hits

May-Celin Nybak

Bildedryss fra de to siste dagene

  • 10.07.2018 - 16:46

De to siste dagene har vært både kos og stress. Jeg har vært på møte samt vær med Kai på jobb. Mens jeg var med Kai på jobb fikk jeg tatt noen flotte bilder, så dette innlegget går egentlig kun til for og vise dere bildene som ble tatt. Kommer med et innlegg litt senere angående hva jeg gjorde når vi kom hjem midt på natten, hehe. Jeg har nemlig startet opp igjen med noe som jeg hadde lagt litt til siden. Blogger litt mer om det senere i dag.

Håper alle har en flott dag, og en fantastisk dag videre. XOXO













 

Et år i Paris og nå er hun endelig hjemme

  • 08.07.2018 - 11:00



Alle venter i spenning. Alt fra store til små står på rekke og rad i påvente av litt informasjon. Den ene mer spent enn den andre, hehe. Jeg skal helt ærlig si at jeg selv var kjempe spent på gjenforeningen. Et år er lang tid og det er klart vi har savnet henne. Og mens vi sto der og viste at hun nå var i Norsk luftrom var alt bare veldig nervepirrende, hehe.
 



 

Adrian gikk rundt på flyplassen og så seg rundt. Han hadde jo aldri vært inne i et så stort bygg noen gang. For han var jo dette en kjempe opplevelse. Han ropte så høyt at alle rundt han så på og smilte. De kunne jo ikke vite at han ropte fordi det vart en slik klang og ekko inne i det store bygget, men smilene var lette når han sprang rundt og var helt apekatt, hehe . Han ropte og lo om hverandre og hadde det utvilsomt veldig morsomt, hehe.
 


 

Etter all ropingen ble han litt sliten, han stilte seg ved bagasje sporet og sto der med hendene på ryggen og bare ventet. Han viste jo ingen ting og skjønte lite av alt som skjedde. Han sto der så pent og pyntet å ventet på noe han ikke viste hva var, vi hadde jo sagt til han flere ganger at vi skulle hente tante, men hver gang jeg sa det var han kjapp borte med og gi tante som har vært hjemme i Norge hele tiden en kos. 

Det virket ikke som at han husket sin andre tante når vi snakket om henne, noe som også er helt normalt. Han var tross alt bare et år når hun dro for og tilbringe et år i Paris. 
 


 

Tante kom omsider, og etter at han fikk et par minutter med henne var det helt klart at noen minner kom tilbake og en god klem var på sin rette plass. Nå er hele gjengen samlet, bagasjen er hentet og det eneste som gjenstår nå er hjemreisen. Som jeg nevnte i et tidligere blogginnlegg skulle Adrian være med hele hurven hjem for noen flotte feriedager med dem. Hyttetur og masse kos. 
 


Stas var det også når han fikk sitte på kofferten til tante mens pappa slepte den etter seg. Storstas og kjempe morsomt for den lille gutten vår. Nå har de dratt og vi har omsider kommet oss hjem. Dette innlegget skulle jo egentlig ut i går kveld, men det ble så sent at jeg bestemte meg for at det var like greit å vente til i dag med og poste det. 

Det er søndag og jeg sitter klistret foran dataskjermen nede på datarommet og koser meg med blogg og stream forberedelser. Jeg har formatert maskinen min så nå må jeg starte helt på nytt. Men det er greit. Dette er jo bare en mulighet til og gjøre ting litt bedre enn forrige gang, hehe. Jeg kommer ut med et innlegg når alt er ferdig så får dere link og noen bilder eller eventuelt en video av hvordan alt ble. 

Dere må ha en fin dag videre 
XOXO

 

2 film tips på en lørdag

  • 07.07.2018 - 15:00

Solen var framme i noen timer i går og nå er vi tilbake på lav temperatur og overskyet. De dagene været har vært dårlig har jeg brukt de ledige timene på kveldstid til og se en god film. Jeg har bestandig vært litt kresen når det kommer til min smak i filmer, noe som kanskje er litt irriterende for dem jeg skal se film med, hehe. Noen er veldig glad i action filmer, noe jeg delvis liker og delvis ikke. Kommer litt an på hvem skuespillerne er og hva filmen handler om. Noen er glad i grøss og andre i komedie. Listen er jo endeløs, samt antall filmer. Med så mange filmer man kan velge mellom, ikke rart man ikke blir enig, hehe.

Jeg vil jo helst se filmer som matcher den jeg er. For eksempel er jeg veldig glad i filmer med over snittet mye sang, dans og romanse. Samt litt mer fjortis filmer. Jeg liker å finne fram min indre fjortis noen ganger, da passer slike fjortis filmer bra. Komedier er også en gjenganger her hjemme. Men nå for tiden er det to filmer som går om og om igjen her hjemme. Det er de filmene jeg vil anbefale for dere i dag.

The Greatest Showman
Hugh Jackman, Michelle Williams, Zac Efron, Zendaya og Rebecca Ferguson

jr9QtXwC9vc

Dette er seriøst en film jeg kunne sett flere ganger om dagen. Jeg bare elsker alt ved denne filmen. Det hyrer jo ikke med og se filmen på tv, mac eller telefonen, jeg må jo også høre på filmmusikken på YouTube, hehe. Dette er helt klart en film dere bør se, hvertfall om dere har samme smak i filmer som meg.
 
Den neste filmen jeg vil anbefale er en film barna mine elsker. De får se en film før de legger seg om kvelden og de er nesten bestandig enige når det gjelder film valget. Jeg har så klart satt meg ned med barna når kveldens film blir satt på for en fin kosestund med barna. Første gang jeg så filmen var jeg litt i tvil om jeg likte den eller ikke, men etter å ha sett den både to og tre ganger fikk jeg virkelig sansen for den. Det er en film med musikk- da er jo jeg solgt, hehe.
 
COCO
 
Z43ZzfHPiNY
 
Dette er en film som vekker latteren i deg samt dine innerste triste følelser. Og om du er litt lik meg når det kommer til filmer vil dere oppleve så godt som hele følelsesregisteret i løpet av denne filmen. Den er fin, morsom, man synger med og tårene kan sitte litt løst i deler av filmen. Men jeg skal være ærlig og si at jeg spekulerte godt når jeg så filmen den første gangen. Hva har vell skjeletter i en barnefilm å gjøre, hehe. Men desto flere ganger jeg så den skjønte jeg at dette faktisk var en veldig fin film. 
 
 
Dette var da mine filmtips til dere. Kos dere med dem og legg gjerne igjen en kommentar og si hva du syns om filmene. 


 
 
 
 


 



 


 


 

Ferie og tid for gele fylte bein

  • 07.07.2018 - 11:00

Nå er helgen offisiell for min del. Jeg kjenner ikke på helgefølelsen før jeg våkner lørdag morgen og ser at Kai ikke har dratt på jobb. Først da føler jeg at det endelig er helg.

I kveld skal lillemann på årets andre ferietur, men denne gangen uten Kai og meg. Han har en farmor og tante som har gledet seg stort til ham skal komme og være der i noen dager. Ut i fra det jeg vet skal de finne på mye morsomt sammen. Det blir både hyttetur og henting av tante 1 av 2 på Værnes. Hun kommer hjem etter og ha vær nesten et helt år i Paris. Så nå blir det fint for Adrian når han har farmor, bestefar og begge tantene sine de dagene han skal være der. 

Mens Adrian skal være med tanter og besteforeldre skal Kai bruke uken på jobb mens jeg blir gående hjemme. Mens jeg blir alene de siste dagene skal jeg prøve å komme meg på trening. Jeg skal gå litt flere turer og se om jeg kommer meg på 3T. Om tirsdagen er jeg inne i min fjerde uke etter operasjonen og kan trykt trene. Jeg har fortsatt vondt så jeg kan ikke trene like hardt som jeg har brukt å gjort, men trening blir det.



Kai og jeg har også lagt store planer som vi tenker trer av allerede i helgen. Han starter jo i ny jobb 1.august, og da får han også litt gunstigere arbeidstider. Han har fortsatt sine tolv timers arbeidsdager, men han får nå mulighet til og starte på natten slik at han får mer tid med oss her hjemme på dagtid. Og siden han da har mulighet til og komme hjem alt mellom klokken tre og fem kan vi få gjort unna de toppturene vi har planlagt. 

Vi har snakket litt om det og har funnet ut at tre toppturer i løpet av en uke hadde passet oss fint. Så nå går tiden litt til og finne ut hvor vi kan gå og om det er en lett, middels eller utfordrende løype. Etter operasjonen kan jeg ikke hoppe rett i det aller vanskeligste av løypene, så begge har nok godt av å starte på det letteste å jobbe oss opp til det mest krevende. Må tro beina våre føles ganske gele aktig ut etter den første turen. Og når vi våkner om morgenen føler vi oss sikkert skikkelig mørbanka, hehe.

Jeg gleder meg noe vanvittig. Vil tro det blir noen fine bilder i løpet av en slik tur, så det er bare å glede seg. Det gjør hvertfall jeg. Forresten.. Er det noen i Trondheim/ Orkanger området som vet av noen fine turløyper og toppturer? Og hvis dere vet av noen plasser med store flotte fosser hadde det vært fantastisk. Jeg har en stor forkjærlighet for fosser, aner ikke hvorfor, jeg syns det bare er så flott å se. 

Neste innkjøp

  • 06.07.2018 - 19:00

Jeg har i noen dager nå lagt noen planer for meg selv. Men for at jeg skal kunne gjennomføre det jeg har i tankene må jeg få opp sparekontoen igjen siden alle pengene ble brukt på et nytt sett pupper. Så nå er det bare å spare til neste innkjøp.
 


I følge best i test sider på nett er dette det beste Canon kameraet man kan få til en billig penge. Dette er jo etter min mening et billig kamera i forskjell til andre og jeg kan nesten ikke vente til jeg har råd til og kjøpe det. Men innen jeg har råd har det sikkert kommet ut noe som er mye bedre, hehe. Men akkurat nå er det dette kameraet som har fanget min oppmerksomhet.

Jeg kunne også tenkt meg et mindre kamera. Har noen av dere vært inne på Stina sin blogg? Da tenker jeg på toppblogger Stina. Vil tro de fleste vet hvem hun er. Hun har i tillegg til Speilrefleks kameraet et mindre et. Noen av dere som vet hva det heter og hva hun bruker av utstyr? Har lagt igjen en kommentar der, men hun har jo så mange som legger igjen kommentarer så det er nok litt og henge fingrene i om hun skal rekke å svare alle. 

Jeg vil tro hun får det spørsmålet nokså ofte, hehe. Det er bare jeg som ikke har fått med meg hvilket kamera hun bruker pr.dags dato. Jeg hadde satt stor pris på en kommentar om noen viste hvilket kamera hun bruker. :) 

Appene jeg ikke kan leve uten

  • 06.07.2018 - 15:00

Jeg er så avhengig av telefonen at det nesten er skummelt. Om jeg skulle vært med på noe som tilsvarte at jeg ikke kunne bruke telefonen, ja da hadde jeg nok sakt nei, hehe. Kommer kanskje litt an på hva jeg eventuelt skulle gjort så klart. 

En helt vanlig hverdag uten telefonen er noe som overhode ikke funker. Noen ganger finner minstemann det for godt og ta telefonen og gjemme den på en lur plass. Sist jeg måtte på jakt etter telefonen lette jeg godt over en time. Det verste er at han finner ganske lure plasser, hehe.

Sist hadde han lagt den i katte huset. Vi har jo et katte stativ med et lite krypinn. Innerst inni det lille «huset» fant jeg mobilen. Jeg hadde lett høyt og lavt i en time uten å være i nærheten. Til slutt satte jeg meg ned på kne og krabbet bortover gulvet. Jeg tenkte som så at hvis det var Adrian som hadde tatt den hadde han aldri hatt mulighet til å nå opp der jeg normalt legger fra meg mobilen. Jeg hadde rett.
 

Men over til appene jeg bare må ha- og som jeg bruker utallige ganger i løpet av en dag.
 


Snapchat- dette er en app jeg må ha til en viss grad. Jeg elsker den og bruker den utallige ganger i løpet av en dag. Men om Snapchat går dunken i nærmeste framtid blir jeg ikke hysterisk liksom. Det er en app jeg trives meg og jeg syns er stas og holde på med, men er ikke så avhengig av denne som jeg er av andre apper.

Instagram- dette er en app jeg legger litt mer følelser i. I forhold til Snapchat er dette en app der jeg tar og legger inn de bildene jeg er mest fornøyd med. Med Snapchat kan tulle bildene flyte litt fritt, men på Instagram føler jeg et større behov for mer gjennomførte bilder. Jeg bruker også appen til redigering. Ikke bestandig, men det er noen filter og slikt jeg liker veldig godt. Dere finner meg HER!

Blogg.no- ja denne sier seg selv at jeg bruker en god del. Er jeg på farten er denne appen gull verdt. Jeg leser andres blogger samt holder meg oppdatert og eventuelt lager kladder til egne innlegg. Jeg får med meg og svarer de kommentarene som kommer inn, jeg får fulgt med på statistikken med antall visninger og jeg får gjort det jeg skal. Men det er en ting jeg ikke bruker appen til og det er publisering av innlegg. Jeg har oppdaget at det gjentatte ganger blir feil. De fleste leser en blogg gjennom en nettleser, data eller mobil. Men når jeg har lagt ut et innlegg gjennom appen kan formatet på bilder bli helt feil. Så når jeg skal legge ut et blogginnlegg bruker jeg min trofaste Mac.

Photoshop- dette er uten tvil mitt faste redskap når det kommer til bilderedigering. Dette er en app jeg virkelig ikke kan leve uten. Jeg kan være ute og få til et bilde jeg er mer enn fornøyd med, da tar jeg opp appen med en gang og fikser kontrast, lys og skygge med en gang. Av en eller annen grunn kan jeg ikke vente, hehe. Det må skje med en gang. Elsker denne appen, men om dere har en annen redigerings app å anbefale må dere gjerne legge igjen en kommentar.
 


Facebook- ja det sier seg selv. Alle har jo Facebook, hehe. Der har jeg min private profil samt blogg siden min som dere finner HER. Der legger jeg ut alle blogginnleggene med en gang de er publisert. Så for dere som vil følge meg videre på min blogg reise så finner dere innleggene der. Jeg bruker min private Facebook side egentlig kun for å holde meg litt oppdatert på hva som skjer rundt om i venner og bekjentes liv. Kort fortalt.

Messenger- kort fortalt. Prater med de jeg vil prate med, hehe.

YouTube- ja dette er uten tvil en app jeg ikke kan leve uten. Jeg ser på så mye rart og hører på så mye forskjellig musikk at det nesten går litt over styr. YouTub var jo en av grunnene for at jeg ikke sovnet før langt på natt i natt, hehe. Så der har dere meg. YouTube avhengig. Nå for tiden er det to personer jeg følger hver eneste dag på YouTube. Liza, også kjent som en av Vines store helter, Nikkie, sminke verdenens store guru. Denne dama kan virkelig alt, hun er bare amazing!

TownShip og Jigsaw Puzzles Epic- dette er de spillene jeg bruker mest på telefonen. Som regel blir de brukt for at jeg skal få sove, hehe. Jeg elsker spill der jeg må bruke hodet litt. Da snakker jeg om puslespillet, det andre er et flott tidsfordriv om man har litt tid som må slåes ihjel. TownShip går rett og slett ut på at du skal lage din egen by. Du starter med noen bygninger og en låve, samt en binge med kuer og en melkemaskin om jeg ikke tar helt feil. Du samler inn og høster korn og alt annet du sår. Du tjener penger og kan kjøpe nye bygg og fabrikker. Flott tidsfordriv om du har litt tid til overs. 

 

 

Det var mine MÅ HA apper. Hva er dine?

 

Jeg er et svakt menneske

  • 06.07.2018 - 10:36

God morgen alle sammen! Starten på dagen var nok ikke den beste for min del. Nå kan jeg konkludere med at jeg er et svakt menneske, hehe. Et svakt menneske i form av at jeg ser at klokken har bikket både tolv, ett, to og tre på natten- men det å legge seg, nei det går ikke.

Når Kai kom hjem fra jobb i går var det en liten gutt som var i ekstase over og se pappaen sin før han skulle finne sengen. Vi har nå kommet til det stadiet at vi nå er nødt til og korte ned på duppen til lillemann. Han har blitt to år og har ikke lenger behov for så mye søvn på dagtid som han måtte ha som baby. Her er det mye prøving og feiling før vi har funnet det som passer best. Nå skal det sies at vi enda er i prøve fasen. 

Vi har gått fra en to timers dupp til en time, noen ganger funker det og andre ganger ikke. Så her må det litt prøving og feiling til før vi finner det som passer best for han. Om vi lar han sove de to timene han tidligere har brukt sovner han ikke før langt etter ti på kvelden. Så vi fant rask ut at vi måtte gjøre noe med duppene her i huset. Samme gjelder barnehagen. Men siden han er så aktiv i barnehagen har vi kun trappet ned duppen fra to til en time og tidspunktet for duppene. Det er ikke noe vits i og justere lengden på duppen om han skal ha en sen dupp, da er vi like langt. Så da prøver vi en tidligere dupp og kun en time.
 


 

Men over til det at jeg er et svakt menneske, hehe. Etter en sen middag (veldig sen, sånn type 12 på kvelden) slappet vi litt av med TV, YouTube og Facebook. Tiden gikk og resten er historie, hehe. Det siste jeg husker var at jeg så på klokken og fikk litt angst. Klokken var 03.10 og jeg tenkte med en gang at dagen i dag ville bli tung og slitsom. Så her sitter jeg da. 

Jeg våknet litt før ni- eller kanskje klokken hadde blitt ni, ikke vet jeg. Jeg husker rett og slett ikke. Jeg vet heller ikke hva jeg våknet av. Jeg var så i ørska at jeg ikke husker hvem av disse tre det var. Katta maste om og få ut, Adrian ropte for og få komme ut av senga og Kai ringte for og si at nå var det på tide og stå opp. Helt ærlig har jeg ikke peiling. Men tror kanskje rekkefølgen var Adrian, katta og så Kai. hehe.

Jeg må virkelig skjerpe meg når det kommer til det å legge meg i rett tid på kvelden. Hvertfall når jeg vet hvor avhengig jeg er av søvn for at kroppen i det hele tatt skal fungere. Jeg har jo lenge fulgt en rutine der jeg har lagt meg og sovnet senest klokken elleve på kvelden. Da er jeg uthvilt og kommer meg gjennom dagen uten store problemer. Men nå har jeg havnet litt utenfor og med det fungerer hverken dagene eller kroppen. Så her må jeg ta meg selv i skinnet og skjerpe meg.

 

 

Nye pupper - DEL 3 av 3

  • 05.07.2018 - 19:00

Ventetiden var over, operasjonen var over og størrelsen var akkurat perfekt for min kropp. Jeg hadde alt jeg kunne ønsket meg ved dette tidspunktet. Jeg var i lykkerus helt til dagen etter.

Tiden etter operasjonen- var rett og slett et smerte helvete. Jeg sa i tiden før operasjonen at smertene bekymret meg ikke. Jeg var jo tross alt vant med smerter så dette skulle gå som en lek. Men der tok jeg grundig feil. Smerter er en ting, men tenk deg alle de musklene som er i brystparti, skuldrer, rygg og alt som er i nærheten av de to ballongene som henger der. Jeg hadde virkelig blinkset, og det til gangs.

Man må jo sove i en delvis sittende stilling den første tiden- og det gjorde jeg. Til en viss grad. Jeg sovnet i en sittende stilling med puter og en deilig dyne som bygget meg opp og som holdt meg god og varm. Men når jeg våknet om morgenen hadde jeg sklidd ned til en liggende stilling. Jeg våknet i smerter og hadde ikke sjans til og komme meg verken opp eller til siden. Det var smerter av en annen verden. Etter at Kai hadde hjulpet meg opp satt jeg med tårer i øynene og sa til meg selv gjentatte ganger "det er verdt det, det må være verdt det". 

Dagene gikk og smertene var fortsatt like intense. Jeg hadde jo fått beskjed om at jeg skulle ut og gå tur allerede dagen etter operasjonen. Det ble det ikke noe av siden jeg skulle bruke hele dagen etter operasjonen på en fire timers kjøretur + møte. Jeg kan si så mye at jeg kjente hver en hump bilen kjørte i. Var det en liten stein i veien kjente jeg den også. Tårene sprutet og jeg fortsatte og si til meg selv at dette var verdt det.

Dagen etter gjorde jeg som kirurgen hadde sakt. Etter mye om og men fikk jeg på meg joggeskoene og satte avgårde ned den bratte gårdsveien. Jeg tenkte med meg selv av veien hjem ville ta livet av meg. Jeg gikk som ei gammel dame og følte meg ganske teit der jeg gikk krokbøyd og rar. Jeg viste jo det at jeg måtte strekke ut ryggen for at den ikke skulle stivne, så innen den gåturen var over hadde jeg fått kroppen rak og rett. Det krevde litt slit og tårer, men det gikk. 
 


 

14 dager etter operasjonen- hadde smertene avtatt i stor grad. Jeg kunne bevege meg fritt uten at jeg lå og hylte i smerte. Jeg følte meg sprek og endelig kunne jeg sette inn i oppvaskmaskinen igjen. Jeg kunne ikke ta ut og sette ting tilbake i skapene siden det fortsatt var vondt og løfte armene. Nå skal man jo heller ikke løfte hendene over skulderhøyde etter en slik operasjon. Husker ikke helt hvor lang tid det må ta før man kan gjøre det, men uansett. Det skal ikke gjøres. 

Man skal jo bestandig gjøre som kirurgen har sakt, men jeg var i en situasjon der det ikke var mulig. Etter en slik puppe operasjon skal man ikke løfte over fem kilo, noe som skal være veldig viktig. Han sa at det var viktig at jeg ikke gjorde det side det kunne føre til blødninger og mere til. Men jeg var i den situasjonen at Kai måtte omsider på jobb og da hadde jeg Adrian alene. i et par dager var det lemping inn og ut av bilen, ha med ting og tang i barnehagen mm. Etter to dager bestemte jeg meg for at jeg ikke kunne fortsette slik. Jeg kontaktet en go venninne og hun hjalp meg hver dag i en hel uke. Hun ble med meg for og kjøre til og fra barnehagen.

De dagene før jeg kontaktet venninnen min kunne jeg ikke ta smertestillende før jeg leverte Adrian i barnehagen. Dette fordi det var rød trekant på pakken. Men andre ord IKKE LOV til og kjøre bil. Det var en start på de dagene jeg helst vil glemme. uffa meg hvor vondt det gjorde. Så tusen takk til deg min gode venn som stilte opp når jeg så sårt trengte det. Jeg er så glad i deg.

Nå er vi inne i tredje uke og jeg har allerede startet med og trappe ned på de sterke smertestillende. Jeg føler meg fresh og flott. Smerten forsvinner litt for hver dag og jeg gleder meg til jeg kan ta av kompress BH'n. Den skal være på dag og natt i fire uker, forså å bruke den kun på dagtid de siste to ukene. Nå er det kun en uke igjen til jeg kan sove uten denne stramme greia, og jeg gleder meg noe enormt til jeg kan få noen timer der jeg kan få luftet og la de nye puppene mine strutte litt før de igjen blir begravet når morgenen kommer, hehe. 

 

 

Dette er helt klart ikke en serie av innlegg som er ment for at jenter skal føle at de må gjøre det samme. For la meg gjøre det klart. Du er nydelig akkurat som du er. Dine valg må du ta selv og fordi du selv føler føler du må eller trenger. Aldri gjøre noe slikt fordi noen andre har gjort det før deg. Ikke gjør dette fordi du nylig har hatt en venninne som har gjort det- og du føler at du vil se likens ut som henne på noe vis. Det er aldri en bra grunn for at du skal gå gjennom noe sånt som dette.

Det er tross alt en operasjon som medfører visse risikoer. Tenk nøye gjennom alle valg du tar, hvertfall tre ganger før du bestemmer deg. Og så det er sakt. Dette gjorde ufattelig vondt. Hadde det ikke vært for at jeg har lengtet så lenge etter denne operasjonen så hadde det aldri i livet vert verdt smerten, for den var uutholdelig. Dette høres nok litt motstridende ut men jeg er verken for eller mot kosmetiske operasjoner. Jeg er mot slike operasjoner hvis man gjør det for at idolet har gjort det samme. Men jeg er for det om man gjør det for seg selv. 

Om du vil se ut som idolet ditt er det nok lurere og gjøre det gjennom sminke eller klær. Men en operasjon er en seriøs greie. Det er alltid en risiko uansett operasjon. Så tenk deg om veldig mange ganger før du gjør noe du kanskje kan ende med å mislike. Men om du gjør det fordi det er noe som har plaget deg over en lenger periode, ja da støtter jeg deg fullt ut. Jeg brukte år på å forberede meg til denne operasjonen, og selv om jeg gjorde det ble jeg fortsatt tatt litt på sengen. Så vær så snill, ikke gjør noe forhastet. 

Jeg fryktet sommeren var over

  • 05.07.2018 - 15:00


 

I et øyeblikk fryktet jeg for at sommeren var over. Vi hadde noen uker med knallvær, helt til det gikk over til flere uker med regn og kald vind. Vi her i Trønderlag kan oppleve så godt som alle årstidene på sommeren. For eksempel; bursdagen da jeg fylte seks eller syv år (noe i den retningen) snødde det. Noe tenker "hva er galt med det". Jeg har bursdag i juni måned, det er det som er galt med det. Et hvitt teppe dekket plenen der vi hadde ordnet i stand til bursdagsfeiring. Selv om det ble brått kaldt lå så godt som alle ute på plenen i den nylagte snøen som hadde kommet de siste minuttene. Men om jeg ikke husker helt feil forsvant snøen like fort som den hadde kommet. 

Nå er vi inne i juli måned og endelig er solen og varmen tilbake. Sommeren er uten tvil den beste tiden på året for meg. Det er tiden for mindre smerter siden varmen ikke kan gjøre leddene mine stive og ømme. Det er tid for ferie og heile familien kan samles for en fin familietur med grilling, kos og lek. Jeg kan ligge rett ut på verandaen og kose meg mens jeg ser kroppen bare blir brunere og brunere. Nei, sommeren er en herlig tid, og derfor ble jeg litt nervøs når store deler av juni var fylt med kulde og rein. 
 


 

Man gleder seg hele året på at man kan ta med seg familien på en heidundrende ferietur, men for oss ble det med den ene helgen i Namsskogan Familiepark og camping. Vi har bestemt oss for at i år skal vi nyte sommeren hjemme. Vi bor slik til at vi bare er en spasertur unna sjøen. Vi har flere lekeplasser for barna rundt om og vi voksne kan kose oss med solen og lyden av barnelatter. Herlig.

Livet er hva man gjør det til selv. Man må ikke dra flere hundre mil unna for og få en fin ferie. Man kan enkelt finne på masse koselig å gjøre hjemme. Neste år vet jeg ikke helt hva vi har tenkt. Vi har jo lyst til og ha en slik årlig greie at vi drar på camping og koser oss der før vi fortsetter mot Namsskogan Familiepark. Det må for såvidt ikke være Namsskogan, det kan være Hunderfossen Familiepark også. Vi var der for tre år siden og barna storkoste seg. De fikk se mange dyr, ri med hest og vogn, ta forskjellige karuseller, ansiktsmaling og så mye mer. Men vi får se.
 


Nå krysser jeg bare fingrene for at varmen og det fine været holder seg resten av sommeren, det er vel lov og håpe, hehe. Jeg har jo hørt at Bergen er den plassen med mest nedbør og "mørke" dager om man kan si det slik. Det er hvertfall ingen plass jeg kunne ha bodd hvis dette stemmer, hehe. Men nå bor jo jeg i Trønderlag så jeg har vel ikke så mye å bekymre meg for når det kommer til været, sånne egentlig.

Jeg håper alle har hatt en fantastisk sommer uansett vær og vind. Og har du noen spennende reiseplaner for sommeren må du gjerne legge igjen en kommentar på hvor du skal/ er. Og om du har blogg må du mer enn gjerne legge igjen bloggadressen din så jeg får tatt en titt på dine ferieopplevelser og flotte feriebilder.

 

God sommer alle sammen!
 

 

Kroppen etter fødsel og nå

  • 05.07.2018 - 10:30

Tiden før fødsel følte jeg meg tung og stor. Kanskje ikke så rart siden jeg faktisk var det, hehe. Jeg hadde et elsk-hat forhold til den stadig voksende magen. På det tidspunktet var jeg veldig opptatt av at jeg ville føle meg bra. Jeg ville føle meg pen og bare ose av stolthet over egen kropp. Men etter ni måneder med en stadig voksende mage var det nesten umulig for meg og føle det jeg ville føle. Jeg følte meg som en hval der jeg breiet meg.


 

Lille gull kom ut og etter ett par uker var jeg klar for den treningsplanen jeg hadde satt meg. Jeg hadde jo helt glemt hvor krevende de første ukene og månedene er med en liten baby. Det var jo tross alt flere år siden jeg hadde gått gjennom samme regla tidligere. Jeg hadde glemt mesteparten av hva jeg gjorde den gang og følte jeg startet helt med blanke ark.

Treningen startet bra, men fikk fort noen måneders opphold ettersom jeg var så sliten og ikke en gang orket tanken på å komme meg på trening. Vi tok noen trilleturer, men det er ikke noe jeg forbinder med trening. Jeg tok bilde av kroppen min etter fødsel og fikk jo helt panikk når jeg så hvordan den så ut. Jeg tenkte at dette er noe jeg må gjøre noe med. Jeg vil jo ikke gå og se sånn her ut. Når det kommer til min egen kropp er det viktig for meg at jeg føler meg vell og stolt. Dessverre er jeg nok i høy grad opptatt av hvordan jeg ser ut. Dagene blir så tunge om man ikke har det bra med seg selv.
 


 

Tiden gikk før jeg hadde overskuddet til og komme tilbake dit jeg ville. Jeg har jo født to ganger før og fått den kroppen jeg ville ha, så muligheten for at jeg skulle klare det igjen var helt klart tilstede. Nå skal det sies at jeg virkelig har stått på og jobbet for hvert resultat jeg fikk, men denne gangen var alt så mye vanskeligere enn de to første gangene. Jeg var stort sett utslitt og hoftene mine tok nesten livet av meg. Sterke ord, men alt jeg ville var å ligge på sofaen og bare la dagene suse forbi. Men det gikk jo ikke. Jeg bet sammen tennene og fikk ting gjort, inkludert trening. 

Nå to år etter fødsel er jeg endelig der jeg vil være. Jeg har hatt lange pauser fra trening, startet på og igjen hatt lange pauser. Så for meg tok det to år før jeg fikk det resultatet jeg ville ha. Nå skal det sies at de månedene med trening virkelig var harde. Jeg sto på og ga meg ikke før jeg hadde kommet meg gjennom det jeg hadde planlagt. Jeg er så stolt over meg selv. Jeg har tross alt født tre barn, men jeg har likevel klart og fått den kroppen jeg så sårt vil ha. Klapp på skuldra til meg, hehe.

Tanken på at jeg gikk rett i kjelleren etter den siste fødselen skremmer meg litt. Jeg som elsker alt som har med trening og plutselig går jeg nesten et helt år uten. Det var jo ikke meg i det hele tatt. Men nå er jeg der jeg skal være og resultatet er jo fantastisk.
 

 

Nye pupper - DEL 2 av 3

  • 04.07.2018 - 19:00

ADVARSEL!  Vil du ikke se pupper må du holde deg unna dette innlegget.

 

 

Operasjonen var over og jeg fikk nok en gang en flodbølge av følelser som veltet over meg. Jeg følte meg så pigg etter operasjonen at jeg satte meg opp av sengen og var på vei for og gå på do. I det jeg satte meg opp i sengen kom sykepleieren inn og spurte hva det var jeg drev med. Jeg hadde jo ikke lov til og gå noen steder uten en som kunne gå ved min side siden jeg kunne miste balansen. Hun fulgte meg inn på do og stilte seg så utenfor døren og ventet tålmodig til jeg var ferdig med mitt. 

Hun hørte noe små klynk inne fra toalettet og banket på og gikk så inn. Der sto jeg foran speilet og så på resultatet av det jeg hadde ventet på så alt for lenge. Følelsen tok over og tårene bare sprutet. Jeg var så lykkelig over at jeg endelig kunne føle meg bra igjen. Jeg kunne nå gå rund med bikini, topper, gensere og faktisk se ut som en kvinne. Jeg sier ikke det at de som er flatbrystet ikke ser ut som en kvinne. Men det er sånn jeg har følt meg i alle disse åra. Jeg har hele tiden sakt at om jeg hadde klippet av meg håret og gått uten sminke hadde jeg sett ut som en gutt. Det var mitt problem den gang. Dette var mitt kompleks, og nå har jeg endelig fått ønsket mitt oppfylt. 


De ser litt større ut enn hva de egentlig er grunnet vinkelen bildet ble tatt i. Jeg klarte ikke strekke armene høyere opp, så da ble det slik, hehe. Dette bildet ble tatt etter første dusj etter operasjonen, og derfor er puppene enda hovene og harde.

Nå kan jeg stolt si at jeg ikke har noen komplekser. Jeg ventet lenge og det får det hele til og føles så mye sterkere. Om jeg bare hadde tatt en konsultasjonstime, bestilt operasjons dagen og operasjons dagen hadde kommet 14 dager etter- ja da hadde nok ikke dette vært så følelsesladet som det ble. Det at jeg har lengtet og ventet så lenge gjorde dette til en helt fantastisk opplevelse.

Størrelse- Når jeg var på konsultasjon bestemte vi oss for at han (kirurgen) skulle prøve 350, 375 og 400 gram. Vi ble enige om det for og se hva som passet min kropp best. Når operasjonen var ferdig var jeg veldig spent på hvilke størrelse det ble. Han kom inn og så hvor spent jeg var så han hoppet rett til den delen jeg var mest spent på. Jeg viste jo ikke hva han hadde gått for. Han hadde tross alt tre alternativer å velge mellom. 

Han så på meg og smilte.. Det er jo ikke å komme bort i fra at jeg ville ha størst mulig. Men jeg var klar i min tale om at det skulle se naturlig ut. Jeg ville ikke få drømmen min knust fordi jeg valgte for store. Som sagt så han på meg og smilte. Han tok hånden min og kjappet seg med og si at operasjonen var vellykket og resultatet var perfekt ut i fra det som passet min kropp. Etter det sa han størrelsen. Dere sitter sikkert like spent på og høre størrelsen som jeg var der jeg satt, hehe. Han sa at han prøvde alle tre og det ble ikke 350 gram. Jeg ble lettet, jeg følte det kanskje ville bli litt lite. Han så på meg og sa at 400 var litt for stort så han lot 375 bli værende, og resultatet var bare perfekt. Nå som det har gått noen uker er jeg enig med hans avgjørelse. Jeg har ikke kunnet hatt noe større.

 

DEL 3 kommer i morgen klokken 19.00

Herre min fiskebolle så høyt!

  • 04.07.2018 - 14:50

OBS!     ADVARSEL! 
Dette er ett langt og koselig innlegg med mange flotte bilder.

 


 

For en dag dette har vært så langt. Vi trosset vær og vind for og få noen timer nede ved sjøen. Lillegutt har jo ferie fra barnehagen og da er det klart vi ikke bare kan bli sittende hjemme. Da hadde nok både han og jeg gått på veggen av kjedsomhet. Man kan finne på mye morsomt hjemme, men ingen ting er som en liten tur ned til sjøen for å suge til seg den deilige sjøluften som blafrer i håret. Det ble ikke så mye blafring siden vi måtte dekke oss til- ville ikke at resultatet av denne turen skulle bli to tilfeller av ørebetennelse, hehe. Men godt var det uansett.

Jeg fikk tatt noen flotte bilder av lillegull der han ga sine blikk utover sjøen mens han plukker opp hver eneste stein som fantes. Han bare elsker å kaste steiner i vannet. Ikke vet jeg hva det er som er så morsomt, men vil tro det kanskje er den plaske lyden som kommer etter at steinen treffer vannet. Det at det spruter gjør det så klart ikke noe mindre morsomt, hehe. For hver gang han gikk ned til vannet var jeg bare cm unna han for og være klar om han skulle miste balansen. Jeg hadde en hånd på jakken hans til en hver tid. Overbeskyttende kanskje? hmm, ja kanskje. Men man kan aldri være for forsiktig. Og det fikk han også høre. "vær forsiktig". Ja det var en gjenganger, hehe.
 


 

Ette en time nede ved sjøen ble det fort litt kaldt så da satte vi kursen likså godt mot vognen som sto parkert et par titalls meter unna. Adrian var jo klar i sin tale, han var jo ikke klar for å kaste inn håndkle og la alle de flotte steinene ligge der uberørt. Så han tok likså godt med seg tre-fire steiner i det vi gikk mot vognen. Jeg tenkte først at jeg skulle løfte han opp for og få litt fortgang i ting, men det hadde han ikke tenkt. Han ville ta beina fatt og gå museskritt hele veien til vogna, hehe. Ja, som dere sikkert skjønner tok det sin tid. hehe.

Vi kom omsider bort til vogna, da fant han ut at steinene var tunge så han kastet dem fra seg. Jeg sa jeg kunne legge steinene under vogna om han ville ha de med hjem. Men nei, de var tunge og han hadde rett og slett sett seg lei på de steinene han hadde bært på de siste 20 meterne, hehe. Men det er jo for såvidt greit det. Jeg løftet han i vognen og han fikk bamse og smokken og var klar for reisen videre. Vi tullet og fjaset i noen minutter før jeg fant ut at med dette humøret og en flott tur ut med lille gull måtte jeg så klart knipse flere bilder. Der har dere meg i et nøtteskall, hehe
 


Noen grimaser senere fikk jeg tatt et riktig fint bilde. Jeg ble så fornøyd at jeg sendte bildet rett til Kai, hehe. Nå skal det sies at han fikk flere enn ett da. Men, jaja, hehe.
 


Vi tuslet videre til vi kom til en liten lekeplass og der måtte vi så klart innom en liten tur. Jeg har vært på utallige lekeplasser med barna oppigjennom årene, men det har vært svært sjeldent at jeg har funnet husker for de aller minste. Men til Adrians store glede var det en slik huske der og dere kan jo bare tenke dere hva han ville gjøre først, hehe. Jeg satte han opp i huska og ga han såpas med fart som jeg var komfortabel med. Men det råskinnet av en sønn ville så klart ha mere fart. Han satt i huska og ropte "MERE" for full hals. Jeg skal ærlig innrømme at til slutt måtte jeg si at nå var det nok fart.

Herre min fiskebolle hvor høyt og fort han for. Jeg måtte sakke farten ved flere anledninger, men da fikk jeg et kraftig "NEI" tilbake. Jeg aner ikke hvor lenge han satt i den huska, men det var en god stund før han bestemte seg for at han ville prøve noe annet. Og med noe annet mener jeg at han gikk ut av huska, satte seg ned på huk, plukket opp litt sand og la det på setet, hehe. Han ga meg tegn om at han ville at jeg skulle børste av sanden på huska, så jeg gjorde det. Han lo og bøyde seg ned for og legge på litt mere sand. Sånn holdt vi på i sikkert ti minutter før han gikk lei, hehe.
 


Han oppdaget et par måke unger og gikk straks noen skritt for og se litt nærmere på de søte små dyrene. Vi var jo i Namsskogan Familiepark i helgen, det var nok Adrians beste helg noen sinne. Han er så glad i dyr og blir helt i hundre når han får komme litt nær de og studere og gjerne kose litt med dem. Men disse to måkeungene var nok ikke for å kose med. Måke mamma sirklet rundt og passet godt på barna sine, så jeg tok med meg Adrian for at vi skulle finne på noe annet. Han likte ikke den ideen med det første, men ble motvillig med til slutt.

Vi prøvde nok alle leke apparatene som fantes på denne lekeplassen, men det var ingen ting som kunne måle seg med huska. Vi gikk til huska så han fikk noen runder med den før vi satte snuten hjemover. Han var ikke like gira som når han husket gangen før. Han var sliten etter all steinkastingen og alt det morsomme vi hadde gjort at han bare satt i huska med et smil om munnen og bare koste seg. Jeg satte meg i huska ved siden av han slik at vi fikk tvilling fart, da kom latteren fram igjen.
 


 

Vi tuslet omsider hjemover. Da vi kom hjem var han så sliten at det ikke var noe håp om å holde han våken, hehe. Han fikk legge seg litt i sengen og borte var han. Nå som han sover har jeg noen minutter tilgode der jeg kan kose meg med dette blogginnlegget.   Dere må ha en flott dag videre!

Mimrer tilbake til 2017's jentetur

  • 04.07.2018 - 11:00

I går var det et år siden jeg og en god venninne reiste på den beste jente turen jeg noen gang har vært med på. Når jeg tenker meg litt om tror jeg faktisk dette er den eneste jente turen jeg har vær på noensinne, hehe. Men uansett. Det var en fantastisk tur med en fantastisk jente. Tenkte jeg skulle mimre litt med et lite bildedryss fra denne turen.



 

Dette var uten tvil en helt perfekt tur, og noe vi bare må gjøre igjen. Men denne gangen har jeg ønske om en utenlandstur der vi kan nyte stranden og den deilige solen som gir oss solbrent hud. Vi hadde det så gøy gjennom hele denne turen. Vi fekk oppleve det ustabile været  som Bergen by er så kjent for. Vi fikk oppleve god mat og drikke samt akvariumet. Jeg fikk noen blinkskudd av dyrene som ane fred og ingen fare der de var. Bildene kan du se HER!

Det som er så flott med denne jenta og meg er at vi snakker ikke sammen hver dag som veldig gode venninner gjør flest, men når vi først kommer i prat kan vi sitte i flere timer og det kan føles som at vi ikke har vært borte fra hverandre et eneste sekund. En fantastisk jente og en super venn. 

 

Nye pupper - DEL 1 av 3

  • 03.07.2018 - 19:00


Dette blir et innlegg med mye tekst og ikke så mange bilder. Grunnen for det er rett og slett fordi at jeg var så spent denne dagen at jeg rett og slett glemte å ta bilder. 

I mars skrev jeg et innlegg om at jeg hadde vært på konsultasjon for at jeg skulle legge inn silikon i puppene. Det jeg sa den gang står jeg enda for. Jeg skulle ikke ha silikon fordi jeg skulle få store bryster eller fordi behovet for å vise meg fram var der. Jeg ville ta det kun for egen vinning. Jeg har gått i åtte år og følt meg ille til mote med de to vrengte baklommene av pupper som jeg hadde. Jeg ville ikke gå et sekund lenger med flate pupper. Jeg ville ikke gå et sekund til med en push-up bh fra en annen verden som kunne gi en illusjon om at jeg i det minste så litt kvinnelig ut. Som dere ser på bildet over var det ikke mye tegn til pupper, meget flatt.

Men nå er ventetiden over og jeg har allerede gått i tre uker med de nye puppene. Tirsdag 12.juni kom jeg til Aleris i Trondheim. Jeg var dagens første pasient, timen var klokken 07.30 på morgenen og fikk rommet mitt fem minutter etter jeg kom inn døra. Kirurgen kom inn og tegnet på puppene og målte slik at alt var klart til operasjonen. Sykepleieren som var der var veldig opptatt av at jeg skulle ha det bra, så hun spurte støtt og stadig om det var noe jeg trengte eller ville snakke om. Jeg hadde ventet på denne dagen i åtte år, så jeg hadde kun et spørsmål "når skal jeg inn". Åtte år er lenge ass, helt sykt at jeg har ventet så lenge. Tenk at de åtte årene nå har gått og jeg sitter i sengen på Aleris i vente på og få komme inn på operasjonsstua. 

Samme sykepleier kom inn til meg etter 15 minutter og viste meg veien til operasjonsstua. Hun fulgte meg inn og sa lykke til. Da jeg kom inn var jeg så overlykkelig over at jeg faktisk skulle få det jeg hadde drømt om så lenge. Jeg viste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Det var så mange følelser i sving inne på operasjonsstua at jeg både lo og gråt om hverandre. De så på meg og lo med meg og skjønte straks at dette var noe jeg lenge hadde lengtet etter.

Sykesøsteren som fulgte meg inn på operasjonsstua hadde jo satt inn en slik greie i armen min, der skulle bedøvelse og smertestillende skylles inn og inn i blodet mitt. Men når de skulle bruke sånn saltvanns greier for og åpne åren slik at alt var klart var det noe som skjedde. saltvannet var greit nok, det ble en isende følelse, men ingen smerter. De fortsatte med smertestillende da de oppdaget at jeg hadde en stor kul på armen. Den stakkars greia hadde sklidd ut av blodåren min slik at alle medikamenter havnet i selve armen og ikke i blodåren. Han som sprøytet inn medikamentene ropte "STOOOPP" og alle ble musestille i påvente av litt informasjon fra han som styrte med denne.

Han så på meg og spurte om jeg hadde smerter. Jeg så på han og sa at det gikk greit. Det var ikke smerter jeg ikke hadde kjent før liksom, så for meg var det ingen big deal. Han så på meg med store øyne og sa at de fleste ville ha vridd seg litt i smerte og felt en tåre eller to når noe slikt hadde skjedd. Jeg sa at jeg var vant med smerter siden hoftene mine gir meg smerter hver eneste dag. Da sa han at han viste jeg var jente, men jeg hadde utvilsom baller av stål, hehe. Jeg måtte le litt, for det var litt komisk der jeg lå. 

Han fikk satt inn en ny sånn greie i armen og nå gikk alt som smurt. Smertestillende fungerte godt, jeg ble litt fjern i topplokket og hele kroppen ble bare 100% avslappet. Han sa videre at han nå skulle gi meg det middelet som skulle få meg til å sovne. Den stakkars damen som sto fra start av og strøk meg over håret var litt stresset. hun startet meg og si "nå skal du snart få sove godt", det skjedde jo ikke siden det ble stopp med det som skjedde. Når det var fikset sa hun det sikkert for fjerde gang før jeg sovnet, hehe. 

 

DEL 2 kommer i morgen klokken 19.00

 

Det skal også sies at i del 2 vil puppene bli vist. Om du har noe i mot det eller ikke vil se puppene må du nok bare stå over del 2. 

Jeg tror jeg har bestemt meg

  • 03.07.2018 - 14:50

Jeg har lenge lett etter noe jeg kan fylle dagene med når jeg er alene, men det viser seg at alle de ideene jeg kommer med ikke er så gode når jeg først starter. Jeg er av de som merker veldig fort om det jeg finner på er noe for meg eller ikke, og så langt har jeg bare feilet med mine geniale ideer. Så nå tenker jeg litt annerledes. Hva er det jeg bestandig har elsket og gjøre? hva er det jeg trives med, og hva er det som gir meg et smil om munnen.. 

Jeg har da kommet fram til at jeg kanskje skal ta opp fotograferingen igjen. Nå er det noen år siden jeg drev med det og jeg kjenner at jeg savner det litt. Men jeg vil ikke havne der at jeg tar bilder av det samme hele tiden. For at jeg skal få tatt bilder som jeg vil må jeg jo reise litt rundt i bygda og finne flotte motiver. Her er noen av bildene jeg har tatt.



Selv synes jeg dette er både fine og flotte bilder, men hva syns dere? Er dette noe dere vil se her på bloggen? Jeg kommer nok til og ta bilder uansett om det kommer på bloggen eller ikke, men hadde jo så klart vært gøy om dere likte bildene og ville se flere her på bloggen, hehe. 

Og er det noen av dere som ser hva den ene pingvinen på det nest nederste bildet har på loffen (tror det heter loff og ikke vinge, aner ikke). Det ser jo ut som et ansikt! eller ser dere noe annet? 

Som jeg nevnte lenger opp her så har jeg hatt flere ideer om hva jeg skal fylle dagene mine med, men hver gang har de ideene vist seg og ikke være fult så gode som jeg først trodde. Men foto er noe jeg kommer tilbake til uansett, så kanskje det er min fødte hobby. Det var tross alt det jeg har utdannet meg innen også (mangler lærling tid vell og merke). 

Hva er din hobby? Jeg vil gjerne høre om hva du fyller dagene dine med, hva du brenner for osv. 

May-Celin Nybak

Jeg er en jente på 28 år og trebarnsmor til tre flotte gutter. Blogger om hverdagen i store og små doser.

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no