstemann fikk feber så guttene sa at vi godt kunne reise hjem. De var slitne etter timer med lek og moro, så infoen om hjemreise var en enkel samtale og ta.

Alle skulle jo gå på do før vi reiste hjem slik at vi slapp alt styr med og finne en bensinstasjon. Det i seg selv var jaggu ikke enkelt. Når det er 2-300 personer på lekeland kan man bare tenke seg hvor mange av dem som faktisk må på do samtidig. Vi sto i kø en god stund før barna kom seg på do. Vi sto i kø en god stund, men så begynte mellomste mann og si at han ikke kunne holde seg stort mer så da måtte jeg ta tak og spørre pent om de før oss i køen kunne være så snill og la han få gå før de. De så på oss og smile og sa at vi så klart skulle få lov til det. Jeg takket og tok med meg sønnen slik at han fikk gå på do. 
 


Etter do rundene kom vi oss omsider ut av bygget og beveget oss mot bilen. Kjøreturen gikk bra og guttene gledet seg til og komme hjem. Da vi kom hjem var det tid for febernedsettende på minstemann og resten satt seg godt til rette med lørdagsgodtet godt plassert i fanget. Når febernedsettende hadde fått virket litt fikk minstemann finne sengen. Han sovnet så godt som en gang og var borte hele natten. Normalt våkner han en gang om natten om feberen tærer for mye på han, men han var så sliten at han ikke hadde noen krefter (om kan kan si det) til og våkne på natten. 

Klokken 20.00 var alle barna i seng og alle sovnet like fort som de hadde lagt seg, så da var resten av kvelden satt til at Kai og jeg kunne få litt alene tid. Da ble det litt god mat og litt TV titting før vi begge sovnet på sofaen. Vi hadde jo store planer om at vi virkelig skulle få litt alene tid der vi kunne kose oss med en film, hyggelig prat om alt vi vil ordne og mere til. Men man vet man er småbarns foreldre når man sovner på sofaen ikke lenge etter at barna har lagt seg, hehe. Slitne kan man si.

Jeg må nesten fortelle hvorfor jeg ikke har bilde av de to eldste guttene. Folk spør hver gang jeg forteller om ting hele familien har vært med på og hvorfor jeg kun har bilder av Adrian. Svaret er ganske enkelt. Det er rett og slett fordi de to andre har en annen pappa enn hva Adrian har og han vil ikke ha bilde av guttene på en blogg som blir delt rundt om på nett, og det må man bare respektere. Så der har dere grunnen for det.

Jeg håper alle har hatt en flott uke og en super helg, og håper dere får en flott uke videre.

 

 

Det var for tidlig

  • 02.02.2018 - 19:26

I dag skulle jeg være med på en litt lengre kjøretur- noe som ikke falt helt i god smak for min del. Jeg ble jo hofte operert tidlig desember og har brukt lang tid på og komme meg på beina. Nå går jeg ganske bra, det eneste som mangler nå er muligheten for og kjøre og sitte på bil- og gjerne lengre kjøreturer.

Nå som vi skulle hente gutta mine ble kjøreturen en påkjenning, jeg var rett og slett ikke klar for en slik kjøretur. Jeg har jo hatt en kjøretur på noe samme lengde tidligere men da hadde vi mulighet til og stoppe opp til flere ganger for at jeg skulle få strekke på beina i ny og ned. Men denne gangen var det rett og slett ikke rom for pauser og stopp. Trafikken sto bom stille enkelte steder, og man kan liksom ikke bare tusle ut av bilen midt i Trondheims travleste strekninger. 


Vi kom omsider hjem og jeg var så lettet over at jeg hadde mulighet til og legge meg litt ned på sofaen og slappe litt av før det var duket for både middag, kveldsmat og alt det der. Nå sitter alle samlet og koser oss med Vine klipp på YouTube. Det er så mange klipp som får magesekken min til og vrenge seg. Jeg ler så mye at jeg frykter for å kaste opp, hehe. Men nå er min lille pause over og det er klart for og forberede og gjøre alt klar for legging av to gull gutter. Snakkes senere.

Vinterens mysterium!

  • 02.02.2018 - 10:00

Tenkt at vi alt er inne i februar måned! Hvert år når bladene faller fra trærne og man kjenner at luften er blitt kaldere tenker man - i alle fall jeg - at man gruver seg til vinteren. Jeg blir sånn hvert år, det slår aldri feil. Men nå som jeg ser at sommeren ikke er så veldig langt unna starter jeg sånn smått og like vinteren. Vinteren er jo ikke bare fæl. Ja den har isende kulde, glatte veier og nesene våre blir røde og frosne når vi beveger oss utenfor husets fire vegger. Men det er jo så mye mer. Jeg søkte litt rundt på Google og fant noen flotte vinterbilder og da kan man se det vakre i vinteren på samme måte som med sommeren.

Det jeg oppdaget var at bilder som er tatt på vinteren har en tendens og ta deg med i en annen verden. Nå høres jo jeg helt gal ut, hehe. Men ikke kom til meg og fortell at du ikke føler det når du ser på dette bildet.. Det er et fantastisk bilde som har fått fram både det beste og det verste med vinteren. Det minner litt om en av de eventyrskogene man leste om som barn, og når man mimrer litt tilbake kan hvertfal jeg drømme meg litt inn i det.
 


Jeg hadde foto som hovedfag og med det kan jeg lett drømme meg inn og se skjønnheten i et bilde noen andre kanskje ser på som stygt. Alle tolker bilder forskjellig, nettopp derfor er foto så fantastisk - man kan skape akkurat det man vil og man kan få andre til og drømme seg inn i en verden de ikke viste eksisterte. Jeg har lett for og drømme meg bort flere ganger for dagen, det kan ha noe med at jeg (opp til flere ganger) skulle ønske at ting var annerledes. Når noe butter deg i mot, da er det godt og ha et sted i tankene som lar deg få slappe av og reise langt vekk der stillheten er din beste venn.

Jeg har aldri vært noe særlig til vinter menneske, men det ligger mest i at leddene mine stivner og jeg får en del vondt. Men når det kommer til skjønnheten vinteren fører med seg er jeg helt solgt. Jeg har flere vintre hatt en depresjon som har hengt over meg, noe som har ført til en redsel for ting jeg ikke kan se. Nå snakker jeg ikke om spøkelser eller noe sånt, hehe. Heller det at med vinter kommer også mørket. Solen går ned tidligere på kvelden og kommer senere opp på morgenen, og jeg som er så mørkredd er ikke dette noe særlig for meg.

Jeg har i flere år fått behandling for den angsten og depresjonen vinteren har ført med seg og i år er første året jeg faktisk har kunnet sitte på stua uten at gardinene er dratt for eller at jeg har låst døren fordi jeg er redd for alt som befinner seg utenfor. Jeg har kommet utrolig langt og behandlingen er over. Jeg gikk til psykolog for disse plagene og om du noen gang skal komme opp i en slik situasjon anbefaler jeg på det sterkeste å oppsøke en person du kan åpne deg for. Det trenger så klart ikke være en psykolog, det kan være en venn, en kjæreste, familie eller bare en du stoler på. Bare vær åpen for og åpne deg for alt det du syns er vondt, du vil føle deg så mye bedre etterpå.
 


 

Det er lettere sagt enn gjort, jeg kan jo egentlig snakke kun for meg selv siden jeg ikke vet hvordan du føler deg eller hvordan du har det. Men mitt råd er at i det lengre løp vil det komme deg til gode at du tok tak når du trengte det som mest. Psyken kan være et mørkt og farlig sted, det er så lett og bare tenke det verste og så vanskelig og se det lyse i hverdagen. Men en dag får man en a-ha opplevelse og innser at den runddansen du er inn i bare skader deg. Jeg hadde en slik a-ha opplevelse tidlig i høst/ vinter. Bladene hadde falt av trærne, det var kaldt og mørkt og jeg var på vei inn i den vanlige runddansen jeg kommer inni hver vinter. Jeg tok meg i det og tenkte at hvis jeg skulle være deprimert og tenke at livet var fælt og tungt ville det ikke bare gå utover meg - men barna mine også. 

Jeg har bestandig funnet en trøst og støtte i samboeren min. Han har vært der i mine mørkeste stunder og sett hvor knekt jeg har vært. Han har støttet meg og gjort dagene mine litt mer lysere. For hvert lille lysglimt jeg fikk desto mer fikk jeg lyst på. Jeg ville ha mer av det gode og startet forsiktig og skifte tankegang (noe som var ekstremt vanskelig). Jeg ville ikke at min dårlige tankegang skulle ruinere meg og ødelegge det vakre jeg hadde i livet, barna, samboer, familie og venner. De skulle ikke lide fordi de så at jeg hadde det vondt. Man er sin egen hersker, og det var på tide at jeg tok styring over min egen tankegang og mitt eget liv.

Nå er jeg fri for depresjonen og angsten for det ukjente har blitt mindre. Jeg har fortsatt en vei og gå, men jaggu er jeg stolt av meg selv for at jeg har kommet så langt som jeg har gjort. Og er du i samme situasjon som jeg har vært i kan jeg ikke gjøre annet enn og støtte deg og gi deg mine råd. Rådene jeg gir trenger så klart ikke å virke på samme måte for deg som de gjorde for meg, men det er i alle fall verdt et forsøk - syns ikke du?

Jeg kunne ikke vært mer fornøyd!

  • 02.02.2018 - 03:16

Jeg har lenge siklet etter ett nytt design til bloggen, men jeg har liksom ikke funnet noe som traff meg noe særlig. Jeg ville ikke ha noe som ble for mye for øyet og jeg ville ikke at det skulle være fylt med flere farger, eller bare en typisk tenårings blogg der rosa gjerne er en gjenganger. Jeg elsker rosa, men føler jeg har vokst veldig med denne bloggen og vil at den skal gjenspeile meg på best mulig måte. Jeg har lett lenge, da snakker vi kanskje opp til ett år. Jeg vet ikke om det bare er jeg som er spesielt pirkete eller om jeg bare ikke har evnen til og bestemme meg, noe er det i alle fall. 

Men jeg fant designet jeg så lenge har lett etter og kunne ikke vært mer fornøyd. Jeg ser at det er flere bloggere som har gått for akkurat samme design som meg, men det gjør ikke noe. Det er kanskje ikke så rart at dem og jeg falt for nettopp dette designet, det er så stilrent og oversiktlig, man kan nesten ikke gjøre noe annet enn å kose seg gjennom en slik blogg med et så flott design. Nå må jeg bare beklage headeren, den skal byttes ut når jeg får tatt noen skikkelige bilder. Men fram til da må nesten dette holde.
 



Klokken er 03.00 i skrivende stund og jeg får ikke sove, jeg tenker på alt som skal skje i tiden som kommer og mere til. Gode tanker og kun gode tanker, det er bare at nå er det så mange av de at det renner litt over, hehe. I morgen skal vi hente mine to gutter og ha en flott mamma helg her hos oss, og jeg kunne ikke ha gledet meg mer enn hva jeg allerede gjør. Det er nok kanskje mest derfor jeg ikke får sove vil jeg tro, hehe.


Jeg har tenkt en del på bloggen i det siste, mye fram og tilbake angående hva jeg vil ha ut av denne bloggen, og jeg har kommet fram til at jeg vil blogge hver dag igjen. Av og til trenger man en blogg pause som jeg har hatt (opptil flere), men så godt det er og komme tilbake nor inspirasjonen bare strømmer på- deilig. Jeg har også tenkt litt på hvordan innleggene mine skal se ut, hva jeg skal blogge om og alt det der, enn så lenge holder jeg meg til det som skjer i mitt liv. Blogger litt om meg, det jeg opplever, det jeg har i vente og ikke minst om hvordan livet til vår familie er. 

Nå er det så mye som skjer framover. Jeg har jo nevnt for dere tidligere at jeg har noe stort og fortelle dere og jeg kan nesten ikke vente. Men som jeg nevnte da må dere smøre dere med litt tålmodighet enda, for vi er ikke helt klare til og fortelle det enda. Men dette er noe vi ser veldig fram til og gleder oss til fortsettelsen. Men nå skal jeg se om jeg får til og sove, det er tross alt en ny dag i morgen. God natt alle sammen! 

Hva syns dere om designet, ble det bra? 

 

En dag med mye følelser

  • 01.02.2018 - 20:17

Dette har vært en dag med mye følelser, følelser jeg ikke viste hvordan jeg skulle takle. Jeg sitter nå for meg selv og feller noen små tårer i virvaret av tanker.

Dagen startet som de fleste dager, gutten i barnehagen og mannen på jobb. Når begge var ute av huset sovnet jeg like fort som jeg hadde våknet. Jeg er faktisk ikke helt sikker på om jeg var stort til hjelp i det hele tatt i dag, hehe. Men som sakt sovnet jeg igjen og våknet av at Kai ringte, husker ikke helt hva klokken var men tydeligvis var jeg så trøtt jeg fikk beskjed om at jeg burde sove litt til. Ut i fra det jeg har forstått var det bare mumling Kai hørte, så vi la på og jeg sovnet nok en gang. 

Etter litt ringte han igjen og sa at nå var det faktisk på tide og stå opp, ikke så rart egentlig siden klokken var to på dagen. Vi pratet en liten stund før jeg måtte i dusjen. Jeg ordnet meg og dro videre for og hente Adrian i barnehagen. Når han var hentet dro vi videre til min mamma der vi fikk litt mat og et snev av panikk. Dere skjønner det at jeg hadde glemt både bleier og våtservietter hjemme og så klart skulle jr. levere en skikkelig bombe når hun mor ikke var godt nok forberedt. Så min stefar var så snill og kjøpte bleier og våtservietter så vi fikk gjort opp i mammas bommert. 

Når det var gjort dro vi videre, vi skulle nemlig besøke min morfar på pleiehjemmet. Jeg har gruet meg til dette møtet så lenge, den morfar som jeg elsker og kjenner er ikke der lenger. Han er rammet av demens og alzheimers og har dager der det bare er rot. Dessverre var dette en slik dag. Det er så vondt og se en man er så glad i forsvinne mer og mer. Men til tross for mye rot kjente han igjen Adrian, det er nok et ansikt han aldri glemmer- det samme med guttene. Men sånn som mamma og meg blander han. Han trodde mamma var meg og jeg var mamma i en kort periode til vi fikk forklart han hvem som var hvem.
 


 

Jeg slet med og holde maska, tårene presset på så jeg måtte prøve og holde pokerfjeset så godt jeg kunne. Jeg er en person med mye følelser og med årene har det blitt bare verre og skjule de. Jeg kunne jo ikke vise han at jeg syntes dette var tøft for da hadde han ikke skjønt noe som helst og har blitt sittende med mange spørsmål. Men jeg klarte det, jeg klarte å holde pokerfjeset.

Etter litt kom minner tilbake og han husket at han var på sykehuset når Adrian kun var syv timer gammel og at Adrian holdt hånden hans. Når det kommer til alle tre guttene er minnene på plass, men når det kommer til oss andre kan ting gå litt i surr. Han tittet ofte bort på Adrian som gikk og tuslet rundt for seg selv og sjarmerte alle beboerne og pleierne som han kunne finne. Morfar var så oppslukt i hva Adrian gjorde og ofte kunne vi høre han le stille for seg selv når han så alt det rare lille gutt gikk rundt og gjorde. 

Adrian fant en dukkevogn med en dukke oppi. Dukka la han i fanget mitt mens han trillet rundt på den gamle vogna. Mormor hadde jo så klart med seg litt kjeks som han fikk i ny og ned. Så det var vognen i den ene hånden og kjeks i den andre, der gikk han og sjarmerte alle han så, hehe. Etter en liten stund var det en sliten Adrian som bare subbet bortover gulvet, så jeg løftet han opp slik at han kunne få ligge i skyvesengen de hadde på oppholdsrommet der vi satt. Der fant vi fram mobilen slik at vi kunne se litt på YouTube og høre litt musikk.
 


 

Tiden gikk og Adrian kunne neste ikke holde øynene åpne så vi pakket sammen alt vi hadde med, sa hadde og dro hjemover. Jeg viste at om jeg og Adrian kjørte hjemover alene ville han sovnet der han satt i setet sitt, så da ble det slik at mamma ble med og stefaren min kom kjørende etter sik at mamma kom seg hjem etterpå. Jeg er så glad for at mamma ble med på den korte kjøreturen hjem, det var jo ikke snakk om mer enn 15 minutter fra start til stopp, men det er 15 minutter der gullet hadde mulighet til og sovne. Mamma holdt på i ett i baksetet de femten minuttene for at Adrian ikke skulle sovne, så det gjorde leggingen når vi kom hjem så mye enklere. Så tusen takk kjære mamma for at du ville bli med på den ekstra kjøreturen, hehe.

Om Adrian hadde sovnet i bilen hadde han ikke vært like enkel å legge når vi kom hjem, så setter stor pris for den hjelpen. Nå ligger han godt i sengen sin og er helt i sitt eget lille drømmeland. Når det gjelder meg har tårene omsider tatt slutt og jeg sidder nå i skrivende stund og koser meg med stillheten. Og for dere som lurer på hva jeg bedriver kveldene mine med så har jeg faktisk startet med noe nytt. Noen kommer sikkert til og le men det får så være, hehe. Jeg har startet med gaming. Jeg gamer og streamer på Twitch. Så om du har lite og gjøre en kveld så kan du gå inn på www.twitch.no og søke på "MaYZza" da finner du meg. 

Jeg hadde aldri sett meg selv som en gamer jente, men gud så morsomt det er. Jeg storkoser meg og har fått flere nye bekjentskaper. Mange ser på gaming som nerdete og alt det der, men det er så mange forskjellige personer med forskjellige personligheter som gamer. Noe jeg ble overrasket over er hvor sosialt det er. Man samles på et såkalt LAN der alt fra 5 til flere tusen personer gamer sammen, mot hverandre og så mye mer. Kjempe artig! 
 


 

Men nå skal jeg slappe litt av før jeg setter meg ned for og game litt med noen venner. Håper alle har hatt en super dag og at kvelden blir like super. 

Hvorfor ikke se en film mer enn en gang? Skjønner det ikke.

  • 29.01.2018 - 20:30

Kvelden har kommet og jeg har funnet min faste plass i sofaen. Kvelden er nok den beste tiden i løpet av et døgn, da har man tid og mulighet til og få litt tid sammen med sin kjære eller bare kose seg med litt alene tid. Akkurat nå har jeg litt alenetid siden Kai ikke har kommet hjem fra jobb enda, men når han kommer blir det taco og sikkert flyhavarikommisjonen på Tv kjenner jeg oss rett. 

Nå har vi hatt en super helg med gode venner og aktive barn og da kjenner man at rolige kvelder blir satt litt ekstra godt pris på. Jeg har bestandig vert en jente som trives godt i mitt eget selskap. Og om det ikke er bare meg så er det Kai og meg. Jeg har ikke behov for at det skal skje noe hele tiden, og ikke har jeg behov for å ha så mye folk rundt meg til enhver tid. For mye lyd og bevegelse rundt meg gjør meg veldig sliten og det er vell grunnen for at jeg er en enstøing, hehe.

Nå sitter jeg og ser en film jeg tok opp for et år tilbake. jeg bare elsker denne filmen og har bestandig gjort d. Heldigvis er jeg av den type person som faktisk kan se filmene flere ganger og gjerne flere ganger om dagen om filmen er bra nok. Jeg vet flere som kun kan se film en gang. Si det at det kommer en film på kino som man virkelig har gledet seg til, det viser seg at den filmen bare var fantastisk, ville ikke du da sett den igjen når den kom ut på nett? Jeg vet jeg ville, men ikke de jeg kjenner. De sier bare at de så den på kino og har da ikke behov for å se den flere ganger siden de alt vet hva som skjer. Jeg sitter som et spørsmålstegn og lurer på hvorfor de ikke kan se filmen flere enn en gang, hvorfor liksom! hehe. 

Jeg har tre favoritt filmer som jeg kunne sett hundre ganger uten at jeg hadde gått lei. Nå skal det sies at jeg sikkert har sett hver film kanskje 3-4 ganger hver de siste 14 dagene, og flere kommer det til og bli, hehe. Her er de tre filmene jeg bare elsker!
 

  

Endelig kom den og jeg kunne ikke vært mer happy!

  • 29.01.2018 - 16:00

Det er mandag og jeg har endelig fått hentet ut pakken som hadde kommet. Jeg har intenst fulgt med på sporingen og hvor pakken befant seg til hver en tid. På fredag var den på Tiller i Trondheim, noe som bare er 40 minutter unna der jeg bor og trodde at pakken skulle komme på fredag, men som timene gikk skjønte jeg at pakken ikke ville dukke opp så jeg ringte posten og spurte hvordan dette fungerte og de kunne fortelle at Orkanger mottar post kun på morgenene, med andre ord ankom min pakke Tiller ett par timer for sent til at jeg kunne få pakken på fredag. Og siden det ikke leveres post i helgene måtte jeg vente til i dag (mandag). Men nå er den her og jeg er helt i ekstase!

Jeg kan ikke fortelle hva pakken inneholdt riktig enda siden det er noen andre som må få vite det først. Men jeg kan ikke vente med og fortelle dere hva som kommer til og skje. Jeg er så spent på det vi har i vente og gleder meg som et lite barn til det som skal skje og at jeg da endelig skal få fortelle dere alt. Men fram til da vil jeg forbli litt hemmelighetsfull. Men om alt går slik jeg har planlagt det kommer jeg til og avsløre det her på bloggen i løpet av februar.


 

1-åringen takler høyder bedre enn meg!

  • 29.01.2018 - 12:40

For en helg det har vært! Vi har hatt besøk av et vennepar av oss samt at alle dro på Leo's Lekeland på lørdag. Jeg må si at jeg overrasket meg selv litt når det kom til nettopp dette med lekeland. Jeg har enda smerter etter hofte operasjonen og med det er det vanskelig og belaste foten mer enn vanlig gange. Så planen var jo at jeg og min venninne skulle sitte og skravle litt mens mennene skulle ta med seg barna og utforske det lekeland hadde å by på.

Det gikk jo ikke helt som vi hadde planlagt. Nå har det jo seg slik at baby avdelingen var stengt av på grunn av noe vann som hadde kommet inn fra doene og inn til baby avdelingen, så vi måtte ta med 1-åringene der de store barna leker. Det i seg selv gikk jo kjempe bra, Adrian storkoste seg og var helt i hundre. Jeg som mor kunne jo ikke bare sitte på sidelinjen, jeg måtte så klart være med og ta bilder. Siden jeg skulle ta litt bilder måtte jeg også være med både høyt og lavt noe som ikke var noe særlig for verken hoftene eller min massive høydeskrekk. Men hva gjør man ikke for litt bilder, hehe. 
 


 

Dere ser på bildet hva vi måtte over for og komme på den andre siden. Det var der jeg kjente at jeg strakk mine grenser til det fulle. Det var ikke mye plass for min lille 1-åring og boltre seg på, da kan dere tenke dere hvor liten plass det var for meg. Greit nok, nå er jeg lang og tynn, men voksne mennesker kan få problemer oppi der, hehe. Det var ikke nok med at vi skulle over, etter noen skritt gikk det oppover og det var da jeg kjente at hoftene sviktet og høydeskrekken eskalerte. Det var kanskje 3 meter på det høyeste og jeg tenkte bare at jeg måtte komme meg vekk her i fra, hehe.

Adrian storkoste seg, han lo og hadde sitt livs beste minutter oppi høyden. Mor derimot ville bare ned, hehe. Vi kom oss omsider på den andre siden og der sto det en hel drøss med barn som bare ventet på at vi skulle komme oss vekk slik at de kunne få utforske høyden. Når vi kom på den andre siden la jeg merke til en ting til, vi hadde jo helt gått motsatt vei av alle andre. Så når vi skulle ned møtte vi kun folk som skulle opp, store som små. Jeg pratet litt med Adrian på vei nei "ja Adrian, her går vi mot strømmen". De voksne som var på vei opp med barna sine lo og sa "ja noen må gjøre det også", jeg lo tilbake og jattet med og prøvde og skjule det vettskremte uttrykket jeg hadde i ansiktet.

Kai møtte oss i det vi kom ned. Adrian var selvfølgelig ikke ferdig, så han sprang avgårde. Kai gikk etter og fikk tatt han igjen. De kom gående mot meg og så at jeg slet med gangen. Kai tok hånden min slik at jeg hadde litt støtte for så at vi gikk videre. 
 


 

På lekeland hadde de masse fine og store dyr som barna kunne både se og leke med. Adrian var litt skeptisk men etter hvert ble han tøff nok til at han kunne sette seg på sebraen. Vi prøvde at han skulle få sitte der alene men det var han ikke interessert i, pappa måtte være med han slik at alt føltes trykt. Det var jo tross alt en stor sebra og en liten Adrian. Etter hvert skulle venneparet og deres lille gutt skifte bleie og spise litt mat, så vi hang oss på slik at alle fikk seg en vell fortjent pause. Vi voksne var jo like slitne som barna. Når jeg sier "vi voksne" mener jeg så klart meg selv, hehe. 

Tiden kom for hjemreise og alle dro hjem til oss. Barna var i hundre og koste seg fram til det var tid for natta. Når bana hadde lagt seg var det duket for taco, et glass vin og kortspill for oss voksne. Jeg må si denne helgen var noe jeg trengte. Det er så lenge mellom hver gang hele gjengen har mulighet til og møtes så det var uten tvil en super helg. Vi må ikke la det gå så lang tid mellom hver gang vi møtes, men noen ganger er det litt vanskelig siden vi bor 2 timer unna hverandre.

Men nå er det mandag og hverdagen har nok en gang kommet. Jeg som går hjemme hver dag setter ekstra stor pris på helgene, for da er tiden der familien kan samles og kose seg ekstra mye. Ingen jobber og ingen er i barnehagen eller på skolen. Neste helg er det mammahelg og da kommer de to største, og det vil si at det blir nok en runde på lekeland. Men denne gangen skal ikke jeg forville meg opp i høyden, hehe, det får mannen ta seg av. 

Det ble som jeg sa

  • 18.01.2018 - 19:44

Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg så skulle jeg på handel i dag for å hente ut boken jeg hadde satt av pluss at jeg skulle se om jeg fant en telefon jeg kunne tenkt meg. Nå skal det sies at jeg omsider ble enig med meg selv når det kom til ny mobil, og ja, det ble så jeg kjøpte ny. Heldigvis så var det en venn av meg som var på jobb så han hjalp meg med både valget og den evige jobben med overføring av bilder, videoer, kontakter og alt annet som skulle over på den nye telefonen. Nå sitter jeg her hjemme og lærer meg den nye mobilen.

Jeg er jo så vant med Iphone at jeg blir jo helt grønn når jeg plutselig skal over på et annet merke. Noen lurer sikkert på hvilket merke det ble, men en ting kan jeg si med sikkerhet, jeg hadde aldri i verden valgt denne telefonen hadde det ikke vært for min venn som gikk god for at dette var en bra telefon. Siden han jobber i Telenor butikken kunne jeg ikke annet enn og stole på han. 

Jeg sa til han at jeg har hatt Iphone så lenge jeg kan huske og at jeg ikke har peiling på noen av de andre merkene. Jeg er en Apple jente og slik vil det nok alltid være. Men nå som min siste Iphone viste seg og være noe skrap ville jeg gi et annet merke en sjanse. Han sa åpent og ærlig at jeg som er så glad i Iphone kunne risikere å bli skuffet uansett merke jeg valgte, rett og slett fordi det ikke var Iphone, hehe. Men den sjansen tar jeg. Jeg kan bli dypt skuffet og jeg kan bli veldig positivt overrasket, men det gjenstår og se. Enn så langt er jeg meget fornøyd.

Han plukket ut et merke som var helt fjernt for meg, men som hadde flest likhetstrekk med Iphone, og jaggu hadde han rett. Nå har jeg brukt telefonen i noen timer og så langt er jeg veldig fornøyd. Kamera er helt topp (noe som var et must) og oppsette er bare supert. Så ja, jeg er fornøyd. Men nå prater jeg bare bort meg selv, dere vil sikkert vite telefon det ble? Her kommer det!
 

Huawei Mate 10 Pro


I følge Telenor sine sider skal dette være en meget bra telefon for der står de "Overbevisende topp­modell fra Huawei. En praktfull telefon som er oppgradert på flere områder. Huawei Mate 10 Pro har fremtidens intelligens godt pakket inn i et lekkert ikonisk design. Den lynraske mobilen er proppfull av kraft og masse spennende teknologi som åpner opp en helt ny verden."

Når man leser dette blir man jo med en gang fristet til og kjøpe telefonen, hehe. Men for meg hadde det ikke noe og si, for jeg så ikke hva de hadde skrevet om telefonen før etter jeg hadde kjøpt den og kommet hjem, hehe. Men telefonen var som sakt ikke det eneste jeg fikk tak i, jeg hadde jo også lagt av en bok over nett hos butikken Ark. Etter mye fram og tilbake bestemte jeg meg for at jeg ville finne tilbake den spenningen jeg følte når jeg leste denne boken for mange år siden, nærmere åtte år. Så man kan jo si at det meste jeg leste den gang er glemt. 

Dere skjønner sikkert med en gang hvilke bok det er snakk om, spesielt om dere leste mitt forrige innlegg her på bloggen. Og for dere som tippet Narnia får dere en stjerne i boka av meg. Jeg hadde jo tenkt tanken på Jo Nesbø sine krimbøker, men fant ut at jeg heller ville lese en bok der jeg kunne leve meg inn i en verden som ikke eksister, kun i tankene, så da ble det slik. Jeg tenkte også tanken på Harry Potter og hele bøla der, men fant ut at jeg først og fremst ville starte med Narnia for der har man begge filmene i en bok, noe jeg syns er ganske greit egentlig.

Men nå skulle man tro at jeg skriver en egen bok, for dette innlegget ble litt langt, hehe. Jeg runder av her og ønsker alle en flott kveld og en god natt videre.
 

 

 

Ny telefon og bok

  • 18.01.2018 - 06:53

Det siste halve året har jeg slitt med en telefon som lever sitt eget liv. Dere aner ikke hvor forbanna jeg har vært når den kutter midt i en samtale, eller når folk ringer kommer det ikke opp på telefonen. Jeg må gå inn på anropsloggen for å se om noen har ringt. Dette er fryktelig irriterende, så nå er tålmodigheten min tatt slutt. I dag blir det ny telefon! Så langt har jeg kun hatt Iphone og jeg har elsket det, men etter denne lurer jeg på om jeg kanskje skal prøve noe annet. Hvilken telefon anbefaler dere? Det som er viktig for meg er minne og et bra kamera. Så lenge dette er innafor er jeg åpen for alt. 

Men nå skal det da også sies at jeg kjøper ikke en ny telefon bare fordi jeg vil ha en ny. Så om jeg ikke finner en telefon i dag som jeg er fornøyd me, nei da blir det heller ingen telefon på meg. 

Det er ikke bare en ny telefon jeg skal få kjøpt meg i dag men også en god bok. Jeg skal se litt rundt og se om jeg finner en bok som fanger min oppmerksomhet. Sjanger er jeg helt åpen for, men tenker nok litt mer i retning av bøker som Narnia (elsket den tilbake i 2010) og bøker som det. Bøker der man kan leve seg litt inn i historien. Når man ikke klarer å legge fra seg boken vet man at man har funnet riktig bok, og nettopp en slik bok er jeg på utkikk etter. Kanskje dere har noen forslag til bøker jeg kan lese?

Jeg har sett litt rundt om på nett og funnet ut at City Syd Trondheim har bedre utvalg av bøker enn hva de har her på Orkanger, så da skal vi kjøre en tur dit. Mens vi er der skal vi få hamstret inn en god del bleier. Coop Obs har jo flotte tilbud når det kommer til bleier. Så en gang hver måned (eller oftere, kommer an på hvor mye bleier som blir brukt) drar vi til City Syd og hamstrer bleier. hehe. Vet du er småbarnsforeldre når handlevognen er fylt med bleier, hehe.

Men nå har lillemann våknet, så da er det bare å runde av her. En ny dag i barnehagen for han, og en ny dag for mor her hjemme. I dag blir det en litt annerledes dag siden Kai har fri i dag. Da kan vi jo få litt tid til hverandre mens lillemann er i barnehagen, kanskje jeg får dratt han inn på kjøpesenteret sammen med meg også? det er nå lov og håpe, hehe. 
 


Legger ved et gammelt bilde siden jeg ikke har fått tatt noen nye.

May-Celin Nybak

Jeg er en jente på 26 år og er trebarnsmor. Blogger om hverdagen, enkelt og greit. gå gjerne inn på min FaceBook side, lik og følg meg videre. https://www.facebook.com/maycelinnybak.blogg.no/

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no