hits

May-Celin Nybak

Nervepirrende og slippe barna løs i en folkemengde på opp til 300 personer

  • 05.02.2018 kl.17:17

Etter en fantastisk helg der alle var samlet har hverdagen nok en gang kommet. Helgen var fylt med så mye moro at vi voksne var helt utslitte når kvelden kom. På fredag ble en ren kosedag der vi bare koste oss i hverandres selskap. På lørdag var det tid for Leos Lekeland der alle tre guttene gikk helt bananas. Dere skulle virkelig ha sett smilene som gikk fra øre til øre, fantastisk!

Etter ett par timer med leg og moro var det tid for litt mat. Alle tre satt så pent og pyntelig på plassene sine, i alle fall i noen få minutter til de innså at det faktisk ville ta en stud før maten kom. Det var tross alt kanskje 100 andre personer som skulle ha mat samtidig som oss, da var det ikke like greit og sitte rolig på stolen. Men etter 20 minutter kom maten på bordet og alle kunne kose seg med burger, nuggets og pannekaker.
 


Når maten var spist opp gikk de to største for og leke litt til. Eldstemann fikk seg til og med en ny venn, så denne dagen gikk over all forventning. Men en ting skal sies, jeg hadde nervene utenpå kroppen gjennom hele dagen. Barna er jo i en alder på 1 1/2 - 5 og 7 år, så aktivitetene er litt fordelt. De to største sprang i hver sin retning og klatret opp i høyden og skled ned de bratteste skliene som fantes mens minstemann ble igjen sammen med oss der aktivitetene var litt mer begrenset.

Som jeg sa hadde jeg nervene utenpå kroppen i den form av at jeg ikke hadde snøring på hvor barna var til en hver tid, noe som gjorde meg både engstelig og nervøs. Det var kanskje 2-300 mennesker, store som små på lekeland den dagen, og det å finne to små barn i den mengden av folk var ikke enkelt. Vi hadde avtalt at om det skulle skje noe i form av at de ikke kunne finne oss eller om de hadde slått seg skulle de komme til den store elefanten som sto ved baby avdelingen eller kontakte en av de som jobbet der slik at de kunne rope oss opp over høytalerne. ​Det ble heldigvis ikke behov for verken møtet ved elefanten eller opprop over høytalere. Alle guttene var så flinke og gjorde akkurat som de fikk beskjed om.
 


 

Etter noen timer reagerte vi på at minstemann var så varm og veldig slapp, noe som ikke ligner han. Vi fant fort ut at han hadde feber og da var det tid for at vi skulle komme oss hjem. Vi hadde fått en del timer på lekeland før minstemann fikk feber så guttene sa at vi godt kunne reise hjem. De var slitne etter timer med lek og moro, så infoen om hjemreise var en enkel samtale og ta.

Alle skulle jo gå på do før vi reiste hjem slik at vi slapp alt styr med og finne en bensinstasjon. Det i seg selv var jaggu ikke enkelt. Når det er 2-300 personer på lekeland kan man bare tenke seg hvor mange av dem som faktisk må på do samtidig. Vi sto i kø en god stund før barna kom seg på do. Vi sto i kø en god stund, men så begynte mellomste mann og si at han ikke kunne holde seg stort mer så da måtte jeg ta tak og spørre pent om de før oss i køen kunne være så snill og la han få gå før de. De så på oss og smile og sa at vi så klart skulle få lov til det. Jeg takket og tok med meg sønnen slik at han fikk gå på do. 
 


Etter do rundene kom vi oss omsider ut av bygget og beveget oss mot bilen. Kjøreturen gikk bra og guttene gledet seg til og komme hjem. Da vi kom hjem var det tid for febernedsettende på minstemann og resten satt seg godt til rette med lørdagsgodtet godt plassert i fanget. Når febernedsettende hadde fått virket litt fikk minstemann finne sengen. Han sovnet så godt som en gang og var borte hele natten. Normalt våkner han en gang om natten om feberen tærer for mye på han, men han var så sliten at han ikke hadde noen krefter (om kan kan si det) til og våkne på natten. 

Klokken 20.00 var alle barna i seng og alle sovnet like fort som de hadde lagt seg, så da var resten av kvelden satt til at Kai og jeg kunne få litt alene tid. Da ble det litt god mat og litt TV titting før vi begge sovnet på sofaen. Vi hadde jo store planer om at vi virkelig skulle få litt alene tid der vi kunne kose oss med en film, hyggelig prat om alt vi vil ordne og mere til. Men man vet man er småbarns foreldre når man sovner på sofaen ikke lenge etter at barna har lagt seg, hehe. Slitne kan man si.

Jeg må nesten fortelle hvorfor jeg ikke har bilde av de to eldste guttene. Folk spør hver gang jeg forteller om ting hele familien har vært med på og hvorfor jeg kun har bilder av Adrian. Svaret er ganske enkelt. Det er rett og slett fordi de to andre har en annen pappa enn hva Adrian har og han vil ikke ha bilde av guttene på en blogg som blir delt rundt om på nett, og det må man bare respektere. Så der har dere grunnen for det.

Jeg håper alle har hatt en flott uke og en super helg, og håper dere får en flott uke videre.

 

 

1 Kommentar

livetmitt93

05.02.2018 kl. 20:07
så fin helg :)

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no