hits

May-Celin Nybak

Bildedryss fra de to siste dagene

  • 10.07.2018 - 16:46

De to siste dagene har vært både kos og stress. Jeg har vært på møte samt vær med Kai på jobb. Mens jeg var med Kai på jobb fikk jeg tatt noen flotte bilder, så dette innlegget går egentlig kun til for og vise dere bildene som ble tatt. Kommer med et innlegg litt senere angående hva jeg gjorde når vi kom hjem midt på natten, hehe. Jeg har nemlig startet opp igjen med noe som jeg hadde lagt litt til siden. Blogger litt mer om det senere i dag.

Håper alle har en flott dag, og en fantastisk dag videre. XOXO













 

Et år i Paris og nå er hun endelig hjemme

  • 08.07.2018 - 11:00



Alle venter i spenning. Alt fra store til små står på rekke og rad i påvente av litt informasjon. Den ene mer spent enn den andre, hehe. Jeg skal helt ærlig si at jeg selv var kjempe spent på gjenforeningen. Et år er lang tid og det er klart vi har savnet henne. Og mens vi sto der og viste at hun nå var i Norsk luftrom var alt bare veldig nervepirrende, hehe.
 



 

Adrian gikk rundt på flyplassen og så seg rundt. Han hadde jo aldri vært inne i et så stort bygg noen gang. For han var jo dette en kjempe opplevelse. Han ropte så høyt at alle rundt han så på og smilte. De kunne jo ikke vite at han ropte fordi det vart en slik klang og ekko inne i det store bygget, men smilene var lette når han sprang rundt og var helt apekatt, hehe . Han ropte og lo om hverandre og hadde det utvilsomt veldig morsomt, hehe.
 


 

Etter all ropingen ble han litt sliten, han stilte seg ved bagasje sporet og sto der med hendene på ryggen og bare ventet. Han viste jo ingen ting og skjønte lite av alt som skjedde. Han sto der så pent og pyntet å ventet på noe han ikke viste hva var, vi hadde jo sagt til han flere ganger at vi skulle hente tante, men hver gang jeg sa det var han kjapp borte med og gi tante som har vært hjemme i Norge hele tiden en kos. 

Det virket ikke som at han husket sin andre tante når vi snakket om henne, noe som også er helt normalt. Han var tross alt bare et år når hun dro for og tilbringe et år i Paris. 
 


 

Tante kom omsider, og etter at han fikk et par minutter med henne var det helt klart at noen minner kom tilbake og en god klem var på sin rette plass. Nå er hele gjengen samlet, bagasjen er hentet og det eneste som gjenstår nå er hjemreisen. Som jeg nevnte i et tidligere blogginnlegg skulle Adrian være med hele hurven hjem for noen flotte feriedager med dem. Hyttetur og masse kos. 
 


Stas var det også når han fikk sitte på kofferten til tante mens pappa slepte den etter seg. Storstas og kjempe morsomt for den lille gutten vår. Nå har de dratt og vi har omsider kommet oss hjem. Dette innlegget skulle jo egentlig ut i går kveld, men det ble så sent at jeg bestemte meg for at det var like greit å vente til i dag med og poste det. 

Det er søndag og jeg sitter klistret foran dataskjermen nede på datarommet og koser meg med blogg og stream forberedelser. Jeg har formatert maskinen min så nå må jeg starte helt på nytt. Men det er greit. Dette er jo bare en mulighet til og gjøre ting litt bedre enn forrige gang, hehe. Jeg kommer ut med et innlegg når alt er ferdig så får dere link og noen bilder eller eventuelt en video av hvordan alt ble. 

Dere må ha en fin dag videre 
XOXO

 

2 film tips på en lørdag

  • 07.07.2018 - 15:00

Solen var framme i noen timer i går og nå er vi tilbake på lav temperatur og overskyet. De dagene været har vært dårlig har jeg brukt de ledige timene på kveldstid til og se en god film. Jeg har bestandig vært litt kresen når det kommer til min smak i filmer, noe som kanskje er litt irriterende for dem jeg skal se film med, hehe. Noen er veldig glad i action filmer, noe jeg delvis liker og delvis ikke. Kommer litt an på hvem skuespillerne er og hva filmen handler om. Noen er glad i grøss og andre i komedie. Listen er jo endeløs, samt antall filmer. Med så mange filmer man kan velge mellom, ikke rart man ikke blir enig, hehe.

Jeg vil jo helst se filmer som matcher den jeg er. For eksempel er jeg veldig glad i filmer med over snittet mye sang, dans og romanse. Samt litt mer fjortis filmer. Jeg liker å finne fram min indre fjortis noen ganger, da passer slike fjortis filmer bra. Komedier er også en gjenganger her hjemme. Men nå for tiden er det to filmer som går om og om igjen her hjemme. Det er de filmene jeg vil anbefale for dere i dag.

The Greatest Showman
Hugh Jackman, Michelle Williams, Zac Efron, Zendaya og Rebecca Ferguson

jr9QtXwC9vc

Dette er seriøst en film jeg kunne sett flere ganger om dagen. Jeg bare elsker alt ved denne filmen. Det hyrer jo ikke med og se filmen på tv, mac eller telefonen, jeg må jo også høre på filmmusikken på YouTube, hehe. Dette er helt klart en film dere bør se, hvertfall om dere har samme smak i filmer som meg.
 
Den neste filmen jeg vil anbefale er en film barna mine elsker. De får se en film før de legger seg om kvelden og de er nesten bestandig enige når det gjelder film valget. Jeg har så klart satt meg ned med barna når kveldens film blir satt på for en fin kosestund med barna. Første gang jeg så filmen var jeg litt i tvil om jeg likte den eller ikke, men etter å ha sett den både to og tre ganger fikk jeg virkelig sansen for den. Det er en film med musikk- da er jo jeg solgt, hehe.
 
COCO
 
Z43ZzfHPiNY
 
Dette er en film som vekker latteren i deg samt dine innerste triste følelser. Og om du er litt lik meg når det kommer til filmer vil dere oppleve så godt som hele følelsesregisteret i løpet av denne filmen. Den er fin, morsom, man synger med og tårene kan sitte litt løst i deler av filmen. Men jeg skal være ærlig og si at jeg spekulerte godt når jeg så filmen den første gangen. Hva har vell skjeletter i en barnefilm å gjøre, hehe. Men desto flere ganger jeg så den skjønte jeg at dette faktisk var en veldig fin film. 
 
 
Dette var da mine filmtips til dere. Kos dere med dem og legg gjerne igjen en kommentar og si hva du syns om filmene. 


 
 
 
 


 



 


 


 

Ferie og tid for gele fylte bein

  • 07.07.2018 - 11:00

Nå er helgen offisiell for min del. Jeg kjenner ikke på helgefølelsen før jeg våkner lørdag morgen og ser at Kai ikke har dratt på jobb. Først da føler jeg at det endelig er helg.

I kveld skal lillemann på årets andre ferietur, men denne gangen uten Kai og meg. Han har en farmor og tante som har gledet seg stort til ham skal komme og være der i noen dager. Ut i fra det jeg vet skal de finne på mye morsomt sammen. Det blir både hyttetur og henting av tante 1 av 2 på Værnes. Hun kommer hjem etter og ha vær nesten et helt år i Paris. Så nå blir det fint for Adrian når han har farmor, bestefar og begge tantene sine de dagene han skal være der. 

Mens Adrian skal være med tanter og besteforeldre skal Kai bruke uken på jobb mens jeg blir gående hjemme. Mens jeg blir alene de siste dagene skal jeg prøve å komme meg på trening. Jeg skal gå litt flere turer og se om jeg kommer meg på 3T. Om tirsdagen er jeg inne i min fjerde uke etter operasjonen og kan trykt trene. Jeg har fortsatt vondt så jeg kan ikke trene like hardt som jeg har brukt å gjort, men trening blir det.



Kai og jeg har også lagt store planer som vi tenker trer av allerede i helgen. Han starter jo i ny jobb 1.august, og da får han også litt gunstigere arbeidstider. Han har fortsatt sine tolv timers arbeidsdager, men han får nå mulighet til og starte på natten slik at han får mer tid med oss her hjemme på dagtid. Og siden han da har mulighet til og komme hjem alt mellom klokken tre og fem kan vi få gjort unna de toppturene vi har planlagt. 

Vi har snakket litt om det og har funnet ut at tre toppturer i løpet av en uke hadde passet oss fint. Så nå går tiden litt til og finne ut hvor vi kan gå og om det er en lett, middels eller utfordrende løype. Etter operasjonen kan jeg ikke hoppe rett i det aller vanskeligste av løypene, så begge har nok godt av å starte på det letteste å jobbe oss opp til det mest krevende. Må tro beina våre føles ganske gele aktig ut etter den første turen. Og når vi våkner om morgenen føler vi oss sikkert skikkelig mørbanka, hehe.

Jeg gleder meg noe vanvittig. Vil tro det blir noen fine bilder i løpet av en slik tur, så det er bare å glede seg. Det gjør hvertfall jeg. Forresten.. Er det noen i Trondheim/ Orkanger området som vet av noen fine turløyper og toppturer? Og hvis dere vet av noen plasser med store flotte fosser hadde det vært fantastisk. Jeg har en stor forkjærlighet for fosser, aner ikke hvorfor, jeg syns det bare er så flott å se. 

Neste innkjøp

  • 06.07.2018 - 19:00

Jeg har i noen dager nå lagt noen planer for meg selv. Men for at jeg skal kunne gjennomføre det jeg har i tankene må jeg få opp sparekontoen igjen siden alle pengene ble brukt på et nytt sett pupper. Så nå er det bare å spare til neste innkjøp.
 


I følge best i test sider på nett er dette det beste Canon kameraet man kan få til en billig penge. Dette er jo etter min mening et billig kamera i forskjell til andre og jeg kan nesten ikke vente til jeg har råd til og kjøpe det. Men innen jeg har råd har det sikkert kommet ut noe som er mye bedre, hehe. Men akkurat nå er det dette kameraet som har fanget min oppmerksomhet.

Jeg kunne også tenkt meg et mindre kamera. Har noen av dere vært inne på Stina sin blogg? Da tenker jeg på toppblogger Stina. Vil tro de fleste vet hvem hun er. Hun har i tillegg til Speilrefleks kameraet et mindre et. Noen av dere som vet hva det heter og hva hun bruker av utstyr? Har lagt igjen en kommentar der, men hun har jo så mange som legger igjen kommentarer så det er nok litt og henge fingrene i om hun skal rekke å svare alle. 

Jeg vil tro hun får det spørsmålet nokså ofte, hehe. Det er bare jeg som ikke har fått med meg hvilket kamera hun bruker pr.dags dato. Jeg hadde satt stor pris på en kommentar om noen viste hvilket kamera hun bruker. :) 

Appene jeg ikke kan leve uten

  • 06.07.2018 - 15:00

Jeg er så avhengig av telefonen at det nesten er skummelt. Om jeg skulle vært med på noe som tilsvarte at jeg ikke kunne bruke telefonen, ja da hadde jeg nok sakt nei, hehe. Kommer kanskje litt an på hva jeg eventuelt skulle gjort så klart. 

En helt vanlig hverdag uten telefonen er noe som overhode ikke funker. Noen ganger finner minstemann det for godt og ta telefonen og gjemme den på en lur plass. Sist jeg måtte på jakt etter telefonen lette jeg godt over en time. Det verste er at han finner ganske lure plasser, hehe.

Sist hadde han lagt den i katte huset. Vi har jo et katte stativ med et lite krypinn. Innerst inni det lille «huset» fant jeg mobilen. Jeg hadde lett høyt og lavt i en time uten å være i nærheten. Til slutt satte jeg meg ned på kne og krabbet bortover gulvet. Jeg tenkte som så at hvis det var Adrian som hadde tatt den hadde han aldri hatt mulighet til å nå opp der jeg normalt legger fra meg mobilen. Jeg hadde rett.
 

Men over til appene jeg bare må ha- og som jeg bruker utallige ganger i løpet av en dag.
 


Snapchat- dette er en app jeg må ha til en viss grad. Jeg elsker den og bruker den utallige ganger i løpet av en dag. Men om Snapchat går dunken i nærmeste framtid blir jeg ikke hysterisk liksom. Det er en app jeg trives meg og jeg syns er stas og holde på med, men er ikke så avhengig av denne som jeg er av andre apper.

Instagram- dette er en app jeg legger litt mer følelser i. I forhold til Snapchat er dette en app der jeg tar og legger inn de bildene jeg er mest fornøyd med. Med Snapchat kan tulle bildene flyte litt fritt, men på Instagram føler jeg et større behov for mer gjennomførte bilder. Jeg bruker også appen til redigering. Ikke bestandig, men det er noen filter og slikt jeg liker veldig godt. Dere finner meg HER!

Blogg.no- ja denne sier seg selv at jeg bruker en god del. Er jeg på farten er denne appen gull verdt. Jeg leser andres blogger samt holder meg oppdatert og eventuelt lager kladder til egne innlegg. Jeg får med meg og svarer de kommentarene som kommer inn, jeg får fulgt med på statistikken med antall visninger og jeg får gjort det jeg skal. Men det er en ting jeg ikke bruker appen til og det er publisering av innlegg. Jeg har oppdaget at det gjentatte ganger blir feil. De fleste leser en blogg gjennom en nettleser, data eller mobil. Men når jeg har lagt ut et innlegg gjennom appen kan formatet på bilder bli helt feil. Så når jeg skal legge ut et blogginnlegg bruker jeg min trofaste Mac.

Photoshop- dette er uten tvil mitt faste redskap når det kommer til bilderedigering. Dette er en app jeg virkelig ikke kan leve uten. Jeg kan være ute og få til et bilde jeg er mer enn fornøyd med, da tar jeg opp appen med en gang og fikser kontrast, lys og skygge med en gang. Av en eller annen grunn kan jeg ikke vente, hehe. Det må skje med en gang. Elsker denne appen, men om dere har en annen redigerings app å anbefale må dere gjerne legge igjen en kommentar.
 


Facebook- ja det sier seg selv. Alle har jo Facebook, hehe. Der har jeg min private profil samt blogg siden min som dere finner HER. Der legger jeg ut alle blogginnleggene med en gang de er publisert. Så for dere som vil følge meg videre på min blogg reise så finner dere innleggene der. Jeg bruker min private Facebook side egentlig kun for å holde meg litt oppdatert på hva som skjer rundt om i venner og bekjentes liv. Kort fortalt.

Messenger- kort fortalt. Prater med de jeg vil prate med, hehe.

YouTube- ja dette er uten tvil en app jeg ikke kan leve uten. Jeg ser på så mye rart og hører på så mye forskjellig musikk at det nesten går litt over styr. YouTub var jo en av grunnene for at jeg ikke sovnet før langt på natt i natt, hehe. Så der har dere meg. YouTube avhengig. Nå for tiden er det to personer jeg følger hver eneste dag på YouTube. Liza, også kjent som en av Vines store helter, Nikkie, sminke verdenens store guru. Denne dama kan virkelig alt, hun er bare amazing!

TownShip og Jigsaw Puzzles Epic- dette er de spillene jeg bruker mest på telefonen. Som regel blir de brukt for at jeg skal få sove, hehe. Jeg elsker spill der jeg må bruke hodet litt. Da snakker jeg om puslespillet, det andre er et flott tidsfordriv om man har litt tid som må slåes ihjel. TownShip går rett og slett ut på at du skal lage din egen by. Du starter med noen bygninger og en låve, samt en binge med kuer og en melkemaskin om jeg ikke tar helt feil. Du samler inn og høster korn og alt annet du sår. Du tjener penger og kan kjøpe nye bygg og fabrikker. Flott tidsfordriv om du har litt tid til overs. 

 

 

Det var mine MÅ HA apper. Hva er dine?

 

Jeg er et svakt menneske

  • 06.07.2018 - 10:36

God morgen alle sammen! Starten på dagen var nok ikke den beste for min del. Nå kan jeg konkludere med at jeg er et svakt menneske, hehe. Et svakt menneske i form av at jeg ser at klokken har bikket både tolv, ett, to og tre på natten- men det å legge seg, nei det går ikke.

Når Kai kom hjem fra jobb i går var det en liten gutt som var i ekstase over og se pappaen sin før han skulle finne sengen. Vi har nå kommet til det stadiet at vi nå er nødt til og korte ned på duppen til lillemann. Han har blitt to år og har ikke lenger behov for så mye søvn på dagtid som han måtte ha som baby. Her er det mye prøving og feiling før vi har funnet det som passer best. Nå skal det sies at vi enda er i prøve fasen. 

Vi har gått fra en to timers dupp til en time, noen ganger funker det og andre ganger ikke. Så her må det litt prøving og feiling til før vi finner det som passer best for han. Om vi lar han sove de to timene han tidligere har brukt sovner han ikke før langt etter ti på kvelden. Så vi fant rask ut at vi måtte gjøre noe med duppene her i huset. Samme gjelder barnehagen. Men siden han er så aktiv i barnehagen har vi kun trappet ned duppen fra to til en time og tidspunktet for duppene. Det er ikke noe vits i og justere lengden på duppen om han skal ha en sen dupp, da er vi like langt. Så da prøver vi en tidligere dupp og kun en time.
 


 

Men over til det at jeg er et svakt menneske, hehe. Etter en sen middag (veldig sen, sånn type 12 på kvelden) slappet vi litt av med TV, YouTube og Facebook. Tiden gikk og resten er historie, hehe. Det siste jeg husker var at jeg så på klokken og fikk litt angst. Klokken var 03.10 og jeg tenkte med en gang at dagen i dag ville bli tung og slitsom. Så her sitter jeg da. 

Jeg våknet litt før ni- eller kanskje klokken hadde blitt ni, ikke vet jeg. Jeg husker rett og slett ikke. Jeg vet heller ikke hva jeg våknet av. Jeg var så i ørska at jeg ikke husker hvem av disse tre det var. Katta maste om og få ut, Adrian ropte for og få komme ut av senga og Kai ringte for og si at nå var det på tide og stå opp. Helt ærlig har jeg ikke peiling. Men tror kanskje rekkefølgen var Adrian, katta og så Kai. hehe.

Jeg må virkelig skjerpe meg når det kommer til det å legge meg i rett tid på kvelden. Hvertfall når jeg vet hvor avhengig jeg er av søvn for at kroppen i det hele tatt skal fungere. Jeg har jo lenge fulgt en rutine der jeg har lagt meg og sovnet senest klokken elleve på kvelden. Da er jeg uthvilt og kommer meg gjennom dagen uten store problemer. Men nå har jeg havnet litt utenfor og med det fungerer hverken dagene eller kroppen. Så her må jeg ta meg selv i skinnet og skjerpe meg.

 

 

Nye pupper - DEL 3 av 3

  • 05.07.2018 - 19:00

Ventetiden var over, operasjonen var over og størrelsen var akkurat perfekt for min kropp. Jeg hadde alt jeg kunne ønsket meg ved dette tidspunktet. Jeg var i lykkerus helt til dagen etter.

Tiden etter operasjonen- var rett og slett et smerte helvete. Jeg sa i tiden før operasjonen at smertene bekymret meg ikke. Jeg var jo tross alt vant med smerter så dette skulle gå som en lek. Men der tok jeg grundig feil. Smerter er en ting, men tenk deg alle de musklene som er i brystparti, skuldrer, rygg og alt som er i nærheten av de to ballongene som henger der. Jeg hadde virkelig blinkset, og det til gangs.

Man må jo sove i en delvis sittende stilling den første tiden- og det gjorde jeg. Til en viss grad. Jeg sovnet i en sittende stilling med puter og en deilig dyne som bygget meg opp og som holdt meg god og varm. Men når jeg våknet om morgenen hadde jeg sklidd ned til en liggende stilling. Jeg våknet i smerter og hadde ikke sjans til og komme meg verken opp eller til siden. Det var smerter av en annen verden. Etter at Kai hadde hjulpet meg opp satt jeg med tårer i øynene og sa til meg selv gjentatte ganger "det er verdt det, det må være verdt det". 

Dagene gikk og smertene var fortsatt like intense. Jeg hadde jo fått beskjed om at jeg skulle ut og gå tur allerede dagen etter operasjonen. Det ble det ikke noe av siden jeg skulle bruke hele dagen etter operasjonen på en fire timers kjøretur + møte. Jeg kan si så mye at jeg kjente hver en hump bilen kjørte i. Var det en liten stein i veien kjente jeg den også. Tårene sprutet og jeg fortsatte og si til meg selv at dette var verdt det.

Dagen etter gjorde jeg som kirurgen hadde sakt. Etter mye om og men fikk jeg på meg joggeskoene og satte avgårde ned den bratte gårdsveien. Jeg tenkte med meg selv av veien hjem ville ta livet av meg. Jeg gikk som ei gammel dame og følte meg ganske teit der jeg gikk krokbøyd og rar. Jeg viste jo det at jeg måtte strekke ut ryggen for at den ikke skulle stivne, så innen den gåturen var over hadde jeg fått kroppen rak og rett. Det krevde litt slit og tårer, men det gikk. 
 


 

14 dager etter operasjonen- hadde smertene avtatt i stor grad. Jeg kunne bevege meg fritt uten at jeg lå og hylte i smerte. Jeg følte meg sprek og endelig kunne jeg sette inn i oppvaskmaskinen igjen. Jeg kunne ikke ta ut og sette ting tilbake i skapene siden det fortsatt var vondt og løfte armene. Nå skal man jo heller ikke løfte hendene over skulderhøyde etter en slik operasjon. Husker ikke helt hvor lang tid det må ta før man kan gjøre det, men uansett. Det skal ikke gjøres. 

Man skal jo bestandig gjøre som kirurgen har sakt, men jeg var i en situasjon der det ikke var mulig. Etter en slik puppe operasjon skal man ikke løfte over fem kilo, noe som skal være veldig viktig. Han sa at det var viktig at jeg ikke gjorde det side det kunne føre til blødninger og mere til. Men jeg var i den situasjonen at Kai måtte omsider på jobb og da hadde jeg Adrian alene. i et par dager var det lemping inn og ut av bilen, ha med ting og tang i barnehagen mm. Etter to dager bestemte jeg meg for at jeg ikke kunne fortsette slik. Jeg kontaktet en go venninne og hun hjalp meg hver dag i en hel uke. Hun ble med meg for og kjøre til og fra barnehagen.

De dagene før jeg kontaktet venninnen min kunne jeg ikke ta smertestillende før jeg leverte Adrian i barnehagen. Dette fordi det var rød trekant på pakken. Men andre ord IKKE LOV til og kjøre bil. Det var en start på de dagene jeg helst vil glemme. uffa meg hvor vondt det gjorde. Så tusen takk til deg min gode venn som stilte opp når jeg så sårt trengte det. Jeg er så glad i deg.

Nå er vi inne i tredje uke og jeg har allerede startet med og trappe ned på de sterke smertestillende. Jeg føler meg fresh og flott. Smerten forsvinner litt for hver dag og jeg gleder meg til jeg kan ta av kompress BH'n. Den skal være på dag og natt i fire uker, forså å bruke den kun på dagtid de siste to ukene. Nå er det kun en uke igjen til jeg kan sove uten denne stramme greia, og jeg gleder meg noe enormt til jeg kan få noen timer der jeg kan få luftet og la de nye puppene mine strutte litt før de igjen blir begravet når morgenen kommer, hehe. 

 

 

Dette er helt klart ikke en serie av innlegg som er ment for at jenter skal føle at de må gjøre det samme. For la meg gjøre det klart. Du er nydelig akkurat som du er. Dine valg må du ta selv og fordi du selv føler føler du må eller trenger. Aldri gjøre noe slikt fordi noen andre har gjort det før deg. Ikke gjør dette fordi du nylig har hatt en venninne som har gjort det- og du føler at du vil se likens ut som henne på noe vis. Det er aldri en bra grunn for at du skal gå gjennom noe sånt som dette.

Det er tross alt en operasjon som medfører visse risikoer. Tenk nøye gjennom alle valg du tar, hvertfall tre ganger før du bestemmer deg. Og så det er sakt. Dette gjorde ufattelig vondt. Hadde det ikke vært for at jeg har lengtet så lenge etter denne operasjonen så hadde det aldri i livet vert verdt smerten, for den var uutholdelig. Dette høres nok litt motstridende ut men jeg er verken for eller mot kosmetiske operasjoner. Jeg er mot slike operasjoner hvis man gjør det for at idolet har gjort det samme. Men jeg er for det om man gjør det for seg selv. 

Om du vil se ut som idolet ditt er det nok lurere og gjøre det gjennom sminke eller klær. Men en operasjon er en seriøs greie. Det er alltid en risiko uansett operasjon. Så tenk deg om veldig mange ganger før du gjør noe du kanskje kan ende med å mislike. Men om du gjør det fordi det er noe som har plaget deg over en lenger periode, ja da støtter jeg deg fullt ut. Jeg brukte år på å forberede meg til denne operasjonen, og selv om jeg gjorde det ble jeg fortsatt tatt litt på sengen. Så vær så snill, ikke gjør noe forhastet. 

Jeg fryktet sommeren var over

  • 05.07.2018 - 15:00


 

I et øyeblikk fryktet jeg for at sommeren var over. Vi hadde noen uker med knallvær, helt til det gikk over til flere uker med regn og kald vind. Vi her i Trønderlag kan oppleve så godt som alle årstidene på sommeren. For eksempel; bursdagen da jeg fylte seks eller syv år (noe i den retningen) snødde det. Noe tenker "hva er galt med det". Jeg har bursdag i juni måned, det er det som er galt med det. Et hvitt teppe dekket plenen der vi hadde ordnet i stand til bursdagsfeiring. Selv om det ble brått kaldt lå så godt som alle ute på plenen i den nylagte snøen som hadde kommet de siste minuttene. Men om jeg ikke husker helt feil forsvant snøen like fort som den hadde kommet. 

Nå er vi inne i juli måned og endelig er solen og varmen tilbake. Sommeren er uten tvil den beste tiden på året for meg. Det er tiden for mindre smerter siden varmen ikke kan gjøre leddene mine stive og ømme. Det er tid for ferie og heile familien kan samles for en fin familietur med grilling, kos og lek. Jeg kan ligge rett ut på verandaen og kose meg mens jeg ser kroppen bare blir brunere og brunere. Nei, sommeren er en herlig tid, og derfor ble jeg litt nervøs når store deler av juni var fylt med kulde og rein. 
 


 

Man gleder seg hele året på at man kan ta med seg familien på en heidundrende ferietur, men for oss ble det med den ene helgen i Namsskogan Familiepark og camping. Vi har bestemt oss for at i år skal vi nyte sommeren hjemme. Vi bor slik til at vi bare er en spasertur unna sjøen. Vi har flere lekeplasser for barna rundt om og vi voksne kan kose oss med solen og lyden av barnelatter. Herlig.

Livet er hva man gjør det til selv. Man må ikke dra flere hundre mil unna for og få en fin ferie. Man kan enkelt finne på masse koselig å gjøre hjemme. Neste år vet jeg ikke helt hva vi har tenkt. Vi har jo lyst til og ha en slik årlig greie at vi drar på camping og koser oss der før vi fortsetter mot Namsskogan Familiepark. Det må for såvidt ikke være Namsskogan, det kan være Hunderfossen Familiepark også. Vi var der for tre år siden og barna storkoste seg. De fikk se mange dyr, ri med hest og vogn, ta forskjellige karuseller, ansiktsmaling og så mye mer. Men vi får se.
 


Nå krysser jeg bare fingrene for at varmen og det fine været holder seg resten av sommeren, det er vel lov og håpe, hehe. Jeg har jo hørt at Bergen er den plassen med mest nedbør og "mørke" dager om man kan si det slik. Det er hvertfall ingen plass jeg kunne ha bodd hvis dette stemmer, hehe. Men nå bor jo jeg i Trønderlag så jeg har vel ikke så mye å bekymre meg for når det kommer til været, sånne egentlig.

Jeg håper alle har hatt en fantastisk sommer uansett vær og vind. Og har du noen spennende reiseplaner for sommeren må du gjerne legge igjen en kommentar på hvor du skal/ er. Og om du har blogg må du mer enn gjerne legge igjen bloggadressen din så jeg får tatt en titt på dine ferieopplevelser og flotte feriebilder.

 

God sommer alle sammen!
 

 

Kroppen etter fødsel og nå

  • 05.07.2018 - 10:30

Tiden før fødsel følte jeg meg tung og stor. Kanskje ikke så rart siden jeg faktisk var det, hehe. Jeg hadde et elsk-hat forhold til den stadig voksende magen. På det tidspunktet var jeg veldig opptatt av at jeg ville føle meg bra. Jeg ville føle meg pen og bare ose av stolthet over egen kropp. Men etter ni måneder med en stadig voksende mage var det nesten umulig for meg og føle det jeg ville føle. Jeg følte meg som en hval der jeg breiet meg.


 

Lille gull kom ut og etter ett par uker var jeg klar for den treningsplanen jeg hadde satt meg. Jeg hadde jo helt glemt hvor krevende de første ukene og månedene er med en liten baby. Det var jo tross alt flere år siden jeg hadde gått gjennom samme regla tidligere. Jeg hadde glemt mesteparten av hva jeg gjorde den gang og følte jeg startet helt med blanke ark.

Treningen startet bra, men fikk fort noen måneders opphold ettersom jeg var så sliten og ikke en gang orket tanken på å komme meg på trening. Vi tok noen trilleturer, men det er ikke noe jeg forbinder med trening. Jeg tok bilde av kroppen min etter fødsel og fikk jo helt panikk når jeg så hvordan den så ut. Jeg tenkte at dette er noe jeg må gjøre noe med. Jeg vil jo ikke gå og se sånn her ut. Når det kommer til min egen kropp er det viktig for meg at jeg føler meg vell og stolt. Dessverre er jeg nok i høy grad opptatt av hvordan jeg ser ut. Dagene blir så tunge om man ikke har det bra med seg selv.
 


 

Tiden gikk før jeg hadde overskuddet til og komme tilbake dit jeg ville. Jeg har jo født to ganger før og fått den kroppen jeg ville ha, så muligheten for at jeg skulle klare det igjen var helt klart tilstede. Nå skal det sies at jeg virkelig har stått på og jobbet for hvert resultat jeg fikk, men denne gangen var alt så mye vanskeligere enn de to første gangene. Jeg var stort sett utslitt og hoftene mine tok nesten livet av meg. Sterke ord, men alt jeg ville var å ligge på sofaen og bare la dagene suse forbi. Men det gikk jo ikke. Jeg bet sammen tennene og fikk ting gjort, inkludert trening. 

Nå to år etter fødsel er jeg endelig der jeg vil være. Jeg har hatt lange pauser fra trening, startet på og igjen hatt lange pauser. Så for meg tok det to år før jeg fikk det resultatet jeg ville ha. Nå skal det sies at de månedene med trening virkelig var harde. Jeg sto på og ga meg ikke før jeg hadde kommet meg gjennom det jeg hadde planlagt. Jeg er så stolt over meg selv. Jeg har tross alt født tre barn, men jeg har likevel klart og fått den kroppen jeg så sårt vil ha. Klapp på skuldra til meg, hehe.

Tanken på at jeg gikk rett i kjelleren etter den siste fødselen skremmer meg litt. Jeg som elsker alt som har med trening og plutselig går jeg nesten et helt år uten. Det var jo ikke meg i det hele tatt. Men nå er jeg der jeg skal være og resultatet er jo fantastisk.
 

 

Nye pupper - DEL 2 av 3

  • 04.07.2018 - 19:00

ADVARSEL!  Vil du ikke se pupper må du holde deg unna dette innlegget.

 

 

Operasjonen var over og jeg fikk nok en gang en flodbølge av følelser som veltet over meg. Jeg følte meg så pigg etter operasjonen at jeg satte meg opp av sengen og var på vei for og gå på do. I det jeg satte meg opp i sengen kom sykepleieren inn og spurte hva det var jeg drev med. Jeg hadde jo ikke lov til og gå noen steder uten en som kunne gå ved min side siden jeg kunne miste balansen. Hun fulgte meg inn på do og stilte seg så utenfor døren og ventet tålmodig til jeg var ferdig med mitt. 

Hun hørte noe små klynk inne fra toalettet og banket på og gikk så inn. Der sto jeg foran speilet og så på resultatet av det jeg hadde ventet på så alt for lenge. Følelsen tok over og tårene bare sprutet. Jeg var så lykkelig over at jeg endelig kunne føle meg bra igjen. Jeg kunne nå gå rund med bikini, topper, gensere og faktisk se ut som en kvinne. Jeg sier ikke det at de som er flatbrystet ikke ser ut som en kvinne. Men det er sånn jeg har følt meg i alle disse åra. Jeg har hele tiden sakt at om jeg hadde klippet av meg håret og gått uten sminke hadde jeg sett ut som en gutt. Det var mitt problem den gang. Dette var mitt kompleks, og nå har jeg endelig fått ønsket mitt oppfylt. 


De ser litt større ut enn hva de egentlig er grunnet vinkelen bildet ble tatt i. Jeg klarte ikke strekke armene høyere opp, så da ble det slik, hehe. Dette bildet ble tatt etter første dusj etter operasjonen, og derfor er puppene enda hovene og harde.

Nå kan jeg stolt si at jeg ikke har noen komplekser. Jeg ventet lenge og det får det hele til og føles så mye sterkere. Om jeg bare hadde tatt en konsultasjonstime, bestilt operasjons dagen og operasjons dagen hadde kommet 14 dager etter- ja da hadde nok ikke dette vært så følelsesladet som det ble. Det at jeg har lengtet og ventet så lenge gjorde dette til en helt fantastisk opplevelse.

Størrelse- Når jeg var på konsultasjon bestemte vi oss for at han (kirurgen) skulle prøve 350, 375 og 400 gram. Vi ble enige om det for og se hva som passet min kropp best. Når operasjonen var ferdig var jeg veldig spent på hvilke størrelse det ble. Han kom inn og så hvor spent jeg var så han hoppet rett til den delen jeg var mest spent på. Jeg viste jo ikke hva han hadde gått for. Han hadde tross alt tre alternativer å velge mellom. 

Han så på meg og smilte.. Det er jo ikke å komme bort i fra at jeg ville ha størst mulig. Men jeg var klar i min tale om at det skulle se naturlig ut. Jeg ville ikke få drømmen min knust fordi jeg valgte for store. Som sagt så han på meg og smilte. Han tok hånden min og kjappet seg med og si at operasjonen var vellykket og resultatet var perfekt ut i fra det som passet min kropp. Etter det sa han størrelsen. Dere sitter sikkert like spent på og høre størrelsen som jeg var der jeg satt, hehe. Han sa at han prøvde alle tre og det ble ikke 350 gram. Jeg ble lettet, jeg følte det kanskje ville bli litt lite. Han så på meg og sa at 400 var litt for stort så han lot 375 bli værende, og resultatet var bare perfekt. Nå som det har gått noen uker er jeg enig med hans avgjørelse. Jeg har ikke kunnet hatt noe større.

 

DEL 3 kommer i morgen klokken 19.00

Herre min fiskebolle så høyt!

  • 04.07.2018 - 14:50

OBS!     ADVARSEL! 
Dette er ett langt og koselig innlegg med mange flotte bilder.

 


 

For en dag dette har vært så langt. Vi trosset vær og vind for og få noen timer nede ved sjøen. Lillegutt har jo ferie fra barnehagen og da er det klart vi ikke bare kan bli sittende hjemme. Da hadde nok både han og jeg gått på veggen av kjedsomhet. Man kan finne på mye morsomt hjemme, men ingen ting er som en liten tur ned til sjøen for å suge til seg den deilige sjøluften som blafrer i håret. Det ble ikke så mye blafring siden vi måtte dekke oss til- ville ikke at resultatet av denne turen skulle bli to tilfeller av ørebetennelse, hehe. Men godt var det uansett.

Jeg fikk tatt noen flotte bilder av lillegull der han ga sine blikk utover sjøen mens han plukker opp hver eneste stein som fantes. Han bare elsker å kaste steiner i vannet. Ikke vet jeg hva det er som er så morsomt, men vil tro det kanskje er den plaske lyden som kommer etter at steinen treffer vannet. Det at det spruter gjør det så klart ikke noe mindre morsomt, hehe. For hver gang han gikk ned til vannet var jeg bare cm unna han for og være klar om han skulle miste balansen. Jeg hadde en hånd på jakken hans til en hver tid. Overbeskyttende kanskje? hmm, ja kanskje. Men man kan aldri være for forsiktig. Og det fikk han også høre. "vær forsiktig". Ja det var en gjenganger, hehe.
 


 

Ette en time nede ved sjøen ble det fort litt kaldt så da satte vi kursen likså godt mot vognen som sto parkert et par titalls meter unna. Adrian var jo klar i sin tale, han var jo ikke klar for å kaste inn håndkle og la alle de flotte steinene ligge der uberørt. Så han tok likså godt med seg tre-fire steiner i det vi gikk mot vognen. Jeg tenkte først at jeg skulle løfte han opp for og få litt fortgang i ting, men det hadde han ikke tenkt. Han ville ta beina fatt og gå museskritt hele veien til vogna, hehe. Ja, som dere sikkert skjønner tok det sin tid. hehe.

Vi kom omsider bort til vogna, da fant han ut at steinene var tunge så han kastet dem fra seg. Jeg sa jeg kunne legge steinene under vogna om han ville ha de med hjem. Men nei, de var tunge og han hadde rett og slett sett seg lei på de steinene han hadde bært på de siste 20 meterne, hehe. Men det er jo for såvidt greit det. Jeg løftet han i vognen og han fikk bamse og smokken og var klar for reisen videre. Vi tullet og fjaset i noen minutter før jeg fant ut at med dette humøret og en flott tur ut med lille gull måtte jeg så klart knipse flere bilder. Der har dere meg i et nøtteskall, hehe
 


Noen grimaser senere fikk jeg tatt et riktig fint bilde. Jeg ble så fornøyd at jeg sendte bildet rett til Kai, hehe. Nå skal det sies at han fikk flere enn ett da. Men, jaja, hehe.
 


Vi tuslet videre til vi kom til en liten lekeplass og der måtte vi så klart innom en liten tur. Jeg har vært på utallige lekeplasser med barna oppigjennom årene, men det har vært svært sjeldent at jeg har funnet husker for de aller minste. Men til Adrians store glede var det en slik huske der og dere kan jo bare tenke dere hva han ville gjøre først, hehe. Jeg satte han opp i huska og ga han såpas med fart som jeg var komfortabel med. Men det råskinnet av en sønn ville så klart ha mere fart. Han satt i huska og ropte "MERE" for full hals. Jeg skal ærlig innrømme at til slutt måtte jeg si at nå var det nok fart.

Herre min fiskebolle hvor høyt og fort han for. Jeg måtte sakke farten ved flere anledninger, men da fikk jeg et kraftig "NEI" tilbake. Jeg aner ikke hvor lenge han satt i den huska, men det var en god stund før han bestemte seg for at han ville prøve noe annet. Og med noe annet mener jeg at han gikk ut av huska, satte seg ned på huk, plukket opp litt sand og la det på setet, hehe. Han ga meg tegn om at han ville at jeg skulle børste av sanden på huska, så jeg gjorde det. Han lo og bøyde seg ned for og legge på litt mere sand. Sånn holdt vi på i sikkert ti minutter før han gikk lei, hehe.
 


Han oppdaget et par måke unger og gikk straks noen skritt for og se litt nærmere på de søte små dyrene. Vi var jo i Namsskogan Familiepark i helgen, det var nok Adrians beste helg noen sinne. Han er så glad i dyr og blir helt i hundre når han får komme litt nær de og studere og gjerne kose litt med dem. Men disse to måkeungene var nok ikke for å kose med. Måke mamma sirklet rundt og passet godt på barna sine, så jeg tok med meg Adrian for at vi skulle finne på noe annet. Han likte ikke den ideen med det første, men ble motvillig med til slutt.

Vi prøvde nok alle leke apparatene som fantes på denne lekeplassen, men det var ingen ting som kunne måle seg med huska. Vi gikk til huska så han fikk noen runder med den før vi satte snuten hjemover. Han var ikke like gira som når han husket gangen før. Han var sliten etter all steinkastingen og alt det morsomme vi hadde gjort at han bare satt i huska med et smil om munnen og bare koste seg. Jeg satte meg i huska ved siden av han slik at vi fikk tvilling fart, da kom latteren fram igjen.
 


 

Vi tuslet omsider hjemover. Da vi kom hjem var han så sliten at det ikke var noe håp om å holde han våken, hehe. Han fikk legge seg litt i sengen og borte var han. Nå som han sover har jeg noen minutter tilgode der jeg kan kose meg med dette blogginnlegget.   Dere må ha en flott dag videre!

Mimrer tilbake til 2017's jentetur

  • 04.07.2018 - 11:00

I går var det et år siden jeg og en god venninne reiste på den beste jente turen jeg noen gang har vært med på. Når jeg tenker meg litt om tror jeg faktisk dette er den eneste jente turen jeg har vær på noensinne, hehe. Men uansett. Det var en fantastisk tur med en fantastisk jente. Tenkte jeg skulle mimre litt med et lite bildedryss fra denne turen.



 

Dette var uten tvil en helt perfekt tur, og noe vi bare må gjøre igjen. Men denne gangen har jeg ønske om en utenlandstur der vi kan nyte stranden og den deilige solen som gir oss solbrent hud. Vi hadde det så gøy gjennom hele denne turen. Vi fekk oppleve det ustabile været  som Bergen by er så kjent for. Vi fikk oppleve god mat og drikke samt akvariumet. Jeg fikk noen blinkskudd av dyrene som ane fred og ingen fare der de var. Bildene kan du se HER!

Det som er så flott med denne jenta og meg er at vi snakker ikke sammen hver dag som veldig gode venninner gjør flest, men når vi først kommer i prat kan vi sitte i flere timer og det kan føles som at vi ikke har vært borte fra hverandre et eneste sekund. En fantastisk jente og en super venn. 

 

Nye pupper - DEL 1 av 3

  • 03.07.2018 - 19:00


Dette blir et innlegg med mye tekst og ikke så mange bilder. Grunnen for det er rett og slett fordi at jeg var så spent denne dagen at jeg rett og slett glemte å ta bilder. 

I mars skrev jeg et innlegg om at jeg hadde vært på konsultasjon for at jeg skulle legge inn silikon i puppene. Det jeg sa den gang står jeg enda for. Jeg skulle ikke ha silikon fordi jeg skulle få store bryster eller fordi behovet for å vise meg fram var der. Jeg ville ta det kun for egen vinning. Jeg har gått i åtte år og følt meg ille til mote med de to vrengte baklommene av pupper som jeg hadde. Jeg ville ikke gå et sekund lenger med flate pupper. Jeg ville ikke gå et sekund til med en push-up bh fra en annen verden som kunne gi en illusjon om at jeg i det minste så litt kvinnelig ut. Som dere ser på bildet over var det ikke mye tegn til pupper, meget flatt.

Men nå er ventetiden over og jeg har allerede gått i tre uker med de nye puppene. Tirsdag 12.juni kom jeg til Aleris i Trondheim. Jeg var dagens første pasient, timen var klokken 07.30 på morgenen og fikk rommet mitt fem minutter etter jeg kom inn døra. Kirurgen kom inn og tegnet på puppene og målte slik at alt var klart til operasjonen. Sykepleieren som var der var veldig opptatt av at jeg skulle ha det bra, så hun spurte støtt og stadig om det var noe jeg trengte eller ville snakke om. Jeg hadde ventet på denne dagen i åtte år, så jeg hadde kun et spørsmål "når skal jeg inn". Åtte år er lenge ass, helt sykt at jeg har ventet så lenge. Tenk at de åtte årene nå har gått og jeg sitter i sengen på Aleris i vente på og få komme inn på operasjonsstua. 

Samme sykepleier kom inn til meg etter 15 minutter og viste meg veien til operasjonsstua. Hun fulgte meg inn og sa lykke til. Da jeg kom inn var jeg så overlykkelig over at jeg faktisk skulle få det jeg hadde drømt om så lenge. Jeg viste nesten ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Det var så mange følelser i sving inne på operasjonsstua at jeg både lo og gråt om hverandre. De så på meg og lo med meg og skjønte straks at dette var noe jeg lenge hadde lengtet etter.

Sykesøsteren som fulgte meg inn på operasjonsstua hadde jo satt inn en slik greie i armen min, der skulle bedøvelse og smertestillende skylles inn og inn i blodet mitt. Men når de skulle bruke sånn saltvanns greier for og åpne åren slik at alt var klart var det noe som skjedde. saltvannet var greit nok, det ble en isende følelse, men ingen smerter. De fortsatte med smertestillende da de oppdaget at jeg hadde en stor kul på armen. Den stakkars greia hadde sklidd ut av blodåren min slik at alle medikamenter havnet i selve armen og ikke i blodåren. Han som sprøytet inn medikamentene ropte "STOOOPP" og alle ble musestille i påvente av litt informasjon fra han som styrte med denne.

Han så på meg og spurte om jeg hadde smerter. Jeg så på han og sa at det gikk greit. Det var ikke smerter jeg ikke hadde kjent før liksom, så for meg var det ingen big deal. Han så på meg med store øyne og sa at de fleste ville ha vridd seg litt i smerte og felt en tåre eller to når noe slikt hadde skjedd. Jeg sa at jeg var vant med smerter siden hoftene mine gir meg smerter hver eneste dag. Da sa han at han viste jeg var jente, men jeg hadde utvilsom baller av stål, hehe. Jeg måtte le litt, for det var litt komisk der jeg lå. 

Han fikk satt inn en ny sånn greie i armen og nå gikk alt som smurt. Smertestillende fungerte godt, jeg ble litt fjern i topplokket og hele kroppen ble bare 100% avslappet. Han sa videre at han nå skulle gi meg det middelet som skulle få meg til å sovne. Den stakkars damen som sto fra start av og strøk meg over håret var litt stresset. hun startet meg og si "nå skal du snart få sove godt", det skjedde jo ikke siden det ble stopp med det som skjedde. Når det var fikset sa hun det sikkert for fjerde gang før jeg sovnet, hehe. 

 

DEL 2 kommer i morgen klokken 19.00

 

Det skal også sies at i del 2 vil puppene bli vist. Om du har noe i mot det eller ikke vil se puppene må du nok bare stå over del 2. 

Jeg tror jeg har bestemt meg

  • 03.07.2018 - 14:50

Jeg har lenge lett etter noe jeg kan fylle dagene med når jeg er alene, men det viser seg at alle de ideene jeg kommer med ikke er så gode når jeg først starter. Jeg er av de som merker veldig fort om det jeg finner på er noe for meg eller ikke, og så langt har jeg bare feilet med mine geniale ideer. Så nå tenker jeg litt annerledes. Hva er det jeg bestandig har elsket og gjøre? hva er det jeg trives med, og hva er det som gir meg et smil om munnen.. 

Jeg har da kommet fram til at jeg kanskje skal ta opp fotograferingen igjen. Nå er det noen år siden jeg drev med det og jeg kjenner at jeg savner det litt. Men jeg vil ikke havne der at jeg tar bilder av det samme hele tiden. For at jeg skal få tatt bilder som jeg vil må jeg jo reise litt rundt i bygda og finne flotte motiver. Her er noen av bildene jeg har tatt.



Selv synes jeg dette er både fine og flotte bilder, men hva syns dere? Er dette noe dere vil se her på bloggen? Jeg kommer nok til og ta bilder uansett om det kommer på bloggen eller ikke, men hadde jo så klart vært gøy om dere likte bildene og ville se flere her på bloggen, hehe. 

Og er det noen av dere som ser hva den ene pingvinen på det nest nederste bildet har på loffen (tror det heter loff og ikke vinge, aner ikke). Det ser jo ut som et ansikt! eller ser dere noe annet? 

Som jeg nevnte lenger opp her så har jeg hatt flere ideer om hva jeg skal fylle dagene mine med, men hver gang har de ideene vist seg og ikke være fult så gode som jeg først trodde. Men foto er noe jeg kommer tilbake til uansett, så kanskje det er min fødte hobby. Det var tross alt det jeg har utdannet meg innen også (mangler lærling tid vell og merke). 

Hva er din hobby? Jeg vil gjerne høre om hva du fyller dagene dine med, hva du brenner for osv. 

Dette kunne gått riktig galt

  • 03.07.2018 - 11:00

Det kommer tider der foreldre setter seg ned for og snakke om de forskjellige milepælene i barnas liv. Som for eksempel barnas første skritt, deres første ord eller når de kommer seg ut av sprinkelsenga på egen hånd. 

Kai og jeg satt i går og snakket om sistnevnte og håpet at minstemann ikke hadde det i tankene å komme seg ut av den senga. Men i det vi hadde sakt det, hva tror dere skjedde? Jo lillegutt hadde kommet seg opp på sprinklene og hadde sittet der. Men i stede for at han skulle hoppe ned og komme seg ned til gulvet hadde han mistet balansen og lå dermed med ryggen plantet på toppen av sengen og hender og hode plantet i madrassen. Vi hørte noen forferdelige hyl og sprang så fort vi bare kunne inn på rommet hans. Det vi fikk se grøsset i marg og bein. 

Med alle barna har jo dette vært en stor frykt for meg. Jeg har bestandig vært redd for at de skulle skade seg når de først fant ut at det gikk an å komme seg ut av babysengen. Vi hadde akkurat snakket om at det kanskje var på tide med ny seng, en såkalt stor-gutt seng uten sprinkler. Men vi håpet han skulle holde seg inni der i en god stund til, han er jo tross alt ikke mer enn 2 år. Men nei, nå blir det kjøp av ny seng.

Jeg har bestandig vært så redd for dette med at de skal komme seg ut av baby senga, det blir jo et høyt og mulig et hardt fall om de ikke har styrken og balansen til og komme seg trygt ned. Og når dette da skjedde grøsset det i hele meg. Nå sitter jeg og leter febrilsk på alle nettbutikkene og ser om det er en seng jeg kunne tenkt meg at vil passe til vår lille rømling. Jeg har kommet fram til at det er barne sengene på IKEA som passer best i forhold til pris og ut i fra det vi leter etter. Jeg slet med og slå meg til ro i går, var så redd for at han skulle prøve enda en gang. Men heldigvis holdt det med den ene gangen.

Jeg har tre alternativer her, men egentlig føler jeg selv at det kun er to av de som kan passe for min lille rømling. Jeg vil være sikker på at han ikke skal rulle ut mens han sover, og at det ikke skal være så høyt når han våkner og skal komme seg ut av sengen. Av disse alternativene, er det noen av dere leserne som har en slik seng og som kan si litt om hvordan de/den er? Det hadde jeg satt stor pris på. 

                              
                           

 

 

En helg jeg sent vil glemme

  • 02.07.2018 - 13:56

Da var det tid for ferie og min kjære mor og stefar var så snille at de hadde ordnet det til så hele familien kunne dra på camping. Vi dro innover til Steinkjer sent fredag kveld etter at Kai var ferdig på jobb. Kom ikke fram før på natten, så da var det bare og få barna i seng og så seg selv. 

Når vi våknet dagen etter var det tid for litt frokost før vi satte snuta videre. Alle skulle møtes hos mine ste-besteforeldre før vi skulle dra videre. Det var så koselig og få treffe de igjen. De drar jo på årene de også, så det er ikke bestandig det passer seg slik at vi får møttes, så det at alle skulle samles der før reisen videre var bare supert. Vi var jo en hel gjeng som skulle videre- så vi satte alle barna i bilene og suste avgårde. 

Etter to timer kom vi fram til campingen, der ble vi til søndag. Vi leverte nøklene og suste videre til hele turens høydepunkt- for store og små. Da vi kom fram var det et stort skilt som møtte oss- NAMSSKOGAN FAMILIEPRARK! Må tro alle barna var helt i hundre, hehe. Vi brukte litt tid på og få alt vi skulle ha med ut i fra de stappfulle, tett pakkede bilene før vi omsider tuslet inn i parken. Min kjære mor var jo så snill at hun og min stefar betalte opphold på campingen og inngangen til parken for hele hurven. Noe vi satt veldig stor pris på. Vi kunne jo helt klart ha betalt selv, men dette var en ferietur hun hadde planlagt og bestemt, så slik ble det. 
 

 


Vi satte oss ned og snakket med barna om hvordan vi måtte gå fram når vi kom til dyrene. De hørte godt etter og vi hadde ingen episoder der vi måtte be de om og ikke gjøre det ene eller det andre. Alle barna var som noen engler tross all fristelse som møtte dem rundt hver sving, hehe. Noe av det første som møtte oss var noe de kalte "Barnas Bondegård", der gikk det høner og griser fritt rundt på plassen og barna var jo helt i hundre samt litt vettskremt, hehe. 

Adrian gikk rett bort til hønene og startet og lage lyder han selv mente var riktig for og komme inn i gjengen. Jeg ble nesten litt paff når det viste seg å stemme, hehe. Hønene samlet seg rundt han og han hadde sitt livs beste tid, hehe. De to andre gullene mine gikk litt rundt og så på de forskjellige dyrene, men det var de to grisene som gikk rundt på plassen som fanget deres oppmerksomhet mest. størstemann fikk til og med kose med den, noe han syntes var kjempe stort. Han kom løpende bort til meg og ropte "mamma, jeg fikk kose med den. Jeg fikk faktisk ta på den!" hehe. 
 


Senere var det tid for og se på sauene. Adrian sprang jo rundt på plassen og ville se på alt. Gjerne alt på samme tid, hehe. Men når han kom bort til sauene ble han faktisk stående en stund for og se. Kai løftet han opp slik at han kunne få se den litt bedre enn gjennom gjerdet. Dette er jo dyr som er vandt med kos fra de besøkende, så Kai bøyde seg over med Adrian på armen slik at han kunne få kose med sauen. Adrian lo og storkoste seg når han fikk kose med sauen og kjenne den myke ulla. Sauen var ikke fult så gira hvis vi kulle kose nært hode, så han snudde likså godt rompa til så vi fikk kose me den i stede.

Etter det var det tid for og se på flere dyr. Vi gikk og gikk til vi fikk se en fugl som hadde spredd ut stompen sin for og vise de vakre fargene. Dere vet sikkert hvilken fugl jeg snakker om. Fargene var så nydelige at jeg stilte meg helt ved gjerdet for og få noen fine bilder. Jeg gjorde akkurat det jeg hadde bedd ungen om å ikke gjøre. Jeg stilte meg ved gjerdet la telefonen nært nok slik at gjerdet ikke ble med på bildet. Den kom gående mot meg og viste seg fram slik den hadde gjort de siste fem minuttene, men plutselig nappet den til fingeren min og ga meg en skikkelig skjennepreken, hehe. 
 

 

 

Guttene så på meg og lo så tårene trillet. "mamma det var jo akkurat dette du ikke skulle gjøre" kom det fra eldstemann, hehe. Jeg lo og måtte beklage at jeg ikke hadde hørt etter. Eldstemann så på meg med et bestemt blikk før han sa "det går bra, men ikke gjør det igjen". Akkurat i det sekundet døde jeg litt inni meg, hehe. Jeg fikk tilsnakk av min egen sønn fordi jeg ikke hadde hørt etter det jeg selv hadde sakt, hehe. Han tok meg på skulderen og ga meg et blikk som bare sa "nå går vi". Men jeg kan jo trøste meg med at jeg fikk noen fine bilder ut av det, hehe.

Vi gikk runden rundt og fikk se både gaupe, bjørn og ulv. Etter en flott runde der fi fikk se alle disse flotte dyrene var det noen rumlende mager som så gjerne ville ha mat. Så vi gikk ut av parken og satte oss ved campingvognen til min mor slik at vi kunne grille litt. Vi tenkte først at vi skulle grille inne i parken, men de grillene som var der var bestandig opptatte, så vi fant ut at vi ville ikke sløse bort dyrebar tid inne i parken på og lete etter en ledig grill, så da gikk vi ut i stede.

Når maten var spist var det tid for neste runde inne i barken. Og denne runden var det barna hadde gledet seg mest til. De fikk gå litt som de selv ville, i nærheten av oss voksne så klart. Vi hadde laget oss en liten base som var midt i smørøyet av aktiviteter. Slik kunne vi holde øye med barna uten at de følte at vi voksne hang over skuldrene på dem. De fikk ri på hest, hoppe på trampoliner, klatre i store klatrestativ (der de måtte bruke seler), kjøre båt (der måtte vi så klart være med), og så mye mer. 
 

 

Mamma hadde jo utfordret meg til og ta en slik zipline greie. Og jeg som har så høydeskrekk. OMG! Jeg ville bare komme meg fort opp i det tårnet så jeg slapp og føle den intense høyden. Men det jeg ikke tenkte over var jo at når jeg da kom først opp så var jeg også først utfor kanten. Jeg fikk på meg selen og tenkte at nå var min tid kommet. Men uansett hvordan dette utfallet skulle bli så skulle jeg ikke feige ut fra denne utfordringen. Jeg tok på meg selene og hoppet utfor kanten. 

Utrolig nok var dette en fantastisk opplevelse. Noe som ikke var fult så fantastisk var når jeg kom over på den andre siden. Man må jo gi beskjed om hvor tong man er så de for justert inn slik at alt stemmer. Noe gikk galt og jeg kom over på den andre siden med beina over hodet. Han grep tak i tuppen av skoen min med tuppen av fingrene og ropte "kom tilbake". Han fikk til slutt et godt grep om foten min og dro meg forsiktig inn. Etter meg var det tid for mamma og svigerinnen min. Han spurte om jeg kjente noen av de som kom etter og hvor tunge de eventuelt var. Jeg sa ja og hvor tunge de var. Han gikk bak for og justere slik at samme feil ikke skulle skje med dem, hehe. Jeg kunne dødd, men moro var det, hehe.  Ok, jeg var trygg hele tiden, men jeg tenkte med meg selv at dette ville gå galt, hehe.

men alt i alt var det en fantastisk opplevelse, og jeg skal helt klart gjøre det igjen.

 

 

 

 

Det skal feires!

  • 09.05.2018 - 12:54

God formiddag alle sammen. Nå er det ikke mange dagene før jeg skal feire bursdagen min. Jeg gleder meg så mye. En dag der jeg får samlet alle mine venner til god mat og dram. Vi er voksne mennesker og da er det klart at vi kan unne oss noe godt i glasset. Jeg ser rundt om på nett og finner inspirasjon til hvordan jeg kan piffe ting litt opp til bursdagen. Jeg har ikke feiret bursdagen min på flere år så dette gleder jeg meg noe enormt til.

Det er så mye fint. Jeg vet ikke om jeg skal ta det helt ut og virkelig gjøre en stor greie ut av det, eller om jeg kanskje skal gjøre det ganske enkelt. Enkelt er ganske greit dagen derpå, hehe. Men blir fort veldig kjedelig på selve festen. Men som sagt er vi voksne mennesker, jeg blir tross alt 28 år. Da er kanskje det enkle det beste, eller? Nei, jeg vet ikke. Jeg vil jo slippe ut barnet i meg på en dag som det også. Jeg er så splittet, hehe. 
 


Uansett hvordan jeg gjør det blir det en uforglemmelig dag. En dag med mine beste venner og vanvittig mye moro. Man blir jo egentlig ikke for gammel for bursdags party mener nå jeg da, hehe. Jeg er vell ikke den eneste som feirer bursdagen i en alder av 28 vil jeg tro. Dette blir bra. 

Er det noen av dere kanskje som har noen tips og triks for hvordan jeg kan gjøre det lille ekstra for at dagen og festen skal bli best mulig? Gjerne kommenter og gi deres tips og triks. Jeg har jo sett bloggeren Stina pynte til party før og hun yter virkelig det lille ekstra. Så der er det helt klart mye inspirasjon og hente. 

Kommenter og hjelp en jente i party nød, hehe. 

Hvorfor ikke bare gjøre det man elsker

  • 08.05.2018 - 11:35

Jeg sitter ute og nyter solen og slapper av. I går kveld/ natt var jeg langt nede og følte jeg måtte finne min plass i verden. Jeg føler det enda sånn, men i dag vil jeg se om verden har en plass for meg, en plass der jeg hører hjemme. 

Jeg har bestandig ønsket og starte mitt eget AS. Noe som i seg selv krever mye jobb. Det og opprette et AS er kanskje ikke så mye jobb, hehe, men det er derimot det du må gjøre for at nettopp din bedrift skal bli suksessfull. Jeg aner ikke hva jeg vil gjøre. Jeg aner ikke hvordan jeg skal gjøre det og jeg aner ikke hva som skal til for at nettopp mitt AS skal bli en hitt. 

Dette er vanskelig, og akkurat nå er kanskje tanken idiotisk siden jeg er på en plass i livet der jeg egentlig må finne meg selv før jeg kan legge planer for veien videre. Men på veien til og finne meg selv så kan det jo tenkes at noe sånt er nødvendig. Eller? Hvordan kan jeg finne meg selv, finne min plass i verden om jeg sitter hjemme og ikke gjør noe med det liksom. Så det er det jeg gjør nå. Jeg leter rundt i det store mørket (internett) for og finne noe som kanskje kan vekke min interesse. Så langt har jeg kommet over YouTube, Instagram, blogg, nettbutikk og slike ting. Jeg vet ikke. Noe av dette er jo det jeg vil jobbe med, men om jeg har det som skal til er noe annet. 
 


Jeg vet ikke hva det er med meg, men jeg har en enorm frykt for at jeg skal ende opp som en mislykket person. Ordet mislykket er nok litt sterkt. Det jeg mener er at jeg er redd for at jeg bare må ta til takke med det livet jeg har og ikke kan gjøre det jeg elsker. Jeg er redd for at jeg skal traske gjennom livet og være ulykkelig i den form at jeg bare eksisterer. Misforstå meg rett. Jeg har så mye og være takknemlig for. Jeg har familien min, barn, mann, hus, bil og alt man kunne ønsket seg. Men på det personlige plan, den biten av hjernen som vil utgjøre noe stort får ikke det utløpet den trenger.

Så her sitter jeg da. Ute i solen med dataen på fanget og en hjerne ute av funksjon. Jeg tenker og tenker. Hva er det det Norske folk vil ha. Hva er det jeg vil ha og hva skal jeg gjøre nå. Dette er spørsmål som går igjen inni hodet, og svaret er enkelt - Jeg vet ikke! drømmen er og har bestandig vært at jeg kunne leve av det jeg elsker- blogg, Instagram og YouTube. Dette er tre plattformer jeg ikke kan leve uten. Høres ganske drastisk ut, hehe. Skjønner ikke hvordan mine foreldre, besteforeldra og oldeforeldre kunne klare en hverdag uten internett, hehe. Skremmende tanke at vi har blitt så avhengige av den luksusen. Men verden utvikler seg i et raskt tempo, også menneskene i den. Da er det kanskje ikke så rart at den verden som var før internett, Facebook, Instagram, YouTube mm. er et kapittel vi aldri kommer til og forstå. 
 


Det eneste jeg er sikker på er at jeg vil gjøre noe jeg elsker. Og da havner jeg nok i de tre plattformene jeg har nevnt over her. Instagram (<--- linker til min Instagram), YouTube og blogg. Det er det jeg brenner for og det jeg elsker og bruke tiden min på. Ja, bloggen har jeg surret litt meg. Jeg har vært slapp til å legge ut innlegg og jeg har vært slapp til å holder dere lesere oppdatert på hvordan livet mitt er. Det er så klart grunner for at jeg ikke har blogget, men det er ikke noe jeg føler jeg må unnskylde meg for. Når det kommer til Instagram deler jeg det jeg føler for. Så enkelt er det. YouTube har jeg ikke helt bestemt meg for hva jeg vil gjøre. Jeg har vært inne på tanken om makeup tutorial, reaction videos og mye mer. Men det får tiden vise. 

Jeg er lei av og famle i mørket når det kommer til hva jeg vil gjøre med livet mitt. Hvorfor tenke tanken på at jeg skal gjøre så innmari mye når det holder med å gjøre det man elsker. Kanskje lykkes jeg ikke med flere tusen, eller kanskje millioner av subscribers- men jeg får gjøre det jeg elsker, og da er det kanskje godt nok. Jeg sier kanskje fordi jeg er et skikkelig surrehue. Det er jo klart man vil lykkes, og det STORT når man først vil satse. Men man må jo også være realistisk oppi all denne dagdrømmingen. Ting tar tid, man kan ikke forvente resultater over natten. Så klart, det finnes unntak. Men sjansen for at jeg er en av de er nok lite sansynlig. Men man kan jo så klart håpe, hehe.

 

 

FACEBOOK                  INSTAGRAM


 

Jeg må finne min plass i verden.

  • 07.05.2018 - 23:20

Hei alle sammen. Nå er det en god stund siden jeg blogget sist og fant ut at jeg skulle dele litt hvordan ting står til her. Våren er her og sommeren er like rundt hjørnet, og jeg vet ikke helt hvordan jeg føler meg. Idiotisk å starte et blogginnlegg sånn, men slik er det. 

Jeg har hatt en liten tung periode, noe som igjen  gjenspeiler seg i antall blogginnlegg som har blitt delt på denne bloggen. Jeg har følt meg helt tappet for krefter og alene. Jeg er på ingen måte alene men av en eller annen grunn føler jeg meg ensom. Det kan så klart ha noe med at samboeren jobber mye og jeg da blir mye alene, men rart om det skal være det- det har jo vært slik hele tiden. Han drar på jobb før vi står opp og kommer hjem på kvelden, så det kan umulig være det. kanskje. vet ikke..

Denne nedturen startet for en liten måned siden og jeg har ikke klart og riste den av meg. men det har ikke bare vært tøft. I mars startet jeg jo på med trening og trente mandag til fredag, noe som ga meg det overskuddet som skulle til for at jeg kunne nyte en hel dag. Men av en eller annen grunn stoppet treningen opp. Jeg følte bare at jeg ville være alene, jeg ville ikke treffe noen eller snakke med noen. Nå kjenner jeg på det motsatte. Jeg vil treffe venner, jeg vil komme meg ut av huset og jeg vil starte opp med treningen igjen. 
 


Det gikk litt bedre når varmen og sola kom, jeg kunne være ute og gjøre absolutt ingen ting, hehe. Neida, joda. Men det er veldig viktig for meg at jeg for tid for meg selv så jeg får koblet helt av. Når jeg er i slike perioder er det viktig for meg og ha litt ro i rundt meg. Om det er mye som skjer så får jeg naturlig nok ikke slappet av og det lille som da er igjen av energi fordufter. Men som sagt så hjalp treningen noe enormt, det er helt klart verdt det i det lengre løp. Og som en bonus har ikke kroppen min vondt av det. Jeg er så fornøyd av resultatet etter bare litt over en måned med trening. 

Jeg har sittet de siste dagene og sett inne på yr.no for og se hvordan været skal bli. Lurer på om det var tidlig i forrige uke jeg var inne og så og de meldte knall fint vær, men når dagen kom pøsregnet det. Jeg hadde sett så fram til en god dag der jeg kunne sitte ute og trekke inn den deilige luften, få litt sol på kroppen og bare slappe av og nyte dagen. men slik ble det ikke. Da kjente jeg at jeg ble utrolig deppa. Enn og bli så deppa på grunn av været, herregud sier jeg bare. men solen kom noen få dager senere og jeg kunne nyte dagen og slappe av som jeg ville.
 


Men så kom perioden jeg er i nå. Det skremmer meg at formen kan snu så fort. En uke er jeg i strålende humør og kroppen fungerer, men så kommer neste uke og jeg er nesten sengeliggende. Jeg gjør bare det minimale for at familie, hus og hjem skal fungere. Jeg er jo vell kjent med dette, det har tross alt vært livet mitt så lenge jeg kan huske. Men en ting er sikkert- jeg slutter aldri og bli overrasket hvor skjør kroppen kan være i en sårbar situasjon.

En annen ting jeg har slitt med er tanken på og ikke ha noen hobby og en jobb. Jeg vil så gjerne hjelpe til når det kommer til den økonomiske biten i hjemmet. Jeg er ufør og får mine 20k, men for meg er ikke det nok. Summen i seg selv er kjempe bra, men det er tanken på hvordan pengene kommer på kontoen. Jeg hater at jeg ikke kan jobbe og jeg hater at jeg ikke mestrer det jeg så høyst vil mestre. Det er en indre drakamp med meg selv og jeg taper. For dere som eventuelt vil stille spørsmål angående dette med at jeg snart er 28 år og ufør er dette ene og alene for at jeg har en kropp som ikke fungerer. Hodet vil så mye men kroppen setter en stopper for det. 

Som jeg skrev lengre opp så har jo dette vært livet mitt så lenge jeg kan huske, men det som er nytt er jo alle operasjonene jeg har måttet hatt og det i seg selv tærer på kroppen. Og den drakampen med meg selv som jeg snakker om er at jeg vil så gjerne lykkes med noe. Jeg vil være suksessfull på et eller annet vis i livet. Jeg vil se tilbake på livet når jeg blir gammel og kunne være stolt av at jeg har oppnådd store milepæler i livet som jeg en gang satte meg. Jeg vil se tilbake på livet og være stolt av meg selv. Men nå er jeg ikke stolt- på noen måte. Og det i seg selv er en vond følelse. 
 


Jg har de siste dagene sett mye på YouTube og forelsket meg helt i de forskjellige makeup tutorials som finnes der. Jeg har selv testet ut en del av teknikkene de bruker og ser en helt klart forbedring fra hvordan jeg sminket meg før jeg så videoene og etter, hehe. Men så har vi igjen dette med at jeg så inderlig vil lykkes med noe. Jeg ser på disse flotte jentene og guttene som sminker seg så fantastisk fint og har flere millioner subscribers. Da tenker jeg at det vil jeg også gjøre. Jeg vil også få til en slik kanal som treffer dere der hjemme. Om det er blogg, Instagram eller YouTube er et fett. 

Jeg vet at en slik kanal krever mye jobb og engasjement, og det kan være perioder der jeg ikke kan gi 100 prosent. Hva gjør jeg da? Dere ser jo sånn som Sophie Elise, tror dere hun er en av Norges største bloggere fordi hun tar et innlegg når hun føler for det? Nei hun jobber beinhardt og får da belønning for strevet. Nei, det er vanskelig og finne sin plass i denne verden. Jeg fyller 28 år nå i juni og jeg føler jeg enda ikke har funnet min plass her i verden. Jeg føler meg bortkommen. Jeg føler rett og slett at denne kroppen ikke var ment for meg men at jeg fikk den med en feil. Og det er nettopp det som er så frustrerende, hodet vil- men ikke kroppen.

Men det er en ting i livet jeg virkelig kan være stolt over og det er barna mine. Jeg har noen fantastiske gutter som jeg elsker høyere enn noe annet i verden. Er det perioder der jeg er nede som nå så er det bare for meg og tenke på guttene mine og alt føles litt lettere. Jeg er velsignet med verdens nydeligste og beste gutter (sier sikkert alle mødre om sine barn, hehe). Livet er ikke ment for og være enkelt. Det er noen fartsdumper man må over og kanskje høye fjell man må bestige. Med tiden får jeg det kanskje til, men før jeg kan bestige noen fjell må jeg nok finne min plass i verden. Alt jeg vet er at min plass er med mine barn og mannen jeg elsker. Men utenom det må jeg finne min egen identitet om dere skjønner.
 

 

 

 

 

 

 

#side2 #blogg.no #alene #finneminplassiverden

Sjekk den rompa da!

  • 06.04.2018 - 19:00

Det er flere dager og kanskje uker siden jeg blogget sist, så jeg skal ikke en gang komme med den "NÅ skal det bli andre boller her, jeg skal blogge tre ganger hver eneste dag" -regla. Nei nå må jeg begynne og lære, hehe. Jeg sier det hver gang jeg har hat lengre pauser, men ikke denne gangen. Jeg skal rett og slett blogge fordi jeg liker det og ikke noe annet.

Men grunnen for at jeg har vært borte fra bloggen har ikke noe med helse, det har rett og slett med at jeg har lagt om livet mitt totalt og vier all min tid til det. Som jeg nevnte i et annet innlegg så har jeg sluttet med snus. Jeg har vell vært uten den i en måned nå kanskje. Jeg har også startet med aktiv trening. Det vil si at jrg trener hver dag bortsett fra lørdag og søndag.

Jeg er så stolt av meg selv og det jeg har fått til. Jeg startet med blanke ark og ville gjøre noe med den skrøpelige kroppen min. For en måned siden var jeg et beinrangel uten like, det var verken muskler eller fett på meg. Kun hud og bein. Jeg bestemte meg for at jeg ikke ville se ut som et levende lik. Jeg ville at jeg skulle ha de formene jeg viste jeg kunne få- de formene jeg hadde som topptrent. Dit ville jeg. Nå har jeg trent i en måned og jeg har gått fra en flat rompe til en litt mer muskuløs og formfull rompe. En måned med slit tok det, men jeg er på god vei til det jeg ser på som er perfekt resultat, for meg.
 


 

Jeg beklager at jeg ikke har nor før-bilde, men når jeg sier flat rompe så mener jeg det. Jeg hadde det man virkelig kan kalle en flat rompe. Men nå etter en måned med slit kan man se er mer fyldigere rompe og noen litt mer muskuløse lår enn hva som var tidligere. Jeg er ikke av den som skryter av meg til alle kjente og ukjente, men dette bilde har virkelig gått på rundgang i vennekretsen, hehe. "SE!".

Nei dette er helt klart noe jeg er stolt av. Bare tenk dere, det har kun gått en måned. Tenke seg til hvordan denne rompa vil se ut etter seks måneder? Jeg smiler så bredt nå at jeg nesten får litt vondt i munnvikene, hehe. Man sier det at man ikke skal sette griller i hodet på unge jenter at kropp skal være så forbaskede viktig. Men det er jo det. Hvordan kroppen min ser ut for andre har kanskje ikke noe og si, men det har den for meg. Jeg vil ikke gå rundt og være misfornøyd med meg selv. Jeg vil ikke gråte når jeg ser meg selv i speilet fordi jeg ikke liker det jeg ser. Jeg vil ikke være den som aldri drar på stranda fordi kroppen min en flat som en fyrstikk. 

Jeg vil ha fyldige former og en muskuløs og sunn kropp. Det er ikke å være et dårlig forbilde, det kalles og ta vare på seg selv. Alle i denne verden vet at trening er noe som er bra for kropp og sjel, og det er akkurat det jeg gjør nå. Jeg trener hardt og effektivt og med rett kosthold for at jeg skal få det resultatet jeg vil ha. Det er kanskje litt mer de som opererer seg for en bedre kropp som havner i det dårlige søkelyset når det er snakk om dette. Men det finnes også de som jobber beinhardt i lengre tid for og få samme resultat som får refs også. Man er ikke et dårlig forbilde fordi man vil at kroppen skal være penest og sunnest mulig. Det mener nå jeg i alle fall.

 

Hvilke 15 siste bilder ble lastet opp på min Instagram?

  • 21.03.2018 - 21:20

Mine fem siste opplastede bilder på min Instagram konto. Jeg elsker Instagram, der kan man bare legge ut bilder i vilden sky og man kan titte innom venner og bekjente og se hva som skjer i deres liv. De fleste av de jeg følger er veldig hyppige med bilder av seg selv, meg selv inkludert, hehe. Jeg vet ikke hvorfor men jeg elsker og ta bilde av meg selv, haha. Det er så flaut å si det, hehe. Men ja, jeg liker hvordan bildene blir og er fornøyd med meg selv, så ja.. Hvorfor skal jeg ikke like det liksom?!
 





























 

Her er min Instagram!  

​Legg gjerne igjen deres Instagram i kommentarfeltet så skal jeg sjekke ut alle de fine og flotte bildene deres.

Ikke den beste dagen!

  • 21.03.2018 - 17:00

Jeg vet ikke helt hva det er som går av med de siste dagene her. Jeg har vært i så dårlig form og med et energinivå på minus siden. I dag gråt jeg mine oppgitte tårer over noe så enkelt som og stå opp om morgenen. Jeg var så sliten og helt utav meg at jeg brast i gråt. Nå er det en god stund siden ME´n har tatt skikkelig tak, men I dag var jeg ikke meg selv i det hele tatt. 

Jeg er jo konstant sliten, men når man går fra å være sliten til utslitt- da er det ikke så greit lenger. Det som er så slitsomt er at det ikke skal så mye til før kroppen skifter. Jeg kan gå fra en kropp med greit med energi og er lystig til sinns, men så kan jeg ta ut av oppvaskmaskinen og er helt på bånn. Sånt er slitsomt, men hallo, man må nesten bare gjøre så godt man kan. Jeg har en dårlig periode nå, men plutselig er jeg ovenpå igjen.



Nå sitter jeg her og bare nyter roen og stillheten. Stillhet er det kanskje ikke siden Jr. suser fram og tilbake på gulvet her og bare nyter at han har kommet hjem fram barnehagen. Jeg sitter egentlig bare litt i ro nå for at jeg manner meg opp til at jeg faktisk må gjøre noe. Tanken på noe så enkelt som en middag gjør meg lei meg. Jeg vet jo konsekvensene jeg får av og gjøre slike ting når jeg har en down periode. 

Men i bunn og grunn har det ikke noe og si hvor dårlig og utslitt jeg blir, for både jr. og meg selv trenger mat og pleie. Så her er det egentlig bare og bite tennene sammen og gjøre det som må gjøres. Krysser fingrene for at denne down perioden er kort. Normalt sett varer slike perioder alt fra to til fire måneder i strekk, etterfulgt av kanskje ett par gode måneder. Krysse fingrene for at fortiden ikke gjenspeiler seg og heller satser på noen få dager i stede for flere måneder.



Mens jeg sitter her mimrer jeg litt tilbake til sommeren 2016. Vi hadde enda Åskar (hunden), jr. var nyklekket og livet var bare fantastisk med deilig varme med flotte farger i gress, blomster, himmel og alt det der. Jeg blir sånn hver vinter. Jeg graver meg ned og blir liggende i mitt lille hull til våren, fargene og varmen kommer. Det er nok det de fleste vil kalle en vinterdepresjon. Jeg har hatt det så lenge jeg kan huske, det er nesten slik at jeg ikke vet hvordan det er og leve uten det. Men denne vinteren har jeg virkelig klart meg bra. Jeg dro ikke for gardinene og låste døren på dagtid før utti januar. Det i seg selv er fremgang spør du meg, hehe. Klapp på skulderen til meg, hehe.

Men nå har jeg sittet her lenge nok. Nå er det tid for både mat og litt rydding i en litt mindre grad. Det at jeg er litt sjaber nå er grunnen for litt mindre oppdatering enn hva jeg bruker. Men jeg vet dere flotte lesere vil forstå. 

 

My favorite training device

  • 20.03.2018 - 16:00

Etter en times tid med panting av flasker dro jeg på trening. Jeg kjente at jeg var helt utkjørt etter alt styret med disse flaskene og den nervøsiteten rundt det at jeg følte at alle så på meg når jeg pantet flasker. Flaut og nervepirrende. Men jeg kom meg på trening klokken 10.00 som jeg skulle, det eneste problemet var at jeg var litt utta meg i dag og fikk ikke til mer enn en times trening. En time er bra det, men jeg skulle så gjerne ha hatt to,

Jeg har snakket litt med en venninne og vi tenker at vi kanskje skal trene samme kroppsdeler på samme dager. Nå er jeg litt inni en down periode og føler at motivasjonen er litt borte. Så hun foreslo da at vi kunne trene det samme de dagene vi skulle trene og med det pushe og motivere hverandre til et positivt resultat. Jeg mener det er et genialt forslag. Jeg personlig takler alt så mye bedre når noen pusher meg og tvinger meg til og yte det lille ekstra. Om jeg skulle ha trent alene med mitt eget program ville jeg nok kun gidd middels ytelse siden jeg ikke klarer og ha rett fokus enkelte ganger.
 


Jeg trener i hovedsak rompe og lår siden det er de kroppsdelene jeg vil forbedre. Det høres nesten litt bad ut når man vil "forbedre" noe, men slik er det. Når jeg ser på bilder jeg har tatt under treningsøktene så er det allerede nå synlige resultater. Jeg ser at rompe og lår har fått en finere form og alt er ikke bare flatt. Nå gjelder det og få kostholdet og treningen til og samsvare og gi meg det jeg trenger. 

Dette apparatet her er virkelig min store favoritt. Den utgjør mirakler på både rompe og mage- men i hovedsak rompe. Den er et slit, men den tar virkelig på de rette plassene. Men for dere som vil prøve den, vær nøye med og tøye ut etter at du har brukt den. Ikke for det da, man skal jo gjøre det uansett, hehe. Og for dere som lurer på hvorfor jeg i det hele tatt tenkte tanken og enda mer bestilte time til en brystoperasjon med silikon. Her på bildene ser dere grunnen. Jeg vil føle meg som en dame og ikke som en gutt. Jeg vil ha på meg en bh uten at det er enorme innlegg i den. Så slik er det.


 

Dette er siste gang på veldig veldig lenge!

  • 20.03.2018 - 11:55

I går hadde jeg en real runde med panting av flasker og fikk hele 500,- for det jeg pantet. I dag var det på´n igjen med runde to. Jeg har sakt det før og jeg sier det igjen.. Dette er SÅ FLAUT! 

Vi hentet ut den ene søppelsekken etter den andre ut av garasjen. Jeg fylte bagasjerommet men fire fulle søppelsekker med flasker, og tre store søppelsekker i baksetet. Heldigvis kunne Kai være med så jeg slapp og bære skammen på mine skuldre alene, hehe. Når vi tok den ene store søppelsekken etter den andre ut av bilen kunne jeg ikke følt meg mer utilpass. Folk så på oss og gliste bredt. Jeg aner ikke om det var fordi de mente vi hadde drukket ekstremt mye brus eller om vi hadde ranet hele Trønderlag for tomflasker.
 


Jeg vil tro de gliste så bredt fordi de så hvor utilpass vi var mens vi sto der og puttet den ene flasken etter den andre inn i maskinen. Jeg ble så overrasket av at vi hadde så mange flasker liggende, men når jeg tenker meg litt om så er det kanskje ikke så rart. Vi pantet ikke flasker på hele 2017 og nå er vi i mars 2018. Tja, det er kanskje ikke så ille med tanke på at vi ikke panter så ofte, hehe.

Mens vi sto der og lesset på flasker begynte maskinen og ule og ga tydelig beskjed om at her var noe galt. Jeg hørte en stemme bak veggen si "hei hei", jeg så meg rundt uten å se noen. Jeg hørte noen si "hallo" og jeg bøyde meg ned og kikket gjennom hullet der vi sender flaskene inni, der sto det en ung mann som gliste og spurte om jeg trengte hjelp. Jeg sa at maskinen ikke var så veldig gla i meg, den lagde bare feilmeldinger og gjorde alt vi ikke hadde tenkt at den skulle gjøre. 

Det endte med at han faktisk sto der og flyttet unna flasker etter hvert som vi lesset på. Takket være han gikk dette meget smertefritt- helt til han skulle ha matpause eller noe sånt, han forsvant i alle fall. Da startet problemene igjen. Men denne gangen var det en annen mann som måtte trø til. Han var ikke like blid og fornøyd med at vi hadde med så mange søppelsekker med tomflasker. Han ga oss noen blikk som virkelig kunne ha skadet deg, hehe. Jeg sa ingen ting, men tenkte mitt. men til slutt var vi ferdige og jeg gikk bort til kassen for og hente ut pengene. 700 kroner kom ut av alle disse sekkene! Det er mange tomflasker det! Ikke nok med at vi fikk 700,- i dag, vi fikk jo 500,- i går også for at vi pantet flasker. Hjelpes, hehe.


 

Hva gjør man ikke for penger!

  • 20.03.2018 - 10:00

God formiddag folkens! I natt har jeg virkelig slitt med og sove. Kroppen har bare vært skikkelig urolig og hodet tungt. Det i seg selv høres jo helt rart ut. Hvorfor skal hodet være tungt når kroppen er urolig? Ikke vet jeg, jeg har aldri blitt klok på denne kroppen verken i fortid, nåtid og kommer neppe til og bli det i fremtid heller, hehe. 

Nå gjør jeg flere ting samtidig, jeg skriver blogg samtidig som jeg sminker meg og gjør meg klar for en ny dag med trening og mere til. Det ble jo ikke noe trening i går, noe som egentlig var litt synd- jeg hadde bare ikke overskuddet jeg trengte. Men nå som jeg har fått den dagen med avslapping er jeg i full fart igjen. 


Jeg må fortelle dere noe som virkelig satte meg litt ut i dag! Jeg skulle pante alle flaskene vi har her hjemme, noe som er litt i overkant av hva normale hjem har vil jeg tro, hehe. Jeg hentet fem søppelsekker med tomflasker som vi har spinket og spart på i mange måneder. Vi har bare ikke giddet og pantet flasker, mest fordi ingen av oss syns det er noe stas. Det er rett og slett litt flaut.

Det og pante flasker i seg selv er ikke flaut, men det som skjer når man kommer med fem søppelsekker er flaut. Seks ganger måtte personalet komme og hjelpe til med maskinen fordi at min menge med flasker gjorde den stakkars maskinen litt vell utilpass, hehe. Det kom den ene feilmeldingen etter den andre og til slutt fikk jeg beskjed om at jeg kanskje skulle prøve den andre maskinen. Jeg tenkte med meg selv av det kunne jeg jo gjøre- ikke at det hadde hjulpet, men.

Jeg gjorde som de sa men den maskinen funket ikke, så da var det å tilkalle personalet igjen da slik at de fikk fikset den maskinen jeg ødela med dusinvis av flasker, hehe. Dere aner ikke hvor flaut dette var. Det verste var at jeg må ha en ny runde i morgen, OMG! Jeg gruver meg noe enormt. Men det er jo penger man så gjerne skulle ha hatt, og hvis man på død og liv må ha dem må man slite seg gjennom noen pinefulle minutter med skam, hehe.

 

En uke unnagjort, resten av livet igjen!

  • 19.03.2018 - 20:13

For en deilig dag det har vært i dag! jeg har virkelig fått slappet av og kost meg 100% føler jeg. Jeg fikk noen timer med en av mine aller beste venner, noe som virkelig ikke kunne blitt bedre. 

OMG! vet dere hva? I går, søndag 18.03.2018 hadde jeg vært snusfri i en hel uke! Det er kanskje lite for noen men for meg føles det som et helt liv, hehe. g, det der var kanskje å overdrive en liten smule, hehe. Men det skal sies at denne uken har vært helt forferdelig når det kommer til snus kutt. Jeg har tenkt på den ene prisen hele tiden. Jeg har tenkt at en pris skader vell ikke- men for at jeg skal få den ene prisen må jeg kjøpe en eske til over 90 ,-. Det er det ikke verdt nå som jeg sparer.

Om jeg klarer og holde meg borte fra snus resten av denne måneden har jeg faktisk spart 900,-. Om jeg klarer en hel måned fra start til slutt vil jeg ha spart 1200,-. Det er helt sykt hvor mye penger jeg har brukt til snus. På tolv måneder har jeg brukt 14.400,- på snus. OMG! det er jo helt galskap, men nå er jeg på den rette sti og har planer om at de 14.400 kronene skal jeg spare i stede for at jeg skal bruke det på noe som skader tenner og tannkjøtt over tid. 

Jeg føler selv at jeg oser litt av stolthet når jeg har holdt meg borte fra snus i en uke og en dag, må jo være presis her, hehe. 
 


 

 

Fred og ro!

  • 19.03.2018 - 10:30

En ny dag! Jeg tenkte jeg bare skulle gi lyd i fra meg siden det ikke ble noe blogging i går, og i dag blir det lite blogging. Kanskje jeg får til et innlegg på kvelden. I går var jeg så sliten at jeg rett og slett ikke orket ikke tanken på verken blogg, data, Facebook eller noe av de greiene der. Men i dag er det en ny dag og jeg er klar for og gripe fatt i alle sjanser og muligheter denne dagen har og tilby.

Nå skal jeg ut av døra og ha noen timer for meg selv. Jeg skal rett og slett bare kose meg litt og bare ha en stille og rolig stund. En plass der jeg bare kan sitte i mine egne tanker og kjenne at jeg er helt avslappet. Det trenger jeg etter denne helgen for og si det slik, hehe. Håper alle får en super dag videre, så snakkes vi i kveld.
 

 

 

Om dette er tilfellet skal jeg sjekke meg hver dag resten av livet!

  • 17.03.2018 - 10:30

Nå har jeg fått time til ortopeden, men denne gangen er det kun en kontroll for og se om hoften klarer seg bra etter operasjonen. Den tuller litt enda, men er mye bedre enn hva den har vært tidligere, så håper kirurgen er like fornøyd.

Jeg vet at jeg ikke kommer til og bli bra i hoftene, det er tross alt en medfødt hoftefeil som kan til alle plagene, men med en operasjon hvert eller annen hvert år kan jeg holde det stabilt. Men da vil det si at jeg virkelig må trene slik at jeg får bygget sterke muskler som kan hjelpe hoftene. Jeg syns det er så vanskelig dette med kroppen, den lever jo sitt eget liv. Jeg fikk vite av kirurgen at mine hofter tilsvarer en 70 år gammel dame. OMG!! Hva i H*****E liksom!  

Og det skulle jo ikke være det eneste som gjorde meg nervøs.. Jeg snakket med mamma her en dag og hun kunne fortelle meg at mormor har en blokkering i en åre som går inn til hjertet, eller ut fra hjerte.. husker ikke helt. Men i alle fall da.. De legen til mormor kunne fortelle var at dette var høyst arvelig og at mamma, min bror og meg selv hadde store sjanser til og få dette vi også. Jeg spurte mamma om hva som kom til og skje og da svarte hun at for vår del vil dette ordne seg med en operasjon siden de i så fall vil finne det ut såpass tidlig på oss. Vi skal nå sjekke oss en gang i året for og se om det er noe endringer. 


Men for mormor er dette en dødsdom. Hun har gått for lenge med dette og er nødt til og leve med dette til kroppen ikke klarer noe mere. Det dette vil si er at det som er så arvelig også er en dødsdom om man ikke finner ut av det tidsnok. Jeg må ærlig innrømme at dett gjorde meg både redd og paranoid. Jeg er livredd for og dø. Jeg er livredd for at barna mine skal måtte leve et liv uten mammaen sin, jeg er livredd for hva som vil hende meg når jeg er død. Hva er greia da liksom? Fins jeg bare ikke lenger da? eller beholder jeg tankene, drømmene og sjelen (om man kan si det slik)?

Nei fy farao, dette skremmer vannet av meg, og jeg er så redd for at dette skal ramme oss sånn som det rammen mormor og mormors søster. Nå skal det også sies at søsteren til mormor døde av nettopp dette. Det gikk hull på den tette åren og kroppen klarte ikke noe mer. Hva om dette hender mormor? hva om dette hender oss andre? Nei nå må jeg slutte og skrive her, jeg skremmer meg selv bare enda mer enn nødvendig. I følge legen må vi sjekke oss fra en alder av 40. men den sjansen tar ikke jeg. Jeg sjekker meg i 2018, 2019, 2020 osv.. Nei foresten, jeg skal sjekke meg hver eneste dag så lenge jeg lever! Jeg skal ikke ha noe av at vi blir overrasket av en dødelig sykdom som kommer og biter meg i rompa. Nå nei du, den går ikke!

Nei nå må jeg avrunde dette innlegget før jeg blir alt for paranoid og vettskremt. En treningsrunde i kveld er nok nøyaktig det jeg trenger. Men da er det avgjort, i morgen klokken 20.30 eller 21.00 blir det å kjøre ned til 3T for og svette rompa av meg i ett par timer før det så blir kveld og litt søvn. Høres perfekt ut. Håper aller får en fin dag.

 

Det skvulper oppunder øreflippen

  • 16.03.2018 - 22:30

Nå sitter jeg her god og mett og føler på en liten smerte som bare kan sammenlignes med en sprekk ferdig ballong. Jeg er så mett, om eg hadde konsentrert meg ville jeg nok ha klart og presse maten ut gjennom ørene. Men til tross for at maten skvulper oppunder øreflippene ligger leg meget godt i sofaen og koser meg med Flyhavarikommisjonen og nærværet av min bedre halvdel. 

Jeg har ikke sett Kai de siste tre dagene, så at han kom hjem i dag er bare så koselig. Han har hatt 15 timers arbeidsdag hver eneste dag, og med kjøre-hviletidsbestemmelsene kunne han da ikke komme hjem, det var rett og slett ikke nok timer i døgnet. Så da lå han i lastebilen disse 3 nettene. Men nå som han har kommet hjem så skal vi kose oss litt ekstra i kveld med et glass vin, god mat og litt TV før det blir natta.

Nå har vi inntatt maten og begge har mat oppunder øreflippen. Jeg tuller ikke, jeg er så mett at det føles som at alt kommer ut om jeg nyser, hehe. Men nå skal vi kose oss litt her. Jeg håper alle har en fortreffelig kveld og håper natten blir like god.
 

 

Hva er det som inspirerer meg?

  • 16.03.2018 - 11:00

Nå er det nesten så jeg angrer på at jeg lager et blogginnlegg om dette! Det er så mange personer, magasiner, plasser og så mye mer som inspirerer meg. Jeg kan ikke sette fingeren på det, men jeg blir nok ganske fort inspirert. Når jeg ser sånne flotte damer som Isabel Raad, Stina Bakken, Anna Rasmussen, Pilotfrue, Sophie Elise - bare for å nevne noen.. Men ja, når jeg får innputt fra disse damene hver dag gjennom blogg, YouTube, Instagram og Snapchat, ja da er det vanskelig og la være å bli påvirket. og det på en positiv måte.

Dette er flotte damer som virkelig har jobbet for sin suksess, det er damer som er stolt over kroppen, stolt av egne prestasjoner og hva de har overkommet på deres reise. Alle disse damene har fått så mye ufortjent tyn, mye fordi de er en offentlig person og med det må tåle at nett trollene har noe de skulle ha sagt. 

Noen av de store bloggerne har fikset på både det ene og det andre, noe jeg personlig ikke har noe i mot. Jeg personlig har ikke noen fordommer mot de som velger plastisk kirurgi, det er et valg hver enkelt for stå for selv mener nå jeg. Alle trenger ikke ha en mening liksom. Man kan så klart ha en mening men det går an og holde kjeft om den meningen om det sårer vedkommende. 
 


Men nok om det. Jeg har stor respekt og får en stor dose med inspirasjon av og se disse damene gjør det de kan best.. Tjene penger!  De jobber knall hardt og får lønn for strevet. Er det noe jeg har lært er det at livet som blogger ikke er noen dans på roser. Jeg som på ingen måte er en kjent blogger merker den betydelige mengden arbeid som må til for at man i det hele tatt skal klare å holde lesertallene oppe.

Det er vanskelig, tungt og til tider er motivasjonen borte. Men alle disse faktorene slår til hos de store bloggerne også. De blir slitne, de har dårlige dager, de kan bli syke, de får dårlig motivasjon, og ja, de kan bli lei av hele blogg greia. Men for dem har det ikke noe og si, de elsker det de gjør og kunne ikke tenkt seg en annen jobb. De jobber hardt og står på til siste slutt. 

En blogg er ikke som en "vanlig" jobb nå til dags, men en "vanlig" jobb starter kanskje 07.00 om morgenen og ender 15-16.00 tiden. En bloggers jobb har ingen tidsbegrensning. De må blogge om så det er sendt på kveld. Ja, man kan blogge når man selv vil i løpet av dagen som gjør det litt friere. Jeg beundrer alle disse flotte damene og de inspirerer meg til å jobbe hardt for det jeg ønsker meg. Jeg er som mange andre, jeg vil lykkes med blogge. Men jeg har innsett at jeg må ha bedre bilder, jeg må blogge bedre (generelt) og jeg må bare bli bedre for å nå ut til dere lesere.  

De klarte det, da skal nok jeg klare det også. Kanskje ikke i dag, kanskje ikke i morgen, men jeg skal klare det til slutt!

Syv ganger er bare overdrevent mye!

  • 16.03.2018 - 08:46

Denne dagen startet ikke helt som jeg hadde tenkt. Jr. våknet klokken 03.30 og hadde på ingen måte tenkt å legge seg igjen. Nå skal det jo også sies at han våknet så tidlig på grunn av feber og at han er syk. Normalt sett må jeg vekke han 07.30 for at han skal i barnehagen til åtte. Men når man er syk blir jo dagene snudd litt på hodet, det kjenner man jo på selv også når man er syk. Noen dager og netter sover man ikke i det hele tatt på grunn av ubehag, og andre ganger sover man rett og slett for mye, men slik er det. Får ikke styrt kroppen på samme måte som ellers når man er syk.

Tidligere når jr. var syk så var han TV slave av en annen verden. Dere må tro jeg var lei. Det at han lå i fanget mitt hele dagen og så film er jo i seg selv greit det, men når det kun var en film han hadde i tankene kunne jeg ha revet av meg alt håret. Jeg tuller ikke når jeg sier dette. Vi så barnefilmen Frost syv ganger på en dag. SYV GANGER FOLKENS!!! 

Han ville ikke sove, ikke spise, bare ligge i fanget mitt og se Frost. Håper virkelig det ikke er tilfelle denne gangen. Han har fått litt febernedsettende og kvalmen ser ut til og ha gidd seg, så da er det håp for helgen. Ut i fra formen hans nå ser det ikke ut som at jeg må pine meg gjennom syv runder med Frost, hehe. Men dagen er enda ung. Forhåpentlig vis er det dupp tid om ikke lenge, og da blir han i litt bedre form når han våkner igjen.
 



Mimrer litt tilbake ♥

Gå sommeren i møte med økte fargepigmenter

  • 15.03.2018 - 17:31

Nå er det på´n igjen! Jeg husker ikke eksakt når jeg brukte dette sist- kanskje er det to år siden? nei jeg er ikke sikker. Men nå har jeg faktisk meldt meg inn slik at jeg får tilsendt to pakker annenhver måned. Det er jo som de skriver "Beta-Carotene Ambre inneholder spirulina og er MANGE GANGER KRAFTIGERE enn vanlig betakaroten. Gir en dyp, jevn og varig brunfarge! Beta-Carotene Ambre kan stimulere immunforsvaret og øke fargepigmenter i huden så du blir raskere brun. Det kan motvirke solbrenthet, nattblindhet, soleksem og UV-stråleskader på huden, mens det beskytte huden mot for tidlig aldring. Bevare sommerens glød!"

Akkurat det jeg trenger! Nå skal jeg gå sommeren i møte med økte fargepigmenter og et immunforsvar som er klart for alt våren og sommeren har å by på. Jeg kan ikke huske sist gang jeg tok det, så vil tro det kanskje er to-tre år siden sist. Men ut ifra det jeg kan huske og alt det som står på nett skal Beta-Carotene være bra for deg. Så ja, jeg hiver meg på med godt mot jeg, hehe. 
 


Jeg føler at alt gå min vei for tiden. Dette er ikke en følelse jeg er særlig vant med, så når jeg først har den godter jeg meg skikkelig, hehe. Jeg tror kanskje grunnen for at jeg føler meg så bra er at jeg har så mye fantastisk og se fram til i månedene framover. Det er barnebursdager fra mai og frem til august, jeg skal få oppnådd litt mer volum i puppene den 12 juni, jeg har bursdag 13 juni, jeg skal gifte meg og alt er bare fantastisk. Når jeg ser denne lista er det ikke rart jeg er i godt humør, hehe. Jeg har jo så masse og se frem til.

Jeg må si dette med en gang.. Dette er IKKE et sponset innlegg. Det er bare jeg som vil fortelle dere at jeg har bestilt meg Beta-Carotene og med det er klar for sommeren. Men nå som fingrene stryker over tastaturet og jeg leser inni meg, både ser og hører jeg at det er helt på jordet, hehe. Velkommen til bloggverdenen liksom! hehe. Men slik er det. Noe må man jo blogge om, hehe.

 

Det er ikke greit å være liten og syk

  • 15.03.2018 - 13:25

Denne dagen ble ikke helt som jeg hadde tenkt. Jeg leverte lillegull i barnehagen til klokken 08.00 slik at han kunne få spise frokost med alle vennene sine der. Nå jeg hadde gjort det dro jeg hjem, ordnet meg og suste av gårde til trening. Dagens treningsøkt i dag var ikke så effektiv som de andre har vært, jeg kjenner at kroppen er sliten og veldig tung. Jeg klarte ikke to timer i dag så det fikk hyre med en, men det i seg selv er vell bra nok.

Når jeg kom hjem ventet en telefon fra barnehagen. De ringte rundt klokken 12 og kunne fortelle at den lille gutten min hadde fått feber. Jeg kjørte i barnehagen, tok han med meg hjem og koste litt før det var tid for at han skulle få sove litt. Når man er syk er det veldig godt og ha en god seng der man bare kan slappe av i. Han kvein litt i det jeg la han ned, men etter to sekunder var det stille.
 


 

Jeg vet ikke helt hvordan dagen i dag blir. Jeg kjenner at jeg er nødt til og ta det litt med ro i helgen for at jeg ikke skal gå på en "smell". Jeg har trent annenhver dag nå i snart 14 dager, og jeg kjenner at antall dager er greit, men intensiteten i øktene bør kanskje jekkes litt ned om jeg skal klare dette. Jeg har bestandig vært en av de prosentene som virkelig satser alt i starten, men etter noen uker kjenner jeg at det muligens var en litt brå start. 

Jeg har jo hatt den tanken i bakhodet siden jeg startet at jeg ikke skulle kjøre på alt jeg hadde. Jeg ville jo ikke bli utbrent eller gå på en smell som di sier. Og nå som jeg kjenner små tegn til at øktene går litt tregere enn normalt, ja da er det bare og lytte til kroppen og gi kroppen litt ekstra hvile. 

Dere har sikkert lagt merke til at jeg har laget meg ny header av dette bildet som jeg tok på trening i dag. Jeg vet ikke om jeg er helt fornøyd med at jeg måtte gjøre bilde dobbelt om dere skjønner hva jeg mener? Bildet i seg selv er fint det, til og være mobilbilde i alle fall, hehe. Nå skal jeg se om jeg får sovet litt jeg også mens jr. sover. man må benytte sjansen når man kan. 

Jeg prøver igjen!

  • 15.03.2018 - 12:00

Det har skjedd my de siste månedene, ukene og dagene. Kai og jeg forlovet oss, jeg startet trening, nye pupper i bursdagsgave og snus slutt. Det siste har jeg ikke fortalt om tidligere så tenkte jeg skulle gjøre det nå. 

Jeg har jo sluttet med snus tidligere også, alle tre svangerskapene for og være eksakt. Men etter det siste svangerskapet og amming følte jeg at jeg ville begynne igjen, og det gjorde jeg. Men det som har endret seg i forhold til alle andre gangene jeg skulle slutte med snus er at jeg er hofte operert for tredje gang, da er det greit og starte med trening og en nikotinfri kropp. For det andre skal jeg gifte meg. Jeg gifter meg med mitt livs kjærlighet og at han da skal kysse kritthvite tenner og ikke gul ish fargede tenner tror jeg han hadde satt veldig stor pris på, hehe. 

Jeg skal jo også gjennom en operasjon til. Denne gangen ikke fordi kroppen i seg selv trenger det, men fordi jeg trenger det. Finner innlegget om dette HER! Det kommer bare positive ting av og slutte med snusen, men jeg skal låve dere at dette må være noe av det verste jeg har prøvd på veldig veldig lenge. De andre gangene har det og slutte med snus gått ganske bra, men denne gangen kan jeg ikke si det samme. OMG hvor tunge de siste dagene har vært. Jeg får trøste meg med at lysten forsvinner gradvis. Skulle så klart ønsket at det bare var og knipse med fingrene så kunne lysten være borte. Men det hadde vell vært for enkelt. Eller hva?
 



Jeg har klart det før og jeg skal klare det igjen! De andre gangene har graviditetene vær motivasjonen, men denne gangen har jeg jo tre ting som skal være en bra motivasjon for meg.

1. Jeg skal gifte meg
2. Jeg får en sunnere kropp
3. Økonomien blir bedre 

Ikke rart at økonomien blir bedre med tanke på at jeg bruker 1200,- på snus hver måned. Det er sinnsykt! Så konklusjonen er jo det at alle i min lille familie drar nytte av at jeg dropper snusen. Jeg får det bedre med meg selv og resten, inkludert meg selv får litt mer og rutte med i måneden. VINN VINN!

 

Konsultasjon og bursdagsgave til meg selv

  • 14.03.2018 - 19:30

Jeg hadde egentlig ikke tenkt og legge dette ut på bloggen siden man blir dømt nord og ned om man i det hele tatt mener at noe som dette er greit. Men det er så mange forskjellige grunner for at mennesker velger noe slikt, og det må resten av verden bare respektere. JA, det finnes tilfeller der man gjør det for at man skal se bra ut og at alt skal være større og mer overdrevent enn hva det ser normalt ut, og nettopp de som har tatt et slikt valg setter alle de som virkelig vil gjøre det av personlige grunner og ikke for et ønske om oppmerksomhet i skyggen. 

Før jeg ble gravid og hadde tre unger som rev og slet i de to skinn lappene som en gang var plassert så pent på brystet, følte jeg meg vakker, kvinnelig, stolt og hadde den selvtilliten som skulle til for at jeg i det hele tatt kunne få meg en ny venn en gang i ny og ned, eller bare det å gå på butikken usminket og føle at ingen stirret. Ja, det er snakk om pupper! Jeg har nå i åtte år ventet på at jeg kunne ta og fikse på det ene komplekset jeg har, nemlig puppene mine. 

Etter tre barn som har hengt i amme puppene sier det seg selv at de ikke kom til og se likens ut som før jeg ble gravid for første gang. Når jeg da så forandringen etter første graviditet og amming, ja da kan dere tenke dere forskjellen fra første graviditet til tredje. All volum er vekk og jeg føler jeg bære på to tomme brødposer. Men dette skal jeg endelig få gjort noe med. Jeg har endelig etter åtte år med venting fått time til operasjon! 

Jeg ville jo ikke ha silikon i puppene når jeg skulle amme, det er grunnen til at jeg ikke har tatt før operasjonen før. Og nå som det er fysisk umulig for meg og få flere barn er tiden inne for at jeg skal få gjort noe jeg har lengtet etter de siste åtte årene, og jeg kan nesten ikke vente.


 

På Aleris kan man få et uforpliktende og gratis konsultasjons time der kirurgen forteller litt om hva som kommer til og skje i løpet av operasjonen. Han forteller i nøye detalj om risikoen som kommer med en slik operasjon og han gir deg en sportsBH der du får legge inn de forskjellige størrelsene av silikonproteser slik at du får se hva som vil passe dine bryster best.

Jeg dro ikke alene, Kai var med meg på konsultasjonen og var en veldig god støtte å ha. Han åpnet ikke munnen en gang siden han ville at dette skulle være et valg jeg tok på egen hånd og ikke få noen innspill. Det eneste han ga utrykk for var om jeg spurte om dette ble for stort eller for lite. Det gjorde jeg kun to ganger. Jeg prøvde opp til 375 gram pr. pupp, noe som ikke egnet seg for meg. Det ble for stort og jeg følte meg ikke vell med så store pupper. De ble for store og var for tunge i forhold til hva ryggen og hoftene mine kunne tåle. 

Det hadde jo så klart vært digg med så store pupper, men det ser ikke naturlig ut på meg og da vil jeg heller ikke ha det. Men for noen som kanskje har en annen kroppsfasong eller litt mer hud over brystpartiet enn meg vil nok denne størrelsen se fantastisk ut på dem. Men som sagt, de var ikke ment for meg. Vi har kommet fram til en størrelse, men dette er ikke noe som jeg vil røpe her på bloggen. Det er litt privat syns jeg, samme som at man ikke går rundt og forteller hvilke BH størrelse eller string/ truse størrelse man bruker. 



 

Jeg skal ta min operasjon hos Aleris ene og alene fordi jeg stoler på at de vet hva de holder på med. De er det eneste som driver med plastisk kirurgi her i Trønderlag som jeg vet av, og ut i fra at jeg stoler så mye på de som jeg gjør, gjør avgjørelsen om plass for operasjon ganske enkel. Og etter at jeg fikk treffe kirurgen var jeg ikke i tvil. Han var så nøye og ville forsikre seg om at jeg viste alt før jeg tok en beslutning. Han var ikke en kirurg som ville prakke på unge jenter store bryster, han ga klar beskjed når han mente vi måtte gå ned ett hakk eller opp. Og når han viste sin ekspertise på det viset følte jeg også at jeg kunne stole på at han ville gjøre det han kunne for at jeg skulle bli fornøyd med valget han og jeg tok sammen.

Når jeg tenker på at det er så lenge siden denne tanken først slo meg kan jeg nesten ikke tro at dagen for operasjon snart er her. Åtte år er lang tid, men jeg er veldig glad for at jeg gang på gang overbeviste meg selv om å vente til alle graviditeter og amming var over. Den dag i dag er jeg veldig glad for at jeg klarte og stå på mitt og ikke la hodet og alle tanker rundt usikkerhet ta overhånd over mine beslutninger. Så der er jeg ganske stolt over meg selv, hehe.

Jeg kunne få time allerede nå i april, men det var litt tidlig. Selv om jeg er fast bestemt på at dette skal gjennomføres vil jeg være sikker på at jeg gjør det på riktig tidspunkt. Jeg vil ikke gjøre det når det enda er minusgrader ute, jeg får tross alt vonde pupper når det er mange minus ute, da kan man jo tenke seg hvordan det blir når puppene er nyopererte. Selv om våren er på vei kan jeg aldri tenke meg at vinteren helt har sluppet taket i april, så operasjons dagen blir 12.juni, dagen før bursdagen min. Så min bursdagsgave til meg selv blir nye pupper. Gratulerer med dagen! hehe. 

 

Workout and wedding planning

  • 14.03.2018 - 18:30

Jeg hadde nesten glemt hvor deilig det var og presse seg til det ytterste. Det er så lenge siden jeg virkelig har utfordret meg selv at jeg helt hadde glemt hvordan det føltes. Nå er jeg inne i min andre uke i min trenings mester plan og kan allerede kjenne forandringene. Det er ikke så mye som vises med det blotte øyet, men jeg føler meg så bra og jeg har bygget opp litt mer energi som gjør til at jeg noen dager kanskje har mulighet til og gjøre det lille ekstra her hjemme.

I dag var det mage/ rygg som var satt opp i min mester plan. Jeg fikk et spørsmål i dag om det var så lurt og trene mage og rygg samtidig, og jeg har tenkt godt gjennom dette spørsmålet i dag og har kommet fram til at det er umulig og ikke trene rygg om man trener mage. Mage og rygg henger jo sammen, og bøyer du deg framover og opp igjen vil du bruke muskler i både mage og rygg. Så jeg tror nok at det og tene mage og rygg en dag er greit jeg. 

Nå er ikke jeg noen trenings guru, men jeg vil tro det ikke er sånn "fyfy" liksom. 
 


Jr. har nå spist kveldsmat, badet og er på vei for og gjøre alt klart til legging. Når klokken blir 18.15 går han rundt om i huset for og finne igjen bamsen og smokken som han la igjen en eller annen plassen tidligere på dagen. Vi går sammen til rommet klokken 18.20, skifter bleie og tar på nattdrakt, legger han ned i sengen, slukker lys, synger nattasang, sier "god natt lille venn, mamma elsker deg, sove godt, ses i morgen", og lukker døren og klokken 18.30 er det stille og en som er veldig glad for å ha funnet senga etter en lang og artig dag.

Nå er det mamma sin kosetid. Kai har i det siste måttet jobbe en god del, og i kveld rekker han kanskje ikke og komme hjem en gang. Da er det opp til mor og sysselsette seg selv. Da er det litt kakao og et bryllupsmagasin som gjør min kveld perfekt. Gjestelister og slikt er klart, lokalet er ikke klart enda siden vi ikke har bestemt oss riktig enda. Jeg mener lokalet har så mye og si og da er det ikke så rart at vi bruker litt ekstra tid på og finne det rette.



 

Jeg har så mange tanker rundt bryllupet, noe som gjør det litt ekstra vanskelig. Jeg vil jo helst ha alt jeg tenker på, alle ideer og alle favoritt ting vil jeg at skal få plass, men HALLO!! Det sier seg selv at det ikke er mulig, hehe. 

Vi skal jo ha et låve bryllup der vi går mer over i en Country stil enn noe annet. Jeg har så mange ideer angående lokalet, kjole og alt annet, jeg er rett og slett litt på villspor med tanke på at alt jeg vil ha kan jeg ikke ha. Har noen av dere noen forslag eller ideer til et låve bryllup? 

Noen tenker kanskje litt sånn "hvis hun har så mange ideer, hvorfor skal hun ha flere?", hehe. Jo det er mer fordi at når det er flere hoder med ideer er det større sjanse for at en passer. Så lenge man holder seg til fargen hvit/ gull og temaet er country er det fritt fram for ideer. Jeg tar imot det du måtte ha.

 

Hvilket tema?

  • 13.03.2018 - 10:33

Når man planlegger bryllup kan vi jentene mildt sakt ta helt av, og jeg er nok inget unntak, hehe. Jeg elsker den bobla jeg har satt meg inn i. Jeg elsker alle de timene der jeg har sittet og drømt meg bort i de små detaljene, de forskjellige temaene, mange eller få gjester. Denne lista er uendelig lang, men jeg er i alle fall i gang.

Jeg har jo drømt om denne dagen siden jeg var ei lita jente, og med det er det et visst press som blir lagt på mine skuldre (av meg selv). Jeg vil ha det perfekte bryllupet som jeg har drømt om, men det eneste problemet er at det jeg drømte om som liten er ikke den personen jeg er i dag. 

Jeg drømte om bryllup på et eksklusivt hotell, med en gedigen lysekrone, store og høye blomsterdekorasjoner, en brudekjole som kunne overgått alle. Men problemet er jo bare at det var de drømmene jeg hadde da og delvis nå. Men grunnen for at jeg har de tankene rundt bryllup nå er ikke fordi jeg så inderlig vil ha det, men fordi det er den største drømmen jeg noen gang har hatt og da kan det være litt vanskelig og gjøre om på den drømmen man så nøye har planlagt.

Men det er som jeg har sagt. Verken Kai eller jeg er av den eksklusive typen. Vi kommer fra ei bygt, vi elsker bondelandet og den fine naturen vi har, og da faller det mer normalt for oss at et "prinsesse" bryllup ikke blir noe av. Det er ikke oss, så den drømmen får bare slippe taket. Men det jeg kan gjøre er jo at jeg lager meg en ny drøm under veis. Det er jo så mye som har forandret seg siden jeg var ei lita jente, så den nye drømmen kommer nok til og bli fantastisk.

Dere lurer sikkert på hvilke temaer vi hadde i tankene, jeg kan jo vise dere en liten smakebit på det vi har i tankene akkurat nå. Men så skal det sies at dette er ikke nødvendigvis det vi ender opp med. Men for øyeblikket er det en ide.
 



Hva syns dere? 

Spiderman has left the building!

  • 13.02.2018 - 10:15

God morgen alle sammen! Jeg kan starte med og si at dagen startet med at vi forsov oss - lite lurt, etterfulgt av litt stress med påkledning, frokost og et iherdig forsøk på og få tatt noen bilder av dagens superhelt. Alt dette viste seg og være litt ekstra krevende i dag, hehe. 

Jeg har ikke sovet mer enn 2 1/2 time i natt, noe jeg virkelig kjente på i morges. Jeg hadde alarmen på 07.20 for at vi skulle ha tid til alt vi måtte gjøre, men jeg våknet klokken 08.30 av at Adrian ropte på meg fra soverommet sitt, og da skjønte jeg med en gang at vi hadde forsovet oss. Han er så flink til og sove lenge, så når man våkner av at han roper på deg, ja da vet man at man har forsovet seg, hehe.

Etter frokost var det tid for å finne frem kostymet. Jeg kan me hånden på hjertet si at jeg aldri har sett noen bli så oppspilt og glad for at de skal ha på seg et kostyme før, hehe. Han sprang rundt, ropte og lo av full hals og så fort beina kunne bære han. Han fikk på seg drakten og man kunne se hvor stolt denne 1- åringen var, det bare lyste av han.
 


 

Jeg som mor skulle jo så klart presse på noen bilder, dette ble ikke særlig lett siden han hadde noe annet i tankene. Han løp rundt og kjappet seg mot grinda- for han skulle i barnehagen. Så det ble kanskje maks 10 bilder der to av dem ble bra, hehe. Men sånn er det. Når jeg tok dette bildet hadde han satt opp noen tomme flasker slik at han kunne leke flaske bowling. Dette er en lek vi leker ofte hjemme. Han setter opp flaskene, vi teller til tre og han løper så fort han kan gjennom flaskene slik at alle faller. 

Vi kom oss omsider avgårde og det var en spent liten gutt som kom i barnehagen. Han lo veldig høylytt og var helt i ekstase. Bare det og ha på seg sitt eget kostyme til og se alle andre ha på forskjellige kostymer var en stor sak for han og han syntes alt var skikkelig kult. Jeg så meg rundt og så alle de søte små prinsessene, en med felleskjøpdress og noen søte små dyr og så mange andre søte kostymer. Adrian var den eneste superhelten med oppblåste muskler på avdelingen, noe jeg syntes var litt morsomt. Er jo litt greit at barna faktisk har forskjellige kostymer og ikke like.

Tenk om det hadde vært fem gutter som kledde seg ut som en cowboy og fem jenter som ville være prinsesse, da syns vert fall jeg at det er ekstra artig at så godt som alle hadde forskjellige kostymer. Det er jo litt sånn at de fleste jenter vil være prinsesser og det skjønner jeg veldig godt. Hvem vil vel ikke ha på seg en nydelig kjole og bare eie den. Det vil vert fall jeg, hehe. Guttene går som regel litt mer for det som er kult og hakket tøffere enn en prinsessekjole, noe som passer vert fall min sønns personlighet. 
 


 


Men nå er han i barnehagen og skal leke i flere timer, noe jeg vet han har sett fram til. Tiden i barnehagen er dagens høydepunkt for han og han kan nesten ikke vente med og komme seg ut av døra på morgenen, hehe. Så nå skal jeg prøve og ta igjen litt tapt søvn og se om energinivået stiger etter noen timer på øyet. Håper alle får en fin formiddag videre og barna koser seg med karneval for de som har det.

 

Superhelt for en dag!

  • 12.02.2018 - 20:24

Tiden har kommet for at det er karneval i barnehagen og jeg er sent ute som vanlig. Jeg har ikke hatt mulighet til og kjøre bil tidligere, men nå kunne jeg ikke dryge shopping turen stort lenger siden karnevalet er i morgen. Så jeg satte meg i bilen 45 minutter før senteret stengte og var ferdig ti minutter før alle butikkene stengte dørene. 

Jeg gikk rundt og viste ikke helt hva jeg skulle finne på av kostyme, han er jo ikke mer enn 1 1/2 år, men han oppfører seg som at han er så mye større og da måtte jeg finne et kostyme som passet til hans personlighet. Han er en typisk gutte gutt som liker det gutter flest liker, men når jeg lette rundt fant jeg bare kostymer av katter og bjørner noe som overhode ikke passet til han som person. Det endte med at jeg gikk på H&M for og se om det var noe der som kunne være av interesse, å jaggu var det det.

Der hang det kostymer for små gutter som ville være de store superheltene. Jeg fant både Supermann, Batman og Spiderman kostymer, jeg kjente skuldrene mine sang betraktelig når jeg så hva som hang på hengerne, hehe. Men så fikk jeg et snev av panikk igjen når jeg ikke kunne finne riktig størrelse. HJELP! Etter litt leting fant jeg omsider et kostyme som passet gutten vår perfekt og håper han blir like ivrig og glad som foreldrene ble, hehe.
 


SPIDERMAN! ikke verst spør du meg. Det ser ut til at lille Mille var fornøyd med kjøpet hun også, lille linselus, hehe. Nå har Adrian lagt seg for kvelden og mamma og pappa får noen timer for seg selv til neste dag kommer. Jeg går nå egentlig bare å gleder meg til jeg kan sette på Adrian kostymet sitt, hehe. Håper bare han vil ha det på seg. Jeg vil tro at etter et par timer med kostymet i barnehagen vil han nok bare ta den av, men det er greit, hehe.

Jeg tenkte jo først at han skulle få være en smurf, og kjøpte ansiktsmaling etter at jeg hadde forsikret meg med damen bak kassen om at det ikke kunne utløse allergiske reaksjoner eller noe sånt og la deretter smurfe kostymet på disken. Hun slo kun inn ansiktsmalingen og sa det ble 150 kroner. Jeg spurte om hun hadde slått inn kostymet, hun sa nei og stusset litt over om jeg skulle ha den eller ikke. Jeg tok en ekstra titt på kostymet og fant fort ut at størrelsen som sto på lappen ikke hadde passet kroppen til Adrian, den hadde blitt alt for stor. Så jeg sa at jeg hadde sett feil på størrelsen og at jeg da heller ikke hadde behov for malingen. Jeg spurte så om jeg kunne få pengene tilbake men det gikk ikke, var enten en ny vare eller en tilgodelapp. Så det endte med at jeg tok varen og fortsatte letingen etter det perfekte kostymet.

Som sakt fant jeg det på H&M til en sum av 348 kr. Det er litt dyrt syns jeg, men han kan jo for såvidt bruke samme kostyme neste år om det skal vise seg at det fortsatt passer, selv om jeg har mine tvil. Men dette var jo kun min egen feil, jeg kunne jo ha skjerpet meg og vært litt tidligere ute i stede for å vente til siste liten. Så slik ble det. Det endte godt. Gutten fikk et kult kostyme og dagen i morgen blir nok en flott dag for han.

 

 

Kunsten er å ikke gi seg!

  • 12.02.2018 - 15:37

For en dag dette har vært. Min lille solstråle skulle jo egentlig i barnehagen i dag men slik ble det ikke. Han er ikke syk eller noe slikt, det er rett og slett bare det at jeg ikke fikk kjørt bil i dag, så da ble det en kosedag på oss.

De fleste som leser bloggen min vet jo at jeg hadde en hofte operasjon i desember, en operasjon som skulle tas med kikkehull - men slik ble det ikke. De måtte åpne slik at de fikk stoppet blødningene som oppstod. Når jeg tenker tilbake så føler jeg meg ganske heldig, uansett operasjon er risikoen stor og det kan fort utarte seg til noe alvorlig. 

Når jeg la meg på operasjonsbordet følte jeg på meg at noe kom til og skje, jeg hadde bare en liten følelse som sa at kroppen ikke var den samme som dagen før. Jeg sa dette til kirurgen og han smilte og sa at dette var nok kun nerver. Så klart var jeg nervøs, men det var liksom ikke det som plaget meg. Han sa det ville gå bra og lot resten av teamet ordne meg klar til operasjon og til slutt sov jeg. 

Når jeg våknet var jeg litt fortumlet og rar, jeg sa mye rart og var helt fjern. Kanskje ikke så rart med tanke på morfinen jeg hadde i kroppen. Alle ord følte jeg kom ut som lyn fra klar himmel, men det de andre hørte var egentlig bare mumling og noe som overhode ikke hadde noen som helst mening, hehe. Etter litt kom jeg litt til meg selv og satte meg opp slik at jeg kunne se om foten min enda var festet til kroppen, noe den heldigvis var. Jeg var jo svært nyskjerrig så jeg rev til side kanten på bandasjen slik at jeg kunne se hvordan ståa var, jeg ble så sjokka når jeg så hvor stort arret var, det skulle jo bare være ett lite kryss av ett arr egentlig.
 


Dere kan se det lille krysset jeg snakker om på bildet, det henger ikke sammen med det største arret siden det var der de gikk inn først. Ting skjer og planer blir endret. En blødning er ingen ting og kimse av, nå var denne blødningen så stor at de måtte åpne låret opp for og stoppe den og jeg takker legene for alt det er verdt for at de fikk stoppet blødningen. 

Egentlig er jeg ganske stolt av arrene mine, jeg begynner og ha ganske mange nå og det viser bare at etter alt kroppen min har måttet gjennom står jeg enda støtt. Jeg kan ikke jobbe på grunn av hoftene mine og for nå er det greit, men jeg avskriver ikke mulighetene for jobb i framtiden. Jeg er jo ufør på grunn av kroppen og har fått beskjed av legene mine at belastningene en jobb fører med seg er ikke noe kroppen min kan takle, og det var jo da jeg bestemte meg for fult at jeg ville satse på denne bloggen. Men en blogg krever mye tid, det krever mye jobb og det er absolutt ikke enkelt. 

Jeg er ikke av de som har vært med i et TV program og har blitt kjent og fått en flott start på bloggen på grunn av det, jeg er en småbarnsmor med en dårlig kropp og lite tid, hehe. Så ja, det kan nok ta litt lengre tid, men det er greit - jeg skal klare det til slutt! Er det noe jeg har lært meg opp gjennom årene så er det at man aldri må gi opp! Aldri gi opp noe man elsker, aldri gi opp håpet om at man kan klare det. Noen ganger møter man såkalte fartsdumper på veien, men det er greit så lenge man ikke stopper. Man må bare kjøre over de.

Det er som jeg svarte en leser for bare noen minutter siden.. Jeg er glad jeg har møtt motgang her i livet, det har tross alt formet den jeg er. Og et plettfritt og smertefritt liv hadde nok vært litt kjedelig, hadde det ikke det da? hehe. Men det er som jeg sier, livet er ikke enkelt og noen hinder kommer man til og møte på veien, kunsten er bare å ikke gi seg. <3

 

 

Ingen ting skjer over natten

  • 12.02.2018 - 01:36

Det er flere kvelder der jeg har sittet litt for meg selv med PC'n på fanget og googlet meg gjennom alle slags ting og tang. Det siste jeg googlet var "Hvordan leve av bloggen", og jeg må ærlig innrømme at dette har vært en drøm for meg i flere år, men det er ikke så enkelt. Man må treffe den målgruppen man har sett ut seg, man må jobbe beinhardt og ikke minst blogge om noe som faktisk interesserer leserne. 

Jeg har blogget i flere år, men jeg har aldri hatt de lesertallene som en toppblogger har. Jeg har ikke vært i nærheten heller, og da lurer man jo litt på hva man gjør feil. Hvorfor får andre det til og ikke jeg? dette er jo tanker man sitter igjen med, og det er helt greit. Sånn som Anna Rasmussen fikk en stor blogg i bunn og grunn fordi hun ble gravid i en så ung alder, noen får en vellykket blogg fordi de har vært med i en realityserie og andre bare jobber beinhardt for og nå målet.

Noe av det som kom opp når jeg googlet var noe Stina (blogger) skrev. Vil tro dere som interesserer dere for blogglivet vet hvem det er. Men i alle fall, hun skrev ned noen punkter som var veldig fine. Jeg skriver ned de punktene hun skrev og svarer selv hva jeg syns og mener om det.
 




- Vær deg selv

 Da tenker jeg som så at dette er veldig viktig, det er sjeldent lurt og utgi seg for og være en annen versjon av seg selv. Til syvende og sist vil det skinne gjennom.

- Oppdater jevnlig

Jeg har selv vært der at jeg har oppdatert bloggen opp til tre ganger daglig, og i en god periode funker dette bra, men man vil fort finne ut at kreativiteten fort kan ta slutt. Man kan så klart lage flere innlegg i slengen og sette de på en timer slik at du selv bestemmer hvilke dager og klokkeslett de skal publiseres. For meg ble det mye med tre innlegg om dagen, så jeg gikk ned til ett til to om dagen. Jeg er tross alt mor og tiden strekker ikke bestandig til, men til tross for det vil man så gjerne lage flotte blogginnlegg og gjør så godt man kan. Det er som Stina sier, det er ikke særlig morsomt og klikke seg inn på en blogg hver dag i et håp om at nettopp den bloggeren har lagt ut ett innlegg, men så viser det seg at den bloggeren legger ut et blogginnlegg en gang i uke i stede. Så jevnlig blogging er helt klart lurt.

- Gjør det interessant 

Det er klart, man vil jo gjerne lese om noe som interesserer deg, men hvordan kan man som blogger finne noe som interesserer? Dette er noe som er like vanskelig hver eneste gang. Jeg som en uoppdaget blogger og mamma med lite tid er dette et mareritt. Jeg har ikke et spennende liv der jeg har masse penger slik at jeg kan vise frem mine nyeste innkjøp eller vise og fortelle at jeg har reist jorden rundt kun for og oppleve noe annet enn kalde Norge. Så hvordan kan en person som ikke har det mest spennende livet gjøre blogginnleggene litt meir spennende slik at andre liker det man blogger om? Helt ærlig, jeg har ikke peiling. Jeg prøver enda å finne ut av dette mysteriummet, hehe.
 


 

- Invester i godt utstyr

Dette er noe som ikke er for alle. Jeg personlig bruker mobilen som mitt verktøy. Ikke alle har råd til dyre kamera, Soft Box og andre duppeditter som kan gjøre bildene perfekte. Jeg føler selv at bildene man tar med mobilen kan virke litt mer personlig enn de bildene som er tatt med utstyr fåtallet har råd til. Jeg vet jo at kvaliteten på bildene blir bedre med bedre utstyr, hehe. Men har du ikke råd til det er det ikke noe problem og bruke mobilen. Ett tips fra meg til dere er at det lønner seg og ta liggende bilder. Tar man stående bilder ser man ofte at man må skrålle ned for at man i det hele tatt skal klare og se hele bildet, noe som kan være litt irriterende. Og noe annet er at liggende bilder ser bedre ut på bloggen når det fyller bloggen og ikke blir midtstilt uten luft rundt seg.

- Gi av deg selv

Dette er jo noe som er veldig viktig. Man vil jo "bli kjent" med bloggeren man leser bloggen til, noe som er fullt forståelig. Jeg byr på meg selv der jeg har fortalt om mitt liv og ting jeg har opplevd. Jeg personlig har fått positiv respons på alle de innleggene som har blitt lagt ut der de har takket for at de har fått ett innblikk i mitt liv og meg som person. Men man gjør så klart det man selv føler seg komfortabel med. Tørr og vise hvem du er og vær stolt av den du er.
 


 

- Ingen ting skjer over natten

Dette er noe som virkelig er sant. Stina skrev "Det tar lang tid å bygge opp en god blogg med høye lesertall. Derfor er det viktig at du ikke setter deg som mål å bli toppblogger innen et par måneder. De fleste bloggerne som ligger på toppen, har brukt mange år på å bygge opp bloggen, og det er hard konkurranse. Derfor er det viktig at du heller fokuserer på å bli så flink som du selv klarer, uten å tenke så mye på lesertallene". Hun har så rett! Jeg og mange andre er levende bevis på at det og få en blogg til og bli stor tar tid. Man kan ofre både blod, svette og tårer i forsøket og jobben man legger inn i reisen på en vellykket blogg. men her igjen kommer det til det at man bare må gi av seg selv. Ikke stopp, fortsett med bloggingen som vanlig selv om det frister å gi opp. 

- Ha det gøy

Dette er nok det viktigste. Va skal man med bloggen om bloggen bare blir til bry? Alt du foretar deg til på din blogg er helt og holdent opp til deg, bare husk at hvert tastetrykk skal få fram gleden i det du gjør. Noen ganger blogger man om noe som er trist og vondt, men i bunn og grunn så må man blogge fordi man virkelig liker det og kanskje elsker det. Jeg personlig elsker bloggen og kunne ikke tenke tanken på og avslutte bloggen for godt. Noen ganger har jeg tatt en kort pause - rett og slett fordi jeg har mistet gnisten og da er en kort pause tingen for meg. Men den pausen er sjelden lang og det kan gå lang tid mellom hver gang. Men ha det gøy, kos deg med bloggen og gled deg til neste innlegg.

 

Alt i alt, jeg tror ikke det finnes noen fasit for hvordan man får en vellykket blogg. Noen ganger funker like tips og andre ganger ikke. Men en ting er sikkert - vil du at bloggen din skal bli en suksess, ja da må du jobbe for det! <3

 

Date night!

  • 11.02.2018 - 13:15

Jeg kan ikke huske siste Kai og jeg var på date, det er seriøst så lenge siden at jeg husker ikke når det var. Kanskje var det når vi hadde hotell helg i Molde for noen måneder tilbake? husker ikke. Men i alle fall, nå ble det en ny date. Tiden strakk endelig til og svigermor ville så gjerne passe Adrian denne helgen så vi fikk litt alene tid. 

Planen var jo egentlig at jeg skulle på kino med en venninne på lørdag, men måtte avlyse dette siden min kjære hadde en overraskelse til meg. Jeg tror han har planlagt dette en stund siden han fikk ett rart uttrykk i ansiktet når jeg fortalte at jeg skulle på kino med min venninne. Han sa forsiktig at det kanskje passet litt dårlig og spurte om vi kunne ta det en annen helg. Jeg sa at det kunne jeg alltids gjøre og lurte videre på hvorfor, da spurte han pent om jeg ville ha en date night med han i stede for og dra på kino med venninnen. 
 


 

Det var ikke mye som skulle til for at jeg sa ja til det, hehe. Jeg hadde jo ventet så lenge på at tiden skulle strekke til og at vi da kunne få litt alene tid. jeg ble så glad og kunne nesten ikke vente med og komme meg ut av døra, hehe. Men før vi kunne finne på noe sammen måtte jeg så klart gi beskjed til venninnen min og fortelle at jeg ikke kunne være med på kino fordi Kai hadde planlagt en date for oss. Hun forsto godt hvorfor jeg valgte han ovenfor henne og syntes dette var kjempe fint. 

Så på lørdag dro vi til Peppes Pizza og koste oss med god mat, drikke og hverandres selskap. Etter en stund var tiden inne for kino, popkorn og brus. Fifty Shades Freed var filmen vi skulle se og storkoste meg gjennom en flott date. Men jeg må si vi ble ganske skuffet over filmen. Det var jo mer action denne gangen enn hva det var i de andre filmene, men de hadde trappet ned på alt man forbinder filmene med. Men på ett vis var det også greit. Filmen gikk i den retning at de hadde vokst, giftet seg og stiftet familie, så det at sex og den biten ble mindre av er kanskje greit. Men alt i alt var dette en perfekt date. 

Siden vi skulle være på date kunne vi jo ikke i en vanlig sal, han ville gjøre det lille ekstra så vi hadde deLux seter noe som passet perfekt siden jeg har dårlige hofter og kink i nakke og rygg, hehe. Helt perfekt! Håper ikke det tar så lang tid til neste date!


 

Nervepirrende og slippe barna løs i en folkemengde på opp til 300 personer

  • 05.02.2018 - 17:17

Etter en fantastisk helg der alle var samlet har hverdagen nok en gang kommet. Helgen var fylt med så mye moro at vi voksne var helt utslitte når kvelden kom. På fredag ble en ren kosedag der vi bare koste oss i hverandres selskap. På lørdag var det tid for Leos Lekeland der alle tre guttene gikk helt bananas. Dere skulle virkelig ha sett smilene som gikk fra øre til øre, fantastisk!

Etter ett par timer med leg og moro var det tid for litt mat. Alle tre satt så pent og pyntelig på plassene sine, i alle fall i noen få minutter til de innså at det faktisk ville ta en stud før maten kom. Det var tross alt kanskje 100 andre personer som skulle ha mat samtidig som oss, da var det ikke like greit og sitte rolig på stolen. Men etter 20 minutter kom maten på bordet og alle kunne kose seg med burger, nuggets og pannekaker.
 


Når maten var spist opp gikk de to største for og leke litt til. Eldstemann fikk seg til og med en ny venn, så denne dagen gikk over all forventning. Men en ting skal sies, jeg hadde nervene utenpå kroppen gjennom hele dagen. Barna er jo i en alder på 1 1/2 - 5 og 7 år, så aktivitetene er litt fordelt. De to største sprang i hver sin retning og klatret opp i høyden og skled ned de bratteste skliene som fantes mens minstemann ble igjen sammen med oss der aktivitetene var litt mer begrenset.

Som jeg sa hadde jeg nervene utenpå kroppen i den form av at jeg ikke hadde snøring på hvor barna var til en hver tid, noe som gjorde meg både engstelig og nervøs. Det var kanskje 2-300 mennesker, store som små på lekeland den dagen, og det å finne to små barn i den mengden av folk var ikke enkelt. Vi hadde avtalt at om det skulle skje noe i form av at de ikke kunne finne oss eller om de hadde slått seg skulle de komme til den store elefanten som sto ved baby avdelingen eller kontakte en av de som jobbet der slik at de kunne rope oss opp over høytalerne. ​Det ble heldigvis ikke behov for verken møtet ved elefanten eller opprop over høytalere. Alle guttene var så flinke og gjorde akkurat som de fikk beskjed om.
 


 

Etter noen timer reagerte vi på at minstemann var så varm og veldig slapp, noe som ikke ligner han. Vi fant fort ut at han hadde feber og da var det tid for at vi skulle komme oss hjem. Vi hadde fått en del timer på lekeland før minstemann fikk feber så guttene sa at vi godt kunne reise hjem. De var slitne etter timer med lek og moro, så infoen om hjemreise var en enkel samtale og ta.

Alle skulle jo gå på do før vi reiste hjem slik at vi slapp alt styr med og finne en bensinstasjon. Det i seg selv var jaggu ikke enkelt. Når det er 2-300 personer på lekeland kan man bare tenke seg hvor mange av dem som faktisk må på do samtidig. Vi sto i kø en god stund før barna kom seg på do. Vi sto i kø en god stund, men så begynte mellomste mann og si at han ikke kunne holde seg stort mer så da måtte jeg ta tak og spørre pent om de før oss i køen kunne være så snill og la han få gå før de. De så på oss og smile og sa at vi så klart skulle få lov til det. Jeg takket og tok med meg sønnen slik at han fikk gå på do. 
 


Etter do rundene kom vi oss omsider ut av bygget og beveget oss mot bilen. Kjøreturen gikk bra og guttene gledet seg til og komme hjem. Da vi kom hjem var det tid for febernedsettende på minstemann og resten satt seg godt til rette med lørdagsgodtet godt plassert i fanget. Når febernedsettende hadde fått virket litt fikk minstemann finne sengen. Han sovnet så godt som en gang og var borte hele natten. Normalt våkner han en gang om natten om feberen tærer for mye på han, men han var så sliten at han ikke hadde noen krefter (om kan kan si det) til og våkne på natten. 

Klokken 20.00 var alle barna i seng og alle sovnet like fort som de hadde lagt seg, så da var resten av kvelden satt til at Kai og jeg kunne få litt alene tid. Da ble det litt god mat og litt TV titting før vi begge sovnet på sofaen. Vi hadde jo store planer om at vi virkelig skulle få litt alene tid der vi kunne kose oss med en film, hyggelig prat om alt vi vil ordne og mere til. Men man vet man er småbarns foreldre når man sovner på sofaen ikke lenge etter at barna har lagt seg, hehe. Slitne kan man si.

Jeg må nesten fortelle hvorfor jeg ikke har bilde av de to eldste guttene. Folk spør hver gang jeg forteller om ting hele familien har vært med på og hvorfor jeg kun har bilder av Adrian. Svaret er ganske enkelt. Det er rett og slett fordi de to andre har en annen pappa enn hva Adrian har og han vil ikke ha bilde av guttene på en blogg som blir delt rundt om på nett, og det må man bare respektere. Så der har dere grunnen for det.

Jeg håper alle har hatt en flott uke og en super helg, og håper dere får en flott uke videre.

 

 

Det var for tidlig

  • 02.02.2018 - 19:26

I dag skulle jeg være med på en litt lengre kjøretur- noe som ikke falt helt i god smak for min del. Jeg ble jo hofte operert tidlig desember og har brukt lang tid på og komme meg på beina. Nå går jeg ganske bra, det eneste som mangler nå er muligheten for og kjøre og sitte på bil- og gjerne lengre kjøreturer.

Nå som vi skulle hente gutta mine ble kjøreturen en påkjenning, jeg var rett og slett ikke klar for en slik kjøretur. Jeg har jo hatt en kjøretur på noe samme lengde tidligere men da hadde vi mulighet til og stoppe opp til flere ganger for at jeg skulle få strekke på beina i ny og ned. Men denne gangen var det rett og slett ikke rom for pauser og stopp. Trafikken sto bom stille enkelte steder, og man kan liksom ikke bare tusle ut av bilen midt i Trondheims travleste strekninger. 


Vi kom omsider hjem og jeg var så lettet over at jeg hadde mulighet til og legge meg litt ned på sofaen og slappe litt av før det var duket for både middag, kveldsmat og alt det der. Nå sitter alle samlet og koser oss med Vine klipp på YouTube. Det er så mange klipp som får magesekken min til og vrenge seg. Jeg ler så mye at jeg frykter for å kaste opp, hehe. Men nå er min lille pause over og det er klart for og forberede og gjøre alt klar for legging av to gull gutter. Snakkes senere.

Vinterens mysterium!

  • 02.02.2018 - 10:00

Tenkt at vi alt er inne i februar måned! Hvert år når bladene faller fra trærne og man kjenner at luften er blitt kaldere tenker man - i alle fall jeg - at man gruver seg til vinteren. Jeg blir sånn hvert år, det slår aldri feil. Men nå som jeg ser at sommeren ikke er så veldig langt unna starter jeg sånn smått og like vinteren. Vinteren er jo ikke bare fæl. Ja den har isende kulde, glatte veier og nesene våre blir røde og frosne når vi beveger oss utenfor husets fire vegger. Men det er jo så mye mer. Jeg søkte litt rundt på Google og fant noen flotte vinterbilder og da kan man se det vakre i vinteren på samme måte som med sommeren.

Det jeg oppdaget var at bilder som er tatt på vinteren har en tendens og ta deg med i en annen verden. Nå høres jo jeg helt gal ut, hehe. Men ikke kom til meg og fortell at du ikke føler det når du ser på dette bildet.. Det er et fantastisk bilde som har fått fram både det beste og det verste med vinteren. Det minner litt om en av de eventyrskogene man leste om som barn, og når man mimrer litt tilbake kan hvertfal jeg drømme meg litt inn i det.
 


Jeg hadde foto som hovedfag og med det kan jeg lett drømme meg inn og se skjønnheten i et bilde noen andre kanskje ser på som stygt. Alle tolker bilder forskjellig, nettopp derfor er foto så fantastisk - man kan skape akkurat det man vil og man kan få andre til og drømme seg inn i en verden de ikke viste eksisterte. Jeg har lett for og drømme meg bort flere ganger for dagen, det kan ha noe med at jeg (opp til flere ganger) skulle ønske at ting var annerledes. Når noe butter deg i mot, da er det godt og ha et sted i tankene som lar deg få slappe av og reise langt vekk der stillheten er din beste venn.

Jeg har aldri vært noe særlig til vinter menneske, men det ligger mest i at leddene mine stivner og jeg får en del vondt. Men når det kommer til skjønnheten vinteren fører med seg er jeg helt solgt. Jeg har flere vintre hatt en depresjon som har hengt over meg, noe som har ført til en redsel for ting jeg ikke kan se. Nå snakker jeg ikke om spøkelser eller noe sånt, hehe. Heller det at med vinter kommer også mørket. Solen går ned tidligere på kvelden og kommer senere opp på morgenen, og jeg som er så mørkredd er ikke dette noe særlig for meg.

Jeg har i flere år fått behandling for den angsten og depresjonen vinteren har ført med seg og i år er første året jeg faktisk har kunnet sitte på stua uten at gardinene er dratt for eller at jeg har låst døren fordi jeg er redd for alt som befinner seg utenfor. Jeg har kommet utrolig langt og behandlingen er over. Jeg gikk til psykolog for disse plagene og om du noen gang skal komme opp i en slik situasjon anbefaler jeg på det sterkeste å oppsøke en person du kan åpne deg for. Det trenger så klart ikke være en psykolog, det kan være en venn, en kjæreste, familie eller bare en du stoler på. Bare vær åpen for og åpne deg for alt det du syns er vondt, du vil føle deg så mye bedre etterpå.
 


 

Det er lettere sagt enn gjort, jeg kan jo egentlig snakke kun for meg selv siden jeg ikke vet hvordan du føler deg eller hvordan du har det. Men mitt råd er at i det lengre løp vil det komme deg til gode at du tok tak når du trengte det som mest. Psyken kan være et mørkt og farlig sted, det er så lett og bare tenke det verste og så vanskelig og se det lyse i hverdagen. Men en dag får man en a-ha opplevelse og innser at den runddansen du er inn i bare skader deg. Jeg hadde en slik a-ha opplevelse tidlig i høst/ vinter. Bladene hadde falt av trærne, det var kaldt og mørkt og jeg var på vei inn i den vanlige runddansen jeg kommer inni hver vinter. Jeg tok meg i det og tenkte at hvis jeg skulle være deprimert og tenke at livet var fælt og tungt ville det ikke bare gå utover meg - men barna mine også. 

Jeg har bestandig funnet en trøst og støtte i samboeren min. Han har vært der i mine mørkeste stunder og sett hvor knekt jeg har vært. Han har støttet meg og gjort dagene mine litt mer lysere. For hvert lille lysglimt jeg fikk desto mer fikk jeg lyst på. Jeg ville ha mer av det gode og startet forsiktig og skifte tankegang (noe som var ekstremt vanskelig). Jeg ville ikke at min dårlige tankegang skulle ruinere meg og ødelegge det vakre jeg hadde i livet, barna, samboer, familie og venner. De skulle ikke lide fordi de så at jeg hadde det vondt. Man er sin egen hersker, og det var på tide at jeg tok styring over min egen tankegang og mitt eget liv.

Nå er jeg fri for depresjonen og angsten for det ukjente har blitt mindre. Jeg har fortsatt en vei og gå, men jaggu er jeg stolt av meg selv for at jeg har kommet så langt som jeg har gjort. Og er du i samme situasjon som jeg har vært i kan jeg ikke gjøre annet enn og støtte deg og gi deg mine råd. Rådene jeg gir trenger så klart ikke å virke på samme måte for deg som de gjorde for meg, men det er i alle fall verdt et forsøk - syns ikke du?

Jeg kunne ikke vært mer fornøyd!

  • 02.02.2018 - 03:16

Jeg har lenge siklet etter ett nytt design til bloggen, men jeg har liksom ikke funnet noe som traff meg noe særlig. Jeg ville ikke ha noe som ble for mye for øyet og jeg ville ikke at det skulle være fylt med flere farger, eller bare en typisk tenårings blogg der rosa gjerne er en gjenganger. Jeg elsker rosa, men føler jeg har vokst veldig med denne bloggen og vil at den skal gjenspeile meg på best mulig måte. Jeg har lett lenge, da snakker vi kanskje opp til ett år. Jeg vet ikke om det bare er jeg som er spesielt pirkete eller om jeg bare ikke har evnen til og bestemme meg, noe er det i alle fall. 

Men jeg fant designet jeg så lenge har lett etter og kunne ikke vært mer fornøyd. Jeg ser at det er flere bloggere som har gått for akkurat samme design som meg, men det gjør ikke noe. Det er kanskje ikke så rart at dem og jeg falt for nettopp dette designet, det er så stilrent og oversiktlig, man kan nesten ikke gjøre noe annet enn å kose seg gjennom en slik blogg med et så flott design. Nå må jeg bare beklage headeren, den skal byttes ut når jeg får tatt noen skikkelige bilder. Men fram til da må nesten dette holde.
 



Klokken er 03.00 i skrivende stund og jeg får ikke sove, jeg tenker på alt som skal skje i tiden som kommer og mere til. Gode tanker og kun gode tanker, det er bare at nå er det så mange av de at det renner litt over, hehe. I morgen skal vi hente mine to gutter og ha en flott mamma helg her hos oss, og jeg kunne ikke ha gledet meg mer enn hva jeg allerede gjør. Det er nok kanskje mest derfor jeg ikke får sove vil jeg tro, hehe.


Jeg har tenkt en del på bloggen i det siste, mye fram og tilbake angående hva jeg vil ha ut av denne bloggen, og jeg har kommet fram til at jeg vil blogge hver dag igjen. Av og til trenger man en blogg pause som jeg har hatt (opptil flere), men så godt det er og komme tilbake nor inspirasjonen bare strømmer på- deilig. Jeg har også tenkt litt på hvordan innleggene mine skal se ut, hva jeg skal blogge om og alt det der, enn så lenge holder jeg meg til det som skjer i mitt liv. Blogger litt om meg, det jeg opplever, det jeg har i vente og ikke minst om hvordan livet til vår familie er. 

Nå er det så mye som skjer framover. Jeg har jo nevnt for dere tidligere at jeg har noe stort og fortelle dere og jeg kan nesten ikke vente. Men som jeg nevnte da må dere smøre dere med litt tålmodighet enda, for vi er ikke helt klare til og fortelle det enda. Men dette er noe vi ser veldig fram til og gleder oss til fortsettelsen. Men nå skal jeg se om jeg får til og sove, det er tross alt en ny dag i morgen. God natt alle sammen! 

Hva syns dere om designet, ble det bra? 

 

En dag med mye følelser

  • 01.02.2018 - 20:17

Dette har vært en dag med mye følelser, følelser jeg ikke viste hvordan jeg skulle takle. Jeg sitter nå for meg selv og feller noen små tårer i virvaret av tanker.

Dagen startet som de fleste dager, gutten i barnehagen og mannen på jobb. Når begge var ute av huset sovnet jeg like fort som jeg hadde våknet. Jeg er faktisk ikke helt sikker på om jeg var stort til hjelp i det hele tatt i dag, hehe. Men som sakt sovnet jeg igjen og våknet av at Kai ringte, husker ikke helt hva klokken var men tydeligvis var jeg så trøtt jeg fikk beskjed om at jeg burde sove litt til. Ut i fra det jeg har forstått var det bare mumling Kai hørte, så vi la på og jeg sovnet nok en gang. 

Etter litt ringte han igjen og sa at nå var det faktisk på tide og stå opp, ikke så rart egentlig siden klokken var to på dagen. Vi pratet en liten stund før jeg måtte i dusjen. Jeg ordnet meg og dro videre for og hente Adrian i barnehagen. Når han var hentet dro vi videre til min mamma der vi fikk litt mat og et snev av panikk. Dere skjønner det at jeg hadde glemt både bleier og våtservietter hjemme og så klart skulle jr. levere en skikkelig bombe når hun mor ikke var godt nok forberedt. Så min stefar var så snill og kjøpte bleier og våtservietter så vi fikk gjort opp i mammas bommert. 

Når det var gjort dro vi videre, vi skulle nemlig besøke min morfar på pleiehjemmet. Jeg har gruet meg til dette møtet så lenge, den morfar som jeg elsker og kjenner er ikke der lenger. Han er rammet av demens og alzheimers og har dager der det bare er rot. Dessverre var dette en slik dag. Det er så vondt og se en man er så glad i forsvinne mer og mer. Men til tross for mye rot kjente han igjen Adrian, det er nok et ansikt han aldri glemmer- det samme med guttene. Men sånn som mamma og meg blander han. Han trodde mamma var meg og jeg var mamma i en kort periode til vi fikk forklart han hvem som var hvem.
 


 

Jeg slet med og holde maska, tårene presset på så jeg måtte prøve og holde pokerfjeset så godt jeg kunne. Jeg er en person med mye følelser og med årene har det blitt bare verre og skjule de. Jeg kunne jo ikke vise han at jeg syntes dette var tøft for da hadde han ikke skjønt noe som helst og har blitt sittende med mange spørsmål. Men jeg klarte det, jeg klarte å holde pokerfjeset.

Etter litt kom minner tilbake og han husket at han var på sykehuset når Adrian kun var syv timer gammel og at Adrian holdt hånden hans. Når det kommer til alle tre guttene er minnene på plass, men når det kommer til oss andre kan ting gå litt i surr. Han tittet ofte bort på Adrian som gikk og tuslet rundt for seg selv og sjarmerte alle beboerne og pleierne som han kunne finne. Morfar var så oppslukt i hva Adrian gjorde og ofte kunne vi høre han le stille for seg selv når han så alt det rare lille gutt gikk rundt og gjorde. 

Adrian fant en dukkevogn med en dukke oppi. Dukka la han i fanget mitt mens han trillet rundt på den gamle vogna. Mormor hadde jo så klart med seg litt kjeks som han fikk i ny og ned. Så det var vognen i den ene hånden og kjeks i den andre, der gikk han og sjarmerte alle han så, hehe. Etter en liten stund var det en sliten Adrian som bare subbet bortover gulvet, så jeg løftet han opp slik at han kunne få ligge i skyvesengen de hadde på oppholdsrommet der vi satt. Der fant vi fram mobilen slik at vi kunne se litt på YouTube og høre litt musikk.
 


 

Tiden gikk og Adrian kunne neste ikke holde øynene åpne så vi pakket sammen alt vi hadde med, sa hadde og dro hjemover. Jeg viste at om jeg og Adrian kjørte hjemover alene ville han sovnet der han satt i setet sitt, så da ble det slik at mamma ble med og stefaren min kom kjørende etter sik at mamma kom seg hjem etterpå. Jeg er så glad for at mamma ble med på den korte kjøreturen hjem, det var jo ikke snakk om mer enn 15 minutter fra start til stopp, men det er 15 minutter der gullet hadde mulighet til og sovne. Mamma holdt på i ett i baksetet de femten minuttene for at Adrian ikke skulle sovne, så det gjorde leggingen når vi kom hjem så mye enklere. Så tusen takk kjære mamma for at du ville bli med på den ekstra kjøreturen, hehe.

Om Adrian hadde sovnet i bilen hadde han ikke vært like enkel å legge når vi kom hjem, så setter stor pris for den hjelpen. Nå ligger han godt i sengen sin og er helt i sitt eget lille drømmeland. Når det gjelder meg har tårene omsider tatt slutt og jeg sidder nå i skrivende stund og koser meg med stillheten. Og for dere som lurer på hva jeg bedriver kveldene mine med så har jeg faktisk startet med noe nytt. Noen kommer sikkert til og le men det får så være, hehe. Jeg har startet med gaming. Jeg gamer og streamer på Twitch. Så om du har lite og gjøre en kveld så kan du gå inn på www.twitch.no og søke på "MaYZza" da finner du meg. 

Jeg hadde aldri sett meg selv som en gamer jente, men gud så morsomt det er. Jeg storkoser meg og har fått flere nye bekjentskaper. Mange ser på gaming som nerdete og alt det der, men det er så mange forskjellige personer med forskjellige personligheter som gamer. Noe jeg ble overrasket over er hvor sosialt det er. Man samles på et såkalt LAN der alt fra 5 til flere tusen personer gamer sammen, mot hverandre og så mye mer. Kjempe artig! 
 


 

Men nå skal jeg slappe litt av før jeg setter meg ned for og game litt med noen venner. Håper alle har hatt en super dag og at kvelden blir like super. 

Hvorfor ikke se en film mer enn en gang? Skjønner det ikke.

  • 29.01.2018 - 20:30

Kvelden har kommet og jeg har funnet min faste plass i sofaen. Kvelden er nok den beste tiden i løpet av et døgn, da har man tid og mulighet til og få litt tid sammen med sin kjære eller bare kose seg med litt alene tid. Akkurat nå har jeg litt alenetid siden Kai ikke har kommet hjem fra jobb enda, men når han kommer blir det taco og sikkert flyhavarikommisjonen på Tv kjenner jeg oss rett. 

Nå har vi hatt en super helg med gode venner og aktive barn og da kjenner man at rolige kvelder blir satt litt ekstra godt pris på. Jeg har bestandig vert en jente som trives godt i mitt eget selskap. Og om det ikke er bare meg så er det Kai og meg. Jeg har ikke behov for at det skal skje noe hele tiden, og ikke har jeg behov for å ha så mye folk rundt meg til enhver tid. For mye lyd og bevegelse rundt meg gjør meg veldig sliten og det er vell grunnen for at jeg er en enstøing, hehe.

Nå sitter jeg og ser en film jeg tok opp for et år tilbake. jeg bare elsker denne filmen og har bestandig gjort d. Heldigvis er jeg av den type person som faktisk kan se filmene flere ganger og gjerne flere ganger om dagen om filmen er bra nok. Jeg vet flere som kun kan se film en gang. Si det at det kommer en film på kino som man virkelig har gledet seg til, det viser seg at den filmen bare var fantastisk, ville ikke du da sett den igjen når den kom ut på nett? Jeg vet jeg ville, men ikke de jeg kjenner. De sier bare at de så den på kino og har da ikke behov for å se den flere ganger siden de alt vet hva som skjer. Jeg sitter som et spørsmålstegn og lurer på hvorfor de ikke kan se filmen flere enn en gang, hvorfor liksom! hehe. 

Jeg har tre favoritt filmer som jeg kunne sett hundre ganger uten at jeg hadde gått lei. Nå skal det sies at jeg sikkert har sett hver film kanskje 3-4 ganger hver de siste 14 dagene, og flere kommer det til og bli, hehe. Her er de tre filmene jeg bare elsker!
 

  

Endelig kom den og jeg kunne ikke vært mer happy!

  • 29.01.2018 - 16:00

Det er mandag og jeg har endelig fått hentet ut pakken som hadde kommet. Jeg har intenst fulgt med på sporingen og hvor pakken befant seg til hver en tid. På fredag var den på Tiller i Trondheim, noe som bare er 40 minutter unna der jeg bor og trodde at pakken skulle komme på fredag, men som timene gikk skjønte jeg at pakken ikke ville dukke opp så jeg ringte posten og spurte hvordan dette fungerte og de kunne fortelle at Orkanger mottar post kun på morgenene, med andre ord ankom min pakke Tiller ett par timer for sent til at jeg kunne få pakken på fredag. Og siden det ikke leveres post i helgene måtte jeg vente til i dag (mandag). Men nå er den her og jeg er helt i ekstase!

Jeg kan ikke fortelle hva pakken inneholdt riktig enda siden det er noen andre som må få vite det først. Men jeg kan ikke vente med og fortelle dere hva som kommer til og skje. Jeg er så spent på det vi har i vente og gleder meg som et lite barn til det som skal skje og at jeg da endelig skal få fortelle dere alt. Men fram til da vil jeg forbli litt hemmelighetsfull. Men om alt går slik jeg har planlagt det kommer jeg til og avsløre det her på bloggen i løpet av februar.


 

Det ble som jeg sa

  • 18.01.2018 - 19:44

Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg så skulle jeg på handel i dag for å hente ut boken jeg hadde satt av pluss at jeg skulle se om jeg fant en telefon jeg kunne tenkt meg. Nå skal det sies at jeg omsider ble enig med meg selv når det kom til ny mobil, og ja, det ble så jeg kjøpte ny. Heldigvis så var det en venn av meg som var på jobb så han hjalp meg med både valget og den evige jobben med overføring av bilder, videoer, kontakter og alt annet som skulle over på den nye telefonen. Nå sitter jeg her hjemme og lærer meg den nye mobilen.

Jeg er jo så vant med Iphone at jeg blir jo helt grønn når jeg plutselig skal over på et annet merke. Noen lurer sikkert på hvilket merke det ble, men en ting kan jeg si med sikkerhet, jeg hadde aldri i verden valgt denne telefonen hadde det ikke vært for min venn som gikk god for at dette var en bra telefon. Siden han jobber i Telenor butikken kunne jeg ikke annet enn og stole på han. 

Jeg sa til han at jeg har hatt Iphone så lenge jeg kan huske og at jeg ikke har peiling på noen av de andre merkene. Jeg er en Apple jente og slik vil det nok alltid være. Men nå som min siste Iphone viste seg og være noe skrap ville jeg gi et annet merke en sjanse. Han sa åpent og ærlig at jeg som er så glad i Iphone kunne risikere å bli skuffet uansett merke jeg valgte, rett og slett fordi det ikke var Iphone, hehe. Men den sjansen tar jeg. Jeg kan bli dypt skuffet og jeg kan bli veldig positivt overrasket, men det gjenstår og se. Enn så langt er jeg meget fornøyd.

Han plukket ut et merke som var helt fjernt for meg, men som hadde flest likhetstrekk med Iphone, og jaggu hadde han rett. Nå har jeg brukt telefonen i noen timer og så langt er jeg veldig fornøyd. Kamera er helt topp (noe som var et must) og oppsette er bare supert. Så ja, jeg er fornøyd. Men nå prater jeg bare bort meg selv, dere vil sikkert vite telefon det ble? Her kommer det!
 

Huawei Mate 10 Pro


I følge Telenor sine sider skal dette være en meget bra telefon for der står de "Overbevisende topp­modell fra Huawei. En praktfull telefon som er oppgradert på flere områder. Huawei Mate 10 Pro har fremtidens intelligens godt pakket inn i et lekkert ikonisk design. Den lynraske mobilen er proppfull av kraft og masse spennende teknologi som åpner opp en helt ny verden."

Når man leser dette blir man jo med en gang fristet til og kjøpe telefonen, hehe. Men for meg hadde det ikke noe og si, for jeg så ikke hva de hadde skrevet om telefonen før etter jeg hadde kjøpt den og kommet hjem, hehe. Men telefonen var som sakt ikke det eneste jeg fikk tak i, jeg hadde jo også lagt av en bok over nett hos butikken Ark. Etter mye fram og tilbake bestemte jeg meg for at jeg ville finne tilbake den spenningen jeg følte når jeg leste denne boken for mange år siden, nærmere åtte år. Så man kan jo si at det meste jeg leste den gang er glemt. 

Dere skjønner sikkert med en gang hvilke bok det er snakk om, spesielt om dere leste mitt forrige innlegg her på bloggen. Og for dere som tippet Narnia får dere en stjerne i boka av meg. Jeg hadde jo tenkt tanken på Jo Nesbø sine krimbøker, men fant ut at jeg heller ville lese en bok der jeg kunne leve meg inn i en verden som ikke eksister, kun i tankene, så da ble det slik. Jeg tenkte også tanken på Harry Potter og hele bøla der, men fant ut at jeg først og fremst ville starte med Narnia for der har man begge filmene i en bok, noe jeg syns er ganske greit egentlig.

Men nå skulle man tro at jeg skriver en egen bok, for dette innlegget ble litt langt, hehe. Jeg runder av her og ønsker alle en flott kveld og en god natt videre.
 

 

 

Ny telefon og bok

  • 18.01.2018 - 06:53

Det siste halve året har jeg slitt med en telefon som lever sitt eget liv. Dere aner ikke hvor forbanna jeg har vært når den kutter midt i en samtale, eller når folk ringer kommer det ikke opp på telefonen. Jeg må gå inn på anropsloggen for å se om noen har ringt. Dette er fryktelig irriterende, så nå er tålmodigheten min tatt slutt. I dag blir det ny telefon! Så langt har jeg kun hatt Iphone og jeg har elsket det, men etter denne lurer jeg på om jeg kanskje skal prøve noe annet. Hvilken telefon anbefaler dere? Det som er viktig for meg er minne og et bra kamera. Så lenge dette er innafor er jeg åpen for alt. 

Men nå skal det da også sies at jeg kjøper ikke en ny telefon bare fordi jeg vil ha en ny. Så om jeg ikke finner en telefon i dag som jeg er fornøyd me, nei da blir det heller ingen telefon på meg. 

Det er ikke bare en ny telefon jeg skal få kjøpt meg i dag men også en god bok. Jeg skal se litt rundt og se om jeg finner en bok som fanger min oppmerksomhet. Sjanger er jeg helt åpen for, men tenker nok litt mer i retning av bøker som Narnia (elsket den tilbake i 2010) og bøker som det. Bøker der man kan leve seg litt inn i historien. Når man ikke klarer å legge fra seg boken vet man at man har funnet riktig bok, og nettopp en slik bok er jeg på utkikk etter. Kanskje dere har noen forslag til bøker jeg kan lese?

Jeg har sett litt rundt om på nett og funnet ut at City Syd Trondheim har bedre utvalg av bøker enn hva de har her på Orkanger, så da skal vi kjøre en tur dit. Mens vi er der skal vi få hamstret inn en god del bleier. Coop Obs har jo flotte tilbud når det kommer til bleier. Så en gang hver måned (eller oftere, kommer an på hvor mye bleier som blir brukt) drar vi til City Syd og hamstrer bleier. hehe. Vet du er småbarnsforeldre når handlevognen er fylt med bleier, hehe.

Men nå har lillemann våknet, så da er det bare å runde av her. En ny dag i barnehagen for han, og en ny dag for mor her hjemme. I dag blir det en litt annerledes dag siden Kai har fri i dag. Da kan vi jo få litt tid til hverandre mens lillemann er i barnehagen, kanskje jeg får dratt han inn på kjøpesenteret sammen med meg også? det er nå lov og håpe, hehe. 
 


Legger ved et gammelt bilde siden jeg ikke har fått tatt noen nye.

Jeg mistet meg selv

  • 17.01.2018 - 16:20

Nå er det lenge siden jeg har hatt noen form for oppdatering her på bloggen, det har rett og slett vært en lengre pause. Flere har spurt hvorfor jeg ikke blogger lengre og om jeg noen gang vil fortsette med bloggen. Svaret er ganske enkelt, Ja, jeg skal fortsette med bloggen men har hatt en pause rett og slett fordi jeg følte jeg mistet meg selv litt når alt sto på som verst her på bloggen. Jeg hadde tre innlegg om dagen og de ble bare mindre og mindre personlige for hvert innlegg som ble publisert. Jeg vil ikke ha en blogg der jeg blogger om "7 ting som får deg i bedre humør" eller "5 negative/positive ting om meg". Det er ikke slike innlegg som skal forme min blogg.

Jeg fikk mine lesere først og fremst fordi de likte at jeg var så åpen på bloggen og at jeg ga så mye av meg selv, og akkurat det skal jeg gjøre. Jeg trengte bare litt tid til og finne tilbake til den jeg var når jeg startet bloggen. Men så klart ønsker jeg noen tanker fra dere lesere, hva vil dere lese og hva er det som interesserer dere. Vil dere ha ett til to innlegg i uken om alt annet enn livet mitt så skal jeg få presset inn det. Men sånn som det ser ut nå vil jeg holde bloggen mer personlig. 

Jeg har noen store nyheter som jeg skal avsløre i de kommende månedene. Dette er nok noe av det største som har skjedd i livet mitt. Så klart er fødslene til barna det aller største, men om man ser bort fra det er dette det aller største. Og jeg kan nesten ikke vente med og fortelle dere det store som kommer til og skje. Så følg med, hehe. Men nå skal jeg gjøre klart til litt middag, men om dere føler det er noe dere ønsker jeg skal blogge om setter jeg pris på alle forslag. Så kommenter i vei om du har noen ønsker.
 

 

OPERASJON, BLØDNINGER OG NERVENE I HELSPENN

  • 05.12.2017 - 06:00

I går ble jeg operert nok en gang. Dette er tredje hofteoperasjon og aner ikke hvor alt dette skal føre hen. Kirurgen kunne fortelle at sjansen for at jeg skal bli bra minskes for hver gang vi prøver, noe som gjør ting litt mer frustrerende. Men nå er operasjonen unnagjort og alt jeg får gjort nå er å ta opptreningen på høyeste alvor og krysse alt som krysses kan for at dette forblir min siste operasjon.

Som alle operasjoner medfølger en viss risiko. Jeg har aldri hatt noe som helst som har skapt problemer som kunne ha satt mitt liv i fare, men denne operasjonen ble ikke som kirurgen hadde sett for seg. Han startet slik han hadde planlagt, en kikkehullsoperasjon der han skulle forlenge senen som går fra kne til hofte så alt holder seg på plass. Men det oppsto blødninger slik at han måtte åpne låret for å stoppe blødningene. Jeg kan ikke tenke meg at livet mitt var i noen stor fare, men blodtap skal man jo uansett ta på høyeste alvor. Så når han fortalte at det hadde oppstått litt komplikasjoner under operasjonen ble jeg først veldig redd, men han var veldig kjapp med og si at alt gikk bra. Jeg fikk en overflod med en følelse av at jeg hadde overlevd noe alvorlig. Det stemte jo det, bare det at de ikke fikk stoppet blødningene uten at de måtte åpne var jo alvorlig nok i seg selv. Alt jeg måtte gjøre nå de nærmeste dagene var å passe på slik at det ikke oppsto noen blødninger kunne han fortelle.
 


 

Jeg hadde ventet på operasjonen i to måneder og dagene har jo så klart gått trekt, men den siste uken før operasjons dagen var ett mareritt. Jeg fikk ikke i meg særlig med mat, jeg fikk ikke sove og dagene var generelt tunge. Så kom dagen før operasjons dagen og jeg følte fort en redsel som bare sugde ut all energi av kropp og sjel. Jeg tenkte ut alle slags scenarioer, alt fra at det skulle gå så galt at de måtte amputere til død. Noen tanker var også fine, at jeg ville bli helt bra etterpå. Når man er nervøs og redd fylles hodet med så mange usunne tanker. Tanker som forpester hverdagen på en måte som gjør alt veldig mye vanskeligere enn hva de behøver å være.

Men nå er operasjonen over og alt gikk bra til slutt. Nå må jeg bare satse og jobbe knall hardt med opptrening slik at jeg har de beste forutsetningene til en bra hofte. Smertene er helt klart til stede, men på et vis er det gode smerter om dere skjønner hva jeg mener? Disse smertene har kommer av at de gjorde alt de kunne for å fikse det som var ødelagt, og med det er det gode smerter, for nå kan jeg se framover og i alle fall se lyset i enden av tunellen. Jeg ser så frem til tiden fremover at jeg får en overflod av følelser bare ved tanken på en velfungerende hofte. Det betyr så mye.

Jeg har ikke blogget på en god stund så det var ganske godt med ett blogginnlegg nå. Vertfall nå som det hadde skjedd noe stort som kommer til å prege hverdagen min til det mer positive.. forhåpentligvis. Hehe.

Hvorfor blir jeg ikke overrasket!

  • 15.08.2017 - 15:22


 

I mitt forrige innlegg skrev jeg om barnehagestart for minstemann og at jeg var maks uheldig den helgen vi var på hytta. Men tydelig så stopper det ikke der, hehe. Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine. Det handler nok mer om at denne episoden kun var helt og holdent min feil. Dagen i går var ikke en av mine beste kan man si, hehe.

Adrian hadde lagt seg for en liten dupp og jeg skulle kjappe meg ned trappa for tiden var knapp siden jeg hadde litt hastverk med og gå på do. Jeg skled på ett av de øverste trinnene og helt ned til bunnen av trappa. Jeg kjente så klart smerter etter den heisaturen jeg hadde ned trappa, men hadde ikke tid til og tenke mer over det siden jeg ikke hadde fått tisset på hele dagen. Ja, jeg fortalte dere nettopp at jeg datt ned trappa fordi jeg måtte så akutt tisse, hehe. jaja.

Når jeg hadde gjort mitt og kommet meg opp trappen merket jeg at pekefingeren på venstre hånd var vond. fingeren dunket og gjorde skikkelig vondt. Hevelse og en kjempekul kom vel så godt som med en gang. Etter ett par timer fant jeg ut at jeg skulle ta meg en tur på legevakta for og få de til og se om den var brukket eller ikke. Heldigvis for meg var den ikke brukket, men legen mente det kanskje kunne liggen en annen forklaring på den kulen enn hva jeg hadde trodd. Han mente at det kunne være en slags cyste som oppstår i forbindelse med leddkapsler, spesielt i hånd- og fingerledd. 

Han mente at om røntgen viste null brudd måtte jeg likevel bestille en time til fastlegen. Jeg stusset litt, for jeg kan ikke huske at denne kulen har vært på fingeren tidligere den dagen, så naturligvis trodde jeg at den kom på grunn av at jeg datt ned trappa. Men jeg skal gjøre som han sa, jeg skal bestille en time til fastlegen så får vi nå se hva greia er med denne gulen. Grunnen for at jeg trodde at fingeren kanskje var brukket var jo fordi at kulen er hard og at det var hevelse over hele den fingeren. Men som han sa, bedre å sjekke det en gang for mye enn en gang for lite og det vil jeg nå påstå han har rett i.
 

 

ER DET MULIG!

  • 15.08.2017 - 10:45


 

Jeg vil starte med og beklage for at jeg har holdt meg borte fra bloggen i en god stund nå. Det har vært en del sykdom på både store og små, som da igjen har gjort til at bloggen havnet i siste rekke. Noen ganger er det bare nødvendig. Bloggen er jo ikke jobben min men en fin hobby, så det at jeg tar lange pauser når det er nødvendig ser jeg ikke på som et problem. 

Barnehagestart- tenk det, min lille gutt har startet i barnehagen. Jeg har sakt det for hver av barna når de starter i barnehagen "ååh, det føles som at det var i går at du lå i armene mine for første gang, og nå har du blitt barnehageunge". Tiden fra barna blir født til de har sin første dag i barnehagen som 9 måneder eller 1-åring er veldig kort. Man tenker som så når barna blir født at den tiden man har sammen med barna de månedene de er hjemme vil bli fantastiske, noe som de også ble. Men jeg kan ikke la være å føle på ensomheten når de starter i barnehagen. Jeg sier de for følelsen jeg sitter med nå har vært lik med alle tre guttene.

Desto større barna blir kjenner man jo at det går litt ekstra ut over energinivået ditt, noe som er helt normalt siden barna lærer seg å krabbe, gå, løpe og til slutt skal alt utforskes. For og si det slik er jeg glad vi har grind foran trappa, hehe. Jeg tenkte jo som så når han minste nå startet i barnehagen at nå var det min tur, min tur til og slappe av og gjøre ting jeg vil - for eksempel trene litt eller bare sove, hehe. Men når han startet i barnehagen og jeg hadde mulighet til å gjøre alt jeg ville ble jeg bare sittende i sofaen og sture. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg så bare tomt ut i rommet og følte meg helt alene. 
 


 

Dagene har jo gått i ett hver eneste dag. Fra det til og være helt alene, helt stille i huset og ingen som trengte hjelp med bleieskift, mat eller bare kos ble en stor overgang. Som sakt trodde jeg det bare skulle bli godt med litt "fri", men det er det så absolutt ikke. Nå ser jeg for det meste på klokka i et håp om at den skal gå litt fortere enn hva den egentlig gjør. Dette er sikkert noe som går seg til vil jeg tro, men akkurat nå føles dagene som en hel evighet.

Vi har jo hatt tilvenning i barnehagen, der han har vært litt lenger i barnehagen for hver dag. Og i dag skal han få prøve seg i barnehagen til klokken fire. Jeg har jo sakt at jeg henter han cirka klokken tre hver dag siden jeg vil ha mest mulig tid med han. Når jeg er hjemme uansett ser jeg ikke vitsen med at han skal være i barnehagen så lenge for at jeg kun skal tilbringe de to-tre siste timene med han før han legger seg for kvelden. Men igjen har han godt av og være i barnehagen. Han har godt av og sosialisere seg med andre barn og voksne. Jeg vet jo med 100% sikkerhet at han storkoser seg i barnehagen, han kan jo nesten ikke vente med og komme seg av gårde hver morgen, hehe. Og det er jo så klart veldig positivt. 

Vi har jo også fått tilbrakt litt tid på hytta til svigermor. Kai var i Oslo på et event, så da fikk Adrian og jeg litt tid der vi kunne kose oss på hytta. Adrian ble så glad når han forsto at vi skulle være sammen med farmor og bestefar på hytta. Han fikk sitte på båt, leke med kongler og bare nyte helgen på fjellet. Så det var virkelig en super helg. 
 


 

Jeg var litt usikker om vi skulle være fra fredag til søndag eller fredag til mandag, men når søndagen kom kjente jeg på kroppen at jeg ikke klarte mer. For dere som har lest bloggen og kjenner med vet at jeg sliter med hoftene, så det ble slik at vi måtte dra hjem på søndag. I løpet av denne helgen var jeg maks uheldig kan man si. Fredagen var fantastisk, vi kom til hytta og alt var perfekt. Hoftene føltes bra og alt var som det skulle. Men så kom lørdagen og det var da alt gikk nedover. 

På lørdagen satt Adrian og jeg ute og lekte med ball og kongler. De bygger ut hytta, og med det er så klart noen kriker og kroker som den ballen overhode ikke må havne i. Adrian kastet ballen og jeg så at den var på vei under hytta. Jeg tok beina fatt og løp for og få tak i ballen før den snek seg under hytta. I deg jeg hadde løpt noen skritt tråkket jeg på av ødelagt rot som stakk opp av lynget og satte den så pent inn i foten min. Jeg ble sittende på bakken med tårer i øynene uten å lage en lyd. Først og fremst ville jeg ikke at Adrian skulle se at jeg hadde det vondt, så jeg bet det i meg, hentet ballen som hadde stoppet bare ett par meter unna meg og haltet tilbake til Adrian som satt så pent og ventet på ballen. 

Når kvelden kom var foten blitt veldig håven, og ut av såret kom det verk. Svigermor så jo at jeg haltet og spurte om jeg hadde skadet meg, jeg sa som det var at jeg hadde trampa på ei ødelagt rot og at den traff den myke delen under foten min. Hun ville se på såret og ga meg noe rart noe så det skulle bli litt bedre. Det var en salve av noe slag. 

Søndagen kom og jeg fikk ikke til å gå på foten, så jeg hinket rundt med kun tærne som berørte gulvet. Jeg viste jo at jeg trengte begge bena for å komme meg til båten for at vi skulle komme oss hjem, så jeg startet forsiktig med og legge litt vekt på foten. Etter noen timer fikk jeg lagt litt vekt på foten og fortalte at det kanskje var best for oss å dra hjem. Dette forsto de veldig godt. Så etter en time var vi på vei ned fra fjellet og til båten som skulle frakte oss videre. 
 


Når vi hadde kommet oss over på den andre siden og gikk det siste stykket bort til bilen var alt egentlig greit. Jeg viste at jeg nå skulle hjem og at uhellet mitt skulle bli sett på av en lege. Vi fikk alt pikkpakket inn i bilen og kjørte avgårde. Og heldig vis for meg kjørte svigermor like etter. De skulle kaste litt søppel, så heldigvis var de ikke langt unna. Jeg sier heldigvis fordi uhellet mitt var enda ikke over. 

Etter at jeg hadde kjørt ett lite stykke kjente jeg at bilen vinglet, det var nesten som at jeg kjørte på is. Bakenden bare skled fra side til side, noe som fikk meg til å lure litt på hva dette var. Bilen var jo ikke slik når vi kjørte oppover på fredag. Jeg sakket farten og kunne da høre at det kom en rar lyd fra bakre del av bilen. om jeg skal beskrive det så var det mer som en blaffer lyd.. Jeg måtte kjøre to-tre hundre meter før det var mulig at jeg kunne kjøre inn til siden. Jeg gikk ut av bilen og så med en gang at dekket hadde punktert. 

Jeg bannet alt jeg var god for, og ga blanke F**N at Adrian satt i bilen. Jeg var så frustrert og sint at jeg ikke viste opp ned på meg selv. Jeg ringte svigermor som var for å kaste søppel, de kom tilbake og hjalp meg med det punkterte dekket og fikk satt på et reserve dekk som lå i bilen min. Men de reserve dekkene er jo like breie som et trillebår dekk, i tillegg til at det var lite luft i det. Det var potensielt livsfarlig og kjøre med det dekket. Men jeg hadde ikke noe valg. De sa jeg måtte holde meg i 60 hele veien til Steinkjer. Jeg gjorde som de sa og forbannet alt uhellet jeg hadde hatt på denne turen. 
 


Vi kom oss omsider til Steinkjer, der fikk Adrian lekt litt med tantene sine mens jeg snakket med Kai på telefonen og ordnet forskjellige ting. Han hadde kjørt fra Oslo hele dagen, og ikke nok med det måtte han kjøre fra Oslo og hjem, han måtte kjøre to timer ekstra for at jeg trengte et nytt dekk. Stakkars mann! Han kom, vi fikk skiftet til et annet dekk, og med det kunne vi endelig dra hjem. 

Jeg må si at det har skjedd litt av hvert den siste tiden. Barna har vært syke, Kai ble syk, jeg fikk et helt års uhell på en helg og barnehagestart for Adrian. Så her er grunnen for at det har vært lite blogging på meg i det siste, hehe. Dette ble jo nesten en bok, det var jo ikke meningen, men når man først får startet er det vanskelig og slutte, hehe. 

 

 

 

 

 

JENTETUR TIL BERGEN - DAG 2 del 2 - Grøss og gru

  • 03.07.2017 - 16:00

Etter timen på Aleris kunne jeg ikke gjøre annet enn og se på meg selv. Jeg tok fram mobilen og plottet inn kamera og stirret på det ferdige resultatet. Både jeg og Nina var overrasket over hvor naturlig leppene så ut, noe som også var det jeg ville. Nina skrøyt av leppene mine ofte de kommende dagene og jeg kunne ikke vært mer fornøyd.

Etter timen på Aleris ble det som jeg nevnte i det forrige innlegget nok en shoppingrunde. Når vi var ferdige der skulle vi finne veien tilbake til hotellet, noe som ikke var det letteste. Vi gikk til vi kom til en veldig fin park og fant ut at vi kunne jo ikke gå gjennom parken uten å ta noen bilder. Det er jo meg det er snakk om, jeg tar bilder hvor enn jeg går, hehe. Stakkars Nina, hun hadde bare ikke noe valg. hehe.
 


 

Så seriøs som jeg er kunne jeg bare ikke dy me, jeg bare måtte gjøre meg til..
 


 

Jeg vet ikke hvor mange bilder vi tok i løpet av denne turen, men 2-300 bilder ble nok tatt ja. 

Vi gikk litt lengre inn i parken og kom til et vann med en vanvittig fin fontene. Så klart måtte vi ta bilde foran den også. Kan jo ikke gå gjennom en så fin park uten å knipse noen bilder. Jeg husker Nina lo litt mens jeg tok bilder av henne, for mens jeg var opptatt med og finne riktig vinkel, lys og slik oppdaget hun alle de menneskene som fniste litt mens de gikk forbi oss. Hallo! har dere aldri sett to trøndere på tur?
 


 

Vi gikk videre og møtte på en dame som ville ha oss til å melde oss inn i noe slik at vi kunne sende penger hver måned til de som trenger det i andre land. Hun pratet i det vide og det breie om alle disse menneskene som var i nød og som trengte våre penger så sårt. Jeg har ingen problemer med å forstå at de er i nød og trenger pengene. Men det som satte meg så ut var at hun sa at vi her i Norge har så mye penger at det er ikke noe problem for oss å sende alt fra 200 til 500 kroner hver måned. 

Hun fortsatte praten med at Norge var et så rikt land og alle oss som bor her i Norge har det så bra med alle våre penger og alt annet. Jeg kjente jeg ble litt irritert, for jeg har ikke nok penger til å sende de vekk hver måned. Jeg har spinket og spart lenge for at jeg i det hele tatt skulle ha råd til denne turen. Ja vi i Norge er rike på det viset at vi har gratis skole og helsehjelp, rent vann og så mye mer. Men det betyr ikke at alle nordmenn har en bunke med penger. Det har i alle fall ikke jeg. 

Etter møtet med denne dama satt jeg igjen med dårlig samvittighet, for det var slik hun fikk folk til og signere og sende penger. Hun la ut i det vide og det breie at vi her i Norge har det så bra at vi kan sende avgårde noen kroner. Jeg sa jeg måtte snakke med samboeren min før jeg i det hele tatt kunne være med på noe sånt, selv om jeg viste at jeg ikke hadde råd uansett. Jeg viste ikke hva jeg skulle si, så det ble med det.

Vi dro der i fra, kom oss på hotellet og satte snuten så videre for litt mat på Egon.
 


 

Før vi kom fram til hotellet kom vi til en plass vi mente det var fint og få tatt noen bilder, men vi var ikke alene. Da mener jeg på den ekle måten. Det var to utenlandske menn, vil tro sent 20-årene som tok bilder der først. Den ene så på meg lenge mens kameraten hans tok bilder av han. Dere tenker sikkert "hvordan vet du at han så på deg? det kunne vært noe annet". Tro meg, det var veldig innlysende at det var meg han hadde festen blikket på. Han blunket og smilte til meg, noe som fikk meg til å grøsse. Det var så ubehagelig at jeg helst ville gå der ifra. 

De to mennene bestemte seg omsider for at de skulle gå videre, jeg stilte meg så opp for at Nina skulle ta bilde av meg da jeg så at den mannen som hadde blunket til meg sto og tok bilde av meg. Når han oppdaget at jeg hadde sett han kjappet han seg videre. Denne situasjonen skremte meg noe enormt, og tanken på han har bilde av meg på telefonen er skremmende. Håper ikke bildene blir brukt og sendt rundt om på nett.








 





 

JENTETUR TIL BERGEN - DAG 2 del 1 - Leppe fillers

  • 03.07.2017 - 12:00

Når jeg er på hotell (noe som ikke er særlig ofte) vil jeg gjerne sove lenge, virkelig ligge å dra meg på morgenkvisten. Men av en eller annen grunn fikk jeg ikke til det. Jeg våknet klokken 07.15, gikk i dusjen mens Nina enda sov, sminket meg, fant fram klærne jeg skulle ha den dagen og bare ventet på at Nina skulle våkne slik at vi kunne spise den deilige frokosten vi hadde i vente. 

Jeg husker ikke eksakt klokkeslett når vi gikk ned til frokost, men når vi var ferdig var det Nina sin tur med dusj, sminke og det evige styret med og finne de rette klærne. Nå skal det sies at Nina er mye mer effektiv enn meg når det kommer til hvilke klær hun plukker ut for dagen. Jeg er så ubestemt, så jeg kan virkelig stå lenge foran speilet før jeg finner det antrekket jeg vil ha, hehe.
 


 

Når frokosten hadde tatt sin plass og sminken, klær og alt annet var på var det tid for nok en shopping runde. Jeg brukte så mye penger denne helgen, jeg sparte mildt sakt ikke på noe, hehe. Når runden med shopping var over gikk vi videre til en plass jeg hadde time. Noen vil nok reagere sterkt på at jeg tok det valget jeg tok, men det skal sies at dette er noe jeg har ønsket i lengre tid og at det var noe jeg gjorde for meg, og kun meg selv.

Så når det er sakt kan jeg fortelle hva vi skulle.. Vi dro til Aleris.. Nå sitter nok mange med litt blandede reaksjoner vil jeg tro. Jeg hadde fått time for en behandling der jeg skulle "fikse" på leppene mine. Jeg har i flere år følt at smilet mitt har vært så stygt, for når jeg smiler ekte har jeg ingen overleppe, de bare forsvinner. Dette har også ført til at lager et litt mer unaturlig smil når jeg først skal smile. Blir nesten som en grimase, litt sånn vondt-i-magen-grimase, hehe.

Men ja, jeg hadde en time der jeg først og fremst skulle høre litt mer om det. Jeg hadde aldri i livet tatt leppe fillers om jeg ikke følte meg trygg på behandlingen. Og siden dette da skulle bli min første gang var det viktig for meg at jeg fikk all den info jeg trengte. Damen som forklarte alt var veldig flink, rolig og ikke minst tålmodig. Jeg følte jeg stilte alt for mange spørsmål, men jeg måtte jo være sikker på at jeg ikke gjorde noe som ville gjøre ting verre. 

Etter noen stikk var vi ferdige, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Jeg ville ikke ta så mye at jeg så ut som en and, men nok til at jeg fikk overleppen min tilbake. Og det var akkurat det jeg gjorde.

Som dere ser på bilder var det ikke mye fylde i overleppen min før jeg tok leppe fillers. Dette er da vondt-i-magen-smilet mitt, hehe. Men nå som jeg faktisk tok det steget med og fylle i leppene mine følte jeg meg straks mye bedre. Jeg smilte bredt resten av turen uten å føle at jeg hadde et stygt smil. Nå derimot følte jeg meg mer avslappet, slapp tankene rundt smilet og bare kose meg med de nye leppene mine.

Etter runden på Aleris gikk vi videre. Vi fant et kjøpesenter som lå like ved og gikk mer som bananas inne på BIKBOK. Jeg har lett så lenge etter en bokse som var mye hull i, men samtidig skulle den være tettsittende. Jeg var innom gud vet hvor mange butikker men ingen hadde, så dere kan jo bare tenke dere hvor glad jeg var når jeg endelig fant en bukse som var akkurat slik jeg hadde sett for meg at den skulle være. 

Jeg ropte på Nina " NINA, NINA!! SEEE!!!" Begge ble jo like begeistret siden hun viste hvor mye jeg ønsket meg den buksa, hehe. Jeg ga blanke i hva buksa kosta, jeg skulle ha den. Jeg gikk ut fra butikken 700 kroner fattigere enn hva når jeg satt min for inn der, hehe.. Det var så verdt det! hehe.
 

 

 

 

JENTETUR TIL BERGEN - DAG 2 del 2 kommer i et ammet innlegg.. følg med!





 

 

JENTETUR TIL BERGEN - DAG 1

  • 02.07.2017 - 19:00

Hei dere fantastiske lesere. Det varmer godt når dere sender meg meldinger med spørsmål om når jeg kommer tilbake til bloggen, og at dere ikke vil at jeg skal slutte med bloggen. Jeg skal sette en strek under det hele her så alt er oppklart. Jeg skal ikke slutte og blogge, det får jeg rett og slett ikke til. Jeg er alt for glad i bloggen og dere lesere til at jeg kan legge fra meg bloggen. Men en pause som dette kan være nødvendig en gang i blant.
 


 

Jeg jar jo verken fortalt eller vist dere bilder fra turen jeg og venninna mi hadde til Bergen! Jeg har virkelig gledet meg til dette blogginnlegget, der jeg kan vise dere hvor fint vi hadde det på tur.

det skal virkelig sies at verken penger eller noe annet sto i veien for at vi skulle ha en flott tur. Vi la ingen ting i mellom, her gikk vi for full pakke, hehe. Vi kom jo fram til Bergen veldig tidlig, kvart over ti om jeg ikke husker feil. Vi kom til hotellet kanskje 30 minutter senere og innså at vi ikke kunne få rommet før klokken to. Vi satte fra oss bagasjen på hotellet og startet straks på shoppingrunden. Jeg gikk helt bananas med bankkortet, jeg tenkte ikke pris i det hele tatt når jeg fant ting jeg ville ha, hehe. Jeg er jo så vant med og ha lite penger så når jeg først hadde dratt kortet utallige ganger, kommet tilbake på hotellet med flere poser oppdaget jeg at jeg hadde handlet det meste på salg. Det sitter nok som klistret til hjernen at jeg skal være forsiktig med pengene ser det ut til, hehe. 
 


Etter en heftig runde med shopping fant vi oss et lite sted der vi kunne kose oss med en kopp kaffe og noe å spise. Det var egentlig kun Nina som drakk kaffe. Jag kan ikke fordra kaffe, det smaker rett og slett dritt, hehe. Så jeg bestilte meg likså godt en eplejus. Som jeg fortalt oppdaget jeg først når vi kom til hoteller og hadde fått tildelt rommet hvor lite jeg hadde kjøpt til ordinær pris. Jeg så på Nina med et litt oppgitt blikk og tenkte "hvorfor kjøper jeg alt på salg når jeg har spart så lenge for at jeg faktisk kan unne med klær til full pris". Hun så på meg og smilte, jeg tror nok hun forsto hva jeg tenkte i dette øyeblikk.

Jeg har jo helt glemt og si hvilket hotell vi bodde på.. Vi bodde på Hotell Scandic Strand. Når vi kom til hotellet fikk vi en litt uggen følelse, alt så veldig gammelt og slitt ut- noe som skremte oss litt. Men vi bestemte oss for at vi ikke skulle dømme hotellet før vi i det hele tatt hadde sett rommet, så når vi kom til rommet var det et tungt sukk som kom fra meg. Tungt, men med et snev av lettelse. Rommet var faktisk ganske så fint, vi fant fort ut at det helt klart var verdt pengene. 

Jeg glemte så klart å ta bilder av rommet. Jeg var så gira over at vi faktisk var der at jeg glemte det helt, hehe. Noe annet som skremte vettet av oss på første dag i Bergen by var at etter vi hadde hatt en runde rundt om i sentrum la vi oss litt i senga og kjente krampen tok skikkelig tak i beina våre. Vi hadde jo gått rundt i flere timer, så det var ikke så rart. Men det som skremte oss var at vi hørte en forferdelig høy lyd, noe som bredte seg over hele hotellet. BRANNALARM! Dere kan bare tenke dere til hvor redd og nervøs jeg ble. Der satt vi på rommet som lå i 5-etasje, og vite at man aldri skal ta heisen når det brenner og da må gå ned alle de trappene fra femte til første etasje var nervepirrende. Vi viste tross alt ikke hvor det brant. For alt vi viste kunne vi møte på brannen i tredje etasje uten å komme oss noen vei. 

Vi kom oss ned uten å møte på verken ekstrem varme eller flammer. Men det var en annen skikkelse vi møtte. Han åpnet døra for oss, han smilte og sa at det kun var en brannøvelse. Jeg tenkte med meg selv "hvorfor kunne dere ikke bare ha sakt at dere skulle ha en brannøvelse så jeg slapp å bli så redd!". Men jeg vet jo jeg og at om de hadde fortalt gjestene at det skulle være en brannøvelse hadde det ikke blitt samme responsen som de fikk.
 


 

Etter noen minutter fikk vi komme inn igjen. Hjertepumpa slo kraftig enda, det kunne jo ha vært en ekte brann så det var ikke så rart at jeg ble redd. Så rar som jeg er lo jeg og fleipa masse under hele denne opplevelsen. For hvert skritt vi tok fra hotellet og ned til lobbyen var en komedie uten like. Jeg snappet til og med på vei ned trappene og når vi hadde kommet oss ut. Jeg sa noe så dumt som "enda godt jeg ikke sto i dusjen", for da hadde jeg måttet gått ned iført et håndkle eller noe annet jeg kunne få på meg i en fart. Nå er det litt komisk, men hallo da!! hehe.. 

Jeg tuller og fleiper mye når jeg blir nervøs, det er bare sånn jeg er. Om jeg tuller vekk hele situasjonen føler jeg straks at jeg har mer kontroll over både følelsene og meg selv generelt. Så med å tulle holdt jeg mer rolig og konsentrert - så rart som det høres ut.

Alt endte godt og tiden var inne for en tur innom Egon for en deilig burger. Om jeg husker rett var dette det siste vi gjorde utenfor hotellet denne dagen. Vi spiste deilig mat, gikk innom vinmonopolet for noen flasker vin og gikk tilbake til hotellet. Så klart måtte vi sjekke baren på hotellet. Kan jo ikke dra på hotell uten at man tar seg en drink der i løpet av turen. 

Det var en eldre herremann som jobbet i baren når vi kom. Han gikk bort til der vi satt og spurte hva vi ønsket å drikke. Han var så utrolig hyggelig og service innstilt at hele denne bar opplevelsen var tommel opp for vår del.Vi ble litt tatt på senga når denne eldre mannen kom bort til oss, han var over 70 år gammel og enda jobbet som bartender. Elsker man jobben sin har ikke alder mye å si spør du meg. Han var bare fantastisk!
 




 



 

 

Pausen gjorde godt!

  • 02.07.2017 - 17:34

Nå er det en god stund siden sist jeg blogget. Her i huset har dagene vært så fullpakket at man til tider har følt at man ikke strekker til, og når man først har litt ledig tid vil man jo hente seg litt inn og slappe av. Jeg har bevist latt bloggen ligge litt den siste tiden, ikke fordi jeg ikke ville blogge, men fordi den tok alt av tid og krefter. Jeg ble så opptatt me bloggen at jeg ikke fikk satt på den ene maskinen med klesvask, eller noe annet som skulle blitt gjort.

Jeg tenkte som så at denne bloggen er jo først og fremst for meg selv og dere lesere. Men det betyr ikke at jeg skal bruke hvert våkne minutt med planlegging av innlegg og passe på at innleggene kommer ut til bestemte tidspunkt. Jeg har jo først og fremst et liv utom denne bloggen som jeg ville sette i fokus før jeg startet opp igjen. 

Jeg er glad for at jeg tok denne lille pausen, for nå føler jeg at jeg har mer overskudd til å kose meg med bloggen i stede for å stresse meg gjennom innlegg etter innlegg. Jeg har jo tidligere sakt at jeg ønsker livet til en toppblogger. Da tenker jeg ikke det glamorøse livet som blir vist på bloggen, men det og kunne leve av bloggen. Det er jo ingen hemmelighet at man kan tjene store summer når man har en blogg, noe som også krever mye tid, planlegging og jobb. Men akkurat nå (dette kan likså godt snu i morgen) føler jeg at jeg trives i et litt slappere tempo enn hva en toppblogger har.

Jeg tar det litt som det kommer tenker jeg. Men det skal sies at jeg virkelig har savnet dere fantastiske lesere, og hvor mye jeg gleder meg til veien videre.
 



 

 

Produktene du og jeg vil elske!

  • 20.06.2017 - 11:00

 

//Sponsede produkter


 

Jeg har merket det i disse dårlige sommerdagene at håret mitt virkelig hadde trengt litt pleie. Det er så tørt og krusete at jeg mest har lyst til og tre over en lue. Jeg var jo i Bergen med en vinne, vi koset oss å b are levde livet. Men jeg tenkte støtt og stadig på dette håret som gjorde absolutt ingen ting for meg. Noen dager før avreise var det en pakke på postkontoret som hadde mitt navn på seg. Jeg plukket opp pakken og ble i helt ekstase!

En pakke med hårprodukter! Jeg farger jo håret til stadighet, så det var shampoo og balsam for farget hår, mouzturising shampoo og balsam, hårvoks, hårsapray , kur og en leave-in cream (Repairs and rebuilds). Jeg la alt i kofferten bortsett fra boksen med hårvoks, tenkte Kai hadde mer bruk for den enn meg, hehe. Han fikk jo mulighet til og prøve ut voksen før jeg skulle dra, og han var mer enn fornøyd. Det var en voks som holdt LENGE! mange er redd for at håret skal se fett ut etter at man tar i bruk voks, men det så vi ikke til med denne voksen. Kai ble veldig positivt overrasket. 
 


 

Jeg hadde med produktene på tur og kjente at produktene passet vårt reisemål for og si det sånn! hehe. Det var fuktig i luften, noe som virkelig tok knekken på håret mitt. Jeg dusjet flere ganger og nøyt den gode sitrus duften fra shampoo'n og balsamen. 

Etter at gåret mitt hadde fått lufttørke en god stund tilførte jeg leave-in cream, og jeg bare "OMG!!!". Nina som jeg reiste med så på meg som et spørsmålstegn, noe som er forståelig. Man er jo ikke forberedt på at noen skal reagere på det viset jeg gjorde, så klart reagerte hun på at jeg reagerte (om det gir noen mening), hehe. 

Jeg fikk prøvd ut Mousturizing shampoo'n og balsamen før jeg dro på jente tur, og nok en gang ble jeg positivt overrasket. Håret mitt trenger veldig mye fuktighet, noe det fikk med denne shampoo og balsam. Jeg kunne ikke tro jeg endelig hadde funnet produkter som passet mitt hår. Jeg har jo funnet produkter tidligere også, men prisen har virkelig gidd meg bakoversveis.. Men disse produktene er kjempe gode for håret- og til en billig penge. 

Jeg har bare snakket om hvor fornøyd jeg ble med produktene at jeg har helt glemt og nevne hvilken nettbutikk dette kommer fra. Produktene kommer fra Blivakker.no. Jeg bare elsker denne nettbutikken (ikke bare fordi jeg nå har fått sponsede hårprodukter), men fordi alle produktene er av stor kvalitet. Jeg kjøper all sminken på blivakker.no, rett og slett det er her jeg føler jeg finner alt jeg trenger. 

 

Alle produktene BYNOOR finner du her ----> LIVE-IN CREAM , HÅRSPRAY , VOKS , KUR , SHAMPOO PURE MOISTURE , BALSAM PURE MOISTURE , SHAMPOO COLOUR LASTING , BALSAM COLOUR LASTING

Det var dette jeg trengte!

  • 14.06.2017 - 12:00

Sponset

Jeg kunne ikke hatt en bedre bursdag! Ja, dere leste riktig. Jeg ble 27 år i går. 

Jeg kan nesten ikke fatte at jeg er ett år nærmere 30! 27 er ingen alder, men gammel føler jeg meg for det, hehe. Feiring ble det ikke mye av siden jeg skal feire med ei venninne mens vi er på jentetur (drar på torsdag). Men jeg fikk en fantastisk dag uansett. Jeg dro til Petit Skjønnhetssalong i Trondheim der jeg fikk gjort meg litt fin og fjong. 

Hver gang jeg har vært der har jeg vært til Silje. Om dere bestiller dere time må dere virkelig spørre etter Silje. Hun er helt rå på både negler og vipper. Hver gang jeg drar der ifra er det et veldig bredt glis som har festet seg i fjeset. 
 


Jeg hadde time klokken 12.00, og klokken 15.30 var vi ferdig. Det er nå en stund siden jeg var der sist, mest fordi jeg ville la både negler og vipper hvile litt før jeg satte på nytt. Jeg føler meg bestandig så fin etter at jeg har vært på Petit. Jeg blir litt sånn selvgod, hehe.. Ser meg selv i speilet tusen ganger på bare få timer, hehe. Det er virkelig fantastisk når man føler seg vell.

Tusen takk til Silje og Petit Skjønnhetssalong for en perfekt bursdag! Om dere ønsker flotte vipper og negler anbefaler jeg på det sterkeste at dere tar turen innom Petit Skjønnhetssalong. Fantastiske jenter som gjør magien sin for deg. Dere finner Petit Skjønnehetssalong HER og Instagram HER!

 

Syk

  • 31.05.2017 - 09:40

Dagen i dag blir det lite blogging for min side. Her ligger jeg rett ut og føler meg skikkelig dårlig. Håper dette går over slik at jeg kommer sterkere tilbake i morgen!

Hvordan ser egentlig den perfekt selfie ut?

  • 30.05.2017 - 16:00

Spør dere meg finnes det ikke noe sånt som den "perfekte" selfie. Det som er perfekt for andre trenger ikke nødvendig vis være perfekt for deg.

En perfekt selfie for det er ikke nødvendig vis perfekt for andre. Jeg mener så lenge du er fornøyd med bildet du har tatt er det perfekt. Noen vil at sine selfies skal være litt frekke og nesten litt på kanten, og noen vil ha en litt mer søt og uskyldig feeling over det. Dette er bare smak og behag. 

Jeg kan vedde på at om du legger ut et bilde du mener er helt rått på Instagram, snap eller lignende sosiale medier, kan jeg banne på at noen vil synes det stikk motsatte som deg. Og det er helt greit. Folk har forskjellig smak for hva de liker og ikke, så ikke tenk på det. Ta det bildet du liker, det bildet du syns ble bra å del det. Vær stolt av deg selv og den personen du er. 

Om du tar ett bilde som kanskje er litt på kanten.. Hva så.. Det ene bildet definerer ikke deg som person på noen måte. Men så skal det også sies at man ikke skal gå over streken da, hehe. Det passer nok ikke så godt for de minste som kanskje følger deg. Men vær deg selv og tørr å utfordre deg selv litt. Liker du bildet og er stolt av det- legg det ut! 

Jeg har mange ganger vært redd for hva andre mener om mine bilder, noe som er bortkastet tid spør du meg. Hver gang tenker jeg meg om både 1 og 10 ganger før jeg legger noe ute på nett. Jeg har ofte vært oppriktig redd for hva andre mener om mine bilder, derfor kan jeg ta veldig mange bilder før jeg i det hele tatt blir fornøyd og trygg på at jeg kan legge det ut. Men er det noe jeg har lært meg så er det noen av de aller første bildene som blir best. 

Man skal så klart ikke legge ut nakne bilder. Hallo.. Det sier seg selv. Men om du er litt på kanten til et litt mer sexy bilde.. Ja, hvorfor ikke. Så lenge du ikke angrer når du har trykket publiser er det ingen fare. Har du noen tvil lar du være. Da er det kanskje ikke akkurat det bildet som skulle vises den dagen. Men uansett hva du gjør.. Vær stolt av deg selv og bildet ditt. Det er det viktigste, å ikke bry deg om at andre kanskje ikke liker bildet ditt- for det har ingen ting å si.

Jeg er alt for dårlig til å rett å slett gi litt faen i det andre mener og syns. Det at jeg tenker slik er slitsomt og gjør meg redd for å prøve nye ting. Vi mennesker utvikler oss i rekord fart. Vi utfordrer oss selv og oppnår nye ting hver eneste dag. Hvorfor skal ikke jeg klare det da? Jo fordi jeg er feig! Jeg vet så godt at det andre mener og syns om mine bilder ikke skal ha noen innflytelse på hva jeg selv føler om bildene mine. Jeg jobber med den delen ved meg, og derfor valgte jeg nettopp dette bildet dere ser over. Dette er et bilde jeg normalt sett ikke ville ha tatt siden det er litt for "på kanten" for hva jeg normalt deler med omverdenen.

Men nå som jeg har delt det får jeg en god følelse over meg. Ikke fordi bildet er så sabla bra, men fordi jeg gikk ut av min komfortsone. Jeg gjorde det jeg normalt ikke tørr, og er med det ett skritt nærmere det og gi litt faen. Bildet er over redigert til tusen, og nettopp derfor liker jeg bildet så godt. Jeg er stolt av både meg selv og bildet. Jeg viste en side ved meg som fåtallet har sett før, og det føles godt.

 

 

#blogg #tirsdag #selfie 

FACEBOOK          INSTAGRAM


 

Ukens blogg konkurranse

  • 29.05.2017 - 19:00

Jeg tenkte jeg skulle ta en ny runde der dere lesere har mulighet til og bli ukens blogg. Jeg kommer da til å å lese innleggene deres og blokker ut en heldig vinner. For dere som melder dere på "ukens blogg" gir automatisk samtykke til at jeg kan bruke et bilde av deg selv som du har på bloggen din slik at man ser hvem som stakk av med seieren. Vinneren av ukens blogg trekkes på torsdag.

Innlegget der du som vinner er med kommer ut samme dag. Jeg håper mange melder seg på. Gleder meg veldig til å lese din blogg. 
 



 

For å være med må du gjennomføre to enkle steg. 

◊ Lik min Facebook side. Siden finner dere HER!

◊ Kommenter under at du vil være med. Så klart må navn og bloggadressen følge med. 

Husmora har streika!

  • 29.05.2017 - 10:00


 

Jeg hentet opp masse klær som var ferdig vasket og tørket i går kveld, men av en eller annen grunn brettet jeg de ikke. Jeg la meg og borte var jeg. Det hadde heller ikke vært noen snille sjeler på besøk mens jeg sov heller, for klærne lå fremdeles u-brettet på sofaen.  Men nå som det er en ny dag og med litt påfyll av krefter, er det vell bare å henge i. Ønsk meg lykke til, hehe..

 

Hvordan du knytter neven, forteller hvem du er!

  • 28.05.2017 - 19:00

Side 2 la ut noe her som jeg fanget opp. Overskriften var som følger "Hvordan du knytter neven, forteller hvem du er". Jeg ble så fanget av overskriften (noe som sikkert var meningen også fra Side 2) at jeg klikket meg innpå linken med en gang. Jeg kunne nesten ikke vente med og se hvilken person jeg er ut ifra hvordan jeg knytter neven. Men det som skremte meg mest var at det faktisk stemte, hehe.

Jeg har aldri tenkt over at man knytter nevene slik. Å knytte neve er liksom bare "å knytte neve" for meg, hehe. Men tydelig vis er det forskjellige måte folk gjør dette på. Når jeg klikket meg inn på siden kom bildet av de tre nevene opp, og jeg startet straks med og prøve ut de tre måtene man kan gjøre det på for å finne ut hvilken måte som falt mest naturlig hos meg. 

Jeg kom på neve A. Jeg vet ikke hvorfor akkurat denne måten passet meg best. Det var liksom så rart og unaturlig for meg å gjøre som de to andre. Med neve 1 følte jeg meg "i ly" men fortsatt fri. Neve to fikk jeg en følelse av at jeg var ett lett "bytte", der jeg på en måte følte meg mer utsatt. Neve tre fikk meg til å føle meg redd og sjenert. At jeg på en måte bare ville hjemme meg.

Dette høres veldig rart ut, hehe. Men uten at jeg kan si hvordan dere tolker nevene, vil jeg tro at dere får en viss fornemmelse av hvordan du ville vært med hver enkelt neve. Jeg har jo ikke lest hva som kommer opp når man velger noen av de andre nevene, men ut ifra at det stemte så godt til meg, kan sjansen være stor for at det stemmer for deg også. Men det var ett punkt som overhode ikke stemte for meg med neve A. Det var det nederste punktet.

Trykk på bildet og se hvilken person du er. La neven fortelle deg hvem du egentlig er! (hehe)


 

JEG VANT KAMPEN!

  • 28.05.2017 - 14:00

Jeg fortalte dere i et tidligere blogginnlegg at jeg hadde en kjempe stor gladnyhet som kom på bloggen i nærmeste framtid. Jeg kan bare si at det er nå! Nå skal dere få vite den store nyheten. Jeg har kjempet med nebb og klør i så mange år, spesielt de siste fem årene. Jeg har vært så fortvilet over meg selv og de som liksom skulle hjelpe meg. Men til slutt fant jeg de rette folkene som virkelig ville hjelpe meg på veien til et bedre liv. 

Jeg har grått og banneordene har ikke latt vente på seg i årenes løp, men nå har jeg endelig vunnet den kampen jeg så lenge har kjempet. Noen kan sikkert si at dette ikke har vært en kamp, og at det over hode ikke er noen seier. Men på et personlig plan, etter så mange år med og få alle til å se hvordan min helse er og faktisk klare å gjøre noe med det er bare helt fantastisk. Jeg traff endelig en psykolog og en lege som var villig til å stå løpet ut, og vi har jobbet hardt de siste årene for at resultatet skulle bli som det ble. Nedenfor er et utdrag fra et tidligere blogginnlegg som forteller litt mer..
 


 

"Etter tolv år med psykolog, lege og utredninger er søknaden sendt inn. Min CV er ganske ENORM! Jeg har prøvd alt som kan tenkes, men min arbeidsevne er så nedsatt at arbeidslivet er utelukket per dags dato. MEN.. Ja, jeg sien MEN! Jeg er ikke dømt til å ha ME resten av livet. I følge nyhetene har det nå kommet nye medisiner og teknologi som vil hjelpe de med ME. Og for dere som lurte har de kommet fram til at en ME ikke er en psykisk lidelse, men en fysisk lidelse. Når jeg så nyhetene ble jeg helt slått i bakken. Hvorfor har jeg brukt alle de årene til psykolog når det viste seg at ME er en fysisk lidelse. Men slik er det. 

Grunnet min helse og mine hindringer i hverdagen er søknaden sendt inn. Dere lurer sikkert på hvilken søknad det er snakk om. Når man har gått på NAV siden man var 16 år sier det seg selv at man ikke akkurat er rik. Tiden før jeg traff Kai var forferdelig når det kom til økonomien. Den summen NAV mener mennesker skal leve på er bare latterlig. Jeg hadde og har enda 12.000 i måneden, der da husleie, regninger, mat, drivstoff, forsikringer og mere til skal bli dekket. Når man hadde husleie på 8000 kroner (da er ikke strøm medreknet), da sier det seg selv at det ikke er mulig å gå i overskudd for å si det slik. Men slik har det vært. Nå har alle papirer fra Psykologer og leger opp gjennom tiden blitt samlet, alle testresultater har blitt lagt i samme bunke. Min nåværende psykolog har jobbet hardt med meg og NAV for at jeg skal få en bedre hverdag og et "lettere" liv. 

Her kommer det som kanskje provoserer noen, Jeg er så takknemlig for at min søknad nå er sendt inn for en uføretrygd. Jeg har kjempet i så mange år og kroppen går på reserve batterier. Jeg vet hvor mange som har noe i mot NAV og de som går på nav. "NAVERE, de gjør ingen ting- de går bare på NAV fordi de ikke gidder noe annet". Det kan være tilfellet noen ganger, men man skal ha forståelse for at det faktisk fins mennesker som er avhengig av NAV for å i det hele tatt ha mat på bordet. De kan være som meg der de ikke har mulighet til å jobbe, de har ikke mulighet til å skaffe penger på noen annen måte- NAV er eneste mulighet. Jeg har for en liten stund siden fått sendt inn min uføre-søknad, og jeg er så takknemlig for all hjelp jeg har fått og fortsatt får."
 


Nå som du har lest og satt deg litt inn i hele greia kan jeg fortelle at min omstridte kamp omsider er over. Jeg fikk innvilget 100 % ung ufør. Jeg skryter ikke over at jeg får mine penger fra NAV eller at jeg nå får noen få tusen lapper mer i måneden. Det jeg sier er at min kamp omsider er over. Jeg har grått og følt at jeg ikke hører hjemme her på jorda. Uansett hvilken jobb jeg har fått har helsen satt en stopper for det. NAV har mast og kommet med trusler om at hvis jeg ikke kommer meg ut i arbeidslivet mister jeg den ytelsen jeg hadde. Dette ble så klart bare med truslene, men grunnet det har jeg bært på en uro og redsel for å ikke kan forsørge barna mine og meg selv. 

Barna mine har ikke kunnet fått den ekstra isen fordi mamma ikke har hatt råd. Jeg har ikke kunnet kjøpt litt ekstra lørdagsgodt på en lørdagskveld fordi jeg måtte prioritere alt annet. Jeg var på etterskudd med regninger, strømmen var i ferd med og bli stengt og maten var ikke av den sunneste fordi vi måtte leve etter hva pengene tilsa på den tiden. Men så kom Kai inn i bildet og familien ble hel igjen. Økonomien ble bedre, men grunnet mitt etterslep brukte Kai sine sparepenger på å hjelpe meg ut av knipa. Vi kom omsider ovenpå, men vi har aldri kunnet tatt en kjæreste date for eksempel uten at vi har planlagt det godt. Når den økonomiske delen tynger livet så mye som den har gjort hos meg sier det seg selv at man blir utslitt. Utslitt av å konstant være redd for at vi skal ha råd til det vi trenger, utslitt av at NAV bestandig hang over skuldrene mine, og utslitt av livet. 

Men nå har søknaden gått igjennom, og leger, psykologer og NAV har gjort slik at min fremtid er sikret. Jeg har fortsatt ingen luksus lønn, men jeg kan kjøpe den ene isen ekstra eller litt ekstra godteri på en lørdagskveld. Når jeg fikk den mailen ropte jeg ut av full hals. Kai kom bort til meg og spurte hva i helvete det var som skjedde. Jeg fortalte at jeg hadde fått mail fra NAV om at søknaden om ung ufør hadde blitt innvilget. Han så på meg med et kjempe glis å ga meg ganske kjapt en veldig god klem. 

Helsen min er den samme, men nå som økonomien er stødig kan jeg senke skuldrene. Nå kan jeg virkelig bruke tid og de kreftene jeg har på å gjøre meg selv bedre. Jeg har nå fått min sjanse og den skal jeg gripe godt tak i. Jeg klarte det. VI klarte det. Jeg vil takke alle som ikke ga opp håpet om meg. Takket være dere har jeg nå en lysere fremtid. Og forhåpentlig vis blir jeg kvitt både ME og alt annet i fremtiden. Men det får vi ta da. Nå er jeg bare så glad og takknemlig for at jeg har fått en ny sjanse her i livet. Elsker dere!
 



 


#blogg #søndag #godnyhet 

FACEBOOK          INSTAGRAM
 

Finstasen er på!

  • 28.05.2017 - 13:00

Kai og Adrian er på vei til konfirmasjon og guttene er på vei hjem til pappaen sin. Så her sitter jeg, mutters alene. Jeg måtte melle pass for nok en konfirmasjon. Jeg er bare så sliten og helt tom for krefter, så jeg ville heller bli hjemme i stede for å dra på konfirmasjon og vise andre at jeg ikke hadde min beste dag. Før var jeg veldig god til å skjule om jeg hadde det tøft. Men den egenskapen har forsvunnet etter flere mislykkede forsøk. Siden dette er konfirmantens store dag vil ikke jeg være den som ikke smiler fra øre til øre, eller er den som sitter helt for meg selv fordi jeg ikke har kreftene som skal til for å hilse og snakke med gjestene som er der. 

Vi har så klart snakket med familien til konfirmanten.. Altså vår familie. Det er nemlig Kai sin lillesøster som har sin store da. Og de vet jo om mine plager, så forståelsen av at jeg var nødt til og bli hjemme var helt klart til stede. Men igjen får jeg veldig dårlig samvittighet. Man konfirmerer seg tross alt bare en gang i livet. Det er jo en stor feiring, noe jeg hadde gledet meg veldig til å få ta del i. Men nå har det seg slik at det beste for meg er å være hjemme å slappe av. Men jeg klager ikke jeg, jeg får tross alt en hel dag i verdens fineste finstas. Jeg er helt klart overpyntet for en dag hjemme alene, hehe.

Når ståa er slik at man er hjemme alene kan man først som sist nyte timene i litt store klær. Dette er ikke klær jeg beveger meg blant folk med, men her hjemme er det de beste klærne jeg har. De er bare så behagelige at jeg nesten kunne giftet meg med dem, hehe. Neida.. Joda... Dagen i dag blir nok brukt til full avslapping. Hente meg litt inn etter noen hektiske dager med barn som både er høyt og lavt. Da er ett stille hus helt for seg selv ganske godt.

Om jeg ikke får sove kan jeg i det miste blogge og kose meg en god serie og ett glass med iskald brus. Det er ikke ofte man får en hel dag for seg selv. Adrian begynner jo ikke i barnehagen før i august, så dagene er meget fullpakket. Så eneste tid til avslapping er når han sover dupp eller når han legger seg for natten. De duppene kan variere fra en time til tre, så man kan ikke belage seg på noen timer der man kan slappe av. Man må hvertfall ikke finne på å si "Åh, nå skal det bli godt med litt avslapping i noen timer". Da kan du banne på at han våkner etter 15 minutter. Så her gjeller det å holde kjeft, hehe.

 

 

#blogg #søndag #finstasenpå

 

FACEBOOK          INSTAGRAM

 

Mine hobbyer

  • 28.05.2017 - 10:00

Når det kommer til å en hobby står jeg litt fast. Jeg er ikke en danser- det ser bare ikke særlig bra ut, hehe. Jeg er ingen syerske, jeg er ingen fotballspiller, eller noen annen sport for den skyld. Men jeg har to ting som jeg vil kalle for en hobby, og det er sang og fotografering.

Musikken er noe som har fulgt meg siden jeg kan huske. Jeg har sunget siden jeg hørte min egen stemme for aller første gang, og jeg gjør det den dag i dag. Jeg er ingen proff, men høres heller ikke helt tonedøv ut. En fin mellomting kanskje, hehe. Musikken er noe jeg virkelig finner glede i, det går ikke en eneste dag uten at jeg gauler ut av full hals. Stakkars Kai som må høre på dette, hehe. Men igjen er Adrian veldig glad for at mamma synger. For hver gang mamma tar fram YouTube og setter på musikken han liker sitter han helt stille i fanget mitt og smiler fra øre til øre. 

Det kan se til at lillegutt arver gleden med musikk av meg, noe jeg syns er viktig. Musikk kan hjelpe deg så mye gjennom livet, spesielt i tunge tider. Jeg har i flere anledninger funnet trøst i musikken, og føler meg straks mye bedre. Man ser det også på eldre, musikk har mye og si for deres trivsel. Jeg merket det spesielt godt tilbake til den tiden der jeg jobbet på en dementavdeling. De kunne glemme familie, navn og hvor de hadde lagt sokkene kvelden før, men når man setter seg ned foran pianoet, tar fram en gitar eller bare setter på CD-spilleren sitter sangene som støpt. 

Dette er jo bare ett eksempel på hvor mye sang og musikk kan glede mennesker i alle situasjoner. Selv syns jeg det er viktig at barna mine får lære gleden musikken kan gi. Alle barna får nattasang før de legger seg, og i følge de er dette den beste tiden på døgnet. De ligger i sengene sine og bare venter på at jeg skal komme inn for å synge for de. De venter spent med hver sin sang, og når jeg kommer inn legger de seg fint til rette og bare lytter. Noen ganger synger de med og vi får en liten allsang, hehe. Det betyr så mye for meg som mor at de har funnet gleden i musikken, og ikke bare for at jeg liker musikk, men for at dette er noe som kommer til å følge de resten av livet, i gode og tunge stunder.
 

Trykk på bilde om YouTube tegnet ikke vises

ZcnIwP0S0eM
 
 
Fotografering er min andre hobby. Jeg har jo gått skole for at det som nå er min hobby en dag skulle bli min jobb. Men slik ble det da altså ikke når helsen var og er slik den er. Men selv om jeg ikke kan ha den som jobb nyter jeg hvert minutt jeg får med et kamera. Jeg elsker at jeg kan fange store øyeblikk som mennesker kan se tilbake på. Men først og fremst gjør jeg "oppdrag" kun for meg selv. Altså, jeg tar bilder til eget bruk. Så klart, om du skulle ønske deg noen bilder av deg selv, eller deg og kjæresten din kan jeg så klart hjelpe deg med det. Men jeg er bare en hobbyfotograf, så et mesterverk får du nok ikke se. Men et fint bilde blir det nok. 
 
Jeg har jo fått oppleve det magiske med foto fra to forskjellige perspektiver. Jeg har jo hatt en karriere (3-4 år) som modell. Der fikk jeg innblikk i hvordan en modell ser på sine fotografier, og jeg har hatt mine oppdrag som fotograf der jeg ser det fra en fotografs ståsted. Dette er to vidt forskjellige måter og se ett bilde på. Som en modell er det ytre det som teller. Bildet må rett og slett se bra ut, og modellen skal liksom gi så mye ekstra. Men fra en fotografs ståsted er det så mye man må tenke på. Jeg orker ikke en gang å sette i gang med den lista, for den er lang. 
 
Men jeg er ikke profersonell, så tankene rundt det tekniske er ikke helt der. Men jeg vil så klart at bildene mine skal bli best mulig, og da jobber jeg for ett så godt resultat som jeg kan få til. Jeg har flere hundre bilder, å kanskje flere tusen bilder liggende på dataen og på forskjellige harddisker. Mange bilder er av familien, mange av venner, natur, og mange av meg selv, hehe. Så klart.. Som blogger sier det seg selv at det blir tatt mange bilder av seg selv, hehe. Men jeg elsker det. Om du ikke har Foto som hobby anbefaler jeg deg i det minste å prøve det ut.
 
 


 
 
 

#blogg #søndag #hobby #musikk #sang #foto

 

 

FACEBOOK          INSTAGRAM
 

 

5 gode sider ved meg

  • 27.05.2017 - 19:00

Det er bestandig enkelt og trekke fram det negative ved seg selv, men ikke fult så enkelt og finne de positive sidene. Jeg har tenkt lenge og hardt på de fem punktene, for jeg syns det rett og slett er skikkelig vanskelig å finne fem gode sider ved meg selv uten at jeg høres blærete ut. 

Omsorgsfull - Jeg føler selv jeg er et omsorgs menneske. Jeg har jobbet i barnehage, eldresenter og på en dementavdeling, nettopp fordi jeg føler jeg har så mye kjærlighet å gi. Jeg har tre gutter selv og det hører med "jobben" som mamma at man skal gi kjærlighet og omsorg. Men det er faktisk ikke alle som klarer å gi så mye av seg selv slik at andre kommer i fokus. Dette av flere grunner. Jeg er veldig glad for at jeg har evnen til og vise omsorg for andre mennesker, og dyr. 

Stiller opp - Jeg har bestandig ment det er viktig å stille opp for venner og familie. Gode venner og familie er noen som bestandig vil være der for deg, og er det en dag du er i en kjærlighets knipe, problemer eller bare trenger en samtalepartner er jeg der og støtter deg gjennom det. Det trenger ikke være venner og familie som er grunnen for at jeg stiller opp om det er noe. Du kan være en vilt fremmed og jeg vil fortsatt støtte deg i det som eventuelt skjer i livet ditt. Har ikke noe å si hvem du er, jeg er her uansett. 
 


 

God mor - Jeg er der for barna mine i tykt og tynt. Jeg er der selv om livet byr på utfordringer eller om man har fått en flis i fingeren. Jeg kan ikke vente med og få oppleve barnas reise gjennom denne fine og brutale verden vi lever i. Det er ikke det at barna skal ha sunn mat eller rene klær til hver en tid som gjør deg til en god mor. En god mor er der først og fremst som en mor, men også som lærer, lege, psykolog og veileder. En god mor skal lære deg om alt det gode i livet, men også vise det at livet har visse utfordringer. Du som mitt barn vil aldri føle deg alene. Om du er 40 år og med egen familie, kan du bestandig komme hjem til mamma. 

Står på - Mitt liv har bydd på så mange utfordringer, men tir tross for det står jeg på. Jeg har mange ganger hatt følelsen at at det å gi opp hadde vært den lette utveien. Bare tatt til takke med at livet suger (unnskyld ordspråket) til tider. Men til tross for alle nedturer jeg har hatt vil jeg fortsatt kjempe for det jeg tror på og for det jeg vil oppnå. Jeg har bare ett liv og det skal jeg leve som en proff!

Godt humør - Når jeg er alene kan jeg la leppa sige litt. Men er jeg sammen med andre skal ingen sure miner vises. Jeg er en jente med godt humør og det gode humøret har hjulpet meg gjennom så mange tunge stunder. Til tross for noen tårer i ny og ned vinner smilet til slutt. 

 

Dette skal jeg gjøre på bursdagen min

  • 27.05.2017 - 16:00

I år er bursdagen min på en tirsdag, noe som sier meg at en fest med litt alkohol er utelukket. Det er tross alt folk som skal på jobb dagen etter. Kai har fri fra jobb den dagen, så kanskje vi får skaffet oss barnevakt for den dagen slik at vi kan kose oss med en bedre middag og kino. Det har egentlig ikke så mye og si for min del. Jeg kan like godt ha en rolig og fin dag hjemme med familien.

Jeg har ikke noe stort behov for en stor feiring, men en liten bursdagshilsen er bestandig koselig. Det tar jeg gladelig imot, hehe. Det og være midtpunktet er jeg veldig dårlig til. Jeg stivner og blir helt rar, hehe. Men kanskje det er slike store dager som en bursdag som må til for at jeg skal bli mer trygg på meg selv og kan nyte det å være i fokus. Men sånn som det føles nå blir det bare klein, hehe.

Men som sakt, tid med familien er alt jeg trenger. Og om det blir sånn at vi ikke går ut for og spise så bestille jeg taco av mannen. Bortsett fra en deilig pølse middag er taco en stor favoritt. Det blir som en symfoni av smaker, noe som igjen gjør smaksløkene og magen min veldig glad. 


 

Det beste med bursdag er jo gavene. Ja, jeg vet. Jeg er litt barnslig. Jeg er en slik jente som går noen hakk ned i alder når det kommer til pakker. Jeg bare elsker gaver, hehe. I år har jeg jeg ønsket meg litt forskjellig fra familien. Men nok en gang endret jeg mening for hva jeg ønsket meg. Ubestemt sier du.. Ja det kan du banne på at jeg er, hehe. 

Jeg har jo alt fått gaven fra Kai. Det var denne gaven som fikk meg til og endre på ønskelisten min. Han har sett de siste månedene at jeg har vært ekstremt sliten og at jeg rett og slett trengte en ferie. Så han kunne fortelle meg at jeg skulle få bestille meg fly og hotell slik at jeg fikk en tur der jeg kunne slappe av og oppleve noe som var bare for meg. Han skulle betale både fly og hotell, samt litt lommepenger. Hvor snilt er ikke det da?!?! Både han og alle andre vet at jeg ikke tørr å dra noen sted alene, så jeg ringte en venninne som ikke var hard å be, hehe. Så nå skal vi på jentetur til Bergen. 

Selv om Kai har sakt at han skal stå for betaling av flyreise, hotell og litt lommepenger er jeg i full sving med og spare penger slik at jeg har enda litt ekstra mens vi er i Bergen. Og til dere som har planer om å gi meg bursdagsgave så ønsker jeg meg penger (HINT HINT), hehe. 

Det første jeg tenker på med sommer er...

  • 27.05.2017 - 13:00

Sommeren er den beste tiden på åre for min del. Jeg slipper å ta på meg 15 lag med klær. Men først og fremst er det starten på lysere dager. Det er så synd at det er flere vintermåneder enn sommermåneder. Hadde det vært opp til meg hadde det vært sommer hele året. Jeg hadde nok passet best i en plass som Miami eller noe i den duren, hehe.

Lysere dager - Jeg går store deler av vinteren med sterk angst og depresjoner. Slik har det vært i veldig mange år. Men når sommeren kommer og dagene blir varmere og lysere gjør det kroppen min godt. Hele vinteren går jeg med store smerter. Leddene fryser noe som medfølger smerte. Når sommeren kommer avtar smerten i stor grad, noe som virkelig er himmelsk når man har gått flere måneder med leddsmerter.

Kle av meg - Jeg kan kle av meg, ligge på stranda og slikke sol. Jeg kan sole meg hele dagen om jeg muligheten byr seg. Jeg slipper alle de plaggene med klær så jeg slipper å se ut som den avskyelige snømannen, hehe. 
 


 

Sommerferie - Jeg elsker sommerferien. Hele familien samlet og kanskje dra på ferieturer. Det er helt klart det beste med sommeren, være sammen med familien. Vi kan leke ute uten at vi må gå inn fordi vi gror istapper i barten. Nei dette er supert folkens. 

Is - Jeg kan spise så mye is at jeg får vondt i magen. Man kan så klart spise is på vinteren også, men jeg kan ikke komme på en enda sjel som takler en kald is som renner nedover halsen. Kanskje spiser du den for fort og får brain freeze til tusen. Da er det best at det er sommer og varmt, hehe. Da tiner man i det minste fort opp igjen. 

Høye hæler - Jeg kan gå i høye hæler uten at jeg brekker beina på det sørpete føret. Og for å gjøre det ekstra skummelt legger vi til flere centimeter med is. Ja nei, høye hæler er helt klart best på tørt og ett ikke-isete føre.

Farger - Vinteren er mørk og trist. Men når sommeren kommer lyser dagene opp med så mange fine farger. Man kan jo ikke la være å bli glad av farger. Det kan hvertfall ikke jeg, hehe.


 

Hva er din beste årstid? Og hvorfor er akkurat denne årstiden den beste for deg? 

Hvordan miste X-antall kilo på 1-2-3. Bullshit!

  • 27.05.2017 - 10:00

Jeg er en av de jentene som ikke er fornøyd med hvordan jeg ser ut. Jeg har hatt tre svangerskap og kroppen bærer preg av spesielt det siste. Jeg følte jeg hadde den beste kroppen før mitt siste svangerskap. Da mener jeg ikke at jeg hadde en finere kropp enn alle andre.. Dere må ikke misforstå meg nå. Det jeg mener er at jeg hadde oppnådd det jeg ville med kroppen min, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd.

Nå er jeg så langt vekk fra hvordan jeg vil at kroppen min skal være. Uansett hva jeg prøver eller hva jeg gjør blir kroppen ikke den samme igjen. Jeg har nesten gitt opp hele greia. Noen har kanskje fått endret livet og helsen sin takket være slike snarveier med slankekurer der du mister x-antall kilo på 30 dager eller noe sånt. For meg funket det ikke, og jeg gråter ikke for det liksom. 

Jeg vil ikke sulte meg for at jeg skal gå ned i vekt. Jeg vet at det er ett sunt kosthold og jevnlig trening over tid som er det beste for kroppen, og det er akkurat det jeg skal gjøre. Alle snarveier blir lagt på hylla. Ingen flere lette løsninger. Det er uten tvil fristende når de som selger slike produkter lokker deg med reklame om en smalere midje bare ved å drikke litt gørr. Nei Takk. Jeg skal alltids få tilbake den kroppen jeg en gang hadde, men det får bli med sunt kosthold og jevnlig trening. 
 


 

Jeg tenker også som så at man skal være fornøyd med den kroppen man har. Man er jo vakker til tross for litt hengete pupper og rompe. Men på et annet vis er jeg ikke fornøyd. Jeg motstrider meg selv når det kommer til dette med kroppen. Noe jeg tror veldig mange sliter med. Man skulle ønske kroppen var liten og snerten. Men for de som har ett til flere svangerskap bak seg vil nok kjenne at veien blir tyngre for hver unge som "popper" ut. men slik er det bare. 

Jeg har ruglete lår og rompe fylt med cellulitter, puppene mine henger og jeg kjenner jeg helst vil gå i store klær for at ingen skal se det. Men hvor feil er ikke det.. Det er jo helt bak mål. Jeg tror ikke så mange av dere bryr dere om at rompa mi disser når jeg går liksom. hehe. Om du vil ha den "rette" kroppen for deg, spis sunt og tren jevnlig. Ikke gå i den fella at du tar de forførende snarveiene. Det er fristende, men kroppen din får så mye mer igjen for at du tar den litt mer lange veien.

Tankene flyr fritt og følelsene er all over the place

  • 26.05.2017 - 19:00

Hva skal man gjøre når tankene flyr fritt og følelsene er all over the place? Jeg er der nå. Jeg er der at jeg ikke vet hva mer jeg får gjort eller hva det er ventet av meg. Jeg vil jo helst vise dere lesere at alt er bra, men sannheten er noe helt annet. Jeg vet ikke hvordan jeg skal løse problemene som har dukket opp, og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dem.

Hvordan blir veien videre? Jeg føler jeg har gjort det jeg kan for å løse problemene. Men på en annen side - kanskje har jeg ikke gjort nok? Jeg vet ikke. Jeg føler jeg sitter fast men en tung mørk sky som henger over meg, en sky som stenger for all sollys. Dette høres forferdelig dystert ut, men slik føles det også. Om det er mer jeg får gjort vil jeg gladelig gjøre det, så lenge alt ordner seg. Jeg føler meg litt fortapt.

Jeg kan tenke meg at det er flere som lurer hva i huleste det er jeg prater om. Men det jeg kan si med sikkerhet er at jeg er sliten. Men til tross for det har jeg litt blandede følelser. En del av meg sier at det bare er å gi opp, mens en annen del av meg sier at jeg skal kjempe til siste slutt. Jeg kjenner meg selv bedre enn noen andre. Om jeg er sliten og følelsen av at alt går i mot meg er den enkleste utveien å gi opp. Men jeg vil ikke gi opp, jeg vil ikke gi slipp på alt det fine som kan bli. 
 


 

Jeg gråte litt for meg selv og føler at alt er så håpløst. Jeg vil så mye, men av en eller annen grunn føler jeg at det kanskje ikke er nok. Jeg jobber for at ting skal bli bedre - men det er fortsatt ikke nok. Det er vanskelig. Livet er vanskelig. Kanskje er det meningen at man skal føle på både motgang og medgang? jeg vet ikke. Akkurat nå føles alt som motgang for meg. Jeg tenker ofte at jeg vil ha ett enklere liv. Men når alt kommer til alt bør jeg heller være glad for det livet jeg har fått, til tross for all den motgangen jeg har hatt i mine snart 27 år. Jeg har tross alt bare ett liv, ett liv med millioner av sjanser der jeg kan bygge det livet jeg vil ha.

Et liv med barna mine, et med mannen jeg elsker, og et liv der jeg kan elske meg selv. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg ikke er fornøyd med den jeg er. Jeg er glad i meg selv med tanke på den personen jeg er. Men det er så mye mer som ligger bak. Alt jeg ønsker er at livet bare hadde vært litt enklere. Man må jo jobbe for det man vil ha. Men hvorfor skal alt være så innmari komplisert og vanskelig? Jeg er ikke så spirituell av meg, men kanskje det er universet som gir meg all denne motgangen fordi jeg skal lære meg ett og annet. Uansett hva det er så sliter det meg helt ut. 

 

 

#blogg #fredag #livet

 

FACEBOOK          INSTAGRAM

5 fun facts about me

  • 26.05.2017 - 16:00

Jeg elsker å lese om andre bloggere med morsomme og rare fun facts, så jeg tenkte at det kanskje var på tide at jeg lagde et slikt innlegg jeg også. 

Fødselsmerke - Jeg har et lite fødselsmerke i hodebunnen. Om jeg ikke legger skillen min vil dette vises. Det og ha et fødselsmerke er jo ikke noe ille i seg selv. Jeg kan tro at de aller fleste har ett merke et eller annet sted på kroppen. Men grunnen for at dette kan være morsomt for deg som leser og er ekstremt pinlig for meg er at dette fødselsmerket er RØDT! Ja, dere leste riktig. Merket er rødt. Om du hadde barbert av deg alt håret på hode hadde hodebunnen din vært hvit som snø, og da er det heller ikke noe rart at dette fødselsmerket er rødt. Når man er nyfødt er også en babys fødselsmerke litt rødlig før det får kontakt med sola. Så ja. Jeg har en rød flekk i hodebunnen.

Hvite hår - Jeg har tre hvite hårstrå som aldri - og da mener jeg ALDRI hatt noen annen farge enn hvit. Dere kan jo tenke dere hvor flaut dette var når jeg gikk på ungdomsskolen og videregående. Sleng ordene lot ikke vente på seg for å si det slik. Så nå vet dere grunnen for at jeg farger håret, hehe.
 


 

Gråter - Jeg gråter når jeg ser enkelte filmer eller klipp på YouTube. Det har ikke noe å si om filmen er fin eller trist, jeg gråter uansett. Så smart som jeg var fant jeg en video på YouTube der soldater kommer hjem til familien. Hvem tror du gråt sine blanke tårer? Jo, det var meg. Jeg lever meg så inn i det jeg ser at følelsene tar litt overhånd, hehe. Jeg er et følsomt menneske, slik er det bare, hehe.

Kjendis crush - Denne er faktisk ganske enkel. Det er en mannlig skuespiller som bortimot har fått meg i knestående. Jeg sitter som en gal fan foran TV'n når han kommer på skjermen. Han er en fantastisk skuespiller og en kjekk mann. Jeg kan nesten ikke nevne armene og den kroppen.. OMG sier jeg bare! hehe. Skjønner dere hvem jeg snakker om når jeg sier at han spilte i filmen St. Andreas og spiller i en film som snart kommer til Norge - Baywatch. Vet du hvem jeg snakker om? Om du ikke helt forstår hvem denne mannen kan være, ja da kommer det her.. Ingen ringere enn... Dwayne Johnson! Er dere enige med meg eller hva? hehe. 

Tær - Mitt siste fun facts er tær. Jeg hater tær. De ti små utstikkerne som sitter fast i foten din er så fantastisk heslige. Jeg har aldri likt tær, kommer mest sannsynlig ikke til å gjøre det heller, hehe. Tær er nok det minst flatterende menneske kroppen har. Aner ikke hvorfor jeg syns tær er så stygge. Kan ha noe med at en venn tagget meg i en video på Facebook der hun sa at jeg måtte se hele videoen. Jeg var så dom å så hele forbaska videoen. Jeg ventet i den tru om at det skulle komme noe bra ut av den videoen. Men neida! Det var kun en video av verdens styggeste tær. Da mener jeg stygge altså! hehe. Jeg takler ikke mine egne tær en gang, hehe. 

Disse YouTuberne er mine favoritter

  • 26.05.2017 - 13:00

Jeg har mange YouTubere jeg følger. Noen av musikalske grunner, andre for skjønnhets tips slikt, og andre er rett og slett bare hysterisk morsomme. Jeg har nå plukket ut tre YouTubere som jeg følger. Kanskje finner du disse interessant og ender med å bli en fast følger selv. Den første ut er: 
 

Reaction Time
Denne herremannen her er bare hysterisk morsom. Han lager videoer der han reagerer på andre publiserte videoer. Han kan reagere på bilder, ting folk har publiser på nett og masse mer. Jeg ler meg skakk ihjel av han her.

XAUzofod4uk


Stina Blogg
Den neste jeg vil dele med dere er en av Norges store bloggere. Hun er en virkelig inspirasjon og har hjulpet meg mye bare med de videoene og de mange blogginnleggene hun har delt. Dette er virkelig en jente det er verdt å følge. Hun deler alt fra sminketips, bloggtips, reiser og så mye mer.
 
sxckAapHiYI
 
 
Liza Koshy
Denne dame er bare så morsom. Hun ble jo først kjent for sine mange Vines. Men som en hver døgnflue døde også Vine ut ut. Men hun ga seg ikke der. Jeg vet ikke om hun drev med YouTube før Vine ble en hit, men grunnen for at jeg fant henne var takket være Vine. Så til dere som oppfant Vine møyer jeg meg i støvet - for denne dama er bare sinnsykt kul.
 
_XlB1bTvDHo


 
 

 


 
 
 
 


 

5 svakheter jeg har

  • 26.05.2017 - 10:00

Dumsnill - Jeg er veldig dårlig når det kommer til det å si "nei". Om jeg sier nei får jeg på et vis veldig dårlig samvittighet. Før var det slik at jeg ikke eide den egenskapen med å si nei. Folk ringte meg titt og ofte fordi ville at jeg enten skulle kjøre de ett sted eller hente de et sted. Som årene gikk følte jeg ganske brukt. De ringte aldri eller sendte melding for den sags skyld. Om de kontaktet meg var det for at de skulle ha noe igjen for det. Det tok noen år før jeg innså hva de gjorde, men nå er ordet nei ett enkelt ord for meg. Men selv om jeg er flinkere er jeg fortsatt det man kan kalle dumsnill. 

Redd - Jeg er redd for det meste. Jeg er redd mennesker jeg ikke kjenner. Redd for mus og mørket. Jeg er redd for å reise alene, spesielt til andre land. Jeg er nok det man kan kalle for en skikkelig feiging, hehe.
 


 

Rotehue - Når jeg sier jeg er et rotehue er det ikke rot i huset det er snakk om. Det er rett og slett det at jeg tenker over snittet mye. Det er ikke nok med at jeg skal tenke på alt og ingen ting. Jeg må jo også overanalysere alt som kommer min vei. Det er jo en grunn for at ting er som de er. Det skjedde noe som satte en støkk i meg for flere år tilbake. På grunn av det som skjedde har jeg blitt over snittet nervøs for alt, og med det tenker og overanalyserer jeg alt. Til og med ting som ikke er verdt min tanke. 

Utålmodig - Jeg tror nok de fleste er litt utålmodig fra tid til annen. Men for meg går det nesten over til galskap. Jeg kan spørre Kai om han kan ordne noe som må fikses her hjemme. Det kan være å ta inn i oppvaskmaskinen eller fikse noe annet. Kai er stikk motsatt av meg. Han er veldig avslappet og rolig. Om det ikke må gjøres med en gang kan det vente noen minutter liksom. Men jeg derimot skal ha ting gjort helst med en gang, hehe. Jeg er håpløs!

Sta - Jeg er en stabukk uten like. Jeg gjør ting tusen ganger om jeg må, så lenge jeg får til det jeg skal. Om det er snakk om en diskusjon der jeg er 70% sikker på at jeg har rett gir meg ikke før jeg vinner den diskusjonen, hehe. Dette gjelder mer diskusjoner med Kai. For han er like sta som meg når det kommer til diskusjoner. Så til syvende og sist blir det en god latter ut av det. 

Hvordan spare penger..

  • 25.05.2017 - 19:00

Det er så mange forskjellige måter man kan både spare og tjene penger på. Jeg har prøvd det meste når det kommer til måter å spare på. Hver gang har det slått tilbake på meg selv. Jeg er rett og slett en elendig sparer. 

Selv om jeg er en elendig sparer har til og med jeg funnet en måte som hjelper meg med og spare penger uten at jeg legger merke til det. Jeg har gjort om på noen av innstillingene som finnes i nettbanken. Jeg har rett og slett satt det slik at hver gang jeg drar kortet går det 20 kroner over til min sparekonto. Man kan jo bare tenke seg til hvor mye en person trekker bankkortet i løpet av en måned. Det er faktisk ekstremt mye. 

Man kan så klart sette av ett fast beløp i måneden, men det fungerer ikke for meg. Siden lønnen min ikke er av den største trenger jeg hvert øre. Jeg har også tatt meg selv i tak om at jeg ikke skal sløse. Jeg trenger kanskje ikke den sjokoladen som bare terger meg der den ligger ved kassen. Jeg trenger kanskje ikke den potetgullposen som jeg på død og liv må ha. Slik kan man også spare penger, men av erfaring forsvinner de pengene like fort uansett.

Men etter at jeg fikk ordnet det slik at 20 kroner blir trekt og ført over til sparekontoen for hver gang jeg dra kortet vokser sparekontoen fort. Så dette er helt klart et godt tips for dere som ønsker å spare penger, og som kanskje ikke har sett at nettbanken har en så genial innstilling. 




 

Du vet du er trøtt når...

  • 25.05.2017 - 13:00

Jeg har hatt noen dager der jeg har vært helt helt fjern. Lite søvn og et slitent hode kan gjøre det rareste ting med et menneske. For meg var det noe så sært som at jeg la mobilen min i kjøleskapet. 

Jeg skulle lage frokost til barna, men var så trøtt at jeg ikke viste hva jeg drev med. Jeg hadde tatt ut maten, smurt på brødskivene og hadde en fin frokost med familien. Det som var litt sært og ekstremt spesielt var vel at jeg ikke satte inn maten når vi var ferdig. Jeg la mobilen der i stede. Av en eller annen rar grunn hadde jeg fått det for meg at mobilen var det som hørte hjemme i kjøleskapet.

Maten sto fortsatt på benken og mobilen i kjøleskapet. Eldstemann spurte "mamma, hva er det du driver med?". I det han snakket til meg kviknet jeg litt til og så straks at her var det noe som ikke stemte. Når det gikk opp for meg hva eg hadde gjort satte jeg meg ned på gulvet og lo av meg selv. Jeg kunne ikke tro at jeg ikke hadde sett forskjell på maten og mobilen min. Slike dager kan jeg ikke si annet enn at jeg blir ekstremt oppgitt over meg selv.
 



 

 

#blogg #trøtt #hverdag #torsdag

Musikk jeg hører på.

  • 25.05.2017 - 10:00

Jeg har nok ikke de mest spennende musikksmaken. Jeg liker musikk som passe min stemme, noe som kanskje ikke er så rart. Jeg elsker jo å synge. Det går aldri en dag uten at jeg bryter ut i sang. Når alle barna er samlet kan vi sitte rundt bordet med puslespill mens musikken står på i bakgrunnen. Og når det kun er minstemann som er her er det musikk hele dagen. Han er like hekta på musikk som det jeg er, hehe. 

Hver gang jeg setter på YouTube på TV'n stiller han seg foran TV'n og vrikker på rompa. Nå skal det sies at det ikke er noe han har sett at jeg har gjort, hehe. Men vi bruker noen minutter der han sitter på armen min mens vi hører musikk og svinger oss rundt om på gulvet. Dans er nok ikke min sterkeste side. Jeg kan vals, swing og slik dans. Men når det kommer til hip-hop er jeg helt grønn. Jeg har mildt sakt ikke peiling.

Når twerking var en så stor greie skjønte jeg ikke hvordan de i det hele tatt hadde så kontroll på kroppen at de bare kunne vrikke på den ene rompeballen liksom. Når jeg var hjemme alene en gang tenkte jeg at jeg skulle prøve. Jeg kan med hånda på hjertet si at det så helt jævlig ut. Jeg som er så stiv i kroppen etter hofteoperasjonene så ut som at jeg bevegde meg på grunn av et ekstremt kraftig utblåsning som eventuelt var på vei. Nei nei.. Ikke ett lekkert syn, hehe.

Så det er nok best om jeg holder meg i ro, hehe. jeg kan jo twerke og danse rompa av meg når jeg er alene. Men om det er folk tilstede skal jeg sitte pent i sofaen og virke som et fornuftig og oppegående menneske. Om jeg hadde gjort noen slikt blant folk hadde de nok dødd en fatal latter død.



 

 

Pølser er bare best!

  • 24.05.2017 - 13:00

Når jeg satt på legekontoret i går kjedet jeg meg noe enormt, og alt de hadde der var noen vell utdaterte blad. Men jeg fant noe som fanget min interesse. En oppskrifter for hvordan du kan lage en perfekt og deilig pølse middag. Jeg personlig mener at pølse er noe av det beste jeg kan spise. Jeg aner ikke hvorfor akkurat pølse er så forbaska godt.. Det er bare det.
 


 

Hverdagsform
4 porsjoner

250 g pølser, f.eks Chorizo
1 liten purre
300 g pastaskruer
1 tubeost, for eksempel jalapeno-ost
1 dl kesam
10 sherrytomater
10 sorte oliven
50 g gulost

Skjær pølse i skiver og purre i ringer. Kok pasta etter anvisning på pakken. Bland pølse, purre og pasta i en ildfast form. Rør sammen smøreost og kesam og hell dette over i formen. Del tomatene i to og fordel tomatene og oliven i formen. Dryss over ost og kvern pepper. Stekes midt i ovnen ved 230 grader i sirka 10 minutter, eller til osten begynner å bli gyllen og retten er gjennomvarm. Server sammen med en frisk salat.

 

Jeg skal uten tvil lage dette en dag. OMG så godt det der så ut!

 

FOTO OPPDRAG

  • 24.05.2017 - 10:18

God morgen kjære dere. Jeg sitter her med full panikk! Jeg skal jo være fotograf "amatør" der det skal bli tatt noen konfirmasjons bilder, og jeg finner ikke kamera mitt. Jeg kjenner jeg er skikkelig stressa. Jeg har lett over alt, og kan ikke komme på et eneste sted der jeg ikke har sjekket. Det er enda noen dager til jeg skal ha mitt lille foto oppdrag, men jeg liker å ha ting i orden. Men nå som jeg ikke finner kamera mitt kjenner jeg at panikken bare kommer sigende. 

Dette er tross alt et oppdrag jeg får betalt for, og med det er det viktig at alt er som det skal være. Nå skal det sies at jeg ikke har blitt leid inn av vilt fremmede. Det er sønnen til pappas kjæreste som skal få tatt sine konfirmasjons bilder. Jeg er kjempe nervøs for dette oppdraget, jeg har jo ikke hatt noen oppdrag siden jeg gikk på skole. Etter det har jeg bare knipset som en hobby. Men nå som jeg får betalt for jobben jeg skal gjøre kommer også presset med at alt skal være perfekt. 

Min store lidenskap bortsett fra musikken var jo foto. Jeg elsket hvordan jeg kunne få håpløse motiver til å bli fantastiske. Jeg elsket portrettfotografering og naturfotografering. På skolen fikk jeg kun karakterene 5 og 6 på alle prosjektene mine som hadde med foto å gjøre. Men nå er det noen år siden jeg var inne i den gode stimen av gode bilder, så jeg kjenner jeg må prestere på dette. Konfirmasjons bilder er jo en viktig greie for konfirmanten og familien. Jeg skal uten tvil gjøre mitt aller beste, og jeg gir meg ikke før bildene blir så bra som de kan bli.

Her er noen av mine gamle bilder. Som dere ser er det min kjære lillebror og stefar som har blitt ofrene for min lille hobby, hehe.


 

Det er noen få år siden disse bildene ble tatt, og personlig syns jeg de ble ganske bra til amatør å være, hehe. Jeg har veldig lyst til og ta opp hobbyen, men jeg vet ikke. Jeg har nok mistet litt trua på at bildene er bra nok til å bli vist fram. Modellene er jo fantastiske, men kvalitet og alt det der er jeg litt mer usikker på. Nå har jeg ikke tatt slike bilder på noen år, så det å starte nå blir jo som og starte helt på nytt igjen. 

Jeg er ganske sikker på at jeg må lese meg opp til alt jeg lærte meg på skolen. Den tiden er som visket vekk fra mitt minne, hehe. Men det hadde jo vært morsomt med en hobby som gjorde både modellene og meg selv glade.  Hva syns dere? 
 





 

Dagen ble bra til tross for verdens elendigheter

  • 23.05.2017 - 19:00

Til tross for den katastrofale timene i går kveld og natt har denne dagen upåklagelig. Jeg våknet til forferdelige nyheter om terror der menneskeliv hadde gått tapt. Men til tross for de forferdelige nyhetene som har gått i ett sett i hele dag har dagen vært fin. 

Jeg var jo til legen i dag der han sendte inn en henvisning til Dr. Thommasen. Dr. Thommasen er da kirurgen som har tatt i bruk sine magiske hender og gjort dagene mine litt lettere. Men nå har det seg slik at hoften jeg fikk operert for tre år siden har slått knute på seg. Med andre ord er den vond og skaper bare problemer for meg. Så nå håper jeg han kan hjelpe meg. Jeg skulle jo opereres februar 2018, men nå kan det se til at det blir endringer i planene. Jeg krysser alt som krysses kan for at han kan utgjøre mirakler nok en gang.

Litt senere på dagen gikk jeg ut for å nyte den deilige sola og varmen. Det var så deilig at jeg kunne sitte bare i bikini. Tro det eller ei, men etter 20 minutter måtte jeg søke ly inne for at det ble for varmt. Det er så deilig av sola og varmen er her. Man merker at både kroppen og humøret har godt at den gode temperaturen. 

Nå er kvelden her og jeg skal bare nyte en stille kveld med fred og ro - og TV'n.. Er det noen som har noen forslag til TV-serier eller filmer? Jeg føler jeg har sett det meste. Men hadde jo vært rart om jeg hadde sett alt, så om dere har noen forslag så er det bare å kommentere nedenunder. Dere må ha en flott kveld videre.
 



 

Blir det en ny operasjon?

  • 23.05.2017 - 15:21


 

På morgenkvisten dag hadde jeg en legetime som jeg håpet virkelig kunne gi meg noen svar. Jeg har problemer med hoftene, der begge har blitt operert hver sin gang. Senest opererte jeg høre hofte i september. Den hoften som ble operert sist er helt grei, vond, men brukbar. Når det kommer til venstre hofte er saken en helt annen.

Jeg har en medfødt hoftefeil som gjør at de er for grunde. I tillegg har jeg noe de kaller for snapping hip. Det vil si at den senen som skal være over ledde glir fram og tilbake, som da gjør at det knipper i hoften. Dette er ekstremt vondt, og gjør stor skade på hofteleddet. For tre år siden opererte jeg venstre hofte, og den så ikke ut. Det var så mye verk og puss som hadde kommet grunnet denne snapping hippen. Nå er det på'n igjen. Når jeg var til operasjon sist ble det fortalt at jeg skulle ta en ny runde februar 2018 for venstre hofte, der operasjon var i tanken. 

Nå har det seg slik at jeg ikke kommer meg til februar uten at det blir gjort mer skade enn hva det hadde hjulpet. Så fastlegen har kontaktet Dr.Thommasen (han som opererte meg sist) om at jeg må få en ny vurdering. Så nå er det bare å vente på at jeg får brev om time tilsendt i posten. Jeg håper at det er en liten operasjon som skal til for at jeg skal bli bra igjen. Men om dette fortsetter er det utskifting av hofter som blir et tema. Jeg håper så klart at det skal holde med en liten operasjon og ikke en stor operasjon med utskifting av hofte. 

Dette blir noen rare dager. Men nå er det ikke lenge før jeg drar på jentetur. Å jeg kunne ikke gledet meg mer. Tiden går rett og slett for sakte, hehe.

VI LEVER I EN SYK VERDEN. NÅR SKAL DETTE TA SLUTT?

  • 23.05.2017 - 12:35


 

Jeg er i sjokk, lei meg og føler virkelig på en stor frykt. Jeg kom hjem fra en legetime og satte meg ned i sofaen med dataen på fanget. Jeg gjorde det jeg normalt gjør, setter på musikk og ser på forskjellige nettsider. Men jeg hadde aldri sett for meg at det jeg skulle få se var så grusomt. Jeg sjekket VG og oppdaget straks noe som fikk det til å grøsse i hele meg. Jeg kan ikke tro at det er noen som kan gjøre noe så forferdelig mot unge mennesker. Nok et terrorangrep har rammet vakre mennesker. 

Jeg har så vondt inni meg, jeg ser nå på VGTV og er helt nummen av hele denne tragiske hendelsen. Så langt har de fastslått av det var en person med en hjemmelaget bombe som tok flere liv i Manchester der flere tusen mennesker var på en Ariana Grande konsert. Jeg sitter her og grøsser, gråter og har det vondt. Jeg tenker på alle de som er rammet, alle de foreldrene som er i full panikk som ikke vet hvordan barna deres har det. Noen har allerede fått beskjed om at deres kjære ikke kommer hjem. Dette er så forferdelig og jeg sitter her med så mange tanker.

Dette var unge mennesker som var på konsert for å se sitt store idol. Det er mennesker som ville ha en minnerik kveld, men det ble ikke slik man hadde forestilt seg kvelden. Mange ville oppleve en fantastisk konsert og sitte igjen med så mange gode minner. Men i stede sitter de igjen med en frykt og sorg som ikke kan beskrives. Det var mennesker der som var ute etter akkurat det samme- gode minner. Men de får verken oppleve noen positive eller negative minner fra denne kvelden. 

Denne personen som tok valget om å bombe og drepe alle disse menneskene gjør meg helt kvalm. Jeg sitter her og er sint og lei meg. Jeg kan ikke tro at vi lever i en slik voldelig verden. Men som Erna Solberg og andre politikere sier er det viktig at vi står samme og fortsetter dagene som før. Jeg er enig i at de som utfører disse terrorhandlingene er ute etter å skape frykt og splittelser. Men selv om de sier at vi må holde sammen i en så tragisk hendelse og stå sammen mot disse grufulle terrorangrepene, kan jeg ikke noe for at jeg er redd. 

Jeg er livredd for at denne terroren skal komme til Norge. Jeg bor på landet, men er kun 40 minutter fra en av Norges største byer. Jeg er redd, og jeg er redd på vegne av min familie. Jeg kan ikke forestille meg hvordan de rammede har det. Min største frykt er om jeg skal miste barna mine. Det må være alle foreldres store skrekk. Og nå er det noen som har mistet sine barn, og det på grunn av en ond person som tok ett valg om å bombe rett utenfor en konsert og togstasjon. 

Vi vet jo ikke om denne personen gjorde dette for å skape splittelser og for å ta liv. Vi vet ikke om dette var en ustabil person som følte at dette var den "lette" utvei for sin egen del. Men til tross for de spekulasjonene føler jeg sterkt at dette er en terrorhandling. Jeg er redd, sint og lei meg for at så mange mennesker måtte miste livet, og for de som er skadet. Dette er så forferdelig. Det er så mye krig og terrorhandlinger som sprer seg rundt om i verden, og dette gjør meg nervøs og redd. Vi lever i en syk verden. Hvorfor må denne volden komme fram? 

I denne vonde tiden vil jeg gi min støtte og kjærlighet til de rammede og folket i Manchester. Jeg skulle ønske jeg kunne tatt vekk all ondskap, jeg vil så gjerne hjelpe, men i denne stund er det eneste jeg får gjort er å sende mine tanker og kjærlighet til alle de rammede og folket i Manchester. ♥

 

 

#terror #sorg #redsel

LA MEG VÆRE I FRED!

  • 19.05.2017 - 12:12

Er det noe jeg virkelig misliker og nærmest hater, er det folk som ringer og skal selge meg noe eller ringer uten å lage så mye som ett lite pip. Bare den siste uken har jeg hele 21 ubesvarte anrop av idioter som ikke kan la meg være. Jeg vet noen av de som ringer bare gjør jobben sin. Når jeg kjenner igjen ett nummer (fordi de har ringt 1000 ganger tidligere) har jeg gidd de beskjed om at de kan notere det jeg sier, at jeg ikke vil ha flere telefoner fra de. Jeg skal ikke ha noen annen strømleverandør, jeg skal ikke bytte til ett annet mobil abonnement, jeg skal ikke ha noe av det dere maser om.

Og til dere som ringer og er helt stumme.. Faen ta dere! Jeg er dritt lei av at dere bombandere med alt søplet. Jeg har bevist ikke tatt samtalene som kommer inn daglig. Når jeg aldri tar telefonen, kan dere ikke bare ta hintet om at jeg ikke vil prate med dere. Jeg har forsøkt å snakke med dere med en vennlig tone der jeg forklarer at jeg ikke skal ha noe eller bytte til noe annet. Jeg har også sakt at jeg ikke vil at de skal ringe flere ganger. Men det blir ikke respektert. Og det verste med dette er at det er ett firma som ringer uavbrutt. Når jeg ikke svarer første gang ringer de litt senere samme dag med ett annet nummer. Hafslund Strøm for eksempel har ringt meg med hele tre forskjellige nummer. Ta hintet, jeg vil ikke ha noe med dere å gjøre!
 


 

Dette gjør meg både nervøs og sint. Jeg som er redd for store folkemengder- folkemengder generelt, takler heller ikke at folk ringer med rare nummer. Når helsen min og angsten er på sitt verste drar jeg for gardiner, låser ytterdøra og stenger meg helt inne. Og når dere ringer flere ganger om dagen gjør ikke dette meg noe bedre. Nå får det ta slutt. La meg være i fred!

Mine besteforeldre fikk en telefonsamtale for en stund tilbake. De tok telefonen og svarte høflig. Før de viste ordet av det hadde den som ringte ordnet ett eller annet med deres Canal Digital abonnement. De er gamle, de hører dårlig og forstår seg ikke på nymotens teknologi. De hadde ikke sakt ja til at de skulle fornye eller ha ett annet abonnement. Men slik ble det. Vi måtte gi beskjed til mine besteforeldre om at hvis det var noen selgere som ringte dem skulle de bare legge på. De er selgere av en grund. De kan snakke deg helt ut av fatning. Og for eldre mennesker kan dette bli et problem. Vi i familien fikk ordnet opp i det selgeren hadde gjort, men det ble mye styr ut av det. 

Jeg kan aldri tenke meg at noen av de firmaene eller selgerne leser denne bloggen, men søren heller.. 

#blogg

Endelig kveld

  • 18.05.2017 - 20:20

Nå har det omsider blitt kveld her i huset også. Det var en veldig sliten gutt som la seg godt under dyna med 100 bamser jevnt over det hele, hehe. Nå skal jeg bare nyte stillheten i noen minutter før jeg tar fatt på min dagens siste gjøremål. Jeg skal kun sitte i sofaen og nyte en god serie og et deilig glass med kald brus. Kvelden kunne ikke blitt mer perfekt enn det. 

Jeg er nødt til å sitte her alene i noen timer til siden Kai fortsatt er på jobb. Men det skal nå gå bra. Klarer meg fint alene jeg, hehe. Håper alle har hatt en flott dag og at morgendagen blir like fin.

STORYTIME - Russetid og mobbing

  • 18.05.2017 - 12:08

Jeg ser på bilder som har dukket opp på Facebook fra 17.mai og tenker at jeg er glad det ikke er meg. Jeg ser bilder av russ som koser seg med venner og litt alkohol. Det ser ut som at de virkelig har sitt livs beste tid. Men det får meg også til og tenke tilbake på den gangen jeg skulle ha vært russ.

Etter ungdomsskolen kom jeg inn på Mære Landbruksskole. Jeg ville bli dyrlege, men etter 7-8 måneder på internat og en skole jeg ikke trivdes på valgte jeg å ta ett friår med jobb. Jeg fikk ett opplegg av NAV der jeg var så heldig å få prøve forskjellige jobber. Men helsen satt en stopper for alle jobbene jeg fikk prøve. Etter det friåret bestemte jeg meg for å søke skole nok en gang. Jeg ville jo tross alt ha en utdanning. 

Jeg kom inn på Medier og Kommunikasjon på Egge (Steinkjer). Der måtte jeg gå sammen med de som var to år mindre enn meg siden jeg hadde hatt mitt friår. Både første og andre året var ett rent helvete. Jeg ble mobbet og følte jeg ikke hørte hjemme der. Siden jeg var to år eldre enn de gikk mobbingen mest ut på det. 

- Hvorfor går du første året på videregående når du er to år eldre enn oss?
- Var du for dum? var det derfor du måtte gå om?
- Ja, du er helt klart for dum.

 


 

Det ene etter det andre ble slengt mot meg. Til slutt ville jeg bare komme meg vekk. Jeg holdt ut til tross for at jeg virkelig mislikte de fleste. Men tekte som så at jeg ikke skulle la det gå innpå meg. Når mitt siste år kom og russetiden nærmet seg var jeg faktisk litt gira. Jeg hadde jo gledet meg til russetiden. Det var tiden der jeg liksom skulle være som alle andre. Jeg bestilte klær og russekort i den tru at jeg skulle få bruk for alt. Men der tok jeg feil.

Når russetiden kom var jeg gravid med min eldste sønn. Jeg skjønte jo ganske fort at russeklærne ikke ville passe så jeg la de vekk. En uke eller to før russetiden var jeg ganske stor. En stor og rund gravid mage var det eneste de kunne se. Mobbingen hadde avtatt litt de siste ukene og jeg trodde kanskje at dette var min tid der jeg endelig kunne få noen venner. Men nok en gang tok jeg feil. 

Jeg hadde jo vært borte fra skolen i lengre perioder grunnet plager med hoftene og bekken. Da jeg kom tilbake på skolen startet alt for fult igjen. Det hadde blitt satt opp flere ark på veggen der navnene på alle sto på rekke og rad. Grunnen for dette var at alle elevene som skulle være russ skulle få skrive forslag til russenavn til elevene. Jeg så på arkene som var like store som plakater, og alle hadde alt fra 20 til 50 forskjellige russenavn. Bortsett fra meg. 

Jeg fant navnet mitt og så frem til forslagene om russenavn som jeg hadde fått. Men det som møtte meg gjorde meg både lei meg og sint. Alle hadde så flotte og kreative russenavn, men til meg sto det noe som noen kanksje vil ta som et kompliment, og andre (som meg) ville tatt det som en fornærmelse. Under navnet mitt sto det MILF! Jeg ble så såret når jeg så hva som sto. Jeg snudde meg rundt og oppdaget at flere av jentene sto i bakgrunnen og bare ventet på min reaksjon. De fniste og hadde det veldig morsomt på min bekostning. 
 


 

Det å ble kalt milf i seg selv er ikke så ille. Men etter alle år med mobbing var dette den siste dråpen som fikk begeret mitt til og renne over. Ja, jeg var to år eldre enn dem. Ja, jeg stiftet familie før dem (Jeg fylte tross alt 20 år bare en måned etter alt dette). Jeg hadde sett meg lei på all hetsen de jentene hadde utsatt meg for. Jeg ga beskjed til lærerne og rektor at jeg hadde fått nok, og at de ikke ville se meg noe mer her på skolen. De gjorde jo alt de kunne for at jeg skulle bli og gjennomføre den korte tiden som var igjen av skoleåret. Men jeg hadde bare fått nok.

De sa at de kunne ta en prat med jentene og få en slutt på mobbingen. Jeg takket for det, men visste at det ikke ville bli noen endring. Jeg hadde sakt ifra flere ti-talls ganger i løpet av de årene jeg gikk der at jeg ble mobbet og at det måtte ta slutt. Hver gang sa de at de skulle ordne det- men det ble aldri gjort. Men når det ble så ille at jeg tok det valget om å slutte på skolen, da var de plutselig så hjelpsomme. Men da var skaden allerede gjort.

Det ble ingen russetid på meg. Men tre måneder senere fødte jeg en perfekt liten gutt, og livet mitt fikk endelig mening. Jeg har blitt mobbet hele livet. Til og med de jeg trodde var mine venner var de som mobbet meg mest. Helsen er dårlig og angst og depresjon har gjort meg trist og usikker. Alt på grunn av mobbing. Jeg forstår ikke hvorfor folk må ty til mobbing. Hva får dere ut av det? Er det en følelse av makt, får det dere til å føle dere bra? Hva er greia liksom? Kanskje er mobbingen et resultat av deres egen usikkerhet. Ikke vet jeg. Men jeg føler jeg har fått min dose her i livet. Nå står jeg stødig!
 


 

Grunnet all mobbingen og usikkerheten har jeg blitt i overkant av nervøs. Jeg takler ikke store folkemengder, jeg er livredd for hva folk skal tro om meg, og jeg vil helst være alene- for da er det ingen som kan gjøre meg noe vondt. Til dere som har brukt alle disse årene med mobbing.. Ser dere egentlig hva dere har gjort mot meg? Jeg fant styrke i barna mine, men hadde det ikke vært for dem vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.

Jeg har hatt tanker om å få slippe denne lidelsen, men har bestandig hatt en følelse av at livet vil noe annet med meg. Så jeg har jobbet meg gjennom all hetsen og mobbingen i den tro og håp om at jeg skal utrette noe her med det livet jeg har. Å jaggu hadde jeg rett. For en gangs skyld hadde jeg rett. Jeg har nå tre barn som jeg elsker over alt på jord, og en mann jeg vil dele resten av livet med. Dette er grunnen for at jeg ble værende. Dette er grunnen for at dere ikke klarer å bryte meg sønder og sammen.

Det er veldig lett og gå i den "fella" om at man bare vil gi opp. De som mobber vet ikke hvordan mobbingen preger den det gjelder. Kanskje er den personen som blir mobba så hardbarka at alt bare preller av dem. Men det finnes også mennesker der ute som tar til seg alt de får slengt i fjeset. Så vær så snill til alle dere som har mobbet og som mobber den dag i dag.. Slutt! dere aner ikke hvor katastrofale utfallene kan bli. Folk er forskjellige, og de reagerer forskjellig. Vær snille med hverandre.

 

#blogg #mobbing #russetid #storytime

 

FACEBOOK          INSTAGRAM

Godt at det er over

  • 18.05.2017 - 09:40

God morgen alle sammen. Når jeg våknet i dag var Facebook fylt med bilder av barn som gikk i tog, spiste pølser og koste seg med is. Det var ikke det hele som prydet Facebook. SÅ utrolig mange flotte bilder av staselige mennesker i bunader og andre flotte festdrakter. Kjempe fine alle sammen. Det kunne se ut som at alle hadde en flott feiring. For vår del ble feiringen litt annerledes. Vi var bare hjemme her. Alt vi gjorde var og se toget fra vinduet, samt alt de viste på TV'n. I år var nok dette den perfekte feiringen for vår del. Men hvem vet.. Kanskje neste år blir noe helt annet. 

Men nå er 17.mai over, og man kan puste lettet ut. All planleggingen for den perfekte feiringen med familie og venner kan man endelig legge bak seg. Jeg kan tenke meg til at det er flere enn oss som tenker det slik. Russen for eksempel. Der er det nok kanskje ikke så mye planlegging. De tar nok alt litt som det kommer vil jeg tro, hehe. Men 17 dager med fest og moro er nå over, og jeg kan tenke meg at det er noen slitne kropper som takker og bokker for at hverdagen er tilbake som før.

Jeg husker min russetid, ikke at den er så mye å skryte av. Men det blir en litt annen historie. Min russetid ble alt annet enn hva jeg hadde planlagt og sett for meg. Men det får bli i ett eget innlegg som kommer litt senere i dag. Så følg med for de som vil. En liten storytime er vell morsomt. 

 

HIPP HIPP HURRA!

  • 17.05.2017 - 10:21

God morgen og GRATULERE med dagen Norge! Som jeg nevnte i går skulle jeg feire 17.mai hjemme i stua. Og det har jeg gjort- så langt. Jeg hørte noen trommeslag og tittet ut av vinduet. Da hadde barnehage og skolebarn stilt seg opp i toget med foreldrene og resten av bygda på slep. Jeg smilte fra øre til øre og virkelig koste meg når jeg så alle disse menneskene feire Norges store dag. Bortsett fra de få minuttene med og titte på toget har jeg brukt tiden godt plantet i sofaen. Gleder meg til resten av dagens feiring med Norge. 

Hvordan feirer dere 17.mai? Jeg kan egentlig bare tenke meg til alle de forskjellige feiringene. Kanskje det er skikkelig stor-svært hos noen, og litt mindre voldsomt hos noen- som hos meg for eksempel. Jeg kan tenke meg til at noen oppdaterer bloggen jevnlig i løpet av dagen og kvelden. Så jeg sitter klar og gleder meg til og se deres feiring av Norges store dag. 

Mamma bestemmer!

  • 16.05.2017 - 18:00

Er det noen som i det hele tatt tror meg når jeg sier at vi har hatt hele 35 varmegrader her i Trønderlag i dag? Om dere ikke tror meg forstår jeg det. Jeg kunne nesten ikke tro det selv når jeg så på gradestokken. Når vi satt inne så det ut til at det var litt surt. Jeg kunne se trærne som svaiet, så jeg konkluderte med at det ikke var vær nok til å være ute så lettkledd som vi gikk kledd. Men jeg tenkte jeg skulle ta en titt på gradestokken uansett. Det kunne ikke skade liksom.

Det endte med at vi gikk ut for å leke på trampolinen. Adrian har jo aldri sett en trampoline før, så for han ble jo dette en minneverdig dag. Får se om han husker noe av det i senere tid, hehe. Jeg satte han på trampolina for så og komme etter. Å gutte gikk helt berserk.. Han hadde sine livs minutter oppå den trampolina, det er jeg sikker på. Han pratet og lo så høyt at jeg måtte se meg rundt om det var noen i nærheten, hehe. Han var i sitt ess oppå den trampolina, det skal være sikkert.

Mens han satt der og pratet med seg selv, eller meg (er ikke helt sikker)- begynte han å strekke hendene i været. Det så virkelig ut som at han filosoferte over ett eller annet. Han løste nok ett verdensproblem eller to. jeg kunne ikke annet enn å le. Han var så seriøs der han satt, og var tydelig opphengt i noe. Skulle likt å sett og hørt tankene han hadde på dette tidspunktet. Om jeg hadde vært så heldig og fått noen minutter inne i det lille hodet hadde jeg nok blitt litt forskrekket vil jeg tro, hehe.

Denne lille rampen her er nemlig ekstremt utspekulert. Man ser det på han når han pønsker ut noe. Han havner inne i sin egen lille tenkeboble for så å komme med et lurt glis. Med andre ord er han veldig lett og lese, hehe. Men så morsomt det er når de små vokser og finner på nye sprell. Noen ganger er det kanskje litt for mye av det gode. Men alt hører med. 

Etter mye lek ble han sliten. Det sammen ble mora. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg hindret han fra å falle utom kanten. Jeg fikk jo ett hjerteinfarkt hver gang han bevegde på de små beina sine. Men etter ett ti talls måtte han innfinne seg med at her var det mamma som bestemte. Det endte med at han sukket dypt og satte seg litt lenger inn på trampolina. 

Han var nok ikke helt fornøyd med at han ikke fikk være helt ve kanten. Men slik er det- Mamma bestemmer! hehe. Han ble jo litt fornærmet for alle de gangene han fikk høre orden "nei". Så etter litt snudde han bare ryggen til meg. Tydelig uening i de reglene jeg hadde satt. Men han godtok de til tross for den store skuffelsen det innebar. 

Det tok ikke lange stunden før han innså at det ikke hjalp å furte. Det har han prøvd før, uten hell. hehe. Så han kom tilbake og leken fortsatte der den slapp. Etter noen sekunder hadde han helt glemt at han både var sint og skuffet over at jeg hadde nektet han å gå til kanten av trampolina. Enda godt han ikke er langsint. Vi gikk inn etter en liten time. Han var så sliten etter all lekinga at det var tid for en dupp. Så nå har han sovnet og jeg sitter her og koser meg med bloggen.

For en flott dag dette har vært. Noen ganger syns jeg det er forferdelig at Kai ikke får med seg alt som skjer om dagene. Men jeg vet jo også at vi skal ha hus, bil, mat og alt annet må vi har penger. Men om vi hadde hatt all verdens med penger hadde han fortsatt dratt på jobb, hehe. Han er av den prosenten av Norges befolkning som elsker å jobbe. Beundrer han for den evnen. Jeg personlig skulle ha gjort hva som helst for å være i hans sko, men helsen setter kjepper i hjulene. Men slik er det bare. Man får gjøre det beste ut av det. 

 

 

 

FACEBOOK          INSTAGRAM



 

17.Mai

  • 16.05.2017 - 11:30


 

God formiddag folkens. i morgen er det 17.mai.. En stor dag for det Norske folk, der alle feirer dagen med det Norske flagg, går i tokg, drikker brus, spiser pølser og koser seg med en is eller 10. 17.mai er helt klart en dag å feire, men her hjemme blir nok feiringen en litt annen. Vi skal ikke gå i noe tog,  og vi skal heller ikke pynte oss. I år blir det en rolig 17.mai for vår del. Bare være hjemme og kose oss med den 17.mai feiringen som blir vist på TV. 

Vi bor jo så heldig til at vi får med oss det lange toget fra stuevinduet vårt. Jeg hadde jo egentlig store planer om at vi skulle dra til Steinkjer 17.mai, men fant likså godt ut at vi skulle være hjemme i stede. Det har vært noen hektiske uker med både konfirmasjon, og feiring av bursdag. Og i tillegg er det fortsatt to konfirmasjoner i vente. Så vi ville heller bare være hjemme. Kose oss i det fine været og bare slappe helt av. 

Jeg syns det er like fint og være hjemme og se feiringen fra alle stedene i Norge. Det jeg liker best må være og se alle de forskjellige bunadene. Hvert eneste år oppdager jeg en ny bunad jeg aldri har sett før- så det er like spennende hvert år, hehe. Noe som ikke er like spennende er kongens tale. Vi har en flott kongefamilie, men de lange talene kan fort bli litt "tørre" og kjedelige, hehe. Men selv om det kanskje ikke er det mest spennende med denne dagen må man jo få det med seg uansett.

Det er jo andre grunner for at jeg ikke er så gira på en slik stor feiring med tanke på tog og alt som følger med. Jeg blir i overkant av nervøs av store folkemengder. Jeg får problemer med pusten og til sutt går ting litt i rundt for meg. Slike små feiringer som vi har her på bygda går ganske bra, men når vi kommer til feiringer i de litt større byene stopper det seg helt for meg. Jeg har jo bestandig ønsket å oppleve nasjonaldagen i hovedstaden, men det kommer nok ikke til å skje. Først må jeg få litt mer kontroll over meg selv tror jeg, hehe. 

Jeg sov på sofaen i natt

  • 12.05.2017 - 11:24

God morgen alle sammen. Det har mildt sakt gått i ett kjør her hjemme. Kai jobber til sent på kveld, og jeg jobber her hjemme. Når kvelden kommer er vi så slitne at vi ikke vet opp-ned på oss selv. Det føles hvertfall slik ut til tider. Når jeg våknet i dag var jeg fylt med så mye glede til tross for en veldig vond kropp. Dere skjønner det at jeg sov på sofaen i natt. 

Noen tenker sikkert det værste her.. "har du og Kai kranglet" eller verre er. Jeg skal oppklare dette med en gang. Jeg sov ikke på sofaen fordi at vi hadde kranglet. Kai lå på sofaen sammen med meg. Jeg har brukt noen timer på å vaske klær, så da var det en stor dunge som skulle ha blitt brettet og lagt i skapet. Men da kommer vi inn på dette med at både Kai og jeg var så utslitte etter denne dagen av vi rett og slett ikke orket. Vi lot klærne ligge i senga, tok med dynene og putene på stua og sov der. 

Når Kai kom hjem i går var det noen endringer i planene som skulle skje i dag, jeg ble så stresset av alt at jeg ikke viste hva jeg skulle gjøre. Vi skal jo selge bilen vår, en X5 BMW 2012 modell (om du er interessert, hint-hint). Vi selger den fordi vi trenger to biler i stede for en. Og en X5 er jo ikke av de billigste bilene, så med det må vi selge den. Men over til det jeg skulle si her.. Snakker meg helt bort jeg nå, hehe. 

Men ja.. Kai må jo ha bil når han skal kjøre til jobb hver dag, og det samme trenger jeg når det er dager som i dag der jeg skal hente gutta mine. Men siden vi ikke har to biler enda er det bestandig like vanskelig og få kabalen til å gå opp. Når kvelden nærmet seg slutten så det ut til at Kai måtte ta sykkelen for å sykle fra Orkanger til Trondheim. Noe jeg kan tenke meg vil ta noen timer. Det tar tross alt tre kvarter med bil, så noen timer på sykkelen er det nok. Jeg gjorde alt i min makt for at Kai skulle få slippe å sykle hele veien til Trondheim midt på natta. Om han skulle ha kjørt hadde han måttet kjørt halv fem på natten/morgenen. Da kan man bare tenke seg til når han måtte ha dratt om han skulle ha syklet. 

Jeg er nok i overkant av hysterisk når det kommer til å være ute på natten. Jeg tenker det værste med en gang. Han som yrkessjåfør trenger sine timer med søvn, og om han skulle ha syklet hadde han ikke hatt så mye søvn, noe som igjen hadde vært veldig riski. Jeg snakket med mange med ett håp om noen kunne være så snille og hjelpe oss med bil. Men ingen hadde mulighet. En av de jeg spurte var venninna mi. Hun kunne ikke låne oss bilen siden hun trengte den selv, men hun kunne kjøre Adrian og meg til der Kai parkerte bilen slik at jeg kunne hente den og kjøre videre dit jeg skal. Så alt ordnet seg til slutt. Kai slapp å sykle, og jeg fikk sove uten masse nerver som lå utenpå kroppen, hehe. 

Nå skal jeg gjøre litt mer her hjemme før vi drar. Så blogges vi siden. 

 

 

FACEBOOK          INSTAGRAM


 

My bucket list

  • 11.05.2017 - 16:59

Dette er ett innlegg jeg lenge har tenkt jeg skulle lage. Men av en eller annen grunn har det aldri blitt noe av. Kan jo ha noe med at jeg er så ubestemt når det kommer til hva jeg vil gjøre. En dag vil jeg hoppe i fallskjerm- men neste dag kommer jeg på det at jeg har ekstremt med høydeskrekk. Så ikke så lett, men nå tror jeg at jeg har kommet fram til noe av det jeg vil oppnå/ gjøre.

Reise til Roma.
Jeg har bestandig ønsket dette reisemålet, men verken tiden eller økonomien har vært på min side. Men det er helt klart noe jeg skal spare til. Enten ta med hele familien for å få oppleve k eller kun Kai og meg. Det hadde jo vært fantastisk med en kjæreste tur.

Oppnå noe- Med det mener jeg så klart bloggen. Det hadde vært fantastisk om jeg hadde oppnådd noe med denne bloggen. Jeg elsker bloggen og dere lesere, så om jeg jobber hardt nok skal jeg nok klare det. Det er helt klart mye jobb som ligger bak en toppblogg. Mange timer med jobbing hver dag, man skal treffe med de riktige blogginnleggene hver eneste dag. Og en slik toppblogg kommer jo ikke uten utfordringer. SÅ dette blir spennende.

Gifte meg- Det er vell noe de aller fleste ønsker at skal skje en gang i livet. Jeg er inget unntak. Jeg er av de prosentene som har drømt om denne dagen siden jeg var ei lita jente. Tok på meg mamma sin kjole, satte ei strømpebukse på hode som slør, brukte mamma sine høyhælte sko og sminket meg så fint med mammas sminke. Det var gode tider det, hehe. 

Bygge mitt eget hus- Jeg vil bygge mitt eget hus (ikke bokstavelig) av en enkel grunn. Da får jeg det akkurat som jeg ønsker. Så klart er vi to om hvordan det skal være, men jeg får i det minste ta del i hvordan ting skal være i stede for å flytte inn i ett hus som kanskje ikke er det optimale. Jeg trives godt der jeg bor nå, men drømmen er nok et større hus. Et hus med mange soverom, flere bad, stort og flott kjøkken, og alt skal se så flott ut, hehe. Nesten som et blogger hjem. Det jeg forbinder med ett blogger hjem er at alt skal være lyst og fint, og kanskje litt mer eksklusivt enn hva en gjennomsnitlig nordmann har. Kanskje dette blir med drømmen, men vi får se.

Vinne i Lotto- ja det hadde vært det beste av alt egentlig. Selv om man ikke liker å innrømme det så har penger mye å si. Har man ikke penger blir det ikke mat, ingen steder å bo, og man får ikke gjort det man ønsker. Så en fet lotto-gevinst hadde helt klart vært på sin plass, hehe.

Reise verden rundt- bare reise uten mål og mening. Jeg er en veldig spontant person, men etter jeg fikk barn kan jeg naturlig nok ikke være like spontan som før. Men en reise rundt jorden hadde helt klart falt godt i smak.

Lære ett annet språk- Mine språkferdigheter er ikke av den beste. Jeg forholder meg til Norsk egentlig. Med en gang jeg må snakke engelsk stivner jeg helt. Jeg forstår det som blir sakt, men når ordene kommer ut av munnen blir det bare rot. Men om jeg skulle valgt ett språk jeg kunne ha tenkt meg å kunne er det Fransk.

Møte en kjendis- Jeg snakker ikke for alle, men veldig mange vil nok møte en kjendis. Jeg har kun en kjendis i tankene som jeg ville ha møtt. Noen himler kanskje med øynene når jeg sier dette. Men denne dama virker så jordnær til tross for sin enorme suksess som både sanger og skuespiller. Den jeg ville ha møtt er nok Selena Gomez.

 

Det var nok det jeg hadde for denne gang, hehe. Det går nok ikke mange dagene før jeg finner noe nytt jeg vil oppleve. 

Hva er din Bucket List?

#blogg #bucketlist #torsdag

 

 

FACEBOOK          INSTAGRAM
 



 



 

 

 

Unge mødre og fedre er like flinke som "voksne" mødre og fedre

  • 11.05.2017 - 13:37

Nå sitter jeg med en blokk og noterer alt som skal gjøres i forbindelse med bursdagsfeiringen. Jeg kjenner jeg er utrolig spent og litt nervøs når det kommer til feiringen. Jeg vil jo gjøre det så fint som mulig. Jeg spurte han om hvordan han ville ha selskapet sitt. Svaret jeg fikk ga meg tårer i øynene- "så lenge vi er sammen blir jeg glad". Den lille gutten min, så god og med et hjerte av gull. Tenk at den lille gutten min blir hele fem år. Jeg kan ikke fatte å begripe at tiden går så fort. Jeg føler det ikke er lenge siden han bare var en liten gutt. Hehe... Jeg sier dette hvert år, og hvert år føler jeg det på samme måte. Man kjenner litt på den følelsen av at man ikke helt henger med i svingene. Noen dager går så ufattelig trekt, mens andre bare flyr avgårde. Så det at min lille sjarmør blir hele fem år gjør til at jeg må klype meg litt hardt i armen. 

Men det er jo ikke nok med at mellomste mann blir fem. Eldstemann blir hele syv år, og minstemann blir ett år nå i mai. Jeg er ikke mer en 26 år (27 i juni), men kjære vene så gammel jeg føler meg, hehe. Jeg anbefaler ingen å bli mor i en så tidlig alder. Men jeg føler også at jeg ikke var så tidlig ute siden jeg var 20 år når eldstemann ble født. Om man får barn i godt voksen alder, la oss si i 30-årene. Så er man kanskje mer reflektert over livet og prioriteringene blir kanskje annerledes. Men om man skal snu litt på det så finnes det også så mange positive ting med og være ung mor- eller far. 

All skriveriet det har vært med unge mødre syns jeg er helt bak mål. Ja voksne har kanskje de beste forutsetningene. Hus, bil, stabil inntekt og alt det der. Men det betyr ikke at vi som unge mødre gjør en dårlig jobb. Når jeg sier at jeg anbefaler ingen å få barn før fylt 20, er mer med tanke på skolegang. Lærerne var ekstremt snille med meg- de ga meg ståkarakter kun fordi de syntes synd på meg. Når jeg ble gravid siste året på videregående var jeg veldig dårlig til beins og måtte bruke krykker og rullestol til tider. Noen ganger kom jeg meg ikke opp av senga en gang. Jeg var borte fra skolen nesten hele det året, og hadde veldig lite grunnlag for å få bestått i engelsk og matte. men lærerne forsto min situasjon og ga meg en toer i både matte og engelsk. Bare fordi jeg skulle få slippe å ta opp fagene i senere tid. Derfor anbefaler jeg på det sterkeste at man bør gjøre ferdig skolegangen sin først. Men så klart, jeg vet av flere som gjorde det kjempe bra på skolen til tross for graviditet. Folk er forskjellige.

Det er flere ganger jeg ser at unge mødre og fedre (spesielt unge mødre) for pes og får det slengt i trynet at de ikke er gode mødre nettopp på grunn av alder.  jeg hører historier om at de blir baksnakket, mobbet og får stygge blikk. Det er ikke bestandig de yngre som kommer med dette. Det er likså godt voksne mennesker som har fått det for seg at unge mødre ikke egner seg til å oppdra ett barn. Men da tenker jeg som så.. På hvilken grunnlag? Hvorfor kan ikke unge mødre være like flinke og kjærlige som en "voksen" mor eller far? Det kan man bare spekulere i. Denne debatten har vart i flere år, og det ser ikke ut at den skal ta slutt med det første. Jeg syns det er helt bak mål. Jeg vet om flere som er unge mødre (fikk barn før fylt 20 år) som er helt rå. De tar alle utfordringer på strak arm, og de gjør alt en litt mer "moden" mor ville gjort. Så det at man henger seg opp i alder er bare tull. Så klart går man glipp av ungdomstiden som de aller fleste vil ha. Men ikke aller er så gira på denne ungdomstiden. Jeg er en av de som ikke nøyt den tiden, jeg er ganske rolig av meg så en en ungdomstid var ikke øverst på lista. 

Ja, vi er unge mødre. Men vi gjør akkurat det samme som de litt mer "modne" mødrene gjør. Jeg elsker livet som ung mor. Når eldstemann konfirmerer seg er jeg ikke mer enn 35 år. Selv om barna blir store er jeg fortsatt i mine beste år. Det er jo en positiv ting med det å være ung mor. Men så skal det sies at som voksen har man skolegangen unnagjort og en stabil inntekt. På det planet er det sikker bedre og være en "voksen" mor eller far. De eldre har kanskje hus/ leilighet, noe en ung mor mest sannsynlig ikke har. Men jeg ser ikke problemet i det. De som er unge mødre og fedre er like flinke til tross for at de kanskje ikke har hus. 

Noen kan sikkert si seg uenig i det jeg skriver her. Men det får så være. Jeg kjenner jeg er lei av at unge mødre og fedre skal få så mye pes. Senest på tirsdag var jeg vitne til stygge blikk og kommentarer. Det var ikke hvem som helst som fikk kjenne på det denne gangen. Det var nemlig meg! jeg vet at jeg ikke ser så "voksen" ut. Uten at folk i det hele tatt vet hvor gammel jeg er, hvem jeg er eller hvordan livet mitt er- er de frekke nok til å snakke bak min rygg, sende stygge blikk, og er rett og slett ei merr på to ben. Denne gangen var det to godt voksne damer som hadde fått for seg at jeg var for ung. 

Jeg kjenner jeg blir både provosert og sint. I stede for å sende meg stygge blikk og snakke stykt bak ryggen på meg, i den tro at jeg ikke hører det er bare frekt. Om dere voksne mødre er så mye bedre, ja.. Da kan dere vell komme bort til meg og si det. At dere er så feige viser både mangel på respekt og uvitenhet. Jeg og mange andre unge mødre er fantastiske med barna våre. Kanskje har ikke reisen vært like enkel, eller kanskje vi har måttet gi avkall på noe under veis. Men vi er fortsatt gode mødre, om dere liker det eller ikke. Noen er kanskje uenige i det jeg sier her, men det får så være.


#ungemødre #mangelpårespekt #uvitenhet #familieogbarn #blogg

 

 

FACEBOOK          INSTAGRAM

La denne dagen bli bedre

  • 11.05.2017 - 10:00

Beklager ett litt eldre bilde. Hadde ingen nye.


God morgen. En ny dag med nye muligheter sier de. Jeg kaster meg ut i en ny dag med hode først og håper den blir bedre enn dagen i går. Kan ikke skryte så mye av natten heller. Adrian våknet flere ganger i løpet av natten med smerter i munnen. Ikke så rart med tanke på at han får flere tenner. Jeg smurte på noe som jeg fikk på apoteket som skal hjelpe med og bedøve gommene så han slipper å kjenne på smerten. 

Uten om det har jeg ikke sovet mer enn kanskje ett par timer- ikke sammenhengende vell og merke. En av mine svakheter er det at når kroppen og hodet er så utslitt, får ikke kroppen til å slappe av. Den havner på ett vis i sjokk. Det er vanskelig å forklare. Selv om jeg er ekstremt trett får jeg ikke sove. Jeg kan lukke øynene, men alt bare går rundt. Men dagen i går var i går og natten var i natt- Jeg ser ikke bakover, kun framover.. Så jeg spår at dagen i dag nå blir helt knall. 

#torsdag #blogg #sliten

 

Dere er fantastiske!

  • 10.05.2017 - 21:56

Da har endelig kvelden kommet. Dagen i dag har gått over alle støvleskaft. Adrian har ikke vært av den blideste. Det er hele fire tenner som er på vei, og det gjør så klart vondt. Han har vært ekstremt urolig mens han har latt tårene ligge løst. På slutten av dagen ringte jeg faktisk Kai og spurte når han regnet med å være hjemme. For og si det slik lå tårene løst til meg også. 

I dag har jeg virkelig vært helt på bånn. Både hode og kropp har slitt i dag. Jeg har grått og følt at jeg ikke strekker til. Jeg vet jo grunnen for at jeg blir så fort sliten- det har jo med helsen å gjøre. Men selv om jeg vet at det er en grunn for at ting er som de er gjør det meg frustrert og sint. På slike dager blir jeg fort sur og lei. Jeg er ikke sur på de i rundt meg, men meg selv. Jeg er så frustrert over å ha det slik. 

Jeg føler også noen ganger at jeg ikke kan klage over hvor jævlig ting er til tider. Det er tross alt andre som har det verre enn meg. Men så tenker jeg at hvis man skulle ha tenkt slik blir man sittende inne med mye mer frustrasjon enn nødvendig. Ja, mange har det verre enn meg. Men det betyr ikke at jeg ikke kan fortelle hvordan jeg har det. Eller? Nettopp derfor er jeg så glad for at jeg har bloggen. Jeg kan få ut alt fra gode ord til en storm av frustrasjon. Dere gir meg den tryggheten jeg føler jeg trenger for å nettopp tørre å åpne meg om mine tanker og følelser. Og for det elsker jeg dere.

Så klart, noen kan være uenige i det jeg blogger om. Men de aller fleste er så gode og gir den støtten og kjærligheten jeg trenger i en slik tung periode. Dere er ikke bare gode når jeg har det vanskelig, uansett om det er positive eller negative blogginnlegg som kommer på bloggen er dere der og viser deres godhet. Jeg føler meg så heldig som har så flotte lesere som dere. Jeg har ingen stor blogg, og med det har jeg ikke så mange lesere. Men til dere som tar av deres tid for å lese og legge igjen gode kommentarer- Tusen takk! dere er grunnen for at jeg gjør det jeg gjør. Dere gir meg så mye inspirasjon. Og gleden med bloggen blir så mye større når dere er så fantastiske.

Dere er fantastiske ♥

 

 

FACEBOOK          INSTAGRAM

 

 

Jeg fikk julegaven for jula 2017 i går

  • 10.05.2017 - 16:00


 

For noen dager siden kom min kjære mor over en nettside som hun ble helt opphengt i. Denne siden får du kjøpt både det ene og det andre til bunad- for både damer og herrer. Dere finner siden HER.  

Jeg har lenge klagd over posen bunaden henger i. Den er av plast, og man vet at bunaden ikke skal henge i plast. Så når min mamma kom over denne nettsiden fant hun den ultimate gaven til meg. Jeg har jo bursdag nå 13.juni, men ville ikke ha noe til bunaden i bursdagsgave. Dette hørtes veldig snerpete ut, hehe. Men det er ikke så ille som det høres ut. Jeg har ønsket meg penger fra hele familien i bursdagsgave av en enkel grunn. Jeg og min bestevenninne skal til Bergen. Vi skal ha en skikkelig husmorferie der vi legger alt av hverdags plikter og gjøremål på hylla. Dette er en tur for oss som vi virkelig skal nyte fult ut. 

Men som sakt så ønsket jeg meg penger så jeg hadde litt mens vi er i Bergen. Så en bunadspose passet liksom ikke helt inn, hehe. Siden mamma allerede hadde sakt at jeg så klart skulle få penger til bursdagen min om jeg ønsket det, ble bunadsposen en tidlig julegave. Dette passet meg perfekt. Så i går fikk jeg bunadsposen med meg hjem. Det tok ikke mer enn to-tre dager fra bestillings dagen til pakken var fremme. Så om det haster for deg og du trenger noe til 17.mai, kan du enda rekke det. 

Jeg ble så fornøyd med posen. Så nå kan jeg virkelig ta godt vare på mitt så langt eneste arvestykke. Så tusen takk til min kjære mamma som ville gi meg denne kjempe fine og nyttige gaven. Tusen takk. ♥​ Er det noen som klarer å se hvilke bunad jeg har? Legg gjerne igjen en kommentar og si hvilke bunad du tror det er.

 

#bunad 

 

FACEBOOK          INSTAGRAM

 

 

DAGENS UTBLÅSING - Jeg ser et mønster.

  • 10.05.2017 - 10:43

Morgenen startet dramatisk utenfor husets fire vegger. Når jeg våkner henter jeg bestandig Adrian for så å sette oss i sofaen. Kose oss litt før gjøremålene skal ordnes. Vi liker og se på utsikten og bare nyte alt som skjer utenfor husets fire vegger. Men denne gangen skjedde det litt for mye.

Jeg oppdaget at en bil hadde krasjet med en annen bil. Jeg satt bare å håper at alle hadde klart seg. Det var kun den ene bilen som vistes, den andre sto bak et tre. Det virket som at den bilen som var synlig for mitt øye ikke hadde fått de alt for store skadene. Men den bilen som var bak treet kunne det se ut som var i verre forfatning. Jeg så jo ikke bilen, kun noen sykebiler. Noe som da sier meg at det er litt mer alvorlig. Men vi krysser fingre og tær for at det gikk bra med alle involverte.

¨¨¨

Jeg har sett ett mønster i hvordan kjøreegenskapene til bilistene er fra dag til dag. Vi har jo utsikt over hele fjøla, så vi får jo me oss alt som skjer. Det jeg legger merke til er at på morgenen kjører folk innmari fort. Det er 60-sone, men det bryr de s katta om. Det er skolebarn og barnehagebarn som går sammen men foreldrene sine her. Men ingen bryr seg. Kanskje er de for sene til jobb, skole, eller kanskje tannlegen. Hva vet jeg, uforsvarlig er det hvertfall.

Mellom 12 og 14.00 er farta som den skal være. Folk tar hensyn og kjører etter de lovene og reglene vi har her. Det er ingen som stresser, ingen blir stoppet av politiet, og ingen kjører fort. Men så kommer vi til klokken 15 til 16.30 - skulle nesten ikke tro at vi enda var på samme dag. Nå øker farten betraktelig. Nettopp fordi folk vil fort hjem etter en lang arbeidsdag. Kanskje har noen noe de må rekke og kjører fort av den grunn. Kanskje er det andre grunner som er årsaken? Hvem vet, ikke jeg hvertfall. Men uansett hva grunnen er så må det gå an å kjøre 60 i 60-sone de 600 meterne det er snakk om. Du sparer ikke inn noen ting med å kjøre for fort i 600 meter. Er ikke mye å hente der gitt.

Det var min utblåsing for dagen, Hehe. Men nå skal vi spise litt frokost for så å kle på oss å gå ut. Jeg har planer om at vi skal kose oss ute på en fin trilletur i dag. Aner ikke hvor vi skal. Men tenker vi tar det litt som det kommer. Dere alle må ha en fortreffelig dag. Elsker dere!

Sist jeg gråt..

  • 09.05.2017 - 15:30

Hva var det siste som fikk deg til å gråte? For meg var det noe så tullete som en video på YouTube. Men den følelsen jeg satt inne med etter jeg hadde sett videoen ga meg en stor klump i magen og noen tårevåte øyne. Jeg lever meg så inn i filmene at jeg til slutt kan gråte av glede eller et snev av sympati gråting. Ser jeg en trist film eller noe som har med dyr som har hatt ett hardt liv kommer tårene ganske kjapt.

Jeg kom over en video på YouTube. Det var en av de "Try not to cry challenge". Jeg tenkte som så at jeg skulle gjøre det samme. Jeg skulle se om jeg kunne komme meg gjennom hele klippet uten å felle en tåre. Jeg holdt ikke særlig lenge, tårene spruta. Jeg følte den smerten som var meningen å få fram for de som laget videoen i utgangspunktet. SÅ de lyktes mer som med det, hehe. Filmen ligger nederst i innlegget. Klarer du å se videoen uten å felle en tåre? kommenter gjerne og fortell om du klarte det eller ikke.

Jeg føler selv at jeg er en skikkelig sutter unge av og til. Jeg gråter når jeg er glad og jeg gråter når noe er trist. Jeg kunne sikkert blitt en god skuespiller, alt jeg trenger er å tenke på noe som gjør meg trist så gråter jeg. Så om jeg skulle spilt en rolle som innebar mye gråting hadde jeg nok klart det uten problem, hehe. Men så skal det sies at uten om det er ikke mine skuespiller egenskaper noe å skryte av. Men hadde så klart vært artig å prøvd det. 

 



 


 

 

For en natt det har vært. Nå blir det shopping!

  • 09.05.2017 - 12:00


 

God formiddag folkens! For en natt jeg har hatt. Kai måtte jobbe hele natten og var ikke hjemme før i 9- halv ti tiden på morgenen. Når jeg er alene hjemme på natten blir jeg automatisk veldig redd. Jeg har bestandig vært litt husredd av meg, men i natt var jeg ekstrem. Bare det kom ett vindkast som traff vinduet svimte jeg nesten av. Aner ikke hvorfor jeg ble så redd denne gangen, det er jo ingen ting å være redd for. Vi bor i et trygt nabolag. Jeg har aldri hørt om at det har vært innbrudd eller andre hendelser i dette nabolaget. Så litt rart at jeg skulle bli så redd akkurat i natt.

Men nå er det en ny dag, og det er lyst. Adrian sover dagens første dupp, så når han våkner skal han og jeg på kjøpesenteret for å handle inn til feiringen av mellomste som finner sted på lørdag. Vi må kjøpe inn ballonger, gele og andre godsaker som vi skal kose oss med. Jeg skal også få kjøpt inn litt sminke siden jeg har gått tom.Bursdagsgaven er alt kjøpt og jeg kan nesten ikke vente med at han skal åpne den. Jeg blir jo like spent på slike dager som den som har bursdag, hehe. 

Men nå skal jeg gjøre meg klar til en shoppingtur med minstemann, så snakkes vi når jeg er ferdig med dagens gjøremål. Er det noen som har noen forslag angående hvilke fondation jeg bør prøve ut? Jeg vil ha en med veldig god dekkevne. Håper alle får en fin dag videre!

UKEN SOM GIKK

  • 08.05.2017 - 19:00

UKENS HØYDEPUNKT
Dette har egentlig vært en ganske stille og rolig uke. Så det var ikke mye som skjedde. Men vi var jo på konfirmasjon på lørdag, noe som var kjempe stas. Så det må nok være ukens høydepunkt.

UKENS NEDTUR
Denne var egentlig ganske enkel. Vi var jo i konfirmasjon, og jeg hadde jo sminket meg for anledningen. Jeg sminket meg før jeg tok på meg bunadskjorta, noe som ressulterte i at jeg fikk fondation på kragen. Jeg hadde mest lyst til å grine når jeg så hva jeg hadde gjort. Så jeg gikk hele dagen med fondation på skjorta. Jeg har vært ekstremt sliten denne uken- kroppen har liksom ikke helt hengt med. 

UKENS TV-SERIE
Jeg har virkelig fått dilla på en TV-serie ved navn The Vet Life. Jeg aner ikke hvorfor nettopp dette programmet fenger meg, men jeg blir bare så glad når jeg ser at håpløse tilfeller får en lykkelig slutt. Programmet går på Animal Planet hver dag (ikke helg) klokken 19.10.

UKENS SANG
Det er uten tvil It Ain't Me - Kygo og Selena Gomez. Jeg har virkelig fått den sangen på hjernen.

UKENS TANKE
Tankene mine har flydd i alle retninger denne uken. Men har for det meste tenkt tilbake på hvordan jeg hadde det før, og hvordan livet mitt har blitt nå. Jeg føler jeg er så utrolig heldig til tross for all den motgangen jeg måtte få slengt i tryne. Men alt har bare gjort meg sterkere. Jeg føler meg heldig og er heldig, for den lille familien min er virkelig alt. Jeg føler meg heldig fordi jeg har mulighet til å blogge- noe jeg elsker. Så tankene har rett og slett flydd alle veier. Alt fra fortid, nåtid og tanker om fremtiden.

UKENS AKKURAT NÅ
Nå har jeg endelig fått satt meg ned. Jeg har betalt regninger og stresset over alt som må gjøres som jeg egentlig ikke har tid til. Adrian sover dagens første dupp, så jeg sitter nå og tar en pust i bakken og koser meg med bloggen. I tillegg til at jeg er stresset er jeg også ekstremt gira. Rett og slett fordi jeg bare gleder meg til hvert innlegg som skal skrives.

 

 

FACEBOOK          INSTAGRAM
 

Hva hadde jeg gjort om penger ikke var et tema?

  • 08.05.2017 - 15:30


 

Om penger ikke var et tema - jeg hadde hatt så mye penger at jeg ikke trengte bekymre meg over noe. Hva ville jeg ha gjort?

Dette hadde jo uten tvil vært en drømme situasjon. Jeg er på ingen måte rik. Jeg får mine penger fra NAV (helsemessige årsaker), så her er det ingen store lønninger i måneden. Men om jeg hadde hatt all verdens med penger, ingen bekymringer, alt hadde bare vært fryd og gammen. Ja da hadde jeg vell vært i fyr og flamme. Først og fremst ville jeg nok ha kjøpt/ bygd drømmehuset, kjøpt bil og alle de store tingene man drømmer om. Men så hadde jeg nok skjemt meg mort med sko, vesker, klær, sminke og alt annet en kvinne føler hun trenger.

Jeg ville nok ha tatt med familien på mange flotte ferieturer, samt litt mer romantiske turer for Kai og meg. Det er så mye jeg ville ha gjort med alle de pengene. Men frykten er nok litt mer den "vil jeg ha beina på jorda?", "blir jeg overfladisk?". Om det er tilfelle vil jeg ikke ha pengene. Men igjen så er det jeg som bestemmer om jeg skal være den personen eller ikke. Jeg vet jo at jeg ikke er noen av disse, men om jeg ikke hadde kjent på hvordan det var å ha lite penger ville jeg nok ikke vært den jeg er i dag. Man blir jo formet etter miljøet man er i. Samt egne meninger og tanker. 

Men nå har det jo seg slik at jeg ikke eier en dritt. Jeg og Kai eier jo huset sammen, så noe eier jeg. Jeg vet hvordan livet som "fattig" er. Når jeg sier fattig, mener jeg ikke bo på gata fattig. Det jeg mener at jeg har vært der når man ikke har råd til verken barnehage eller husleie. Men jeg kom meg gjennom den knipa akkurat som jeg skal komme meg gjennom knipene som kommer i løpet av livet. Men hadde jeg hadde hatt all verdens med penger ville jo det åpnet nye dører for både meg og min familie. En flott tanke og et flott mål og drøm. Men huskeliste til meg selv.. Om jeg skulle være så heldig, og økonomien her i heimen skulle endre seg til det bedre, skal jeg fortsatt være meg. Ikke forandre meg på noen måte. 

 

 

FACEBOOK          INSTAGRAM

Det er 12 år siden

  • 07.05.2017 - 21:24

I går var vi på konfirmasjonsfeiring til en i familien. Det var en flott seremoni og en fin feiring. Når jeg så konfirmanten åpne konvolutt etter konvolutt tenkte jeg tilbake på den dagen jeg ble konfirmert. Det er hele 12 år siden. Herre min hatt hvor fort tiden flyr! 

Nå som før ønsker nok konfirmantene penger i stede for gaver. Ikke så rart. Det er tross alt mye man ønsker seg som tenåring. Penger til mopedlappen, moped, spare til førerkort for bil og masse annet som føles riktig der og da. Jeg fikk 19.200 kroner når jeg ble konfirmert, og en klassekompis fikk hele 45.000 kroner. Så det er ingen tvil om at det er forskjeller når det kommer til hva hver enkelt får. De som får ekstremt mye penger kan ha en familie som har spart opp til konfirmanten over flere år, noen kan ha en stor slekt, å venner og bekjente som gir pengegaver. Mens andre igjen kanskje ikke har så mye penger å rutte med, og med det ikke har mye å gi. Man kan også ha en liten slekt, som igjen innebærer mindre gaver. 

 

Så her er det store kontraster. Men uansett hvor stor sum man ender opp med å få, er det en god start på reisen til det voksne liv. I år skal vi i hele tre konfirmasjoner, noe vi gleder oss masse til. tre flotte feiringer med familie og venner. Kai og jeg snakket om at man skulle ha hatt konfirmasjon hvert år. Det hadde virkelig hjulpet på det økonomiske, hehe. Men da hadde nok de store følelsene rundt en konfirmasjon vært borte vil jeg tro.. Om det hadde vært hvert år liksom. Men en slik sum penger hadde jo alltids passet seg, spesielt i ferietider, hehe. 

Nå er 1 av 3 konfirmasjoner unnagjort. Før de to siste konfirmasjonene skal vi feire mellomste mann som blir hele 5 år gammel. Tiden går alt for fort. De blir så fort store. Tiden går også fort fordi feiringen er nå på lørdag. Jeg føler litt på tidspresset. Men vi skal nok få til en super feiring selv om tiden går for fort, å selv om jeg gjerne skulle ha hatt noen ekstra hender. Jeg ser virkelig frem til resten av Mai, dette blir en super måned.

 

 

FACEBOOK          INSTAGRAM



 

10 Ting jeg vil gjøre i sommer

  • 07.05.2017 - 12:51

Overskriften sier sitt. Hvert år tenker jeg på hva jeg vil gjøre og oppleve denne sommeren. Jeg har store planer vært år, men av en eller annen grunn får jeg ikke gjort alt jeg vil gjøre. Som mor er det ikke slik at jeg bare kan dra ut med venner, bade i sjøen eller dra på kino. Men nå har jeg kommet fram til ting jeg skal gjøre alene, med Kai og som hele familien kan være med på. 

Tidligere har jeg følt litt på den at det hadde vært godt å finne på noe med venner uten at barna er med. Men i år føler jeg det på en annen måte. Jeg har nå hatt noen måneder der jeg har reflektert litt over hvordan livet mitt har vært. Og med det har jeg ikke lenger behov for å finne på ting alene med venner. Jeg vil at barna skal være med på det meste. Vi foreldre tenger tid alene noen ganger, for å koble ut. Det skal jeg fra 15-18 juni. Da får jeg min lille ferie uten barna. Men resten av sommeren skal vi bare kose oss sammen, hele familien. Dette vil jeg gjøre...

Ta med familien på stranda- Tidligere år har vi hatt dager på stranda, noe som både barn og voksne nyter fult ut. Vi bygger sandslott og svømmer i det deilige vannet. Og som ett pluss kan jeg få litt farge på min likbleke kropp.

Fikse opp hagen- Dette er noe jeg har gjort sånn smått hvert år, men ting koster, så vi har bare fått gjort noen små ting her og små ting der. Men denne gangen skal jeg hendte inn kavaleriet. De to største skal få ta del men ideer og jobbing med blomsterbed. Guttene elsker å hjelpe til, så det er nettopp det de skal få gjøre.

Gå tur- Vi har mildt sakt vært veldig dårlige til å gå tur etter at vi mistet Åskar (hunden). Men nå som sommeren er her er det ikke kulden som setter en hindring for det vi vil gjøre. 

Grille med familie og venner- Grilling er så koselig. Hvertfall om man får gjort det med familie og venner. Grilling i fjæra, på fjellet, eller bare hjemme. Uansett blir det supert.

Bergen- Jeg og min venninne Nina skal jo til Bergen som jeg har nevnt. Dette blir jo en tur for kun oss to. En tur der vi får tid uten barn og mann. Vi har store planer for denne turen, så det gledes virkelig.

Trene- Jeg har vært så slapp når det kommer til trening. Jeg vil jo så gjerne få tilbake den kroppen jeg hadde før graviditeten med minstemann. Men når det kommer til stykke ender det med at jeg ikke gjør noen verdens ting. Men nå har jeg lagd meg en plan for hvilke øvelser jeg skal gjøre hver dag. Så da får vi se om det blir noen resultater i løpet av sommeren. 

Kjøre rundt- Ta med familien på en liten kjøretur. Vi bor i et land med så my fin natur, men av en eller annen grunn er vi for slappe på det og faktisk ta en kjøretur for og oppleve noe av den naturen. Vi trenger ikke kjøre langt for å se noe som vi ikke ser til daglig. Så det er helt klart noe jeg vil gjøre denne sommeren.

Få litt farge på kroppen- Jeg er så bleik etter noen lange vintermåneder. Så det at sommeren har kommet setter ett håp om en litt mer gylden hudfarge, hehe. Så noen timer i løpet av sommeren blir nok brukt til å sole seg.

Male- Jeg vil male ferdig huset. Vi har noen vegger inne her som enda er i trehvit. Jeg kan ikke fordra trehvit, det er for mørkt for min del. Det hadde sikkert vært fint om det hadde vært nytt. Men huset ble bygd på 60-tallet, så da sier det seg selv at veggene har gulnet en god del. Så dette er noe jeg vil prøve og finne tid til.

Bare nyte- Jeg vil bare nyte denne sommeren. Nyte det gode været, varmen, familie og venner. Jeg spår en strålende sommer.

 

 

FACEBOOK          INSTAGRAM

 

 



 

 

JEG STRÅLER!

  • 05.05.2017 - 11:37

Hele meg bare stråler i dag. Kanskje er det det fine været som har lagt seg over Trønderlag, eller rett og slett at jeg bare har fått min dose med godt humør i dag. Jeg vet ikke jeg, men i godt humør er jeg hvertfall. Jeg sitter for meg selv, i min egen lille tenkeboble og funderer litt over denne sommeren. Alt som skal skje og det jeg gjerne vil skal skje. Jeg har noen store planer for denne sommeren. Ikke for bloggen, men på hjemmebane. Vet ikke helt hvordan ting skal skje eller om det blir noe av, men krysser alle fingre og tær for at det blir som jeg tenker. 

Jeg har sittet litt ute på verandaen og kost med i solsteiken mens minstemann sover dagens første dupp. Mens jeg satt der tenkte jeg tilbake på alle de vonde årene. Noen ganger er det godt å tenke tilbake på den vonde tiden, for da ser man hvor godt man har det nå. Jeg tenkte tilbake til den tiden jeg gikk på barneskole, ungdomsskole og videregående. All den mobbingen jeg ble utsatt for. Nå er jeg voksen. Jeg har tre barn, en mann som som er der for meg i tykt og tynt, hus bil og alt som følger med. Mens jeg satt ute tenkte jeg hvor heldig jeg faktisk er. JA, barndommen og tenårene var et blodslit, men se hvor langt jeg har kommet. Jeg har fått noen arr på veien. Men de har kun styrket meg som person. Hadde ikke alt det vonde skjedd den gang, hadde jeg nok ikke vært den samme som jeg er nå.

Jeg setter så stor pris på hver dag jeg får med min familie og for hver dag som går kommer jeg nærmere målet. Og for dere som ikke har fulgt meg her på bloggen så er målet rett og slett og bli frisk. Men over til dette med hvor bra jeg føler meg. Kroppen er sliten, men det har ikke noe og si for hele meg er fylt med så my glede. Det kan ikke forklares. i så fall gjør jeg en enormt dårlig jobb med det, hehe. Men nå skal jeg kose meg litt mer ute i sola før Adrian våkner. Dere må ha en flott dag videre.



 

Vi har noen flotte feiringer i vente

  • 26.04.2017 - 11:34

For noen dager og uker det har vært. Jeg har både vært langt oppe og langt nede. Noen ganger samler alle de positive og negative følelsene seg på en gang, rett og slett fordi kroppen og hodet er så sliten at de ikke samarbeider helt som de bruker. Men nå føler jeg at jeg er på vei tilbake. 

Jeg har jo hatt ett og annet innlegg her på bloggen, men på langt nær de tre innleggene om dag som jeg brukte. Jeg føler selv at jeg er på vei tilbake fra en litt negativ periode. Solen titter fram og snøen er borte, noe som helt klart har bedret humøret. Men grunnen for at jeg ikke har vært så aktiv på bloggen er rett og slett fordi energinivået ikke har strekt til. Men som sakt føler jeg at ting bedrer seg. Jeg føler meg bedre og kan nå våkne med et smil om munnen i stede for med tårer i øynene. 

Vi hadde en flott helg der alle var samlet. Og i Mai skal vi feire lille-storebror-i-midten sin bursdag. Invitasjoner er sendt ut og planleggingen er i full gang. Jeg har snakket med han angående hvilken feiring han vil ha. Han blir nå tross alt fem år, å da er det greit å høre med han om hvordan han vil ha det. Men til min overraskelse ville han ikke ha noe stort selskap. Så klart skal alle i familien få komme, men han ønsket ikke noe som var stort og fancy. Alt han ønsket var at familien skulle komme. Å så klart måtte det være pakker, brus og kaker. Så dette blir en flott dag å se fram til.

Og i juni skal jo jeg og min beste venninne til Bergen. Norges store regn by. Jeg gleder meg noe enormt til denne jente turen. Det skal bli godt å bare slappe helt av og legge hverdagens gjøremål til side. Vi snakket sammen på telefonen i går, og begge pratet om turen og ga tydelig utrykk for av vi gledet oss. Det ble snakk om shopping, akvariet, finere restauranter og noen drinker på bar. Jeg har tross alt min 27-års dag den 13 juni. Siden vi drar den 15.juni skal vi feire meg mens vi er i Bergen. 

Ikke bare nok med at vi skal feire mellomste mann nå i mai og meg i juni, men vi skal også feire Adrian siden han blir ett år tidlig i juni. Så her har vi veldig mye og se fram til. Det blir noen spennende og flotte uker.



 

I juni drar vi!

  • 21.04.2017 - 12:00

Hei alle sammen. På onsdag tok jeg en telefon til en venninne av meg og vi kom i prat om at det hadde vært så deilig med en husmorferie. Det ene tok det andre, og før vi viste ordet av det hadde vi bestilt oss både flybilletter og hotell. Begge har lenge lengtet etter en jente helg. En helg der man kan koble av fra hverdagens plikter og gjøremål. Som småbarnsforeldre er det ingen hemmelighet at "alenetid" eller tid med venner ikke bestandig er like enkelt å få til. 

Jeg snakket med Kai tidligere på onsdagen og hadde ett noen få minutter med syting. Jeg fortalte hvor sliten jeg var og at jeg lengtet etter tid med venner. Savnet det å ha tid kun vi jentene liksom. Han forsto at jeg var sliten og at jeg ville ut av huset og tenke litt på meg selv. Når man har barn og lever for barna blir det fort at man glemmer seg selv. Så han kom med forslaget at jeg og min venninne kunne bestille oss en tur der det kun blir henne og meg.

Jeg ble så utrolig glad når han kom med det forslaget. Jeg kastet meg over telefonen og ringte henne bare få minutter etter at Kai hadde sakt at det var på tide at jeg kom meg ut av huset. Vi kom i prat om at var slitne og at vi ville ut av huset. Jeg spurte henne rett ut om hun ville bli med meg på tur, noe hun var helt med på. Vi snakket videre med mennene våre om hvilke tidspunkt og slikt som passet best. Til slutt kom vi fram til sted, måned, dag og tidspunkt. Så den 15 til 18 juni 2017 skal vi ha en jentetur til Bergen. Jeg gleder meg noe enormt!

Jeg har vært i Bergen kun en gang tidligere. Men da var jeg så ung at hukommelsen fra den turen er litt rusten. Venninnen min har aldri vært der, så da var valget enkelt. Så på onsdagskvelden ble turen booket. Vi pratet hele onsdagen om alt vi ville oppleve mens vi var der. Vi fant ut at shopping var noe som vi bare måtte gjøre. Vi er tross alt jenter, hehe. Vi ville også se Akvariet. Jeg har jo vært der en gang før, men som sakt så husker jeg ikke stort av det. Men det jeg husker fra den gang var at akvariet ikke var så mye å skryte av. Men nå ser det ut som at de har gjort noen forbedringer, så jeg gleder meg stort til å se hvordan det er. 

Er det noen som har vært i Bergen som har noen tips til hva vi kan gjøre? Hvilke restauranter som er bra, barer/ utesteder, butikker og andre steder enn akvariet.. Setter stor pris på tips. 

JEG HAR DET BRA.

  • 19.04.2017 - 12:23

Hei alle sammen! Nå er det så lenge siden jeg skrev noe her på bloggen, jeg har rett og slett ikke hatt energien til å blogge. Jeg har så godt som ikke vært utenfor husets fire vegger. Bare vært hjemme, stirret på en skjerm- i et håp om at det skal komme noe som gir meg inspirasjon. Jeg virkelig elsker bloggen, men av og til må man bare ta litt avstand fra alt. 

Formen er enda ikke på topp. Men det flotte været som nå har vært har virkelig gjort underverker. Når man kjenner solen steke mot ansiktet, og det er ikke en hvit flekk å se - noen plass. Da kommer det lekne og glade humøret fram. Jeg har skrevet om hvordan jeg føler meg når vinteren kommer. Det er mørkt, grått, hvit og man (jeg) føler seg ganske ensom. Det er jo ingen hemmelighet at vinteren for meg er ett evig slit. Hver vinter så lenge jeg kan huske har fått meg inn i en depresjon. Det er jo ikke vinteren sin feil at jeg blir deprimer. Men vinteren gjør alt så mye mørkere og tristere på ett vis. Da er det ikke bestandig like enkelt å ha hode hevet. Man marsjerer ikke like lett gjennom en vinter som man gjør med sommeren. Hvertfal ikke jeg. Jeg kråler meg gjennom den.


Legger ved ett litt eldre bilde. Har ingen nye.

Men nå er sommeren nær. Det er vår. Blomstene kommer opp fra bakken, solen har tatt sin plass i husveggen og smilet kommer omsider fram. Jeg føler meg så mye bedre når det er lyst og varmt. På et vis får man varmet både kropp og sjel når sommeren kommer. Når våren og sommeren kommer havner jeg som regel i en boble. Jeg tenker tilbake på vinteren og hvordan jeg taklet/ eller ikke taklet den. Jeg tenker over hva jeg kunne gjort annerledes slik at neste vinter kan bli bedre. Men så skal det sies at dette har vært den beste vinteren så langt. Ja. Jeg har stengt meg selv inne, men jeg har hatt mye mindre tårer, og angsten har vært minsket betraktelig denne vinteren. Så det går framover. Jeg er fornøyd. 

Jeg tenker ofte over hva jeg vil gjøre med livet mitt. Hva jeg vil oppnå og hva jeg må gjøre for å virkelig ha det bra med meg selv. Dette er en enorm jobb i seg selv. Det er ikke slik at man våkner en dag og plutselig blir alt perfekt. Jeg har ikke helt trua på det perfekte, men om jeg bare kan få til en smakebit av det perfekte liv - bare en liten bit. Jeg føler Kai og jeg har bygget opp ett veldig sterkt forhold de siste to årene. Vi har skapt et barn sammen, og mine to øyenstener har fått seg en lillebror. Når det kommer til familie fronten kunne jeg ikke hatt det bedre. Men så klart er det andre ting som trekker ned den idyllen. Nemlig meg selv! 

Det er ikke lett når man har en indre uro. Ikke en slik uro at du ikke klarer å sitte stille, men en uro på en måte som får deg til å lengte etter noe mer. Jeg har aldri lagt skjul på min helse, og hvor mye jeg ikke for gjort på grunn av den. Men i hovedsak så er det ikke den som plager meg. Det er meg selv. Måten jeg ser meg selv på er ikke bra. jeg ser ned på meg selv, jeg føler jeg ikke duger til noe og selvtilliten er ganske langt nede. Men Jeg vet jo det at selvtillit ikke kommer av hvordan man ser ut, eller hva man gjør. Det er hvordan man tenker som gir en god selvtillit. Jeg personlig er alt for redd for hva folk mener om meg - noe som er veldig veldig dumt. Hvorfor skal jeg bry meg om at noen syns jeg er både det ene og det andre? Men slik er det. En plass i alle mennesker er behovet for aksept. Man vil bli akseptert og likt av alle. Men det går bare ikke an. Man kan ikke bli likt av alle, sånn er det bare. Så ikke kjemp så hardt for å behage alle andre. Start heller med deg selv. Lær deg å elske deg selv, akkurat som du er. Da kommer selvtilliten. Det var noen ord til meg selv og dere, hehe. (jeg skal prøve og følge mine egne råd, hehe)

Men nå runner jeg av dette innlegget før jeg lager en bok, hehe. Å før jeg glemmer det.. Jeg håper alle har hatt en flott påske og at påskeharen kom med manke flotte egg, fylt med en kvinnes store svakhet - sjokolade! hehe..

JEG SPRAKK!

  • 22.03.2017 - 11:10

Jeg kan ikke få sakt hvor skuffet jeg er over meg slev! Jeg sprakk. 

Når vi mistet Åskar gikk jeg på en smell, og sprakk. Det jeg mener da er at snusboksen nok en gang havnet i hånden min. Jeg hadde vært uten snus i nesten fire måneder og klarte meg kjempe bra. Suget etter en pris snus var så godt som borte. Men når den dårlige nyheten kom om at det ikke lenger var noe vi kunne gjøre for Åskar kom suget tilbake. Jeg kjøpte ikke snus den dagen. Men dagen etter når vi skulle til dyrlegen for aller siste gang sprakk jeg.

Når alt var over og Åskar hadde kommet til hunde himmelen, sa jeg til Kai at nå ville jeg ikke holde meg unna mer. Jeg søkte trøst i snusen. Noe så teit! Han så på meg og sa så klart at det var greit. Vi hadde opplevd noe grusomt - han følte sikkert at han ikke kunne si nei. Han så på meg og smilte, etterfulgt av disse ordene "ja nå skal du få det". Jeg hadde jo spurt flere ganger gjennom disse månedene om jeg kunne kjøpe meg en eske, men hver gang fikk han meg på andre tanker mens han sa "du har jo vært så flink, hvorfor ødelegge det nå?". Men nå var situasjonen slik at jeg ikke lenger kunne holde meg. 

Svake menneske!

Jeg skal ikke skylde på situasjonen og den vonde opplevelsen - for det er ingen unnskylding. Jeg kunne valgt å ikke kjøpe den esken med snus. Derfor er jeg skuffet over meg selv. Jeg vet nå at jeg har det i meg, at jeg faktisk får til å slutte om jeg bare bestemmer meg for det. Men akkurat nå er ikke motivasjonen tilstede. Så tanken på en ny runde med snus kutt er ikke aktuelt akkurat nå. Men før dere vet ordet av det slutter jeg for godt. Når man tenker på det, er det ganske teit å starte med snus igjen etter å ha klart seg uten i flere måneder. Håpløst.



 

 

GOD NATT!

  • 21.03.2017 - 11:38

Solen skinner og fuglene kvitrer. Hørtes nesten ut som den perfekte Disney filmen det der. 

Men det er sant.. Været er fantastisk. Solen skinner og solsteiken sitter godt i husveggen her hjemme. Jeg tenkte jeg kunne ta med meg Adrian ut på en trilletur i det fine være, men kom så på at vognen ligger i bilen. Å så klart er ikke bilen hjemme, for den er det Kai som bruker nå når han er på jobb. Jeg hadde så lyst til å bare rømme litt fra alt her hjemme. La alt ligge og bare nyte det fine været vi har. Her i Trønderlag er det ingen selvfølge at man har finvær så veldig lenge av gangen, så når det først er her vil man utnytte det til det fulle. Men slik ble det ikke.

Nå sitter jeg i sofaen og ser på alt som må gjøres her hjemme, og tenker "ikke nå!". Det må gjøres, bare ikke nå. Adrian sover nå dagen første dupp, og da skal jeg gjøre akkurat det samme. Jeg vet med meg selv at når formen er dårlig har søvn veldig mye å si. Så jeg skal legge meg ned på sofaen med litt fin musikk eller en kjedelig film på TV'n. Da sovner jeg garantert, hehe. Håper alle får en fin dag videre! 

Blogges ♥



 



 

 

 

DA VAR VI FREMME!

  • 18.03.2017 - 15:08

Da har vi kommet vell fram. Nå slapper vi 100% av og bare venter på at klokken skal bli seks. Som jeg har nevnt skal jo Kai og jeg på en kino date i kveld. Dette er så etterlengtet, så det skal uten tvil nytes. Jeg har gledet meg så enormt til denne filmen, så dette blir bra. Jeg har blitt litt forkjølet, men det stopper ikke kvalitets tiden Kai og jeg skal ha i dag.

Nå har Kai sovnet, så jeg tror jeg skal gjøre det samme. Sofaen venter. Håper alle får en fin dag og velg videre!

KAN DU HJELPE MEG?

  • 17.03.2017 - 20:33

Er det noen som har noen film forslag? Jeg er et ekstrem tilfelle av et menneske som er redd for mørket. Så hvis noen har tips til filmer som kan få lattermuskelen min til å jobbe litt ekstra hard, hadde det vert fint. 

Gardinene er dratt for så godt det lar seg gjøre, jeg har flombelyst hele huset og sitter i sofaen- livredd! Det er garantert ikke noe å være redd for. Men hjernen min lever sitt eget liv, og da vil den også bestemme hvordan jeg tenker og føler. Nå er jeg redd og frykter mørket. SÅ.. om du kan hjelpe meg med noen filmer du vil anbefale, er det bare å kommentere. 



 

VI DRAR I MORGEN I STEDE.

  • 17.03.2017 - 18:03

Ok.. Det ble ikke helt som vi hadde tenkt. Kai er enda på jobb, så det ble ikke noe Steinkjer tur i dag. Så vi får heller bare kjøre på formiddagen i morgen, ikke verre en det. Når man er lastebilsjåfør må man rekne med at uventede ting skjer. I dag var en slik dag. Så nå har Adrian lagt seg for kvelden mens jeg leter etter noe å spise. Jeg har ikke vært noe særlig i form de siste dagene, så er litt vanskelig av meg når det kommer til mat. Jeg sliter med å få i meg ett måltid om dagen. Men dette tror jeg er en reaksjon på alt som har skjedd de siste dagene. Når humøret stiger vil nok matlysten komme tilbake.

Nå sitter jeg og ser på morsomme katte videoer. Disse dyra er jo bare hysterisk morsomme. Men mest av alt ligger jeg bare henslengt og venter på at kroppen skal slappe av. Det er ett av mine vansker når det kommer til helsen. Jeg blir veldig fort utslitt. Og når det har gått fra å være sliten til utslitt har man brukt opp den reservetanken man har. Når jeg er utslitt sitter jeg som regel med tårer i øynene, for jeg kjenner hvor nedbrutt jeg er. Men når man er så utslitt vil man så gjerne slappe av, men det går ikke. Kroppen er i helspenn. Det er rett og slett umulig. Så jeg setter meg godt ned og lar kroppen bruke den tiden den trenger. 

Hva har dere gjort i dag da? 



 

I don't know about you, but i am ready for the.... WEEKEND!!

  • 17.03.2017 - 13:28

Nå er det ikke mange timene før vi setter snuten rettet mot Nord-Trønderlag. Rettere sagt Steinkjer. Vi skal ligge til svigermor og co i helgen noe som passer bra. Da får vi treffe alle sammen. Jeg håper også at vi skal få tid til å treffe moffa (barnas morfar). Utover det er det full timeplan. På lørdag blir det date night på Kai og meg. Jeg gleder meg noe enormt, for jeg kan ikke huske sist gang vi hadde tid til å være bare oss to. Så i går bestilte vi to kinobilletter til filmen Skjønnheten og Udyret. 

Jeg har gledet meg til denne filmen helt siden jeg fant ut at de lagde den. Kai derimot er nok ikke like begeistret som jeg er, hehe. Så det at det ble nettopp denne filmen var veldig søtt av han, for det beviser bare at han gjorde dette for meg. Så i morgen skal vi kose oss med kino, godis å bare nyte hverandre. Jeg vet ikke om det blir en bedre middag i tillegg, så vi får se hva dagen bringer. Men uansett hva det blir til gleder jeg meg noe enormt. Og siden vi skal på date blir Adrian til sin farmor. Vinn vinn for alle.. Adrian får uendelig med kos, farmor får etterlengtet tid med Adrian, og Kai og jeg får en etterlengtet dag sammen- det vi kan ha kun hverandre i fokus. Det skal bli fantastisk. Og på søndag blir det barnedåp. Så hele helgen er fylt opp med godsaker, så her skal man ikke klage. 

Nå sitter jeg nok en gang i sofaen og koser meg med musikk og bloggen. Adrian har nå dagens siste dupp, å det betyr at hun godeste mor kan ta en vell fortjent pause. Og nå som denne helsikes tåa er bristet er dagen litt mer utfordrende. Jeg skulle ha på meg sokker, til og med det var et helsikes til styr, hehe. Så nå sitter jeg godt plantet i sofaen, og her skal jeg sitte til Adrian våkner igjen.. PUNKTUM. 







 

ER DET LOV Å BANNE NÅ? F**N!!!

  • 17.03.2017 - 10:00

God morgen alle sammen!

Jeg vet ærlig talt ikke helt hvordan jeg skal få sakt dette. Det er så flaut at jeg nesten ikke tørr å innse selv hva jeg  har gjort. Men jeg har lovet dere ærlighet og at jeg skal fortelle dere hva som skjer i livet mitt. Både med meg og resten av min mellomstore familie. For å si det slik så ligger jeg på sofaen med min høyre fot høyt opp. Det ligger nå oppå den ene rygg puta. Dere tenker sikkert "hvorfor ligger hun med foten hevet?". Jo det skal jeg fortelle dere..

Det var en gang en jente som hadde vært våken store deler av natten fordi hun ikke fikk sove. Men morgenen kom til samme tid hver morgen, og hennes yngste sønn våknet til samme tid som han bestandig gjør. Men denne dagen skulle vise seg å bli en helt annen enn hva hun hadde sett for seg. Dagen startet rolig. Til tross for lite søvn og litt ustø kropp gjorde hun det hun skulle. Tiden for dupp til minstemann var inne. Så hun la den lille gutten ned i sengen sin. Han lagde lyder som tilsvarer at han ikke hadde tenkt å sove dupp riktig enda, men hun ville gi det ett forsøk like vell- siden han tidligere har slått seg til ro etter bare noen få minutter.

Hun kjappet seg ut- bokstavelig talt. Et stort og kraft fult brak hørtes i hele huset, og jenta gikk ned for telling. I det ene øyeblikket la hun ned sønnen sin, og i det neste rullet hun på gulvet i smerte. Hun tenkte med seg selv at nå hadde det gått riktig så ille. Hun så ned på sin høyre fot for å se om alt var som det skulle være. Ved kneet var det et heftig brannsår etter sammenstøtet med gulvet. Men helt nederst og ytterst til høyre på foten var det noe som var riktig så ille. Etter litt tårer kom hun seg omsider på beina igjen. Hun tørket tårene som rant nedover kinnene mens hun hinket mot sofaen. 


et kraftig sammenstøt. ikke rart hun skadet seg.

Hun måtte fortelle sin utkårede hva som hadde hendt. Hun løftet opp telefonen og tastet inn nummeret. Han svarte med ett "Haaaaallo!". Hun fortalte at hun hadde dunket inn i den forbaskede monsteret av en høyttaler som han skulle ha bært ned i manne hula for lenge siden. Hun fortale at det var med god sikkerhet at hun hadde brekt tåa. Han spurte hvilken tå, og hun svarte "lilletåa". Reaksjonen som møtte henne var "HAHAHAHAHAHAHAHA HAHAHAHAHAHA HAHAHAHAHAHAHA!!!!". 

Hvordan kunne han le av henne, hvorfor så ondsinnet? JO!! det kan ha noe med at hun lo så tårene rant når han datt ned trappa.. bare en tanke.. Heldigvis er det slik de er mot hverandre. De syns rett og slett det er komisk når den ene ramler, dummer seg ut, eller rett og slett er en skikkelig klumsete. Før man rekker å tenke om den ene har det bra dukker det opp bilder i hodet om hvordan dette kunne ha sett ut. Måten man datt på og slik. Når man tenker litt over det og ser det for seg er det ganske komisk, hehe. 

Men i alle fall.. Hun ringte legen og spurte om det var noe hun kunne gjøre. Hun forklarte så klart hva som hadde skjedd og hvordan tåen så ut. Legen kunne konkludere at denne tåen mest sannsynlig hadde en brist. Det var ikke mye å få gjort, annet enn å ta det me ro de neste to månedene. Hun tenkte med seg selv "hvordan i helsike skal jeg kunne ta det med ro når jeg har en ni måneders gammel gutt i hus". Ordet rolig finnes ikke! Men hun takket for hjelpen. Men før de la på sa legen "om tåa ikke står i en gal vinkel trenger du ikke legehjelp". En brist blir behandlet på samme måte som en forstuelse. Man må rett og slett bare ta det med ro og la kroppen lege seg selv.

Så der har dere historien.. Håper dere har fått en bedre start på dagen enn hva jeg har fått, hehe. 

JEG SIER EN TING, MEN GJØR DET MOTSATTE

  • 16.03.2017 - 14:52

Jeg sier jeg skal bli flinkere, men hva skjer.. Jeg står på stedet hvil. Kanskje jeg ikke var klar for de tre innleggene om dagen som jeg vanligvis har. Adrian sover dagens siste dupp, og jeg ligger på sofaen med et håp om at jeg vil vinne tilbake noe av den tapte energien. Kroppen er helt tom, og jeg føler meg bare sliten. Jeg låver at jeg kommer sterkt tilbake. Det gjør jeg bestandig. Alt jeg trenger er noen dager til.

Det er noe positivt som har skjedd oppi alt det negative. Men det forteller jeg ikke i dag. Men når tiden er inne gleder jeg meg veldig til å få fortalt dere det.

NYE VIPPER OG NEGLER

  • 15.03.2017 - 16:00

sponset

I går var dagen der jeg skulle skjemme bort meg selv. Jeg skulle fikse negler og øyenvipper, og bare kjenne at roen fant plass. Jeg har nå i flere dager planlagt dette til det ytterste. Siden jeg er mor er det viktig at alt blir planlagt, uten det er det ingen ting som blir slik man tenker det, hehe. Jeg hadde fått en venninne til og være med. For så pysete som jeg er måtte jeg ha med meg noen som kunne kjøre inn til Trondheim by. Jeg hater bykjøring! det gjør meg skikkelig nervøs. 

Men hun fortalte ett par dager før at det hadde dukket opp noe slik at hun dessverre ikke kunne bli med. Panikken slo meg i noen sekunder. Da måtte jeg planlegge litt mer. Dagen for litt selvpleie kom, og ingen kunne være med meg. Jeg fikk mildt sakt panikk. Jeg måtte få fikset på øyenvippene mine, samt neglene. Heldigvis var min kjære lillebror og hans venninne dagens reddende engler. De kjørte meg og Adrian halvveis, for der skulle Kai ta over. Vi møtte Kai, satte Adrian i vår bil og kjørte mot min favoritt skjønnhetssalong, Petit Skjønnhetssalong.

Jeg kan ikke få skrytt nok av denne fantastiske salongen og de som jobber der. Salongen er ikke stor, men gud så nydelig den er. Den er liten, men eksklusiv. Jeg hadde time halv syv på kvelden. Vi kom endelig frem, og siden Kai enda hadde møkkete arbeidsklær på sei byttet han likså godt bukse i bilen mens jeg hold utkikk etter forbipasserende, hehe. Jeg sa til han "jeg kjenner ikke deg", hehe. Det gikk en dame forbi som så på oss, så det var kanskje en smule flaut. 

Når han hadde fått på seg boksa gikk vi inn og ventet til det ble min tur. Men i det vi kom inn ble vi tatt godt imot, selv om hun holdt på med en annen kunde. Vi ventet ikke lenge før det ble min tur. Jeg liker å komme litt før. Hater å være sen, det må være det verste jeg vet. Det ble vår tur og jeg ble ønsket velkommen tilbake. Vi snakket løst og fast om alt egentlig. Dette er også noe som er så fantastisk med denne salongen. Jeg følte meg straks så avslappet. Vi pratet løst og fast om alt og ingen ting. Vi lo høylytt til tider, og hadde det bare helt supert. Kai var jo også med. Så han og Adrian fikk selvfølgelig være med på rommet der vi satt. Og selvfølgelig sjarmerte han til tusen, hehe.

Vi startet med negler. Hun brukte ikke lenger enn en time, noe jeg syns er veldig kjapt. For å si det slik, denne jenta vet nøyaktig hva hun holder på med. På forhånd hadde jeg funnet ett bilde av hvordan jeg ville at mine negler skulle se ut. Det var et bilde fra deres Instagram konto <------. Jeg forelsket meg i de neglene jeg så på bildet, og så klart måtte jeg ha det som jeg elsket. Jeg viste henne bildet mens hun så på meg og gliste. Ganske tydelig at hun var enig i valget. Etter en time ble neglene ferdig, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. gliset går fra øre til øre.

Når neglene var ferdige fikk jeg en deilig fuktighetskrem som jeg kunne ha på hendene. Den luktet så fantastisk godt, nesten så jeg kunne ha sniffet på hendene mine flere ganger etter det. Det verste var vell at jeg faktisk gjorde det, hehe. Det luktet bare så godt! Men siden neglene nå var fiks ferdig var det tid for øyenvippene. De så ikke ut når jeg kom inn i salongen. De varer jo ikke evig, så man må jo fylle etter med vipper når det har gått så lang tid at de detter av. Jeg hadde jo egentlig time etter tre uker. Men det dukket opp noe, så jeg fikk ikke dratt før det hadde gått fire uker. Så vippene mine var jo ikke like fine som da de var nye. 

Adrian følte han trengte litt mamma kos før jeg la meg på benken. Noe han så klart skulle få. Når han hadde fått det han ville ha var det tid for vipper. Hun teipet og gjorde alt klart. Jeg kunne nesten ikke vente med å få de fantastisk nydelige vippene tilbake. Jeg har mildt sakt blitt helt hekta. Og det er ingen tvil om hvilken salong jeg skal forholde meg til. De som jobber der er bare fantastiske! De to siste gangen, altså de gangene jeg har vært der har jeg vert til en jente ved navn Silje. Hun er nøye og bare super. Hun er et så sosialt og sprudlende menneske, så du vil aldri kjede deg og se på klokka når du er til henne. Hun er bare fantastisk flink. Så til deg Silje.. Tusen takk for fantastiske negler og vipper. 

Om Silje ikke er tilgjengelig kan dere få time til sjefen selv, Sandra. Dette er jenter som vet hva de holder på med, og jeg kan garantere dere et flott og nydelig resultat. Jeg er støtt og stadig inne på deres Facebook side og deres Instagram side <----- for inspirasjon. Når det kommer til vippene jeg tok denne gangen var det fortsatt volume vipper. Jeg bare elsker at vippene er fyldige, deilig og flott. Jeg føler meg som en million dollar med disse vippene og neglene. Og noe annet som er positivt er at jeg har spart meg 30 minutter på badet hver morgen, for nå slipper jeg maskara og alt det der. Jeg våkner om morgenen og vippene ser like fantastisk ut som da jeg la meg.

 

Dere finner deres Facebook side HER, og dere Instagram side HER!

Bor dere i Trondheim eller i nærheten er dette salongen der du vil føle deg som en million dollar etter at du har gått ut døra. Og om du ikke bor i Trondheim eller i nærheten er også greit, for resultatet etter timen er verdt kjøreturen, hehe.

Dere må ha en flott dag videre!

 

 

 

 




 

 

TO DUPPER SÅ TIDLIG PÅ DAGEN?

  • 15.03.2017 - 14:00

Jeg aner ikke hava det går av Adrian for tiden.. Normalt sett har han bare en dupp per dag. Men nå vil han gjerne ha to. Kanskje ikke så rart egentlig med tanke på hvilket aktivitetsnivå han er på om dagene, hehe. Han er så aktiv, leker og koser seg hele dagene. Men når han sover kan jo mor ta seg tid til og slappe av og kose seg med bloggen. 

Jeg vet det har vært lite blogging de siste dagene. Men nå er den tid over. Jeg trengte de dagene til bare å være meg og min familie. Veldig lite sosiale medier generelt ble tatt i bruk. Men nå er jeg tilbake for fult, og for å gi dere ett flott innlegg må dere følge med klokken fire. Aner ikke hvorfor jeg valgte klokken fire, kanskje fordi det er da jeg har mulighet til å legge det ut, hehe. Men hvertfall. Da skal dere få se resultatet av de nye vippene og neglene som jeg fikk ordnet i går. 

Jeg gleder meg skikkelig til å få vist dere resultatet av gårdagens pleie. Jeg følte meg mildt sakt som en million dollar når jeg dro der ifra. Jeg er både stolt og føler meg flott. Og da er det bare på sin plass å vise dere resultatet. Syns ikke dere? hehe .. Det er så viktig å sette seg selv i fokus noen ganger, og det jeg da gjør er rett og slett en time- eller tre, med øyenvipper og negler.



 

DET NEGATIVE ER NÅ LAGT BAK MEG.

  • 15.03.2017 - 09:00

God morgen alle sammen!

De siste dagene har vært tøffe og ekstremt krevende. Ikke bare for meg, men for hele familien. Men jeg har nå kommet til et punkt der jeg føler at det er greit å slippe taket. Jeg har vært redd for å slippe taket, jeg har følt en forferdelig til skyldfølelse. Men jeg vet jo at man ikke kan holde på slik resten av livet. en dag må man ta styringen og gi slipp. Og det er nettopp det jeg har gjort nå.

Det vil ikke bli flere innlegg om hvor triste vi er for tapet av vår kjære firbente følgesvenn. Det vil ikke bli flere dager der jeg blogger om hvor synd jeg syns det er i meg selv, for livet går videre. JA, det var vondt og alle våre hjerter knuste når vi måtte ta forvell med Åskar. Men det er som jeg har sakt, vi kan ikke dvele i fortidens mareritt (ok, dette har jeg ikke sakt da!), vi må bare ta vare på de minnene vi har og få videre. 

Nå sitter jeg i sofaen og gleder meg til å publisere ett innlegg som kommer ut på bloggen litt tidligere i dag. I går var jeg på min desidert favoritt skjønnhetssalong og fikk pleiet meg selv litt. Jeg er så fornøyd med resultatet og følelsen jeg sitter igjen med, smiler fra øre til øre. Gleder meg til å vise dere resultatet. Men nå skal jeg slappe av litt. Det ble veldig sent i går før vi kom oss hjem, så nå skal jeg slappe av litt på sofaen mens Adrian sover dupp. Han våknet veldig tidlig i dag, så han måtte ha en dupp. Men det passet egentlig meg perfekt siden jeg ikke fikk den søvnen jeg trengte i natt.

Men over til det jeg snakket om i starten. De negative innleggene er nå forbi. Jeg vil takke dere for all den støtten og kjærligheten vi har fått de siste dagene. Jeg vil dere skal vite at det har betydd alt for oss. Tusen takk, alle sammen! Men nå som jeg har satt en strek over den negative perioden i livene våre er det tid for positivitet og glede. Og jeg starter med neste innlegg. Som sakt vil dere få se resultatet av min skjønnhets dag hos Petit Skjønnhetssalong.

Håper alle får en super dag!


Legger ved et gammelt bilde

 

VI HAR DET BRA!

  • 13.03.2017 - 16:09

Nå har det gått noen få dager siden vi måtte ta forvell med kjære Åskar gutten vår. Dagene har vært tøffe og brutale, men nå kjenner vi hverdagen komme krypende tilbake. Vi har alle vært i en liten boble som vi liksom ikke har kommet oss ut av. Noe som også er forståelig. Det er bestandig vondt og miste noen man er glad i. Men som sakt går dagene sin gang, og vi er nødt til å leve livet videre. 

Kai er på jobb mens Adrian og jeg leker på gulvet med alle lekene hans. Mellom slagene sitter jeg her på data'n og surfer litt på nett. Facebook, YouTube og blogg (så klart!). Jeg har blitt litt besatt av enkelte sider og grupper på Facebook. Kjøpe, selge, bytte, gi bort sider har blitt en slager de siste dagene. Kan tenkes det er for å la tiden gå sin gang. Men det går bra med oss. Det har vært lite blogging de siste dagene, og jeg er takknemlig for at dere har tatt hensyn til det. Vi har det bra og livet går videre. Så brutalt som det enda høres ut. 

Jeg har fått spørsmål om vi skal skaffe oss noen dyr etter det som skjedde med Åskar. Svaret er da "ja". Vi skal skaffe oss dyr. Vi vet ikke når det blir enda. Det kan bli snart, og det kan ta en stund.. Vi vet rett og slett ikke. Men en ting er sikkert, det blir ikke hund denne gangen. Vi pratet om at vi ønsket oss en liten kattunge for en stund tilbake, så det blir nok en katt som skal få komme inn og bli en del av vår familie neste gang. Men som sakt så vet vi ikke når dette skal skje. Vi skal først og fremst finne den katten som passer oss best, å det kan jo ta sin tid. Så her er ingen dato satt. Tiden vil vise. 

Hva med dere, har dere noen firbente venner hjemme? 



 

 

 

 

UKEN SOM GIKK #5

  • 12.03.2017 - 19:00

Ukens akkurat nå
- Jeg ligger nå på sofaen og ser tv. Det er søndag og guttene har reist hjem til pappa'n sin- så nå føles det ganske tomt her. Jeg har akkurat matet Adrian og lagt han ned for kvelden. Han legger seg klokken seks, noe som forbauser meg egentlig. I en periode la han seg klokken seks, og sovnet. Men så hadde han en periode der det ble klokken åtte. Og nå er han tilbake på klokken seks. Men det er vel litt sånn, ikke bestandig man er like trøtt hver kveld. Men som sakt sitter jeg i sofaen for meg selv og ser tv. Jeg føler meg så tom etter denne uken her. Fredagen satte en stopper for alle gode tanker. Dere kan lese HER hva som hendte oss på fredag. 

Jeg har det ikke noe bra for tiden, og det skyldes jo at vi mistet vår gjære babyboy Åskar (hunden). Alle er i sorg. Men selv om dette gjør forferdelig vondt, kjenner vi at humøret stiger gradvis. Jeg kan nå tillate meg selv å le. Men det er stunder der jeg havner i en litt amper stemning. For eksempel; det er jo disse ungene som går opp og ned bakken ved siden av huset vårt. De går slik at vi har klar sikt fra altandøra. Jeg blir sint og tenker med meg selv "ÅÅH, DE HELVETTES UNGENE!". Men det er jo over hode ikke noe galt med disse ungene. Det er flotte unger som leker rundt her om dagene. Men grunnen for at jeg ble så sint var fordi at Åskar sto bestandig ved altandøra og fulgte med alle barna som gikk utenfor. Så jeg ble rett og slett sint fordi det minte meg på at vi hadde mistet kjære Åskar.  

Men de sier at tiden vil lege alle sår, noe som også er sant. Bare det at jeg kan trekke på smilebåndet nå gjør at jeg har store håp for dagene videre. Det er tøft for alle, men det kommer til å gå bra. Vi hadde jo en seremoni for Åskar på lørdag. Alle lå på gulvet og tegnet hver vår tegning til Åskar.  Planen var at vi skulle begrave tegningene på yndlingsplassen til Åskar ute i hagen. Men eldstemann hadde en annen plan for tegningene. Han ville vi skulle brenne de. Han ville vi skulle brenne tegningene, for da ble tegningene med røyken opp, slik at Åskar fikk de nå som han var en hunde engel. Så det var akkurat det vi gjorde. Vi tente på tegningene mens alle fikk sakt noen fine ord mens tegningene gikk opp i røyk. 

 

Ukens opptur
- Ukens opptur er helt klart mamma-helgen. Guttene mine skulle være hele helgen sammen med oss, noe som resulterte både positivt og negativt. Misforstå meg rett. Det var IKKE negativt at de kom. Men grunnet Åskar's bortgang ble ikke helgen som en vanlig mamma-helg. Jeg beklager at jeg ikke kan skrive noe mer positivt enn det. Men jeg husker rett og slett ikke hva som har vært positivt denne uken. Tankene har gått til Åskar, og alt annet har blitt fortrengt. 

 

Ukens nedtur
- Det sier seg selv, så jeg gidder ikke si det en gang til.

 

Ukens snap og instagram bilder


 

 

UKENS MEST LESTE INNLEGG:

DU ER NÅ BORTE, MEN DU ER SMERTEFRI!

NY VIDEO PÅ BLOGGEN: Dette gjør vi når pappa er på jobb

STORYTIME: Det som ikke skulle skje, SKJEDDE!

 



 

 

 

DU ER NÅ BORTE, MEN DU ER SMERTEFRI!

  • 11.03.2017 - 11:00

God morgen!

For oss startet ikke helgen slik vi hadde håpet at den skulle gjøre. Vi var nødt til og ta ett valg som kom til å prege hele familien. Både barn og voksne ville få en sorg som ikke kan beskrives. Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte dette innlegget. Alt er så uvirkelig, så sårt. Det er med god grunn at jeg la bloggen til side i går, og nå skal dere få vite hvorfor.

Vår kjære firbente følgesvenn har nå vært syk i en lengre periode. Og for to dager tiden (torsdag) var det tid for nok et besøk hos dyrlegen. Vi fikk vite at kroppen hans var angrepet av både farlige og ufarlige bakterier. Han hadde infeksjon i så godt som hele kroppen og hadde mistet store deler av pelsen. Han hadde klassiske steder med såkalt "elefanthud". Det vil si at under armhulene, på siden av beina og rundt øynene hadde han blå/svart fortykket hud, uten hår. Dette var klare tegn på allergi. Han har fått allergi vennlig mat og mere til uten at det hjalp.

Vi hadde vært til dyrlegen så mange ganger, og fått den ene behandlingen etter den andre. Men ingen behandling hjalp på den lille gutten vår. Han ble bare dårligere og dårligere. Vi kjente til slutt ikke igjen han. Han så rett og slett jævlig ut. Og når dyrlegen sa at her er det ikke mye mer vi får gjort, følte jeg en enorm frustrasjon, sinne og redsel. Hun sa at det var noen få behandlinger som vi kunne prøve, men han risikerte å gå opp til ett helt år med store smerter. Vi forlot dyrlegen med den avtalen at vi skulle prøve. Men når vi kom hjem og fikk ting litt på avstand var det tydelig og se at vår kjære Åskar led. Jeg snakket med hans forrige eier og fikk vite at han var en av seks i kullet, og at det kun var Åskar og en bror igjen. Fire hadde død av sykdom. Da forsto vi at Åskar ikke var et spesielt tilfelle, flere av hans søsken hadde møtt samme skjebne med sykdom, uten en lykkelig slutt.

Vi pratet og gråt i mange timer. Hele dagen og natten. Da morgenen kom viste vi at tiden var inn for den lille gutten vår. Vi ville ikke at han skulle lide noe mer. Så i går klokken 09.00 sovnet han stille inn mens han lå i fanget mitt. Åskar ble ikke to år en gang. Dette er så forferdelig vondt og trist. Jeg har mistet babyen min , Kai har mistet sin firbente sønn og barna har mistet storebroren sin. Han betydde så mye for oss og for familien rundt. Han var jo en gledesspreder uten endestykke. Han elsket livet og alt han fikk tygge på. Søpla var jo helt klart en vinner. Men nå har han fått fred, hunde himmelen har fått en ny engel. Der har de forhåpentligvis så mange søppelbøtter at han sliter med hvilken han skal velge. Vi savner han ufattelig mye, og tårene sitter løst til både store og små her i huset. Vi er i en tøff periode nå. Barna har det vondt med at han nå er borte. Det er mamma helg, og guttene er her. Reaksjonen var som forventet. De stor gråt. De elsket Åskar, og nå som han ikke lenger er blant oss er det klart at tårene ligger løst.

Vi fortalte barna at når natten kommer er Oskar stjernen som lyser opp nattehimmelen. Og på dagtid lå han på en sky og tittet ned på oss, og passet på oss. Akkurat som han gjorde da han enda levde. I går kveld ville de lete etter stjernen som lyste sterkest, for da ville de finne Åskar. Guttene var redde for at Åskar skulle komme bort. Altså.. at han ikke lenger skulle passe på dem. Jeg fortalte dem at det bestandig ville finnes skyer og stjerner. Så uansett hvor de var i verden ville Åskar passe på de. Barna brukte noen minutter på å finne stjernen de mente Åskar satt på. De slo seg til ro med at Åskar hadde tatt plass på en stjerne på natten slik at han kunne passe på de når det var mørkt. Og at han hadde funnet plassen sin på en fluffy sky på dagtid, der han kan passe på oss.

Livet vårt har nå blitt snudd på hodet. Vi har mistet et kjært familiemedlem. Det at han var en hund gjør ikke sorgen mindre. Han var familie, og vi elsket han av alle de fem hjertene våre. Vi hadde så mye kjærlighet å gi, og han fikk alt og mere til. Vi elsker han enda, og det vil vi bestandig gjøre. Men nå har den kjærligheten gått over til sorg, sinne og fortvilelse. Vi voksne vet at dette var det rette for den lille gutten vår. Han skulle ikke lide mer. Nå er det tid for at han får starte ett nytt liv i hunde himmelen, der han helt klart har fått seg en leder stilling. Han var en leder og beskytter når han levde, og det er han nok der han er nå også.

Vi savner og elsker deg, kjære Åskar. Men nå er du frisk og uten smerter. Forvell lille valpen vår, du vil aldri bli glemt. 

GJELDER DETTE BARE UNGEN MIN?

  • 09.03.2017 - 13:00

Er det flere mødre der ute som opplever at barnet eller barna sier ordet "mamma" kun når det gagner de?

Dette har nemlig jeg opplevd, opp til flere ganger. De to eldste sa mamma først, så der tenkte jeg ikke særlig nøye over det. Men når det kom til minstemann var hans første ord "pappa". Det i seg selv var jo greit. Han sier mamma også, bare ikke når han er i ett godt humør. Når han er blid og fornøyd er det pappa som blir sakt. Men når han er sur er det mamma. Hva er greia med det? føler han at jeg er den som gir etter, eller.. Hva er det?

Jeg har lagt merke til det i det siste at mamma er liksom det store for tiden. Han er hjemme med meg hele dagen, og kun meg. Og når Kai kommer hjem er det ganske naturlig at han ønsker tid med sønnen sin. Vi kan leke sammen, slappe av sammen, og bare ha det flott sammen. Men om jeg går ut på kjøkkenet, eller en plass der Adrian ikke ser meg roper han som en gal etter meg og feller noen tårer. Når jeg da kommer inn igjen er alt greit. Skulle nesten ikke trodd jeg hadde vært borte de sekundene i det hele tatt. 

Er det flere som opplever at barnet/ barna sier mamma kun når de ikke får det som de vil, detter og slår seg, eller om mor går ut av rommet i noen sekunder? Det er ikke lenge siden det var omvendt. Der det da var pappa som kom før mamma. Han skifter "favoritt person" litt som han selv føler for. Men nå som han tilbringer mer tid med meg enn hva han gjør med Kai er det kanskje naturlig at det blir litt slik at han føler at jeg må være der, og at mamma er nr 1. Det tar nok ikke lange stunden før mamma havner på andre plass, og pappa rykker opp til første plass, hehe.




 

VI FIKK PLASSEN!

  • 08.03.2017 - 19:00

Det er kveld og Adrian har lagt seg. Vi har ryddet litt og er nå i gang med middagen. fintfolk spiser sent, sier de. Jeg vet nå ikke jeg. Vi spiser middag sent, men noe velstående fintfolk er vi nok ikke, hehe. Men jeg tenkte jeg skulle fortelle dere en god nyhet som kom til oss i dag. 

Jeg fikk en mail fra kommunen. Først tenkte jeg "hva har jeg gjort nå da?". Jeg har det ikke for vane å gjøre noe slemt eller ulovelig, hehe. Men jeg lurte virkelig på hva kommunen ville, det er jo ikke så ofte man får mail fra kommunen. Jeg åpnet mailen i spenning. Har jeg gjort noe galt eller er det noe positivt som står der? hmm.. Så jeg åpnet. Jeg leste det som sto og mistet telefonen i bakken. Dette høres like dramatisk ut som det var. Jeg mistet telefonen grunnet det som sto i mailen. 

Det sto nemlig at de kunne tilby oss en barnehageplass i august. Jeg hadde jo helt glemt at jeg var helt på tuppa når det nærmet seg slutten for søknadsfristen, og når en avgjørelse måtte tas. Jeg husker så godt at jeg var så redd for å velge feil barnehage. Jeg tror nok det ikke hadde vært feil om vi valgte en annen barnehage heller, men jeg har vært borti en dårlig barnehage tidligere, og har etter det vært litt ops på barnehagene, ansatte og hva barnehagene står for. Noen står for felleskap, andre friluft. Det er liksom noe de utdyper litt ekstra. Legger litt mer vekt på. 

Så Adrian har nå barnehageplass fra August. Jeg er ti kilo lettere nå som vi har fått plass. Og jeg har akkurat takket ja til plassen. Så dette føles bare supert. Vi fikk barnehageplass i barnehagen vi besøkte. Noe vi ble veldig glade for. Vi ble veldig glade i både personalet og barnehagen. Personalet var som jeg hadde håpet de skulle være, og lekeområdet til barna var stort og fint. Så nå er det bare å glede seg. Så GRATULERER ADRIAN! 



 

STORYTIME: Det som ikke skulle skje, SKJEDDE!

  • 08.03.2017 - 17:00

Som sakt skulle jeg fortelle dere om noe som skjedde i mine sent barndoms år, eller så var det tidlig tenårene. Jeg husker ikke helt eksakt hvor gammel jeg var, og ikke heller hva jeg hadde på meg den dagen, eller hva jeg hadde spist. Men jeg husker veldig godt hva som skjedde...

Jeg våknet om morgenen, hadde på meg klær, spiste frokost og pusset tennene. Jeg så på klokka at den hadde blitt ganske mye, så om jeg skulle rekke skolebussen måtte jeg kjappe meg. Jeg ga pappa en klem og sa "hade pappa! ses når jeg kommer hjem, glad i deg!" i det jeg sprang ut døra. Jeg kom fram akkurat i det jeg så bussen nærme seg holdeplassen, jeg sukket lettet ut, gikk inn i bussen og satte meg helt fremst. "hvorfor setter du deg fremst" sa bussjåføren. Jeg så på han og sa med en lur tone i stemmen "om du ikke vil bruke arbeidsdagen din på å vaske spy, kan det være lurt om jeg sitter her. Han så på meg og lo. "ja sitt der du, kanskje lurest det". 

Jeg var den første som gikk inn i bussen, så jeg kunne velge og vrake av de beste plassene. Noen tenker "hvorfor ville hun da sitte fremst? de kule sitter jo bakerst". Da skal jeg fortelle dere det.. Jeg har aldri vært en av de kule ungene. Jeg har bestandig likt å være en "loner". Jeg har ikke hatt det behovet for en drøss av venner og all den oppmerksomheten. Så klart var det tider der jeg gråt på rommet mitt fordi jeg følte meg alene. Men alt i alt trivdes jeg best slik. Dere skjønner det.. Jeg har bestandig fått litt angst av store folkemengder. Trenger ikke være store heller, det kan være 4-5 stykker som jeg kanskje ikke kjenner så godt, eller ikke i det hele tatt, som da er med på å skape ubehagene og redselen. Slik ble angsten født. Barneskole og ungdomsskole er ikke noe å tulle med altså, hehe. 

Men over til det som skjedde. Jeg kom jo til skolen etter en stund og fikk satt meg på plassen min. Jeg hadde kjent hele dagen at det var noe som føltes feil. Jeg viste ikke hva det var, eller hvorfor kroppen oppførte seg som den gjorde. Jeg ville ringe hjem siden jeg begynte å bli redd. Jeg fikk akutte mavesmerter. Smerter som rev meg i biter. Slik føltes det hvertfall. Men jeg viste at denne dagen ikke var lang siden det var siste skoledag før sommerferien, så jeg holdt ut. Jeg lagde grimaser, men ingen lyd. Jeg ba til høyere makter om at ingen skulle se meg og stille spørsmål. Og heldig vis ba jeg til riktig kraft. Ingen så meg.

Klokken ringte og alle skulle nå få dra hjem. Alle reiste seg, meg inkludert. Jeg hørte en litt rar lyd komme fra meg og stolen. Det var en litt sånn klissete lyd. Jeg snudde meg og så ned på stolen. Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte, men jeg satte meg ganske så fort ned på rompa igjen. Heldigvis for meg satt jeg på bakerste rad. I motsetning til bussen MÅTTE jeg sitte på bakerste rad i klasserommet. Jeg følte meg tryggest der. Jeg følte at det kanskje var vanskeligere for læreren å se meg når jeg satt bakerst. Men over til den klissete situasjonen. Heldigvis satt jeg bakerst. Jeg så alle reise seg og gå ut døra. Jeg var livredd for at noen skulle ha sett hva som hadde skjedd. Men ingen så at både baken min og stolen var dekt med blod. Når alle hadde gått braste jeg ut i gråt, jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre, og langt mindre hvem som kunne hjelpe meg uten at jeg ville blitt mobbet. Jeg hadde hatt min første mensen der jeg hadde blødd helt igjennom.

Jeg viste at jeg hadde dårlig tid, det var ikke mange minuttene igjen før bussen reiste fra meg. Hva skulle jeg gjøre? jeg så meg rundt etter noe jeg kunne bruke. Jeg oppdaget vasken og tørkepapiret. OK, tenkte jeg. Nå kan jeg i det miste få vasket opp etter meg. Men hvordan skulle jeg komme meg til bussen uten at noen oppdaget den blodige rompa mi? Jeg tørket tårer og lette i sekken etter en jakke eller noe lignende. Men det var sommer, så klart hadde jeg ikke noe jakke med meg. MEN, jeg hadde en tynn hettegenser. Jeg tok den og bandt den rundt livet. Jeg pustet dypt for så og forsvinne fra skolens eiendom. 

Jeg gikk så fort jeg kunne til bussen. Og heldigvis hadde alle barna satt seg bakerst. Så "taper plassen" var ledig. Jeg kom meg fort inn, men det var bare et problem. Jeg kunne ikke sette meg. Da hadde det blitt blod over alt, og jeg hadde blitt oppdaget. Hva skulle jeg gjøre nå?!? Bussjåføren så på meg og sa "May-Celin, du må sette deg. Vi kjører nå". Jeg så på han uten å ha noe og si. Men så kom jeg på det.. "Jeg beklager, men jeg kan ikke sette meg", bussjåføren så på meg med ett spørrende uttrykk. Han skulle til å spørre om noe, men jeg kunne ikke la han spørre og grave, så jeg sa "jeg datt på skolen i dag, så det er veldig vondt å sitte". Han så på meg og sa det var greit. Men han likte det ikke. Alle barn skal jo sitte pent på plassene sine, noe han var veldig nøye med. Men siden jeg ikke kunne sitte, grunnet smerter som jeg selv hadde sakt, var det ikke mye han fikk gjort med det. 

Etter tyve minutter i den fordømrade bussen var jeg endelig hjemme. Je sto stille til bussen hadde skjørt, jeg kunne jo ikke risikere at de fikk øye på meg i det jeg gikk hjem. Så jeg sto der til jeg ikke lenger så bussen. Jeg kjappet meg inn, la klærne til vask og hoppet i dusjen. Da jeg var ferdig kom pappa hjem fra jobb. Jeg var da ferdig i dusjen. Jeg hadde funnet go-plassen min i sofaen. Jeg hører pappa rope på meg. Jeg ropte tilbake og spurte hvor han var. Han sa han var på badet og at jeg måtte komme dit. Jeg tenkte "Å NEI!!" Nå hadde han sett de blodige klærne mine. Hvorfor hadde jeg ikke kastet dem.. ÅÅH, dumme meg! Han så på meg og spurte om det gikk bra med meg. Jeg så på han og brast ut i gråt. Han skjønte jo at dette ikke var blod fra ett sår, og skjønte med en gang at dette hadde vært en litt tøff dag for meg. 

Vi pratet litt om det, og jeg følte meg straks mye bedre. Sånt skjer. Det skjedde denne gangen, og det vil sikkert skje igjen. Og for å si deg slik - DET GJORDE DET! (på ungdomsskolen). Dette var jo ikke min første mensen opplevelse. Den første gangen var jeg litt hysterisk og viste ikke helt hva som skjedde. Men det er en annen historie. hehe. 

Så her var min StoryTime hendelse. Håper den falt i smak. Kanskje ikke det rette ordet etter en slik historie, men dere skjønner hva jeg mener, hehe.

JEG ER DEN JEG ER!

  • 08.03.2017 - 14:00

Nå som jeg endelig har turt å slippe meg litt mer løs, er videobloggen bare fantastisk. Jeg elsker at jeg kan være så trygg på meg selv at det ikke gjør noe om jeg dommer meg ut. Jeg har den egenskapen av å le av meg selv. Jeg liker ikke når alt er så stivt, jeg liker humor. Og uten det hadde ikke jeg verdt meg. Men det å vise dere den siden av meg er både morsomt og skummelt. Selv om jeg syns det er artig å dumme meg ut kan andre syns det bare er teit. Men hver sin smak.

Jeg har tenkt litt på det, og har kommet fram til at jeg er den jeg er. Punktum! Jeg liker å ha det gøy, jeg elsker personer med selvironi, og jeg digger at jeg har det selv. Det å få andre til å le er kjempe morsomt. Når dere kommenterer til meg at dere liker videoene, og at dere syns de er morsomme, gjør dagen min så mye bedre. Jeg blir fylt opp av inspirasjon for hver video jeg legger ut. Og det er takket være dere. Dere gir meg inspirasjon og lysten til og fortsette. Så tusen takk! Jeg er så glad i dere lesere. Samt har jeg blitt veldig glad i videobloggen- og en ny video er ferdig filmen. Men denne krever litt mer redigering siden det er en video som jeg brukte lang tid på å filme. Jeg ser veldig fram til å vise dere resultatet. Filmen blir ikke ferdig i dag, men kanskje i morgen. Vet ikke.

Og for dere som liker en god historie har jeg noe på lur til senere i dag. Jeg ser det er flere som legger ut såkalte STORYTIME innlegg, og jeg tenkte jeg skulle slenge meg med denne "moten" som nå har kommet. Så bare gled dere til min mest pinligste historie fra ungdomstiden - i kveld på bloggen.



 

VIDEOEN KOMMER I MORGEN I STEDE. SKUFFENDE!

  • 07.03.2017 - 21:09

Hei og god kveld!

Jeg er nødt til å beklage. Det blir ingen videoblogg/ challenge i kveld. Jeg har litt problemer med opplastingen. Men i morgen er den ute (så fort systemet fungerer igjen). Jeg beklager til dere som har ventet.

 

DA ER EN NY VIDEOBLOGG/ CHALLENGE SNART UTE!

  • 07.03.2017 - 18:48

Nå er det ikke lenge før jeg legger ut den nye videoblogg videoen. Som ønsket ble det en challenge. Men kun med meg selv, hehe. Jeg fant ut at det kan fort være like morsomt som om jeg skulle gjort det med noen andre. Viktig å kunne le av seg selv av og til. Jeg er ganske sikker på at videoen blir lagt ut i kveld, så håper dere liker den, og at den vil gi dere en god latter. Litt klabb og babb ble det i løpet av videoen, men dette er bare morsomt.

9 MÅNEDER SIDEN DU KOM UT!

  • 07.03.2017 - 09:06

God morgen til alle dere!

Vi hadde en fin start på morgenen, selv om natten ikke var av den beste sorten. Jeg lå og vred meg hele tiden og Adrian våknet flere ganger. Men til tross for det falt vi omsider i søvn. Jeg våknet av at Adrian ropte fra rommet sitt. Tydelig at han ikke følger samme type klokke som oss voksne, hehe. Halv seks våknet han. Jeg ga han smokken for så å gå tilbake til rommet mitt. Det har hendt ved flere anledninger at Adrian rett og slett har våknet og ikke funnet igjen smokken sin. Så når han får den sovner han igjen. Og det var nettopp det som skjedde. Jeg ga han smokken, og borte var han. 

Jeg fikk sove cirka to timer til. For klokken halv åtte hadde dagen startet for lille mann, som sto så fint i sengen og ropte på at en av oss skulle plukke han opp. Denne gangen var det Kai som hentet han siden han alt var på vei opp av sengen. Begge kom tilbake til soverommet der Adrian fikk se på sitt yndlings klipp på YouTube. Nemlig vennebyen.. Han elsker denne type barneTV, med sang og overdrevent skarpe farger. Grunnen for at han fikk bruke morgenen med oss og telefonen på det viset er ganske enkel i grunn. For i dag er det hele ni måneder siden han så dagens lys. Det hørtes så dramatisk ut, hehe. Men, samme det. Han ble hvertfall født på denne dag for nøyaktig ni måneder siden, og det er noe vi vil markere.

Det er jo ikke slik at han skal få pakker og overdrevent med oppmerksomhet hver måned resten av livet, bare fordi han er en måned eldre. Men det første året er bestandig spesielt. Jeg vet ikke om flere mødre gjør det, men jeg tenker over hver eneste måned og vil gjøre noe ut av de dagene der han fyller måned. Hver måned er spesiell i mine øyne. For det første leveåret er det så mye som skjer. De vokser kjempe fort og oppnår nye mål og milepæler hele tiden. Det er det første året man virkelig ser utviklingen barnet gjør. Når barnet blir litt eldre blir det vanskelig å se de forandringene og alt barnet for til. For det var enklere å se utviklingen fra barnet var spedbarn til barnet ble ett år. For det er slik at når barnet har blitt ett år er det ikke like lett og se de store endringene. Men de er der, man må bare se litt nøye etter.

I dag tenkte jeg at jeg skulle ty til en videoblogg. Hva syns dere om det? Jeg gleder meg hvertfall veldig til denne videoen, selv om at jeg ikke har peiling på hva jeg i det hele tatt skal prate om. Men inspirasjonen kommer nok sigende etter hvert vil jeg tro. Dere må ha en super dag videre, så skal vi se om jeg får ordnet en video til dere. Men sånn til senere.. Hva ønsker dere å se i min videoblogg? ønsker dere challenge, min mening om ting og tang, hverdags prat eller noe annet? Legg gjerne igjen en kommentar og del deres ønsker med meg. 

ANSIKTSMASKE OG EN DEILIG SENG

  • 06.03.2017 - 21:23

Endelig er det kveld. jeg gleder eg noe enormt til å legge meg i sengen med dyna tredd godt over ansiktet. Det er så godt å dra dyna så langt opp at du ikke får puste. Men ikke fult så langt opp slik at tærne dine blir uten dyne. Så dette lønner seg kanskje best for oss jenter, som er ett hode lavere enn en gutt. Men før jeg legger meg måtte jeg ta på meg en ansiktsmaske. Denne er fra Forever Living. Veldig god og gir en fuktig hud og et silkemykt resultat. 

Adrian sover, Åskar sover og Kai har sovnet på sofaen. Så nå skal jeg finne senga jeg også. Jeg håper alle har hatt en flott dag, og at morgendagen blir like fin. God natt alle sammen!



 

BARE Å FINN FRAM VASKEBØTTA DA!

  • 06.03.2017 - 17:00

I dag har vi ikke gjort annet enn å koset oss og lekt hele dagen. Og til mors store lettelse var det en dupp i løpet av dagen, noe mor kjente hun trengte, hehe. Selv om han kun er en liten gutt, er det utvilsomt mye energi som kommer fra denne lille kroppen. Jeg er evig takknemlig til den personen som fant på den geniale ideen med en grind. Han beveger seg så fort nå at jeg ikke henger med helt i svingene, hehe. Det er så stort for både en mor og en far når barna behersker og oppnår nye ting. Selv om det er litt slitsomt til tider, er det også så utrolig morsomt når man bare suser over gulvet. Barnet først og mor etter, hehe. Vi er jo så heldig at vi kan ta en runde rundt siden det er åpent i alle retninger her. Kun en vegg som skiller stue og kjøkken, og ingen dører. Så dere kan jo bare danne dere ett bilde om hvordan det lekes her hjemme. Adrian suser avgårde med mamma på slep, hehe.

Nå er klokken fem og Kai har kommet hjem etter første dag på kurs. Så nå gleder jeg meg skikkelig til å høre hvordan det har gått, og få høre hva han har lær den første dagen. Det høres nesten ut som at jeg er mammaen til Kai også, hehe. Gleder meg til den store ungen min (Kai) skal komme hjem fra skolen, hehe.. blir litt slik.. Over til noe litt mer ekkelt. Åskar hadde klødd på seg sår og blødde middels mye. Det i seg selv var liksom så ekkelt. Det som var ekkelt var at han ristet seg, og masse blod havnet på gulv, vegg, gardinene mine og møbler. Må tro jeg har litt av en jobb foran meg! Dette ser jeg virkelig ikke fram til!! Men nå er det på tide å rydde opp alle lekene som vi har rotet utover hele stua, for så å ta fatt på den enorme oppgaven med vasking av hele stua for blod. Æsj
 

DA VAR VI I GANG DA!

  • 06.03.2017 - 10:00

Da er vi i gang da! Nå sitter jeg med en klump i halsen og forvridde tarmer. Det føles hvertfall sånn ut. I dag er dagen vi har ventet på. Den første dagen slik hverdagen vår kommer til å bli. Jeg er nervøs, over hode ikke forberedt, spent, glad +++. Så mange følelser på en gang. 

I dag var rett og slett dagen der Kai hadde sin første dag der han skulle være borte fra oss hele dagen. Han er nå på kurs gjennom jobben. Jeg er så glad på hans vegne, og så stolt. Men til tross for det får jeg ikke vært i ekstase. Jeg er så vandt med det "trygge", at jeg føler meg nervøs for å være alene. Dette høres jo helt teit ut, men følelsen er reel, og den stikker veldig. Men som jeg sa er jeg så glad på Kai sine vegne. Han fortjener virkelig denne jobben, og jeg er så stolt av han som fikk den. Dere skulle sett han i det han gikk ut døra her hjemme, på vei til første dag på kurs. Han var spent. Om noen gjenforteller til han det jeg skriver her vil han mest sannsynlig nekte for det, hehe. Men han var det! 

Men over til følelsen jeg sitter med nå.. Jeg sa jo i videobloggen (svar på spørsmål #1) at jeg har klart det før og at jeg klarer det igjen. Men det er ikke det som er problemet. Jeg vet at jeg klarer det. Men det og være helt alene.. Det er det som er skummelt. Jeg er så vant med og ha han her at jeg har oversett det faktum at han ikke kommer til å være hjemme med meg for alltid. Han elsker å jobbe. Og de siste månedene har han mildt sakt gått på veggen. Han har vært så rastløs, og har nesten ikke kunnet vente med å komme seg ut i jobb. Og jeg forstår han. Det er en stor omveltning å være på jobb hver dag til å bli hjemmeværende med kjæresten og sønnen. SÅ, jeg er veldig glad på hans vegne. Selv om det kanskje ikke er så positivt for meg, akkurat i dag. Men gi meg noen dager så har jeg vendt meg på denne tilværelsen, og da er alt som det skal være. Men i mellomtiden er Åskar gutt en flott erstatter for Kai, hehe. Han fotfølger Adrian uansett hvor Adrian velger å gå. Adrian skulle reise seg ved sofaen, og da var Åskar der før Adrian i det hele tatt hadde kommet seg opp. Det endte med at Adrian fikk holde ene armen på sofaen og den andre i halsbåndet, slik at Åskar kunne være behjelpelig og ha kontroll. Søskenkjærlighet! 

Vi har jo hatt en hverdag der vi har vært sammen hver dag, hele dagene. Men nå er det slutt på det. Så vi må helt klart tilpasse oss vår nye hverdag. Men om noen dager har vi tilpasset oss og alt går sin gang. Det er bare nå det er litt rart og skummelt. Det er litt som å slutte med snus, røyk, eller annet som du er "avhengig" av. De første dagene er bare jævlige. Men gi det noen dager så vil hverdagen bli som du ønsker. Nettop dette kommer til å skje her også.



 

UKENS FILMANBEFALING #2

  • 05.03.2017 - 13:00

Jeg har sett filmene/ forestillingene hans så mange ganger at jeg ikke vet hvor mange ganger den har blitt sett. Men vi runner nok 15 ganger denne uken. jeg ler, og jeg ler hysterisk! Det er nok ikke en slik film vi tenker på når vi hører ordet film. Dette er rett og slett en komiker som holder sitt store show på scenen. Gabriel Iglesias. Noen som har hørt om han? Han kommer til Trondheim i juni for å holde ett av sine show for oss. Jeg skal sikre meg de billettene. Om jeg så må gå over glødende kull og brennende hete. Jeg skal ha de billettene!

Om du skal ha Netflix kan du søke på Gabriel Iglesias- da kommer det opp to filmer/forestillinger. De heter:
Gabriel Iglesias - FLUFFY MOVIE 
Gabriel Iglesias - I'M SORRY FOR WHAT I SAID WHEN I WAS HUNGRY

Han hadde flere på Netflix, men etter at de hadde ligget der over en lengre periode ble de tatt ned for at nye skal få plass (eller noe sånt). Jeg aner ikke hvordan deres humor er. Men om dere har så mye som ett snev av min type humor vil dere elske denne mann her og hans hysterisk morsomme historier. Det er nesten slik at jeg kan låve at man blir hekta. Hvertfall om dere har lik humor som meg. Jeg ser showene hans hver eneste dag. Skulle nesten ha trudd jeg var en sånn gal fan, hehe. Kanskje jeg er det? Ligger i buskene og bare venter på at han skal komme ut av hotellet for så å slå til - "SELFIE!".

Hmm.. ja det kan høres ut som meg, hehe. Neida. Men det hadde uten tvil vært mega stort og få treffe han når han kommer til Trønderlag. Jeg har jo bursdag i juni. Så nå vet dere hva jeg ønsker meg til bursdagen min- løp å kjøp! Se disse, og jeg vil garantere at du trekker på smilebåndet og lar lattermuskelen få kjørt seg, hvertfall en gang.



 

JEG HAR IKKE FERDIGHETENE SOM SKAL TIL!

  • 05.03.2017 - 10:00

God morgen alle sammen!

Jeg får ikke skjære brød! Kai sier jeg er elendig med et brød på fjøla og en kniv i hånden. Det kan tenkes han har rett.. Jeg har en litt rar måte å skjære brød på, det blir liksom litt skjeft. Jeg personlig har ikke noe imot det, men det har Kai. For det er bestandig han som må spise den brødskiva. Brødskiva er jo som det skjeve tårn i Pisa. Men hallo! Brødskiva smaker fortsatt det samme om den er litt skjev! Ok, nå snakker jeg ikke helt sant.. Jeg vil IKKE  ha de skjeve brødskivene. Jeg vet ikke hva det er, men jeg har liksom fått det for meg at jeg ikke skal spise de. Så den største grunnen for hans frustrasjon er nok at det er han som må spise opp disse skjeve brødskivene, hehe. Han sier til meg "May-Celin, du kan spise opp disse selv. Du laget de, du spiser de". For noe tull! Jeg vil ikke ha skjeve brødskiver. Jeg vil ha, ikke for tykke, ikke for tynne- men akkurat passelige brødskiver. Det kan se ut til at han er lei av at jeg ikke kan skjære brød, hehe.

Når han tilbyr seg å ta over brød skjæringa blir jeg egentlig ganske glad. Det er tross alt ikke det morsomste jeg gjør i løpet av en dag. det å skjære brød altså. Det kan se ut at jeg later til at jeg er en dårligere brød skjærer enn hva jeg faktisk er. Men med hånda på hjertet kan jeg bekrefte at dette med nedsatt ferdighet og mestring når det kommer til brød skjæring, er det ganske tydelig at jeg egentlig skulle ha holdt meg langt unna, hehe. Det er litt slik at folk spør meg om jeg trenger hjel før jeg i det hele tatt har begynt, hehe.

Dere tenker sikker at det umulig kan være så ille.. Jeg kan bekrefte at Kai blir irritert på mine skjeve brødskiver og at han helst ikke vil ha dem. Og siden jeg ikke vil ha disse brødskivene med disse skjønnhets feilene, ender de som regel i søpla. JA, IKKE SANT! Det er jo helt bak fornuftens mål og mening. Man kan jo spise de litt mindre normale brødskive selv om de er som de er. Men De blir lagt til side i påvente av at noe skal skje, men så blir de glemt. Når da alt har spist finner vi igjen disse stakkarslige brødskivene. Med ett snev av dårlig samvittighet havner de i søpla. Jeg kan bekrefte at brødskivene mine blir like skjeve som det skjeve tårn i Pisa. Jeg kan også bekrefte at det hender seg kai spør om han skal ta over. Så ja, det er så ille! hehe.. 



 

 

BEAUTIFUL NAILS WITH MY BEST FRIEND!

  • 04.03.2017 - 18:37

God ettermiddag alle sammen! Det ser ut til at alle innlegg starter slik for tiden, hehe. Men det er jo bare koselig å få en slik hilsen. Er det ikke det da?

Nå har jeg faktisk sovet i ett par timer, noe som gjorde godt for den lille skrotten her. Jeg far hatt dager der kroppen har vert over snittet sliten, så da må man bare lytte til de signaler som kroppen gir deg. Kai sovnet mens Adrian sov dupp, mens jeg var våken. Jeg skulle helt klart ha sovet mens Adrian sov, men jeg fikk det rett og slett ikke til. Så år Adrian hadde våknet kjente jeg at koppen sa takk for seg. Så da endte det med at jeg sovnet på sofaen mens Kai lekte med Adrian.

Men over til det jeg snakket om i ett tidligere, i ett annet innlegg. I går hadde jeg besøk av min beste venninne, Elin. Vi storkosa oss med litt jente sladder, samt litt eksperimentering med gelé negler. Hun har sitt eget sett som hun bruker for å sette negler på seg selv og venner om de ønsker. Hun tar jo ikke betalt for dette siden hun er fersk. Men selv om hun kun har gjort dette få ganger kom smilet fram når resultatet var klart. Så klart klarte jeg å ødelegge alt med å sette på neglelakk. Det ble bare IKKE BRA!  

Jeg er ingen negl guru, jeg har ikke peiling på hva jeg holder på med, og heller ikke peiling når det kommer til stødige hender. Jeg konsentrerer meg så sykt mye når jeg legger på neglelakk, men uansett hva jeg gjør skjelver jeg bare. Jeg er rett og slett håpløs. Så med det fine resultatet Elin ga meg, klarte jeg å ødelegge det. Til at vi er en gjeng med amatører ble jeg veldig fornøyd med resultatet. Eller hva tror du, Elin? (jeg vet du leser bloggen, hehe).

Vi snakket om at jeg skulle ha skaffet meg et slik sett jeg også. Det er jo veldig morsomt å eksperimentere med gelé negler, samt negl design. Men vi får se. Det er uten tvil kjempe gøy. Men jeg har egentlig fult opp med familie, blogg, og videoblogg. En blogg og videoblogg tar mye tid, så de timene som skal til for negl eksperimentering bli kanskje knapp. Men jeg skal uten tvil tenke på det. Du finner ett slikt negl sett HER! annonse lenke 



 

SJEKK DETTE! JEG VIL HA ALT!

  • 04.03.2017 - 13:00

annonse lenker

Jeg har sett litt på NELLY.com i disse formiddags timene. Og jeg forelsker meg i alt som er der inne. Jeg tuller ikke om jeg sier at jeg får ett intenst blikk med ett snev av sikkel i munnviken når jeg ser disse flotte klærne, hehe. Dette blir rett og slett ett innlegg der jeg lar min begeistring for klær nå dere. Jeg har plukket ut noen plagg som jeg kunne tenkt meg. Jeg legger ved link hvis det skal vise seg at dere kanskje vil skaffe dere noe av dette. Men jeg må bare si at dette innlegget ikke er sponset. 

Denne genseren, jakken og bodyen har jeg ønsket meg så lenge. Jeg så først genseren på en annen blogg og jeg forelsket meg i den med en gang. Jakken og bodyen er også noe jeg har ønsket meg i lengre tid.


Genser HER // Jakke HER // Boddy HER

 

Disse skoene er bare rå lekre! Jeg elsker slike sko, og har kunnet stappet fult ett helt rom med slike sko, hehe. Jeg gleder meg til den dagen jeg er rik, for da skal jeg fylle ett stort rom med klær og sko, hehe. Min store jente-drøm!

Sko 1 HER // Sko 2 HER 

 

Hvite bukser er noen jeg bestandig har elsket. Men siden jeg er småbarnsmor er hvite klær noe jeg vanligvis ikke bruker. Selv om jeg skulle ha hatt barnefri en dag hadde jeg ikke kunnet hatt hvite klær på meg. Jeg får flekker uansett om jeg er borti noe eller ikke, hehe. Jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg klarer det. Dere ser det står 60% på bukse nummer 3? Det er rett og slett fordi det er salg på akkurat denne buksen. Ordinær pris - 995;

Bukse 1 HER // Bukse 2 HER // Bukse 3 HER

 

JEG MÅ TA MEG SAMMEN!

  • 04.03.2017 - 10:00

God morgen alle sammen!

Dette er den første dagen på lenge der jeg har tid til de tre blogginnleggene jeg har som krav til meg selv hver dag. Jeg må ta meg sammen og bli bedre! De siste dagene har vert stressende og slitsomme. Men også veldig fine. Jeg har jo fått startet med min egen videoblogg, noe jeg syns er kjempe morsomt.  Dette er jo helt nytt for meg, så videoene blir kanskje ikke like bra som de som har hatt sin videoblogg noe lengre enn meg, hehe. Men så langt er jeg veldig fornøyd med resultatet. 

I går kveld la jeg ut denne ukens siste videoblogg. Det var rett og slett svar på spørsmål som dere har sendt inn via Facebook, mail, snap og her på bloggen. Jeg fil takke alle dere som sendte meg spørsmål. Jeg syns det er veldig trivelig at dere interesserer dere såpass mye om meg og mitt liv. Jeg har aldri hatt en spørsmålsrunde der svarene kommer ut som en videoblogg. Det er både spennende og litt skummelt at dere skal komme så tett innpå meg. At dere for se både reaksjoner, kroppsspråk og personlighet. Men tusen takk alle sammen som har sendt inn spørsmål. Jeg har virkelig kost meg med denne videoen og å få svart på spørsmålene dere har sendt inn. Men om ditt spørsmål ikke le med i denne videoen kan du legge igjen en kommentar, så skal jeg få den med neste gang.

Jeg har følt at jeg ikke har strekt til på bloggen. Jeg har følt at jeg nå legger ut innlegg kun få å legge ut. De siste dagene har jeg ikke hatt store gleden i bloggen. Så jeg fant ut at jeg skulle gjøre noe med det. Jeg søkte på nett og YouTube og fant fort fram ti alle de som hadde lagt ut sin videoblogg. Jeg følte straks en trang til og hive meg i rundt. Dette var tingen for meg. Så da ble det slik. Og med god hjelp fra en venninne fikk vi muligheten til en Chubby Bunny Challenge.

 
Jeg håper dere liker videobloggen og følger meg videre. Det er jo utvilsomt veldig spennende når man blottlegger seg slik for hele verden. Men jeg må ærlig innrømme at jeg liker det. Jeg liker kreativiteten som kommer over meg. Jeg liker tilbakemeldingene dere gir meg. Og jeg liker oppmerksomheten. Det er ikke antall klikk, delinger eller likes jeg syns er så spennende, men heller det at dere faktisk vil bruke tid på min blogg og videoblogg. Det er jo fantastisk! Men så klart, klikk, likes og delinger er jo spennende. Jeg hadde nok løyet for dere om jeg hadde sakt at det ikke var slik. Men i hovedsak er det ikke det som står i fokus.
 
Jeg har jo ett ønske om å bli en toppblogger. Det er liksom en drøm jeg har. Men akkurat nå, per dags dato, er ikke klikk, likes og delinger det viktigste på jord, hehe. Nå ble det mye fram og tilbake her, men jeg tror dere skjønner hva jeg mener. 
 
I går hadde jeg en venninne på besøk, der vi da gjorde noen forsøk på å legge Gelénegler. Det var venninnen min som satte negler på meg. Jeg spurte henne om hun hadde drevet med dette lenge. Da sa hun at hun hadde gjort det noen ganger på se selv og ett par ganger på venner. Til at hun er helt fersk ble jeg overrasket over resultatet. Kjempe flink var hun. Det kommer ett eget innlegg med resultatet fra gårdagens negl eksperiment. 
 
 
 


 



 

SVARENE KOMMER!

  • 03.03.2017 - 16:00

Hei alle sammen!

I dag har tiden gått med på å lese gjennom spørsmål dere har sendt inn som der ønsker svar på. Jeg la jo ut ett innlegg der jeg gjerne ville besvare eventuelle spørsmål dere hadde. Og det viste seg at det var flere som lurte på det samme. Jeg tok for meg noen av spørsmålene som jeg hadde tid til. Om ditt spørsmål ikke ble besvart kan du kommentere i kommentarfeltet så skal jeg sørge for at du får svar på det du lurer på. Negative kommentarer gidder jeg ikke svare på, så de som i det hele tatt vurderer en slik kommentar kan ikke forvente svar.

Men nå holder jeg på med redigering av videoblogg videoen. Som sakt blir dette en video der jeg svarer på spørsmål dere har sendt inn. Jeg har storkosa meg med spørsmålene og med jobben. Dette er min andre redigerte video, så jeg er litt spent på resultatet. Håper dere liker svarene jeg gir dere, samt videoen. Og denne gangen ble det uten tvil mye bedre kvalitet på videoen, siden jeg filmet på dagen og ikke på kvelden. Dagslys gjør underverker på kvaliteten, enn om man skulle brukt en arbeidslampe fordi du filmet på kvelden.. 

Jeg fikk gjort videoen mens Adrian sov dupp. Så jeg har uten tvil vært svært effektiv med tiden jeg har til rådighet i dag, hehe. Men som sakt, jeg håper dere liker svarene jeg gir dere og videoen. Dere må halle ha en fantastisk ettermiddag videre! 

Videoen kommer ut i kveld eller i morgen. Må se om jeg blir ferdig med redigeringen før dagen er omme eller ikke.



 

JEG ER SÅ STOLT AV MEG SELV!

  • 02.03.2017 - 08:08

God morgen alle sammen!

Vi er nå inne i en ny måned, og med det har jeg vært snusfri lenge. Her er det ikke snakk om år, heller siden januar 2017. Så dere kan jo ta regnestykket selv, hehe. Jeg er faktisk ganske stolt over at jeg har klart meg så langt. Jeg kjenner på suget etter nikotinen, men ikke nok til å ville kjøpe meg en eske. Det har vært ved flere anledninger der jeg virkelig har følt på at jeg har trengt en pris snus. For eksempel om vi er på fest (noe jeg har vært på kun 1 gang etter fødselen), når jeg går forbi snus og røyk maskinen i butikken, og når jeg sitter hjemme for meg selv og kjenner på savnet.

Hver gang dette "suget" etter nikotin dukker opp tenker jeg som så "er det egentlig verdt det?". Hver gang har jeg kommet fram til at det umulig kan være verdt det. Hadde jeg fortsatt med snusen hadde jeg ikke hatt mulighet til å skaffe meg de fantastiske vippene mine. Jeg sparer inn for hver boks jeg ikke kjøper. Og for hver boks jeg ikke kjøper kan jeg unne meg selv noe som jeg har ønsket meg i lengre tid. Neste på ønskelisten er gelénegler, og jeg kunne ikke ha gledd meg mer. 

 

Men over til noe annet.. Jeg er nå ferdig med dagens videoblogg, der vi har foretatt oss en challenge som har fått oss til og le på oss muskelsmerter, nesten kaste opp og til tider blir dekt med sikkel. Så her er det bare å holde seg oppdatert. For i løpet av dagen kommer videobloggen, med den aller første challengen ut. Jeg gleder meg noe enormt, og håper dere gjør det samme. 

 

SPØRSMÅLSRUNDE #1

  • 28.02.2017 - 22:35

Hei og god kveld!

Jeg føler det er tid for en spørsmålsrunde. Jeg ser det er noen som sender mail, meldinger på FB samt kommenterer her på bloggen. Så nå føler jeg det er tid for at dere skal få svar på det dere lurer på. Jeg vil gi dere svarene i en videoblogg, noe jeg ser veldig fram til. Dette er første gangen jeg lager en videoblogg, så håper den ikke blir alt for ille, hehe. Men svar skal dere hvertfall få. Videobloggen er da planlagt å komme ut i løpet av helgen. 



 

HAN KLARTE DET! NÅ KAN VI PLANLEGGE FRAMTIDEN.

  • 28.02.2017 - 16:00

JEG HAR VERDENS BESTE NYHET!

Dagen startet som alle andre dager. Vi sto opp med Andrian, skiftet bleie, ga mat og alt annet som hører til på morgenkvisten. Jeg måtte spørre Kai om jeg kunne få slappe av litt siden jeg var så sliten. Men i det samme tidsrommet skulle Adrian sove dupp. Så når han hadde lagt seg var det duppe tid for oss voksne også. Jordmødre, helsesøstre og leger generelt er veldig enige om at foreldre bør sove og slappe av mens barnet sover. Dette er noe jeg virkelig er enig i. Så klart må det passe seg inn slik at man kan legge seg nedpå litt.

Det tok ikke mange sekundene så sov hele hurven. Men så skjedde det. Vi hadde sovet i ett par timer så vekket Kai meg med verdens roligste stemme. Men det var noe som ikke stemte. Han hadde ett glis som ikke passet helt inn med toneleiet hans. Aner dere hvor rart det ser ut når en person prater til deg med en rolig og behagelig stemme, men så ser han ut til at han skal eksplodere i løpet av sekunder. Se for dere dette, man kan ikke gjøre annen enn å le, hehe. Jeg våknet av den rolige stemmen. Jeg så opp på et fjes som overhode ikke stemte med det jeg hørte, det var nesten slik at jeg vurderte en telefonsamtale med 113, hehe. Men jeg slo fra meg den tanken ganske fort når jeg hørte hva han sa.

Min reaksjon var "NEI, ER DET SANT!!". Dere skjønner det at Kai var jo på jobbintervju før helga, og i dag fikk han en telefon. Telefonen ringte første når vi lå og sov, så Kai var meget kjapp med å ringe opp når han oppdaget hvem som hadde ringt. Det han skulle få høre løftet 10 kilo med nerver av kroppen hans. Når firmaets sjef spør "hvordan går det på Orkanger", for så å gi spørsmålet "er du fortsatt interessert i jobben? I såfall er jobben din!".

OMG FOLKENS!!
KAI FIKK JOBBEN!!!

Jeg er så ubeskrivelig stolt av han. Han fikk jobben til tross for alle de som hadde vært på intervju. Jeg har ikke eksakte tall, men som vi har forstått var det en del søkere og intervjuer. Jeg er så stolt av han! Jeg vet seriøst ikke hva jeg skal si eller gjøre. Nå har han gått hjemme i nesten ni måneder og er uten tvil klar for å komme seg ut i jobb igjen. Noe som er veldig forståelig. Han har tross alt vært hjemme i så mange måneder og har mildt sakt gått på veggen opp til flere ganger, hehe. Det er ikke så rart, han elsker å jobbe, elsker det han jobber med og at dagene blir fylt med jobb og gleden med det.

Jeg husker når jeg skrev innlegget til dere om at Kai skulle på jobbintervju og at vi var så spente. Du finner innlegget HER om du vil lese det. Kai skulle få svar mandag eller tirsdag (som er i dag). Vi hørte ikke no i går og la oss med en tanke om vi overhode ville få en positiv beskjed. Nervene var på topp og telefonen ble sjekket flere ganger. Men etter en dupp var det et ubesvart anrop på telefonen. Når han ringte opp og fikk den beskjeden var det som at livet ville bli bra. Vi har bekymret oss for inntekten og dette med jobb. Men nå har han fått den og vi kan nok en gang planlegge framtiden slik vi vil- med inntekt og mere til. Jeg ser så frem til fremtiden med denne fantastiske mannen. Nå er vi i gang! 

 

Dette var da vår gladnyhet for dagen. Har du opplevd noe positivt i dag, eller har en gladnyhet og fortelle? Legg gjerne igjen en kommentar og fortell meg om din flotte dag. 



 

FØRSTE DAG I BARNEHAGEN!

  • 27.02.2017 - 17:00

For en dag dette har vært. Jeg startet dagen klokken åtte, for da våknet Adrian. Alle tre var samlet i stor senga fram til klokken halv ni cirka. Etter det måtte jeg bare hive meg i rundt. Jeg skulle jo på kontroll på sykehuset. For 4-5 måneder siden opererte jeg høyre hofte. Så timen i dag var en ren kontroll for å måle smerte og bevegelighet. Jeg fikk ett ark med skala fra 0-10. På denne skalaen var null ingen smerte, mens ti var top scoore. Jeg måtte gjøre samme greia den dagen jeg ble operert for å måle smerte og bevegelighet. De gang lå smerten på 9, og bevegeligheten på 1-2. Jeg kunne ikke gå to skritt uten at hoften svikta. Når man skulle måle bevegeligheten på skalaen var null det dårligste du kunne ha. Den gang hadde jeg som sakt 1-2, men nå ligger jeg på en dårlig/bra 7. Når de målte smerte hadde jeg 9 på forrige måling (før operasjon), men nå hadde jeg en dårlig/bra 3. Både jeg og ortopeden er veldig fornøyd med resultatet, og ser fram til en tid med mye mindre smerter.

Men selv om høyre hofte er operert og grei er det fortsatt store problemer med venstre hofte. Så vi avtalte at jeg skulle komme tilbake om ett år for en ny operasjon. Dette blir da andre operasjon på venstre hofte, så håper det blir bra denne gangen hvertfall. Mens jeg venter på å få komme tilbake om ett år skulle jeg fortsette den gode jobben jeg gjorde med trening. Det var uten tvil veldig viktig for den hoften som skulle opereres at muskulatur og slikt var så sterkt som over hode mulig. Så det er akkurat det jeg skal gjøre. Trene opp muskulaturen og få en stødigere hofte til tross for plagene. Men det kommer godt med den dagen de skal operere igjen. Etter kun få minutter inne til ortopeden kom jeg nok en gang til informasjonsskranken. Jeg ga de arket jeg hadde fått av ortopeden og ventet tålmodig på at damen bak der skulle si noe. Hun så på meg og smilte før hun sa "da blir det 345 kr å betale". Jeg så på henne litt forskrekket siden summen slo meg litt i bakken. Jeg hadde liksom bare vært inne i maks 15 minutter. Men når jeg tenkte litt etter var jo ikke summen så alt for ille. Jeg dro så hjem der det var noen gutter som ventet på meg. 

Klokken tikket og tiden gikk sakte. Jeg var jo så spent siden vi skulle på besøksdag i barnehagen. Adrian skulle jo ha sin første dag i barnehagen, eller rettere sakt sin første time. Da vi kom fram møtte vi to av de som jobbet det. De tok oss begge i hånden og hilste pent. De så ned på Adrian og smilte. Og som den sjarmøren han er smilte han tilbake og gjorde disse barnehagetantene litt mo i knærne, hehe. Vi fikk så komme inn. Adrian ble godt mottatt av både barn og voksne. En av barnehagetantene fortalte alle barna som satt så pent rundt bordet at denne lille guten het Adrian og at han er på besøk i dag. Alle barna ble gira og pratet i munnen på hverandre. "se, det er Adrian" og "Adrian er på besøk i dag". Nå som Adrian var så godt i gang var det tid for oss voksne å gå en runde rundt i bygget. Barnehagen var i ett ombygd enebolig som kommunen hadde kjøpt opp i 2011 siden kommunen trengte flere barnehageplasser. 

Barnehagen var fin og Adrian storkoste seg. Litt før vi skulle dra lå Adrian på gulvet og lekte med både barnehagetantene og barna som var det. Det var så tydelig at barna syntes det var stor stas at Adrian kom på besøk. De kom bort, litt forsiktig la de leker i fanget på Adrian. Adrian tok så klart imot lekene han, forså å stappe de i munnen, hehe. Alt skal jo smakes på. Men så var tiden for at vi skulle reise hjem. Vi kledde på Adrian, sa hade til både barn og ansatte og gikk så ut døra. Kai og jeg satt med en veldig god følelse når vi gikk der ifra for å si det slik. Vi ble fortalt at vi skulle få fort svar på søknaden som vi hadde sendt inn- noe jeg virkelig håper. Men ut i fra måten hun pratet på virket det som at vi fikk plassen. Men jeg tørr ikke håpe så alt for mye før vi har fått beskjeden om at plassen er sikret. 


 

For en fantastisk dag!

 

DA ER AVGJØRELSEN TATT!

  • 27.02.2017 - 12:00

Jeg nevnte i går at vi hadde bestemt oss for barnehage og at søknaden var sendt inn, så her kommer det!

Kai var ikke like stresset som meg når det gjaldt barnehageplass. Han er så rolig og behersket når det kommer til avgjørelser som kan være litt stressende og vanskelige. Jeg takker universet for at jeg har han. Han holder meg liksom litt nede på jorda slik at jeg ikke stresser unødvendig. Men denne gangen var det grunn til å stresse. Vi hadde enda ikke bestemt oss for hvilken barnehage Adrian skulle gå i. Vi har pratet om det i flere måneder, men det har liksom vært så vanskelig å finne den rette. Men nå er avgjørelsen endelig tatt, og søknaden er omsider sendt inn.

Siden jeg var så usikker ble det til at jeg skrev noen ord på Facebook, der jeg fortalte min frustrasjon og redsel for å velge feil. Jeg skrev hvilke barnehager jeg ville ha og at jeg håpet noen kunne komme med tilbakemeldinger angående disse barnehagene. Responsen var upåklagelig. Folk var så hjelpsomme. To damer kommenterte, der begge jobbet i barnehagene det var snakk om, en fra hver barnehage. Vi skal da få lov til å komme innom i dag for å ta en titt, noe jeg setter stor pris på.

Men over til dette med hvorfor vi valgte som vi gjorde. Det var mye fram og tilbake. Jeg fortalte dere at det sto mellom to barnehager. En som bare var en spasertur unna, og en som var midt i Orkanger. Vi har tatt en avgjørelse etter en liste med for-og-mot argumenter. Den som bare er en spasertur unna er en fantastisk barnehage ifølge alle som har gidd lyd ifra seg. Det skal også sies at denne barnehagen fikk mest positiv respons av de som la igjen en kommentar og meldinger på Messenger. Som sagt er dette en flott barnehage. Den er nært, Adrian får seg venner som bare er en spasertur unna der vi bor, og det er enklere for oss siden vi faktisk bor like ve. Denne barnehagen er liten med kun tre avdelinger, noe vi mener er veldig bra siden de ansatte får mer "kvalitetstid" med hvert barn.

Den andre barnehagen fikk også god respons, men det ble liksom den andre barnehagen som havnet i fokus. Men jeg har hørt veldig mye bra om denne barnehagen også. De har en så godt som en ny barnehage med en uteplass som er kjempe fin. Men dette er en barnehage med seks avdelinger, noe vi syns er mye. Jeg har selv jobbet i en stor barnehage der jeg har følt at det har blitt for mye med alle disse avdelingene. En følelse og det faktumet med at man ikke får knyttet seg til hvert enkelt barn som man da igjen ville fått gjort i en mindre barnehage. Til tross for den store og fine uteplassen og at barnehagen er ny var valget endelig tatt.

Etter nøye overveielse av hva andre hadde fortalt oss og hva vi selv mente var best for Adrian og oss som foreldre ble avgjørelsen tatt. Begge barnehagene ble valgt, men kun en av de ble satt som første valg, naturlig nok. Vi bestemte oss for at den barnehagen vi ville ha var den som bare var en spasertur unna. Er det oppholds kan vi gå til barnehagen og bare nyte litt frisk luft. Vi valgte denne barnehagen fordi den er mindre, de ansatte får tid med barna, kommer innpå de og klarer å hjelpe de på en annen måte enn hva man kunne ha gjort om det var 20 andre barn som trengte akkurat samme hjelp. Så det at dette e en mindre barnehage er helt klart grunnen for at vi valgte denne barnehagen.

Det er viktig for oss som foreldre å vite at han kommer til å bli sett og hørt. Noe som er enklere med en mindre barnehage. Så klart blir også barna i en større barnehage sett og hørt, men av erfaring er det lettere for de ansatte å sette seg ned når det kun er få barn enn når det er 20 eller flere barn. Pluss at han får gå i barnehage og få venner som bor bare en spasertur unna, noe som er fantastisk for Adrian sin del. Så nå er valget tatt og søknaden er sendt inn. Jeg er så spent på svaret selv om jeg vet at han kommer inn siden vi er førstegangs søkende og at barnehagen er der vi bor. Om vi hadde valgt den andre barnehagen hadde sjansene for at vi hadde fått et positivt svar vært mer usikkert, siden den er utenfor vårt område om jeg kan si det slik.

Men nå skal jeg komme meg avgårde. Jeg skal på kontroll på sykehuset. Ikke noe ille. De vil bare sjekke at hoften er grei etter operasjonen jeg hadde sent i fjor. Etter det skal vi til barnehagen vi har valgt ut for å se hvordan det er der. Jeg gleder meg veldig og håper det er like bra som folk har sakt. Og så klart skal Adrian være med. Vi drar hele gjengen slik at han går hilse på barna og de voksne. Dette blir en innholdsrik dag. Jeg skal også se om jeg får mulighet til en treningsøkt i løpet av dagen også.

Håper alle får en flott dag, og nyter den til de fulle!

 

JEG SLOKNA!

  • 26.02.2017 - 20:10

Hei alle sammen! Jeg vet jeg har vært litt dårlig på bloggingen de siste dagene. Jeg har rett og slett vært i overkant av sliten, så jeg har rett og slett ikke hatt energi nok. Men jeg kan komme med en kort oppdatering på dagen.

Vi har tenkt og grublet over hvilken barnehage vi skal søke på til Adrian. Vi har nå endelig bestemt oss, og søknaden er sendt. Jeg har jo skrevet ett innlegg tidligere i dag om nettopp dette. Dere finner det HER om dere vil lese det. Men som sakt har vi endelig tatt en avgjørelse og søknaden er sendt inn. Dere få lese mer om valget og hva som gjorde til at vi valgte nettopp denne barnehagen i morgen. 

Uten om det er det ikke mye som har skjedd. Vi har ryddet og vasket hus. Etter vi hadde ryddet og gjort alt av plikter måtte jeg spørre Kai om han kunne se til Adrian litt slik at jeg fikk legge meg litt. Jeg var så sliten at jeg ikke husker at jeg la meg i sengen. Jeg slokna rett og slett. Etter en time på øyet følte jeg at batteriene var ladet litt, og dagen kunne fortsette. Resten av dagen gikk til avslapping egentlig. Når alt var gjort kunne vi som sakt bare sette oss ned og kose oss sammen. Kai måtte ned i manne hula si, men Adrian og jeg hørte litt musikk og slappet helt av. 

Det var i hovedsak hele dagen. Jeg håper alle har hatt en fin søndag! 


Siden jeg ikke har hatt tid eller ork i dag, var jeg nødt til å bruke ett noen dager gammelt bilde.

 

HVILKEN SKAL VI VELGE?

  • 26.02.2017 - 12:00

God formiddag alle sammen!

Tiden for å søke barnehageplass er nå kommet. Jeg sitter her med MAC'n på fanget og ser på søknaden. Vi har nå sittet i noen timer og snakket om hvilken barnehage som passer best for Adrian og våre ønsker. Vi fant til slutt to barnehager som står for det vi liker. Begge barnehagene står for det samme, som er friluft, felleskap, trygghet, vennskap og kjærlighet. De legger stor vekt på disse punktene, noe vi mener er viktig. Men siden begge barnehagene står for det samme er det vanskelig for oss som foreldre å velge den rette. Hvilken barnehage er egentlig den rette?

Søknadsfristen er 1.mars og vi er mildt sakt litt stressa. Når jeg sier vi mener jeg egentlig meg, hehe. Vi har snakket om valget av barnehage lenge, men har liksom ikke følt oss helt vell med noen av barnehagene, litt splittet siden begge ser ut til å være like bra. Vi har jo en barnehage som er bare en spasertur unna der vi bor. Det står så klart mellom den og en barnehage som er litt mer midt i Orkanger. Begge er fantastiske barnehager, der jeg hører at noen har blitt litt lei seg fordi de måtte bytte barnehage siden di skulle flytte, og andre forteller om en trygghetsfølelse som både foreldre og barn sitter igjen med. Men nok en gang er dette fantastisk, men jeg er fortsatt veldig i tvil.

Skal vi gå for en litt mindre barnehage med tre avdelinger, eller en barnehage med seks avdelinger. med andre ord- liten eller stor barnehage? Enn så lenge holder vi litt med barnehagen som bare er en spasertur fra der vi bor. Jeg tenker som så at det er veldig gunstig for oss som foreldre å ha barnehagen så nært. Og det at barnehagen kun har tre avdelinger ser jeg på som et stort pluss. Da får de ansatte mer tid med hvert barn, samt at de kommer tettere på barn og foreldre. Men igjen så føler jeg litt for den stor barnehagen. Den er stor, den er ny, og jeg har hørt så mye bra om den. Men det er veldig mye barn, og ikke fult så mye voksne, og det bekymrer meg. 

Jeg vet ikke.. Men mens jeg skriver her nå får jeg en følelse av at jeg bør velge barnehagen som bare er en kort spasertur unna. Jeg vet ikke hvorfor, men magefølelsen sier jeg må det. Bør jeg lytte til magefølelsen? Jeg er bare så redd for å velge feil. For meg er det å velge riktig barnehage Alfa Omega. Vi som foreldre slipper taket for at barna skal få utløp for sin energi, lære nye ting og bli sosialisert med andre barn og voksne. man vet jo selvfølgelig aldri om barnet ditt vil mistrives i barnehagen før det eventuelt skjer. Men som forelder kan man gjøre sitt aller beste for at man best mulig skal legge til rette for en god og positiv opplevelse for barna. Men dette er liksom vårt problem. Hvordan vet vi hvilken barnehage som basser best? Hva tror dere, skal jeg gå etter magefølelsen?

 

HVILKET SPILL ER DIN FAVORITT?

  • 25.02.2017 - 12:00

God morgen!

Jeg har virkelig slitt og strevd for å finne det rette spillet for meg. Jeg har vært igjennom hele alfabetet med spill uten at jeg fant noe som falt i smak. Men etter en stund fant jeg Hay Day. Ett spill der du får tildelt en gård, noen jordlapper og noen få dyr. Du må så og høste alt av korn, mais og andre grønnsaker for å kunne få laget mat til dyra dine. Du må tjene penger slik at du får kjøpt utstyr som kan hjelper deg på gården, samt at du kan selge de produktene du lager. Dette var uten tvil ett spill jeg ble totalt hekta på, jeg spilte det døgnet rundt, nesten uten stopp. Jeg kom til level 28, så gikk jeg lei. Det ble bare bråstopp. Men appen er enda på mobilen tilfeldig jeg skal finne ut at det hadde vært morsomt med noen runder til.

Når dette spiler var ute av mine tanker måtte jeg ha noen andre spill. Jeg vet ikke med dere, men jeg må ha med mobilen på do, sengen, kjøkkenet- uansett hvor jeg skal. Jeg spiller på do, rett og slett fordi de minuttene du er der er forferdelig lange og veldig kjedelige. Om man har en bra jobb foran seg (på do), er det jo snedig å ha ett spill som kan gjøre de få minuttene litt bedre, hehe. Jeg spiller når jeg lager mat, når jeg sitter i sofaen og sikkert flere steder under en dag. Disse spillene koster ikke penger, de er helt gratis. Du trenger helle ikke bruke penger underveis i spillet.

Men de to spillene som har fanget min oppmerksomhet og interesse de siste månedene er Kabal og et spill som kalles for "Finn". Du skal rett og slett finne fem feil på to bilder. Det ene bildet som er til venstre for deg er liksom orginalen, og den til høyre for deg er bildet det skjuler seg fem feil. Jeg ble overrasket over hvor vanskelig noen av disse bildene var. Jeg har runnet dette spillet flere ganger, så det er liksom ikke like morsomt lenger siden jeg nå vet hvor feilene befinner seg i hvert bilde. I dette spiller er det godt over hundre bilder du skal finne feil på. Så du har litt å gjøre når du har startet. Så klart, du må jo ikke fullføre hele spillet. Si det at du kommer til bilde nummer 57, og du bestemmer deg for at du vil legge fra deg mobilen. Du mister ikke din scoore om du bestemmer deg får å legge fra deg spillet. Når du går inn på spillet igjen starter du der du sluttet sist.

Så har vi den gode gamle kabalen. Denne blir jeg seriøst aldri lei av. Denne er en sikker do-venn, hehe. Jeg har pådratt meg en skikkelig dårlig uvane. Jeg har nemlig fått det for meg at jeg må spille kabal for å få sove på kvelden. Dette er nok egentlig ikke nødvendig siden jeg mest sannsynlig vil sovne om jeg er trøtt nok. Men sånn seriøst da. Hvem liker ikke kabal liksom! Kabal og andre kortspill er jo det folk tenker på når det er kort i bildet. Si at man er på hytta. Man spiller "idiot" og andre kortspill. Men til slutt er det kun du som vil fortsette å spille, alle har gått lei. Hva gjør du da? Jo, du spiller kabal. Det slår aldri feil for min del i alle fall, hehe. 

 

Hva er dine beste mobilspill? Legg gjerne igjen en kommentar med spillet/spillene du liker best, kanskje det ender opp med at jeg laster det ned for en test runde?

 

 Facebook // Instagram // Snapchat - May-Celin

VI MØTES IGJEN!

  • 24.02.2017 - 18:20

God ettermiddag/ kveld alle sammen!

Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg jeg skal starte dette innlegget. Jeg kan jo starte med at jeg sitter her, helt alene, og feller noen tårer. Adrian har lakt seg for kvelden og jeg har tatt en bedre dusj. Ligger nå på stua med dyna trekt godt over meg og delvis over ansiktet, lar så tårene renne nedover kinnet slik at dynen er det siste tårene treffer. 

Jeg viste jo at denne dagen skulle komme, det kom liksom ikke som noe sjokk. Guttene mine har vært her i vinterferien, og i dag var siste dag. Og nå er guttene sammen med sin pappa igjen. jeg ser frem til vi har fått betalt ned nok på huset slik at vi kan flytte nærmere, og med det få en annen samværsordning. Noe både jeg og barnefar mener er viktig. Vi skal helt klart få ordnet det, men må betale ned huset litt til før vi sitter igjen med nok penger til ett nytt hus. Jeg er lei meg nå fordi det bestandig er vondt og si forvell. Selv om man vet at det ikke er lenge til neste gang man ses. Man har jo en telefon, FaceTime og så mange muligheter. Men mammahjertet blør likevel.

Uansett hvilken ordning de forskjellige familiene har vil jeg tro det er flere mødre og fedre som føler det som jeg gjør akkurat nå. Bare kjenne på den tomheten når de har dratt for å være sammen med pappa'n sin. Jeg har tidligere skrevet ett innlegg her på bloggen om hvorfor far har barna mer enn meg, så det er ingen vits i å sende vonde kommentarer. Situasjonen er som den er, og min helse har mye med dette å gjøre. Men det vil ikke si at jeg føler at alt da er greit, liksom.. "helsen min er som den er, og da er det greit at det er slik som dette". NEI! vet dere hva, selv om helsen min har skyld i at jeg ikke har barna så ofte som jeg gjerne vil, gjør det ikke greit. Det er forferdelig vondt, og jeg gråter hver gang de forlater dette huset og jeg må slippe taket. Jeg vet de kommer tilbake, men som mor er det vondt uansett hvordan man snur og vender på det.

Men som en trøst i alt det vonde, har vi en plan for fremtiden. Alt står nå på pengene. Vi må bruke tid og prioritere huslånet slik at vi får råd til å kjøpe oss ett nytt hus. Og den dagen vi har betalt ned nok kommer jeg til å juble av glede. Det vil komme tårer og en glede som det ikke går an å beskrive. Jeg er jo ikke synsk, så jeg kan jo ikke vite hvordan jeg vil reagere. Men jeg vet hvor mye dette betyr for meg og mine barn, og med det vil jeg garantere at gleden vil bli stor når vi ser at vi endelig kan flytte. Jeg vet at dette ikke vil skje i morgen, men jeg har håp om at det skal skje fortere enn hva man tror. Vi får se. Planene er klare, men fremtiden er fortsatt ett mysterium. 

 

HVORFOR LÆRER JEG ALDRI?

  • 23.02.2017 - 20:00

God kveld alle sammen!

For en dag dette har vært. Guttene har lekt ute i snøen, lagd både snømenn, borg og snøengler. Mens guttene har vært ute har vi voksne gjort våre plikter her inne. Det er nok ikke like morsomt som å lage snømann og en stor borg, men det må gjøres. I dag har barna virkelig vært i sitt ess. Jeg undres litt ved meg selv, hvorfor blir de ikke slitne? Når kvelden kommer og barna har sovnet, ligger jeg langflat på sofaen og har en ut-av-meg-selv opplevelse, hehe. Jeg hadde uten tvil aldri, og da mener jeg ALDRI, klart å holde kroppen og hodet igang en hel dag om jeg skulle vært like aktiv som gulla mine er, hehe. De sovner omsider når kropp og hode har fått roet seg ned, mens jeg sitter igjen med hodepine og en følelse av at kroppen enda løper et maraton. Men en slik smerte må vell på ett vis være bra. Man kjenner tross alt at man er i live og at kroppen fungerer (til en hvis grad).

Etter at barna hadde kommet inn igjen var det på tide med litt inne lek. De fant fram dyner, puter og togbanen. Du kan jo bare tenke deg til hva de skulle med dette. Begge har hver sin køyeseng, så de la dyner over hver seng slik at det blir en hule. Når hula var ferdig la de togbanen inn igjennom hula og rundt om på rommet. Mens barna lekte var det tid for oss voksne å lage litt mat. Vi hadde bestemt for flere dager siden at kveldens middag skulle være Taco, noe som falt i smak hos alle barn og voksne. Ut over dette ble det en barnefilm, og etter det natta for disse små. Nå skal vi voksne gjøre siste rest av alt vi ikke rakk å gjøre tidligere.

Jeg kan virkelig ikke huske sist gang jeg spiste taco. Det er mange måneder siden, veldig mange måneder siden. Så det var uten tvil en fantastisk god middag, selv om jeg spiste meg fordervet, hehe. Jeg lærer aldri når det kommer til hvor mange lefser og hvor mye man skal stappe i lefsene. Jeg klarer bare to lefser. Men de to lefsene er så stappa med alskens godsaker at det ikke lenger er mulig og ha igjen lefsene etter det, hehe. Etter hver taco-måltid ender jeg med mageknipe og en trang for å ligge langflat på sofaen, hehe. Men dette er nok en av de leksene man aldri lærer noe av. Hvertfall ikke jeg! Men nå som barna har funnet senga, er det på tide for oss voksne å jobbe videre med klesvasken. Jeeej!! Så morsomt det skal bli. 

 

Jeg håper alle har en superflott kveld.
 

HAN SKAL FORHÅPENTLIGVIS IKKE VÆRE HJEMME MED OSS! VI KRYSSER FINGRENE.

  • 23.02.2017 - 14:00

Jeg fortalte dere at det hadde skjedd noe som vi har ventet lenge på og som gjør Kai og familien generelt godt. Han har jo vært hjemme siden fødselen, noe som har gjort at dagene har vært enklere og at vi har fått knyttet bånd med den lille sammen. Men nå vil det forandres.

Det var nedtrappinger på jobben til Kai og siden han viste at han måtte være mye hjemme uansett sa han at han ville være en av de som forlot firmaet. Noe som så klart var greit for firmaet. Kai har nå sittet noen måneder og lett etter hans drømmejobb, og nå har han endelig funnet den. Han har virkelig sittet pal foran PC skjermen og lett etter jobb, så godt som hver kveld. Han sendte inn CV og søknad. Vi har nå sittet i spenning i flere dager for å få vite om de vil ha han i sitt firma eller ikke. Hver gang telefonen har ringt har begge skvetter begge litt til, men det er uten tvil Kai som har sittet med mest nerver. Dette er tross alt jobben han ønsker seg, og da er det klart at man blir litt nervøs og redd for at man kanskje ikke skal få jobben man så gjerne ønsker.

I går ringte telefonen nok en gang, og Kai kjente igjen nummeret som vistes på skjermen. Han ble likblek, tok telefonen og gikk fort til ett rom som var litt stillere. Jeg skjønte med en gang hvem som ringte, og ble så sittende og fundere på hva de sa til hverandre. Etter kort tid kom han gående. Litt sakte og han virket litt mutt. Jeg tenkte med meg selv "å nei, han må ha fått dårlige nyheter". Jeg så på han og skulle akkurat til å åpne munnen i det han ikke lenger kunne holde maska. Han så på meg med ett kjempe glis. De hadde ringt for å fortelle han at de gjerne ville ha han inn på ett jobbintervju. Jeg hylte og var så glad på hand vegne. Vi ga hverandre en high five, og bare jublet for den gode nyheten.

Dette var en så god nyhet. Vi vet jo enda ikke om han får jobben, det er jo ikke bare han som blir innkalt på jobbintervju liksom. Men muligheten for at det blir han som stikker av med jobben er då absolutt til stede. Intervjuet er i morgen, så morgendagens timer vil nok være rene torturen. Han får jo så klar ikke svar på jobben i morgen, men bare det å få vite hvordan det har gått og hvordan han har det etter møtet er nervepirrende og viktig. Jeg har ikke peiling på hvor mange dager de trenger på å ta avgjørelsen, men vi har et lite håp om at de finner ut det i løpe av helgen slik at den som får jobben kan starte førstkommende mandag. Men alt dette er jo bare spekulasjoner og håp for hvordan vi gjerne vil ha det. Men vi får krysse fingrene og se hva som skjer.



 

Ønsk han lykke til og kryss fingrene for han! Hehe.

 

DET BORET SEG INN I HUDEN MIN!

  • 23.02.2017 - 10:00

God morgen alle sammen!

Morgenen startet som alle andre morgener, bare noen timer senere enn normalt. Guttene kom inn i syv tiden, der de da spurte så pent om de kunne få se på barneTV. Og så klart skulle de få lov til det. Jeg var så sliten at jeg sovnet igjen. Guttene vekket meg ett par ganger for å si at de var glade i meg. De er fantastiske disse gutta mine. Litt før klokken halv ni var det en annen liten krabat som ropte etter litt oppmerksomhet. Jeg sto opp og gikk inn på rommet til Adrian. Der sto han i sengen og brølte av full hals, helt til han oppdaget at jeg allerede hadde kommet inn. Når han oppdaget at jeg var til stede ga han meg ett stort glis, å ga tydelig uttrykk for at han var glad for å få komme opp.

Nå ligger hele gjengen i sengen. Alle barn og to voksne. Den eneste som mangler nå er hunden, Åskar (på 40 kilo). Men det kommer ikke på tale at han får i senga. Det er flere ganger der han har sneket seg inn på soverommet, der han da har lagt seg i sengen og blitt der en god stund. Når man først oppdager at han er borte startet man gjerne en liten leteaksjon. Men når vi finner han i senga holder det med ett litt stramt blikk og en viss grynte lyd. Da går han som regel ned. Men det hender vi fysisk må dytte han ne av senga å ja. Har han bestemt seg så blir han liggende, hehe.

Men det jeg skulle fram til var at han over hode ikke skal i senga. Sist gang jeg fant han i senga og la meg for kvelden føltes det som at jeg lå på nåler. Jeg tuller ikke! Etter at jeg hadde fått han ned fra sengen hadde han lagt igjen ett teppe av strie hår som borer seg inn i huden om du ligger på hårene. Eller om man tramper på ett hårstrå. Jeg tuller ikke altså. I går trampet jeg på ett helt vanlig hårstrå som rett og slett boret seg inn i hælen min. Hælen er jo den delen av foten med tykkest hud, hvordan kunne ett hårstrå bore seg inn der liksom. Det går an, og det skjedde! VONDT! Så dette pinnsvinet av en hund har ikke lenger tilgang til soverommet, og slik skal det forbli, punktum!

Frokosten er spist opp og ungene har tatt fatt på dagens gjøremål (lek). Vi voksne derimot kan ikke leke eller noe annet som er vanvittig morsomt, for vi har ett kjøkken som må ryddes og klær som skal vaskes- så gøy som det er. Men som alt annet- det må gjøres. Jeg har også noe veldig positiv og fortelle, men det tar jeg i ett eget innlegg. Dette omhandler i første omgang Kai, men det er også så utrolig bra og superviktig for familien også. Når vi fikk den telefonen i går satt vi bare å måpte, jublet og ga hverandre en High five. Kai er i lykkerus etter denne telefonsamtalen, og gleder seg til fredagen. For da braker det løs. Jeg er så glad på hans vegne, å jeg gleder meg til å fortelle dere hva som har hendt.

Håper alle får en fin morgen/ formiddag. 

JEG ER IKKE OVERFLADISK, DET HØRES BARE SÅNN UT!

  • 22.02.2017 - 21:00

annonselenker

Det er kveld og en flott dag nærmer seg slutten. Jeg ser til bake på dagen i dag med et stort smil om munnen. Jeg fikk en etterlengtet skjønnhets dag og tid med min beste venninne. 

Jeg høres nok veldig overfladisk ut nå, men skjønnhet for meg er viktig. Da tenker jeg ikke at man skal være så pen og "feilfri". Men bare det å få muligheten til å unne seg selv litt selvpleie. Ordne negler, bryn, hår eller vipper som var i dette tilfellet. Jeg syns det er viktig at man unner seg noe innimellom. Mange av verdens jenter er opptatt av skjønnhet, der man fikser negler, bryn, hår, vipper og masse annet for sitt eget ve-og-vell. Det er ikke sikkert alle trenger det, men jeg personlig liker det veldig godt når jeg kan få skjemt bort meg selv litt. Så jeg hører kanskje litt overfladisk ut, men jeg er ikke det. Alle jenter vil nok skjemme bort seg selv med ett eller annet som får dem til og føle seg bedre, å det skal de så klart få lov til.

I dagens samfunn er det mange jenter som ikke føler seg pene nok eller at de rett og slett ikke er vell med seg selv. Jeg personlig har lenge hatt lyst til å dra på spa, skjønnhetssalonger for negler og vipper, samt en tur til frisøren. Og endelig hadde jeg spart opp nok til at jeg kunne få pleiet meg selv litt i dag. Og resultatet er det ingen ting å klage på. Vippene ser fantastiske ut, og jeg føler meg som en million dollar. Jeg fant til og med ut at det MÅ ikke være dyrt. Petit Skjønnhetssalong var mitt i blinken for meg. De er så utrolig flinke samt at prisen er helt innafor for meg. 

Nå sitter jeg hjemme i sofaen og bare gleder meg til å finne senga. Jeg tar nok en tidlig kveld, men MAC'n blir så klart med på soverommet. Jeg må som alle andre kvelder se en episode av en eller annen serie slik at jeg får sove. Dette er jo egentlig helt høl i hue! Hvorfor skal man være avhengig av lyd og bilder i bevegelse for å sove. Det er sikkert ikke nødvendig, men jeg føler jeg bare må ha det, hehe. Hadde jeg lukket øynene mine og konsentrert meg om at jeg skulle sove hadde jeg sikkert fått det til. Men så er det nå også slik at jeg liker å se serie eller en god film på senga, det er så koselig. Jeg legger meg før Kai uansett, så da kan jeg liksågodt bare sette på en film.

I mitt forrige innlegg skrev jeg om mitt første møte med de trivelige jentene på Petit Skjønnhetssalong, og den fantastiske servicen, jobben di gjorde. Jeg skal uten tvil tilbake dit. Jeg har jo en time der om tre uker for å fylle etter vipper som kan ha falt av. Jeg skal også få ordnet neglene mine, noe jeg virkelig gleder meg til. Men har ikke ordnet noen time enda, så får se når det blir. Jeg må bare skrape sammen litt penger først. Med barn, mann, hund, hus og alt annet som henger med er penger på seg selv noe man rett og slett ikke prioriterer. Men i løpet av mars blir det uten tvil negler og etterfylling av vipper. 

Mens jeg var så heldig og fikk min type spa dag, var guttene hjemme med Kai. En ren guttedag. Noen timer i alle fall, hehe. Når jeg kom hjem etter de få timene jeg var borte var det tre gutter som var veldig glade for at mamma hadde kommet hjem. Så tre gode klemmer ventet en litt sliten mamma som kom opp trappen. Vell, den ene klemmen måtte jeg vente litt med siden Adrian sov dupp, hehe. Nå har dere hørt kort hvordan min dag har vært. Hvordan har din dag vært? Vil gjerne høre om den! 

 

Dere finner Petit Skjønnhetssalong sin Facebook side HER  og deres Instagram HER  <-------

VIPPENE SER FANTASTIASKE UT. FOR ET RESULTAT!

  • 22.02.2017 - 16:00

God dag alle sammen!

annonselenker

Da var dagen her! Jeg har endelig spart opp nok til å ta vippeextensions, og er overlykkelig over at jeg nå har fantastiske vipper til hver en tid. Som dere sikker forstår da har jeg alt vært og satt på vippene. Vi kom litt tidlig så vi var heldige og fikk komme inn før jeg egentlig hadde time. Jeg bestemte at jeg ville fra i god tid siden jeg aldri hadde vært der før. Men den største grunnen var at jeg HATER bykjøring, og med det følte jeg at vi trengte litt tid. Alt i alt gikk kjøringen bra. Noen hyl og skrik ble det, men takket være Elin ble opplevelsen så mye bedre. Folk kjører som noen idioter, og jeg som ikke føler meg trygg når det er biler som krysser hverandre i alle kanter, følte at presset ble litt i øverste laget. Men nok en gang var Elin der og fikk roet meg ned. Dette høres jo mye mer dramatisk enn hva det egentlig var. Men for meg og mitt hode var det full panikk! hehe.

Når vi kom fram var det store spørsmålet; hvor skulle vi parkere? Vi lette etter en parkeringsplass, men det er tross alt Trondheim by, og der parkerer folk i gatene. Vi fant til slutt en ledig plass der bilen ble stående. Dette var jo ett lite stykke unna Petit Skjønnhetssalong, så vi måtte da gå et lite stykke. For meg føltes det som en evighet, selv om det kun tok oss tre minutter å gå. Men jeg var så spent at alt gikk i superfart, men også i sakte film. Alt på en gang. Vi kom fram og ble møtt av to trivelige damer. Jeg sier jenter i stede jeg. Når man sier "dame" virker man så gammel, hehe. Men hvertfall.. De ønsket oss velkommen og viste oss veien til der vi skulle holde til. Hun som driver og eier Petit Skjønnhetssalong har jeg gått i klasse med på ungdomsskolen, så det var veldig trivelig og få hilse på henne igjen. Hun var opptatt med en annen kunde så jeg skulle få en annen trivelig jente. Alle var så hyggelige og man følte seg velkommen og sett med en gang man satte foten innom døra. En fantastisk plass med supre ansatte.

Vi gikk så inn på rommet vi skulle være, og så klart ble Elin med. Hun var tross alt min gaid, samt fotografen for dagen. Hun fikk sin egen lille stol mens jeg la meg ned på benken/sengen. Jeg ble virkelig vartet opp med pledd, pute og musikk. Men det beste med alt var det at vi pratet og fleipet hele tiden. Når man går ut døra med et smil om munnen og prater om samtalene man hadde der inne, da vet man at man har hatt en fin opplevelse. Hun var veldig flink og jeg vil anbefale henne til alle- uten tvil! Hun var veldig flink til å fortelle alt som skulle skje og når det kom til å skje.

Jeg har jo hørt og lest at det tar sirka to timer når man setter på ett nytt sett med vippeextensions, men fy fasan hvor lange disse to timene var. Selv om vi pratet og fleipa gikk tiden sakte til tider. Jeg ville så gjerne åpne øynene, jeg ville se resultatet av det som hadde blitt gjort så langt. Men jeg kunne jo ikke åpne øynene i frykt for at jeg skulle ødelegge jobben hun hadde lagt i så langt. Men jeg spurte ikke om jeg kunne åpne øynene, så jeg forholdt øynene lukket i to timer, På slutten rant tårene på det ene øyet. Noe som var litt rart, det var kun det ene øyet som rant.

Etter mye morsom prat, latter og våte øyne var det klart for den store finalen. Hun sa hun kun hadde igjen få vipper som skulle settes på. Jeg var så spent, både hender og føtter for hit og dit, hehe. Hun tok en hånd på skulderen min og fortalte at hun nå var ferdig, og jeg skulle endelig får se resultatet. Hun tok av meg tapen og blåste med en slik blåser på øynene mine. Jeg satte meg så opp etter et hint om at jeg ikke måtte sette meg opp alt for brått siden jeg hadde ligget helt i ro i to timer. Men når jeg hadde kommet meg på beina gikk jeg rett bort til speilet. Jeg fikk sjokk. Vippene mine så fantastiske ut! Nå kan jeg våkne hver morgen med vipper som rett og slett er flawless. 

Om dere bor i Trondheim by eller i nærheten må dere ta turen innom Petit Skjønnhetssalong. Prisene er akkurat passe og servicen er fantastisk. Jeg kan låve dere en super opplevelse og resultat med disse jentene ved roret. Dere finner linker til deres FACEBOOK og INSTAGRAM <---- så får dere se resultater fra tidligere kunder, samt prisliste.  

Fantastisk resultat, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Jeg går rundt og ser på meg selv med mobilkameraet hele tiden. Jeg får liksom ikke nok av vippene mine. Håper alle tar turen innom både Facebook og Instagram siden deres. Jeg skal tilbake i mars, og kanskje blir det negler også denne gangen? Hvem vet. Får se hva lommeboka tillater, hehe.




 



 

 

DU FÅR IKKE VILJEN DIN SELV OM DU LATER SOM!

  • 21.02.2017 - 20:35

God kveld!

Jeg beklager litt lite blogging i dag, men grunnen er god. Jeg ville rett og slett bruke hele de våkne timene av døgnet til å være sammen med barna. Full fokus på de, så bloggen har blitt satt i andre rekke i dag. Dette har uten tvil vært den mest hektiske dagen hittil i vinterferien. Vi har lekt og herjet hele dagen, og dupp er noe som ikke har eksistert. Så klart har ikke de to eldste dupp, men det har minstemann. Men i dag hadde han overhode ikke tenkt det. Det var jo så mye morsommere å leke med storebrødrene sine.

Når kvelden nærmet seg ble det også litt roligere i heimen her. Gutta kjente nok litt på det og være listen. Så det endte med at de to eldste trekte seg litt tilbake mens minstemann og hunden holdt seg på stua sammen med Kai og meg. Mens de to største lekte på rommet med alle de tusen lekene de har der (bare en talemåte) satt Adrian, Åskar og jeg å så den fantastiske utsikten vi har her vi bor. Begge to bare elsker at vi har tre store vinduer på stua slik at man får se den fine utsikten. Men utsikten er kanskje ikke det som fanger de mest- de er nok bare nyskjerrig.

Åskar for eksempel bruker plassen sin for og speide etter katter, ekorn og andre dyr som kan passere han. Med en gang et dyr kommer inn på gårdsplassen springer han bort til altandøra, for da skal han ut. Han ville ikke gjort noen nå vondt, men en litt brå lek hadde det nok blitt, hehe. Adrian derimot liker sitt eget speilbilde. Han skal sitte slik ganske lenge om lyset treffer slik at han oppdager en annen kjekking i vinduet, hehe. Han kysser vinduet og er veldig god, hehe. Søtingen. 

Men over til noe som jeg syns er hysterisk morsomt. Adrian har startet med fake hosting, hehe. Dere skjønner, han har funnet ut at han kan få litt medfølelse når han er syk, og dette spiller han på for alt det er verdt. Han elsker MAC'n min og telefonen min, ingen ting er finere enn akkurat disse tingene. Men i dag fikk han ikke se Mikke Mus på YouTube siden vi ikke hadde tenkt å bruke data'n i dag. Det var da han startet. 

Dere skjønner det.. Når Adrian er syk får han sitte i armkroken til enten Kai eller meg og se Mikke Mus eller Pokémon. Men nå som han ikke er syk kan han fint finne på noe annet enn denne data'n mener vi. Siden han ikke fikk viljen sin startet han å hoste, og det var veldig tydelig at dette ikke var på noe sett og vis ekte, hehe. Det verste er jo at han gjorde dette kjempe lenge. Han virkelig anstrengte seg for at vi skulle synes synd på han slik at han fikk bruke data'n. 

Han ville ikke gi seg, så vi ringte mormoren hans. Jeg syntes dette var så hysterisk morsomt at hun bare måtte være ett vitne på at dette faktisk hadde skjedd. Det er så mange ganger man skulle ønske man hadde videobevis når barna fant på nye ting. For masse av det de gjør skulle man aldri trodd at de ville ha funnet på. Men det gjør de. Over til det at vi ringte mormor (min mor). Vi hadde en videosamtale slik at de kunne få se hverandre. Med en gang Adrian så henne gliste han og kom med ett lite host. Hun så på Adrian og spurte om han hadde blitt syk, å da startet han for fult, hehe. Han hostet så mye (fake hoste) til han måtte hoste på ordentlig, hehe. Hver gang noen spurte om han va syk kom det en uavbrutt hoste som kunne vare lenge. 

Han er bare åtte måneder, men jaggu lærer de fort. Jeg blir like sjokket hver gang han gjør nye ting, for det minner meg bare på at han ikke lenger er noen baby. Selv om han bestandig kommer til og være mamma sin lille baby. Det er også noe annet han har startet med. Han reiser seg opp! Jeg viste ikke helt hva jeg skulle si eller hvordan jeg skulle reagere når jeg skulle hente han på morgenen. Han skrek til, og jeg våknet som vanlig. Denne gangen var det min tur å ta opp Adrian fra senge, så jeg gikk inn på rommet og slo på lyset. Det synet som møtte meg gjorde meg så paff at jeg ikke kunne gjøre annet enn å rope på Kai. Kai kom på rommet og spurte om jeg trengte hjelp. Alt jeg kunne si var "SE!", mens jeg pekte på Adrian som sto i sengen. 

Etter dette har han reist seg etter bord, stoler, vinduskarmen på stua og så mange andre plasser. han vokser for fort, jeg henger ikke med, hehe. Og tanken på at nest minste og eldste går nest siste året i barnehage og første året på skole gjør meg helt skjelven. Tenk at om ikke mange månedene er det syv år siden jeg ble mamma for første gang! Det er vanvittig! Hvor blir årene av? Jeg vet ikke hvor de har blitt av, jeg må nok ha sovet veldig mange av de i så fall, hehe.

Alt i alt har dette vært en super dag, til tross for at vi voksne ikke har samme energinivå som disse små, hehe. 


Hvordan har din dag vært? klem ♥

 

ENDELIG HAR JEG BESTILT MEG TIME. OG DET KOMMER TIL Å BLI FANTASTISK!

  • 21.02.2017 - 12:00

God morgen!

Og for en fantastisk morgen og formiddag det er. Formen er enda ikke bra, men det gjør ingen ting, for i morgen skal jeg gjøre noe som kun er for meg. Noe jeg virkelig har ønsket meg LENGE! Men jeg har aldri hatt råd, og heller har jeg ikke funnet den rette plassen. Men nå har jeg funnet ut hvor jeg vil gjøre det og jeg suser dit i morgen med min beste venninne. Jeg kan tenke meg at dere er litt nyskjerrig på hva jeg skal gjøre, så jeg tror faktisk jeg bare skal si det. Jeg tenkte jeg skulle holde dere på pinebenken litt lenger, men det går ikke. Jeg er alt for gira og happy over at jeg har fått spart opp slik at jeg endelig kan få gjort dette. 

Jeg skal til en skjønnhetssalong og fikse vippene mine. Det er aller første gang jeg prøver noe slikt så jeg er veldig spent. Jeg skal sette på vippeextentions, volumvipper. Jeg er så overlykkelig at jeg sitter kun å gliser, hehe. Jeg har sett så mange flotte jenter som har tatt slike vippeextention som ser helt fantastiske ut. Jeg må nok si at ett slite snev av sjalusi har streifet meg når jeg ser disse pene jentene med fantastiske vipper.

Jeg blogger ikke om sminke. Ikke fordi jeg ikke liker sminke, for jeg elsker sminke og er en skikkelig jente-jente. Men jeg føler ikke jeg har kunnskapen nok til å blogge om det. Kanskje det bare er tull fra min side, men det er følelsen jeg sitter igjen med. Jeg har heller ikke kunnet ha faste innlegg der man skriver om innkjøp og favoritt klærne. Jeg har ikke pengene som skal til for å kjøpe nytt antrekk annenhver dag, heller ikke sminke. Jeg er også i en slik mellomfase. Jeg er i den fasen at klærne jeg brukte under graviditeten er for stor, men de klærne jeg hadde før jeg ble gravid er for små. Og med det er jeg i en mellomfase. Og jeg er ikke interessert i å bruke masse penger på nye klær som jeg uansett ikke kan bruke om to til tre måneder. Jeg har jo planer om og gå ned i vekt, og de klærne jeg har nå passer seg ikke på bloggen, hehe. For det er som regel bare treningsklær jeg går i, hehe.

Hentet bilde fra google

Men over til dette med vippene. Jeg har lenge ønsket meg slike fantastiske vipper, nettopp fordi mine er historie. De er alt for korte og står rett ut. Og jeg er så møkk lei av og måtte bruke maskara hele tiden. Den skader vippene mine mer enn den hjelper. Disse fabelaktige volumvippene kommer nok med noen baksider vil jeg tro. Jeg har lest litt om hvordan dine ekte vipper blir etter en runde med slik vippeextention. Noen sier vippene ikke har tatt noen skade i det hele tatt. Og andre sier at de har mistet noen av de gamle vippene. Jeg personlig har jo ikke peiling siden dette er første gang for meg. Jeg har lest masse om de forskjellige resultatene og det er tydelig at de positive tilbakemeldingene overgår de negative. Så jeg skal helt klart forholde meg til de positive, men ha de negative litt i bakhodet, hehe.

I morgen klokken 10.30 har jeg fått time, og salongen ligger midt i Trondheim by. Jeg er så redd for denne bykjøringa! Folk kjører som det skulle vært om liv og død, og det har uten tvil gjort meg redd for og kjøre i byen. Så derfor har min kjære venninne sakt seg villig til og bli med. Hun skal være mitt ekstra sett med øyne, hehe. Om jeg skulle ha kjørt inn i byen og havner i en situasjon der jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, vil nok panikken og angsten ta overhånd. Så det er bra hun ville bli med. Og når hun er med vil det også komme bilder her på bloggen fra dagen og vippene ikke minst. 

Jeg er ikke sikker på hvor lang tid de bruker for og sette på disse vippene. Jeg har hørt at de bruker to timer på vippene, men om det er sant vet jeg ikke. Men jeg kan ikke vente med og finne det ut! 

10 TING DU KAN BLOGGE OM!

  • 20.02.2017 - 20:00

Hva gjør du når du vet tiden for et nytt blogginnlegg er inne, men du er helt tom for ideer og inspirasjon. Hva gjør du?

De gangene jeg har helt sperre tenker jeg tilbake på hva som har hent og hva jeg har opplevd de siste dagene, kanskje kan det være noe i hverdagen som man finner interessant. Har det hent noe som er verdt å blogge om, eller kommer det til å skje noe som absolutt skal med på bloggen. Dette er spørsmål det er lurt og spørre seg selv for og la hjernen få en kickstart. Men om jeg ikke kommer på noe tyr jeg til Google. Når man søker på nett er man så godt som garantert å finne noe man vil blogge om. 

Det er så mange ganger der jeg bortimot har revet av meg håret av ren frustrasjon. En frustrasjon fordi at hodet ikke fungerer når jeg vil. Har du en slik dag har jeg tenkt ut ti punkter som vil hjelpe deg ti innlegg på veien hvertfall. Håper du finner noe av interesse. ♥ Jeg har satt hjernen min i sving og kommet frem til 10 ting dere kan blogge om. Kanskje noen av disse faller i smak.

BLOGGTIPS- Bloggtips er uten tvil en sikkerhet uansett. De aller fleste bloggere vil gjerne ha tips fra de store som alt har lyktes med sin blogg. Jeg er ingen stor blogger, på ingen måte. Jeg har ingen lang liste med folk som følger meg på verken Instagram, Snapchat, Facebook eller her inne på bloggen. Men slike bloggtips er veldig nyttig. Man lærer av hva andre har oppnådd. Man prøver og feiler.

MÅNEDENS BLOGG OG LESER- Dette er en genial måte og få lesere på. Men ikke bare det, man hjelper også sine lesere til og få flere lesere. Med et slikt innlegg og konkurranse vil man rett og slett hjelpe hverandre til og bli sett. Alle bloggere ønsker jo det- meg selv inkludert.

SMINKEN DU IKKE KAN LEVE UTEN- De fleste jenter har ett eller annet i sminkevesken sin som de må ha på død og liv. Jeg personlig kan ikke leve uten fondation fra merket Jan Thomas og svart maskara fra samme merke. 

HVA INSPIRERER DEG- Det trenger ikke være noe som er blogg relatert, kanskje du har en venn, kjæreste eller ett familiemedlem som inspirerer deg? Eller noe helt annet. Inspirasjon kan komme fra så mange steder. Jeg fikk inspirasjon til å skrive en sang når min onkel døde. Dette hører jo veldig sært ut, men det var eneste måte for meg og få ut mine tanker og følelser på. Hva inspirerer deg?

HVA ER DET SOM IRRITERER DEG MEST- Når man er så godt i gang med inspirerende innlegg kan man også blogge om hva det er som irriterer deg. Det kan være så mangt, men det lar leserne dine bli bedre kjent med deg, noe som er på sett og vis viktig (mener jeg da).

FORTELL OM DEG SELV, LA LESERNE DINE KOMME TETT INNPÅ DEG- Nok en gang er vi inne på dette med at leserne dine skal bli kjent med deg. Det sier seg selv at dette er viktig. Leserne vil jo ikke lese bloggen om de ikke føler de får noe av deg. Men om du gir av deg selv og blogger om noe som er viktig for deg, noe du har opplevd som har forandret deg som person. Eller fortell om en hendelse som forandret livet ditt. Noe som får de hekta og nyskjerrig på hvem du er.

SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA LESERNE- Dette er en mulighet til å gi tilbake til dine lesere. Mange bloggere har gjort om innstillingene til kommentarfeltet slik at den som blogger kan skilde ut de stygge kommentarene fra de fine, og da er det ikke sikkert alle spørsmål kommer på banen. Du som blogger bestemmer helt klart hvilke spørsmål du vil ha med og ikke. Men det er uten tvil ett innlegg som vil fange lesernes oppmerksomhet. Fordi de er nyskjerrig på hvilke spørsmål som har kommet inn, og ikke minst hva du har svart. Så dette er et spennende innlegg for både deg og leserne dine.

HVA ER DU AVHENGIG AV, OG HVORFOR- Her kan det være så mangt. For alt jeg vet kan du være avhengig av å spise is til ett bestemt tidspunkt hver dag, eller du elsker en film så høyt at du bare må se den hver dag. Her er det kun fantasien som setter grenser.

10 TING DU IKKE VET OM MEG- Dette er noe som både er spennende og morsomt for leserne. Kanskje kan du legge til noen litt ekstra sære punkter som får dine lesere til og le. Gull verdt.

DEN DAGEN DU STARTET Å BLOGGE; HVA TENKTE DU DA- Dette er noe leserne finner interessant. Hva slags tanker hadde du den dagen du bestemte deg for å blogge? Kanskje var du litt langt nede og trengte bloggen som en offentlig dagbok eller ville du bare få utløp på alle tanker og ideer som du hadde? Eller ønsket du å tjene penger på bloggen, bli den neste store bloggeren her i Norge? Hvem vet, men om du velger å blogge om nettopp dette håper jeg du legger igjen en kommentar slik at jeg kan få lese din historie. 

 

Følg meg gjerne på INSTAGRAM // SNAPCHAT --> may-celin // FACEBOOK  <-----

HELSESØSTER SIER IMMUNFORSVARET TRENGER DET!

  • 20.02.2017 - 14:00

Etter noen supre dager måtte det så klart komme en litt mindre positiv dag. 

Dagen i seg selv er jo bare topp, men siden kroppen er sliten og hodet er tungt blir det vanskelig å nyte dagen. Når formen er slik er jeg veldig ømfintlig på høye lyder og kjappe bevegelser. Så når barna leker, roper, løper og har det artig blir kroppen bare mer utsatt for stress, og da går tom for krefter. Dette er jo på ingen måte noe nytt. Jeg vet hvordan kroppen min er og hva den tåler. Man vil jo så gjerne være tilstede, leke, kose og bare ha det hyggelig sammen, men noen ganger har ikke jeg mulighet til å henge med på samme måte som de andre. Jeg trenger noen ekstra pauser mellom slagene. Men jeg er litt på randen i dag, så da er jeg nødt til og ta litt hensyn til hva kroppen signaliserer. 

Gutta boys er ute og leker i nysnøen som kom i natt, mens Adrian krabber rundt på gulvet her og gjør alt han ikke skal, hehe. Morsomt og se hvor utspekulert han egentlig er. Han er en mester i å gjøre rampestreker. For eksempel; han ser på planten i noen sekunder, og krabber så bort til den. I det han tar opp hånden for å ta ett skikkelig tak i det ene bladet ser han på meg med ett lurt glis. Det i seg selv sier sitt. Han forteller meg med øynene sine "se mamma! se hva jeg gjør. Skal du ikke si at jeg ikke får lov, hente meg eller ta vekk planten?". Ganske komisk egentlig, hehe.

Som jeg nevnte er de to største ute og lager snømann. Det var ikke store mengden med snø som kom i natt, men tydelig vis får de det til. Guttene var helt i hundre når de fikk gå ut, siden det ikke var mulighet til å leke ute i går. Været var rett og slett forferdelig i går, og da var det ikke noe vits siden de da ville blitt gjennomvåte før de i det hele tatt hadde kommet seg ut på plena. Men i dag var være helt greit, pluss ett nytt lag med nysnø. Perfekt!

Mens gutta boys leker ute fant Adrian en lekekamerat i storebror Åskar (hunden). Så Adrian befant seg i sengen til Åskar, der de da lekte med Åskar sitt halsbånd, Og så klar må det i munnen, som alt annet. Hva er greia med at små barn skal ha alt de finner i munnen? Ifølge helsesøster er det for at det er barnas måte og bli kjent med nye gjenstander på. Finne ut hva det er liksom. Litt sært, men slik er det nå bare. Jeg spurte henne sist vi var på kontroll, om akkurat dette. Jeg er jo så klart litt redd for alt han finner ute eller om han skal få i seg noe her inne som overhode ikke skal i munnen. Hun sa da at jeg ikke måtte være så redd for det. Så klart må gjenstander og slikt være andre steder enn gulvet, noe som er en selvfølge. Men det jeg mente var jo møkk og slikt. Hun så på meg med ett smil og sa at dette bare styrker hans immunforsvar.

Barna soper opp så mye når de krapper og åler seg rundt om på gulvet. Og det er vist viktig for immunforsvaret deres. Vi vasker og støvsuger gulv jevnlig, men siden vi har hund vil det bli litt ekstra dritt på gulvet (i form av hundehår og støv). Når jeg var liten gnagde jeg på vedkubber. HALLO!! det kan umulig ha vært særlig bra! Stakkars tenner og tannkjøtt tenker jeg da. Enn om en flis hadde satt seg fast i halsen liksom. Det hadde jo vært helt krise! 

Men som helsesøsteren sa, er det mye mer stress og redsel rundt barna nå enn for 20 år siden. Ja, man skal ikke lenger tilbake enn for 20 år siden for og se hvor stor forskjell det var. Så klart var folk nøye og forsiktige på den tiden også. Men de hadde en mer avslappet holdning til alt. Nå er vi så anspente og redde for alt. Jeg må nok lære meg og ta ting litt med ro. Bare guttene klatrer i trær blir  jeg livredd. For da ser jeg for meg verst tenkelige utfall. Jeg kan jo ikke si til barna "Nei, du får ikke klarte i treet. Du kan ramle ned og brekke nakken og bli lam, og i verste fall dø!". Det kan jeg jo ikke si. De må jo få utforske og finne ut hvor deres grenser er. 

Jeg klatret i trær når jeg var mindre jeg også. Jeg kan ikke huske å ha ramlet ned en eneste gang. og vi hadde jo vett nok den gang til å ikke klatre så høyt at vi ikke turte å klatre ned igjen. Siden vi forsto det den gang gjør de nok det nå også. Jeg skal bli flinkere. Ikke fult så nervøs og hysterisk. Låver! hehe.

 

Følg meg gjerne på INSTAGRAM, SNAPCHAT --> may-celin og FACEBOOK  <-----

 

SEKS FORSKJELLER PÅ JENTER OG GUTTER!

  • 20.02.2017 - 10:00

God morgen alle sammen!
Her går jeg rett på sak. Det trenger ikke være de store forskjellene på jenter og gutter, men de er der. Det er også forskjeller fra jente til jente og gutt til gutt. SÅ det finnes ingen fasit. Men det er ikke å legge under en stein at forskjellene er veldig tydlige til tider.

 

Hvor lang tid bruker jenter vs gutter på badet?
Hvordan er vi jenter på badet i forskjell til guttene? Jeg kan snakke for meg selv og de jeg kjenner, men jeg er også veldig sikker på at forskjellen er ganske så stor når det kommer til nettopp dette punktet. Vi jenter liker å "dolle" oss opp, bruke litt ekstra lang tid i dusjen og bare nyte morgenen. Jeg personlig bruker hele to timer om det lar seg gjøre. Nå som Kai er hjemme om dagene kan jeg faktisk bruke den tiden. Men nå er det ikke lenge igjen til han starter i jobb, og da er det slutt på den lange stunden på badet. Med mindre jeg bruker tiden når Adrian sover dupp. Kai derimot bruker IKKE to timer. Der er det kanskje 5-10 minutter i dusjen, to minutter på tannpuss og ti sekunder på håret. Dere kan matte, og dette er så langt unna de to timene jeg bruker hvertfall, hehe.

Hvor mange ganger har det hent at en kompis, kjæreste eller lille/ storebroren din har klaget på tiden du bruker på badet? Jeg vil så godt som garantere at det har skjedd en eller annen gangen, hehe. Kanskje hadde dere dårlig tid en dag, men du bare måtte ta på det siste laget med maskara. Eller pusse tennene bare en gang til, hehe.

-Har ingen nye bilder nå dessverre-

Punktlighet
Jeg opplever at det er en liten forskjell her også. Kanskje ikke den store forskjellen, men litt. Når jeg tenker på meg selv og de rundt meg er det ganske tydelig at jeg blir mer hysterisk om jeg ikke kommer tidsnok enn hva Kai gjør. Han har en litt mer avslappet holdning når det kommer til klokken. Jeg ser rundt meg, familie, par og venner. Damene er litt mer nøye når det kommer til avtalt tid. Vi damer kan fort bli litt kvasse (om man kan si det slik) om mennene ikke kommer seg ut døra til riktig tid. Men om det viser seg at det faktisk er vi damene som har blingset litt med tiden har det plutselig ikke så mye og si, hehe. Jeg er skyldig på tiltale, hehe. Så en liten forskjell er det nok.

Gjenstander på badet
Her er forskjellen enorm fra oss jenter til guttene. Kai har en tannbørste, hårvoks, parfyme, tannkrem (vi deler tannkrem) og barberhøvelen sin. Det er bare seks gjenstander det! BARE SEKS! Jeg tørr ikke tenke på hva jeg har på badet. For ett par dager siden spurte jeg Kai om jeg kunne legge de noen av tingene hans i skapet på badet slik at jeg fikk plass til sminken min. HALLO!! Nå når jeg skriver dette ser jeg selv hvor utrolig det høres ut, hehe. Jeg hadde en skuff og noen hyller, nå har jeg to skuffer og noen hyller. Stakkars mann, jeg tar jo helt over, hehe. Jeg kan tenke meg at det er flere som kjenner seg igjen i akkurat dette. Om du så er jente eller gutt, det har ikke noe å si- det er bare sånn det er.

Når menn og kvinner krangler
Hva er det egentlig som skjer da? jo, som regel ut ifra hva jeg har hørt, lest, sett og vært delaktig i selv er at jenta alltid må ha det siste ordet i en krangel. Om gutten sier noe etter dette vil det nok med sikkerhet føre til en ny krangel. Jeg tror nok ikke vi jenter er så veldig nøye på at vi SKAL ha det siste ordet. Heller det at guttene føler de må gi seg for å i det hele tatt få fred, hehe. Jenter er nok over snittet bestemte og vet nøyaktig hva de vil. Jeg husker tilbake på krangler og diskusjoner Kai og jeg har hatt. Vi kunne ha en samtale som irriterte oss grønne, begge to. For hver gang han sa noe satt jeg klar med det jeg mente var det siste ordet. Det høres jo så klart mer brutalt ut enn hva det egentlig er, men forskjellen er helt klart tilstede.

Bilder
Vi jenter tar som regel VELDIG mange bilder før vi kan plukke ut ett som vi ble fornøyd med. Jeg har blitt litt sånn, og derfor kan jeg med hånda si at dette er en forskjell. Ikke bare ut fra egne erfaringer, men også ut ifra hva andre har fortalt. Bilder som jeg liksom skal legge ut her på bloggen skal være så perfekte. Jeg har nå gått litt bort fra det perfekte. Hva er perfekt når man kun har mobilen som kan bidra med fotograferingen. Men over til forskjellen. Jeg og så mange andre jenter bruker utrolig mye tid på bilder, vinkler, det rette lyset og alt annet. Kun for å skape det perfekte bildet. Det har faktisk hent seg at jeg måtte bruke mine to timer på badet fordi jeg skulle ta bilder, hehe. Håpløst vettu. Mens Kai og andre gutter derimot- de kan likså godt ta bilder nedenifra og opp, slik at man får en meget søt dobbelthake. Nok en gang kommer vi inn på dette med at guttene er så mye mer avslappet enn hva vi jenter er. Det er ikke så nøye for dem om bildet ikke er perfekt. De har litt den tankegangen "bildet er kanskje ikke perfekt, ikke perfekt lys eller noe annet- men det er meg og det er bra nok". Jeg skulle ønske jeg var like avslappet. Jeg legger ut litt mindre pene bilder jeg også, men jaggu bruker jeg lang tid på de også. Nettopp fordi jeg har en plan bak de.

Ekteskap
Dette gjelder så klart ikke alle, men nok en gang er forskjellene der. Vi damer har nok tenkt på bryllup og drømmeprinsen helst siden barnehagen. Jeg vet jeg har det. Jeg har drømt om mitt store og eventyrlige bryllup så lenge jeg kan huske. Kai derimot har ikke tenkt på dette i det hele tatt. Han har verken tenkt tanken eller drømt om hvordan sin prinsesse eller hvordan hans drømmebryllup skulle være. Så lenge han får gifte seg med jenta han elsker er alt perfekt for han. Og så klart er det slik det er og skal være. Men så har vi oss jenter da. Mange av oss har alt skrevet ned de forskjellige brudesalonger som er her i Norge, Sverige, Danmark og andre steder. Vi har alt planlagt hvor bryllupet skal holde sted og hvilken kirke vi vil ha. Alt er ordnet. Alt som trengs nå er flere hundre tusen kroner for og i det hele tatt få den drømmen til å gå i oppfyllelse. Ikke rart mennene rister på hodet av oss jente. Vi er jo litt sære, hehe.

 

Er det noen som kjenner seg igjen i dette? Ikke alle jenter er slik. Heller ikke alle gutte. Så om du ikke føler dette passer deg og slik du er må du på ingen måte ta dette negativt. Folk er forskjellig, og godt er det. Men forskjellene mellom gutt og jente vil alltid være der. Enten til stor eller litt mindre grad.

 

 

REVANSJEN KOMMER FOR EN DAG, BARE VENT!

  • 19.02.2017 - 21:00

Da har barna lagt seg etter en lang dag med masse lek og moro. Vi har lekt så mye i dag at tiden fløy litt fra oss. Vi skulle jo egentlig spise middag klokken fire, men endte i stede med å spise klokken fem. Til middag hadde vi noe så enkel (men også så godt) som kylling klubber og vinger med loff og smør. Det var helt tydelig at det falt i smak. De gaflet det i seg til det ikke var mer plass i munnen. Dette er jo en type mat der de faktisk har lov til å bruke fingrene, noe de slettes ikke hadde noe imot. De så på oss og sa "seriøst, har vi lov til å bruke fingrene i maten?", hehe. 

Når barna hadde spist opp og vasket både munn og fingre, fikk de sette seg i sofaen for og se litt barneTV før det ble en liten overraskelse før det ble natta. De fikk jo en ganske stor julegave av sin mormor og besteTor. Det var et stort ishockey spill som brukte hele spisestua. Vi voksne brukte litt tid på å få alle bitene til å sitter der de skulle. Imens ventet guttene tålmodig- selv om det kom noen spørsmål om vi snart var ferdige. Så de var egentlig ikke så tålmodige, hehe.

Vi var så klarte for å finne ut hvem som skulle være på lag med hvem. Begge guttene ville være på lag med meg- mest for de det er "mamma" liksom. Siden minstemann fikk sitte atme meg ved middagsbordet var det ganske enkelt hvem sin tur det var denne gangen. De bytter på for hvert måltid. Siden begge vil sitte sammen med mamma, er det både enklest og best for alle og gjøre det på den måten. Alle får det som de vil uten nå om og men. 

Men selv om minstemann skjønte at det var storebror sin tur var han ikke helt fornøyd med den avgjørelsen. Men han ble gladelig med på laget til Kai. Og enda gladere ble han da han innså at hans lag ville vinne hele dritten, hehe. Eldstemann og jeg skårte det første målet, noe som gjorde slik at begge vart over snitte gira. Vi kauka, jubla og var rett og slett høylytte, hehe. Vi satt aldri rolig, for vi var så oppspilt at vi ikke klarte å sitte rolig. For de som kjenner meg vet at jeg er et veldig konkurranse menneske. Jeg elsker konkurranser og gjør mitt beste for å vinne. Det samme gjør mine barn. De er nok like konkurranse lysne som meg, hehe. Men på en god måte så klart. Vi er ikke så konkurranse mennesker at vi blir sure om vi taper liksom. Selv om det er litt surt der og da, hehe. 

For at minstemann skulle få spille på lag med mamma valgte vi å ta en kort runde før det ble natta. Da var det første mann til en skåring. minstemann så på meg med ett gledes uttrykk i ansiktet. Men så mistet han smilet en liten stund. Det virket nesten som at han forsto at han nå ikke lenger var på vinnerlaget, og at han da ville bli på taperlaget med mamma, hehe. Men han trakk på gliset igjen og spilte ishockey for den store gullmedaljen.

Klokken ble åtte og barna var slitne og trøtte. Så nå sover alle tre guttene mens Kai og jeg ligger henslengt i sofaen. Men så skal det sies at vi ville ta en runde ishockey, bare vi voksne. Men med litt hensyn til barna som nettopp hadde sovnet ble ikke det noe av, hehe. Jeg ville så innmari vise Mr.Kai at jeg gjorde det lett for han under forrige kamp- selv om det ikke er helt sant, hehe. Han og minstemann knuste oss rett og slett, og det må vi bare leve med.

Men nå er det den berømte voksen tiden som gjelder her i huset. Tiden der de voksne kan ligge rett ut på sofaen og bare late seg og samle krefter til neste dag. Jeg gleder meg til i morgen. Vi har ikke stort på timeplanen for morgendagen, men en ting skal vi få gjort, og det er skattejakt. Eldstemann har laget ett skattekart som vi skal ta me oss ut i morgen, der vi da skal finne den bortgjemte skatte. Så det kan jo bli bli spennende. Selvfølgelig må være være såpas at vi kan være ute. For i dag har det ikke vært på måte hvor mye det har regnet i vårt kjære Trønderlag. Altså en del av Trønderlag- også kalt Orkanger, hehe.

Jeg håper alle har hatt en super dag. Og la natten bli liken fin. 
Klem 

UKENS FILMANBEFALING #1

  • 19.02.2017 - 16:00

Det er søndag og nå har jeg bestemt meg for å gjøre noe litt annerledes her inne på bloggen. Noe jeg ikke har gjort før. Jeg har bestemt meg for å plukke ut en film hver søndag som er min anbefaling til dere. Denne gangen ble det en komedie som fanget min oppmerksomhet.

Jeg får rett og slett ikke nok av denne filmen. Den er bare så hysterisk morsom. Og i tillegg er to av mine yndlings skuespillere med i denne filmen. Dette er en film der lattermusklene får kjørt seg, og du ender med vondt i magen og en mistet stemme. Jeg husker rett og slett ikke når jeg så denne filmen for første gang, men det er nok en noen år siden. Grunnen for at nettopp denne filmen ble ukens film, er den ene og alene grunnet at jeg har sett filmen 5 + ganger denne uken. Og jeg bli ikke lei. 

Dette er en humor som treffer meg. Jeg har både en barnslig og voksen humor på samme tid- om det gir noen mening. Med denne filmen får jeg utløp for alle sidene av min humoristiske sant. Jeg får også brukt alle lattermuskler som fins i denne kroppen. En kjempe morsom film som jeg virkelig vil anbefale til dere. Mange har nok sett filmen allerede siden den kom ut i 2011. Men om du ikke har det, er det helt klart verdt det. Jeg kan så godt som garantere at du drar på smilebåndet og tar i bruk lattermusklene hvertfall en gang i løpet av filmen.

Just Go With It med Adam Sandler og Jennifer Aniston!

OM FILMEN:
Alt startet med at han skulle gifte seg med sin utkårede. Men etter å ha overhørt en samtale med bruden og hennes brudepiker ble bryllupet avlyst. Han satte seg senere i en bar, helt alene. Etter en liten misforståelse kommer de i prat, og hun ser hans ring (som han ikke hadde klart og ta av). Den ene løgnen tok den andre og han fant gifteringens makt blant kvinner. Han ble en plastisk kirurg og livet hans tok en annen vending.

På en weekend tur til Hawaii, overbeviser denne plastisk kirurgen sin lojale assistent til å posere som han snart-å-være-skilt kone for å dekke opp et uforsiktig løgn han fortalte til sin mye yngre kjæreste. Dere kan jo bare tenke dere til hvordan dette skal gå, hehe. 

Men HALLO!! Om dere tar til dere film tipset og ser filmen bare MÅ dere se hvor fantastisk Jennifer Aniston ser ut og er. Hennes skjønnhet blir bare mer og mer fantastisk for hvert år som går. En super skuespiller og en fantastisk dame!

 

HVA TENNER DEG VED EN MANN?

  • 19.02.2017 - 12:00

Hva er det du tenner på når det kommer til menn? Jeg føler jeg må omformulere meg litt her, for jeg ser selv at det er litt på kanten av hva man kanskje bør skrive om, med tanke på de med litt lavere alder som leser dette. Det jeg mente var, hva er det du føler deg tiltrukket av når det kommer til en gutt eller mann?

Jeg personlig føler meg mer tiltrukket av en mann av karakter. Og med det mener jeg en mann med evnen av å vise godhet og kjærlighet til de rundt seg. Når jeg ser meg rundt er det flere menn som liksom skal være så tøffe. De skal ikke vise følelser, og de har en tendens til å tøffe seg for å vise mer interessant. Dette gjelder så klart ikke alle! Men mange er litt slik. Jeg falt for gutter som var litt av den sorten tidligere. Litt den badboy stilen som så mange liker. Jeg var så klart inget unntak der. Men etter å ha blitt såret flere ganger av flere og samme person lærte jeg til slutt leksa mi. Jeg måtte finne ut hva jeg egentlig ville, og hvordan jeg ville en mann skulle være.

Man kan ikke bestemme hvordan mannen skal være, for de er som de er. Men det er viktig og vite hva man ønsker. Det er så mange personligheter og så mange skjønne personer å velge i. Hvordan kunne man finne den rette! Jeg gikk dypt inn i meg selv og tenkte lenge over hva som var viktig for meg. Hva jeg ønsket, og hva jeg trengte for å finne optimal lykke. Jo, jeg trengte en omsorgsfull, kjærlig, forståelsesfull og støttende mann. Jeg trengte en som var i stand til å holde ut med meg når helsen var på sitt verste. Elske meg i medvind og motvind. En jeg kunne bli gammel med. Det er ikke er særlig lett å holde ut med meg når helsen er på sitt verste, det er krevende. Når jeg er på bånn vil jeg ikke være sammen med meg selv en gang, hehe. Jeg trengte rett og slett en mann som godtok meg for meg og ikke alt annet som poppet opp i hodet.

Nå er jeg så heldig at jeg fant min drømmemann. Det viste seg at jeg har kjent han nå i 14 år, men først for to år siden ble vi sammen. Jeg har skrevet ett kjærlighets innlegg til han som dere finner ----> HER. Jeg håper alle jenter går dypt inni seg selv når de tenker ut hva de vil ha med en mann. Skal mannen ha fin rompe, lår, ryggtavle, fin mage, nydelige øyne eller et pent smil?? Om man tenker nøye etter er ingen av disse punktene særlig viktig. Om du finner en person som behandler deg rett vil du automatisk elske at ve denne personen.

Kjærlighet har ingen merkelapp. Det trenger ikke være en mann en gang. Så lenge din store kjærlighet behandler deg rett og du er lykkelig, er alt perfekt. Følg hjertet og ikke øynene. Bare ett lite råd. 

LYKKETROLLA HAR LAKT SEG. NÅ VENTER CSI OG EN RYKENDE VARM KOPP KAKAO!

  • 18.02.2017 - 21:00

For en dag! Og HALLO kvelden.

Alle søte små sover, å jaggu er ikke jeg langt etter. Når det står på som verst med all energien og alt som må gjøres kjenner man ikke at man blir sliten. Hver og en blir sliten, men i mitt tilfelle går sliten over til utslitt. Men det er mer på grunn av helsemessige årsaker enn noe annet. Dagen var fantastisk den, med så mye moro, lek og kjærlighet. Guttene hadde det supert, noe vi voksne også hadde.

Som sakt sover alle tre lykketrolla mine, og jeg har funnet min faste plass i sofaen. Nå er det noen episoder med CSI før jeg finner senga- noe jeg gleder meg noe enormt til. Beina mine er som gele, hehe. Bowling er jo en treningsøkt i seg selv det. En for gange fra A til Å, og med en tung kule på armen. Ikke rart man blir sliten etter en slik dag! Men Nå skal jeg virkelig grave meg dypt ned i sofaen, med dyne, pledd, pute og alt som er. Bare kose meg. JO! En kopp rykende varm kakao hadde jo også smakt. Flere som vil ha?

Dere må ha en fin kveld og en god natt videre! 



 

 

EN DAG JEG ALDRI VIL GLEMME! MINNER.

  • 18.02.2017 - 19:00

God ettermiddag/ kveld alle sammen! For en fantastisk dag dette har vært- over all forventning. jeg la jo ut ett innlegg om hvordan morgenen var for oss i dag- og nå kommer innlegget om hvordan dagen med den supre gjengen har vært. 

Etter litt stress og mye som måtte gjøres var det endelig på tide å dra. Vi kom fram til bowlingen litt for sent, noe som rett og slett var min feil. Jeg hoppet i dusjen 1 1/2 time før vi skulle dra. Jeg viste jo innerst inne at det kanskje var litt japp med tid siden jeg elsker å bruke langt tid når jeg ordner meg. Den beste tiden på morgenen er når jeg kan få stå foran vasken og speilet på badet. Bare stå der, se meg selv i speilet og bare sminke meg å kose meg.

Men siden jeg bruker så lang tid var det nok min feil at vi ble 10-15 minutter forsene. Men det går bra. Min mamma, stefar og lillebror hadde veddet om vi kom til å komme tidsnok eller ikke. Mamma fortalte at alle var enstemmig med stemmen NEI! hehe. Jeg får jo så panikk om jeg ikke dukker opp tidsnok. Når man har ett tidspunkt og forholde seg til, er det viktig og være ente før eller presis. ALDRI forsen! Jeg har sakt det så mange ganger til Kai hvor viktig det er at man dukker opp når man skal, men denne gangen var det jeg som sinket gjengen. Han bare så på meg med ett lurt glis. Han trengte ikke si så mye, jeg skjønte straks hva han hadde i tankene, hehe. "Nå kan du ikke mase på meg angående tiden, du er jo jaggu like treig selv jo!", hehe.

Men vi kom fram omsider. Gutta boys ble med onkelen sin slik a de fant sko som passet og kuler de kunne bruke. Før vi voksne hadde kommet inn i hallen var guttene alt ferdige og klare for å spille bowling. Vi hadde bane nummer 1, noe som passet perfekt. De hadde satt opp grind for barna sin skyld. Men etter å ha spilt i noen minutter fant jeg fort ut at jeg trengte grinda jeg også, hehe. Allerede første kast var de veldig greie og ha. 

Dere skulle virkelig sett gutta boys, de var i fyr og flamme. De storkosa seg med bowling og all oppmerksomheten de fikk. Så klart fikk de enormt mye oppmerksomhet i form av masse kos, tull og tøys, og til slutt ble vi demmes store heiagjeng. Størstemann og minstemann for fra bowlingen med mist en strike hver. Når jeg så hvilke summer de endte opp med følte jeg meg plutselig veldig dårlig, hehe. Jeg er så stolt av dem. Deres mormor var redd for at nest minstemann kanskje var for liten for bowling. Men selv om alderen er fire år virker det ikke slik. De er ikke små selv om alderen er lav har jeg lært, og det fant mormoren ut også. 

Lille Adrian hadde jo ikke sovet på hele dagen, så han sloknet som en tein etter kun ett par timer. Heldigvis var vi såpass smarte at vi hadde med vogna hans. Vi hadde det faktisk i bakhodet at han ikke hadde sovet. Jeg personlig er litt overrasket over at vi husket alt vi skulle ha med, hehe. Jeg blir så glemsk under press, hehe. Det var ikke bare Adrian som ble sliten av de tre timene vi tilbrakte på bowlingen. Mellomste guttebassen min satt seg i fanget mitt og kunne ikke gjøre annet enn å la hodet hvile på brystet mitt. Det er klart man blir sliten. Så mye og se, pluss at det er ikke noe hverdagskost å få dra på bowling. Så det var helt klart mye energi som de skulle få utløp for. Pluss at disse tunge kulene var med på å jekke de ned noen hakk.

Etter tre timer var alt over. men den siste halvtimen ble det litt biljard samt noen andre spill som befant seg på bowlingen. Barna hadde 50 kroner hver som de ville bruke på spillene som befant seg i spillehallen, noe som så klart var helt greit. Mens de gjorde det ble det en runde biljard for meg og lillebror. han var så bråkjekk og sa at han kom til å vinne over meg, fordi jeg var så dårlig i biljard. Jeg fortalte at jeg faktisk var god i biljard. Ikke profesjonell, men hakket over amatør, hehe. Han mente at jeg rett og slett bare skrøyt på meg dette og at han skulle knuse meg. Han måtte bite i seg de ordene. Begge ble sittende igjen med den svarte kulen, så nå var det rett og slett førstemann til mølla. Men som sakt måtte han spise i seg ordene, for jeg slo han- jeg vant! Må ikke komme her å si at storesøster er så dårlig og at jeg bare skryter på meg alt. Da må han bare spise og svelge de ordene. Pluss at han kommer til og få høre det i flere dager framover, hehe.

Nå er vi hjemme. Middagen er spist opp og barna har fått seg lørdagsgodt og ser en bedre familiefilm på TV'n. Nå er det ikke lenge før barna skal finne sengen og mora skal legge seg godt unner pleddet og se noen episoder av CSI. Jeg håper alle har hatt en like strålende dag som jeg. Kos, klem, kyss og alt det der, hehe.

 

DET LUKTER SÅ SURT, LA MEG FÅ VASKE DEN!

  • 18.02.2017 - 11:00

God morgen alle sammen!

Nå løper hele familien rundt her og prøver å få kabalen til å gå opp. Vi skal møte min mor og stefar (også kalt mormor og besteTor for mine barn) på bowlingen klokken tolv. Barna gleder seg noe sinnsykt, de klarer ikke å stå stille, hehe. Hadde deres kropp vært min nå ville jeg nok gått av vettet. De har så mye energi og er så oppspilt- hadde dette vert en gammel mann (70+) ville han ha fått hjerteinfarkt. Det trenger heller ikke være en eldre person. Om jeg hadde hatt deres kropp i denne "tilstanden" ville JEG fått hjerteinfarkt!

Jeg skriver litt etter hvert siden jeg ikke har tid til å blogge alt i en sleng, så litt rot vil det nok bli. Men, hallo!! Hverdagen med barn, mann og en hund som kan irritere på seg gråstein- JA, han kan faktisk det! Da skjønner man at dagene på ingen måte er kjedelige, hehe. Krevende, noen ganger slitsomme og noen ganger hysterisk morsomme. Men alt i alt er det en vell balansert hverdag. Man får liksom opplevd alt, hehe.


-Legger ved et noen dager gammelt bilde-

Guttene var så oppspilte når de kom i går at de slokna helt når klokken var åtte. Det er jo da de pleier å legge seg, som oftes veldig urolige og ikke trøtte. Men denne gangen var det som en drøm. Begge fikk en nattasang hver, de snudde seg og begge sovnet uten noe tull og tøys. Jeg tenkte litt med meg selv "hva er det som skjer med verden?".. Noe så fantastisk! Kveldene har til tider vært krevende siden de har opparbeidet seg så mye energi i løpet av dagen. Og det er ikke nok timer i ett døgn til at de rekker å bli slitne. Men i dag var spenningen over å få komme til mamma for stor. Begge sloknet totalt når sangen var sunget og lyset var slukket. For noen søte små lykketroll. 

Adrian der i mot. Han var IKKE trøtt! Han fikk vi ikke lagt ned før klokken ni. Han sovner som regel mellom klokken seks og åtte, men i dag har han sovet mye i bilen når vi har drevet å kjørt. Så det var ikke rart han ikke var særlig trøtt når kvelden kom. Men etter noen minutter i telefonen med mormor og besteTor ble han urolig. Gned seg i øynene og tydde til sur-leppa. Noe som er super søtt. Når han setter dådyr øynene på deg og ta i bruk sur-leppa, ja da vet du at du bare må gi deg, hehe. Ett slikt ansikt smelter til og med verdens ondeste person, det er jeg sikker på. Men han sovnet til slutt, og jeg fikk slenge meg ned på sofaen og bare kose meg med dataen og bloggen. 

Han har hatt ett par uker no, om det ikke er flere- der han ikke har klart og sove hele natten. Han har våknet mellom tolv og to en plass, så godt som hver natt. Denne natten var jo så klart inget unntak. Heldigvis var det ikke mer som skulle til enn en god smokk og bamsen Olaf. Bamsen er egentlig en flodhest, men siden jeg liker filmen Frost, ble bamsen hetende Olaf, hehe. Dette er en bamse som må være med, overalt! Han får sove uten den, men det er så mye bedre når de to er sammen.


-Nok et litt eldre bilde (noen uker), her sammen med bamsen Olaf -

Jeg husker når jeg var lita. Jeg hadde en dukke som jeg ikke aner hva het. Men den dukken hadde en sparkedress som jeg brukte som sutteklut. Denne suttekluten kalte jeg for baby. Om jeg ikke hadde baby til hver en tid var helvete løs i heimen. Siden jeg hadde den med meg over alt, og ikke slapp den av syne kan dere bare tenke dere hvor skitten den var. I følge min mamma og pappa var den kosekluten rene pesten. Den lukta så surt og jævlig at de vurderte seriøst å brenne den. De gjorde ikke det da, men om de hadde gjort det ville den mest sannsynlig ikke tatt fyr. Så ille var den! Men poenget med denne lille og litt sære historien var at jeg var så avhengig av denne sparkedress/ kosekluten at jeg ikke taklet tanken på at de skulle verken vaske kaste eller bare legge den vekk for noen minutter. Jeg var helt håpløs. Og nå har Adrian på åtte måneder samme dilla, men på en bamse. Noe jeg syns er bedre enn en sparkedress da, hehe.

Enn så lenge får han bruke denne spesielle bamsen kun når han skal sove, så så langt går det bra. Men vi måtte vaske den forleden, og da fikk vi den ikke tørr til han skulle legge seg. Det endte med at han lå sammen med masse bamser, smukker og kosekluten. Ingen ting virket. Han var ikke sur eller noe slikt. Han ga bare tydelige tegn på at han ikke var særlig fornøyd med meg siden det var jeg som satte på vaskemaskinen, og siden det var jeg som glemte å hive den inn i tørketrommelen slik at den ble tørr til kvelden. Jeg følte det virkelig på meg. Han bare satte de missfornøyde øynene i meg. De boret seg inn i sjela mi. Så nå har jeg lært. Vaske tidlig på morgenen og tørke slik at den er tørr til kvelden. 

Men nå er det tid for Bowling! Håper alle får en flott dag videre.

IKKE HELT VE SINE FULLE FEM!

  • 17.02.2017 - 21:30

For en dag dette har vært! Vi har stressa, rydda, ledd, grått, og så mye mer. Når jeg sier at vi har grått er det mer meg jeg sikter til. Jeg klarte så klart og slå tåa i bordkanten, noe som gjorde forferdelig vondt. Mens vi ryddet og ordnet alt klart til guttene skulle komme var det duppe tid for Adrian. Han sov de to timene vi vasket hus, noe som hjalp oss en god del, hehe. Det er jo ingen vits i å argumentere mot en gang. Alle vet jo det at barna har en tendens til å ville være i fanget eller være meget hjelpsom når man har det litt travelt og vasking er nødvendig. Slik er det bare. 

Når alt var ferdig våknet Adrian. Snakk om timing, hehe. Han fikk en flaske med melk og litt grøt før vi satte han i bilstolen. Etter bare få minutter var vi ute av døra. Vi suste avgårde (omformulering; vi kjørte avsted) og kom så fram til Stjørdal. Kai måtte innom jobben for å gjøre ett eller annet. Imens han gjorde det satt Adrian og jeg igjen i bilen. Jeg følte han brukte alt for lang tid, og Adrian lå og sov, så jeg følte meg ganske ensom der jeg satt. Jeg tok fram mobilen og Snapchat. Dere kan jo bare tenke dere hvor kjedelig jeg hadde det når jeg fant ut jeg skulle prøve ut flere av filtrene som var på denne appen, hehe. Ikke nok med det, jeg måtte jo dele de søte bildene av meg selv. Jeg kan ikke annet enn å riste på hode, hehe. De bildene var bare ikke helt bra. 

Endelig var han ferdig med det han skulle, og vi satte endelig snuten mot møteplassen. Når guttene hadde satt seg i bilen og vi kjørte av sted fikk jeg noen snap av en felles venn av Kai og meg. Han er en liten moromann generelt, og når han da får filter på Snapchat vet alle hva som kommer, hehe. Men i dag følte jeg at jeg var i det rette hjørnet. Jeg sendte rare snap tilbake, samt at jeg tok noen rare snap som jeg la ut på storyen min. Jeg syntes dette var så utrolig morsomt at jeg bare måtte legge det ut på både Instagram og Facebook i samme slengen. Dette var bare hysterisk morsomt. 

Det verste er jo at jeg har en så sykt dårlig humor. Den er så dårlig at man bare er nødt til og le, rett og slett fordi den er så forbaska teit. Jeg elsker litt barnslig humor. Da får jeg små lyspunkt i hverdagen. Enda morsommere er det når folk har samme humor som meg, da blir det som musikk i mine ører. Kai stakkars, han bare ristet på hodet hele veien hjem. Det er 1 1/2 times kjøring, dere kan bare tenke dere til hvor mange snap nesten fikk han til og rive av seg håret, hehe. Han har samme humor som meg, men denne gangen var dagen min. Det var rett og slett jeg som var i ett mer humoristisk humør, hehe. Jeg la sammen noen få videoklipp (snap) på YouTube slik at dere får se mitt stolte øyeblikk, hehe. Så her kommer det!



 


 

VI HAR JO IKKE BRUK FOR DET!

  • 17.02.2017 - 12:00

Vet dere hva? Nei, så klart gjør dere ikke det. Jeg må jo fortelle det først! I går fant vi noe interessant på Netthandelen.no - en 12-pakk med kroppssåpe til en billig penge. I butikken ville disse 12 plaskene kostet oss skjorta, men her siden vi kjøpte de på nett kostet det oss litt over hundrelappen bare. Nok en gang har gjort et kupp. Jeg føler virkelig vi begynner å få dreisen på dette. Men Netthandelen.no er jo Norges største nettauksjon, og med det byr man jo på det man vil ha. Og man kan vil oppleve at andre byr over deg, så da må man velge om man vil gi inn ett nytt bud eller om man vil trekke seg. 

Etter som Kai satt og så på dette trykket han jo vilt inn på de forskjellige varene. Han trykket inn på en vare der han tilfeldigvis vis trykket på bud knappen. Han satt en stund og håpet at noen skulle by over han, men det skjedde jo aldri. SÅ de store pølse-fingrene traff tasten og der det sto "GI BUD", og han lå nå øverst på bud-listen på fire spotter. Jeg gikk ned i manne hula for og se om han hadde gidd bud på såpene som jeg skulle ha, og da fortalte han at han hadde kjøpt spotter for 21 kroner, og at frakten kom på 129 kroner. Jeg så på han og spurte om hvorfor han hadde kjøpt seg spotter. Han så på meg med ett glis og fjeset plantet litt ned i hendene, hehe. Vi kunne ikke annet enn å le, det var jo bare komisk, hehe.

Nå skal vi gjøre klar soverommet til gutta boys kommer. Nytt og rent sengetøy, samt at stua skal støvsuges. Hele huset skal for så vidt vaskes og støvsuges. Vi skal dra litt tidligere for vi må vaske bil siden vi skal legge den ut for salg. Det er jo ikke noe vits i å ha en så dyr bil når vi er nødt til og ha to. SÅ da selger vi vår kjære BMW X5 til fordel for to andre biler. En arbeidsbil til Kai, som han da skal bruke til og fra jobb. Samt at vi skal ha en slitt større bil som rommer tre barneseter, hundebur og barnevogn. Så da har letingen offisielt startet!

Dere må ha en fin dage videre! ♥



 

DU SKREMTE VETTET AV MEG!

  • 17.02.2017 - 11:01

God morgen alle sammen! 

Jeg kan ikke skryte på meg og oss at dette var en så fantastisk morgen. I natt måtte jeg inn til Adrian og ta i bruk de myke tonene. Han hadde våknet og ville ikke sove igjen, så da måtte jeg ta noen natta sanger og gi litt mamma kos. Etter ca femten minutter sovnet han igjen og sov til langt på dag. Kai vekket meg halv ti og lurt på om jeg hadde vært inne til Adrian tidligere med en flaske med melk. Jeg sa at jeg ikke hadde det, men at jeg hadde vært inne hos han i natt for å få han til og sove igjen. Kai så på meg litt skremt og sa at klokken var halv ti og at han enda ikke hadde våknet. Jeg våknet ganske så brått siden han normalt sett våkner alt mellom klokken seks og syv. Men nå våknet våknet han ikke før halv ti, vi var redde det hadd skjedd han noe så Kai gikk inn på rommet hans, og hadde et bra tempo. Vi hørte ingen lyd, alt var bare stille. Når Kai kommer inn på rommet var det ett stort glis som møtte han. Adrian bare lå der, helt rolig og koste seg. Snakk om å gi oss litt nerver å tygge på, hehe. 

Vi fikk oss ett støkk, men han var i god behold og strålende blid. Men nå er det tid for dagens plikter før vi reiser avgårde for å hente guttene mine. Jeg gleder meg noe så enormt til de kommer hjem. Nå skal de være her en hel uke, og vi skal kose, leke, danse, bråke og bare ha det kjempe morsomt. Håper alle har det fint, og at dagen gir dere alt det gode dere kan få.



 

KVELDENS FILM

  • 16.02.2017 - 21:34

Etter en lang dag er det godt å sette seg ned i sofaen, og med dyna trekt godt over seg. Jeg har sittet i denne sofaen siden Adrian la seg, og jeg har ikke rørt meg annet enn da jeg måtte på do. Slike kvelder er ikke hverdagskost, men jaggu er det deilig! 

Nå er det bare sekunder igjen til jeg skal se kveldens film som starter på Viasat 4 - Grown Ups 2. En filmkomedie som treffer der den skal. Jeg bare elsker slike filmer. Gå inn på Viasat 4 om dere har den kanalen og legg dere ned med ett pledd eller ei dyne over dere, og bare kos dere.



 

 

ET SLIKT SMIL VARMER MAMMAS HJERTE!

  • 16.02.2017 - 18:30

God ettermiddag folkens! 

I dag våknet vi til en liten gutt som sparket i veggen. Kanskje på tide å stå opp da vil jeg tro. Etter frokost og litt løs prat tok vi turen innom FINN.NO for og se om det fantes noen gåstoler. For barn ja, hehe. Etter ett kort søk fant vi en helt grei gåstol til 100 kroner. Jeg vet ikke helt hva disse stolene koster ny jeg, men jeg vil tro de ligger på 600-800 kroner. Vi kjørte en ærends tur tur til Trondheim by for denne gåstolen. Gåstolen er jo ikke ny, vises at den er brukt liksom. Men hva har vell det å si, Adrian kommer til å bruke denne gåstolen i en til tre måneder før han er på farten. Da ser jeg ikke vitsen i å bruke masse penger når man får tak i en brukte til slikk og ingen ting. 

Det var hvertfall ingen tvil om at Adrian var strålende fornøyd med det han hadde fått. Gliset satt godt og latteren rommet stuen til det fulle. Han har jo ikke helt skjønt hvordan han kommer seg framover enda, men det er jo ikke rart siden han akkurat har fått den. Alt må læres og det har han ikke noe imot, hehe. Jeg vet ikke hvor nødvendig en slik stol er jeg, men det er hvertfall tydelig at han syns den er morsom. Den lager jo til og med lyd. Far i huset er ikke like begeistret for det, hehe. Alle leker med lyd er ganske slitsomme. Det er aldri en behagelig lyd som er i disse lekene. Som regel er det en gneldrende og skjærende lyd som bare borer seg gjennom øregangene, hehe. Men hva ofrer man ikke får at barna skal ha noe å leke med. 

Etter vi hadde hentet gåstolen kjørte vi hjem til Orkanger. Vi hadde bestemt oss for at vi skulle handle inn all mat for to uker fram i tid. Dette var mildt sakt en handletur som var stressende og meget hektisk, hehe. Det var så mye jeg ville legge oppi handlevogna, men jeg tok meg i det når jeg innså hvor mye penger vi måtte bruke på en stapp full handlevogn. Jeg har aldri handlet så mye mat i hele mitt liv. Vi bare la ned den ene matvaren etter den andre, og til slutt hadde vi laget en haug som stakk opp av kurven. Jeg skulle virkelig ha tatt bilde av den digre haugen, men det var dessverre ikke i mine tanger akkurat da.

Når vi kom hjem brukte vi litt tid med Adrian og hans nye gåstol for så og sette igang med å ta ut all maten i fra posene. Etter at vi hadde telt opp alt vi hadde kom vi fram ti at vi hadde handlet for 20 middager fram i tid. Så dette gjorde vi bra! Vi brukte ikke mer enn 2000 kroner heller. Så vi gjorde mildt sakt ett bra kjøp denne gangen. I denne summen er også noe så kjedelig som dopapir, tannkrem og andre småting man trenger i heimen. Selv om slike handleturer tar ekstremt lang tid og er stressende, er det så verdt det. Og man sparer masse penger på slike kjøp. Handle en gang i uken, handle for fjorten dager eller for hele måneden i en sleng.

Nå er middagen vell overstått og begge sitter i sofaen som en stappa pølse. Vi er så mette at jeg kjenner magesyra komme opp igjen. Jeg tuller ikke, jeg er faktisk så mett at det føles som at det skal komme opp igjen. Men kan ikke legge seg ned og synes synd på seg selv fordi man har spist for mye, det blir for dumt, hehe. Så i stede for å legge seg ned blir det en tur på gulvet i stede. Det er tross alt en liten en her i hus som vil leke hele tiden, og da må man ofte sin overspiste mage for noen minutter på gulvet.

I morgen er det en stor dag for oss. Guttene mine har mamma-uke siden det nå er vinterferie. Jeg kan ikke vente til de kommer. Jeg har handlet inn slik at vi skal bake sjokoladeboller og kose oss med både lek, baking og masse kos. Om lørdagen blir det jo også en stor dag for gutta boys siden vi skal på bowling. Når jeg fortalte de at vi skulle spille bowling på lørdag ble de helt i hundre. Minstemann var så ivrig at orde bowling ble byttet ut me bopling, hehe. Ikke lett og få med seg tunga når man blir så ivrig, hehe. Så nå er det bare å glede seg til morgendagen. 




 

JEG ER REDDET! NULL HJERTEINFARKT PÅ MEG.

  • 15.02.2017 - 21:00

Endelig va pakken her! Det tok lengre tid enn hva jeg hadde forventet at det skulle gjøre. Men nå er den endelig her.

Vi kjørte fra Steinkjer og måtte stoppe på Verdalen til oldemoren til Kai. Dere skjønner det, ikke lenge etter vi hadde startet på turen hjemover var det en som presset noe enormt i baksete. Når man tenker på baby og ordet "presse" forstår man at det er en meget full bleie det er snakk om. Heldigvis var oldemor hjemme og kunne gi oss en hjelpende hånd og et bord og en håndduk ledig, hehe. Når vi hadde muligheten til å stikke innom oldemor for å skifte bleie i stede for på en bensinstasjon var valget meget enkelt. Jeg har opplevd litt for mange ganger at jeg rett og slett ikke har villet skifte bleie på enkelte bensinstasjoner fordi doene og stelleplassene er heslige. Så da var det mye mer kos og få hilset på oldemor og få en ren bleie der.

Etter hvert kjørte vi der ifra og reisen hjem til Orkanger fortsatte. I løpet av denne kjøreturen var jeg mildt sakt helt ødelagt. Jeg klarte så vidt å holde øynene åpne. Jeg hadde vondt i hodet og fikk en kortvarig smerte for hver bil som kjørte forbi med de sterke lysene sine. Dere tenker sikkert "hvorfor måtte hun se rett i lyset da?". Da skal jeg fortelle dere det at jeg IKKE så rett inn i lyset når bilene kom kjørende. Men når jeg er sliten er jeg veldig ømfintlig på lys, lyd og lukt. Jeg aner ikke hvorfor, jeg bare er det, hehe.

Men så kom vi omsider hjem, og jeg kunne ikke vente med og se hva som befant seg inni pakkene. Jeg vet jo hva som er i pakkene, men det er jo litt spennende uansett. Det er jo pakker liksom, hehe. Jeg åpnet med hjelp fra Adrian og Kai, og sammen fikk vi ut det som var inni eskene. I den ene pakken var det slike lokk av noe slag som man skulle plassere inni stikkontakten. Når det var gjort var det tid for oppgave nummer to som Kai alt hadde startet med. Adrian mente klart og tydelig at det var mye mer moro å hjelpe pappa enn mamma. Det at mamma tettet igjen stikkontaktene var ikke særlig populært i Adrian sine øyne, hehe. Så da søkte han trøst til pappa og hans prosjekt, hehe. 

Nå er alle stikkontakter ferdig tettet og grinda er montert og står der den skal. Jeg er nå reddet! Med andre ord, NULL HJERTEINFARKT PÅ MEG! Klokken er nå 21, og Adrian er litt sutrete og trøtt. Han får nå sin side flaske for kvelden og skal så finne senga. Han legger seg jo alt mellom klokken seks og åtte på kvelden, men nå som han sov i bilen på vei hjem er det ikke så rart at det ble en liten sprekk i rutinene vi har her hjemme. Det er hvertfall ganske tydelig at denne lille koseklumpen vil bli veldig happy når han får legge seg i senga si.

Da er det tid for oss voksne og finne roen og bare slappe helt av. Jeg håper alle har hatt en fin dag, og at kvelden blir like fin. 

 

Følg meg gjerne her:
Facebook ---> HER!
Snap ---> may-celin
Instagram ---> HER!

 

JEG VANT EN GIVEAWAY KONKURRANSE!

  • 15.02.2017 - 16:00

WOW!! I går åpnet jeg premien min. Jeg var jo så heldig og vant Lisa sin store Giveaway konkurranse. Dere finner bloggen hennes HER. Jeg oppførte meg som en liten unge når Kai og jeg dro for å hente ut pakken. Jeg hoppet opp og ned inne på butikken og brydde meg overhode om det sto folk en halv meter unna meg. Jeg kunne rett og slett ikke vente med å få pakken i hendene. 

Vi var jo på vei til Steinkjer siden vi skulle i begravelse og slikt, så skulle liksom vente med å åpne pakken til jeg kom fram. Hvem tror dere som åpnet esken- jo det var meg! Og inni denne nydelige esken var det en stor pose med flere pakker. Jeg sverger, når jeg så denne haugen med pakker var jeg plutselig åtte år igjen, hehe. Jeg var på vei for å pakke opp en av pakkene da jeg plutselig kom på det. Jeg kunne ikke pakke opp pakkene nå, jeg måtte jo ta bilde til bloggen! Så da startet mine to timer med pining, hehe. 

Vi kjørte de to timene det tok å kjøre fra Orkanger til Steinkjer. To timer og femten minutter for å være presis! Jeg kunne ikke vente, det var neste så jeg glemte alt jeg skulle gjøre. Kai måtte minne meg på at jeg faktisk måtte ta med alt pikkpakket inn mens han tok Adrian og Åskar. Jeg var litt som en liten drittunge, unnskyld uttrykket. jeg gikk ut av bilen og laget en litt sur grimase for så en furten lyd "ÅÅH!", hehehe. Både Kai og jeg ble stående og le i noen sekunder før vi gikk videre. Det var jo ikke noe seriøst i reaksjonen min, det var en litt mer intern spøk oss i mellom, noe som slo an siden begge ble stående å le i noen sekunder. 

Når jeg hadde lastet alt oppå vogna og trillet det inn var det så på tide og komme meg opp til de andre med den store pakken min. Jeg var så spent, men jeg følte litt på det at det kanskje ville se litt dumt ut om jeg bare satte meg rett ned og pakket opp pakkene før jeg i det hele tatt hadde hilst på alle sammen, hehe. Så jeg brukte tiden godt. Etter en stund klarte jeg ikke å la den pakken være i fred, hvertfall når jeg viste hvor mye snadder som var inni den. jeg tok pakken ned på gulvet der Adrian lekte. Jeg tenkte det ville vært fint med litt hjelp, noe jeg også fikk, hehe. Når alt var pakket ut oppførte jeg meg helt kokko. Jeg klappet i hendene og laget masse rare lyder. Skulle nesten ha trudd jeg hadde et sammenbrudd av noe slag, hehe. 

jeg tok fram mobilen og var klar til å knipse i vei. Etter at jeg hadde knipset noen bilder måtte jeg så klart se på de. Og tro det eller ei, INGEN av bildene ble bra så jeg spurte da søsteren til Kai om hun kunne være så vennlig og stille opp som fotograf, noe hun gjorde med glede. Vi gikk opp på rommet hennes slik at vi fikk være alene fra små barnehender og alt annet. Vi satte så i gang med knipsing av bilder. 

Jeg hadde fått så utrolig mye fint. Sminkekoster, sminkefjerner i sprayflaske og en fuktighetsbevarende spray som man skal ha på etter at sminken er tatt av. Jeg fikk også løs-negler i en dyr rødfarge, sminkespeil, sjokolade, øredobber, armbånd (flere), sminke veske/ toalettmappe, lue, tyggis (MASSE), neglelakk, contouring sett, beauty blender og et skilt som passet perfekt. Når jeg så på alle de fine tingene jeg hadde vunnet ble jeg litt barnslig av meg, hehe. Jeg vinner aldri noe, og da mener jeg ALDRI! Men denne gangen her var det min tur, og jeg hoppet opp og ned og hadde et dumt glis som gikk fra øre til øre.

Jeg må få takket Lisa for en fantastisk premie og at jeg var den heldige vinneren denne gangen. Du har en kjempe fin blogg som virkelig inspirerer. Jeg er en fast følger av bloggen din, og det vil jeg alltid være. Jeg beundrer deg og ser opp til deg på alle måter. Du har hatt et tøft liv med dine "plager", men du er en jente med bein i nese som over hode ikke legger seg ned ved første fartsdump. Blir det litt tøft er du fort ute og finner det lyse ved det. Jeg digger deg som person og bloggen din. Og det at du holdet slike konkurranser som dette viser hvor mye du bryr deg om dine lesere. Det er flott og se at du gir slike flotte gaver til en heldig person. Og slikt som månedens blogg er jo bare genialt. Det er mange ukjente bloggere der ute som lengter etter å bli sett. jeg tar av meg hatten for deg Lisa! 

Fantastisk! 


Men jeg må også informere om at det kan hende det kommer noen slitt uforståelige innlegg der det vil stå om meg, kontakt meg og eventuelt arkiv eller tidligere poster. Jeg prøver og få menyen min til å fungere. Men jeg har en mann på saken, så det blir om ikke så alt for lenge. Men hvis det dukker opp noen rare innlegg er det nettopp derfor. 

 

Følg meg gjerne her:
Facebook ---> HER!
Snap ---> may-celin
Instagram ---> HER!


 

DA SETTES SNUTEN HJEMOVER!

  • 15.02.2017 - 12:00

Begravelsen er over og vi har hatt en god natt med søvn. Nå er det på tide å sette snuten hjemover.

Jeg gleder meg noe enormt til å få komme hjem, det er litt som de sier "borte bra men hjemme best". Nå har jeg nettopp sendt mail til denne personen som hjelper meg med bloggen slik at den blir slik jeg vil ha den. Nå som det er gjort er det på tide å pakke alt vi skal ha med oss og bare reise. Adrian er i overkant trøtt og litt sutrete av seg. Ingen tvil om at han sovner i bilen for å si det slik, hehe. Denne dagen blir nok litt lang med tanke på at vi har en lang kjøretur foran oss. Men det blir nok ikke så ille siden vi kjører denne ruten her flere ganger i løpet av en måned.

Men nå må jeg bare hive meg rundt her, pakke det som pakkes skal og alt annet. Håper alle har hatt en fortreffelig morgen så langt, og at dagen blir like bra. 



 

EN SORGFULL DAG ER NÅ SNART VE SIN ENDE!

  • 14.02.2017 - 21:00

Dagen er endelig over! Jeg sier endelig fordi det har vært så mye inntrykk og følelser som igjen har slitt meg helt ut. Jeg ligger her i sengen med bloggen og Kai ligge ved siden av meg, snorkende, hehe. Helt utslitt. Men det er ikke så rart. Det har vært en vond og tung dag, men også så vakker og fredfull. Vi har tatt forvell med et kjært familiemedlem, med en nydelig seremoni der over hundre mennesker fant veien. Både familie, slekt og venner.

Nå er alt over og roen har senket seg i både kropp og sjel. Vi blir nok gående å tenke over dagen som har vært i noen dager før vi kan slappe helt av vil jeg tro, noe jeg vil tro er helt normalt. Det er jo ikke hver dag man mister et kjært familiemedlem, og heller ikke hver dag man må ta forvell. Man vet med seg selv når man må sender barna avsted på videregående skoler som er alt for langt borte og du kjenner på sorgen og den dypeste fortvilelse av at du ikke kommer til og se barnet ditt på en stund. Den type forvell er veldig vond, men da kan man bare tenke seg til følelsen, redselen og lengselen man vil få når man er nødt til å ta forvell for godt. Det har vi fått kjenne og følt på i dag.

Dette familiemedlemmet er borte som menneske, men som presten sa lever h*n videre i oss alle- for kjærligheten mister man aldri. Jeg omtaler denne personen som "familiemedlemmet" med tanke på resten av slekt og venner som kanskje ikke vil at bloggverdenen skal komme så tett inn på familien. Jeg har ikke spurt siden dette har vært en helsikes til berg-og-dalbane dag. Så derfor formulerer jeg meg slik.


Jeg legger ved et bilde fra graven til onkel siden jeg ikke har spurt om å få legge ut bilder fra dagen i dag.

Nå er vi hjemme og kroppen er som overkokt spagetti. Jeg er så skjelven. Det har vært mye inntrykk og følelser på en gang. Alle har grått noen tårer for tragedien som har rammet vår familie, men også har vi ledd og mimret over alle oppturene man har hatt sammen. Gode og morsomme historier har blitt fortalt og det er tydelig at minnene og kjærligheten aldri vil dø ut.  Man tenker litt som så, "hvorfor måtte den komme nå, det er for tidlig", men så har Kai og jeg snakket litt om dette og vi kom fram til det at man aldri kommer til å bli forberedt på døden. Man kan vite at man skal dø innen kort tid. Kanskje har man til og med fått en dato (innen en uke eller noe). Men uansett hvor forberedt du tror du er ender du med og så der med hodet i hendene og forbanne denne dagen, nettopp fordi du føler at tiden ikke var inne. 

Dette er min andre begravelse og det er like forferdelig hver gang. Det er litt forskjellige situasjoner, men sorgen er den samme, frustrasjonen er den samme, men også gleden av at denne personen skal hedres, dens liv har vært fylt med alt fra A til Å, og en slik livserfaring er verdt og feire. Mange minner har man skapt sammen, og som familie er disse minnene gull verdt i en sorgens stund som dette.

EN SORGFULL DAG SOM SKAL FEIRES!

  • 14.02.2017 - 09:12

God morgen, god formiddag og god kveld. Her tar vi alt i en smell siden dagen i dag er full booket. Så med det skjønner dere nok at det ikke blir så mange innlegg i dag. Jeg har bestemt meg for å fortelle hva vi har måttet igjennom i dag. Det er en tragedie som har rammet vår familie, jeg skal ikke fortelle hvilken side av familien denne personen tilhører- men familie er familie. 

Vi har mistet et kjært familiemedlem, og i dag skal vi ta siste forvell. Dette er en sorgfull dag og mange tanker og følelser går gjennom hodet. Det gjør vondt for alle at denne personen nå er borte, og på ett vis har jeg gruet meg noe enormt til begravelsen som er i dag. Jeg er ikke særlig flink til å håndtere døden. Jeg blir veldig rar og ekstremt følsom. Men døden er noe alle skal igjennom, selv om man skulle ønske man kunne leve med sin familie til evig tid. Det skulle hvertfall jeg ønsket at jeg kunne. Leve ett uendelig liv med alle menneskene jeg elsker så høyt. 

Men så er det nå slik en gang at døden kommer til å inntreffe alle før eller senere. Kanskje man da kan gjøre døden til noe positivt. En begravelse er trist og det gjør vondt, men kanskje man må snu på det- la det bli en feiring. En feiring for den som ikke er blant oss lenger, en feiring av en person som har levd sitt liv fult ut og uten anger. Jeg skal gjøre denne begravelsen til noe positivt, og det gjør nok resten av familien også. Alle er i sorg for den vi har mistet, men tankene skal holdes positive, til ære for den som er borte.



 

DETTE ELSKER JEG HØYEST PÅ JORD!

  • 13.02.2017 - 16:00

Hva er det jeg elsker høyest på jord? Da er familien og venner er utelukket, for alle vet jo at familie og venner kommer først uansett.

Det jeg elsker høyest på jord.. Hva kan det være? Jeg er ikke sikker på hva det kan være. Jeg har tre ting jeg brenner for og det er musikk, trening og bloggen. Det blir nok litt vanskelig og velge kun en ting av disse tre siden alle betyr mye for meg. Jeg er en liten treningsnarkoman. Jeg var hvertfall det før jeg ble gravid sist nå. Det har vært litt hardt å komme seg i gang nå på nyåret med influensa og alt annet som har skjedd. Men jeg er i gang og bedre skal det bli. 

Når det kommer til musikken vet nok alle som kjenner meg at nettopp dette har stått meg nært så lenge noen kan huske. Det er nesten så ille at jeg lærte meg sang før jeg i det hele tatt lærte meg og gå, hehe. Neste hvertfall. Musikk har jo en evne med å gjøre alt bedre. Er du lei deg er en munter sang til god hjelp. Musikk er bra for alle og jeg kunne ikke levd uten det- så dramatisk som det høres ut, hehe. 

Når det kommer til bloggen er det nok dette som kanskje fanger min oppmerksomhet og prioritering mest (av disse tre). Jeg elsker følelsen jeg får nå tankene er tømt og innlegget publisert. Og når dere er så fantastiske som dere er, er det enda morsommere for meg som blogger. Dere kommenterer og sier så mye fint, dere støtter når det trengs og bare er fantastiske. Når man har slike lesere som dere er bloggen en lek. Men det er sant at jeg føler meg ti kilo lettere etter å ha fått sluppet ut det jeg tenker på. Det trenger trenger ikke være så stort det jeg tenker på, men bare det at dere liker bloggen og aksepterer meg som person og blogger er bare supert. 

Det er nok det jeg elsker høyest når familien og venner ikke er medreknet, hehe.



 

SNART DRAR VI!

  • 13.02.2017 - 11:00

God morgen alle sammen!

Nå var det tid for en ny uke. Jeg er fortsatt stemme-løs og har fortsatt litt hodepine, men det er ikke nok til og ta i bruk sofaen i dag. For i dag er det mye som skjer. Vi skal først og fremst dusje og ordne oss før vi kjører avgårde. Vi skal nemlig kjøre innover til Steinkjer i dag for å hente Adrian som har tilbrakt helgen sammen med moffa (morfar). Etter det blir det å dra til svigermor og blir da værene der til i morgen. Adrian skal til moffa nok en gang i morgen siden det er noe vi voksne er nødt til å dra på. Vi som foreldre har bestemt oss for at det ikke er tiden eller stedet for en liten gutt å være. Han forstår nok ikke så mye av det, eller ingen ting. Men vi tar ingen sjanser, for de voksne sin del og Adrian.

Jeg føler ikke jeg kan si noe om hva som skjer i morgen før det eventuelt er over. Men som jeg sa i ett tidligere innlegg- kanskje tiden aldri blir inne for at dette skal ligge ut på bloggen. Ikke fordi det er jeg som bestemmer det, men fordi det er så mange flere som er berørt av det som har skjedd. Før noe som helst blir lagt ut her på bloggen må jeg spørre om lov. Hadde det gjaldt bare Kai og meg selv hadde saken stilt seg i ett annet lys. Men når det er så mange som er berørt av det som har skjedd er det greit og spørre om lov syns jeg.

Men over til noe mer positivt. Man kan jo tross alt ikke bare snakke om det som er trist og negativt, for da hadde nok de fleste blitt ganske lei vil jeg tro. Jeg er nå inne i en slik periode der alt føles veldig bra. Jeg går jo litt opp og ned i humør grunnet helse og slikt, men nå er jeg uten tvil i ett veldig godt humør for tiden- til tross for sykdom. Jeg gleder meg noe enormt til å komme meg ut av dette huset, bare det å se andre mennesker er jo en drøm, hehe. Vi skal også på Amfi, for nå har endelig pakken med sikkerhetsutstyr kommet. Vi får endelig tettet igjen alle stikkontakter og satt en grind foran trappa. Så nå kan junior krabbe hvor han vil uten at vi skal få hjerteinfarkt, hehe. 

Også gleder jeg meg noe enormt til fredagen for da kommer guttene mine og skal være i en hel uke. Jeg gleder meg så mye at jeg konstant tenker på det, hehe. Og i går ringte min mor og sa at hun ville spandere på alle en tur på bowlingen. Jeg gleder meg så enormt til og fortelle gulla mine at vi skal ha en morsom dag på bowlingen. De har jo spurt tidligere om vi kan dra på badeland, leke land, kino eller bowling. Men enten så har vi ikke hatt råd eller så har noe annet dukket opp. Men nå er det ingen ting som hindrer oss i å dra på bowling. Ikke penger eller andre hindringer. Jeg kan nesten ikke vente, hehe. 

Men nå skal jeg hive meg i rundt her. Har mye og gjøre. Ting og pakke og meg selv å sminke, hehe. Håper alle får en fin dag!

 

TIDEN GÅR FOR SAKTE!

  • 12.02.2017 - 21:30

Nå har jeg hatt noen dager uten bloggen, noe jeg virkelig trengte. Jeg har ligget rett ut på sofaen med feber og uten stemme mens Kai har vartet meg opp. Adrian har vært sammen med morfaren sin i helgen siden vi har vært syke her hjemme. Så når Kai var på sin sykeperiode var det jeg som vartet opp han, og nå er det jeg som får litt ekstra omsorg.

Egentlig var det ganske godt å la blogge ligge disse dagene selv om jeg har savnet det. Jeg har flere ganger i løpet av disse dagene tatt fram data'n og fått opp blogg.no. Jeg har åpnet en ny post og har vært på vei til å lage ett innlegg, men det har endt med at jeg bare har latt blikket feste seg på det blanke arket. Det har ikke vært noe og fortelle- i det hele tatt. Jeg har bare stirret på det uten å få ned så mye som ett ord. Tiden går for sakte!

Nå føler jeg meg litt bedre, kun litt hodepine og dårlig stemme er det som henger igjen. Jeg har fortsatt ikke så mye jeg vil fortelle dere, ser ikke helt vitsen i å fortelle i hvert innlegg at jeg har vært syk, så da har det vært stille fra meg i en kort periode. Men nå er jeg tilbake, og jeg føler meg bedre, så da er vell alt som det skal. 

De dagene jeg har vært litt ute av drift var det ikke mye som skjedde, jeg lå egentlig bare for kreftenes skyld. Det ble en del TV titting samt masse fine bilder fra pappa. Bilder av Adrian som lekte og koste seg. Jeg var veldig tydelig på det at jeg ville ha masse bilder fra helgen, hehe. Jeg var også så heldig å få en telefonsamtale med lille Adrian. Ikke at han sa så mye at det gjorde noe, hehe. Men koselig var det uansett. 

Nå ligger jeg på sofaen og ser på en sovende Kai. Han har pakket dyna så godt oppunder seg at det ser ut som det er et hode som stikker ut av en kokong eller va det nå enn heter. Dere skjønner hva jeg mener, hehe. Ser meget glupt ut, hehe. Jeg har tatt bilde, men tror jeg må vise han bildet før jeg legger det ut på bloggen, hehe. Ellers er det ikke mye som skjer. Ikke annet en blogg skriving og TV titting. Og med det skjønner dere sikkert at jeg ikke lenger har noe å blogge om. Hvertfall i dette innlegget. Så med det sier jeg adjø for nå! 

Før jeg glemmer det vil jeg ønske alle mødre der ute en fantastisk morsdag. Litt sent ute- men i såfall håper jeg dere har hatt en super dag der dere virkelig har blitt vartet opp, for det fortjener dere.

TARMENE FYLT MED PLASTIK!

  • 09.02.2017 - 22:00

Jeg har en stund nå tenkt litt over dette med at jeg så gjerne vil finne noe som jeg brenner for. Da mener jeg ikke barna, musikk eller slikt- men noe viktig, en sak og kjempe for. Slik som så mange kaster seg ut i debatten om jenter og gutter bør kaste seg under kniven eller ikke. For min del blir det feil og hive meg på den debatten siden jeg alt har planer for hva som vil skje med meg når jeg får råd. Men utenom det er jeg åpen for alt. 

Jeg ser Sophie Elise er ute i media støtt og stadig, nettopp fordi hun jobber og kjemper hardt for det hun mener er rett og for det hun tror på. Jeg er ikke helt der enda, mest kanskje fordi jeg ikke har funnet min store debatt. Men også fordi jeg er litt redd enda. Redd for å la stemmen min bli hørt, ha egne meninger, og kanskje bli "slaktet" for de meningene jeg har. Det er skummelt og ha så sterke meninger om noe, for man vet jo at alle kan ikke være enig liksom. Det er hvertfall slik verden er i dag, ingen er 100% enig hele tiden.

Jeg får tenke litt ekstra på hva jeg vil skal være min store greie. Det er så mye som trenger å treffe dagens lys, men hva er det man bør velge? ikke vet jeg. Men jeg skal nok finne det ut. For at  jeg i det hele tatt skal finne noe som min stemme kan ta fatt på er jeg nok nødt til og se litt mer på nyhetene er jeg litt redd for, hehe. Jeg er så feig når det kommer til nyhetene. Jeg skrev ett innlegg tidligere om at alt har blitt så mørkt og skummelt, og at nyhetene skremmer meg rett og slett. Du finner innlegget HER om du skulle bli alt for nyskjerrig.

Det er nesten litt tragisk at jeg leter etter noe å engasjere meg i. Hvorfor ikke bare la det komme til meg naturlig, ikke gå rundt og lete etter det. jaja, men så er nå jeg også litt rastløs av meg til tider, jeg vil så gjerne ha noe å gjøre. Det er jo en sak som får meg til å grøsse langt inn til margen og det er jo saker man ser på nyhetene der sjødyrene må avlives grunnet en magesekk og tarmer fylt med søppel. Dette er virkelig noe som gjør meg forbanna. Hvorfor kaste plast i havet? hvorfor kaste noe som helst i havet? Vi har da søppelbøtter over alt, hvorfor ikke bruke de?

Jeg ser også på nyhetene (det lille jeg ser) at det ikke er snakk om små mengder plast og søppel. Det er snakk om så mange tonn at man nesten ikke holder tellingen. Forferdelig at vi skal ødelegge det norske farvannet som har gjort oss til ett så rikt land. Et rikt land med olje og fisk som går verden rundt. Men det skal også sies at det ikke er kun her til lands søppelet kommer fra. Ifølge de på nyhetene (uten at jeg husker navn) er det plukket opp flere utenlandske plastposer og annet søppel. Dette er forferdelig og jeg håper så inderlig at alle kan gå inn i seg selv. I stede for å kaste colaboksen ved elvekanten eller på stranda, koffer ikke gå noen ekstra meter til du finner en søppelkasse? Så vanskelig er det virkelig ikke. 

Hmm.. Jeg tror kanskje jeg kan ha funnet plassen min stemme hører til. For ett rotete innlegg dette ble, hehe.

TRENGER IKKE CASINO-SPILL, BRUK TØRKETROMMELEN!

  • 09.02.2017 - 15:00

WOW, for en bra start på dagen dette har vært! Ikke har jeg bare vunnet penger på Lotto, jeg har også vunnet penger ved å bruke tørketrommelen. Kan dagen bli noe bedre tenker jeg da!

Tidligere i dag skrev jeg ett innlegg om at jeg hadde vunnet i Vikinglotto og joker, noe som er fantastisk siden jeg aldri vinner noe, hehe. Dere vinner innlegger HER om dere ønsker å ta en titt. Man trenger virkelig ikke bruke masse penger når man gambler på nett, hvorfor ikke bare la vaskemaskinen og tørketrommelen være en del av din gambling. gevinsten vil overraske deg, uten tvil. hehe. 

Jeg har vært så sløv på det å ta ting ut av lommene når klærne skal vaskes. Denne gangen var jo så klart ingen unntak. Kai vasket klærne i natt, så egentlig var det ikke jeg som ikke hadde tømt lommene, hehe. Men så klart skal man tømme lommene før klærne blir lagt til vask, mest for å gjøre jobben litt enklere. Men siden vi er litt sløve når det gjelder nettopp dette ble ikke det gjort.

Jeg la klærne i tørketrommelen, tre timer senere var klærne klar for å tas ut av tørketrommelen. Men synet som møtte meg var bare supert. Jeg så en 50-lapp ligge så pent i det jeg åpnet døra. Den lå pent brettet sammen, og takket være det var den helt uskadd. Jeg tok den ut og strakk den forsiktig ut. Og til min store lettelse var det ingen skader på seddelen. Så på et vis vant vi en liten slant denne gangen også.

Det er jo på en måte gambling. Man lar være og ta ut det som er i lommene, satser på at det går bra under tørkeperioden og ser til slutt om gevinsten er der eller ikke. Man trenger med andre ord ikke casino og andre spill på nett, man kan jo bare bruke tørketrommelen. Genialt spør dere meg! Dette er jo ikke første gang jeg gambler med vaskemaskinen og tørketrommelen. Gevinsten har aldri vært høyere enn femti kroner dessverre, kanskje hellet snur etterhvert.



 



 

NORSK TIPPING - JEG VANT - HURRA!

  • 09.02.2017 - 12:35

For en super start på morgenen! Jeg har sovet så som så og er potta tett, men humøret steg ganske raskt når jeg fikk melding fra Norsk Tipping. Det er jo en grund til at folk tipper. Jeg som alle andre vil jo vinne den store premien. Den store premien som jeg kan bruke på nedbetaling av hus og bil. Kanskje kjøpe ett nytt hus- ett drømmehus som passer perfekt for oss som familie. Pluss at det er så mye vi ønsker oss som ikke er spesielt nødvendig, men veldig fint og ha om man har mulighet til å kjøpe det. 

Denne gangen var det min tur til og får en en trivelig beskjed fra Norsk tipping. Dere er nok spente nå tenker jeg, hehe. For meg som aldri vinner i noe som helst var denne premien akkurat det jeg trengte nå kjente jeg. I en litt tøff hverdag med sykdom (denne uken) er det alltid godt med noe positivt som veier opp for det vonde. Jeg lå på sofaen når beskjeden kom, og skvatt til når jeg innså at hadde vunnet.

Jeg har nok pint dere lenge nok nå. Kan tenke meg at dere gjerne vil vite summen jeg vant? Ok, da kommer det!!! jeg vant 85 kroner! Jeg vant hele 55 kroner i Vikinglotto og 30 kroner i joker. Dette er overhode ikke store summen, men hallo!! Jeg vant i det minste, hehe. Jeg var storfornøyd med summen, og måtte så klar fortelle Kai at jeg hadde vunnet, hehe. Han så på meg og sa WOOOW! men med en sarkastisk tone, hehe. Det var tydelig at han ikke mente at de 85 kronene var det store, hehe. Jeg sa jo til han at jeg hadde vunnet i Lotto. Han så på meg med litt store øyne, og når jeg fortalte hva jeg hadde vunnet kom den sarkastiske tonen fram, hehe. Tydelig han ble litt skuffet. hehe.



 

GIR DETTE MENING?

  • 08.02.2017 - 17:00

Det ble ikke som jeg hadde tenkt. Jeg føler enkelte ganger at uansett hvor hardt jeg prøver ender det med at jeg mislykkes. Dette er noe som irriterer vettet av meg. Hvorfor skal det være slik liksom? Er det flere som sitter med denne følelsen?

Jeg vet hovedgrunnen til at jeg aldri lykkes med det jeg setter meg for. Jeg setter alt for store mål. og når jeg starter reisen mot målet jeg har satt meg peiser jeg på med full kraft. Så når jeg har kommet halvveis har jeg verken ork eller energi nok til å gjennomføre det som gjenstår. Jeg har nok på ett vis la være å drømme om alt jeg vil oppnå, for nå er tankegangen slik at jeg ikke kommer til å klare det uansett. Dette er jo en forferdelig usunn tankegang. Hvorfor i det hele tatt la seg selv tenke i de banene? Hvorfor rakke seg selv ned så hinsides, slik at man ikke får truen om at man faktisk vil lykkes om man bare forsøker. 

Disse store målene er nok kanskje vanskelig om man bare hopper på den reisen med en gang. Men om man setter seg flere delmål langs den lange veien det tar og nå siste stoppested må heller være en sunnere og bedre måte å gjøre dette på. Men jeg har ikke tålmodigheten som skal til kjenner jeg. Jeg vil helst at jeg skal lykkes NÅ! om ikke det er noe stor jeg lykkes med så hvertfall noe. La meg lykkes med noe, ett eller annet, vær så snill!

Jeg må nok gå dypt inni meg selv for å finne ut av dette og trekke et langt, rødt snøre gjennom livet- og ikke et rødt nøste. Jeg må finne min stabile røde trå som jeg strekker fra start til slutt. Kanskje en slik stabilitet i livet er alt jeg trenger. Finne en sunn og god balansegang, og deretter ta ett steg om gangen. Gir dette noe mening i det hele tatt? Ikke vet jeg. I skrivende stund skriver jeg kun det jeg tenker på, og siden hodet er ett vilt kaos er det kanskje ikke så rart om dette ikke gir særlig mening, hehe.

Formen har nå steget litt og jeg har endelig kommet meg ut av sofaen. Jeg sitter nå på gulvet med Adrian, hunden og dataen i fanget. Mens vi tre sitter her nede på gulvet sitter Kai i sofaen og er helt borte vekk. Han satt nede i manne hula si i natt og jobbet eller noe slikt. Men han kom aldri å la seg, han sovnet rett og slett i stolen, hehe. Etter ett par timer i den harde stolen våknet han, og ikke særlig uthvilt. Og så klart når han våknet mindre uthvilt bestemte Adrian seg for og stå opp litt ekstra tidlig, hehe. Jeg var meget fjern tidlig i morges, så eksakt klokkeslett vet jeg ikke, men han har en tendens nå for tiden og stå opp klokken 05.45 eller 06.00. Det slår aldri feil, jeg tror det er en innebygd klokke i denne ungen.

Seriøst, han våkner på sekundert når klokken slår 05.45 eller 06.00. Ganske fascinerende egentlig. Ifølge mine foreldre var jeg likedan. Jeg hadde også en innebygd klokke. Når man har noe viktig å gjøre den dagen er jo en slik vekkerklokke genial. Men det er ikke så lett når denne såkalte vekkerklokken ikke fungerer når jeg vil den skal det. Men den fungerer så til de grader når man ikke har noe på timeplanen og kan sove lenge, hehe. Det er jo ikke å ta feil av. Det er nok flere enn bare meg som har vært igjennom denne runden vil jeg tro, hehe.

 

Følg meg gjerne her:
Facebook ---> HER!
Snap ---> may-celin
Instagram ---> HER!

BILDEDRYSS - 8 MÅNEDER MED DEG LILLEVENN!

  • 08.02.2017 - 14:00

Åtte måneder har gått siden du kom og beriket livene våre. Tenk at det allerede har gått åtte måneder, for i går hadde du din åtte måneders bursdag. Jeg sier det hver måned føler jeg. Hver måned og hvert år som går og barna blir større, føler jeg tiden bare raser avgårde. Som jeg har sakt flere ganger, jeg henger ikke med! 

Men nå har det seg slik at eldstemann er seks år, mellomste er fire og du er åtte måneder. WOW!! Jeg føler virkelig jeg har skutt gullfuglen når det kommer til hvor heldig jeg er som har dere tre små. Nå som du Adrian er blitt åtte måneder er det bare å forberede seg på alt du kommer til å gjøre og oppnå. Alt nå er du ett blikk som bare lyser farsk. Og for dere som ikke er helt med når jeg sier "farsk" er det ett annet ord for rampestreker. 

og som alle andre måneder sier jeg noe som dette "det føles som i går at du lå i armene mine for første gang". Ja, jeg har sakt det veldig mange gangen, hehe. Men det er jo sant. Tiden går for fort, og følelsen av at den store dagen var i går er heller ikke ukjent for meg. Folk tenker sikker "Har hun ikke noe annet å si? hun sier jo dette hver eneste måned". Hehe, jeg beklager at du føler det slik, men slik er det, hehe. 








 

OMG! DET KOMMER BEGGE VEIER!

  • 08.02.2017 - 11:00

Her ligger jeg! uten klær og godt pakket under dyna. Kai har jo hatt sin runde med sykdom, nå derimot ser det ut som at det er Adrian og jeg som har fått det. Han har ikke feber, men er slapp og gråter lett, ikke helt seg selv. Jeg har en dundrenes til hodepine, feberen varierer veldig og kroppen er svak. 

Jeg er ikke vant med sykdom som influensa, og jeg er ikke vant med og ha hodepine. Så når jeg først får dette blir jeg som en liten baby, hehe. Jeg ligger for meg selv helt utslitt og bare syns synd på meg selv. Tenker litt som så "kom å plei meg, gi meg all verdens med kjærlighet". Veldig dramaqueen, hehe. Det er sant at kroppen min blir mye svakere når influensa og andre ting tar over kroppen min. Grunnet ME'n er jeg nok mer utsatt for å bli "slått ut" allerede i første runde. Men det går bra, det går som regel fort over. Etter en liten uke er jeg på beina igjen.

Heldigvis er Kai mye bedre slik at han kan ta Adrian i de verste faukene. Jeg har hatt stunder der det rett og slett har kommet begge veiene. Dere skjønne hva jeg mener da? fæle greier og veldig lite flatterende, og sikkert ikke noe man sier høyt, hehe. Altså.. Munnen og nesen ja. Hva trudde du da? hahaha!! Men jeg er jo ikke som alle andre (finnes nok flere som meg, bare ett uttrykk). Jeg kan snakke om at det kom begge veiene når andre kanskje syns det er litt ubehagelig, hehe. Jeg kommer fra Trønderlag og er trønder, og vi er generelt ikke så nøye på det. Hvertfall ikke om du kommer fra bygda som jeg gjør. Det er nok flere av damene her som er like brutale i måten de prater på og er på. Litt som mennene, hehe. 

Vi er jenter/ damer og kan oppføre oss deretter. Men vi kan også gi litt F**n. De fleste har vell hørt historiene om de berykta trønderne? Kan jo røpe det at veldig mye av det som blir fortalt stemmer. Vi er et folkeslag uten filter, men kan også oppføre oss "normalt", hehe. Dette gjelder ikke bare oss trøndere, jeg vet av flere som ikke er trønder som er like brå som meg og flere andre er. Men den sitter kanskje litt mer løsere hos oss trøndere. Hvertfall om man skal tro alle ryktene og historiene, hehe. Men hvem vet, jeg kan egentlig uttale meg kun om meg selv og de jeg kjenner. 

Personlig drømmer jeg om den litt "penere" siden av trønder-livet. Jeg har forandret meg veldig på de siste årene. Jeg var veldig brå og en typisk trønder som det blir snakket om. Men nå er jeg litt mer dannet om man kan si det, hehe. Jeg er mer forsiktig med hva jeg sier og hvordan det blir sakt. Kanskje er det bra, kanskje ikke. Man skal jo egentlig ikke forandre den man er me mindre du rett og slett er ett fælt menneske. Men når man ikke er fornøyd med den man er (da snakker jeg ikke om kropp) så er det vil greit å gjøre noen endringer i din egen væremåte. Ikke sant, dere er vell enige i det?  

Men over til lille syke meg, hehe. Jeg sitter her i sofaen og ser ut det gigantiske stuevinduet vi har her. Å fy fasan hvor fint det er ute nå! Vi har jo en utsikt av en annen verden. Jeg kan vedde på at det var utsikten vi betalte for når vi kjøpte huset. Men jeg klager ikke på det når det er dette synet som møter meg på morgenen. Det hadde sikker vært finere om det faktisk hadde vært snø på bakken, men samma det. Tenk dere hvordan denne utsikten tar seg ut ved en soloppgang. Fantastisk!

Dette ble ett litt lengre innlegg med mye rart i. Men er man syk så er man syk. Da har man virkelig tid til å tenke på alt og ingen ting. I dette tilfelle ble det alt, hehe. Jeg håper alle får en fin dag videre og holder seg friske. 

 

 

HVA SKJER MED LESERNE MINE, MISTER JEG DEM?

  • 08.02.2017 - 00:30

Ting har vært spesielt vanskelig de siste dagene, ikke grunnet alt som har skjedd, men fordi kroppen bare blir svakere og svakere. Jeg er inne i en periode der kroppen er veldig svak og da ikke tåler like mye som den pleier. Dette er også grunnen til at bloggingen har stagnert litt de siste dagene. Jeg har bare ikke hatt overskudd nok dessverre.  

Jeg har tenkt tanken så mange ganger "Nå må jeg ta fram blogge" eller "hva skjer med de leserne jeg har om jeg ikke blogger, vil jeg miste de?". mange spørsmål poppet opp i hodet. Men til slutt måtte jeg bare daske til meg selv på kinnet for å i det hele tatt komme meg ut av den boblen jeg var i. Hvorfor skal jeg tenke så mye på leser antallet? Jeg er på ingen måte en kjent blogger (selv om jeg vil bli det), jeg blogger stort sett hver dag- men ingen innlegg er sånn kjempe spennende. Jeg har ett innlegg i ny og ne der jeg slår på stortromma og skriver noe som virkelig fanger lesernes oppmerksomhet. 

Men oppi alt stresset har jeg glemt hvorfor jeg overhode startet bloggen. Det og tjene penger på bloggen var ikke i min villeste fantasi den gang. Alt jeg ville var å skrive ned mine indre tanker og følelser. Jeg har aldri vært særlig flink når det kommer til dette med og åpne seg for folk, så jeg ville skrive det ned i stede. Og det viste seg og være en genial ide. 

Med tiden lærte jeg meg kunsten, og hvert blogginnlegg ble litt bedre enn det første. Så ble jeg bitt av basillen. Jeg fikk det for meg at flest mulig måtte se og oppdage bloggen min. Jeg ville at alle skulle lese innleggene jeg la ut, jeg ville gjøre et ansikt ut av meg selv her inne på bloggen. Jeg vet det er flere som følger bloggen, noe jeg er veldig glad for og setter stor pris på. Men ønsket om de store tallene var jo der uansett. Nok en gang må jeg rive meg litt i nakkeskinnet. Er dette alt tenkte jeg. Hvorfor skal jeg skrive for andre når hele poenget var at jeg skulle skrive for meg selv!

Man ser alle de store bloggerne som håver inn penger i bøtter og spann med sin blogg og sine sponsede innlegg. Men så tenkte jeg meg nok en gang om. Er pengene egentlig verdt det? hele Norge følger med på hvert minste steg du tar, og du kan bare glemme noe så viktig som privatliv. Som toppblogger oppnår man masse stort og flott, men også mye dritt. Unnskyld språket, men det er sant. Det er ikke sikker jeg som topp-blogger ville gjort noe fælt eller dumt, men når man er en profilert person vil desse såkalte nett-trollene finne deg uansett hvor bra du skriver, uansett hvor bra og god du er som person. De vil bestandig finne noe negativt å si om deg. 

Jeg personlig tenker litt som så at det sier mer om den personen som slenger dritt. Hadde det vært noe i det den personen hadde sakt ville saken stilt seg i ett annet lys. Men om kommentarene kommer som hagel på en varm sommerdag sier det seg selv. Men hvorfor frister det da så innmari å bli en toppblogger? Er det pengene, eller er det bare det å bli ett kjent ansikt? Ikke vet jeg, men ønsket er der uansett- selv om jeg ikke aner hvorfor.

Når jeg ser tilbake på oppslagene som har vært både her og der- bloggere som får dødstrusler og mere til. Er pengene verdt det? Å ha så mye utbetalt hadde vært en drøm, men prisen man må betale, er den verdt det? Sikker ikke! Men noen ganger føler man på det at man faktisk vil ta den sjansen om den hadde bydd seg. Om Bloggen min hadde blitt kjent hadde jeg nok gjort det jeg kan for å holde den der. Ikke på grunn av pengene, men fordi jeg elsker følelsen jeg får av å lage ett blogginnlegg som fenger meg, det jeg tror på, min familie, min hverdag og alt annet som faller meg inn. Ikke misforstå, pengene hadde vært knall! Men i hovedsak er det kanskje en dårlig plan å gå etter om det kun er pengene det står i. Hvor kjedelig hadde reisen mot pengene vært om man ikke likte "blogglivet". 

Jeg merker jo hvor mye jobb som ligger bak en blogg, og jeg er ikke en kjent blogger en gang. Men jeg har ikke det presset som de virkelige store bloggerne har. Jeg kan blogge når jeg vil uten at det er noe tidspress eller noe slik inn i bildet. Jeg skal blogge fordi jeg elsker det, ikke fordi jeg vil ha berømmelsen, pengene og leve det søte liv. Det jeg mener er jo at en toppblogger's hjem og liv blir fort framstilt glamorøst og veldig fiffi om man kan si det. Det trenger ikke være sånn, men som regel er det bildet folk har om en toppblogger. Men om jeg noen gang skal komme dit at jeg faktisk tjener på bloggen og blir en profilert person vil jeg hvertfall prøve. Går det galt kan jeg alltids ta ett skritt tilbake og tenke over hva jeg egentlig vil.

FOR NOEN DAGER DETTE HAR VÆRT!

  • 06.02.2017 - 15:00

De siste dagene har jeg vært gjennom hele følelsesregisteret. Etter en tragedie som rammet vår familie var helgen alt annet enn stabil. Men oppi all elendigheten fant vi også stunder der vi lot smilet komme frem og latteren fylle rommet. Jeg syns det er for tidlig å blogge om hva som egentlig har skjedd, men siden det både er familie av Kai og meg som leser denne bloggen mest skjønner nok de fleste hva jeg tenker på. 

Men over til noe annet som er hakket mere trivelig enn alt annet som har skjedd i helgen. Vi var jo på Steinkjer som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg, men så kom søndagen og vi skulle kjøre hjemover. Vi dro for så vidt tidlig, satte oss i bilen og rullet av sted. Vi skulle også ringe på Adrian sin gudmor og gudfar i det vi dro siden de skulle kjøre sammen med oss til Orkanger. Så vi fikk storfint besøk i går, og de dro ikke før tidlig kveld. Vi bestille pizza mens mennene kjøpte seg kebab av noe slag om jeg ikke tar helt feil. Resten av søndagen brukte jeg og Nina (gudmor) tiden på disse søte små. De ble jo foreldre i desember til en fantastisk liten gutt. Han er bare til å spise opp, han er så nydelig. Så har vi denne brutusen vår da, hehe. Jeg hadde helt glemt at Adrian også har vært så liten en gang. Men nå raser han bortover gulvet i en enorm fart, hehe. Rart og tenke på hvor fort tiden faktisk går, plutselig er den lille gutten ikke fult så liten lenger.

Jeg fikk dessverre ikke tatt noen bilder denne gangen. Men det er nok ikke siste gang vi møtes, så bilder blir det vell neste gang vil jeg tro. Når de hadde dratt våknet Adrian, han var varm og snørrete. Jeg tok tempen på han og målte den til 37,7. Jeg har da lært at man ikke skal gi barna paracet siden kroppen skal bekjempe alt den får av shit. Men om han hadde hatt nærmere 39 i feber måtte jeg ha gidd han paracet. Men alt han egentlig trengte var en god mamma-kos, en deilig flaske melk og favoritt kosebamsen- så falt han i søvn nok en gang. Når han hadde sovnet var det litt kjæreste tid før jeg sloknet. Jeg var så sliten etter de hektiske dagene som har vært at jeg blekka helt ut, hehe. Våket i morges for så å gjøre meg klar til trening, ferdig uthvilt. 

Treningen i dag fokuserte jeg på mage. Jeg kan ikke ta hele kroppen hver eneste dag, da kan jeg fort overbelaste den og resultatet jeg da vil oppnå blir der jeg startet. Det er veldig vikt og la kroppen slappe av en dag i ny og ne når du trener for å ikke overbelaste den. Men så kan du også gjøre slik jeg gjør. jeg tar mage en dag, rompe og lår en dag og armer og skuldre en annen dag. Så når hele denne regla er gjort er det bare å begynne forfra igjen. Da slipper du at en del av kroppen blir overbelastet. 

Resten av dagen i dag har jeg brukt på trening i hjemmet, en øvelse kalt husmor-bøy-og-tøy. Denne øvelsen vil alle klare. Du bøyer deg ned og blokker opp en leke, en sokk, eller noe annet du har på gulvet. Og når det er gjort bøyer du deg opp, med gjenstanden i hånden og legger den så der den skal være. Med andre ord har jeg drevet med husmortrim etter jeg kom hem fra trening. men jeg var ikke alene om å rydde og støvsuge. Adrian var veldig hjelpsom med og ta ut lekene jeg la der de skulle. Han hadde en litt annen plan om hvor disse lekene skulle ha sin faste plass. Men etter litt diskusjon mellom han og meg måtte han til slutt kaste inn håndkle. Lekene fikk ikke være midt på gulvet når jeg skulle støvsuge, hehe.

Når det kom til støvsuging fikk jeg også mye hjelp. Adrian holdt seg litt unna. Eller, han lå oppå støvsugeren, så han ble trillet rundt om på stua mens jeg støvsuget, hehe. Men den største hjelpen var uten tvil familiens 40 kilo tunge valp, Åskar. Han ville så absolutt leke når jeg gjorde husmortrimmen, noe som da ikke er særlig enkelt. En unge oppå støvsugeren og en hund som biter og bjeffer etter selve oppsuger delen. Jeg viste ikke mine arme råd jeg en vending, hehe. Men resultatet ble ikke så ille da må jeg si. Men før jeg rakk å bli ferdig var det tid for ny bleie og mat. Etter en god flaske melk var han så trøtt at han ikke enset at jeg bar han i seng, hehe. Nå sov Adrian, Åskar hadde sneket seg inn til Kai som lappet av på soverommet og jeg fortsatte der jeg slapp med støvsugeren. 

Men nå er alt ferdig og jeg skal snart starte med middagen. I dag blir det noe så kjedelig som stekte pølser (i terninger) og spagetti. Jeg har ikke ork til å lage noe som tar tid i dag. Så da tyr vi til den kjappe løsningen i dag. Noe jeg slettes ikke har noe imot, jeg elsker pølse og spagetti, hehe. Men nå skal jeg slappe av i noen sekunder før jeg iver meg på neste oppgave. Jeg håper alle har hatt en kjempe fin dag og at kvelden blir like fin. Jeg beklager også for dere som leser bloggen at jeg har vært så fraværende de siste to dagene.



 

GJENSYNSGLEDE!

  • 04.02.2017 - 20:00

Når vi kom fram til Steinkjer sto farmor klar utenfor bilen for å ta Adrian ut av bilen. Det var mer som gjensynsglede fra begge parter, hehe. Det tok ikke lange stunden før begge to lå og rullet på gulvet. Adrian har jo fått en alvor til fart når han suser over gulvet, og så klart måtte farmor legge seg ned med han, hehe. Søte de er.  Så var det til for trille tur. Han fikk ny bleie og mat, så klart var det farmor som skulle gjøre alt dette. Mens jeg er her er det nok lite jeg får gjort, hehe. Når alt var over var det på tide med den planlagte trilleturen. Da skulle vi trille en tur til amfi slik at vi fikk møte tanten til Adrian. 

Vi kunne jo ikke dra på amfi uten å møte tante på jobb. Etter litt tante-kos gikk vi videre, siden Adrian har fått sin første tann var det ti for kjøp av hans aller første tannbørste. Når vi kom på Coop handlet vi det vi skulle, men så fikk vi øye på en stor bamse. En elefant med lang snabel og store ører, og så klart falt dette i smak. Jeg viftet litt med elefanten slik at både snabel og ører blafret, dere kan tenke dere den latteren som rommet hele Coop. Jeg måtte se meg rundt om i butikken etter stirrende øyne. En litt eldre dame så på oss og smilte fra øre til øre. Hun syntes latteren til Adrian bare var fantastisk. Hun sa ingen ting, men det vistes veldig godt hva hun tenkte i det latteren rommet Coop.

Etter runden på Coop gikk vi tilbake til der tante jobbet. Etter en kort stund oppdaget jeg at gudmoren og gudfaren til Adrian også var på senteret. Jeg ropte navnet hennes så høyt at stemmen min bare rommet lokalet, litt flaut siden folk snudde seg, men det gikk bra, hehe. Vi ble sittende og snakke samt kose med hverandres babyer. De fikk en fantastisk nydelig liten gutt i desember så vi koser oss med masse babyprat og historier om hvordan dagene har vært og hvordan de er. Vi ble også enige om at de skulle komme på besøk til oss i morgen. Så vi måtte slå på tråden når vi kjørte fra Steinkjer i morgen. Det blir koselig, gleder meg til de kommer.

Etter en stund gikk vi videre. Vi pakket på barna klær og satte de nedi posene for så og trille videre. Men fytti fy hvor kaldt det har vært her på Steinkjer. Kulda har virkelig bitt tak i både nese og ører. Etter litt kom vi endelig hjem, men jeg må innrømme at jeg var litt misunnelig på junior som lå så godt i vognen med den nye bamsen sin. Men nå er det tid for at lillegull skal legge seg, så nå er det kos og alt som hører med før gullet skal finne senga. 

Jeg håper alle har hatt en fin dag, og får en like så fin kveld videre.



 

JEG SLO DEG, DU SLO MEG, JEG SLO ALLE!

  • 04.02.2017 - 16:00

Det siste døgnet har vært en berg-og-dalbane. Vi har måttet kjenne på en tristhet og en ensomhet overfor livet, men jeg kan ikke ta opp hva som har skjedd på dette tidspunkt, kanskje kan jeg aldri snakke om det her på bloggen, men det får tiden vise. Jeg vil derfor fokusere på den fantastiske kvelden jeg og min venninne hadde i går. Fokusere på det positive jeg har i mitt liv.

Vi har planlagt i nesten en uke for at vi skulle få til denne jentekvelden her. Hun har virkelig vært der for meg i tynt og tykt, og det samme har jeg vært for henne. men i en periode nå har vi glidd litt fra hverandre, ikke fordi vi ikke vil tilbringe tid sammen, mer fordi livet har sine utfordringer og begge har hatt andre ting og tenke på. Men nå er vi tilbake der vi slapp. Vi planlegger og gjør det beste ut av den tiden vi har til rådighet. Hun jobber og bruker mye tid på deg samt sin kjære. Jeg er hjemmeværende, men har fult opp med barn, mann, hund og hus. Så ting må planlegges mye mer nå enn tidligere, men det gjør ingen ting, vi finner ledig tid uansett vi- må bare prioritere hverandre av og til.

Som sakt har denne kvelden vært planlagt en stund og klokken seks i går var jeg på plass på bingoen. Før jeg kom dit måtte jeg jo ordne meg, dusje, sminke, fiksing av hår og alt det der. Jeg brukte hele to timer på det, hehe. Så ang tid har ikke jeg brukt på badet noen gang, hehe. Jeg kjørte hjemmefra og kom fram til bowlingen 17.50. Jeg gikk inn og satte meg ned for å vente. Jeg hadde snakket med Elin før jeg kom fram at hun ble litt forsinket, så jeg gikk bort til en trivelig unggutt som sto bak disken og spurte om han hadde noen ledige baner. Om jeg hadde sett litt etter hadde jeg sett at jeg var den eneste som var der, hehe. Men for at jeg viste kunne jo folk ha bestilt baner på forhånd, så jeg måtte jo spørre. Det var litt flaut, men det får gå tenker nå jeg. Han sa jeg kunne få velge hvilken bane jeg ville, og så folkesky som jeg er sa jeg at jeg ville ha bane i en av endene, og det fikset han. 

Etter litt kom det en barnefamilie, en mor, datter og barnebarn vil jeg tro. Vi måtte dele på samme bånd, vet ikke hva det heter jeg. Det kulene kommer ut, der de ligger for at du skal plukke de opp og kaste de mot kjeglene? samme det, dere skjønner hva jeg mener, håper jeg, hehe. Jeg hentet meg to kuler der hullene var i størrelse S og tyngden var 8, aner ikke om det er snakk om 8 kilo eller hva det nå er. Det sto hvertfall 8 på den ene og 9 på den andre. Etter hvert kom Elin og vi fikk startet det som var starten på en fantastisk kveld. 

Under spillet viste jeg ikke om jeg skulle le eller grine, hehe. Jeg ville jo overhode ikke være frekk, så jeg bare sto der i påvente av at denne ungen skulle flytte seg. Dere skjønner det, denne ungen hadde lagt seg over kulene mine. Hvordan skulle jeg klare å plukke opp en av de når denne ungen ligger oppå de? Jeg tok hånden min forsiktig på skulderen hans slik at han skulle ense at jeg var der og ville ha en ene kulen, men han tok ikke hintet. Ikke så rart med tanke på at det bare var ett lite barn. Men uansett, jeg spurte forsiktig om jeg kunne få ta den ene kulen. Han så på meg og sa "NEI!". Jeg viste ikke opp-ned på meg selv, hva skulle jeg gjøre nå? Jeg kunne jo ikke løfte den ungen vekk fra kulene slik at jeg kunne plukke den opp og kaste den mot kjeglene. Jeg var litt rådvill, men sa med en myk og rolig stemme at jeg trengte en av kulene for å kunne spille bowling som han gjorde. Han så på meg igjen med ett lurt blikk for så å flytte seg ett hakk slik at jeg fikk den ene kulen. Jeg pustet lettet ut når jeg hadde sakt takk og gått noen skritt unna, hehe. 

Bowling i seg selv er jo et morsomt spill og en aktivitet som gir deg konkurranseinstinktet man ikke trodde man hadde. Jeg har spilt håndball så lenge jeg kan huske (da jeg var yngre), og konkurranseinstinktet var skyhøyt for hver kamp. Når vi spilte bowling tenkte jeg mye min onkel. Da han enda levde og var i sine beste år var han Norgesmester i Bowling. Jeg tenkte som så at noe må jeg ha arvet fra han! Men jeg må nok ærlig innrømme at det ikke er noen tittel i vente for meg, hehe. Jeg er helt grei, 100 poeng og over er jo bra, men ikke på langt nær totalsummen en proff får, hehe.

Men selv om vi ikke var særlig gode fikk vi gode poeng hos hverandre. Vi lo så fælt av hverandre at jeg skulle tro jeg skulle tisse på meg. Elin er en jente som er akkurat som meg selv, så når vi møtes er det dømt til å bli rabalder av det, hehe. Vi bare fjaset og hadde det gøy. Det var faktisk så ille at folk snudde seg enkelte ganger. De tenkte sikkert "herregud! Hva i hel****e er det de holder på med?", vi var så inne i vår lille boble at vi ikke enset den folkemengden som sto tre baner lengre bort.

Vi tok bilder, spiste burger og spilte bowling til den store gullmedaljen. Men så fikk Elin en snap, hun åpnet den og startet straks å le. Jeg skjønte ikke helt hva som var så morsomt siden jeg ikke hadde sett den enda. Hun snudde telefonen mot meg og viste meg et bilde av henne og meg selv. Jeg tenkte "OMG! vi har en stalker her!". Vi lo litt og så oss rundt. Det var en kompis av Elin som hadde det litt morsomt med og se at vi satt helt alene og tok bilder, stappet burger i munnen og spilte bowling som om vi aldri hadde spilt før, hehe.

Etter tre runder sa vi oss ferdig, men så kom min lillebror og en kompis av han og Elin. Det ble så en runde til med bowling, og vet dere hva? Jeg gruste alle! Jeg vant over alle i det siste spillet, så kanskje onkel drysset litt bowling-støv ovenfra, hehe. Kvelden tok så slutt, vi la bowling skoene der de skulle vær, betalte og gikk. Når jeg tenker meg om tror jeg faktisk vi glemte å sette kulene tilbake der de skal være, OPS!  Vi gikk så til hver vår bil og kjørte hjem. Guttene kjørte først som da gjorde at Elin og jeg fikk litt tid til å ta en prat og planlegge litt hvordan vi skal få til enda en slik kveld. Siden Elin har bursdag i morgen ville vi så gjerne finne på noe slik at vi kunne feire henne på en trønders vis, hehe. Men siden ting må planlegges nøye grunnet jobb og barn ble det litt vanskelig, så vi har satt neste lørdag åpen, så da kan det tenkes det blir fart i Trønderlag ja! hehe. 

Håper alle får en super dag videre, og kos dere! 

 

Følg meg gjerne her:
Facebook ---> HER!
Snap ---> may-celin
Instagram ---> HER!

QUOTES

  • 04.02.2017 - 12:00



 

JEG LÆRER TIL NESTE GANG!

  • 04.02.2017 - 10:00

God morgen alle sammen! 

For en morgen, jeg venner meg aldri til dette, hehe. Hvorfor skal du stå opp klokken 05.45? Så langt har vi vært så bortskjemte med at du har lagt deg mellom klokken seks og syv på kvelden, da har du vært så flink og sovet til både ni og halv ti. Men nå har dette snudd. Uansett hvor tidlig eller sent du legger deg våkner du bestandig i seks tiden. Hvorfor? Vis litt menneskelighet! Neida, hehe. Det er nok bare mammaen din som ikke helt har vendt seg til den bråe overgangen. Men det blir skal du se.

I dag skal du være med til Steinkjer lille venn, du skal få møte din farmor, bestefar, tanter, oldemor og moffa forhåpentligvis. Det er mange vi skal innom i dag så tiden går nok relativt fort vil jeg tro. Jeg tror nok ikke du kommer til å lide noen nød du som har så mange fang å sitte på i løpet av denne dagen. Kanskje vi er nødt til og ta besøks runden over to dager, da får du hele to dager med ubegrenset oppmerksomhet. Hva sier du til det? Nei, stemmer, du kan ikke prate. Men det har ikke noe å si, jeg kan se det på hele deg at de er i ekstase. Dessuten tror jeg din farmor har et snev av abstinenser siden hun ikke har møtt deg på en liten stund, hehe. 

Nå ligger du i sengen din, sovende med hodet på puten og yndlings bamsen trykt godt opp i ansiktet. Du er så nydelig der du ligge, nesten så jeg vil sitte ved siden av deg og se deg sove, nettopp fordi du er så vakker. Men hallo, det skal jeg ikke gjøre- det kan bli litt rart, hehe. Pluss at jeg har en blogg og skrive. Jeg må jo benytte de få minuttene jeg har til rådighet. Egentlig skulle jeg ha sovet nå mens du gjør det, men jeg bare må få skrevet innlegg som skal være for dagen i dag. Siden vi har så mye vi skal få gjort blir det nok lite tid med blogging, så da gjør jeg klar innlegg og timer de slik at innlegg blir publisert uansett. Så derfor blir det ikke noe soving på meg dessverre. Jeg får ta igjen sovinga med de to timene vi har med bilkjøring inn til Steinkjer. Så behagelig som det er, hehe.

Men nå skal jeg pakke alt vi skal ha me oss og kanskje få stelt meg litt før vi drar. Om jeg rekker det har jeg jaggu flaks, hehe. Pappa sover og du sover min lille venn, men når dere våkner er det fortsatt mye som må ordnes. Jeg må virkelig bli flinkere på å pakke dagen før slik at jeg slipper stresset rett før man skal dra. Men det får være for denne gang, lærer til neste gang. 



 

INGEN SMERTER, MEN REDSELEN GA HAN EN STØKK!

  • 03.02.2017 - 16:00

Den lille solstrålen vår har hatt stunder i dag der han ikke har vært mye til solstråle. Hele dagen har han egentlig vært litt sliten og litt sutrete av seg, noe som ikke er hverdagskost for oss. Vi er vant med at han bestandig er så blid. Men man kan ikke ha gode dager hele tiden, det kjenner jeg jo på meg selv også.

Han har blitt så stor og kjempe tøff, han vil utforske hver en minste ting som er i dette huset. Vi har jo laget sperringer slik at han kun kan være her på stua. Tanken på at han kommer seg ut på gangen og peiler inn trappa skremmer meg halt til døde. Tanken på at den lille gutten min skal ramle ned trappet får meg til å grøsse langt inn til margen. Men for at dette ikke skal skje har vi satt i verks noen nødløsninger fram til grinda og det andre sikkerhetsutstyret kommer i posten. Vi har satt en stor koffert foran døra så han ikke kommer gjennom, noe som funker bra enn så lenge. Men jeg håper virkelig denne grinda kommer snart, for denne gutten her prøver hele tiden å bryte ned den muren vi har satt opp, hehe.

Det er ikke mange dagene til han fyller en ny måned. Tenk at det faktisk har gått hele åtte måneder alt! Han krabber (på sin egen lille, rare måte), utforsker og klatrer i alt og alle.Han klatrer i bordet, tv-benken, muren vi har bygd, sengen til hunden og så mye mer. Når det kommer til bordet er han helt vill. Vi har jo en plate som kanskje er 20 centimeter over gulvet og selve bordplaten er like høy som sofaen. Han kommer seg opp på den nederste platen, men han blir sur når han innser at han ikke kommer seg ned, hehe. Når det kommer til det at han ikke var mye til solstråle tidligere var rett og slett at han hadde klatret opp i sengen til Åskar (hunden), der ifra kunne han klatre videre for å komme til vippestolen sin. Dette er ikke en vanlig vippestol, men en elektrisk en. Når den ikke er i bruk ligger lekene hans der samt ledningen som tilhører vippestolen. Jeg får litt panikk når han skal borti ledninger og stikkontakter, så gleder meg noe enormt til pakken kommer i posten så vi får gjort noe med dette. 

Men det er jo en ting vi ikke får gjort så mye med, og det er jo disse ledningene. Vi gjemmer de så godt det lar seg gjøre, men det virker som at han har en radar og et røntgen syn uten like. Uansett hvor nye vi er og hvor godt vi gjemmer disse ledningene finner han de bestandig igjen. Når det kom til denne ledningen som lå i vippestolen var det en av årsakene til at vår lille solstråle ikke var så fornøyd lenger. Som sakt klatret han opp i sengen til Åskar, der han igjen brukte hendene for og komme seg opp mot vippestolen. Han brukte de kreftene han hadde og dro seg opp. Når han hadde kommet opp lo han sin onde latter, han hadde endelig klart å gjennomføre sin utspekulerte plan om å få tak i denne ledningen som lå så fint oppi vippestolen. Han fikk tak i ledningen (kontakten sto ikke i) og smilte bredt, men han hadde ikke tenkt tanken om hvordan han skulle komme seg ned.Han så seg rundt om i rommet, ganske tydelig at han prøvde å finne en løsning på problemet. Men så mistet han balansen og datt så lang ha var. 

Tårene kom og en høy og intens skrike lyd kom ut av han. Men når han innså at han ikke hadde vondt noen plass ble han stille. Han landet så mykt som han kunne ha gjort. Åskar lå i sengen sin og tok godt i mot han i det han falt. Det var ikke mange centimeterne han falt, men for han føltes det nok veldig dramatisk, hehe. Men det vet vi jo fra når vi tror eller innser at vi skal falle blir vi fylt med panikk, og nettopp det samme skjedde med den lille gutten vår som datt kun få centimeter. Men en redsel er reel uansett hvordan man vrir og vender på det, men etter er god kos og trøst av pappa var alt greit igjen. Alt som skulle til var egentlig bare å få være i armene hans, hehe. 

Nå sitter alle samlet og koser oss. Adrian ligger langflat og holder på med mobilen min. Jeg har så mye barnespill med masse dyr og slikt innpå der siden storesøsknene hans elsker de spillene, så da får jo så klart Adrian se på dyrene også. Kai og jeg sitter fint sammen med Adrian og ser Flyhavarikommisjonen. Men nå er det nok på TV kosen, nå er det tid for både Adrian og meg selv og hoppe i dusjen. Når han er ferdig dusjen blir han med Kai så jeg får dusjet og gjort meg klar til klokken 18.00. Gleder meg så til å møte venninnen min i dag. Bowling kan jo bli spennende, hehe.


 

DEN ER MIN FOR SVARTE!

  • 03.02.2017 - 12:00

God formidag alle sammen!

Slike morgener setter meg på en prøvelse hver gang. Uansett om jeg er uthvilt eller ikke er det tungt og stå opp klokken 06.00 på morgenen. Jeg er rett og slett bare en av de millionene i verden som elsker sengen om morgenen. Man sukker tungt før man biter seg selv i leppen og bare gjør det. Man står opp, ordner klart mat, klær, bleier og alt som Adrian skal ha og bare kjører på.

Det var faktisk ikke Adrian som vekte meg først i dag. Han skrek og ville opp, men det var ikke han jeg våknet av. Jeg våknet av at Kai raslet i godteriposen min. Jeg husker ikke dette selv, men jeg skal ha kastet meg etter posen og sakt "MIN!". Hahaha, noe så tåpelig. Siden jeg ikke husker at dette skal va skjedd var jeg vell fortsatt i drømmeland vil jeg tro.

Jeg våknet så til og hørte Adrian gråte sine irriterte tårer. Ikke det at jeg syntes hans gråt og tårer var irriterende, overhode IKKE! Det var heller han som var litt sur for at vi ikke hadde hentet han enda, hehe. Mens jeg enda var litt i svime gikk Kai inn på rommet hans, og lyden av barnegråt stoppet på sekundet og ble byttet ut med en velkjent lyd, "UUH!". Han har startet med å lage en såkalt duckface og lage lyden "UUH!". Det er en lyd som viser hans glede over ting som skjer. Han lager også denne lyden de gangene han pønsker ut sin lille rampete men geniale plan, hehe. Nå etter å ha fått på seg noen rene klær og en bedre frokost er junior klar for dagen. 

Jeg er som sakt ingen morgenfugl. Det er store deler av meg som bare elsker sengen og det å ligge lenge om morgenen. Men som småbarnsforelder er det bare å gjøre det man skal, opp og hopp! Ta det ene beine og sett der foran det andre mens du kjenner det brenner i hele kroppen og du snur deg og ser på den deilige sengen som bare står der og skriker navnet ditt, hehe. 

Nå som morgenen er godt i gang her i huset leker Adrian på gulvet med lekene sine mens vi voksne omsider har fått øyne (våknet til liv). Nå må det sies at dette innlegget er skrevet litt nå og da fra klokken seks på morgenen til klokken tolv på formiddagen. Så for dere som leser og som da igjen lurer litt på tid er vel dette svar nok, hehe. 

Over til noe annet, i dag er dagen der jeg skal møte en venninne der vi skal finne på noe sprell. Ut ifra hvordan planene våre ser ut akkurat nå blir det litt mat først, for så noen runder på bowling. Om hun er like klønete som meg når det kommer til bowling vil nok dette bli en hysterisk kveld, hehe. Jeg har jo faste tider der jeg blogger, mest fordi det er da jeg har tid. Jeg legger ut innlegg klokken 12.00 - 16.00 og 20.00, men siden jeg skal på venninnekveld i kveld vil nok kveldens innlegg bli utsatt til i morgen. Får se hva jeg får tid til. 

Håper alle får en fin dag videre!

JEG SKULLE HA BRYDD MEG MER!

  • 02.02.2017 - 20:00

God kveld!

Nå sitter jeg i sofaen helt alene. Kai er og treffer en kompis av seg og Adrian har tatt kvelden. Mens jeg sitter her i skrivende stund starter hjernen å jobbe. Tankene flyr rundt om og jeg får ikke helt samlet de. Det er noe som kan skje i februar som hadde vært så ufattelig stas og en opplevelse jeg virkelig vil ha. Jeg vil ikke si hva det er snakk om før jeg har fått klarsignal fra de som bestemmer. Men om jeg får plassen blir det ikke annet enn en fantastisk dag og opplevelse. Jeg forteller mer om det som eventuelt skal skje om det skjer, da kommer det hvertfall ett innlegg her på bloggen. Jeg krysser fingrene. 

Over til noe annet. Jeg skulle virkelig ha ønsket jeg var flinkere og mer opptatt av det som skjer i verden. Jeg takler ikke alle de negative og vonde hendelsene som skjer daglig i verden. Jeg takler det svært dårlig når jeg ser nyhetssaker om at voksne og barn har mistet livet i krig, bilbombing eller terrorister som dreper for egen vinning eller for noe større. Alle snakker om den ødeleggende effekten Trump har. Mange er redde og sjokkert over hva han gjør, og noen er enig i det han gjør og planene han har. Jeg derimot har ikke peiling på hva han har sakt, gjort eller kommer til å gjøre. 

Hvorfor er jeg så ømfintlig til nyhetene? Jeg husker den tsunamien som var i Thailand for mange mange år side. Lurer på om det har gått ti år siden den store nyhetssaken var på alle kanaler, kanskje flere. Etter den gang klarte jeg ikke tanken på alt det vonde som hendte i verden. Jeg så døde barn og voksne ligge i vannet, alle disse videoene og bildene ble vist til alle, og jeg følte meg skikkelig dårlig og med en god dose angst. Jeg tror nok jeg fikk litt varig men av det.

Jeg vet jo hvor viktig det er og holde seg oppdatert med hva som skjer i verden, men jeg klarer bare ikke alt det vonde som skjer. Fly som styrter, båter som synker, bomber og bygging av en gigantisk mur. Jeg vet ikke jeg nei, men jeg får så vondt av alle som er rammet av de store og litt mindre tragediene som skjer rundt om i verden. Om tragedien er stor eller liten har ikke så mye og si for min del. For meg er en tragedie en tragedie. Men uansett hvor stor tragediene er for det meg til å elske livet jeg har fått tildelt. Jeg er så heldig som bor her i Norge. Jeg bor i et trygt og sikkert land, ja, det er ting vi klager på men det er i alle fall sikkert og trygt her. 

Men det er jo ikke bare vonde nyheter som blir publisert og vist, noe så koselig som at Beyoncé er gravid med tvillinger. Der er jo så koselig og gratulere så mye til dem. Det er gode og fine nyheter som dukker opp i løpet av en dag, men de vonde og fæle nyhetene overskygger de gode, noe som også er naturlig siden man preges mer av det vonde som skjer i verden.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, annet enn at jeg føler jeg skulle ha vist mer engasjement for det som skjer i verden. Jeg skulle ha hatt litt sterkere meninger og kjempet for det jeg mener og det jeg tror på. Men sannheten er at jeg er redd! Jeg er redd den verden vi lever i. Vi her i Norge føler oss trygge, men hva er det egentlig som skal til for at vi også havner i den vonde sirkelen med krig og det som følger med. Det er en tanke jeg ikke ikke tørr å tenke. Jeg har en stemme som jeg vil skal bli hørt, jeg har ting jeg brenner for og noe jeg vil kjempe for- men redselen er der og puster meg i nakken som et middels kraftig vindkast.

Jeg beundrer alle menneskene som bruker sin stemme til noe godt. Sophie Elise, en av Norges største og mest profilerte bloggere bruker sin stemme for alt den er verdt. Hun jobber for det hun tror på og det hun kjemper for. Det er også så mange som gjør det samme som henne og jeg tar av meg hatten for alle sammen. Jeg skal bli flinkere, gjøre noe positivt med min stemme. 

Håper alle får en fin kveld og natt videre! 

-------------------------------
Facebook ---> HER!
Snap ---> may-celin
Instagram ---> HER!

HVA SIER DU TIL GUBBEN NÅR MIDDAGEN SKAL PLANLEGGES?

  • 02.02.2017 - 16:00

Da har ettermiddagen kommet og dupp-tid for Adrian. Etter vi la han ned startet den evige diskusjonen om hva vi skulle ha til middag. Hva sier du til mannen din når dere skal planlegge middag? Det er jo en kjent greie at det er vanskelig til tider å bli enige om hva man skal ha til middag. Kai spør som regel;

Kai: May-Celin, hva vil du ha til middag?
Meg: Hmm, vet ikke, kommer litt på det samme egentlig.
Kai: Ok. Hva om vi lager kjøttkaker, poteter og brunsaus med grønnsaker?
Meg: Nei, det frister ikke noe særlig. 
Kai: Ok, men hva vil du ha da?
Meg: Jeg vet ikke, kommer litt på det samme bare det ikke er kjøttkaker.
Kai: Hva om vi lager noe nytt da?
Meg: Hmm, nei. Kreativiteten min er ikke helt på plass.
Kai: Hva med å bestille mat da? Burger eller noe slikt?
Meg: JA, det gjør vi!

Når jeg ser tilbake på denne diskusjonen her kan jeg ikke gjøre annet enn å riste på hode- av meg selv! Hva er greia med dette da? Stakkars gubben gjør jo så godt han kan. Vi ble enige til slutt, men jeg kunne nok ha vært litt mer hjelpsom når det kommer til ideer, hehe. Jeg er ikke like vrang når det kommer til alle middags diskusjoner altså, aner ikke hva jeg fikk det med her, hehe. Bra han holder ut med meg til tider, hehe.

Jeg finner på så mye rart til tider at jeg virkelig lurer på om jeg i det hele tatt er bra for denne verden, hehe. Jeg sier og gjør så mye rart, med andre ord har vi noen heftige stunder her hjemme der vi får trent opp lattermusklene. Men det er ikke bare jeg som kan til dette. Kai er også en ekspert på rare ting, han er nesten verre enn meg. Skulle nesten ikke tro det gikk an, men det gjør det så absolutt, hehe.

I kveld skal Kai møte en kompis, så da blir Adrian og jeg hjemme alene. Vi har ikke de store planene, kanskje vi ser litt barneTV og koser til vi går lei- til han går lei, hehe. For jeg får aldri nok kos av barna mine. De største er så store nå at å gi mamma en kos kan tolkes som flaut, hehe. Men som regel får jeg en liten kos uansett, så heldig som jeg er. Verdens beste gutter. 

Morgendagen er det min tur til å finne på noe, rettere sakt så skal jeg og en venninne finne på noe gøy. Kanskje en jentekveld med film, godis og noe godt i glasset, eller noe som det er litt mer fart i. Jeg er ikke helt sikker på hva det ender med, men gøy skal vi ha d i hvertfall. Det blir for sjeldent mellom hver gang vi treffes og finner på ting. Før var vi veldig flinke til og sette av tid til hverandre, men på et tidspunkt ble livene våre forandret og tiden til hverandre ble forminsket en god del. Men nå må vi da klare å finne på noe sprell igjen. Det ser jeg veldig fram til!

 

-------------------------------
Facebook ---> HER!
Snap ---> may-celin
Instagram ---> HER!

DET ER IKKE LIKE FANTATSISK SOM DET SER UT!

  • 02.02.2017 - 12:00

God morgen!

Det er ikke bestandig like rosenrødt og være småbarnsforeldre. Jeg ser folk legger ut bilder og tekster der alt skal virke så forbanna perfekt, og det verste er jo at jeg har vært en av de! Jeg legger ikke skjul på at jeg vil at verden utenfor mine fire vegger skal se hvor fint vi har det- for det har vi. Men det jeg har utelatt å blogge om er den mørke baksiden som småbarnsforeldre.

Noen planlegger å få barn mens andre får det mer som en positiv overraskelse. Uansett er det ingen som er hundre prosent forberedt for tiden de har i vente. Man tenker at alt skal bli så perfekt og som et eventyr, men livet er ikke et eventyr. Man får lite søvn, går nesten konstant med gulp på klærne og har et rotete hus fordi ditt energinivå strekker ikke til som det skulle ha gjort. Dette er i aller høyeste grad normalt. Vi er bare mennesker, det er lov å bli sliten, det er lov og felle en tåre i ny og ned. Man er over hode ingen dårlig forelder om man må sette seg ned og la barnet leke for seg selv litt. Barna har godt av å ikke være sammen med foreldrene 24/7. Da mener jeg det at foreldrene ikke trenger å sitte på gulvet med de hele tiden, fordi barna ikke vil leke med hverandre eller alene. De må lære seg å finne den kreative delen av seg selv, som da innebærer å finne på ting alene. Ikke misforstå nå, så klart skal du få lov til å leke med barnet/ barna dine på gulvet, hehe. Men la de få muligheten til å leke på egen hånd. Med det slår du to fluer i en smekk- du får litt tid til å slappe av og barnet/ barna får bruke sin kreativitet og finne på noe alene.

Når barnet er så lite at det enda ikke har språk, når det kun er skriking som viser hva barnet egentlig vil- da er det lov og bli sliten. Noe opplever veldig lite skriking, og andre opplever veldig mye. Jeg personlig har vært heldig siden barna ikke har grått så intenst mye. Men det er barn der ute som konstant gråter, ikke fordi de har det fælt eller ikke får viljen sin, det kan være at de mindre barna kan ha kolikk, noe som er forferdelig slitsomt for både barn og foreldre. Men som foreldre er det lov å bli slitne og til tider utslitt. Bare husk å be om hjelp om dere skal trenge det. Man vil så gjerne være en super-mamma, men husk kappen kommer ikke med i den prisen. Så be om hjelp, kanskje noen syr den for deg. Be om hjelp om du skulle trenge det.

Når det kommer til foreldrene som ett par, kjærester eller gifte vil også ting forandre seg. Tror du virkelig at du vil gå med hevet hode, fuglene synger rundt ørene på deg og du kjenner at du bare elsker livet og mannen/ kvinnen du har ved side? Nei, der tar du rimelig feil. Ja, du kommer fortsatt til å elske din utkårede, uten tvil. Men om alt blir like rosenrødt som du hadde forestilt deg er svaret, NEI! Men dette er også noe som går i rykk og napp. Du kommer til og ha perioder der alt i livet ditt er og føles perfekt, og du vil ha perioder der du føler at alt bare er ett eneste stort rot. Du føler dere aldri er enige og krangler for den minste bagatell. Tro meg, det vil skje, hehe. Men slapp av, det går bra! Nøkkelen er at både du og din utkårede trenger litt "alenetid". Det er ikke snakk om at dere trenger å være en uke borte fra hverandre, men heller la hverandre gå ut en kvel, treffe kompiser og venninner.

Selv om man elsker hverandre og har stiftet familie betyr ikke det at man må være helt oppi hverandre for det! La hverandre få litt pusterom. Det er fantastisk å bli foreldre med den personen du elsker, men det er også forferdelig slitsomt og du vil kjenne på frustrasjonen til tider. Men selv om frustrasjonen bygger seg opp er det ingen ting som kan måle seg med kjærligheten du har for din utkårede og ditt/ dine barn. Det er lov og bli sliten av all skrikingen og diskusjonene som oppstår, men bare husk hva som fikk dere til å holde sammen i utgangspunktet. Dere elsker hverandre, dere fikk barn sammen og dere er helt rå! Når de tunge stundene kommer må man bare huske på alt det gode som baner vei for alt det som kan være negativt.

Alle har sine utfordringer, noen vanskeligere enn andre- men man får det til uansett. For min del er helsen i seg selv min største utfordring, energinivået er generelt lavt. Men Kai og jeg har funnet en ordning for at begge skal få tid alene som begge trenger så sårt til tider. På morgenen drar jeg ut på trening og er der i cirka to timer, når jeg har vært der kommer jeg hjem (nå mens Kai er hjemme, må gjøre om den ordningen når han starter i jobb igjen). Jeg får også tid med mine venner, jeg kan møte de på byen eller vi kan treffes hjemme hos hverandre. Det samme gjelder Kai. Han får tid med sine kompiser om han ønsker det og han går ned til manne hula si om kvelden og blir der til han føler for å gå opp. Når han er der nede i kjellerstua sitter han for det meste på nett. Han snakker med venner, spiller dataspill, Facebook og kanskje titter en tur innom Trønder-Avisa eller VG. Hvem vet egentlig hva han driver med der nede, hehe. Når han gir beskjed om at han går ned holder jeg meg her oppe, og finner plassen min i sofaen med en fin serie på TV'n. 

Bare la hverandre få litt pusterom så skal du se at ting blir mye enklere. Men det kan tenkes du er alene med barnet/ barna, hvem skal hjelpe deg da? Dette temaet er det flere som diskuterer og bråker om. Noen har barnehage eller dagmamma, men det er også de som ikke har råd til denne luksusen. Jeg kaller det luksus siden ikke alle har den muligheten. La venner og familie hjelpe deg om du er veldig sliten eller om du vil ut og treffe venner, for det gagner ingen om du skal gå å være helt tom eller få en mild eller hard depresjon av å være alene hele tiden. Det går utover deg og barnet/ barna dine. Så la en venn eller ett familiemedlem hjelpe deg så du får en dag til å hente deg inn. Og hvis du ikke har noen kan jeg neste garantere at din kommune har tiltak som kan hjelpe deg godt på vei. 

Tiden som småbarnsforeldre er faktisk ingen dans på roser. Det er mye jobb og en liten person som krever alt av deg. Du er først og fremst mor eller far, men du er også, lege, barnehagetante, lærer, taxi sjåfør, veileder +++. Jeg sier "+++" fordi den listen er uendelig lang, hehe. Det å være en forelder er en 24 timers jobb, og INGEN kan komme og si at alt ble som de hadde tenkt. Man har fantastiske stunder som lar de negative komme i skyggen, og fantastisk er det. Men ikke glem at det er helt normalt og føle at ting er litt vanskelig til tider. DU gjør en fantastisk jobb med barna og er en fantastisk forelder- det er ikke et nederlag å be om hjelp. Husk, du er bare et menneske!

ER DET IKKE LITT TIDLIG FOR RAMPESTREKER?

  • 01.02.2017 - 20:00

For en koselig ettermiddag dette har vært. Adrian våknet fra duppen cirka klokken tre, etter det var det full rulle. Han har enda ikke fylt åtte måneder men aktivitetsnivået og hva han har mestret så langt er bare forbløffende. Han blir så fort stor, jeg henger liksom ikke helt med i alt han får til føler jeg, det går for fort, hehe. Etter at jeg kom hjem etter trening måtte jeg bare slenge meg litt ned på sofaen siden jeg ikke klarte å gå uten å få tårer i øynene (lyskestrekk). Selv om det gjorde forferdelig vondt stoppet det ikke Kai å gjøre litt narr av meg. Han så på meg og sa "en time med trening og du blir liggende i flere dager. Er di sikker på at drening er det riktige for deg?, hehe". Vi har ledd så mye av denne strekken at jeg neste pådro meg en ny en grunnet latter-muskulatur som overgår sine begrensninger. Men det er morsom da, en time er alt som trengs på trening liksom, hehe.

Over til Adrians framgang. Jeg føler det går for fort, kan han ikke bare være liten gutt litt lenger? Han elsker muligheten han nå har med å farte omkring, leke med lekene sine, rive ørene av hunden og bare ha det morsomt. Om man sier til en snart åtte måneder gammel gutt at man ikke skal være så brutal med hunden, blir ikke reaksjonen den man ventet, hehe. Det ender med at han syns det er veldig morsomt at Åskar (hunden)sleiker fingrene hans for hver gang han prøver på de vell planlagte rampestrekene sine, hehe. Rampestreker og leg er liksom i samme kategori føler jeg, hehe. Han har også funnet ut at det går an å krappe på platen som er under bordet. Vi har ikke hintet til han om at det faktisk går an å klatre oppå der, det fant han ut helt selv. Kreativ denne herremannen her skjønner dere, hehe. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi hjalp han ned fra bordet, men det var end el ganger. Til slutt ble det til en lek for han. Han lo av full hals hver gang jeg måtte ta han vekk der ifra, men når jeg spurte Kai om han kunne gjøre det var ikke det like morsomt. Så dette var vell en Adrian-mamma greie. 

Senere på ettermiddagen ble Adrian sliten etter all klatringen og de store eventyrene han var på i dag. Han skulle på død og liv ligge i fanget mitt, inget annet fang var bedre enn mamma sitt. Det virker som at både Kai og jeg har faste tider der han vil ha vår oppmerksomhet. På morgenen og formiddagen er det Kai som er den som er i fokus, men når ettermiddagen og kvelden kommer er det jeg som er den han vil ha oppmerksomhet av. Rart dette, men det er vist en greie han har for tiden, hehe. 

Det er ikke så lenge siden jeg la ut ett innlegg der han for over gulvet i det jeg mente var en alvor til fart - den gang vell og merke. Jeg ser nå at den farten han hadde bortover gulvet den gang var sneglefart i forhold til hva han har nå. Jeg ser nå ofte på nett for og finne barnesikringsutstyr. Nå har vi satt en koffert foran åpningen mot gangen og trappa slik at han ikke skal komme seg gjennom og peile inn trappa. Så jeg leter på nett etter grind og andre ting jeg trenger, det er jo så mye å velge i. Vi skal også skaffe slike duppeditter som skal settes nedi stikkontakter. Han har fått en viss interesse for disse stikkontaktene, noe som skremmer meg til døde. Han vil ikke la de være i fred. Men nå er det bestilt og kommer i posten om ikke mange dager. Det skal bli godt å la han rase over gulvet her uten at jeg skal følge med på hver minste bevegelse han gjør. For nå er det bare stress.

Når det er sakt har denne dagen vært så super, til tross for min lille skade. Vi har kost oss masse og bare slappet helt av. Kai løftet opp Adrian i sofaen der jeg lå kom han krypende mot meg mens Kai holdt en hånd på han. Han la seg inntil meg. Alt han ville ha var kos og kjærlighet, og som mor er det aldri ett nei å få når barna trenger sin dose med mamma-kos. De to største har blitt så store nå at det liksom er litt flaut å gi mamma en kos, så jeg benytter alle sjanser jeg kan få, hehe.


Nå har Adrian lakt seg, Kai er nede i manne hula si og jeg ligger i sofaen og skriver her på bloggen. En rolig og fin kveld der man får den lille tiden for seg selv som man gjerne vil ha. For man trenger tid alene, ingen tvil om det. Vi har en slik ordning at på vi er sammen fram til Adrian skal legge seg, og når han da har sovnet går Kai ned i manne hula si mens jeg ser serier og andre filmer på Netflix. Kveldene er liksom tiden der vi voksne kan trekke oss litt tilbake og gjøre det som gir oss mest ro. For min del er det bloggen og Netflix, Kai derimot sitter nede med dataen og snakker med kompiser over nett. Noen ganger slår vi på stortromma og har en kjæreste kveld, ikke fult så ofte som det skulle ha vært, men greit nok. Når den kvelden kommer vet vi at nå kan vi virkelig slappe av i hverandres selskap. Det blir ikke prat om barna, hus og hjem- kun oss og bare oss er temaet for den kvelden. Veldig fint spør dere meg. 

Men nå skal jeg legge ut dette innlegget, skriver jeg mer nå gidder dere ikke å lese for at det blir for langt, hehe. Håper alle får en fin kveld og natt videre! klem

 

DETTE HADDE JEG KLART MEG UTEN!

  • 01.02.2017 - 16:00

Synet som møtte meg i morgentimene var bare nydelige! Jeg våknet ett par ganger i natt, jeg måtte så klart se ut for å se om det var morgen eller natt. Når jeg innså at det var bekmørkt ut ville jeg tro det var natt så jeg la meg ned igjen. Men nest siste gang jeg våknet var himmelen ildrød og alt så så majestetisk ut. Jeg tok kamera mitt og knipset bilder til den store gullmedaljen for så å legge meg ned igjen. Når jeg våknet for aller siste gang var fargene mye dusere og solen var synlig på himmelen, så jeg er glad jeg våknet til den vakre ildrøde himmelen.

Som jeg skrev om i det forrige innlegget hadde jeg vært på trening sammen med min lillebror, noe som var supert siden det er lenge siden jeg i det hele tatt har sett han. Under treningen fikk jeg en skikkelig lyskestrekk, og med det ble treningen på en time og ikke to. Nå ligger jeg på sofaen med en smerte uten like. Jeg kan ikke komme på at jeg har hatt lyskestrekk før jeg? Dette er jo bare ubehagelig, så jeg forstår de som faktisk blir sengeliggende etter en lyskestrekk, hehe. Men spørsmålet er egentlig, hvordan tøyer man ut en lyskestrekk? eller skal man i det hele tatt tøye den ut eller skal man bare ta det med ro? Jeg leter på nett uten å finne noe av betydning, så tenkte kanskje noen av dere lesere viste hvordan jeg blir kvitt dette problemet.

Nå i skrivende stund fant jeg faktisk en side på nett. Om du går inn på Fysionett vil dere få det svaret dere trenger om dette skal skje med deg. Jeg ser nå at jeg er i en mellomfase mellom gruppe 2 og 3. Gå inn på siden for å finne ut hvilken alvorlighetsgrad din lyskestrekk befinner seg i. Behandlingsmåten kan jeg skrive om her, men for og få dette helt rett kopierer jeg rett og slett direkte fra siden til Fysionett. Kan ikke risikere at jeg gir dere feil informasjon, dette kunne gitt mer skade enn hva det hadde hjulpet, hehe. 

Jeg gjør alt jeg må for å få dette vekk, hehe. Smerte i seg selv er helt greit, men denne type smerte har jeg ikke kjent siden jeg drev aktivt med idrett- som da er MANGE år siden. Jeg skal ta denne strekken på alvor og gjøre som fagfolk sier. Jeg skal ikke trene på ett par dager og jeg skal ta det med ro. Så om ett par dager er jeg vell tilbake, satser på at det kun tar ett par dager hvertfall, hehe.

BEHANDLIG AV LYSKESTREKK
Behandling av lyskestrekk avhenger av skadens alvorlighetsgrad men akutte strekkskader i lysken behandles i utgangspunktet alltid etter 
RICE prinsippet.

Tilstrekkelig hvile er absolutt nødvendig for å tillate tilheling av skaden. Dersom man ikke gir skaden tilstrekkelig hvile og avlastning i akuttfasen vil dette ha hindre optimal tilheling og ha en negativ innvirkning på skaden.

Dette kan føre til at man må utebli fra idrett eller aktivitet over et lengre tidsrom enn det som  i utgangspunktet var nødvendig og at skaden risikerer å tilbakevendende og kronisk.  Tilstrekkelig hvile er den viktigste enkeltfaktoren som avgjør hvor lang tid det tar før man kan begynne å spille fotball eller vende tilbake til full aktivitet i andre idretter.

Mange idrettsutøvere er svært ivrige etter å vende tilbake til full aktivitet og trapper opp trening og belastning for hurtig etter skade. For at behandling skal være effektiv krever det derfor også en viss selvdisiplin fra idrettsutøveren.

 

ENDELIG FIKK JEG HAN MED!

  • 01.02.2017 - 12:00

Dette blir ett innlegg der jeg foretar meg morgenen og treningsøkten med min bror.

For en fantastisk natt dette har vært! Jeg sovnet før klokken tolv og våknet så uthvilt som jeg får blitt. Jeg våknet ett par ganger i natt, men det holdt meg ikke våken så særlig lenge, jeg snudde meg og sovnet like fort som jeg hadde våknet. Nå ligger jeg her og gleder meg, jeg skal nemlig hente min kjære lillebror litt senere siden vi skal trene sammen. Planen nå er at vi skal motivere hverandre hver eneste dag for at begge skal nå målene vi setter oss. Pluss at jeg får tilbringe tid med han, noe som ikke er hverdagskost for å si det sånn. 

Klokken er nå ni minutter på ni, og jeg har enda ikke stått opp. Jeg hører at Adrian ligger og sparker i veggen og prater med seg selv, hehe. Han elsker å ligge lenge om  morgenen å bare være helt avslappet, prate og mulig noen viltre øvelser det han finner ut at han skal stå på hodet eller noe sånt. Da blir han som regel litt irritert siden han ikke får det helt til. Han er ikke mer en syv måneder, så det skulle jo bare mangle at det er vanskelig for han og stå på hode, hehe. Stå på hode i den forstand at beina er i bakken (i dette tilfellet madrassen) og likens med hode. 

Tenk det, 1.februar allerede! Det er nesten ikke til og tru. Om bare seks dager er Adrian åtte måneder. HALLO, ÅTTE MÅNEDER!! Tiden går så alt for fort, jeg syns ikke det er lenge siden Adrian lå i armene mine for aller første gang. Minner ♥ Men Nå må jeg hive meg rundt for å rekke alt jeg skal. Håper alle får en in dag. Blogges!

Da er morgenen over, samt treningsøkten. For en super treningsøkt dette har vært. Jeg har virkelig storkost meg med supert selskap. Det ser ut til at lillebror også koste seg når han fikk øye på vektene som var på styrkeavdelingen, hehe. Han var som en liten unge på julaften. Når ungen ser pakker ser han vekter, hehe. Vi skulle trene effektivt i to timer, men etter en lyskestrekk ble det bare en time. Slik går det når jeg prøver meg på et område som jeg ikke har begitt meg utpå før. Styrketrening har liksom aldri vært i mitt fokus, jeg har som regel villet tatt mage, rompe og lår- ikke vekter. Så vi har nå en plan der jeg skal vise han forskjellige øvelser og teknikker som trener mage, rompe og lår, og han skal vise meg hvordan jeg bygger muskler på overkroppen. Hjelper ikke med stram og fin mage og rompe når man har armer som overkokt spagetti, hehe. Så det er planen nå. En dag med styrke, en dag med mage og en dag med rompe og lår. Da har vi en fin rundgang.

Beklager at jeg nå har redigert innlegget ett par ganger, men så det var en del feil med det. Var en del tekst som ikke vistes, så da måtte jeg gjøre noe med det. Beklager at det ble litt rot for dere som alt har lest innlegget.

Men over til resten av innlegget. Jeg trener jo på 3T, der er det slik at man kan få en gratis time slik at man kan kjenne litt på følelsen og legge opp seg en mening om dette er noe der deg. Lillebror tok sin gratis time og stilte seg ved disken når økten var over for å melde seg inn. Jeg sa at jeg skulle verve han inn i 3T- han så på meg litt rart men gjorde ikke mer ut av det. Helt til damen bak disken så på meg å sa "da har jeg ført over 250 kroner på ditt 3T kort". Lillebror så på meg og spurte "hvorfor? hvorfor får du penger av 3t?". Jeg så på han og smilte, jeg ville egentlig bare si "fordi jeg fortjener det!" men kunne nesten ikke det, hehe. Så jeg sa det som det var. 3T gir ut 250 kroner som blir lagt inn på dens 3T kort. Man kan da bruke kortet til å handle drikke eller treningsklær på 3T. Han så på meg igjen og sa "det var derfor du ville ha meg med ja! jeg trodde det var for selskapets skyld jeg." hahaha.. Så ondskapsfull er jeg nok ikke at jeg lurte han med for at jeg skulle få 250 kroner, haha. 

Vi dro så videre, han hadde fått kortet sitt og alt var i orden. Så i morgen starter vi for fult der vi setter oss mål om hvordan vi skal gjøre ting og tang. For nå skal det trenes hver dag. Må i alle fall prøve på det! 




 

 



 

GULLFISKHJERNE!

  • 31.01.2017 - 20:00

Siste dag i januar. Tenk at første måned i 2017 nå er over, det er ikke mer en kun få timer til en ny måned starter. Denne måneden har vært fylt med så mye forskjellig. Jeg har vært i total lykkerus, og i så langt nede at jeg ikke har følt at ting noen gang kan bli bedre. Hver dag er forskjellig, noe jeg er veldig glad for. Hvor tungt hadde det ikke vært om man hadde hatt ett humør hele tiden? Da hadde jeg blitt fort lei av meg selv ja, hehe. Så det og få føle på hele følelsesregisteret er bare topp. Jeg gjør så godt jeg kan med å tenke tilbake på denne måneden, men jeg får det ikke til. Jeg har det man kaller for en "gullfisk-hjerne".Jeg er så glemsk at det nesten er flaut, hehe. Det er en grunn for at jeg noterer ned ting som skjer i hverdagen. Når det kommer til hukommelsen er nok det min store svakhet. Jeg vet ikke hvorfor jeg sliter med å huske de enkleste ting. Jeg har en liten historie om nettopp dette.

Det hele skjedde på ungdomsskolen, tror det var i 9-klassen. Hele dagen hadde jeg gjort alt jeg skulle, men så skulle jeg gjøre noe så enkelt som å huske en beskjed- ok kun EN beskjed! Læreren skrev på tavla at neste dag var det ikke skole, vi hadde fri siden det var planleggingsdag. Jeg noterte det læreren hadde sakt og skrevet, men gjett hvem som møtte opp på skolen dagen etter? Jo det var meg!

Det verste var at jeg våknet litt sent, ordnet meg og gikk til bussen. Jeg var jo i den tro at alt var som det skulle være, jeg tuslet opp bakken og stilte meg på samme flekk som jeg bestandig sto på. Jeg ventet og ventet, men ingen buss kom. Jeg løp til pappa og sa at jeg måtte sitte på med han siden jeg hadde mistet bussen. Pappa hadde jo ikke tenkt over det at vi hadde fri fra skolen i dag. Jeg hadde jo ikke sakt at vi hadde fri, så da er det ikke rart at han uvitende kjørte meg til skolen. Etter 30 minutter var jeg fremme ved skolen og satte meg ned rett utom døra. Jeg hadde ikke tenkt å gå inn riktig enda siden jeg bestandig ventet på venninnen akkurat der. Logisk nok ventet den som kom først, og denne gangen var det meg. 

Klokken ble plutselig så mye og jeg syntes det var noe rart med hele greia. Hvorfor så jeg ikke andre elever? Hva var det som var galt? Så gikk det opp for meg, det var ikke skole! Pappa hadde dratt for en stund siden og jeg hadde ingen steder og gå. Det var en eller annen jeg ringte, så hjelpen kom omsider. Jeg kan ikke komme på å ha gjort det flere ganger etter det, men er fult kapabel til det, hehe.

Men sånn kort oppsummert har denne måneden vært super og forferdelig på samme tid. Jeg har hatt store opplevelser når det kommer til bloggen. Jeg skrev ett innlegg til Kai som nådde nye høyder og en personlig rekord når det kommer til leser-antall. Jeg har fått flere følgere og jeg har når fulgt mange flere blogger enn hva jeg gjorde i hele 2016. Jeg føler selv at man på ett vis blir gode venner med sine lesere. Når man kommenterer til hverandre skriver man litt som at man har kjent hverandre lenge, hehe. Kanskje gjør man det? Man lærer jo hverandre og kjenne gjennom hverandres blogger, så da er det kanskje ikke så rart. 

Jeg føler jeg har funnet min plass her i blogg verdenen. Jeg er så stolt av bloggen og innleggene jeg legger ut. Noen er tullete og andre seriøse og personlige. Som for eksempel innlegge jeg skrev til Kai. Dere finner det HER om dere ønsker å lese det. Jeg har også åpnet meg for mine mørke demoner (helsen). Men noen ganger føler jeg at jeg rett og slett går tom, har liksom ingen ting å blogge om. Men så kan det hende jeg ramler ned trappa eller noe annet som kan se ganske så komisk ut, da har jeg plutselig noe å skrive om, hehe.  Alt i alt har første måned i 2017 vært fantastisk! Håper dere også har hatt en flott første-måned. 



 

 

HVA ER DET BESTE MED SOMMEREN?

  • 31.01.2017 - 17:00

Jeg er uten tvil en sommer person. Vinteren kler meg ikke! Sommeren der i mot er bare deilig og passer meg perfekt. Fine farger, lyse og varme dager- og ikke minst grilling! Jeg kan nesten ikke vente til den dagen jeg kan legge vinterjakken inn i moden igjen. Kun meg og sommerklærne. 

Hva er det første dere tenker på når det kommer til sommeren? For min del er det varmen og at det ikke blir skikkelig mørkt. For meg som er så mørkredd er sommeren den perfekte årstid. Bare det å slippe snø i skoene, store blåflekker etter å ha ramlet på isen og en bulket bil fordi veien fra huset ikke er strødd. Jeg hadde en episode i går der jeg mildt sakt ble nervøs. Jeg så nesten livet mitt passere i revy, hehe. Jeg er nødt til og ta en god dose med fart for å komme opp når det er dårlig strødd er nødvendig. Vi har firehjulstrekker og skal jo med det komme oss lett opp, men når det er såpeglatt og ikke så mye som en stein på veien sier det seg selv at man ikke kommer opp.

Bilen sklei bakover i noe som virket som en bra fart. Jeg kauket høyt, men stille. Litt kontrollert panikk, hehe. Men utrolig nok fikk jeg bilen ned på flat mark, og uten en skramme. Når jeg først hadde kommet meg ned fra den bakken og stoppet bilen måtte jeg bare ut av bilen. Jeg dro inn en god dose med frisk luft slik at jeg fikk kjenne på at det faktisk hadde gått bra. Når jeg kom litt til meg selv måtte jeg ta meg en runde rundt bilen, måtte se om jeg hadde skrapet opp lakken mens jeg kom borti snø og is. Men etter ett par ganger rundt bilen endte resultatet med null riper. 

Men over til dette med sommer. Hvor deilig er det ikke å ligge på stranda i bikini og sleike sol om det er lov til å si det. Det er jo bare fantastisk! Det beste med sommeren er jo alle de fine sommerklærne jeg har og de jeg kommer til å skaffe meg, hehe. Men for å avslutte dette innlegget vil jeg ta meg friheten med å spørre om hva det er som er det beste med sommeren for deg? Håper alle får en super fin dag videre. Og kanskje dagdrømmer litt om de deilige sommerdagene som ikke er langt unna. 




 

DA VAR DEN NYE HEADEREN PÅ PLASS!

  • 31.01.2017 - 14:00

Nå er endelig Designet så godt som ferdig. Den nye headeren er på plass og jeg kunne ikke blitt mer fornøyd! Laila var så snill og tok bilder noen bilder slik at vi kunne få lage den headeren som jeg ville ha. Etter mye om og men var alt ferdig. Eller, jeg mangler enda koder som er for to av knappene i menyen, men også får jeg ikke kommentar knappen til å vises som "kommentarer". Er det noen som vet hvordan jeg gjør det? eller om det er noen som vil hjelpe meg med og gjøre det?

Vi hadde en koselig photoshoot, men når man har barn som trasker rundt føttene tar ting litt lengre tid, hehe. Adrian lå og sov deler av photoshoot'n, men prinsessa til Laila derimot. Hun ville så gjerne bli med på bildene, hehe. Så noen bilder ble tatt med henne og andre uten. I hovedsak uten siden det skulle være til bloggen. Jeg tenkte jeg skulle legge ut bilder av dagens shoot. Ble ikke så mange bilder, men nok til at jeg ble fornøyd. 



 

 

 

DETTE BLIR EN MORSOM DAG

  • 31.01.2017 - 10:00

God morgen alle sammen!

Det var jo meningen at jeg skulle på trening i dag, men prioriteringene ble litt annerledes denne gangen. Siden min gode venninne Laila skulle ligge over fant jeg ut at jeg skulle droppe treningen denne dagen. Det er så lenge siden vi har hatt tid sammen, så da falt det meg naturlig at hun kom først i køen, hehe. Vi skal få i oss litt frokost og ordne klar barna for så å dra ut for en liten photoshoot. Jeg skal ha noen nye bilder for å lage en ny header siden jeg ikke ble helt fornøyd med den jeg lagde i går. Jeg har aldri lagd noe slikt i hele mitt liv, så det at jeg faktisk fikk det til er jo ett under. Men så skal det sies at jeg fikk hjelp av Laila da, hehe. Så helt alene om jobben var jeg ikke. Men da er frokosten klar og barna sitter fint rundt bordet og venter på maten, så da legger jeg fra meg bloggen. 

Jeg har jo fått det nye designet oppe å gå. Det ble ikke det jeg lagde i går. Det endte med at jeg tok et gratis design og satte inn min egen header. Jeg ser ofte flotte blogger der designet rett og slett er fantastisk. Jeg tenker jo at jeg også vil ha en så fin blogg som de har. Men så langt har jeg ikke hatt peiling på hvordan dette HTML greiene fungerer, og med det har jeg ikke fått til ett slikt design som jeg så gjerne vil ha. Men nå har jeg funnet designet. Det eneste som mangler nå er den forbaskede hederen. Får satse på at det blir noen flotte bilder vi kan bruke i morgen.

Men nå må vi hive oss i rundt her. Nå har jeg sittet her litt for lenge, maten venter. Håper alle får en fin morgen videre, og ikke minst en fin dag.  Blogges 

HVORFOR VÅKNER DU NÅ? JEG VIL SOVE!

  • 31.01.2017 - 08:00

Denne natten har vært alt annet enn kjedelig. Laila og jeg satt oppe til langt på natt. Klokken 03.30 cirka våknet både Adrian og prinsessa til Laila. Vi gikk til hvert vårt rom og roet ned hver vår skatt. Kai kom opp i fra manne-hula si slik at han fikk skiftet bleie mens jeg laget en deilig, god og varm flaske med melk som Adrian skulle få. Det er litt greit å være litt effektiv når begge er våkne uansett. Siden Kai tog bleie og jeg maten rakk ikke Adrian og bli fult så våken som han kunne ha blitt om jeg skulle ha gjort det alene. Så takket være godt teamwork sovnet Adrian godt etter den gode flasken med lunket melk.

Men han fikk mat satt Adrian og jeg i mørket og tittet ut av vinduet. Han har en supermyk og god "amme stol" stående på rommet, rett atme vinduet slik at man kan se på stjernene om kvelden. Etter bare sekunder åpnet skydekket seg og tusener av stjerner fant veien høyt oppe på himmelen. Det var ett eller annet som fanget Adrian sitt blikk mens han drakk av flasken sin, jeg er jaggu ikke sikker om det var stjernene eller om det var noe annet som fanget hans oppmerksomhet. Men borte ble han. Nesten som at han var helt i sin egen lille verden, hehe, finingen.

Når flasken var tom var det ikke mange strykene på ryggtavla som skulle til før både en og to rap kom opp. Når rapen var unnagjort la jeg han ned på siden i sengen med bamsen trekt godt oppunder haka (som er hans beste kosestilling), og borte var han. Han fikk natta nuss, kos og noen gode ord før jeg gikk ut av rommet og lukket døren til den sto på gløtt. Ikke mange sekundene etter stakk jeg hodet inn for å se til han, da hadde han alt sovnet. Så nattens teamwork, melk og det faktum at han var trøtt i utgangspunktet- vil jeg konkludere med at natten og nattens oppgaver var vellykket.Nå mangler det bare at det er jeg som får sove.

Men nå er klokken så mange at jeg bare må sove, selv om jeg ikke klarer. Kroppen er utslitt og hode henger ikke med, men og sove skal man ikke få til! Håpløst! Kai sitter enda nede og prater med noen av kompisene sine, så det ender vell med at dagen i dag blir en dag der vi må sove dupp på skift, hehe. Kai får ta første dupp han siden Laila og jeg skal ta bilder og slikt. Det kan mannlige gjøre om det er mørkt, det sier seg selv.

Håper alle hadde en bedre natt enn meg, hehe. 

HVORFOR SMINKE SEG FOR Å DRA PÅ TRENING?

  • 30.01.2017 - 16:18

I dag forsov jeg meg faktisk. Jeg ble skikkelig stressa når det viste seg at det kun var 30 minutter til jeg skulle være på 3T, og jeg var enda ikke påkledd og uten sminke. Noen tenker sikker "hvorfor i alle dager sminke seg så mye for å dra på trening når man skal dusje rett etter uansett?". Det skal jeg fortelle dere.. Jeg dusjet i morges, så når treningsøkten er over blir det en kort tur i dusjen der jeg vasker kroppen, ikke ansiktet og håret. Derfor sminker jeg meg før jeg skal på trening. Jeg liker sminke og alt man kan gjøre med det. Jeg liker den gode følelsen sminken gir meg, og jeg liker hvordan jeg ser ut når alt er ferdig. 

Etter en kort dusj dro jeg til en venninne for å hente henne og den nydelig lille jenta hennes. De skulle tilbringe en dag med oss, noe jeg virkelig har sett fram til. Hun er nok en person jeg har skyvet til side den siste tiden. Sånn er det bare, når kropp og hode ikke fungerer og jeg er i dårlig form skyver jeg alle vekk fra meg. Jeg graver mitt eget mørke hull og legger meg der. Men mine venner vet at jeg har slike perioder og forstår at jeg ikke skyver de vekk fordi jeg misliker de og ikke vil ha noe med de og gjøre, men fordi jeg trenger tiden for meg selv og muligheten til å bli bedre.

Nå sitter hele gjengen i sofaen og ser en fin Disney film mens Adrian ligger å sover dupp. Dagen videre går ut på matlaging og litt etterlengtet venninne tid. Så når barna har lagt seg er det tid for oss voksne, der vi kan blogge, se serier og bare snakke masse dritt, hehe. Det er vell det jentene gjør når de treffes, er det ikke? hehe. Ikke misforstå, vi snakker ikke dritt om andre, men bare generelt tulleprat. Men nå skal jeg vekke Adrian fra duppen sin slik at kvelden ikke blir så lang for han. Snakkes!



 

DET SISTE BLOGGINNLEGGET

  • 29.01.2017 - 21:00

God kveld alle sammen! Nå er det tid for dagens siste innlegg. Jeg har sett en håndballkamp der de Norske håndball gutta virkelig kjempet og peiset inn mål etter mål. De lå i tet for det meste av første omgang med både tre og fire mål, men så ble det pause og vi lå under med ett mål. Jeg aner ikke hva den franske treneren sa til sine spillere i pausen, for jaggu tok de ett gir i bruk som ingen hadde sett tegn til tidligere i første omgang. De blåste Norge av banen, Frankrike er rett og slett ett fantastisk håndball lag. Kan ikke si annet enn det!

Men de Norske guttene ga seg ikke, selv om det ble en del feil under kampen ga de virkelig alt. De har virkelig fortjent tittelen som verdens nest beste håndball lag. WOW! Gratulere så mye til de Norske Håndball gutta!

Over til noe annet, hehe. Jeg er litt inni den boblen bloggere flest frykter. Det at man mister sin kreativitet og inspirasjon til innlegg. Jeg sliter litt med hva jeg skal blogge om. Noen dager bare koker det over med alt og ingen ting av blogginnlegg. Og noen dager, sånn som nå, er det ingen ting. Dette går litt på dagsformen har jeg merket. Jeg aner ikke hvordan det er for dere, men for meg er det slik at hvis jeg er sliten fungerer ikke hode. Enkelt og greit! Men om jeg har en bra dag har jeg også mer å skrive om. Det kan jo ha noe med det at hvis jeg har en bra dag har jeg energi til og finne på ting og tang som jeg ikke får til når energien er borte. 

Jeg jo nå hatt en hel helg fri fra trening, og kjenner kroppen er slappere grunnet det. Guttene mine hadde jo mamma-helg, og da er det klart at treningen uteblir. Vil jo ha tiden med gulla mine i stede for på treningssenteret. Men Guttene har nå dratt hjem til pappaen sin, og da skal jeg opp tidlig i morgen og dra på trening klokken 10.00. Nå som jeg har hatt en rutine på dette med trening er det litt vanskelig å ikke få trent så mye som jeg nå er vant til. 

Men nå skal jeg få tørket treningsklærne mine slik at jeg har noe å ha på meg i morgen. SÅ skal jeg legge meg rett ned på sofaen og se noen episoder med CSI. Herlig søndag! Håper alle får en fin søndags kveld og en god natt. Klem fra meg til dere 



 

SNAKK OM Å BRUKE HODE!!

  • 29.01.2017 - 18:00

OMG! Jeg er mildt sakt på bærtur, hehehe.Jeg har nå ringt for å bestille to deilige cheeseburger tallerken til meg og mannen. Kai er jo på farten så da henter han maten i samme slengen. De som jobber på denne burgersjappa sier det tar 15 minutter for og lage maten ferdig. Jeg snakker så med Kai igjen på telefonen for å bekrefte at jeg hadde ringt. Jeg hører i bakgrunnen at Adrian gråter sånn smått, han hadde mista smokken sin. Kai spør meg om når jeg ga han mat sist, og jeg ga han svaret jeg mente var riktig, men som viste seg og vær helt bak mål, hehe.

Når jeg så på klokken på veggen var klokken fem. Men i mitt hode hadde jeg fått det for meg at klokken var tre. Dere skjønner det, når jeg så på klokken så jeg den som digital og ikke som en analogisk klokke. Jeg fortalte Kai at Adrian fikk mat klokken to og at han skulle ha mat igjen alt mellom fem og seks. Det hjalp jo heller ikke at viseren dekket over to-tallet slik at det bare var ett-tallet som vistes. 1 og 5 ble 15 i mitt hode, altså klokken 15.00, hehe. Men siden jeg så på klokken som digital mente jo jeg at han enda ikke skulle ha mat på lenge, så det var ikke mulig at han var sulten nå. Men der kan man se, helt fjern vettu, hehe. Så når de kommer hjem nå om noen få minutter er det klart for en god flaske med deilig melk og en god porsjon med grøt. 

Kai begynte virkelig og lure. Hvordan i helvete kom hun fram til det klokkeslettet? hehe. Vi ble sittende og le i hver vår ende av telefonen. Noe så teit. Jeg står og ser direkte på klokken der den da vise at den er fem på ettermiddagen. Men neida, min hjerne fungerer ikke som andre sin, hehe. For når jeg ser en klokke tenker jeg digitalt. Det er en digital klokke på Mac'n og en digital klokke på telefonen, så klart ser jeg digitalt når jeg ser på veggen da! Huff. Det ble hvertfall en god latter og en historie ut av det, hehe

Nå er det finale og en historisk dag for det Norske herrelandslaget i håndball. Dette er en kamp jeg på død og liv må ha med meg. SÅ de som prøver å snakke til meg under disse spilleminuttene kommer ikke til å få noe respons, hehe.



 

DETTE GJØR JEG!

  • 29.01.2017 - 16:00

Når det kommer til huden er jeg veldig nøye. Jeg er ikke nøye fordi jeg vil se så fantastisk ut akkurat nå liksom, men jeg skal tross alt ha den samme huden til den dagen jeg dør. Jeg har ingen planer om å dø en tidlig død for og si det slik, hehe. Jeg har en rutine når det kommer til ansikt. Dette gjør jeg annenhver dag, noe som rengjør og gjør huden silkemykt. Fantastiske produkter som jeg legger all min lit til. Her kommer en lite video om hva jeg gjør og hvordan jeg gjør det. 

-SgsM-5_0io


 

HVA ER JEG REDD FOR?

  • 29.01.2017 - 14:00

Alle har noe man er redd for og jeg er inget unntak. Jeg har flere ting som skremmer vettet av meg, men som jeg ikke vil bli "hjemsøkt" av i hverdagen. Uansett hvor hardt jeg prøver er jeg fortsatt redd til syvende og sist. Her er tre av det jeg er redd for.

- Barna mine. Jeg er redd for barna mine. Ikke barna i seg selv, de er overhode ikke skumle, hehe. Men redselen for at noe kan skje med dem. Hver gang vi kjører bil er det en liten stemme som sier at jeg må være forsiktig. Dette har gjort til at jeg er redd for det meste ungene gjør og er med på. Jeg får helt hetta om de klatrer opp i ett tre. Tenk om de ikke kommer seg ned? eller verre, tenk om de faller ned! Dette er min største frykt EVER! Frykten for at det skal skje noe med barna mine.

- Jeg er forferdelig mørkredd. På sommeren går det bra, for da er det varmt ute og det blir liksom ikke hundre prosent helt mørkt. Men nå høsten og vinteren kommer er jeg fylt med angst. Den vinterdepresjonen er kjent for de fleste, men kanskje ikke så mange som snakker om det. Det er egentlig ikke så rart at man blir litt mer deppa om vinteren egentlig. Bare tenk litt på det, man går i fra lyse og fargefulle sommerdager til grå og mørke vinterdager. Man går i fra varme dager og kvelder til kalde og hustrige. Ikke rart at man føler seg litt ekstra tom i kroppen og at du ikke er så lystig som du normalt sett er.

Men over til dette jeg er redd for. Jeg er mørkredd grunnet min egen idioti. Jeg er nok den største grunnen til at jeg er så redd som jeg er. Jeg elsker skrekkfilmer, og bare det i seg selv vil la deg se syner i mørket. Jeg er redd for alt jeg ikke kan se. Jeg har stolt alt for mye på kun den ene sansen, som er synet. Og når man stoler så blindt på kun den ene sansen kan man fort utvikle en usikkerhet og følelse av å ikke ha kontroll. Jeg har opplevd mitt gjennom livet, og har andre grunner til at jeg er redd mørket. Eller.. Det er ikke mørket i seg selv jeg er redd, det er det som skjuler seg i det.

- Jeg er redd for menn. Dette høres nok skikkelig teit og diskriminerende, men jeg er redd menn. Dette har noe med at det var en mann som gjorde meg vondt og som forandret livet mitt. Han gjorde meg ikke noe fysisk, selv om det var planen hans. Politiet reddet meg fra hans planer, og etter at han hadde fått utført det han hadde tenkt med meg på noen andre hadde ikke politiet noe annet valg enn å sende han ut av landet. Han ble sendt ut av landet etter en hel rekke av hendelser, ikke bare de to jeg nå har nevnt. Jeg kommer ikke til å gå dypere inn i hva han gjorde og slikt, det er bare vondt å rippe opp i. Men kanskje en dag vil jeg orke og ta opp kampen og skrive om det. Jeg vet jeg har skrevet det på bloggen en gang før, men det tror jeg var en gammel blogg. Men føler ikke for å skrive det nok en gang, hvertfall ikke enda. 

Alt dere trenger å vite for denne gang er at jeg nå sliter med menn. De er ikke farlige og jeg vet det. Men min tillit er sveket og jeg er redd for at de er ute etter meg. Jeg ser liksom kun hans ansikt, ikke den mannen som egentlig står foran meg. Det høres jo skikkelig teit ut, men ifølge min psykolog er dette en traume som "hjemsøker" meg. Dette vil gå over med tiden, men når man blir så redd som jeg ble den gang har det satt spor og ett arr. Og ett arr forsvinner ikke, men det bleknes med årene. Dette skjedde for mange mange år siden, men det er noe som preger meg enda den dag i dag. I mye mindre grad enn hva det gjorde før, men redselen er der. 

Her har dere mine redsler. Det kan høres både rart og litt uforståelig for andre, men for meg er dette reelle redsler. Akkurat som at dine redsler kan virke rare for meg. Ofte er det man selv man er redd. Det er deg selv som skremmer deg selv opp, som regel. Noen ganger vil du oppleve ting som vil etterlate ett arr og du vil oppleve varig "skade" etter den traumen. Men slik er det nå en gang. Folk er ikke like, og takk for det, hehe. Det hadde vært slitsomt om alle skulle ha vært prikk lik meg. Bra det bare er en av meg, hehe.


 

MINE FEM FAVORITTER!

  • 29.01.2017 - 10:00

God morgen alle sammen!

Nå på morgenen er jo frokosten det som står på timeplanen, men nok en gang er lysten på mat helt borte. Men jeg dagdrømmer om de rettene jeg virkelig elsker uansett. Tenker som så at de fantastiske rettene vil gjøre meg litt sulten, hehe. 

- Vårruller! Ingen ting i hele verden er bedre enn vårruller. jeg kunne virkelig ha spist det hver time av det som gjenstår av mitt liv. Det er bare fantastisk. Men det er noe med det å kjøpe de ute, altså hos en profesjonell.

- Wok. Må ha det, bare må ha det! Men da er det ikke sånn ferdig greier man får kjøpt på butikken. Her snakker vi den Kai sin stefar lager. Han er helt fantastisk på kjøkkenet. Uansett hva han lager blir det forvandlet til gull. Fantastisk!

- Vi kan jo starte med Taco. Denne retten står ganske så høyt på listen og får høy karakter av mine smaksløker, hehe. Jeg har enda ikke lært meg det å spise taco, jeg søler noe forferdelig, hehe. Når Kai og jeg hadde vår aller første date spiste vi taco, utrolig at han i det hele tatt ville ha en date til, hehe.

- Som en av de top 5 er en saftig Cheeseburger på sin plass. Da tenker jeg ikke noe man lager hjemme selv. Da er det gatekjøkken burger, fantastisk! Desto mer fett, jo bedre. Jeg som liksom prøver å gå ned i vekt, høres ikke slik ut, hehe.

- Rett nummer er Lasagne, ikke hjemmelaget men Toro sin. Jeg kan ikke spise noen annen type lasagne siden jeg reagerer på alt. Jeg er veldig ømfintlig når det kommer til løk og løkpulver. Men Toro sin tåler jeg. Ikke at det gjøre noe, den smaker kjempe godt. Og med rundstykker med masse godt smør er retten komplett. 

Her har dere mine topp 5 retter. Dette er mat jeg kunne levd på hver eneste dag, da skal jeg låve dere at jeg har villet hatt mat også. Men den maten jeg har nevnt her er ikke akkurat så veldig sunt, hehe. Men det finnes så klart måter å gjøre en burger sunn på også, så vi får se om jeg kanskje finner en løsning, hehe.

Håper alle får en fin morgen og dag videre!















 

 

 

DET VAR IKKE VERST!

  • 28.01.2017 - 19:19

I dag har gutta boys vært superflinke med å hjelpe oss. De har virkelig tatt tak, vasket gulv og støvsuget med oss. Det var så stolte når de hadde fått tatt en del av stua hver, hehe. Når det var gjort fikk vi besøk, da var det en mormor og besteTor som så gjerne ville treffe gutta. Vi hadde sakt at vi skulle få besøk, men ikke av hvem. Guttene gikk spent helt fram til klokken var 14.30, for da ringte det på døra. Når det var mormor og besteTor som sto i døra var det to gutter som virkelig dro på smilebåndene. Og når det kommer til energinivået økte det med flere hakk, hehe. 

Vi var så heldige og få nydelige roser når de kom inn på stua. Jeg har jo så lenge ønsket meg hvite roser på stuebordet, men jeg har liksom aldri tatt meg råa. Men nå som vi var så heldig og fikk en liten oppmerksomhet med nydelige roser var alt bare perfekt. Etter hvert dro besøket og vi startet straks med middagen, en god porsjon med kjøttkaker, poteter og brunsaus. En skikkelig husmannskost! 

Når middagen var klar var det på tide med baking. Jeg var veldig spent på om jeg i det hele tatt ville greie det, hehe. Jeg er så elendig når det kommer til magi som skal skje på kjøkkenet, så jeg bestemte meg til å ta alt med til spisestua. Da var ikke presset like stort. Litt teit, men det funka, hehe. Vi startet først med muffins. Det i seg selv var enkelt, og med så fantastisk hjelp som jeg fikk av fire små hender gjorde alt til en lek. Når muffinsen var i i ovnen startet vi rett på bollene. Jeg ordnet ferdig deigen og alt som skulle til for og lage bollene. Mens jeg gjorde klart alt lekte guttene på rommet sitt, så når alt var klart hentet jeg dem og bolle bakingen var i full sving. 

Jeg mente det ville være litt kjedelig med helt vanlig hveteboller, så vi gjorde en litt annen vri. Vi hakket om litt melkesjokolade og hadde inni bollene. Resultatet var bare fantastisk. Så nå vet jeg at jeg kan, men masse god hjelp fra guttene mine. Mens guttene laget boller gikk jeg på kjøkkenet for å ta ut muffinsene slik at vi kunne legge de noen minutter på kjøling. Når bollene var i ovnen var det tid for pynting av muffinsene. Selv om mesteparten av pynten ble spist opp fikk muffinsen litt også, hehe. Når alt var ferdig satte gutta boys seg i sofaen sammen med Kai og meg for en koselig filmkveld med ISTID 2 og en godis pose hver. 

Selv om dagen startet litt tøft utviklet den seg til og bli en fantastisk dag med mye som skjedde. Super dag Jeg legger ved noen bilder fra dagen.





 

 

DET VAR JO Å EN SMAK JEG KUNNE VÆRT FOR UTEN!

  • 28.01.2017 - 10:00

God morgen alle sammen! Kan ikke si det samme om min morgen. Jeg våknet nok på feil side av sengen i dag, jeg har ikke sovet godt i det hele tatt, en uro i kropp og mage har holdt meg våken store deler av natten. Det hjalp ikke at guttene våknet klokken seks. Jeg er så sliten at jeg ikke vet opp-ned på meg selv, og heller ikke hva som skjer. Jeg er rett og slett så desorientert at alt bare er en stor røre.

Jeg blir desorientert når kropp og sinn ikke får den hvile den trenger og MÅ ha. Det er i stor grad nødvendig at jeg får nok søvn ellers ender dagen min med tårer og en kropp som ikke fungerer. Det er en balansegang for og få dagen til å gå rundt. Når det gjelder det er jeg litt nervøs med tanke på at min hjelp i Norsk helsevesen er over. De mener at jeg er ventet og være syk i mange år fram i tid, og med det hadde ikke de noe som kunne hjelpe meg. Dette er jo snakk om psykolog. Men det er greit. Selv om jeg føler jeg trenger den ene samtalen i uken med en utenforstående er jeg også glad for at det er over. En blandet følelse for å si det slik.

Men over til dagen i dag. Selv om dagen for min del ikke startet så bra har jeg har jeg enda store planer. Jeg er ikke noe geni på kjøkkenet, men jeg vil gjerne gi barna en dag med meg der vi koser oss med baking og masse leg og moro. Det er veldig spennende når det kommer til baking. Jeg kan ikke skryte på meg at jeg har baket noe annet enn 1-2-3 bakst, hehe. Til og med med det har jeg klart å forgifte folk. Jeg kan ikke bake, det er så tragisk, hehe. Men jeg gir meg ikke, jeg skal få det til og dagen i dag er dagen for seier. Seier og ett brett med boller (kanskje), hehe.

I skrivende stund nå sitter jeg faktisk på do. Som mange jenter og gutter ellers tar også jeg med meg telefonen når jeg skal på do. Det er jo så kjedelig å bare sitte der, gjøre det man skal og så trekke opp. Jeg liker å ha musikk, musikken er på uansett hvor og hva jeg gjør, så for meg er det naturlig å ha musikk på do. Men lenger opp i innlegget fortalte jeg at jeg ikke følte meg bra, og svaret fikk jeg kort tid etter do-besøket. Jeg var ferdig tissa og slikt, så kjente jeg at magen vrengte seg. Det gikk fra mage til bryst, og til slutt kjente jeg en syrlig smak i munnen og det var alt som skulle til. Sekunder senere sitter jeg på do med hode over vasken med oppkast rennende ut av munnen. Jeg roper på Kai i fortvilelse og panikk, jeg ba han ta med et glass ned slik at jeg kunne få litt vann. Den smaken man får i munnen etter oppkast hjelper liksom ikke på det å forhindre neste brekning. 

Han kom ned med glasset og åpnet døra. Han spurte først om det var greit at han kom inn. Etter at jeg sa litt kvast at han skulle komme inn og gi meg glasset hørte jeg at han lo litt der han sto. Jeg hører han si "beklager at jeg ler, men det synet!". Hva i helvete mente han med det tenkte jeg der og da. Men nå når jeg har kommet meg opp og er ferdig spydd for denne gang forstår jeg humoren i det, hehe. Det så nok ganske rart og morsomt ut der jeg satt på do. Buksene nede, rompa på doskåla og hode i vasken, hehe.

Men nå som jeg omsider har kommet meg opp på stua er det vell på tide og hive seg i rundt med dagens gjøremål. Jeg føler meg bedre nå som jeg fikk renset systemet, hehe. Da er det bare å ta fatt på dagen! Jeg håper alle får en fin dag videre. Så får det vise seg om det blir baking og boller i løpet av dagen.

FOR EN THRILLER!

  • 27.01.2017 - 23:21

FYY F**N!! Jeg kan ikke gjøre annet enn å bøye meg i støvet. For en fantastisk kamp. Norges herrelandslag i håndball har aldri hatt en medalje rundt halsen, men nå skal vi spille finale mot Frankrike! Fytti banan for en kamp dette har vært. Barna ligger i sengene sine mens jeg kauker hver gang Norge peiser inn mål etter mål. Norge startet svakt, men på ett punkt tok det seg opp. Små avgjørelser som for eksempel bytter og slikt utgjorde en god del. Ikke minst vår keeperDet ble spennende, jeg har nå sittet en hel kamp med svette hender og tårer i øynene. Men det stoppet ikke der. Uavgjort til kampslutt og en forferdelige ekstraomganger. 

Hjertet mitt dunker i et tempo jeg ikke viste var mulig. Det er nesten et mirakel at barna ikke våknet når jeg kauka som en tulling, hehe. De Norske håndball gutta har aldri gått hele veien, men nå er vi der! Vi slår Kroatia 28-25 etter vanvittig spennende ekstraomganger. Det ser så mørkt ut, men de gir seg ikke. De kjemper og kjemper, og til slutt sitter finaleplassen. Som en x-håndballspiller sitter jeg med tårer i øynene, vakkert! 

Finale søndag klokken 17.00, Norge-Frankrike

For en thriller! (VG)
Ekstraomganger:

O'Sullivan rev ned Duvnjak og måtte ut i to minutter. Overtallsspill til Kroatia og Marko Mamic sørget for 23-22. Sagosen gikk opp for skudd to ganger, uten uttelling. Horvat - straffebommeren - inn fra høyre kant.

Uttelling.

Ikke kom og si at det så bra ut for Norge; Tangen bommet. Men O'Sullivan brøt frem et straffekast, som Tønnesen omsatte til 24-23 i kroatisk favør. Nytt utropstegn: Magnus Jøndal utliknet omtrent i det de fem første ekstra minuttene var over, og Norge skulle ta avkast til de fem siste.

Bjarte Myrhol kastet seg inn i dem med en slags dødsforakt, men Kroatias Musa hadde et lite pip igjen og utliknet. Men det det var mer kraft igjen i Berges menn. De sto imot i forsvar, Duvnjak bommet for gud vet hvilken gang?

Med ett mål foran og to minutter igjen fikk Luka Stepancic rødt kort. Det var duket for Norge og gulklkamp søndag. Myrhol skaffet straffe i duell mot Duvnjak, og Kent Robin Tønnesen klinket den inn til - gullkamp!

Nærmest med største selvfølge scoret kaptein Bjarte Myrhol semifinalens siste mål i sin landskamp nummer 200.




 

 

JEG HAR TATT KVELD

  • 26.01.2017 - 21:00

Dagen i dag har slitt meg ut. Jeg ligger på sofaen og kjenner på alt som gjør vondt, lite smart men jeg gjør det. I kveld skal jeg ikke gjøre noe som helst, bortsett fra å lage meg en kopp kakao. Kroppen er tung og hodet er slitent. Så langt har uken vært fylt av så mye. Jeg har trent rompa av meg samtidig som jeg har fått møte venner. Alt i alt har uken og denne dagen vært super. 

Men nå skal jeg ikke gjøre noe annet enn å ligge på sofaen. Adrian sover, Åskar sover og Kai er nede i manne hula si, der gjør han vel ett eller annet, hehe. Jeg tror han jobber med noe, men når han er i manne hula si holder jeg meg unna. Sofaen er mitt fristed og manne hula er Kai sitt fristed. 

Dyna er nå plassert i sofaen og jeg ligger godt under den. Nå skal Netflix prege TV skjermen. En flott og rolig kveld. Kos dere, klem fra meg til dere! 



 

HAN VAR STOR OG SKUMMEL, HAN VINKET MEG TIL SIDE

  • 26.01.2017 - 18:00

Dagen startet som den skulle den. Stå opp, ordne meg og så dra på trening. Men før jeg kunne dra på trening skulle jeg hente min lillebror, for det var meningen han skulle være med på trening. Når jeg satte meg i bilen for å kjøre dit tok jeg opp telefonen og slo inn nummeret hans. Det ringte og det ringte, men ingen svar og få. Jeg viste med meg selv at han sikkert ikke hadde stått opp. Jeg kom fram til han, gikk ut av bilen og bort til inngangsdøra hans. Jeg banket først forsiktig, men ingen respons å få, så jeg tok til litt ekstra men ingen ting skjedde. Til slutt tok jeg til så hardt at hele døra rista, og der kom det et sammenkrøket menneske. Jeg så på han og spurte "er du klar til å dra?". Når jeg så på han viste jeg så så godt at han overhode ikke var klar for å dra noe sted, for det trøtte ansiktet sa det meste, hehe. Han sa han hadde blitt syk og ikke følte for å ta turen på treningssenteret, noe som er forståelig når man er syk. Så da avtalte vi at vi skulle ta det igjen senere.

Jeg dro og kjørte videre. Jeg snakket med min bestevenninne på telefonen rett etter jeg hadde vært til broren min. Vi avtalte at etter trening og psykologtime til meg skulle vi finne på noe. Vi ble enige om å møtes på AMFI, for begge hadde sminke og hårfarge de skulle ha kjøpt. Jeg farget jo håret for kun kort tid siden, så jeg handlet sminke for den store gullmedaljen. Slik føltes det hvertfall. Men før jeg dro til AMFI måtte jeg hjem etter en to timers treningsøkt. Jeg dro hjem, koste masse med Adrian før jeg måtte hive meg i bilen for så å dra til psykologen. Jeg hadde veldig dårlig tid, og jeg viste at hvis jeg nå ble stoppet ville jeg komme for sent. Hva tror du så skjedde? En herremann vinker meg inn til siden og ber meg kjøre fram til skiltet der det står teknisk kontroll. Jeg gjorde som han sa og kjørte inn i en hall der de tok alle tester og undersøkelser for å la meg få kjøre igjen. Aner dere hvor redd jeg var når jeg ble vinket til side? Jeg har aldri blitt stoppet i hele mitt liv. Jeg har aldri opplevd en barsk, skummel og høylytt mann som ber meg kjøre til side. Måten de behandler deg på er litt skummel. Ikke skummel direkte, men du føler deg som en etterlyst kriminell, hehe.

Når jeg kjørte inn i denne hallen kom det en mann som hørtes mer normal ut. Men så stivnet jeg igjen, han ville ha vognkort og førerkort. Jeg har aldi noen gang gjort noe ulovlig, så jeg hadde jo ingen ting å frykte. Han så på meg og spurte "si meg, har du noen gang mistet førerkortet ditt?". Jeg så på han med et spørsmålstegn så stort som Titanic. Jeg klarte ikke å tenke, jeg følte bare at jeg ville grave meg ned. Uansett hva han sa forsto jeg ingen ting. Jeg var så nervøs at alt han sa bare var "bla bla bla" for meg. Han tok meg forsiktig på skulderen og spurte om jeg hadde det bra. Jeg kviknet litt til og sa at dette var aller første gang jeg hadde blitt stoppet og at jeg med det var veldig nervøs siden jeg ikke viste hva jeg hadde i vente. Han så på meg og smilte. Han spurte så igjen "har du noen gang mistet førerkortet og meldt fra om det?". Jeg så på han og var litt klarere i toppen og sa så at jeg hadde mistet lommeboka med både bankkort og førerkort for noen år siden. Jeg meldte om at kortene var borte, men dette var jo bare mitt eget rotehue. For etter en ukes tid fant jeg igjen kortene. Men problemet var at jeg ikke hadde ringt inn og sakt at jeg hadde funnet kortene igjen. Så i Statens Vegvesen sine data hadde ikke jeg førerkort. Men det ordnet seg, han lo og sa at det kunne skje den beste. Bilen fikk ingen bemerkninger av noe slag, og siden førerkort og vognkort var i orden fikk jeg så dra.

Jeg kjørte så avgårde for å rekke psykologen. Jeg kom for sent, men ikke mer en 15 minutter cirka, det kan jeg leve med. Under timen snakket vi om hvor langt jeg har kommet og at hun er så glad for at jeg har satt meg mål som jeg jobber med. Hun slapp så en liten bombe på meg. Hun sa at dette var vår siste time, og nok en gang satt jeg som et spørsmålstegn. Jeg trodde jeg skulle ha en time hver uke frem til ufør var ferdig behandlet, men slik var det ikke. Timen var over og det var på tide og si forvell. Jeg ga henne skryt og takket for all hjelp og støtte hun hadde gitt meg de siste årene. Jeg var veldig klar i min tale over hvor glad jeg var som fikk så god støtte og hjelp. Jeg dro så til Amfi der jeg skulle møte venninnen min. Når jeg kom fram til AMFI var hun allerede på plass. Hun var på VITA, så jeg tok bena fatt og møtte henne der. Hun fant den hårfargen hun skulle ha mens jeg så på sminken. Det er så mye å velge mellom når det kommer til sminke, hvordan skal man klare å bestemme seg liksom. Jeg ville prøve en fondation som var billigere enn 300 kroner, men jeg turte rett og slett ikke å prøve noe nytt. Jeg er så fornøyd med Jan Thomas sin sminke, å da er det ikke noe vits i å prøve noe annet som kanskje ikke er fult så bra for huden min. Jan Thomas sitt merke er dyrt, men jaggu er det bra! Hvertfall for min hud. Senere gikk vi opp i andre etasje, der satt vi oss ned mens vi piste opp baguetten vi hadde kjøpt. Når det var gjort gikk vi en runde rundt om på senteret for å se om det var noe mer som fristet. Men så kom tiden da hun måtte dra på jobb. Vi sa vi måtte ta en dag, eller flere dager til uken der vi fant på noe sammen. Det var så godt å se henne igjen i dag, har virkelig savnet henne. 

Nok en dag fylt med mye forskjellig. Jeg fikk min to timers treningsøkt, siste time til psykologen, treffe venninnen min og bli tatt til side av svære skumle menn. Alt i alt har dette vært en innholdsrik dag, hehe. Men når det kommer til å bli stoppet av vegvesenet eller politi må jeg si er noe jeg helst ikke vil oppleve igjen. Hvertfall ikke etter jeg så hvordan jeg reagerte nå, haha. Jeg er jo bare håpløs, hehe. Men nå når alt er over og jeg har roet meg ned og nervene er der de skal være, er det litt morsomt og se tilbake på det som har skjedd i dag, hehe.



 

Nå er jeg vell hjemme og nyter resten av dagen. Håper alle har hatt en fin dag.

HVA VIL JEG GJØRE DEN DAGEN JEG FYLLER 30?

  • 26.01.2017 - 16:00

Den dagen jeg fyller 30 må det skje noe stort. Jeg håper å bli overrasket av min kjære siden 30 år er en stor dag liksom. Det å fylle 30 er det samme som å fylle 18 år. 18 år og førte gang man setter sin fot inn på polet, hehe. Det var svære greier det skal jeg si dere, hehe. Men når det gikk opp for oss at man ikke fikk kjøpe "voksen drikkene" måtte vi hyre med det med lavest prosent, også kalt baby-drikken. Men når du fylte 21, da var det andre boller da. Da kom du inn over alt og du kunne bestille en drink i baren uten å bli kastet ut. OK, nå skal det sier at jeg aldri har blitt kastet ut av en bar. Det har hendt seg at jeg ikke har kommet inn, men det er en annen historie, hehe. 

Men over til spørsmålet. Hva vil jeg gjøre den dagen jeg fyller 30 år? Dette var vanskelig. Jeg håper så klart at økonomien har bedret seg innen den tid, så da må jeg si at jeg vil ta en heisatur med Kai. Bare være litt spontane. Ordet spontan er ikke i min ordbok for å si det slik. Når man får barn må alt planlegges, og det nøye. Så det at Kai og kanskje noen venner har ordnet det slik at vi har barnefri og har bestilt en syden billett eller noe slikt. Bare reise bort og nyte meg selv og de flotte menneskene rundt meg. 

Eller så håper jeg at Kai kanskje velger å gå ned på ett kne? hmm.. den var ikke dom! Men det går jo ikke opp med min lille plan. Du skjønner det, jeg skulle være ferdig med barn innen jeg fylte 30 år. Når jeg sier "ferdig" mener jeg at jeg ikke skulle bli gravid flere ganger. Altså, ikke få flere barn. Men det er jo ingen problem siden jeg har brent av alt nedi der. Og jeg skulle gifte meg innen fylt 30. Til nød kunne jeg gifte meg det året jeg ble 30. Vi får se. Jeg syns det er mannen som skal gå ned på ett kne. Når det kommer til giftemål er jeg VELDIG gammeldags. Mannen skal fri, og man skal gifte seg ett år etter frieriet. Det å gå forlovet i mange år er ikke fy-fy i seg selv, men det er ikke noe jeg har lyst til. 

Stakkars Kai vet alt dette styret med mine planer for et eventuelt bryllup. Må tru han føler seg stressa da. Jeg har jo drømt op drømmeprinsen og drømme bryllupet siden jeg var ei lita jente, så han kjenner nok presset. Sikkert livredd for å feile, hehe. Men jeg vet han leser blogginnleggene mine, så når han leser dette vil han nok få hjertet i halsen, hehe. Men kjære Kai, du skal vite det altså lenge vi blir gift en dag i framtiden er alt greit. hehe.

Jeg tror ikke jeg vil gjøre annet enn å feire dagen med de jeg er glad i. Mine bestevenner og Kai så klart. Om dere velger å overraske meg er det helt greit lissom. hehe. Party med gode venner, ja der har vi den! Perfekt!

(gammelt bilde)


 

VI STÅR HVERANDRE SÅ NÆR, MEN LIKEVEL ER VI SÅ FJERN

  • 26.01.2017 - 12:00

God morgen alle sammen! Natten har vært tøff, dere aner ikke hvor mye jeg har vridd meg i natt. Jeg har jo trent hver eneste dag i en periode nå, + at jeg var på en MRL (mage, rumpe og lår) trening i går. Jeg er så støl i kroppen at jeg ikke får til å verken gå i trapp eller sette meg på do. Det er faktisk så ille, hehe. Jeg tøyer og tøyer, men uten nytte. Jeg er stiv som en stokk, hehe. Men det stopper ikke meg, for jeg skal på trening i dag også jeg. Men denne gangen drar jeg ikke alene, min kjære lillebror blir med og er min treningskompis for dagen. 

Jeg har prøvd å få han med flere ganger, og nå har jeg endelig fått han med. Det blir kjempe stas å få litt tid med han. Vi bor ikke mer enn 10 minutter unna hverandre, men ser hverandre sjeldent. Jeg vet ikke hvorfor det har blitt sånn. Men han har sitt liv med venner og alt som følger med der, og jeg har mitt som består av alle guttene i mitt liv (inkluderer hunden), trening og bloggen. Jeg er forferdelig dårlig på å komme meg ut for å treffe venner, elendig. Jeg har sakt til meg selv "uten venner er du alene", noe som for er sant til et vist punkt. Så jeg har tatt opp jakten. I går skulle jeg være sammen med min beste venninne, men der kom jobben hennes i veien. De manglet noen på jobb, så da måtte hun komme tidligere enn hva hun egentlig skulle. Men det er jo greit, vi tar jo igjen det vi skulle senere en dag. 

Men i dag blir det ett par timer med lillebror, det blir stas. Gleder meg skikkelig til det. Etter treningen går vi hver til sitt, der han kanskje drar hjem og jeg har time til psykologen. Psykologen og jeg nærmer oss slutten på reisen, så fram til uføre søknaden er ferdig behandlet er det ikke mange timene igjen med psykologen. Jeg kommer til å savne henne. Hun har virkelig hjulpet meg gjennom tunge stunder. Men de mener at jeg er langvarig syk, jeg blir ikke noe bedre med det første. Det er i så fall kanskje ti år fram i tid om noen finner en kur som kan hjelpe meg. Siden jeg ikke kan bli bedre kan de heller ikke tilby den hjelpen jeg trenger. Så om jeg ønsker en prat må jeg gå gjennom kommunen. Da sier jeg "NEI TAKK!". Det har jeg prøvd før, det gjør meg bare mer uvel og nervøs. Så da skal jeg benytte meg skikkelig av de siste timene jeg har igjen. Jeg tror nok en tåre blir felt den dagen siste psykologtime har kommet. Ikke fordi jeg er lei meg for ikke å få hjelp. Det blir bare så trist med tanke på at hun virkelig har hjulpet meg når jeg har vært som lengst nede, og så skal den gode kontakten bare forsvinne. Det blir trist. 

Men på en annen måte er det greit at jeg er "for syk" til å fortsette. Da kan noen andre få min plass. Noen som faktisk har muligheten til og bli bedre. Sånn sett er det greit. Jeg klarer meg uansett jeg, for jeg er forbanna sterk og har en stå-på-vilje til tusen!! Så da er det sakt.. hehe. Men nå må jeg kjappe meg, jeg ser jeg begynner å få litt liten tid. Og jeg som får litt noia om innleggene ikke legges ut på hele tall- F.eks; 10.00, 12.00, 15,00, så får jeg tidsinnstille innlegget slik at det blir publiser når jeg vil, hehe. 

Håper alle får en fin morgen og dag videre!

 

Lik gjerne min Facebook side om dere vil følge med når innleggene blir lagt ut.
Eller legg meg til som venn her på blogg.no



 

BREV TIL TENÅRINGS-MEG

  • 25.01.2017 - 21:36

Kjære May-Celin. Når du leser dette er du blitt tenåring og er på vei til å bli voksen. Bare det i seg selv er kjempe skummelt, men du skal vite det at alt vil ordne seg. Det er ingen ting du ikke kan klare.

Du vil komme oppi både det ene og det andre, både når det gjelder helse og kropp. Du kommer til å jobbe som modell, noe du kommer til å gjøre til du når ditt siste år som tenåring. Dette er kjempe spennende og du vil oppleve og reise kjempe mye. Men det siste året vil reisingen ta slutt. Du får deg kjæreste, og i overkant av ett år senere venter du ditt første barn. Ja!! Du leste riktig. Som nittenåring blir du gravid med ditt første barn. Dette er noe av det skumleste du noen gang kommer til å oppleve i dine år som tenåring. Men selv om dette er kjempe skummelt, nytt og spennende, er det også det fineste du noen gang kommer til å gå i gjennom. Men det stopper ikke der. Når du trer inn i de voksnes rekker får du to barn til, men det er en annen historie.

Dine år på ungdomskolen er ikke dine beste år, men ta til deg alt som skjer. Ikke legg deg ned og syns synd på deg selv. Husk det at alt som skjer styrker din karakter i livet. Alle de som er i mot deg vil til slutt sitte med hendene i fanget og tvinne tomler når de innser hvor vellykket du vil bli. Tenårene blir vanskelig, men bit sammen tennene og snu alt til noe positivt. 

Du kommer til å få tilbud om innspilling i studio (musikk), men dessverre er du for sjenert og har ikke stor nok tro på at du vil klare dette. Men det kommer en tid der du våger å la andre høre deg synge. I voksen alder (etter fylt 20) blir du med i kor og du legger ut sang snutter på YouTube. Jeg er deg, bare i voksen form. Ting kan være vanskelig til tider. Du vil innse at uansett hva folk sier til deg er det deg selv du må stole på. Ikke la andre leve ditt liv. Det er du og du alene som bestemmer hvordan du vil livet ditt skal være og hvordan du vil leve det. 

Du kommer til å oppleve mye motgang, men som sakt, ikke la det prege deg på noen måte. Jeg vet det er vanskelig, jeg vet tårene vil være der og jeg vet at livet kommer til å virke så håpløst til tider. Men ta deg sammen, ta ett skritt tilbake og tenk grundig gjennom hva det egentlig det er du vil. Hva vil du oppnå med ditt liv, hva vil du livet ditt skal inneholde og hvordan vil du leve det. Finn dine sterke sider og bruk det som alt det er verdt. Vær deg selv og ingen kan da ødelegge. For ingen kan gjøre deg til noen du ikke er. Du er sterk, omsorgsfull og elskverdig. Du er en kjempe jente, bruk det for alt det er vært. Vær der for de som trenger deg, hjelp dem og du vil føle deg fantastisk.

Jeg skal ikke lyve for deg, tenårene er harde, men voksen tilværelsen er enda verre- men på en helt annen måte. Her er det andre utfordringer som finner veien. Men vet du hva? du kommer til å finne veien gjennom dette også. All motgang vil om sider bare svinne bort. Du lærer deg å takle livet og det livet har å tilby. Som sakt, bare vær deg selv. Vær det beste eksemplaret av deg selv og du vil lykkes i det du setter deg for. Det er alt som skal til.

Du vil vokse opp og du må lære å elske deg selv slik du er. Du er en nydelig og flott jente. Du kommer til å få tre fantastiske barn og en mann som elsker deg av hele sitt hjerte. Din oppfatning av kjærlighet på det stadiet du er har i liten grad betydning i forhold til hva kjærlighet vil bety for deg om noen år. Du vil innse at kjærlighet ikke lenger bare er å være glad i de rundt deg. Nei, det er så mye mer. Dette er ikke noe jeg får til å forklare, men du vil oppleve det og du vil få et helt annet syn på kjærlighet. Du vil også få noen kjærester i din tid som tenåring, men ikke vær redd, du finner den rette. Din drømmemann er rett foran nesen din uten at du i det hele tatt vet det. Du vet Kai Morten? Det er han som er din drømmemann. Du kommer har nok allerede opplevd følelsene du har for han, men som den gode venn du er "ofret" du din kjærlighet for at noen andre skulle få oppleve den i stede. Men han er ikke borte for evig. Om 12 år vil du se han igjen, og dere blir etterhvert sammen. Og litt senere stifter dere familie. Først får dere en hund ved navn Åskar, og etter det får dere en nydelig gutt ved navn Adrian.

Du vil oppleve det at alt i alt er livet ganske så fantastisk. Du har som 26 åring alt du noen gang har ønsket deg. Alt som mangler nå er bedre økonomi. Men ikke stress, det vil nok ordne seg. Helsen din tilsier at du ikke kan ha jobb, men ta det me ro, som sakt- ting vil ordne seg. Det gjør det alltid! Lytt til hjerte ditt og du vet så hvor d skal gå. Men husk, et snev av sunn fornuft har aldri skadet, hehe. Nyt årene som tenårig, for det er ikke år du får tilbake. Du eldres, men det betyr ikke at du vil bli gammel.. Skjønner du hva jeg mener? Selv om din alder vokser betyr ikke det at du må være gammel til sinns. 




 

RARE TING JEG GJØR NÅR JEG ER HJEMME ALENE

  • 25.01.2017 - 20:00

Det er vanskelig og tenke seg til hva andre gjør når de er hjemme alene. Men jeg kan tenke meg de fleste gjør ting de kanskje ikke vil prate om, hehe. Men det har jo ikke jeg peiling på, jeg kan kun snakke for meg selv. Så her kommer det!

- Når jeg er alene hjemme... danser jeg rundt om i stua som en tulling. Jeg skrur opp anlegget på full guffe og vrikker på rompa for alt det er verdt, hehe. Når det kommer til musikken går det i GLEE. Folk tenker sikker "Åh, herregud!", haha. Men det har ikke noe å si, jeg liker tolkningene de har på låtene + at de har noen sykt bra stemmer. Når det kommer til dansingen er det ikke noe som bør komme i dagens lys, det ser ikke særlig bra ut, hehe. Men morsomt er det.

- Når jeg er alene hjemme... står jeg i dusjen ekstremt lenge. Da slipper jeg å tenke på at andre skal ha varmt vann, jeg kan bruke alt på meg selv. Jeg er så egoistisk, hehe. 

- Når jeg er alene hjemme... kan det hende at jeg kun går i undertøy. Vi har VELDIG store vindu på stua, så det er ved en viss risiko man gjør det, hehe. Jeg liker å gå lettkledd i mitt eget hjem. Det er bare gått å kjenne at det kun er det, ingen ting som konstant henger over deg.

- Når jeg er alene hjemme... drar jeg for gardinene. Jeg drar for gardinene mest fordi jeg er redd for å oppdage at det kan stå noen utenfor som ser inn. Jeg elsker skrekkfilmer, men kanskje det er på tide med en annen sjanger? hehe. Jeg kjøpte til og med gardiner som var for smale for altandøra og vinduene, nettopp fordi det ikke skulle gå an å trekke dem igjen. Jeg fikk det til lell jeg!

- Når jeg er alene hjemme.. prøver jeg meg iherdig på Yoga. Jeg prøver å stå på hodet og andre stillinger. Det ender med at jeg ligger som en ball på gulvet. Nærmere i fosterstilling og i full latterkrampe. Latterkrampen kommer av at jeg ikke har sjans til de øvelsene jeg prøver på. Håpløst. Latteren kommer også av at jeg ser for meg hvor teit dette ser ut.

- Når jeg er alene hjemme.. tar jeg 1000 bilder av meg selv, men kun ett eller to havner på snap, Instagram, blogg og mulig Facebook. Jeg er ganske håpløs der. Jeg tar så mye bilder at jeg må slette underveis for å få plass, hehe. Men dette gjør jeg ikke kun når jeg er alene hjemme, jeg gjør det hver dag eller også, hehe.

 

PERSONLIG TRENER OG PLAN FOR UKENE FRAMOVER

  • 25.01.2017 - 18:00

For en dag dette har vært. Det startet med at vi våknet, så klart. Kai sto opp litt tidligere enn meg. Jeg våknet av at Kai og Adrian skravlet og hadde det veldig gøy der de satt. Jeg sto så opp, noe jeg angret litt på. Jeg var så utrolig støl i hele kroppen etter MRL som jeg hadde i går. Jeg tøyde jo godt ut etter økten også, trodde jeg selv hvertfall, hehe. Men når dagen i dag kom var det meget tydelig at jeg hadde vært for sløv med å tøye ut. Jeg har gått så rart i hele dag, skulle nesten trudd jeg hadde noe stort mellom beina, hehe.

Etter jeg hadde stått opp gikk jeg i dusjen, for et lite håp om at muskulaturen ville mykne opp litt. Når jeg var ferdig lå både Kai og Adrian å sov. Det var jo meningen at jeg skulle ta over Adrian etter at jeg var ferdig i dusjen slik at Kai skulle få sove litt. Men siden begge hadde slokna fant jeg ut at jeg likså godt kunne farge håret. Jeg skulle ha farget håret siden tidlig desember, men bedre sent enn aldri. 

Når hår og sminke var klart ristet jeg sånn smått i Kai for å fortelle at jeg nå var på vei ut døra. For det er en avtale vi har nå, at mens han er hjemme kan jeg trene fra morgenen av. Men når han starter i jobb for fult igjen blir det ikke noe trening fra morgenen av, da må jeg vente til han har kommet hjem fra jobb.

I dag hadde jeg en personlig trener der vi la opp løpet videre. Hun spurte om hvilke deler på kroppen som sto i fokus for min del. Hva ville jeg styrke og eventuelt gjøre mindre. Jeg fortalte at det var MRL (mage, rompe, lår) som sto i fokus for min del. Men det aller viktigste var ok hoftene. Velge riktige apparater som er med på å styrke hofteparti etter operasjonen. Jeg har vært for dårlig til å ta kroppen seriøst etter operasjonen, så den har forfalt litt. Kroppen har både blitt svakere og større. Men nå er det satt opp en plan som jeg skal følge til punkt og prikke. Første del skal vi holde i tre uker, og når jeg kjenner framgang skal jeg øke vanskelighetsgraden. 

Enkelte øvelser slet jeg veldig med siden kroppen er så mye sterkere på den ene siden enn den andre. Hun fulgte med når jeg gjorde øvelsene og kom til den konklusjon at jeg var skeiv i kroppen. Så da endte det med at vi måtte justere planen litt i forhold til hva kroppen ville klare. For nå skal det gjøres riktig. Vi skal ikke pådra oss noen skader. Denne timen var effektiv og ekstremt slitsom og hard. Denne gangen brukte jeg god tid på å tøye ut, så det får vise seg i morgen om jeg gjorde en bra jobb, hehe. 

Når økten var ferdig var det meningen at jeg skulle treffe en venninne, der vi da skulle på shopping sammen. Men når treningsøkten var over så jeg at jeg hadde fått en melding. Der sto det at hun hadde blitt ringt opp og måtte dra på jobb. Sånt skjer, så det var jo greit. Det var også meningen at Kai og Adrian skulle være med også, men han var ikke særlig gira når det kom til å traske på senteret, hehe. Så da dro jeg alene. Noe som jeg syns er helt greit egentlig. Jeg er så ubestemt når jeg går på senteret. Jeg vet hva jeg skal ha, men til og med da klarer jeg ikke å bestemme meg. Jeg skulle jo kjøpe klær, men jeg er ikke fornøyd med slik jeg ser ut for øyeblikket. Jeg er ikke tilfreds med kroppen min, og uansett hva jeg kjøper meg får det meg til å føle meg feit og mere til.

Siden jeg ikke er fornøyd slik jeg ser ut nå men har som plan og gå ned noen kilo samt noen centimeter rundt om på kroppen, ser jeg ikke vitsen med å bruke mye penger på klær. Så det jeg gjorde var å kjøpe meg treningsklær samt sko. Min personlige trener sa jo at jeg var skeiv i kroppen og var avhengig av gode sko. Så da tok jeg rådet hennes og kjøpte det jeg trengte. Så nå gleder jeg meg skikkelig til å ta fatt på treningsdagen i morgen. Resten av kvelden skal gå med på masse kos og TV titting. 

Håper alle får en fin kveld videre!

SÅ MORSOMT HAR JEG IKKE HATT DET PÅ LENGE!

  • 24.01.2017 - 15:00

Den kulen som har plaget meg i sirka en måned er nå betraktelig mindre. Jeg var til legen i dag og ga klar beskjed om at her måtte han gjøre noe, for jeg gadd ikke gå flere dager med hodepine grunnet denne kulen. Jeg har prøvd å stikke hull på den, men ingen ting kom ut. Han så på meg og sa "hva vil du jeg skal gjøre?". Jeg sa ganske enkelt at jeg ville at han skulle fjerne trykket denne kulen forårsaket i hodet mitt. Han sa vi kunne gå inn på et annet rom slik at han kunne utføre en liten "operasjon". Han tok en skarp gjenstand og skar små snitt i kulen i et håp om at han fikk ut noe gørr. Men så heldig var vi ikke med det første. Han skar litt til og litt dypere, og der kom det! Jeg kjente jeg helst ville grave meg dypt ned under bakket når gørret kom ut. Noe så flaut, hehe.

Men HALLO!! Fy fasan hvor vondt det var når han brukte makt på å få ut det som gikk an å få ut. Vi lo og fleipa mye mens han drev på, hehe. Jeg er heldig som har den legen jeg har. For hver gang jeg er det er det bare tull og fjas, hehe. Da blir man straks litt mer avslappet også. Det er så lett å bli litt "stiv" og alvorlig når man er til legen. Men når man er så heldig og har en slik lege som jeg har, da er det bare morsomt å dra til legen, hehe. Vi lo og fjaset bort tiden, mens han skar og presset i den kulen. Glemte et sekund at det var vondt fordi vi lo så fælt, hehe.

Han slet med å få ut det som da var inni denne kulen. Men når noe av det gørret kom ut sa han bare "du bør ha penicillin". Om det var noe galt med det gørret som kom ut, eller om det var betent av noe slag vet jeg ikke. Vi ble omsider ferdig og resepten på penicillin ble sendt til apoteket. Jeg kjørte så til AMFI for å få ut denne resepten. Men jeg klarte så klart ikke dy meg, jeg måtte jo bare innom VITA en tur. Der var min favoritt maskara av Jan Thomas sitt merke, + en leppestift av fargen nude og Hårfarge i fargen svart. Så i kveld skal jeg kose meg med farging av hår. ENDELIG!




 

 

 

FOR EN EFEKTIV MORGEN!

  • 24.01.2017 - 12:00

WOW, For en natt dere! Kai og jeg hadde for en gangs skyld en romantisk kveld og natt. jeg kan ikke huske sist gang vi hadde det. men når vi først fikk det ville vi ikke at det skulle ta slutt. Det resulterte i at morgenen ble litt tyngre, hehe. Jeg kan ikke si annet enn at det var fantastisk å få tid med Kai igjen. Det er mye som har skjedd de siste dagene, og mye han har måttet gjøre. Han har reist mye i jobbsammenheng og jobbet mye når han har kommet hjem. Så det var fantastisk og få tid med min kjære i natt. Selv om det gikk utover nattesøvnen, hehe.

Natten ble litt lang for oss i natt, og morgenen kom litt for fort. Når morgenen kom var vi i overkant trøtte kan man si. Han la seg når Adrian skulle sove dupp, og borte var han, hehe. Når de tre guttene sov dro jeg på drening. Jeg trente i en time for så å komme hjem. Jeg ringte hjem mens jeg var på trening for å spørre om jeg kunne få være med på MRL (mage, rumpe, lår) klokken 18.40 i kveld. Jeg måtte spørre siden det var nært oppunder leggetid for Adrian. Han sa det var greit og jeg fikk booket meg en plass til i kveld. 

Tidligere på morgenkvisten fikk vi litt panikk, hvertfall jeg. Vi hadde helt glemt å kjøpe NAN i går kveld. Heldigvis hoppet Kai i bilen og dro til butikken før Adrian i det hele tatt hadde tenkt tanken på mat. Kai reddet dagen, hehe. Vi har aldri gått tom før. Rett og slett fordi vi er så nøye med at vi skal ha i overflod for ikke å havne i den situasjonen. Men denne gangen hadde vi regnet feil og det ble som det ble. Takket være Kai og det at butikken var åpen så tidlig på morgenen ble dagen reddet, hehe. 

Jeg spurte Kai om hvordan det gikk hjemme mens jeg var på trening. Han sa han var så trøtt at han nesten ikke klarte å holde seg våken. Jeg sa da at jeg kunne komme hjem. Jeg hadde tross alt fått trent i en time, + at jeg skal på en ny treningsøkt i kveld. Nå sitter jeg her med dagens første innlegg mens Adrian gjør alt han ikke skal og Kai ligger på sofaen og sover, hehe. 

Treningsøkten var effektiv men middels. Jeg ville ikke gi full gass i dag siden kroppen har vært preget av lite mat og drikke de siste dagene. Men slik er jeg bare. Noen dager er det mye mat som er tingen, og andre dager trenger jeg ikke mat i det hele tatt. Jeg vet jeg trenger mat, det er bare det at jeg ikke vil ha. Nå gleder jeg meg sykt til i kveld. Jeg har aldri vært på slik gruppetrening noen gang. Jeg aner ikke hva jeg har i vente bortsett fra at det er MRL og at det varer i 45 minutter. Men dette blir kjempe spennende. Jeg gleder meg.

Som dere ser på bildet har jeg en middels stor kul i tinningen. Dette er en kul jeg har hatt i sirka en måned. Den gjør forferdelig vondt. jeg har tenkt som så at dette må være en kvise av noe slag. Jeg har prøvd å "poppe" den, men ute hell. Den er ikke fylt med gørr, den er bare helt hard. Grunnet den kulen her har jeg nå gått i en måned med ekstremt vondt i hode. Det er ett press som ikke kan beskrives. Så i dag bestilte jeg time til legen. Han vil jeg tro vet hva man bør gjøre med en slik kul. Kanskje er det noe puss inne der som jeg ikke nådde frem til, kanskje jeg ikke stakk nålen dypt nok til at det kom gjennom? Hvem vet. Nå har jeg hvertfall bestilt time, så skal inn i dag klokken 13.00. Jeg hater leger generelt. Jeg har vært litt for mye sammen med de i løpet av mitt liv til å være glad i de. Men når de virkelig trengs er jeg veldig glad de er til stede, hehe. 

Nå sitter jeg og Adrian å ser gjennom bilder og at alt er som det skal være på bloggen før jeg publiserer innlegget. Jeg er ikke den som er best når det kommer til rettskriving. Jeg er trønder, og da er bokmål ikke det enkleste, hehe. Det kan hende det blir litt feil med "og", "å", hehe. Når man både skriver og snakker med dialekt til vanlig blir det fort litt vanskelig å gjøre om til bokmål her på bloggen. Så litt skrivefeil er det nok i innleggene mine. Jeg jobber med å bli bedre, det er bare enkelte ord som ikke sitter helt som de skal, hehe. Bare ha litt tålmodighet med meg, hehe.



 

 

 

HVA ER DET EGENTLIG SOM SKAL TIL?

  • 23.01.2017 - 20:00

Noen ganger er det vanskelig, bloggen gjør det vanskelig. Det å skal prestere med innlegg hver eneste dag, og at det skal fange leserne dine's oppmerksomhet er vanskelig. Jeg føler jeg ikke er kreativ nok når det kommer til innleggene. Hva er det dere vil lese om? hva syns dere er fengene?

jeg ser alle di store bloggerne, de opplever ting så godt som hver dag. Noen reiser bort, og med det har mye å skrive om. Andre har mer enn nok spennende som skjer i hverdagen til å skrive om. Jeg derimot, jeg sliter med å finne ting jeg kan fortelle dere. Hverdagen min er ikke spennende nok til at det liksom skal være noe å følge- syns jeg selv hvertfall. Innleggene går i familie, trening og høydepunkter jeg og vi har i løpet av end dag. Og ikke mist den rare hunden vi har da. Jeg kommer alltid til og ha historier for dere når det kommer til hunden, Åskar. Men jeg føler bare at det ikke er nok.

Dette er vanskelig. Jeg har tidligere sakt at den "kjendisstatusen" noen bloggere har fått, takket være sin blogg, kanskje ikke er så ille. Jeg vil også oppleve det å kunne leve av bloggen. Tidligere sa jeg jo det at jeg bruker bloggen som min egen lille dagbok. Men nå kjenner jeg litt på den følelsen at det hadde vært fint om jeg faktisk kunne leve av bloggen- nettopp fordi jeg elsker den og skrivingen, tenkingen og deres reaksjoner som følger med. Mange innlegg er for dere lesere, og noen for meg selv. Men jeg har ikke peiling på hvordan jeg skal klare og nå ut til dere. 

Hva er det som skal til for at dere leser bloggen, fast? Hva må jeg gjøre for å fange deres oppmerksomhet. Innlegget jeg skrev til Kai tok helt av. Antall lesere på det innlegget i løpet av en dag var helt utrolig! Jeg var så gira når jeg så hvor fort og ekstremt fort kurven steg, og at dere likte innlegget ikke mist. Dere finner innlegget HER! Men hva var det mammaen til Michelle og Sophie Elise gjorde for å komme seg opp og fram? Hadde jeg vist det kunne jeg kanskje strekt bloggen til nye høyder. Men det er vanskelig og vite hva dere egentlig vil lese om, hvertfall når livet mitt ikke er så særlig spennende at det gjør noe. 

Gode tekster og gode bilder er helt klart noe man må ha. Og et fin design er helt klart ett pluss. Man ser jo det at om man har et dårlig design vil ikke folk lese innleggene man legger ut. Dette er vanskelig. Kan ikke lage design til bloggen, aner ikke hvordan. Det er jo mange gratis design på nett, men da blir jeg bare en av mange som har nettopp dette designet. Det designet jeg har nå er jo et slikt gratis design, jeg er så lei av det, men jeg har ikke råd til å få noen til å lage et skikkelig design til meg. Så da må jeg bare hyre med det jeg har enn så lenge. 

 

Har dere noen tips angående det å bli en bedre blogger, gjerne kommenter i dette innlegget. Jeg vil lære og vokse. Så legg gjerne igjen en kommentar. Dette blir veldig spennende, håper dere leger igjen en kommentar eller to med deres oppskrift på hvordan en vellykket blogg bør være. Men "vellykket" mener jeg med inntekt.

Følg meg gjerne på facebook, for å se når jeg legger ut nye innlegg!

DU ER OPPGITT, JEG SER DET PÅ DEG!

  • 23.01.2017 - 12:00

I går kveld var som alle andre kvelder når jeg må gjøre ting jeg over hode ikke vil. Jeg hater at jeg er så redd. jeg har jo ikke opplevd noe som tilsier at jeg skal være redd.

Mørket i seg selv er bare skummelt. Ikke så rart at folk blir mørkredde egentlig. Når alt er helt svart i rundt deg, og du ser ikke mer enn tre ti meter framom deg. Da er det lett for at tankene kan løpe løpsk om hva som befinner seg i buskene. Du ser skygger som kan minne deg om mennesker eller svære dyr. Man skremmer seg selv noe så til de grader at man gjør seg selv mørkredd. Man trenger ikke være deprimert for at tankegangen skal gjøre deg mørkredd for å si de sånn.

I dette tilfellet var klokken halv tolv på kvelden/ natten, og Åskar måtte ut for å gjøre sitt for natten. han sitter foran altandøra og venter. Venter og venter på at jeg skal komme meg opp av sofaen. Han vet meget godt at litt tid blir brukt før jeg kommer meg bort til altandøra for å sette han ut. Om han vet jeg er mørkredd er uvisst, men han merker at jeg er nervøs og engstelig. Så han sitter helt stille, uten å lage så mye som en lyd, for han vet at jeg kommer til slutt. 

Mørket er jo ikke farlig, men når man ikke kan stole på det man ser og ikke-ser i dette tilfellet, er det skummelt å nærme seg den frykten. Men som Åskar vet så kommer jeg til slutt. Det kan ta fem til ti minutter, men han vet jeg kommer så han sitter der og venter. Han er en så rolig og kjærlig hund. Selv om han noen ganger kan være en pest og en page, har vi ikke kunnet hatt en bedre firebent bestekompis og familiehund enn han her. Han er så kjærlig og beskyttende ovenfor barna. En fantastisk storebror. 

Han er også som sakt en stor plage til tider, hehe. Går i søpla og forsyner seg samt finner på masse annet sprell. Dette er en hund med en enorm personlighet. Det vises på bildene jeg legger ut av han. Man ser på bildene jeg har lagt ut i dette innlegget også, hvor oppgitt han er over meg. Man ser det på hele blikket hans, hehe. Men en fantastisk gutt og familiemedlem, det er han. Ser frem til mange flere år med å rydde opp etter all ugang og utfordringer du setter meg for, hehe. Den største utfordringen er nok dette med å sette deg ut når det har blitt mørkt ute. Men jeg vil nok heller møte frykten i stede for å tørke opp tiss eller bæsj, hehe. 

Når du er så tålmodig som du er, blir også "jobben" med å sette deg ut så mye lettere. jeg får tid til å "manne" meg opp, hehe. Lille nydelig Åskar gutt 



 

TA EN TABLETT, OG DU VIL SE FORANDRING

  • 23.01.2017 - 09:00

God morgen alle sammen. Natten har vært litt så som så. jeg sliter fortsatt med søvnen. Men det er jo ikke slik at jeg plutselig går over til det "normale" når det kommer til når man legger seg og når man står opp. Men jeg har virkelig begynt å ta tak i dette. Jeg får ikke gjort så mye med det at jeg ikke får sove på kvelden. Men uansett hvor sent jeg legger meg og sovner, våkner jeg mellom klokken åtte og ni hver morgen. Jeg har satt en grense på klokken ni. Nå har jeg kommet så langt at jeg ikke lenger trenger vekkerklokken, jeg våkner av meg selv mellom klokken åtte og ni. 

Men jeg har enda langt igjen å gå. Når jeg står opp så tidlig har ikke kroppen min de kreftene som skal til for at jeg skal komme meg gjennom hele dagen. Så det ender med at jeg sover dupp når Adrian sover. Men målet er at jeg til slutt skal klare å komme meg gjennom dagen uten å sove dupp på dagen. Dette er enda litt i fremover i tid, men det er planen. For når jeg da til slutt klarer meg til kvelden kan jeg legge meg klokken ti og våkne når jeg skal om morgenen. Før man vet ordet av det er jeg der jeg vil. Men ting tar litt lengre tid med tanke på at kroppen min ikke fungerer som en "vanlig" kropp, på grunn av mine plager. Men slik er det. Jeg får bare jobbe på og gjøre det beste ut av det.

I går sjekket jeg postkassen for pakker. Jeg ventet jo en pakke med PREMIUM WITHE samt en pakke med HAIR CARE. Dere vet de tablettene som skal være så bra for håret. Jeg har så lenge villet prøve disse tablettene. Jeg elsker håret mitt, og vil så klart at det skal være friskt og sunt. Og ikke minst at det skal vokse og bli kjempe langt. Flere har skrytt denne varen opp i skyene for dens egenskaper og at deres hår har vokst. Ikke bare fort, men i rekord fart. Dette er så klart noe jeg vil sjekke ut. Så jeg skal ta ett bilder nå og ett bilde om en til to måneder, så får vi se om det er noe med dette. Det blir så spennende å se. 

To tabletter om dagen er alt som skal til. I disse tablettene er det masse godsaker som håret har godt av. På pakken står det "HAIR CARE består av en unik sammensetning av ølgjær, hirse, biotin, selen, sink og kobber som bidrar til å opprettholde normalt hår.". Dette kan jo ikke være annet enn bra, eller hva? Så klart må jeg prøve ut dette. Jeg har slitt med at jeg mister mye hår. Det er jo normalt at hårstrå løsner, men jeg føler jeg mister i overkant av mye. Så om dette kanskje kan styrke håret og gjøre det sunnere og sterkere er det helt klart verdt det. Jeg vil ikke ende med å miste store flekker med hår fordi jeg ikke valgte å ta vare på det. Så nå prøver vi dette, og gleder meg til å se om det blir noe resultat av det.



 

RESULTAT AV TANNBLEKING

  • 22.01.2017 - 17:08

Nå har endelig pakken kommet i posten. Jeg kunne ikke vente med å prøve det ut. jeg rev opp pakken og satte i gang med alt jeg måtte gjøre for å stappe dette i munnen. 

Det var helt sykt hvor stor forskjell det ble på tennene. Dette er et fantastisk produkt som jeg virkelig anbefaler. Jeg har litt dårlige bilder, men dere ser forskjellen uansett. Nå er det ikke noe misfarging ette snusen. En "behandling" var alt som skulle til. FANTASTISK! Vurderer du bleking av tenner er dette produktet for deg. Det er ikke noe vits i å bruke flere tusen på bleking av tenner til tannlegen, hvertfall ikke når du kan bruke dette fantastiske produktet. WOW!!
 


FØR BLEKING

 


ETTER BLEKING

 



Beklager dårlige bilder.

JEG BER IKKE OM MYE, BARE LITT MER TID

  • 22.01.2017 - 15:00

WOW! Tiden har gått så fort. Barnehage årene husker jeg ikke noe av, enda jeg var i barnehagen som seks åring. Jeg var jo i det berømte 90-kullet som skulle starte rett i 2-klasse. Det vil si ett ekstra år i barnehagen. Men selv om jeg var seks år i mitt siste år i barnehagen, har jeg ikke noe hukommelse fra den tiden. 

Det er så mye jeg vil huske på fra min barndom, men jeg får det ikke til. Ikke fordi jeg har hatt en traume fylt barndom, over hode IKKE! Jeg hadde en fantastisk barndom med foreldre, besteforeldre, familie generelt som elsket meg. Jeg var en av de heldige som vokste opp, og som hadde den familien jeg hadde, og har enda vell og merke, hehe. Jeg ser på bilder som ble tatt mange år tilbake, og jeg prøver så godt jeg kan å huske hva som hente den dagen bildet ble tatt. Men ingen ting. Min mamma sendte meg ett par bilder sent i går kveld. Jeg ble så rørt når jeg fikk tilsendt bildet av pappa og meg selv. Jeg viste ikke at de bildene eksisterte. Men gud, hvor glad jeg ble når jeg fikk det bildet. Det er nesten litt flaut å vise fram bilder fra da jeg var lita. Vi levde jo på nittitallet der bollesveis var en kjempe poppis. I tillegg hadde jeg en frisør til far. Jeg var ett lett bytte kan dere si, hehe.

Jeg har en historie fra barnehage tiden, samt en historie fra første dag som skoleunge. Jeg vet ikke helt hvilke historie jeg skal ta først her jeg, kanskje den fra barnehage tiden.. 

Det er en episode i barnehagen som jeg husker som om det skulle vært i går. Jeg og min daværende bestevenninne gikk i barnehagen hver dag, og vi var uadskillige (skrev jeg det rett? uadskillige. Kanskje det ikker er rett ord og bruke?, samma det.). Ingen kunne bryte oss fra hverandre. Jeg husker ikke eksakt hva som skjedde den dagen, men når det kommer til hva vi gjorde er det meget sterke og klare bilder som popper opp i hode mitt ja, hehe. Om vi hadde sett en jente fått en ny frisyre eller om vi rett og slett ville utforske litt med tanke på at min egen far på den tiden var frisør? jeg vet ikke. Men i alle fall, vi hentet hver vår saks (noe som da ikke var lov), og gikk ut og gjemte oss. Dere kan bare gjette hva som skjedde så. Jo da! Vi klippet av oss håret!! OMG!! 

Min venninne hadde verdens nydeligste blonde, lange håret, ever. Og alt falt i bakken. Mine brune lokker falt i samme slengen. Det var dagen jeg gjorde meg selv til offer for pappa nådeløse bolle klipp. Når barnehagetantene endelig fant oss datt hake og munn helt ned til bakken. De viste ikke om de skulle le eller grine. Jeg kan ikke huske at vi fikk noe kjeft, de ble nok litt "tatt på senga" vil jeg tru. Det neste jeg husker er at foreldrene våre kom og hentet oss. Jeg har ikke peiling på hva som skjedde med min venninne, men kjeft, det fikk hun nok helt sikkert, hehe. Når det kommer til meg kan jeg ikke huske at jeg fikk så mye kjeft. Ikke misforstå. Mamma og pappa var ikke særlig stolte eller fornøyde med hva jeg hadde gjort med meg selv. Straffen i seg selv ble jo bolle klipp. Jeg mente hvertfall at det var straff nok, hehe. 


Jeg bare elsker dette bilde av pappa og meg ♥ (22 år siden)

Så over til neste historie. Jeg hadde min største mote tabbe i motens historie. Jeg aner ikke hava foreldrene mine tenkte på, det var skrekkelig. I dag hadde folk bare sett på meg og sakt "hvorfor vil foreldrene utsette barnet sitt for noe sånt?", nettopp fordi det er en annen tid i dag enn for 20 år siden. Åj, når jeg skriver det på den måten føler jeg meg skikkelig gammel, hehe.. men har enda 3 1/2 år igjen til et rundt tall, så får nyte 20-årene så godt det lar seg gjøre, hehe. 

Men over til dette meg hva jeg hadde på meg. De var så stolte av meg og de hadde kjøpt splitter nye klær som jeg skulle ha på meg første skoledag. Det var ikke hverdagskost for vår familie. Vi var ikke fattige, men ikke rike heller. SÅ det å kjøpe nye klær var liksom ikke hverdagskost. Men første skoledag var jo kjempe stort, så klart måtte alt være supert, og jeg måtte føle meg super. Å det skal sies, jeg følte meg som en million dollar. I uvisshet om at dette ikke så så veldig bra ut. hvertfall ikke om jeg skulle gått slik i dag, hehe. Men på den tiden var det jo kjempe kult. 

jeg hadde på meg en oransje farget dongeribukse, dongeri vest og en dongeri jakke i samme farge. Hallo!, da Snakker vi sterk farge altså! hehe. Jeg følte meg så bra, og alle mine venner kom bort til meg og skrøyt meg opp i skyene for det stilige antrekket jeg hadde på meg. Jeg skulle ønske jeg hadde et bilde så dere fikk se, for det er bare skrekkelig, hehe. Kanskje finner jeg et bilde med tiden, så dere får se. Men fram til da får dere nøye dere med fantasien deres.

Det er flere ganger jeg virkelig savner det og være barn. Jeg savner noen ganger det at alt var så bekymringsløst. Jeg hadde ingen bekymringer på det tidspunktet bildet ble tatt. Jeg var ikke mer enn fire år. Jeg var like gammel da som min mellomste sønn er nå. Mye skjer  fra den dagen man ble født og til i dag. 26 1/2 år har gått. Tiden har forandret seg, familien har vokst og en selv har vokst- i aller høyeste grad. Men det er dager der jeg lengter etter dager som var like fredfulle som den gang jeg var fire år. Men man utvikler seg og lærer med årene, men det betyr ikke at ting alltid er så lett. 

GI MEG LITT MER TID, LITT MER TID SOM BARN!

Jeg savner det å være så lita at jeg fortsatt er avhengig av mamma og pappa når det kommer til den fysiske biten. Det at pappa kan være med meg ut for å leke, være med på håndballkampene jeg spilte hver eneste helg, og bare holde rundt meg når noe gikk meg i mot og ting ble litt vanskelig. Når man vokser opp og livet som barn sakte men sikker forsvinner, mister man også den type nærhet man hadde til sine foreldre. Jeg skal ærlig si det at hver gang jeg ser pappa og mamma er det noen gode klemmer som blir gitt. Tiden forandrer seg så fort, det samme gjør vi mennesker. I barndommen higer vi etter å bli voksne, det går liksom ikke fort nok. Men når man har blitt voksen, vil man ha noen timer som barn igjen. 

Det er jo ikke noe galt i å savne alt man hadde som barn. men nå som man er voksen og har egne barn er det viktig og føre de følelsene, opplevelsene og tradisjonene videre. 

 

 

JEG TAKLER DET IKKE!

  • 21.01.2017 - 21:00

Hva er det som kan til at humøret kan snu på sekundet? Dette er noe som har fått meg til å tenke litt. I det ene øyeblikket er jeg strålende fornøyd og alt er bare supert- men i det andre øyeblikket er jeg skikkelig furten. Så klart må det skje noe for at humøret skal snu. Det er ikke slik at humøret lever sitt eget liv uten noen grunn liksom. 

I dag startet dagen perfekt. Jeg sto opp klokken 08.40, der jeg da hentet Adrian som da lå i sengen sin, lys våken. Jeg la han i sengen vår sammen med Kai slik at jeg fikk ordnet meg. Jeg sminket meg og kledde på meg treningstøyet- og klokken 10.00 var jeg ute av døra. Jeg kunne ikke trene mer enn en time i dag siden det var meningen at vi skulle bort. Jeg kom hjem til avtalt tid og fikk beskjed om at planene hadde blitt endret. Allerede da kjente jeg at jeg ble irritert. Jeg kunne liksom ha trent mye lengre enn en time! men så tenkte jeg med meg selv, det er over hode ingen grunn til å bli irritert av en så liten bagatell som dette.

Jeg har hatt en periode nå der jeg virkelig har vært sliten, og humøret har vært preget deretter. Det skal liksom ikke så mye til før jeg blir irritert. Det i seg selv er håpløst og svært så irriterende. Hvorfor ikke tenke positivt i stede? Uansett hvor positiv jeg tenker, klarer jeg på et finulig (hmm, finulig- skrives det sånn?) vis få det positive til å bli negativt. Jeg vet jo at det er den delen av meg som er deprimert som kan til dette. Jeg har enda ikke klart å beherske det, jeg klarer ikke å bryte det ned, bryte ned de vonde tankene og redselen jeg har for alt og ingen ting.

Jeg startet å utvikle depresjon allerede på barneskolen. Så dette er ikke noe ukjent fenomen for meg. Selv med alle de år med psykolog og utredninger, har jeg enda ikke knekt koden på depresjonen. Jeg forstår meg ikke på den, og da finner jeg heller ikke svaret. Det sier seg selv at det blir mye frustrasjon når man har så høye tanker om hvordan livet skal være, men så blir det det stikk motsatte. 

Jeg har alt jeg noen gang har ønsket meg, men jeg er fortsatt trist og lei om dagene. Jeg finner ikke gleden i hverdagen, noe jeg ikke har gjort på noen år. Nå må dere ikke misforstå meg. Jeg finner mye glede i ting som skjer. Som for eksempel; Adrian som nå har fått en tann, når Adrian kom seg fra A til B uten hjelp og så mye annet som skjer i hverdagen vår. Jeg har tre fantastiske barn og en fantastisk mann ved min side som gjør livet mitt fantastisk. Men så er det en annen del av meg som bryter ned de positive tankene jeg har. Jeg personlig er lei, lei av at alt jeg gjør feiles jeg meg, og lei meg for noe jeg ikke vet hva er. Det har ikke noe med min familie og gjøre, de er vidunderlige. Men jeg er verken fornøyd med min kropp og hode (Da snakker jeg ikke utseende). Kroppen er ikke sterk nok til å takle dagligdagse ting som hverdagen har å komme med. Jeg er heller ikke fornøyd med at hodet ikke takler de utfordringene som kommer.

Tankene tar overhånd. Jeg tenker i overkant av mye, og mye av det er negative tanker jeg ikke vet hvordan jeg skal bli kvitt. Det er ikke slike tanker at jeg vil ta livet mitt, NEI NEI, ikke tro det! Jeg har aldri hatt slike tanker, så dypt har jeg ikke sunket i min egen depresjon. Dagene kan starte så bra, men så møter jeg en liten hindring og alt faller fra hverandre. Det er liksom så lett å gi opp. Jeg må finne styrken til å fortsette, og ikke gi opp. Men som alt annet er ting vanskelig. jeg må knekke en del koder for å få brikkene til å passe. 

Jeg er stadig på leting etter noe som kan gjøre meg lykkelig med meg selv. Familien min gjør meg lykkelig, men det er ikke en slik lykke jeg er på utkikk etter. Det er en privat lykke, om det sier dere noe. Når jeg ser så ned på meg selv, er jeg på utkikk etter noen lyspunkter i hverdagen. Jeg må føle at jeg mestrer noe, føle at jeg behersker og får til det jeg vil. Dette høre jo helt teit ut, jeg vet. Men det er noe med dette, jeg ønsker bekreftelse på at jeg faktisk duger til noe. Den bekreftelsen trenger ikke å komme fra andre, selv om det hadde vært fint. Nei, jeg trenger å gi meg selv den bekreftelsen "YESS, DU KLARTE DET!".

Men i aller største grad må jeg lære meg og holde på de positive tankene, ikke la de negative overskygge det som er positivt. Det er veldig lett å si det, men jaggu er det ikke så lett å gjennomføre det. Til alle dere som har klart å komme dere ut av en depresjon, vær så snill, send meg en melding eller kommenter her på bloggen. Jeg vet at deres metoder kanskje ikke er det som passer for meg. Men jeg vil påstå det er verdt et forsøk.

Gjerne del innlegget videre slik at også andre kan fortelle sine historier, og med det gir meg nye ideer om hvordan jeg kan snu denne vonde runddansen. 

 

 

WOW, JEG OSER AV STOLTHET

  • 21.01.2017 - 18:00

Planene ble litt endret i dag, så vi ble hjemme. Men over til noe annet. Adrian har nå fått sin aller første tann!! Jeg er helt i hundre, hehe. Tannen er ikke helt oppe enda, men en hvit klump er på vei opp, og jeg kunne ikke vært stoltere. Tenk det da, jeg er stappa full med stolthet for noe så normalt som å få en tann, hehe. Ganske håpløst, hehe. Kai ringte meg mens jeg var på trening og fortalte at Adrian hadde gått en tann. jeg hylt som en annen idiot, hehe. Og når jeg kom hjem til Adrian etter treningen måtte jeg så klart stikke fingeren min inni munnen hans. HALLO!! jeg måtte jo kjenne se og kjenne på den lille tannen. 

Nå sitter det sikkert noen og leser dette og tenker "Hvorfor i svarte stapper hun fingrene inni munnen hans?". Da sei er jeg bare det.. Når dere får barn selv kommer dere også til å gjøre det, hehe. Det er ikke å unngå. Det er noe med oss foreldre som får oss til å oppføre oss helt kokko. Om barna oppnår noe nytt blir vi foreldre helt i ekstase. Er det små barn vi har med å gjøre, blir det gjerne litt "baby språk" snakk, hehe. Men det er litt av vår sjarm.

Håper alle får en fin kveld videre.

 

DÅRLIG TID, SÅ MYE SKJER, HENGER IKKE MED

  • 21.01.2017 - 09:42

God Morgen, alle sammen. Jeg stikker sånn kjapt innom her før jeg suser til trening. I går var det så mye som skjedde her hjemme, at jeg ikke hadde ledig tid til å blogge. Det samme blir egentlig i dag. Men jeg skal blogge så godt jeg kan mellom slagene. Gleder meg veldig til kveldsinnlegget kommer ut i kveld, siden det er så mye som skal skje i dag. 

Det er ikke det at det skjer så mye viktig, men jeg er bare glad for at det skjer noe i det hele tatt, hehe. Bare det at jeg slipper å sitte hjemme alene. Så i dag skal jeg være med litt over alt. Og jeg gleder meg noe enormt. Håper alle får en kjempe fin dag. Så lover jeg å blogge så mye som jeg får til. 

HVORFOR LIGGER DU DER?

  • 19.01.2017 - 20:00

Stakkars lille Adrian, hehe. Ikke stakkars fordi han har det fælt og at man må synes synd på han. Nei, heller det at dagen i dag virkelig har slitt han ut. han har blitt for stor til badebalja si, så jeg tar nå å dusjer han i dusjen. Han elsker å ligge på badegulvet mens jeg spruter vann på han. Latteren hans rommer hele badet i det vannet treffer kroppen hans. Kan virke som at det kiler litt, hehe.

Men det som var litt komisk denne gangen var at han lå på gulvet og plasket i det lille vannet som var på gulvet. Jeg strakk meg over han for å hente såpe flasken. N Jeg så ned på han hadde han jaggu sovnet. Jeg kunne ikke tro mine egne øyne. Så det endte med at jeg brast ut i latter, hehe. Jeg vasket han og skylte av han såpen. To øyne så på meg litt halt, så var han borte igjen. 

Siden han tydeligvis ikke hadde planer om å leke mer med vannet, løftet jeg han opp og tørket en sovende Adrian tørr. Vi fikk satt på en bleie og nattklær, så var det natta. Innen den tiden han hadde lagt seg hadde han jo alt sovet i flere minutter, hehe. 

Nå ligger han så søtt i sengen sin og sover, og jeg ligger på sofaen etter å ha gjort noen plikter her hjemme. Nor så kjedelig som å vaske klær. Men det gjør seg ikke selv, så det er bare å gjøre det. Har snakket med Kai for noen minutter siden, og han er nå på vei hjem fra møtet. SÅ da har jeg en liten plan om at vi skal kose oss med en film. Med mindre han må jobbe litt før han legger seg. krysser fingrene for film, hehe.

Dere alle må ha en super kveld.

DETTE BLE FOR MYE FOR MEG

  • 19.01.2017 - 18:00

Som jeg fortalte om i det forrige innlegget så har jeg tatt fatt på egen kropp. jeg har tatt steget med å melde meg inn. Jeg skal trene på treningssenter flere dager i uken. 3T som jeg meldte meg inn i har ingen dager der de er stengt. Så jeg tenker da at jeg skal ha to dager fri for trening i uken. Og når man skal forbedre kroppen og de vanene man har bør man også ta tak i kostholdet. For kostholdet har veldig mye å si.

I dag var det jeg som sto for handlingen samt å lage middag. Det å lage mat er så forferdelig kjedelig, jeg er ingen kokk for å si det slik, hehe. Jeg misliker faktisk å stå på kjøkkenet. Men maten ble da go den, selv om jeg ikke kan lage mat, hehe. Jeg vet ikke om denne retten er så veldig sunn, men det skal sies at den er MYE sunnere enn hva vi bruker til vanlig. Dette er et skritt opp, hehe.

Jeg er bestandig livredd for at det kanskje ikke blir nok mat, så det ender men at jeg lager alt for mye. Dere ser jo det på det ene bildet, hehe. Litt vell mye kanskje? Jeg hadde med andre ord ikke sjans til å spise opp alt, hehe. Det er som regel Kai som er kokken. I forskjell til meg liker faktisk Kai å lage mat, så da skal han få lov til å lage mat, hehe. Det er vinn-vinn det.

I morgen blir det en ny runde med trening. Jeg gleder meg noe enormt, for i morgen blir muligens min lillebror og en av mine beste venninner med på treningsrunden. Det å trene alene er helt greit, men når man får gjøre det med venner er det så mye bedre. Man hjelper hverandre med motivasjon og alt som trengs. Pluss at da er det noen som kan ta bilder om det trengs, hehe. Det er så vanskelig å ta bilder av seg selv når man trener. Men bilder må man ha, hvertfall når man skal oppdatere dere lesere. 

Nå har Kai reist på ett nytt møte med jobben, og Adrian og jeg sitter nå i sofaen. Koser oss og blogger så fingrene brenner. Det er ikke så lett med tanke på at Adrian helst skal hjelpe til. Men når det kommer til bloggen vil jeg nok ha den for meg selv. Men hjelp av noen barne hender resulterer det nok i noe veldig uforståelig, hehe. Jeg håper alle har hatt en fin dag så langt. 



 

NÅ ER DET NOK!

  • 19.01.2017 - 14:10

Tidlig i dag våknet jeg av store smerter. Jeg sa til meg selv litt høyt og irritert "NÅ ER DET NOK!". Jeg vil ikke gå slik hver eneste dag, med store smerter og mere til. Jeg spurte Kai om jeg kunne få melde meg inn på 3T. Han sa ja og jeg ble så glad, jeg kunne ikke vente med å få startet treningen. For en treningsøkt dette har vært! Jeg kan nesten ikke stå ved siden av meg selv, hehe. Jeg er så svett.

For at kroppen min skal holdes stabil er jeg avhengig av minimun en treningsøkt om dagen. Det optimale er to treningsøkter om dagen. Men når man er småbarnsforeldre er det ikke bare bare å dra på et treningssenter. Men nå er jeg i gang. Jeg hadde første økt i dag, og den reiv skikkelig. Det er lenge siden jeg har kjent på en slik smerte- en god smerte vell og merke.

Jeg har ikke så mye annet å si enn at nå er jeg endelig i gang. Nå skal det bli andre boller.



 

DETTE LIGGER I HANDLEKURVEN

  • 19.01.2017 - 09:20

Hei og god morgen kjære lesere! Kvelden og natten har ikke vært så mye å skryte av. Jeg klarte ikke å holde meg våken i går kveld, så jeg sovnet i en times tid. Når jeg våknet hadde jeg jo ikke sjans til å sove når jeg egentlig skulle sove. Men det er gret. jeg fikk muligheten til å sitte enda litt lenger med bloggen og lese andres blogger. Jeg leste ett innlegg som Stina hadde på sin blogg. Hun hadde kjøpt seg nye klær fra Nelly, og jeg ble jo helt frelst i plaggene hun hadde kjøpt seg,

Jeg har lenge skulle kjøpt meg nye klær. Det er bare det at jeg trives ikke med å traske rundt på senteret og prøve det ene plagget etter det andre. Etter graviditeten har jeg ikke fått trent kroppen "tilbake" enda, så jeg føler ikke at noe ser bra ut på meg. Så hva er vell da bedre enn å bestille fra nett? det er jo genialt. Det er så mye fine klær på nett, du finner alt der- sminke, klær, sko, parfymer, vesker mm. 

Når Stina la ut innlegget linket hun til hvert enkelt plagg som gjorde det enkelt for meg å finne de igjen. Jeg har enda ikke bestilt klærne jeg ville ha, men de er lagt i handlekurven i vente på at jeg skal få lønn. Det som er så snedig med Nelly er jo at de bokstavelig talt har alt en kvinne trenger. De har klær, undertøy, yttertøy, sminke, sko, vesker mm. Da blir det en bestilling og en stor pakke i posten. 

Siden jeg ikke har kommet tilbake i den størrelsen jeg ville etter fødselen ser jeg på meg selv som en mellom størrelse. Jeg får ikke på meg de gamle klærne mine, og de jeg kjøpte mens jeg gikk gravid er for store. Så da blir det en mellom størrelse. Med andre ord trenger jeg nye klær. Så når Stina la ut innlegget med de flotte klærne ble jeg så klart obs på de, og kunne ikke gjøre annet enn å ta meg en tur innom Nelly. Jaggu fikk jeg fylt opp handlekurven med både sminke og klær, hehe.

Må alle få en super morgen og en like fin dag og kveld. 

JEG KAN IKKE TRO DET!

  • 18.01.2017 - 21:00

Jeg har ett så lenge etter noe bra å se på. Jeg har sett over alle kanaler og alt av filmer jeg har tatt opp, samt filmer jeg har her hjemme. Men det er liksom ingen som frister. Så jeg fant ut jeg skulle ta meg en tur innpå Netflix, der er det jo en rekke med filmer og serier. Det må da være mulig å finne noe å se på da tenker jeg. 

Jeg gikk inn på Netflix, fant fram Teen Wolf, men hallo- den serien kan jeg snart utenatt. Jeg har sett alle sesonger så mange ganger at jeg kan ting utenatt. Så denne gangen ville jeg se noe annet. Jeg har jo sett det meste som Netflix har ute, men jeg gikk gjennom alle kategoriene nok en gang tilfelle jeg ville se en film jeg har sett tusen ganger før, bare at det er en stund siden jeg så den sist. 

Jeg fant en film som fikk meg til å gå rett tilbake til barndommen. Jeg aner ikke hvor mange VHS jeg hadde av denne sort film. Ja, VHS! Jeg er født på 90-tallet, da var det ingen DVD eller Blu Ray. Når jeg ser utviklingen av både film og utstyr/ elektronikk siden 90-tallet må jeg le litt. Bare det at vi hadde en mur kloss til TV var jo så kult, hehehe. 

Men over til dette med filmen. Først og fremst ble jeg veldig overrasket over at noen av disse filmene var på Netflix. Men filmen jeg snakket om var Lillefot! Hvor mange har sett "Lillefot og vennene hans"? Jeg bare elsker alle filmene, de er en stor del av min barndom- så gode minner. Bare elsker dem. Jeg og Adrian ble sittende for å se Lillefot, men Adrian syns ikke Lillefot var helt hans type film. Han er mer på den gamle typen "Mikke Mus". Jeg har enda ikke funnet den gamle versjonen av Mikke Mus på film, me YouTube har jo mange flotte klipp med både Mikke Mus, Donald Duck og Snipp og Snapp.

Så noen koselige minutter med Adrian og Lillefot ble det før han ble dritt lei og bare ville vekk, hehe. Det endte med at han grabbet rundt om i stuen og fant på 



 

LITE MAT, BETYR IKKE AT JEG HAR SPISEFORSTYRRELSER

  • 18.01.2017 - 17:00

Lite mat- jeg vet så alt for godt at kroppen trenger sin dose for å overleve, det frister bare ikke.

ME'n gjør meg sliten og gjør kroppen tung og slapp. Men det er ikke sykdommen som kan til at jeg er helt på bånn nå. Det er rett og slett det at jeg ikke får i meg nok mat. Så elendig og dumt det høres ut- jeg glemmer faktisk av å spise. Og når jeg kjenner at jeg trenger mat er det ingen ting som frister. All mat blir liksom det samme. Jeg er så matlei at jeg ikke har mer enn ett måltid om dagen, noe som er alt for lite- ja, jeg vet det!

Men om jeg presser i meg maten blir jeg bare kvalm. Jeg klarer ikke spise mat når jeg ikke er sulten, det går rett og slett ikke. Det er jo så mye god mat man kan lage. Men nå er jeg inne i en periode der all mat ser helt likens ut, og smaker likens. Jeg hadde en slik periode tidligere også, der da psykologen mente jeg hadde en mild form for spiseforstyrrelser. Jeg personlig mener at det ikke er det. Jeg er bare matlei, og at jeg glemmer å spise. Rett og slett fordi jeg ikke fins sulten. 

Jeg vet det ikke er bra for kroppen med for lite mat, men jeg kan ikke fatte å begripe at det er noe særlig bra å tvinge i seg mat som man i utgangspunktet ikke klarer. Det faller ikke meg naturlig å spise mat når jeg ikke er sulten. Men om dette skjer over en lengre periode bør jeg kanskje være litt obs på at det psykologen sier faktisk kan ha noe for seg. Men sånn som jeg ser det nå er det helt normalt å være matlei, for det er akkurat det jeg er.

For øyeblikket holder jeg meg til den forklaringen og oppfatningen med at jeg rett og slett er, matlei. Jeg klarer ikke å se at jeg skulle ha hatt spiseforstyrrelser, om det så er av mild grad. Når jeg først spiser, spiser jeg for en hel hær. Jeg spiser en hel Grandiosa helt for meg selv. Det er vell i overkant av hva en person bør ha i seg i løpet av et måltid, vil jeg tro. Men alt sånt er så forskjellig fra person til person. 

Jeg er litt som barn, barn flest egentlig. I en periode vil de ha noe å spise på hele tiden, mens andre dager vil de ikke ha noe i det hele tatt. Det er rett og slett ikke bestandig det frister, enkelt å greit. Så dagens middag for meg blir en deilig pizza Grandiosa. Jeg kjenner jo det at kroppen er tom for energi grunnet lite mat og veske, så jeg vet jo at jeg skulle ha spist litt oftere. Tar en pizza i dag, kanskje det frister noe annet til kvelden? eller kanskje ikke. Hvem vet.

DAMENE FALLER SOM FLUER

  • 18.01.2017 - 14:24

Turen til helsestasjonen er over og alt var som det skulle. Som vanlig gjorde Adrian det han kan best, han skrudde på sjarmen. Den stakkars helsesøsteren viste ikke hva hun hadde i vente, men hun fikk fort erfare Adrians sjekketriks, hehe. Det var en annen dame som tok vekt og lengde. Hun fikk gjennomgå hun også. Adrian smilte og lo hele tiden, pratet og gjorde seg til kjenne. Hun dullet masse med han og hadde det veldig fint med babyprat. 

Når vi var ferdig med alle målingene fikk vi komme inn til helsesøsteren. Adrian slo jo på sjarmen med en gang han. Han bare elsker mennesker. Ser han et kjent fjes, eller et helt nytt ett er det stor stas. Han er egentlig litt skummel på det viset. Han er så tillitsfull at det er jo ingen sak for andre å lokke han med når han blir større. Så jeg håper han utvikler en viss skepsis for fremmede. Men han har mye å lære enda, hehe. 

Vi fikk vite i dag at han følger kurven sin veldig bra, ingen ting å egge til. Han fikk bare skryt for hvor sterk og kjapp han var. kontrollerte og fine bevegelser. Når en mor får høre dette blir man automatisk veldig stolt, hehe. Alle foreldre liker når barna får skryt for sine prestasjoner. Kai var også meg i dag. Han har vært med på alle kontrollene vi har hatt etter at Adrian ble født. Kai stortrives med å være med når Adrian skal veies og alt som følger med.

Det er spesielt greit å ha med Kai de gangene det blir vaksine. Jeg liker ikke at de stikker nåler inn i ungen min. Men vaksinene er viktig, så jeg får bare legge følelsene til side i noen sekunder. Etter hvert stikk blir det masse kos og trøst, da går det jo bra. Men som regel er det jeg som trenger trøst, hehe. Det ble heldigvis ikke vaksine i dag. Han skal ikke ha vaksine før han blir ett år. Så da har jeg noen måneder til å "manne" meg opp, hehe.

Nå ligger han så fint i sengen sin og sover dagens dupp, så da skal jeg gjøre det samme. God dupp alle sammen, hehe.





 

NAKEN MED EN FREMMED PÅ STUA!

  • 18.01.2017 - 10:00

NOE SÅ HINSIDES FLAUT!! Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang. Det startet med at jeg våknet til på sofaen i morges. Kroppen var vond og hodet sliten. Jeg snudde meg for å sove litt til da jeg hørte Adrian krabbe bortover gulvet mens Kai satt i andre enden av sofaen og så på TV. Jeg snudde meg å lukket øynene, noe som føltes som sekunder. Så skjedde det. Det ringte på. Hvem i svarte var det som ville besøke oss så tidlig, jeg fikk ikke dette til å stemme- overhode.

Kai fikk ikke helt med seg at det ringte på, så jeg sa ifra at vi hadde besøk. Han gikk ned og slapp besøket inn. Klokken ni på morgenen sto det en vilt fremmed mann i stua. Jeg fikk panikk, jeg lå under dyna kun påført undertøy. Jeg hadde tross alt sovet på sofaen, påført så godt som ingen ting. Jeg var så redd for at han i det hele tatt skulle se noe som helst av meg, så jeg drar dyna godt over meg så verken kroppsdeler, hud eller hår vises. 

Han regnet nok med at vi kanskje ikke hadde fått beskjed siden vi var så uforberedt på at han skulle komme. For dere som nå lurer var dette feieren. Vi skulle jo få et ark med beskjed om at han skulle dukke opp i dag for en inspeksjon av pipe og alt det der. Vi hadde jo fått det i posten, vi hadde bare glemt det. Jeg kan trykt si det at dette må ha vært verdens flaueste morgen for min del, hehe.

Jeg fikk ikke sett den personen som kom, ikke så rart siden jeg gjemte meg. Noe så dumt, jeg vet jo at han så meg, hehe. Tankene som streifet hodet mitt i det jeg kastet dyna over hode for at han ikke skulle se meg var mangfoldige, hehe. Selv om jeg vet at det ikke kommer flere besøkende tidlig på morgenen i nærmeste framtid, tror jeg nok det kanskje er best å sovne i sengen og ikke på sofaen, hehe.

Jeg våknet ganske så brått og brutalt med denne opplevelsen, forståelig nok. Så da er det bare å ta fatt på dagen og det den bringer. Vi skal ut av døra litt før klokken 12 i dag. Adrian har time på helsestasjonen, der skal han sprenge vekta og sjarmere alle damene med sitt nydelige smil- noe han vet å bruke, hehe. Jeg er så spent og gira, gleder meg skikkelig til og vise helsesøsteren at han nå suser avgårde bortover gulvet og at han gjør det så bra ellers. 

Men det er nok en ting jeg gruver meg til. Jeg har ikke peiling på om han i det hele tatt skal ta det i dag. Han fikk jo sprøyte sist gang, så jeg tror ikke han skal få det denne gangen også, men jeg er ikke helt sikker. Men gleder meg veldig til å se hvor stor han har blitt. Etter turen til helsestasjonen blir det å dra hjem. Rydde det vi har rotet ut og ha en generell ryddedag. Det er i alle fall planen, vet ikke om det blir sånn, men vi får se.

Jeg legger ved ett bilde fra byturen i går, siden jeg ikke hadde noe bilde av en vettskremt, nesten naken meg, hehe.  Så da får dette bildet hyre for denne gang. Håper alle har en fin start på dagen og at resten av dagen blir like fin. 

FINE TIMER PÅ BYN

  • 17.01.2017 - 20:08

Da er vi hjemme igjen etter noen flotte timer på byn. Men jeg kjenner at det ble i overkant lenge for min del. Adrian dro ikke en sur mine på hele turn, så det var supert. Han satt så fint i vogna si, blid og fornøyd. 

Vi fikk jo handlet både det ene og det andre. Jeg kjøpte meg hoppetau- da får jeg startet treningen hjemme for fult føler jeg selv. Mangler enda noen ting, men dette for holde for nåm. Adrian fikk seg ett par lugger og en leke som falt godt i smak pluss at Kai kjøpte seg to svart skjorter. Utover det gikk vi egentlig bare rundt og rundt dette kjøpesenteret. Ikke rart beina tar livet av meg, hehe.

Nå er jeg skikkelig sliten, så nå skal jeg legge meg litt ned på sofaen og se litt TV. Adrian sover så da er det mulighet for det. Jeg håper alle har hatt en kjempe fin dag, og at de får en like fin kveld videre.




 

FRISØR YRKET LIGGER I BLODET

  • 17.01.2017 - 13:30

Det ble ett litt sent innlegg i dag. Morgenen var litt travel og mye skjedde. Vi sprang litt hit og dit for å få ordnet alt vi skulle, hehe. I dag skal jeg og Kai en tur til senteret, gleder meg veldig til å få litt frik luft samt det å komme seg ut av dette huset. 

Jeg har hatt en fin uke, men også litt tung. Jeg har vert en del deprimert og ting har ikke bestandig vært like greit. Jeg har stengt meg inne og har ikke villet hatt noe å gjort med verden utenfor. Men nå er det nok med det. Jeg vil ikke gjøre ting verre med å låse meg inn, gjøre mitt eget hjem til et fengsel. Med andre ord gleder jeg meg veldig til å få en dag på senteret med Kai.

De innkjøpene som blir gjort da er vell at Kai må ha en ny skjorte, og jeg trenger nytt undertøy- BH for å være eksakt. Når man går gravid vokser puppene drastisk. Men når barnet har kommet ut og ammingen er over får puppene en litt annen fasong, hehe. I mitt tilfelle henger de litt. Så jeg må nok ha en BH med litt støtte, kanskje skal jeg jukse det til litt og ha en BH med innlegg? Hva gjør man ikke for at man skal være fornøyd med henge-puppene, hehe.

Men vi drar ikke til kjøpesenteret før litt utpå dagen. Fram til da blir det å dra til dyrlegen for å kjøpe allergifor til hunden, samt øre rens og allergi shampoo. Med andre ord vil pengene gå ganske heftig i dag. Når man har en hund som er allergisk koster det for å holde allergien i sjakk. Men det er det verdt, vi hadde tross alt gjort det samme om det var noen av oss mennesker i familien som var avhengig av slike utgifter for å holde alt i sjakk.

De siste minuttene nå har Adrian nok en gang lekt frisør, men med seg selv denne gangen. Jeg har en ødelagt hårbørste som jeg har tenkt å kaste, Men han har sett at mamma har børstet håret sitt utallige ganger, så han tok like godt børsten og børstet seg selv. Det skal også sies at det var mye mer spennende å ha den i munnen. Han ble ikke så veldig fornøyd med meg når jeg tok den vekk fra munnen hans for hver gang han prøvde å få den i munnen, hehe. 



 

TAKK FOR DIN BESTILLING!

  • 16.01.2017 - 15:00

Etter en litt tung start på dagen la jeg meg litt for å slappe av. Tidligere i dag bestemte jeg meg for at jeg ville prøve ut HairCare. Jeg har hørt så mye positivt når det kommer til dette produktet. Bare det at det skal gjøre ditt hår langt, sterk og fantastisk øker jo bare "suget" etter at man bare MÅ ha det. På bekreftelses E-posten sto det at leveringstiden var på 5-9 dager. Så dette blir spennende.

Har benyttet dagen så langt til å være ekstremt åpen og ærlig med dere lesere. Det at det finnes noen som rett og slett ikke kan dy seg når det kommer til å rakke ned på andre, fikk meg til å ville være åpen og ærlig om et tema som er veldig vanskelig for meg. Men så langt har jeg blitt møt med forståelse og masse kjærlighet fra dere lesere. Også noen kommentarer som det endte med at jeg slettet fra bloggen. Ikke fordi jeg kun vil ha fine kommentarer, men fordi måten enkelte ter seg på er bare feil.

Men nok om det. Nå ligger jeg på sofaen og er trøtt som fy. Blir vell til at jeg setter på Tv'n og glaner litt Teen Wolf før jeg faller i søvn igjen. Dere må ha en fin mandag videre alle sammen. 

Ønsker du deg dette produktet finner du der HER!



 

HVORFOR HAR DU IKKE BARNA DINE?

  • 16.01.2017 - 12:00

Det er mange grunner til at valg blir tatt. Når det kommer til meg og mine barn for eksempel. Det er noen nett-troll som elsker det å lage litt rabalder i andres liv. Og nå skal jeg ta bladet fra munnen og fortelle dere nøyaktig det som skjedde (fra mitt ståsted).

Ja, jeg er deprimert. Hva så? det er veldig mange som er det, det betyr ikke at jeg er noe mindre verdt av den grunn. Hverdagen er litt mørkere enn hva hverdagen din er. Nå skriver jeg "din" fordi du kanskje ikke har depresjon siden du legger deg ut mot meg. Helsen min er som den er, om dere har fulgt meg vet dere nøyaktig at her er det mye som skjer på en gang. Men det er ikke det jeg vil ta opp nå.

For noen år tilbake ble det slutt mellom meg og barnefar til mine to eldste barn. Det i seg selv var en prøvelse. Minstemann ble med meg siden han enda var så liten, og størstemann ble igjen til far. Bare det i seg selv var jo forferdelig. Hvorfor i svarte valgte vi å skille guttene? Jeg spør meg selv om det ganske så ofte. Men det ble gjort. Tiden gikk og vi delte opp samværet slik at barna skulle være sammen og vi skulle få ha barna hver hver for oss. 

Helsen min var på randen fra den tiden barnefar og jeg var sammen, og helsen var nok også en stor del av hvorfor ting ble som det ble. Men det ble til at jeg flyttet, jeg måtte dit jeg følte meg trygg og elsket- for nå var jeg helt alene uten noen å støtte meg på. Jeg kjempet hardt og brutalt med kropp og sinn for å klare hverdagen som møtte meg hver dag. Etter en stund måtte jeg opereres, noe skjedde- for når jeg våknet fra narkosen hadde jeg ikke noe følelse i foten som jeg hadde blitt operert i. Jeg var lam. 

Barnet ble så klart til sin far i det jeg skulle opereres, og skulle da tilbake til meg ca etter tre uker. Men så ble det lengre og lengre. Jeg fikk ikke tilbake følelsen i foten. Det tok ca seks måneder før jeg klart å gå med krykkene og litt uten. Det oppsto så klart noen gnisninger mellom meg og barnefar i mellomtiden, noe som igjen førte til at min helse forverret seg, i tillegg til at jeg var så sliten og nedbrutt etter den enorme på-kjennelsen for å lære meg å gå på nytt.Tiden gikk og barnet kom hjem til meg igjen, jeg måtte fortsatt ha hjelp av andre siden jeg ikke kunne kjøre bil lenger. Jeg fikk aldri den styrken i foten tilbake. Enda per dags dato kan jeg ikke kjøre manuell bil, nettopp fordi jeg ikke har kraft nok i foten til å presse ned pedalen. Så nå kjører jeg kun automat bil.

Barnet startet i barnehagen og dagene gikk. Jeg var inne i en slik runddans. Jeg presset meg så hardt at alle de helseplagene jeg hadde ble en del av hverdagen og til slutt tenkte jeg ikke noe mer over det. Jeg gikk til min psykolog hver eneste uke til utredning og for å få hjelp med depresjonen jeg hadde. Jeg gråt mine modige tårer og følte meg totalt mislykket. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Det var gnisninger mellom meg og barnefar, vi var rett og slett bare ikke enig. Men det ville en dag snu, til slutt forsto han at jeg var skikkelig syk og trengte hjelp.

Jeg la papirene på bordet der det sto svart på hvit hva som feilte meg. Jeg hadde blitt utredet for sterk angst, sterk depresjon og ME. Ikke rart hverdagen min var tung. Jeg tok et valg som har preget livet mitt så negativt, men også så positivt. Jeg sa til barnefar "jeg kan ikke ha barnet hos meg, jeg må i behandling for å komme meg på beina igjen. Jeg kan ikke "ødelegge" barna med at jeg er syk". For det er slik at når en forelder er syk preger det barna mye mer enn hva vi tror. Det er flere ganger min sønn har spurt "mamma, er du frisk i dag?". Det er nettopp dette jeg ville unngå. De skal ikke føle på verken en redsel eller undring over at mamma er syk. Hvorfor er mamma syk? Jeg vil ikke at de skal sitte med alle disse spørsmålene. Han forsto at jeg trengte hjelp, han ga meg en klem og sa at vi skulle finne ut av det. 

Jeg elsker barna mine, jeg elsker de så høyt at jeg valgte å "sette de av" hos barnefar så de skulle få muligheten til å vokse opp med en frisk mamma. En mamma som måtte være fraværende fra tid til annen for at de kunne få tilbringe resten av deres liv sammen med henne. Jeg jobber hardt for å bli frisk for mine barn og meg selv. Jeg vil ikke at mine barn skal huske meg som syk, de skal huske meg som sterk, og en mamma som lærte de at uansett hvor mørkt ting kan se ut finnes det bestandig lys. Ting tar tid, og jeg er på langt nær i mål. Men jeg er i gang. 

Der har dere grunnen for at de to største barna bor til sin far. Er dere fornøyd nå? Kan dere nå la dette ligge? Det er vondt nok som det er. 



 

JEG KAN IKKE GJØRE ANNET ENN Å ...

  • 15.01.2017 - 21:00

Kvelden har nå kommet smygende, og jeg kunne ikke vært mer klar for å legge meg langflat på sofaen- bare slappe helt av. dagen i dag har vært både fin og veldig spennende. Den responsen dere har gitt meg og min blogg det siste døgnet er bare suverent. Jeg har faktisk for første gang i min blogg "karriere" (selv om jeg ikke tjener så mye som en krone). Bare det å se at lesertallene bare steg og steg, gjorde meg både svimmel og svett, hehe. Jeg skjønte ingen ting når jeg havnet på topplisten til blogg.no.

Flere ganger har jeg kontaktet Kai, selv om han er på jobb. Jeg bare måtte fortelle han di gode nyhetene. Jeg vil fortelle dere hvor stor pris jeg setter på dere fantastiske lesere og at dere liker bloggen min. Takket være dere har jeg fått flere blogger jeg følger samt nye venner og bloggvenner. Jeg håper så klart at dere fortsetter å klikke dere inn på bloggen og følger meg, familien og bloggen videre. For dere som vil, legg meg gjerne til som venn HER om dere vil følge meg videre. 

Nå skal jeg ikke gjøre annet enn å ta livet helt med ro, kose meg med Teen Wolf, en kopp kakao mens jeg ligger under dyna og koser meg. Nok en gang, Tusen takk for alle flotte kommentarer på innlegget som jeg skrev til KAI, det har vært så stor trafikk på dette innlegget at jeg blir helt forbløffet over hvor mye vår kjærlighetshistorie preger andre. Jeg har fått så mange, flotte kommentarer, tilbakemeldinger og delinger. Jeg blir helt overveldet av all oppmerksomheten. Jeg setter så stor pris på det og dere.

God kveld fra meg til dere. Håper alle får en flott kveld videre. 


 

BELØNNINGEN ER BESTILT

  • 15.01.2017 - 17:00

Det første jeg sa til meg selv var at en belønning var på sin plass. Jeg er veldig stolt av meg selv for at jeg ikke har sprukket på de 14 dagene jeg har vært snusfri. 14 dager i seg selv er ikke mye, overhode ikke. Men når man tar et så stort skritt med å kaste esken etter så mange år er det på sin plass at det kommer en belønning for at jeg ikke sprakk når det fristet som mest. Jeg har ikke snusa på 14 dager, og på de 14 dagene har jeg spart 600 kroner ved å ikke kjøpe den eska som bare gliser av meg og gjør narr av meg. Den automaten man må trykke på for å få ut den lille lappen bare står der og håner meg- men jeg holder meg hard. Ingenting skal få komme i mellom meg og det målet jeg har nå.

Grunnen for at jeg sluttet var jo fordi jeg hadde andre ting jeg ønsket meg, men ikke hadde råd til. Bare det å se resultater er fantastisk. Jeg ser pengene samles opp på sparekontoen for hver uke som går. Nå som jeg har holdt meg på "matta" i 14 dager bestilte jeg en belønning til meg selv. Jeg har jo skrevet om det at jeg ville slutte å snuse for å få råd til å bleke tennene. Jeg undersøkt litt på nett, og har da funnet ut at tannblekingen man får tak i på nett/ butikk er like bra og kanskje bedre enn det man får gjort til tannlege. Så da vet dere det. Jeg har bestilt meg PREMIUM WHITE, jeg fant ut det takket være Anna Rasmussen sin blogg at det nå var tilbud på Premium White, kampanjepris. Da kunne jeg ikke gjøre annet enn å slå til! 

Dere finner den HER!




 

BØR JEG SKAMME MEG?

  • 15.01.2017 - 15:00

Etter svangerskapene har jeg følt meg lite attraktiv. Strekkmerker, mage, rompe og lår som disse. For hver gang har jeg trent meg opp og tilbake til den kroppen jeg hadde før jeg ble gravid. Men nå kjenner jeg at jeg ikke bryr meg så hardt. Jeg vil veldig ha koppen min "tilbake", men tydeligvis ikke nok til å gjøre noe med det. Jeg går turer og slikt, men det blir liksom ikke noe mer enn det. Hva skylles dette?

Bryr jeg meg ikke like mye om det lenger, eller har det seg slik at selv om kroppen disser og ingen ting er på de "rette" plassene, så er det greit? Jeg vet ikke hva det skyldes, for jeg lengter virkelig etter kroppen jeg hadde. Men i tillegg trives jeg litt sånn som jeg ser ut nå også. Jeg har strekkmerker, ikke så mye å få gjort med det. Men jeg føler selv at det kanskje er greit at det vises at man har fødd tre barn.

Strekkmerker er jo ikke fine merker å ha på kroppen, men hva har vell det å si så lenge du har det bra ellers. Noen strekkmerker må jeg vell tåle. Tankegangen når det kommer til kroppen min har endret seg. Jeg er ikke lenger like panisk når det kommer til dette med "bilringer" og en rompe som disser, selv om jeg gjerne vil gjøre noe med det. Men nå føler jeg at det ikke haster. Jeg har jo all verdens med tid, hvorfor stresse? Jeg kan jo bare nyte tiden med mine kjære barn og mannen i mitt liv. 

Jeg vil påstå at det var en mye bedre ide enn å slite på ett treningsstudio hele dagen, hehe. Dessuten er jeg litt for glad i søtsaker til å trappe ned på alt, hehe. Nå er Kai på nok et møte. Jeg er så stolt av han, han reiser rundt og koser seg med jobben og den gleden han får med den. Han engasjerer seg virkelig og jobber beinhardt. Jeg er så stolt. 

Hva tenker dere om Strekkmerker? Er det greit, eller trenger man å skamme seg av at man har det? Jeg tenker som så- la de være. i mitt tilfelle har jeg fødd tre barn, jeg har vokst opp igjennom årene og med det har også huden strekt seg. Så klart vil det bli noen merker av det. Men slik er det. Jeg er egentlig ganske glad i strekkmerkene mine jeg. Jeg har tre litt store strekkmerker på magen. To av de kommer ut av blindtarms arret og det siste går tvers gjennom tatoveringen min. men alle de tre strekkmerkene har en historie. Jeg har også strekkmerker på inn-og utsiden av lårene. Men dette kommer av at jeg var i vekst i tenårene. 

Jeg fikk nemlig ett strekkmerke per barn jeg fikk. Så strekkmerkene jeg har har en historie, så derfor betyr de også noe for meg- så rart som det enda høres. Om jeg hadde fått tilbudet om å fjerne de tre, litt store strekkmerkene hadde jeg nok sakt "nei takk". Jeg er 100 prosent for dette med å elske seg selv og være fornøyd med akkurat slik du er. Men jeg er også enig i at om man ønsker å gjøre noe med enkelte deler på kroppen som man kanskje ikke er så fornøyd med, er det også greit. Man får gjøre det som er best for seg selv.  Men når det kommer til strekkmerkene vil jeg beholde de enda litt til.



 

DOG LIES DOWN ON BABY FOR ATTENTION

  • 15.01.2017 - 12:00

Nå er det virkelig full rulle her i heimen. Det så mye som skjer, jeg rekker jo nesten ikke å henge med i svingene. For bare noen dager siden var det bare å ligge på gulvet og rulle fra den ene siden og til den andre. Men nå er det andre boller ja. Vår lille Adrian er nemlig ikke så liten lenger. Jeg skulle så gjerne ønske at alle mine barn aldri ble noe større. Men jeg kan ikke få alt jeg vil. De vokser og blir store gutter om jeg vil det eller ikke. Jeg får heller trøste meg med at de bestandig vil være mine små gutter.

Over til det jeg skulle snakke om her.. Adrian har virkelig funnet et nytt gir. Nå går det virkelig unna her. For bare noen dager siden lå han bare i ro. Rullet fra mage til rygg og rygg til mage- men det var aldri mer enn det. Men nå derimot. Jeg fikk hjerte i halsen når jeg plutselig så en liten gutt som hadde veldig stor fart mot trappa. Jeg løp og fikk rappet til meg Adrian før han rakk å komme fram til trappa. Siden den hendelsen der har det ikke vært pauser, hehe. Hjertepumpa mi fikk seg en kjempe støkk, jeg hadde rett og slett glemt hvor kjappe disse små er. Man får kjenne at man lever i alle fall, hehe.

Som sakt, etter den oppvekkeren var det full rulle. Nå som Adrian er i full sving om dagene føler nok hunden seg litt tilsidesatt. Han gjør alt tenkelig bare for å få vår oppmerksomhet. Tro meg, oppmerksomhet det får han, men det er liksom ikke nok, hehe. Så i går ville han forsikre seg om at vi oppdaget at han var tilstede. Jeg viste ikke om jeg skulle le eller gråte. Men det endte med at jeg kanskje ble litt kvass i måten jeg snakket til han på. Det var overhode ikke noe vondt eller strengt med det, men jeg ble egentlig ganske redd når den 40 kilo tunge blandingshunden la seg oppå Adrian.
 
L6WTzJegNZY
 
Han ville aldri ha skadet Adrian på noen måte, disse guttene her er det man kaller "bestevennen". De er sammen hele dagene og de kunne ikke vært mer "oppi" hverandre enn hva de alt er. Når vi går tur for eksempel må Åskar (altså hundens navn) stappe det store hodet sitt nedi vogna for å se om Adrian har det bra. Han kjefter også på Kai og meg om Adrian gråter litt. 
 
Dere skulle virkelig sett hvordan Åskar reagerte da lille Adrian kom hjem fra sykehuset (etter fødsel). Det var en fantastisk opplevelse. Åskar har bestandig vært så vilter. Ville bestandig hoppe opp på folk fordi han var så glad for å få treffe folk. Men nå etter at Adrian kom til verden var det som å sku på en bryter. Han snudde fullstendig. Jeg var veldig opptatt av at Åskar skulle bli kjent med baby-magen, han skulle få kjenne babyens hjerteslag og bevegelser for at han skulle forstå at det ikke lenger var han, guttene, Kai og meg selv lenger.
 
Jeg har så mange bilder av denne rare men fantastiske hunden der han ligger helt inntil meg, koser med meg og baby-magen. Han er en fantastisk huns og en fantastisk "storebror" til Adrian. Han er en fantastisk bror til alle guttene. Men når det kommer til de største er nok leken litt mer krevende. For å si det slik, Åskar er veldig lat, hehe. han vil helst bare ligge i sengen sin hele dagen. Det hender seg (ganske ofte) at vi rett og slett må dra han ut av sengen for at han skal få ut å tissa. Da har han ikke vært ute på mange timer altså, hehe. 
 
Det er så mange ganger jeg kan forbanne denne hunden. Han sniker seg på kjøkkenet for å se om det finnes noe snask i søpla, det i seg selv er ikke så ille, men når han drar søpla med på stua.. DA ALTSÅ.. jeg har litt for mange historier om denne gutten her, hehe. Han er så full av liv og har en personlighet ut av en annen verden. Han er rett og slett det perfekte kjæledyr og familiemedlem. Men en engel er han over hode ikke, han er så utspekulert. Jeg kan vedde på at han ligger våken om natten for å pønske ut alt det han gjør. Ganske sikker. hehe. Men uansett hvilke rampestreker han gjør er han fortsatt familie, og vi elsker han like høyt uansett. 





 





 

 
 


 

ENDELIG! SØNDAG, VET DERE HVA DET BETYR? DET BETYR AT JEG HAR KLART DET!

  • 15.01.2017 - 09:00

Da er det søndag. Vet dere hva det vil si og hva det betyr? Jo det skal jeg fortelle dere. 

På nyttårsaften adde jeg ett spesifikt forsett som skulle holdes. Noe som har vært ekstremt vanskelig for meg siden jeg har drevet med dette tullet siden tenårene. Jeg ville ha penger til overs slik at jeg kunne kjøpe ting jeg virkelig ønsket meg. Men siden jeg drev med dette hadde jeg ikke mulighet til det. Jeg brukte hele 900 kroner i måneden på dette tullet. 

Her kommer det.. Jeg har ikke snusa på hele 14 dager! Jeg er så utrolig stolt av meg selv. Men jaggu har det vært vanskelig. Det har vært så nære på flere ganger at jeg har kjøpt meg en eske, men jeg klarte å styre meg unna det. På de 14 dagene her har jeg endelig spart de pengene jeg trengte til det jeg ønsket meg. Jeg ville så gjerne bleke tennene, men hadde verken råd til tannlege eller sånn bleke greier man får kjøpt på butikken. Men nå, 14 dager uten snus var alt som skulle til.

Så til uken skal jeg endelig få kjøpt meg blekinga, å det kommer til å føles fantastisk. For nå har jeg endelig råa, snusen er vekk og blekinga er snart i hus og smørt godt på tennene mine.



 

DETTE VAR MIN STORE DRØM SOM LITA JENTE

  • 14.01.2017 - 21:00

Da jeg var ei lita jente ble det lest mange eventyr, og eventyrene var så klart om prinsesser som levde i litt trange kår, men som en dag fikk sin drømmemann. Disse eventyrene gjorde meg til en veldig romantisk person. Jeg drømte om drømmeprinsen og alt det førte med. 

Jeg elsket eventyrene og gjør det enda den dag i dag. De er til for at små jenter og gutter skal drømme om livet de vil og kanskje en dag vil få. Det er ikke så stor forskjell fra de eventyrene og til det vanlige livet. Hvis vi bytter ut prinsessen og prinsen med en helt vanlig jente og gutt er ikke forskjellene store. De aller fleste er ikke rike, og med det lever de i "trange kår" som de sier i eventyrene. Man jobber hardt for og få fine ting og mat på borde. De fleste er ikke rike og kan slenge penger ut av vinduet uten at det preger dem på noen måte.

Mange jenter drømmer om sin drømmemann, og mange har gjort det siden de var små. Jeg personlig har drømt om drømmemannen helt siden jeg forstå hva disse eventyrene handlet om- barnehagestadiet altså. Jeg var ung, jeg så hvor lykkelig mamma og pappa var, jeg tenkte så- dette er meg om noen år. Jeg skal ikke gå inn på dette med kjærester, det er bestandig en historie bak med at det ble slutt og slikt. Men nå har jeg virkelig funnet min drømmeprins. 

Jeg går konstant i lykkerus når jeg tenker på den mannen jeg har her hjemme, og hvor heldig jeg er som har en så flott mann og komme hjem til. Som lita drømte jeg ofte om dette med drømmeprinsen og drømme bryllupet. Når det kommer til prinsen og bryllupet har ingen ting endret seg, hehe. Jeg drømmer enda om dette med det perfekte bryllupet. Det er ikke fordi jeg på død og liv må ha det. Det er heller det at jeg har drømt om det så lenge at det kanskje har blitt en besettelse på noe vis. Jeg har en liten boks med bryllups ting og slikt, hehe.. nesten litt tragisk. Sånn sett er kanskje ikke disse eventyrene så positive siden de kan sette griller i hodene på de små barna, slik det gjorde for meg.

Det er flott å drømme seg bort noen ganger. Hvordan skal man få et "bedre" liv eller oppleve noe om man ikke kan drømme om det? Jeg er en veldig romantisk person av meg, Kai er ikke helt der, hehe. Men han er veldig flink til å si hvor mye jeg betyr for han- da er jeg fornøyd. Men som en håpløs romantiker håper jeg så klart at han en dag vil slå på stortromma, selv om jeg tviler på det, hehe. Giftemål blir det nok med tiden, men vi stresser ikke. Vi skal være sammen til den dagen vi ikke er noe mere, så hvorfor stresse. Selv om jeg gjerne vil bli gift innen jeg har fylt 30 år, hehe. Men mye kan skje på fire år, så vi får se. Jeg fant min drømmemann. 

 

DU KOM INN I MITT LIV, SÅ FORSVANT DU

  • 14.01.2017 - 18:00

Kjære Kai Morten. Du kom inn i mitt liv for mange mange år siden, det er kanskje 12-13 år. Jeg var hodestupt forelsket i deg, men en venninne på den tiden kom bort til til meg og hoppet av begeistring. Hun fortalte at hun likte deg og at hun så gjerne ville bli din. Jeg hadde likt deg i en stund, men nå kunne jeg ikke si noe. Jeg kunne ikke si at jeg også ville ha deg, et vennskap ville da blitt ødelagt og dramaet hadde oppstått. Når jeg kom hjem gråt jeg mine vonde tårer for å føle at jeg hadde mistet deg for godt. 

En liten stund gikk, husker ikke eksakt, men du hadde nå blitt sammen med min venninne. Jeg viste ærlig talt ikke hva jeg skulle gjøre eller om jeg ville komme meg over dette. Nok en gang gråt jeg mine vonde tårer. Men denne gangen var det fordi jeg hadde mistet deg. Hva skulle jeg gjøre nå? Om du hadde vist at jeg likte deg, ville du da gått fra henne og kommet til meg? Skulle jeg bryte dere og "stjele" deg? Nei, jeg ville ikke være en slik person. Jeg fortsatte de neste dagene og ukene å sørge over tapet av deg. Tiden gikk og vi mistet kontakten. Jeg fikk meg kjæreste og barn. Enda flere år gikk å det ble slutt mellom meg om min kjæreste. Jeg sto nå alene. Hva skulle jeg gjøre nå etter så mange år i et fast forhold? Jeg var alene. 

Tiden gikk og jeg prøvde meg på dating, men det endte med at den ene etter den andre såret mine følelser og svek min tillit. Jeg klarte ikke å ha tiltro til noen. To år til gikk, jeg fikk en melding på Facebook sent på kveld. Du hadde opplevd ditt opp i gjennom årene. Du hadde hatt en dame, men nå var det kapittelet av livet ditt over.Begge var i samme "smørje". Begge var alene. Du ville ta opp det tapte så du sendte meg melding. Nå i ettertid har du fortalt at du overhode ikke hadde forventet svar, og i alle fall ikke forventet at vi skulle holde kontakten. 

Alt føltes så naturlig. Vi var åpne og ærlige med hverandre fra første stund. Du likte meg og jeg likte deg, men jeg turte ikke å prøve meg, for jeg klarte ikke å stole på en annen mann. Ikke fordi at menn er så "skumle", over hode ikke. Men fordi jeg var redd for å bli såret nok en gang. Vi ringte og sende hverandre meldinger så mange ganger i løpet av en dag at vi nesten skulle tro at vi ikke hadde noe annet liv, hehe. Men så skjedde det. En grusom tragedie rammet meg og min familie. Jeg mistet min kjære onkel, han gikk bort så alt for tidlig. Jeg var til min far på besøk i Steinkjer når jeg mottok beskjeden. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre, tårene og noen smertens hyl var alt jeg kunne. Jeg datt sammen på gulvet, det var som at livet ble revet ut av meg.

Når jeg kom litt til meg selv ringte jeg deg. Jeg skrek og fortalte hva som hadde skjedd. Klokken var passert midnatt og jeg klarte ikke å være inne. Jeg måtte ut. Jeg sa til deg at jeg måtte ut, jeg måtte til havet for å kjenne på roen, og kanskje føle onkels nærvær. Så dumt som det enn høres ut. Du sa at du var på vei. Du kastet deg i bilen og kjørte av gårde. Du kom fram ikke lenge etter meg. Jeg satt på et berg og så ut mot havet og lengtet etter svar på alle spørsmål jeg hadde. Dette var vårt første møte på 12 år, og at vårt første møte skulle være i en så tragisk setting var jo ikke helt det jeg hadde tenkt.  Men jeg var så glad for å ha deg der.

Du så meg sitte på berget og se ut mot det endeløse havet. Du kom bort til meg uten å lage en lyd. Du satte deg ned ved siden av meg og la jakken din over skuldrene mine. Det var som at du viste at jeg frøys- du bare tok den av deg og la den over meg. På mange minutter åpnet vi ikke munnen, vi sa absolutt ingen ting. Det var så stille at jeg kunne høre deg puste. Du la armene dine rundt meg, og jeg knakk helt sammen og la hodet mitt forsiktig mot skulderen din. Du klarte å trøste meg uten å si ett ord. Det var som at du viste at jeg ikke ville prate. Alt jeg ville var å føle din nærhet.

Etter en liten stund tok du min hånd og jeg våknet litt til. Du så på meg og ett smil ble forvekslet. Jeg følte meg ikke lenger så alene. Vi reiste oss og gikk en tur for å få varmen i oss. Han hadde tross alt gitt jakken sin til meg. I løpet av de minuttene vi gikk, lenger og lenger inn i skogen, følte jeg til slutt en følelse av lettelse. Jeg fikk en følelse av at nå hadde onkel endelig fått fred, nå hadde han det bra. Jeg åpnet så munnen og tok til mot for å prate med deg. Det endte med at du fikk meg til å le. Onkel hadde dødd litt tidligere på dagen og her sto jeg og lo. Du fikk meg til å le. I det sekundet du fikk meg til å le viste jeg at du var mannen for meg.

Hvem andre en drømmemannen kan få sin prinsesse til å le når et familiemedlem hadde dødd? Vi holdt hender og hadde en fin spasertur gjennom skogen. Men det var nå blitt midt på natten og du skulle jo på jobb om bare to timer, så du måtte hjem for å hente det du skulle ha på jobb. Jeg ble med deg bort til bilen din for å ta forvell. Jeg så deg rett i øynene, jeg ville så gjerne kysse deg- men jeg klarte ikke, jeg turte ikke. Du dro og tiden gikk, og jeg kjørte hjem til pappa.

Dagen etter eller om det var to dager etter bestemte jeg meg for at jeg måtte hjem. Jeg skulle flytte tilbake til Orkanger, men hadde ikke mulighet til å få tingene mine hjem. jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre siden jeg ikke har lappen for henger. Du lånte deg henger og kjørte alle tingene mine til Orkanger. Kvelden kom og du skulle kjøre hjem til Steinkjer igjen. Da sa jeg litt vell brått "DU MÅ IKKE DRA! eh, du kan sove her hvis du vil?" Det var helg og han ville veldig gjerne bli igjen hos meg. Det ene tok det andre. Vi ble bedre kjent og koste oss veldig godt sammen. Det ble ikke noe sex nei, for jeg vet flere ville ha lurt på om det skjedde, hehe. 

Tiden gikk og vi var sammen så godt som hver dag. Sommerferien kom og det er normalt en tid der familiene er lykkelige og skal reise på ferie. Men jeg som var aleine med to barn og pengene fikk jeg på NAV- jeg hadde ikke råd til å ta med barna mine på tur. Jeg ba ikke om det eller noe slik. Men vi hadde snakket om det tidligere, at jeg så gjerne ville ta med barna mine på tur i sommerferien, noe jeg ikke har hatt mulighet til tidligere. Når tiden for sommerferie kom overrasket du meg, jeg skulle få ta med meg barna mine til Hunderfossen Familiepark! Jeg gråt og var så overlykkelig. Først nektet jeg, for jeg ville ikke ha pengene dine. Jeg sa så at jeg kunne godta det om han ble med på tur sammen med oss. Men jeg ville først kjenne på den følelsen av kjærlighet før jeg dro på tur med han og barna mine. Jeg ville ikke la han være med barna og meg med mindre jeg viste at dette var en mann jeg ville ha og at dette var en mann barna skulle ha i livet sitt. 

Etter en kort stund ble vi sammen, og det kunne ikke ha føltes bedre. Guttene forgudet deg og du var så flink med dem. Den turen til Hunderfossen Familiepark er en tur jeg aldri vil glemme. Nå snart to år senere er jeg fortsatt like forelsket i deg. Du er der for meg i tykt og tynt. Til tross for mine plager og.. ja.. Vi er der for hverandre i tykt og tynt. Vi kan krangle så begge får tinitus, men det har ikke noe å si, for to sekunder etter er begge kjappe til å si unnskyld. Jeg kan ikke få sakt det tydelig nok, Jeg elsker deg. 

Nå har vi tre barn, hund, hus, bil og alt som hører med. Vi er en familie og jeg elsker deg. 



 

BILDEDRYSS FRA VÅR LILLE UTFLUKT

  • 14.01.2017 - 15:00


Vi hadde en super tur ut i dag. Storkoste oss i det fine været. Vi har en slik runde som vi pleier å gå, aner ikke hvor langt det er jeg, men ifølge hoften min er den mer enn lang nok, hehe. Det var veldig godt å få litt friskluft, man kvikner til litt da om kroppen føler seg litt tung. Nå er turen over og Adrian har våknet. Han sov hele tiden mens vi var ute og gikk. Men med en gang vi stoppet vogna og låste opp ytterdøra- da våknet han, hehe. Da var duppen over, så nå er det full rulle her hjemme. Den som var mest gira for turen ut var nok den firbente.. Han var helt vill. Det var så mye å snuse på- og ikke minst skulle han skvette litt på hver isklump han fant, selv om det ikke kom så mye som en dråpe ut. Siden han skulle svette litt over alt gikk han til slutt tom, hehe.

Kai skal nå ned i sin man cave mens jeg sitter på stua og koser, leker og synger med Adrian. Jeg kjenner kroppen er veldig sliten etter den lille turen der, så jeg det blir nok en liten pause her nå snart. I alle fall frem til jeg skal starte på middagen. I forrige innlegg la jeg litt vekt på at jeg over hode ikke er noen morgen person- bildet viste det bra, hehe. Men selv om jeg ikke er noen morgen menneske liker jeg fortsatt å stå opp tidlig- om det gir noen mening. Nei, det gir ikke særlig mening, hehe. Det er fantastisk å sove lenge, men man føler fort at man har mistet så mye av dagen, som da igjen er litt synd. Men om man står opp i rett tid vil man få så mye mer igjen av dagen. Hva er det som er "rett tid" ?, hmm.. Den diskusjonen kan vi ta senere, hehe.












 

SOME PEOPLE IN THE MORNING - ME

  • 14.01.2017 - 12:00

Åh herre min hatt. Jeg våknet nå. Kai har nok sett hvor sliten jeg har vært og latt meg få sove lenge. Jeg sovnet jo på sofaen i går og her våknet jeg også, naturlig nok. Kai var meget frustrert når jeg våknet, hehe. Adrian har virkelig tatt beina fatt. Har raser avgårde bortover gulvet i en kjempe fart. Han har funnet sin teknikk for å bevege seg fram, til side og bakover. Han har også funnet ut at ledninger og den store og fine grønn-planten min er veldig spennende. Kai har vist hatt noen turer der han har sakt nei til Adrian når det kommer til ledninger og planter, hehe.

Han er syv måneder og raser nå avgårde. Jeg er så stolt av den lille røveren. Tiden går så alt for fort. Jeg syns ikke det er lenge siden jeg fikk min lille solstråle på brystet for aller første gang. Men jo da, syv måneder siden har det gått. Rart at det skal gå så fort nå når han har kommet ut av magen og livet hans har startet for fult. Når han enda lå i magen gikk tiden så sakte at jeg virkelig holdt på å bli gal, hehe. 

Når jeg tenker på at barna mine er 6 år, 4 år og 7 måneder føler jeg meg gammel, hehe. Tiden har bare rast avgårde. Jeg er ikke mer er 26 år gammel, men at barna har blitt så store får meg til å lure om det har skjedd noe feil med tiden, hehe. Men nå skal jeg gi Adrian litt mat, etter det skal familien ut på tur. Det er en stund siden vi var samlet på tur, så det blir kjempe koselig- gleder meg. Nesten alle er samlet siden de to største er til sin pappa. Men det blir nok mange flere turer så alle blir samlet på tur.



 

NAKEN OG ET SILKEMYKT HÅR

  • 13.01.2017 - 18:00

Da var pakken ferdig åpnet og jeg stupet bortimot i dusjen, hehe. Jeg var så gira på å få prøve ut helligdommen som alle skrøyt opp i skyene. Etter å ha gjort alt som jeg skulle var resultatet et faktum. Jeg forstår hvorfor alle var så gira over MOROCCANOIL serien. Den er bare helt fantastisk! Etter bare en dusj med disse fantastiske produktene var håret mitt som nytt. Det var blitt så lett og silkemykt. Jeg tørket håret håndkle-tørt for så å tilsette oljen. Det var som å sette på diamanten i gifteringen altså. Det var det som gjorde resultatet feilfritt. 

Jeg kunne ha skrytt av dette settet hele dagen, men jeg vet at det er mange der ute som har prøvd disse produktene og som er like fornøyd som meg. Men gud så flott håret mitt ble. Jeg går hele tiden å drar fingrene gjennom det silkemyke håret. Jeg blir liksom aldri lei, hehe. Bare det å kle av seg for å gå i dusjen var på en måte spennende, hehe. Jeg bare kastet av meg klærne og gikk rett i dusjen for å starte oppdrag- "REDD MITT HÅR". Når jeg ser tilbake på hvordan håret var før jeg startet denne "behandlingen", som igjen da kun har vært en gang er resultatet forbløffende. FANTASTISK!

Utenom at jeg tok meg en dusj og fikk "livet" i håret tilbake- ENDELIG, så har det ikke skjedd så mye i dag. Jeg har bare kost meg med familien min og sett på lille Adrian. Han er i ferd med å slå alle rekorder i åling, hehe. Han er ikke helt der at han krabber enda, men han bruker hendene og føttene til å skyve seg dit han vil. Så nå må man uten tvil passe på. Plutselig er han ved trappa. Jeg kjenner jeg blir hyper-nervøs bare av tanken. 

Men jeg må bare venne meg på at den lille gutten min vokser og blir stor. Hver gang han oppnår og behersker nye ting blir jeg overveldet av stolthet. Jeg roser han i skyene og er bare HELT DER LIKSOM! hehe. 



 

 




 

ENDELIG VAR DEN HER

  • 13.01.2017 - 17:00

Endelig har pakken kommet! Den kom egentlig i går, men jeg var ikke i form til å hente den ut da. Jeg har ikke vært noe særlig i form i dag heller, så kKai var så snill å dro i butikken samt hentet ut pakken min mens jeg var hjemme med Adrian. 

Det som er litt morsomt er jo at jeg hadde sendt med en hente lappe som var til en annen pakke som jeg skulle hente ut, samt at jeg sendte han en melding med en hente-kode. Han fikk jo med seg lappen som posten hadde sendt ut og legitimasjonen min slik at han fikk hentet det ut. Når han kom hjem var det ingen pakke fra NIKITA å se. Men en pakke med et fantastisk nydelig smykke og øredobber og stoff prøver som jeg hadde bestilt for mange uker siden. Stoff- som i tøy. Bare så det er sakt, hehe.

Han var ikke noe særlig begeistret når jeg fortalte at dette ikke var Moroccanoil settet som jeg hadde bestilt. Jeg spurte han om han hadde brukt hente-koden som jeg sendte han. Han så på meg og sa "HÆ? hvilke hente-kode?", jeg sa "hallo, den jeg sendte deg?". Men det hadde seg slik at han ikke hadde fått med seg at jeg hadde sendt han noen hente-kode, hehe. Vi lo litt av det for så at jeg dro i butikken selv for å hente den. Det fristet ikke noe særlig for Kai å dra på kjøpesenteret nok en gang, så da var det min tur. :)

Når jeg kom hjem igjen var jeg så gira på å få åpnet denne pakken, hehe. Dette hadde jeg ventet lenge på. Ikke i den forstand at det tok mange dager før pakken kom hjem til meg, nei. Heller det at jeg ikke har hatt råd til å kjøpe meg dette settet før nå. Jeg ser flere bloggere som legger ut resultater etter å ha prøvd Moroccanoil Shampoo, balsam og oljen- jeg kunne ikke vente på å få den hjem til meg å få prøve det ut selv.

Lille Adrian var mer enn villig til å hjelpe mamma med å åpne pakken. Han tev opp og smilte fra øre til øre. Det har jo ikke noe å si hvem sin pakke det er så lenge man får lov til å pakke opp, hehe. Utrolig artig å hjelpe mamma med å pakke opp- selv om han helst ville spise opp papiret, hehe. Alt skal i munnen i denne alderen, hehe. 

Jeg vil også si det at jeg beklager for jeg ikke har blogget i dag. Dette er mitt første innlegg i dag. Ikke fordi jeg har hatt så alt for mye å gjøre- ikke på langt nær. Jeg har rett og lett bare vært i litt dårlig form. Jeg er ikke slik at jeg på død og liv må ha tre til fire innlegg om dagen og at det skal være ett viss antall timer mellom hvert innlegg. Jeg blogger når jeg føler for det. Men nå i det siste har jeg virkelig fått gnisten for bloggingen tilbake. Jeg storkoser meg med bloggen og med dere fantastiske lesere. Det er jo takket være dere jeg fortsatt blogger. 

Dere er så gode og snille når det kommer til deres kommentarer, og det at dere vil lese bloggene min gir meg en kjempe glede med det jeg gjør. Bloggen har på mange måter blitt en del av meg- en del som betyr mye. Så selv om det kanskje ikke blir mange innlegg i løpet av en dag vil det i alle fall komme minimum ett innlegg om dagen. Men alt dette går i bølgedaler. Jeg blogger mye en dag, og neste trenger det ikke bli like mye. Det har litt med at det ikke bestandig er så mye spennende som skjer, hehe. Men jeg gir meg aldri. Dere er best. 

PS: Ett annet innlegg om selve pakken kommer litt senere i dag.

 

SÅ VOLDSOMT OG BRUTALT

  • 12.01.2017 - 22:00

Ting er ikke bestandig som man forestiller seg. Livet er ikke bare en dans på rose og mennesket er ikke perfekt. Jeg har enda ikke hørt om noen som kunne si at deres liv var "perfekt". Hvorfor higer vi så etter det perfekte liv? Ja, vi kan ønske oss ting og tang samt forbedre oss på så mange punker, og til slutt oppnå det målet om et "bedre" liv enn hva man alt hadde.

Noen har en familie som er omsorgsfull og kjærlig, andre har kanskje aldri møtt sin familie. Det er så forskjellig hvordan vi vokser opp, og det er ikke å forvente at man skal ha det perfekte liv. Selv den mannen eller kvinnen som har alt- penger, kjærlighet og all verdens rikdom i form av kunnskap forståelse. Men vet dere hva, til og med den personen har ett eller annet som tynger han eller henne på noe vis. 

Livet er ikke rettferdig. Ting man opplever opp gjennom livet kan virke ondskapsfull og så ufattelig uretferdig at man nesten lurer på om hvem det er som har bestemt at du skal ha dette livet. Mye av dette er det du selv som har bestemt. Kanskje du ikke har bestemt livet ditt, men det har dine valg gjort. Men om man har tatt de riktige valgene hele sitt liv vil ikke det si at man har det ultimate og det perfekte livet.

Du kommer til å krangle med kjæresten din. En eller annen gang kan det hende du får sparken fra jobben, eller at du blir permittert og da sliter økonomisk. Kanskje du kommer til å oppleve det å miste en arm, fot- kanskje du må få hjelp med både hjerne, lunger og hjerte. Det er det ingen som vet, og takk for det!

Selv om livet er tungt og brutalt er det enda et liv der du vil oppleve ubeskrivelig med kjærlighet, håp og drømmer for framtiden. Selv om du kanskje føler at livet går imot deg til tider kommer du fortsatt til å kjempe videre, og det er nettopp derfor livet er verdt å leve. Du drømmer og har ett håp for framtiden. Du jobber hardt for det du vil ha. Du vil klare det, bare la tiden være din beste venn. Lær deg å elske livet akkurat som det er, og elsk deg selv. 

 

EN FANTASTISK START PÅ DAGEN

  • 12.01.2017 - 14:00

I dag fikk Adrian og jeg en kjempe fin tur ute. Kai har ikke sovet stort i natt så da bestemte jeg meg for at jeg skulle ta med meg Adrian ut en tur. Vi gikk en lengre tur helt til jeg kjente jeg ikke klarte noe mer. Jeg kjenner