INNLEGGET JEG HAR FRYKTET (May-Celin Nybak)
Hjem Add Om meg Kontakt

13

INNLEGGET JEG HAR FRYKTET

Et litt lengre innlegg

Hvorfor skal det være så vanskelig å snakke om sin egen psyke? Hvorfor skal det være slik at du får negative kommentarer når du skriver om det som "feiler" deg? Ikke vet jeg, det har bare blitt slik. Dette innlegget har jeg fryktet i lengre tid, for det er veldig personlig og noen kommer sikkert til å ha sine meninger- selv om jeg håper bare positive kommentarer kommer inn.

Før snakket jeg åpent og ærlig om dette med helsen, mest fordi jeg trengte å få de vonde tankene ut av hodet og inn på bloggen. Det var ikke slik at jeg ville prate med noen direkte om det, det har jeg psykologen til liksom. Men jeg følte for å bare ta fingrene fatt og la alt komme ut. Reaksjonene jeg fikk var blandet. Noen var super positive og støttende mens andre syntes jeg kunne holde det tragiske livet mitt for meg selv. Dette syns jeg er veldig trist, for en blogg skal være en sikker plass der du kan føle deg trygg til å åpne deg om dine tanker og følelser. Men noen har sterke meninger og vil gjerne få utløp for de. Noe de også må få lov til.

Jeg sa til meg selv at jeg ikke skulle nevne helsen min etter at jeg fikk en veldig stygg kommentar som satte ett støkk i meg. Men nå ca 8-9 måneder senere føler jeg at det kanskje er på tide. Den helsen jeg har er en del av meg. Kanskje ble det for mye snakke om det tidligere, kanskje ikke. Men uansett er det en del av meg. Jeg er ingen glans-person som har det perfekte livet. Jeg er en person med helseproblemer og mere til, men livet mitt er ikke forferdelig og tragisk av den grunn. Jeg elsker livet mitt og dem som tar del i det.

For de som vet hvem jeg er og har fulgt bloggen min en stund vet at jeg har ME. Jeg skal ikke gå i detaljer rundt dette, men det jeg ville snakke om var problemene ME'n har gitt meg. Jeg har ikke hatt mulighet til å ha en jobb. Jeg har vært nødt til å gå gjennom NAV og få penger der ifra. Dette er noe som for meg er forferdelig. Kroppen og sjelen min passer ikke sammen med den helsen jeg har. Jeg er en jente som liker å ha noe og finne på, men når jeg har ME er ikke dette så lett. Jeg har ikke krefter til å komme meg gjennom en hel dag uten at kroppen streiker og jeg er nødt til å legge meg ned. Når kroppen er så utslitt som den er blir den urolig. Den føles skikkelig urolig når jeg er på randen og er utslitt. Og med det får ikke jeg sove. Det med lite søvn har jeg skrevet litt om uten å nevne mine helseplager. Men alt har en sammenheng.

Men det jeg har vært redd for å fortelle dere er hva som endelig er i ferd med å skje. Etter tolv år med psykolog, lege og utredninger er søknaden sendt inn. Min CV er ganske ENORM! Jeg har prøvd alt som kan tenkes, men min arbeidsevne er så nedsatt at arbeidslivet er utelukket per dags dato. MEN.. Ja, jeg sien MEN! Jeg er ikke dømt til å ha ME resten av livet. I følge nyhetene har det nå kommet nye medisiner og teknologi som vil hjelpe de med ME. Og for dere som lurte har de kommet fram til at en ME ikke er en psykisk lidelse, men en fysisk lidelse. Når jeg så nyhetene ble jeg helt slått i bakken. Hvorfor har jeg brukt alle de årene til psykolog når det viste seg at ME er en fysisk lidelse. Men slik er det. 

Grunnet min helse og mine hindringer i hverdagen her søknaden sendt inn. Dere lurer sikkert på hvilken søknad det er snakk om. Når man har gått på NAV siden man var 16 år sier det seg selv at man ikke akkurat er rik. Tiden før jeg traff Kai var forferdelig når det kom til økonomien. Den summen NAV mener mennesker skal leve på er bare latterlig. Jeg hadde og har enda 12.000 i måneden, der da husleie, regninger, mat, drivstoff, forsikringer og mere til skal bli dekket. Når man hadde husleie på 8000 kroner (da er ikke strøm medreknet), da sier det seg selv at det ikke er mulig å gå i overskudd for å si det slik. Men slik har det vært. Nå har alle papirer fra Psykologer og leger opp gjennom tiden blitt samlet, alle testresultater har blitt lagt i samme bunke. Min nåværende psykolog har jobbet hardt med meg og NAV for at jeg skal få en bedre hverdag og et "lettere" liv. 

Her kommer det som kanskje provoserer noen, Jeg er så takknemlig for at min søknad nå er sendt inn for en uføretrygd. Jeg har kjempet i så mange år og kroppen går på reserve batterier. Jeg vet hvor mange som har noe i mot NAV og de som går på nav. "NAVERE, de gjør ingen ting- de går bare på NAV fordi de ikke gidder noe annet". Det kan være tilfellet noen ganger, men man skal ha forståelse for at det faktisk fins mennesker som er avhengig av NAV for å i det hele tatt ha mat på bordet. De kan være som meg der de ikke har mulighet til å jobbe, de har ikke mulighet til å skaffe penger på noen annen måte- NAV er eneste mulighet. Jeg har for en liten stund siden fått sendt inn min uføresøknad, og jeg er så takknemlig for all hjelp jeg har fått og fortsatt får. 

Som sakt er det ikke sikkert jeg skal gå på uføretrygd resten av livet. Det er heller ikke innvilget enda- men ifølge NAV er det store muligheter for at jeg får et positivt brev i posten om en stund. Men det gjenstår å se. Dette er ett innlegg som jeg virkelig har vært nervøs for å legge ut. Det er vanskelig å få negative tilbakemeldinger når man har en slik helse som man ikke får gjort så mye med før legene finner ut av hvordan de kan hjelpe oss. Nå viser det seg slik at de har funnet muligheter for oss med ME, de har en "kur". Jeg vet bare ikke om de har startet behandlinger riktig enda. Jeg må spørre legen min samt lese meg litt opp på nettopp dette. Men nå vet jeg at muligheten får å bli kvitt dette møkket er fult mulig. Et liv uten konstant utmattelse hadde vært fantastisk.

Livet er fantastisk, man opplever både positive og negative ting, å jeg takker og bukker for alt jeg har måtte tåle. Jeg har lært så mye av både det negative og det positive. Det har gjort meg til et sterkere menneske. Jeg har blitt tryggere på meg selv og at mine begrensninger ikke finnes. Jeg har ingen begrensninger når det kommer til alt uten om jobb. Men litt ekstra jobb og en go dose med pågangsmot er jeg klar for å ta verden og livet med storm. Jeg har store ambisjoner i livet, og store drømmer som jeg en dag skal oppnå. Livet er hærlig- man må bare lære seg å leve det! 



  • 11.01.2017 kl.20:22
    Utrolig tøft av deg å skrive om dette! Det står av all respekt til deg. Stå på! Du er sterk :)
    11.01.2017 kl.20:25
    Victoria Larsen: Tusen takk. Veldig skummelt å skrive noe så personlig. En slik kommentar og støtte betyr mye. Tusen takk :) <3
    Nina
    11.01.2017 kl.20:34
    Så tøff du er som tør å skrive åpent om dette :) Det har vel vært greit med psykolog siden du sliter/slet med angst og depresjon som jeg husker du skrev om i et blogginnlegg for en god stund siden :)

    Håper det går din vei! :) Lykke til med søknaden til NAV :)
    11.01.2017 kl.20:39
    Nina: Tusen takk. Jeg føler at dette Temaet må opp og frem. Nav er der for å hjelpe de som trenger det. Ja, det finnes "snyltere", men en enda større del trenger faktisk Nav sin hjelp. Jeg syns det er viktig å få fram både helseproblemene mennesker kan ha og det at man er en såkalt "naver". Det er ikke noe galt i å være en "naver". Det er en grunn for at man er der og alle har sin historie. :)

    Ja, Angsten og depresjonene er tilstede, så psykologen min er grei å ha når jeg trenger en utenforstående å prate med. :)
    11.01.2017 kl.20:41
    Så modig av deg å publisere, ja i det hele tatt skrive, dette. Stå på!!
    11.01.2017 kl.20:46
    I r l i n: Tusen takk <3
    11.01.2017 kl.22:37
    Dette må jeg si er modent av deg å skrive. Er ikke alle som tør å dele et slikt innlegg. Dette var fint og modent av deg. Lykke til! :)
    11.01.2017 kl.22:40
    ginaelenaa: Tusen takk, betyr mye :) <3
    12.01.2017 kl.00:45
    Sterkt innlegg! Stå på<3
    12.01.2017 kl.01:36
    oddbjorgj: Takk <3
    12.01.2017 kl.10:36
    <3 flotte ord
    12.01.2017 kl.12:42
    fint skrevet! ME må være en fæl sykdom..

    håper du får positivt svar <3
    12.01.2017 kl.12:47
    Hege Kristin: Tusen takk. Ja det håper jeg også :) <3



    Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta
    hits