hits

May-Celin Nybak

GULLFISKHJERNE!

  • 31.01.2017 - 20:00

Siste dag i januar. Tenk at første måned i 2017 nå er over, det er ikke mer en kun få timer til en ny måned starter. Denne måneden har vært fylt med så mye forskjellig. Jeg har vært i total lykkerus, og i så langt nede at jeg ikke har følt at ting noen gang kan bli bedre. Hver dag er forskjellig, noe jeg er veldig glad for. Hvor tungt hadde det ikke vært om man hadde hatt ett humør hele tiden? Da hadde jeg blitt fort lei av meg selv ja, hehe. Så det og få føle på hele følelsesregisteret er bare topp. Jeg gjør så godt jeg kan med å tenke tilbake på denne måneden, men jeg får det ikke til. Jeg har det man kaller for en "gullfisk-hjerne".Jeg er så glemsk at det nesten er flaut, hehe. Det er en grunn for at jeg noterer ned ting som skjer i hverdagen. Når det kommer til hukommelsen er nok det min store svakhet. Jeg vet ikke hvorfor jeg sliter med å huske de enkleste ting. Jeg har en liten historie om nettopp dette.

Det hele skjedde på ungdomsskolen, tror det var i 9-klassen. Hele dagen hadde jeg gjort alt jeg skulle, men så skulle jeg gjøre noe så enkelt som å huske en beskjed- ok kun EN beskjed! Læreren skrev på tavla at neste dag var det ikke skole, vi hadde fri siden det var planleggingsdag. Jeg noterte det læreren hadde sakt og skrevet, men gjett hvem som møtte opp på skolen dagen etter? Jo det var meg!

Det verste var at jeg våknet litt sent, ordnet meg og gikk til bussen. Jeg var jo i den tro at alt var som det skulle være, jeg tuslet opp bakken og stilte meg på samme flekk som jeg bestandig sto på. Jeg ventet og ventet, men ingen buss kom. Jeg løp til pappa og sa at jeg måtte sitte på med han siden jeg hadde mistet bussen. Pappa hadde jo ikke tenkt over det at vi hadde fri fra skolen i dag. Jeg hadde jo ikke sakt at vi hadde fri, så da er det ikke rart at han uvitende kjørte meg til skolen. Etter 30 minutter var jeg fremme ved skolen og satte meg ned rett utom døra. Jeg hadde ikke tenkt å gå inn riktig enda siden jeg bestandig ventet på venninnen akkurat der. Logisk nok ventet den som kom først, og denne gangen var det meg. 

Klokken ble plutselig så mye og jeg syntes det var noe rart med hele greia. Hvorfor så jeg ikke andre elever? Hva var det som var galt? Så gikk det opp for meg, det var ikke skole! Pappa hadde dratt for en stund siden og jeg hadde ingen steder og gå. Det var en eller annen jeg ringte, så hjelpen kom omsider. Jeg kan ikke komme på å ha gjort det flere ganger etter det, men er fult kapabel til det, hehe.

Men sånn kort oppsummert har denne måneden vært super og forferdelig på samme tid. Jeg har hatt store opplevelser når det kommer til bloggen. Jeg skrev ett innlegg til Kai som nådde nye høyder og en personlig rekord når det kommer til leser-antall. Jeg har fått flere følgere og jeg har når fulgt mange flere blogger enn hva jeg gjorde i hele 2016. Jeg føler selv at man på ett vis blir gode venner med sine lesere. Når man kommenterer til hverandre skriver man litt som at man har kjent hverandre lenge, hehe. Kanskje gjør man det? Man lærer jo hverandre og kjenne gjennom hverandres blogger, så da er det kanskje ikke så rart. 

Jeg føler jeg har funnet min plass her i blogg verdenen. Jeg er så stolt av bloggen og innleggene jeg legger ut. Noen er tullete og andre seriøse og personlige. Som for eksempel innlegge jeg skrev til Kai. Dere finner det HER om dere ønsker å lese det. Jeg har også åpnet meg for mine mørke demoner (helsen). Men noen ganger føler jeg at jeg rett og slett går tom, har liksom ingen ting å blogge om. Men så kan det hende jeg ramler ned trappa eller noe annet som kan se ganske så komisk ut, da har jeg plutselig noe å skrive om, hehe.  Alt i alt har første måned i 2017 vært fantastisk! Håper dere også har hatt en flott første-måned. 



 

 

HVA ER DET BESTE MED SOMMEREN?

  • 31.01.2017 - 17:00

Jeg er uten tvil en sommer person. Vinteren kler meg ikke! Sommeren der i mot er bare deilig og passer meg perfekt. Fine farger, lyse og varme dager- og ikke minst grilling! Jeg kan nesten ikke vente til den dagen jeg kan legge vinterjakken inn i moden igjen. Kun meg og sommerklærne. 

Hva er det første dere tenker på når det kommer til sommeren? For min del er det varmen og at det ikke blir skikkelig mørkt. For meg som er så mørkredd er sommeren den perfekte årstid. Bare det å slippe snø i skoene, store blåflekker etter å ha ramlet på isen og en bulket bil fordi veien fra huset ikke er strødd. Jeg hadde en episode i går der jeg mildt sakt ble nervøs. Jeg så nesten livet mitt passere i revy, hehe. Jeg er nødt til og ta en god dose med fart for å komme opp når det er dårlig strødd er nødvendig. Vi har firehjulstrekker og skal jo med det komme oss lett opp, men når det er såpeglatt og ikke så mye som en stein på veien sier det seg selv at man ikke kommer opp.

Bilen sklei bakover i noe som virket som en bra fart. Jeg kauket høyt, men stille. Litt kontrollert panikk, hehe. Men utrolig nok fikk jeg bilen ned på flat mark, og uten en skramme. Når jeg først hadde kommet meg ned fra den bakken og stoppet bilen måtte jeg bare ut av bilen. Jeg dro inn en god dose med frisk luft slik at jeg fikk kjenne på at det faktisk hadde gått bra. Når jeg kom litt til meg selv måtte jeg ta meg en runde rundt bilen, måtte se om jeg hadde skrapet opp lakken mens jeg kom borti snø og is. Men etter ett par ganger rundt bilen endte resultatet med null riper. 

Men over til dette med sommer. Hvor deilig er det ikke å ligge på stranda i bikini og sleike sol om det er lov til å si det. Det er jo bare fantastisk! Det beste med sommeren er jo alle de fine sommerklærne jeg har og de jeg kommer til å skaffe meg, hehe. Men for å avslutte dette innlegget vil jeg ta meg friheten med å spørre om hva det er som er det beste med sommeren for deg? Håper alle får en super fin dag videre. Og kanskje dagdrømmer litt om de deilige sommerdagene som ikke er langt unna. 




 

DA VAR DEN NYE HEADEREN PÅ PLASS!

  • 31.01.2017 - 14:00

Nå er endelig Designet så godt som ferdig. Den nye headeren er på plass og jeg kunne ikke blitt mer fornøyd! Laila var så snill og tok bilder noen bilder slik at vi kunne få lage den headeren som jeg ville ha. Etter mye om og men var alt ferdig. Eller, jeg mangler enda koder som er for to av knappene i menyen, men også får jeg ikke kommentar knappen til å vises som "kommentarer". Er det noen som vet hvordan jeg gjør det? eller om det er noen som vil hjelpe meg med og gjøre det?

Vi hadde en koselig photoshoot, men når man har barn som trasker rundt føttene tar ting litt lengre tid, hehe. Adrian lå og sov deler av photoshoot'n, men prinsessa til Laila derimot. Hun ville så gjerne bli med på bildene, hehe. Så noen bilder ble tatt med henne og andre uten. I hovedsak uten siden det skulle være til bloggen. Jeg tenkte jeg skulle legge ut bilder av dagens shoot. Ble ikke så mange bilder, men nok til at jeg ble fornøyd. 



 

 

 

DETTE BLIR EN MORSOM DAG

  • 31.01.2017 - 10:00

God morgen alle sammen!

Det var jo meningen at jeg skulle på trening i dag, men prioriteringene ble litt annerledes denne gangen. Siden min gode venninne Laila skulle ligge over fant jeg ut at jeg skulle droppe treningen denne dagen. Det er så lenge siden vi har hatt tid sammen, så da falt det meg naturlig at hun kom først i køen, hehe. Vi skal få i oss litt frokost og ordne klar barna for så å dra ut for en liten photoshoot. Jeg skal ha noen nye bilder for å lage en ny header siden jeg ikke ble helt fornøyd med den jeg lagde i går. Jeg har aldri lagd noe slikt i hele mitt liv, så det at jeg faktisk fikk det til er jo ett under. Men så skal det sies at jeg fikk hjelp av Laila da, hehe. Så helt alene om jobben var jeg ikke. Men da er frokosten klar og barna sitter fint rundt bordet og venter på maten, så da legger jeg fra meg bloggen. 

Jeg har jo fått det nye designet oppe å gå. Det ble ikke det jeg lagde i går. Det endte med at jeg tok et gratis design og satte inn min egen header. Jeg ser ofte flotte blogger der designet rett og slett er fantastisk. Jeg tenker jo at jeg også vil ha en så fin blogg som de har. Men så langt har jeg ikke hatt peiling på hvordan dette HTML greiene fungerer, og med det har jeg ikke fått til ett slikt design som jeg så gjerne vil ha. Men nå har jeg funnet designet. Det eneste som mangler nå er den forbaskede hederen. Får satse på at det blir noen flotte bilder vi kan bruke i morgen.

Men nå må vi hive oss i rundt her. Nå har jeg sittet her litt for lenge, maten venter. Håper alle får en fin morgen videre, og ikke minst en fin dag.  Blogges 

HVORFOR VÅKNER DU NÅ? JEG VIL SOVE!

  • 31.01.2017 - 08:00

Denne natten har vært alt annet enn kjedelig. Laila og jeg satt oppe til langt på natt. Klokken 03.30 cirka våknet både Adrian og prinsessa til Laila. Vi gikk til hvert vårt rom og roet ned hver vår skatt. Kai kom opp i fra manne-hula si slik at han fikk skiftet bleie mens jeg laget en deilig, god og varm flaske med melk som Adrian skulle få. Det er litt greit å være litt effektiv når begge er våkne uansett. Siden Kai tog bleie og jeg maten rakk ikke Adrian og bli fult så våken som han kunne ha blitt om jeg skulle ha gjort det alene. Så takket være godt teamwork sovnet Adrian godt etter den gode flasken med lunket melk.

Men han fikk mat satt Adrian og jeg i mørket og tittet ut av vinduet. Han har en supermyk og god "amme stol" stående på rommet, rett atme vinduet slik at man kan se på stjernene om kvelden. Etter bare sekunder åpnet skydekket seg og tusener av stjerner fant veien høyt oppe på himmelen. Det var ett eller annet som fanget Adrian sitt blikk mens han drakk av flasken sin, jeg er jaggu ikke sikker om det var stjernene eller om det var noe annet som fanget hans oppmerksomhet. Men borte ble han. Nesten som at han var helt i sin egen lille verden, hehe, finingen.

Når flasken var tom var det ikke mange strykene på ryggtavla som skulle til før både en og to rap kom opp. Når rapen var unnagjort la jeg han ned på siden i sengen med bamsen trekt godt oppunder haka (som er hans beste kosestilling), og borte var han. Han fikk natta nuss, kos og noen gode ord før jeg gikk ut av rommet og lukket døren til den sto på gløtt. Ikke mange sekundene etter stakk jeg hodet inn for å se til han, da hadde han alt sovnet. Så nattens teamwork, melk og det faktum at han var trøtt i utgangspunktet- vil jeg konkludere med at natten og nattens oppgaver var vellykket.Nå mangler det bare at det er jeg som får sove.

Men nå er klokken så mange at jeg bare må sove, selv om jeg ikke klarer. Kroppen er utslitt og hode henger ikke med, men og sove skal man ikke få til! Håpløst! Kai sitter enda nede og prater med noen av kompisene sine, så det ender vell med at dagen i dag blir en dag der vi må sove dupp på skift, hehe. Kai får ta første dupp han siden Laila og jeg skal ta bilder og slikt. Det kan mannlige gjøre om det er mørkt, det sier seg selv.

Håper alle hadde en bedre natt enn meg, hehe. 

UKEN SOM GIKK #3

  • 30.01.2017 - 23:00

Jeg har brukt kvelden på å skifte design på bloggen. Jeg har aldri laget ett eget blogg design noen gang, men jeg tror det ble helt greit. Jeg har fant ett stilsett på nett der jeg måtte legge inn enkelte koder selv, så da var det bare å sette seg ned og se på både YouTube og slikt. Jeg skal se om jeg får tatt noen skikkelige bilder i morgen så jeg får laget en Header som er bedre enn denne. Jeg ble over hode ikke fornøyd med denne header'n, men den er bedre enn om det ikke hadde vert noe der i det hele tatt. 

Jeg var ikke fornøyd med designet jeg hadde tidligere, det var ikke helt meg. Men nå har jeg fått ett design som passer meg. Det er enkelt og stilrent, så nå mangler jeg bare og få lagd header'n bedre. Satser på at jeg får gjort det i morgen :)

 

Over til "UKEN SOM GIKK #3".

Ukens opptur
- Ukens opptur må være det at jeg endelig har fått tilbake litt matlyst. Jeg spiser nå store burgere, noe som kanskje ikke er fult så bra, hehe. Men maten er på plass. Jeg har også fått tilbake kontakten med vennene mine, noe som viser at jeg er i bedre form nå enn hva jeg var for kort tid tilbake. 
 

Ukens nedtur
- Ukens nedtur, jeg vet ikke helt hva det skal være. Jeg føler jeg har hatt en fantastisk uke. Så klart har formen variert litt, men ikke nok til at det skal bli en nedtur av det liksom. Om det så skulle vært noe nedtur ville det nok vært den redselen jeg satt med når jeg ble tatt til side av Statens Vegvesen. Det var bare en teknisk kontroll, og bilen var jo i tipp topp stand, så det var ikke noe å være redd for. Men når det kommer slike store, skumle og barske menn som har makten til å gjøre live ditt bare litt surt den dagen vil så klart hjertepumpa slå litt hardere, hehe. Dere finner innlegger HER!

Ukens høydepunkt
- Ukens høydepunkt er uten tvil mamma-helgen. Når jeg sier "mamma-helg" er det helgene guttene kommer. Jeg har storkost meg med de fantastiske guttene min. Vi har bakt boller og muffins, lekt, sett fine filmer og kost en hel del. Vi har hatt en helt fantastisk helg.  Det er så godt når alle er samlet, jeg kan ikke gjøre annet enn å la smilet gå fra øre til øre når alle er samlet. Det er bare fantastisk! 

- Ukens andre høydepunkt må være da jeg fikk meg en personlig trener som satte opp en plan for meg de førstkommende tre ukene. Når de tre ukene er omme øker vi intensiteten i øvelsene. Jeg gleder meg veldig til og få kroppen skikkelig i gang.
 

Ukens innkjøp
- Denne uken har jeg kjøpt treningsutstyr. Treningsklær og sko. Det var nok det beste kjøpet jeg har gjort. Og om jeg husker rett var det denne uken jeg kjøpte en del sminke. Men jeg er så glemsk, så ta alt med en klype salt, hehe.



 

UKENS MEST LESTE INNLEGG:

BREV TIL TENÅRINGS-MEG 

DET VAR IKKE VERST!

SNAKK OM Å BRUKE HODE!!

HVORFOR SMINKE SEG FOR Å DRA PÅ TRENING?

  • 30.01.2017 - 16:18

I dag forsov jeg meg faktisk. Jeg ble skikkelig stressa når det viste seg at det kun var 30 minutter til jeg skulle være på 3T, og jeg var enda ikke påkledd og uten sminke. Noen tenker sikker "hvorfor i alle dager sminke seg så mye for å dra på trening når man skal dusje rett etter uansett?". Det skal jeg fortelle dere.. Jeg dusjet i morges, så når treningsøkten er over blir det en kort tur i dusjen der jeg vasker kroppen, ikke ansiktet og håret. Derfor sminker jeg meg før jeg skal på trening. Jeg liker sminke og alt man kan gjøre med det. Jeg liker den gode følelsen sminken gir meg, og jeg liker hvordan jeg ser ut når alt er ferdig. 

Etter en kort dusj dro jeg til en venninne for å hente henne og den nydelig lille jenta hennes. De skulle tilbringe en dag med oss, noe jeg virkelig har sett fram til. Hun er nok en person jeg har skyvet til side den siste tiden. Sånn er det bare, når kropp og hode ikke fungerer og jeg er i dårlig form skyver jeg alle vekk fra meg. Jeg graver mitt eget mørke hull og legger meg der. Men mine venner vet at jeg har slike perioder og forstår at jeg ikke skyver de vekk fordi jeg misliker de og ikke vil ha noe med de og gjøre, men fordi jeg trenger tiden for meg selv og muligheten til å bli bedre.

Nå sitter hele gjengen i sofaen og ser en fin Disney film mens Adrian ligger å sover dupp. Dagen videre går ut på matlaging og litt etterlengtet venninne tid. Så når barna har lagt seg er det tid for oss voksne, der vi kan blogge, se serier og bare snakke masse dritt, hehe. Det er vell det jentene gjør når de treffes, er det ikke? hehe. Ikke misforstå, vi snakker ikke dritt om andre, men bare generelt tulleprat. Men nå skal jeg vekke Adrian fra duppen sin slik at kvelden ikke blir så lang for han. Snakkes!



 

DET SISTE BLOGGINNLEGGET

  • 29.01.2017 - 21:00

God kveld alle sammen! Nå er det tid for dagens siste innlegg. Jeg har sett en håndballkamp der de Norske håndball gutta virkelig kjempet og peiset inn mål etter mål. De lå i tet for det meste av første omgang med både tre og fire mål, men så ble det pause og vi lå under med ett mål. Jeg aner ikke hva den franske treneren sa til sine spillere i pausen, for jaggu tok de ett gir i bruk som ingen hadde sett tegn til tidligere i første omgang. De blåste Norge av banen, Frankrike er rett og slett ett fantastisk håndball lag. Kan ikke si annet enn det!

Men de Norske guttene ga seg ikke, selv om det ble en del feil under kampen ga de virkelig alt. De har virkelig fortjent tittelen som verdens nest beste håndball lag. WOW! Gratulere så mye til de Norske Håndball gutta!

Over til noe annet, hehe. Jeg er litt inni den boblen bloggere flest frykter. Det at man mister sin kreativitet og inspirasjon til innlegg. Jeg sliter litt med hva jeg skal blogge om. Noen dager bare koker det over med alt og ingen ting av blogginnlegg. Og noen dager, sånn som nå, er det ingen ting. Dette går litt på dagsformen har jeg merket. Jeg aner ikke hvordan det er for dere, men for meg er det slik at hvis jeg er sliten fungerer ikke hode. Enkelt og greit! Men om jeg har en bra dag har jeg også mer å skrive om. Det kan jo ha noe med det at hvis jeg har en bra dag har jeg energi til og finne på ting og tang som jeg ikke får til når energien er borte. 

Jeg jo nå hatt en hel helg fri fra trening, og kjenner kroppen er slappere grunnet det. Guttene mine hadde jo mamma-helg, og da er det klart at treningen uteblir. Vil jo ha tiden med gulla mine i stede for på treningssenteret. Men Guttene har nå dratt hjem til pappaen sin, og da skal jeg opp tidlig i morgen og dra på trening klokken 10.00. Nå som jeg har hatt en rutine på dette med trening er det litt vanskelig å ikke få trent så mye som jeg nå er vant til. 

Men nå skal jeg få tørket treningsklærne mine slik at jeg har noe å ha på meg i morgen. SÅ skal jeg legge meg rett ned på sofaen og se noen episoder med CSI. Herlig søndag! Håper alle får en fin søndags kveld og en god natt. Klem fra meg til dere 



 

SNAKK OM Å BRUKE HODE!!

  • 29.01.2017 - 18:00

OMG! Jeg er mildt sakt på bærtur, hehehe.Jeg har nå ringt for å bestille to deilige cheeseburger tallerken til meg og mannen. Kai er jo på farten så da henter han maten i samme slengen. De som jobber på denne burgersjappa sier det tar 15 minutter for og lage maten ferdig. Jeg snakker så med Kai igjen på telefonen for å bekrefte at jeg hadde ringt. Jeg hører i bakgrunnen at Adrian gråter sånn smått, han hadde mista smokken sin. Kai spør meg om når jeg ga han mat sist, og jeg ga han svaret jeg mente var riktig, men som viste seg og vær helt bak mål, hehe.

Når jeg så på klokken på veggen var klokken fem. Men i mitt hode hadde jeg fått det for meg at klokken var tre. Dere skjønner det, når jeg så på klokken så jeg den som digital og ikke som en analogisk klokke. Jeg fortalte Kai at Adrian fikk mat klokken to og at han skulle ha mat igjen alt mellom fem og seks. Det hjalp jo heller ikke at viseren dekket over to-tallet slik at det bare var ett-tallet som vistes. 1 og 5 ble 15 i mitt hode, altså klokken 15.00, hehe. Men siden jeg så på klokken som digital mente jo jeg at han enda ikke skulle ha mat på lenge, så det var ikke mulig at han var sulten nå. Men der kan man se, helt fjern vettu, hehe. Så når de kommer hjem nå om noen få minutter er det klart for en god flaske med deilig melk og en god porsjon med grøt. 

Kai begynte virkelig og lure. Hvordan i helvete kom hun fram til det klokkeslettet? hehe. Vi ble sittende og le i hver vår ende av telefonen. Noe så teit. Jeg står og ser direkte på klokken der den da vise at den er fem på ettermiddagen. Men neida, min hjerne fungerer ikke som andre sin, hehe. For når jeg ser en klokke tenker jeg digitalt. Det er en digital klokke på Mac'n og en digital klokke på telefonen, så klart ser jeg digitalt når jeg ser på veggen da! Huff. Det ble hvertfall en god latter og en historie ut av det, hehe

Nå er det finale og en historisk dag for det Norske herrelandslaget i håndball. Dette er en kamp jeg på død og liv må ha med meg. SÅ de som prøver å snakke til meg under disse spilleminuttene kommer ikke til å få noe respons, hehe.



 

DETTE GJØR JEG!

  • 29.01.2017 - 16:00

Når det kommer til huden er jeg veldig nøye. Jeg er ikke nøye fordi jeg vil se så fantastisk ut akkurat nå liksom, men jeg skal tross alt ha den samme huden til den dagen jeg dør. Jeg har ingen planer om å dø en tidlig død for og si det slik, hehe. Jeg har en rutine når det kommer til ansikt. Dette gjør jeg annenhver dag, noe som rengjør og gjør huden silkemykt. Fantastiske produkter som jeg legger all min lit til. Her kommer en lite video om hva jeg gjør og hvordan jeg gjør det. 

-SgsM-5_0io


 

HVA ER JEG REDD FOR?

  • 29.01.2017 - 14:00

Alle har noe man er redd for og jeg er inget unntak. Jeg har flere ting som skremmer vettet av meg, men som jeg ikke vil bli "hjemsøkt" av i hverdagen. Uansett hvor hardt jeg prøver er jeg fortsatt redd til syvende og sist. Her er tre av det jeg er redd for.

- Barna mine. Jeg er redd for barna mine. Ikke barna i seg selv, de er overhode ikke skumle, hehe. Men redselen for at noe kan skje med dem. Hver gang vi kjører bil er det en liten stemme som sier at jeg må være forsiktig. Dette har gjort til at jeg er redd for det meste ungene gjør og er med på. Jeg får helt hetta om de klatrer opp i ett tre. Tenk om de ikke kommer seg ned? eller verre, tenk om de faller ned! Dette er min største frykt EVER! Frykten for at det skal skje noe med barna mine.

- Jeg er forferdelig mørkredd. På sommeren går det bra, for da er det varmt ute og det blir liksom ikke hundre prosent helt mørkt. Men nå høsten og vinteren kommer er jeg fylt med angst. Den vinterdepresjonen er kjent for de fleste, men kanskje ikke så mange som snakker om det. Det er egentlig ikke så rart at man blir litt mer deppa om vinteren egentlig. Bare tenk litt på det, man går i fra lyse og fargefulle sommerdager til grå og mørke vinterdager. Man går i fra varme dager og kvelder til kalde og hustrige. Ikke rart at man føler seg litt ekstra tom i kroppen og at du ikke er så lystig som du normalt sett er.

Men over til dette jeg er redd for. Jeg er mørkredd grunnet min egen idioti. Jeg er nok den største grunnen til at jeg er så redd som jeg er. Jeg elsker skrekkfilmer, og bare det i seg selv vil la deg se syner i mørket. Jeg er redd for alt jeg ikke kan se. Jeg har stolt alt for mye på kun den ene sansen, som er synet. Og når man stoler så blindt på kun den ene sansen kan man fort utvikle en usikkerhet og følelse av å ikke ha kontroll. Jeg har opplevd mitt gjennom livet, og har andre grunner til at jeg er redd mørket. Eller.. Det er ikke mørket i seg selv jeg er redd, det er det som skjuler seg i det.

- Jeg er redd for menn. Dette høres nok skikkelig teit og diskriminerende, men jeg er redd menn. Dette har noe med at det var en mann som gjorde meg vondt og som forandret livet mitt. Han gjorde meg ikke noe fysisk, selv om det var planen hans. Politiet reddet meg fra hans planer, og etter at han hadde fått utført det han hadde tenkt med meg på noen andre hadde ikke politiet noe annet valg enn å sende han ut av landet. Han ble sendt ut av landet etter en hel rekke av hendelser, ikke bare de to jeg nå har nevnt. Jeg kommer ikke til å gå dypere inn i hva han gjorde og slikt, det er bare vondt å rippe opp i. Men kanskje en dag vil jeg orke og ta opp kampen og skrive om det. Jeg vet jeg har skrevet det på bloggen en gang før, men det tror jeg var en gammel blogg. Men føler ikke for å skrive det nok en gang, hvertfall ikke enda. 

Alt dere trenger å vite for denne gang er at jeg nå sliter med menn. De er ikke farlige og jeg vet det. Men min tillit er sveket og jeg er redd for at de er ute etter meg. Jeg ser liksom kun hans ansikt, ikke den mannen som egentlig står foran meg. Det høres jo skikkelig teit ut, men ifølge min psykolog er dette en traume som "hjemsøker" meg. Dette vil gå over med tiden, men når man blir så redd som jeg ble den gang har det satt spor og ett arr. Og ett arr forsvinner ikke, men det bleknes med årene. Dette skjedde for mange mange år siden, men det er noe som preger meg enda den dag i dag. I mye mindre grad enn hva det gjorde før, men redselen er der. 

Her har dere mine redsler. Det kan høres både rart og litt uforståelig for andre, men for meg er dette reelle redsler. Akkurat som at dine redsler kan virke rare for meg. Ofte er det man selv man er redd. Det er deg selv som skremmer deg selv opp, som regel. Noen ganger vil du oppleve ting som vil etterlate ett arr og du vil oppleve varig "skade" etter den traumen. Men slik er det nå en gang. Folk er ikke like, og takk for det, hehe. Det hadde vært slitsomt om alle skulle ha vært prikk lik meg. Bra det bare er en av meg, hehe.


 

MINE FEM FAVORITTER!

  • 29.01.2017 - 10:00

God morgen alle sammen!

Nå på morgenen er jo frokosten det som står på timeplanen, men nok en gang er lysten på mat helt borte. Men jeg dagdrømmer om de rettene jeg virkelig elsker uansett. Tenker som så at de fantastiske rettene vil gjøre meg litt sulten, hehe. 

- Vårruller! Ingen ting i hele verden er bedre enn vårruller. jeg kunne virkelig ha spist det hver time av det som gjenstår av mitt liv. Det er bare fantastisk. Men det er noe med det å kjøpe de ute, altså hos en profesjonell.

- Wok. Må ha det, bare må ha det! Men da er det ikke sånn ferdig greier man får kjøpt på butikken. Her snakker vi den Kai sin stefar lager. Han er helt fantastisk på kjøkkenet. Uansett hva han lager blir det forvandlet til gull. Fantastisk!

- Vi kan jo starte med Taco. Denne retten står ganske så høyt på listen og får høy karakter av mine smaksløker, hehe. Jeg har enda ikke lært meg det å spise taco, jeg søler noe forferdelig, hehe. Når Kai og jeg hadde vår aller første date spiste vi taco, utrolig at han i det hele tatt ville ha en date til, hehe.

- Som en av de top 5 er en saftig Cheeseburger på sin plass. Da tenker jeg ikke noe man lager hjemme selv. Da er det gatekjøkken burger, fantastisk! Desto mer fett, jo bedre. Jeg som liksom prøver å gå ned i vekt, høres ikke slik ut, hehe.

- Rett nummer er Lasagne, ikke hjemmelaget men Toro sin. Jeg kan ikke spise noen annen type lasagne siden jeg reagerer på alt. Jeg er veldig ømfintlig når det kommer til løk og løkpulver. Men Toro sin tåler jeg. Ikke at det gjøre noe, den smaker kjempe godt. Og med rundstykker med masse godt smør er retten komplett. 

Her har dere mine topp 5 retter. Dette er mat jeg kunne levd på hver eneste dag, da skal jeg låve dere at jeg har villet hatt mat også. Men den maten jeg har nevnt her er ikke akkurat så veldig sunt, hehe. Men det finnes så klart måter å gjøre en burger sunn på også, så vi får se om jeg kanskje finner en løsning, hehe.

Håper alle får en fin morgen og dag videre!















 

 

 

DET VAR IKKE VERST!

  • 28.01.2017 - 19:19

I dag har gutta boys vært superflinke med å hjelpe oss. De har virkelig tatt tak, vasket gulv og støvsuget med oss. Det var så stolte når de hadde fått tatt en del av stua hver, hehe. Når det var gjort fikk vi besøk, da var det en mormor og besteTor som så gjerne ville treffe gutta. Vi hadde sakt at vi skulle få besøk, men ikke av hvem. Guttene gikk spent helt fram til klokken var 14.30, for da ringte det på døra. Når det var mormor og besteTor som sto i døra var det to gutter som virkelig dro på smilebåndene. Og når det kommer til energinivået økte det med flere hakk, hehe. 

Vi var så heldige og få nydelige roser når de kom inn på stua. Jeg har jo så lenge ønsket meg hvite roser på stuebordet, men jeg har liksom aldri tatt meg råa. Men nå som vi var så heldig og fikk en liten oppmerksomhet med nydelige roser var alt bare perfekt. Etter hvert dro besøket og vi startet straks med middagen, en god porsjon med kjøttkaker, poteter og brunsaus. En skikkelig husmannskost! 

Når middagen var klar var det på tide med baking. Jeg var veldig spent på om jeg i det hele tatt ville greie det, hehe. Jeg er så elendig når det kommer til magi som skal skje på kjøkkenet, så jeg bestemte meg til å ta alt med til spisestua. Da var ikke presset like stort. Litt teit, men det funka, hehe. Vi startet først med muffins. Det i seg selv var enkelt, og med så fantastisk hjelp som jeg fikk av fire små hender gjorde alt til en lek. Når muffinsen var i i ovnen startet vi rett på bollene. Jeg ordnet ferdig deigen og alt som skulle til for og lage bollene. Mens jeg gjorde klart alt lekte guttene på rommet sitt, så når alt var klart hentet jeg dem og bolle bakingen var i full sving. 

Jeg mente det ville være litt kjedelig med helt vanlig hveteboller, så vi gjorde en litt annen vri. Vi hakket om litt melkesjokolade og hadde inni bollene. Resultatet var bare fantastisk. Så nå vet jeg at jeg kan, men masse god hjelp fra guttene mine. Mens guttene laget boller gikk jeg på kjøkkenet for å ta ut muffinsene slik at vi kunne legge de noen minutter på kjøling. Når bollene var i ovnen var det tid for pynting av muffinsene. Selv om mesteparten av pynten ble spist opp fikk muffinsen litt også, hehe. Når alt var ferdig satte gutta boys seg i sofaen sammen med Kai og meg for en koselig filmkveld med ISTID 2 og en godis pose hver. 

Selv om dagen startet litt tøft utviklet den seg til og bli en fantastisk dag med mye som skjedde. Super dag Jeg legger ved noen bilder fra dagen.





 

 

DET VAR JO Å EN SMAK JEG KUNNE VÆRT FOR UTEN!

  • 28.01.2017 - 10:00

God morgen alle sammen! Kan ikke si det samme om min morgen. Jeg våknet nok på feil side av sengen i dag, jeg har ikke sovet godt i det hele tatt, en uro i kropp og mage har holdt meg våken store deler av natten. Det hjalp ikke at guttene våknet klokken seks. Jeg er så sliten at jeg ikke vet opp-ned på meg selv, og heller ikke hva som skjer. Jeg er rett og slett så desorientert at alt bare er en stor røre.

Jeg blir desorientert når kropp og sinn ikke får den hvile den trenger og MÅ ha. Det er i stor grad nødvendig at jeg får nok søvn ellers ender dagen min med tårer og en kropp som ikke fungerer. Det er en balansegang for og få dagen til å gå rundt. Når det gjelder det er jeg litt nervøs med tanke på at min hjelp i Norsk helsevesen er over. De mener at jeg er ventet og være syk i mange år fram i tid, og med det hadde ikke de noe som kunne hjelpe meg. Dette er jo snakk om psykolog. Men det er greit. Selv om jeg føler jeg trenger den ene samtalen i uken med en utenforstående er jeg også glad for at det er over. En blandet følelse for å si det slik.

Men over til dagen i dag. Selv om dagen for min del ikke startet så bra har jeg har jeg enda store planer. Jeg er ikke noe geni på kjøkkenet, men jeg vil gjerne gi barna en dag med meg der vi koser oss med baking og masse leg og moro. Det er veldig spennende når det kommer til baking. Jeg kan ikke skryte på meg at jeg har baket noe annet enn 1-2-3 bakst, hehe. Til og med med det har jeg klart å forgifte folk. Jeg kan ikke bake, det er så tragisk, hehe. Men jeg gir meg ikke, jeg skal få det til og dagen i dag er dagen for seier. Seier og ett brett med boller (kanskje), hehe.

I skrivende stund nå sitter jeg faktisk på do. Som mange jenter og gutter ellers tar også jeg med meg telefonen når jeg skal på do. Det er jo så kjedelig å bare sitte der, gjøre det man skal og så trekke opp. Jeg liker å ha musikk, musikken er på uansett hvor og hva jeg gjør, så for meg er det naturlig å ha musikk på do. Men lenger opp i innlegget fortalte jeg at jeg ikke følte meg bra, og svaret fikk jeg kort tid etter do-besøket. Jeg var ferdig tissa og slikt, så kjente jeg at magen vrengte seg. Det gikk fra mage til bryst, og til slutt kjente jeg en syrlig smak i munnen og det var alt som skulle til. Sekunder senere sitter jeg på do med hode over vasken med oppkast rennende ut av munnen. Jeg roper på Kai i fortvilelse og panikk, jeg ba han ta med et glass ned slik at jeg kunne få litt vann. Den smaken man får i munnen etter oppkast hjelper liksom ikke på det å forhindre neste brekning. 

Han kom ned med glasset og åpnet døra. Han spurte først om det var greit at han kom inn. Etter at jeg sa litt kvast at han skulle komme inn og gi meg glasset hørte jeg at han lo litt der han sto. Jeg hører han si "beklager at jeg ler, men det synet!". Hva i helvete mente han med det tenkte jeg der og da. Men nå når jeg har kommet meg opp og er ferdig spydd for denne gang forstår jeg humoren i det, hehe. Det så nok ganske rart og morsomt ut der jeg satt på do. Buksene nede, rompa på doskåla og hode i vasken, hehe.

Men nå som jeg omsider har kommet meg opp på stua er det vell på tide og hive seg i rundt med dagens gjøremål. Jeg føler meg bedre nå som jeg fikk renset systemet, hehe. Da er det bare å ta fatt på dagen! Jeg håper alle får en fin dag videre. Så får det vise seg om det blir baking og boller i løpet av dagen.

FOR EN THRILLER!

  • 27.01.2017 - 23:21

FYY F**N!! Jeg kan ikke gjøre annet enn å bøye meg i støvet. For en fantastisk kamp. Norges herrelandslag i håndball har aldri hatt en medalje rundt halsen, men nå skal vi spille finale mot Frankrike! Fytti banan for en kamp dette har vært. Barna ligger i sengene sine mens jeg kauker hver gang Norge peiser inn mål etter mål. Norge startet svakt, men på ett punkt tok det seg opp. Små avgjørelser som for eksempel bytter og slikt utgjorde en god del. Ikke minst vår keeperDet ble spennende, jeg har nå sittet en hel kamp med svette hender og tårer i øynene. Men det stoppet ikke der. Uavgjort til kampslutt og en forferdelige ekstraomganger. 

Hjertet mitt dunker i et tempo jeg ikke viste var mulig. Det er nesten et mirakel at barna ikke våknet når jeg kauka som en tulling, hehe. De Norske håndball gutta har aldri gått hele veien, men nå er vi der! Vi slår Kroatia 28-25 etter vanvittig spennende ekstraomganger. Det ser så mørkt ut, men de gir seg ikke. De kjemper og kjemper, og til slutt sitter finaleplassen. Som en x-håndballspiller sitter jeg med tårer i øynene, vakkert! 

Finale søndag klokken 17.00, Norge-Frankrike

For en thriller! (VG)
Ekstraomganger:

O'Sullivan rev ned Duvnjak og måtte ut i to minutter. Overtallsspill til Kroatia og Marko Mamic sørget for 23-22. Sagosen gikk opp for skudd to ganger, uten uttelling. Horvat - straffebommeren - inn fra høyre kant.

Uttelling.

Ikke kom og si at det så bra ut for Norge; Tangen bommet. Men O'Sullivan brøt frem et straffekast, som Tønnesen omsatte til 24-23 i kroatisk favør. Nytt utropstegn: Magnus Jøndal utliknet omtrent i det de fem første ekstra minuttene var over, og Norge skulle ta avkast til de fem siste.

Bjarte Myrhol kastet seg inn i dem med en slags dødsforakt, men Kroatias Musa hadde et lite pip igjen og utliknet. Men det det var mer kraft igjen i Berges menn. De sto imot i forsvar, Duvnjak bommet for gud vet hvilken gang?

Med ett mål foran og to minutter igjen fikk Luka Stepancic rødt kort. Det var duket for Norge og gulklkamp søndag. Myrhol skaffet straffe i duell mot Duvnjak, og Kent Robin Tønnesen klinket den inn til - gullkamp!

Nærmest med største selvfølge scoret kaptein Bjarte Myrhol semifinalens siste mål i sin landskamp nummer 200.




 

 

JEG HAR TATT KVELD

  • 26.01.2017 - 21:00

Dagen i dag har slitt meg ut. Jeg ligger på sofaen og kjenner på alt som gjør vondt, lite smart men jeg gjør det. I kveld skal jeg ikke gjøre noe som helst, bortsett fra å lage meg en kopp kakao. Kroppen er tung og hodet er slitent. Så langt har uken vært fylt av så mye. Jeg har trent rompa av meg samtidig som jeg har fått møte venner. Alt i alt har uken og denne dagen vært super. 

Men nå skal jeg ikke gjøre noe annet enn å ligge på sofaen. Adrian sover, Åskar sover og Kai er nede i manne hula si, der gjør han vel ett eller annet, hehe. Jeg tror han jobber med noe, men når han er i manne hula si holder jeg meg unna. Sofaen er mitt fristed og manne hula er Kai sitt fristed. 

Dyna er nå plassert i sofaen og jeg ligger godt under den. Nå skal Netflix prege TV skjermen. En flott og rolig kveld. Kos dere, klem fra meg til dere! 



 

HAN VAR STOR OG SKUMMEL, HAN VINKET MEG TIL SIDE

  • 26.01.2017 - 18:00

Dagen startet som den skulle den. Stå opp, ordne meg og så dra på trening. Men før jeg kunne dra på trening skulle jeg hente min lillebror, for det var meningen han skulle være med på trening. Når jeg satte meg i bilen for å kjøre dit tok jeg opp telefonen og slo inn nummeret hans. Det ringte og det ringte, men ingen svar og få. Jeg viste med meg selv at han sikkert ikke hadde stått opp. Jeg kom fram til han, gikk ut av bilen og bort til inngangsdøra hans. Jeg banket først forsiktig, men ingen respons å få, så jeg tok til litt ekstra men ingen ting skjedde. Til slutt tok jeg til så hardt at hele døra rista, og der kom det et sammenkrøket menneske. Jeg så på han og spurte "er du klar til å dra?". Når jeg så på han viste jeg så så godt at han overhode ikke var klar for å dra noe sted, for det trøtte ansiktet sa det meste, hehe. Han sa han hadde blitt syk og ikke følte for å ta turen på treningssenteret, noe som er forståelig når man er syk. Så da avtalte vi at vi skulle ta det igjen senere.

Jeg dro og kjørte videre. Jeg snakket med min bestevenninne på telefonen rett etter jeg hadde vært til broren min. Vi avtalte at etter trening og psykologtime til meg skulle vi finne på noe. Vi ble enige om å møtes på AMFI, for begge hadde sminke og hårfarge de skulle ha kjøpt. Jeg farget jo håret for kun kort tid siden, så jeg handlet sminke for den store gullmedaljen. Slik føltes det hvertfall. Men før jeg dro til AMFI måtte jeg hjem etter en to timers treningsøkt. Jeg dro hjem, koste masse med Adrian før jeg måtte hive meg i bilen for så å dra til psykologen. Jeg hadde veldig dårlig tid, og jeg viste at hvis jeg nå ble stoppet ville jeg komme for sent. Hva tror du så skjedde? En herremann vinker meg inn til siden og ber meg kjøre fram til skiltet der det står teknisk kontroll. Jeg gjorde som han sa og kjørte inn i en hall der de tok alle tester og undersøkelser for å la meg få kjøre igjen. Aner dere hvor redd jeg var når jeg ble vinket til side? Jeg har aldri blitt stoppet i hele mitt liv. Jeg har aldri opplevd en barsk, skummel og høylytt mann som ber meg kjøre til side. Måten de behandler deg på er litt skummel. Ikke skummel direkte, men du føler deg som en etterlyst kriminell, hehe.

Når jeg kjørte inn i denne hallen kom det en mann som hørtes mer normal ut. Men så stivnet jeg igjen, han ville ha vognkort og førerkort. Jeg har aldi noen gang gjort noe ulovlig, så jeg hadde jo ingen ting å frykte. Han så på meg og spurte "si meg, har du noen gang mistet førerkortet ditt?". Jeg så på han med et spørsmålstegn så stort som Titanic. Jeg klarte ikke å tenke, jeg følte bare at jeg ville grave meg ned. Uansett hva han sa forsto jeg ingen ting. Jeg var så nervøs at alt han sa bare var "bla bla bla" for meg. Han tok meg forsiktig på skulderen og spurte om jeg hadde det bra. Jeg kviknet litt til og sa at dette var aller første gang jeg hadde blitt stoppet og at jeg med det var veldig nervøs siden jeg ikke viste hva jeg hadde i vente. Han så på meg og smilte. Han spurte så igjen "har du noen gang mistet førerkortet og meldt fra om det?". Jeg så på han og var litt klarere i toppen og sa så at jeg hadde mistet lommeboka med både bankkort og førerkort for noen år siden. Jeg meldte om at kortene var borte, men dette var jo bare mitt eget rotehue. For etter en ukes tid fant jeg igjen kortene. Men problemet var at jeg ikke hadde ringt inn og sakt at jeg hadde funnet kortene igjen. Så i Statens Vegvesen sine data hadde ikke jeg førerkort. Men det ordnet seg, han lo og sa at det kunne skje den beste. Bilen fikk ingen bemerkninger av noe slag, og siden førerkort og vognkort var i orden fikk jeg så dra.

Jeg kjørte så avgårde for å rekke psykologen. Jeg kom for sent, men ikke mer en 15 minutter cirka, det kan jeg leve med. Under timen snakket vi om hvor langt jeg har kommet og at hun er så glad for at jeg har satt meg mål som jeg jobber med. Hun slapp så en liten bombe på meg. Hun sa at dette var vår siste time, og nok en gang satt jeg som et spørsmålstegn. Jeg trodde jeg skulle ha en time hver uke frem til ufør var ferdig behandlet, men slik var det ikke. Timen var over og det var på tide og si forvell. Jeg ga henne skryt og takket for all hjelp og støtte hun hadde gitt meg de siste årene. Jeg var veldig klar i min tale over hvor glad jeg var som fikk så god støtte og hjelp. Jeg dro så til Amfi der jeg skulle møte venninnen min. Når jeg kom fram til AMFI var hun allerede på plass. Hun var på VITA, så jeg tok bena fatt og møtte henne der. Hun fant den hårfargen hun skulle ha mens jeg så på sminken. Det er så mye å velge mellom når det kommer til sminke, hvordan skal man klare å bestemme seg liksom. Jeg ville prøve en fondation som var billigere enn 300 kroner, men jeg turte rett og slett ikke å prøve noe nytt. Jeg er så fornøyd med Jan Thomas sin sminke, å da er det ikke noe vits i å prøve noe annet som kanskje ikke er fult så bra for huden min. Jan Thomas sitt merke er dyrt, men jaggu er det bra! Hvertfall for min hud. Senere gikk vi opp i andre etasje, der satt vi oss ned mens vi piste opp baguetten vi hadde kjøpt. Når det var gjort gikk vi en runde rundt om på senteret for å se om det var noe mer som fristet. Men så kom tiden da hun måtte dra på jobb. Vi sa vi måtte ta en dag, eller flere dager til uken der vi fant på noe sammen. Det var så godt å se henne igjen i dag, har virkelig savnet henne. 

Nok en dag fylt med mye forskjellig. Jeg fikk min to timers treningsøkt, siste time til psykologen, treffe venninnen min og bli tatt til side av svære skumle menn. Alt i alt har dette vært en innholdsrik dag, hehe. Men når det kommer til å bli stoppet av vegvesenet eller politi må jeg si er noe jeg helst ikke vil oppleve igjen. Hvertfall ikke etter jeg så hvordan jeg reagerte nå, haha. Jeg er jo bare håpløs, hehe. Men nå når alt er over og jeg har roet meg ned og nervene er der de skal være, er det litt morsomt og se tilbake på det som har skjedd i dag, hehe.



 

Nå er jeg vell hjemme og nyter resten av dagen. Håper alle har hatt en fin dag.

HVA VIL JEG GJØRE DEN DAGEN JEG FYLLER 30?

  • 26.01.2017 - 16:00

Den dagen jeg fyller 30 må det skje noe stort. Jeg håper å bli overrasket av min kjære siden 30 år er en stor dag liksom. Det å fylle 30 er det samme som å fylle 18 år. 18 år og førte gang man setter sin fot inn på polet, hehe. Det var svære greier det skal jeg si dere, hehe. Men når det gikk opp for oss at man ikke fikk kjøpe "voksen drikkene" måtte vi hyre med det med lavest prosent, også kalt baby-drikken. Men når du fylte 21, da var det andre boller da. Da kom du inn over alt og du kunne bestille en drink i baren uten å bli kastet ut. OK, nå skal det sier at jeg aldri har blitt kastet ut av en bar. Det har hendt seg at jeg ikke har kommet inn, men det er en annen historie, hehe. 

Men over til spørsmålet. Hva vil jeg gjøre den dagen jeg fyller 30 år? Dette var vanskelig. Jeg håper så klart at økonomien har bedret seg innen den tid, så da må jeg si at jeg vil ta en heisatur med Kai. Bare være litt spontane. Ordet spontan er ikke i min ordbok for å si det slik. Når man får barn må alt planlegges, og det nøye. Så det at Kai og kanskje noen venner har ordnet det slik at vi har barnefri og har bestilt en syden billett eller noe slikt. Bare reise bort og nyte meg selv og de flotte menneskene rundt meg. 

Eller så håper jeg at Kai kanskje velger å gå ned på ett kne? hmm.. den var ikke dom! Men det går jo ikke opp med min lille plan. Du skjønner det, jeg skulle være ferdig med barn innen jeg fylte 30 år. Når jeg sier "ferdig" mener jeg at jeg ikke skulle bli gravid flere ganger. Altså, ikke få flere barn. Men det er jo ingen problem siden jeg har brent av alt nedi der. Og jeg skulle gifte meg innen fylt 30. Til nød kunne jeg gifte meg det året jeg ble 30. Vi får se. Jeg syns det er mannen som skal gå ned på ett kne. Når det kommer til giftemål er jeg VELDIG gammeldags. Mannen skal fri, og man skal gifte seg ett år etter frieriet. Det å gå forlovet i mange år er ikke fy-fy i seg selv, men det er ikke noe jeg har lyst til. 

Stakkars Kai vet alt dette styret med mine planer for et eventuelt bryllup. Må tru han føler seg stressa da. Jeg har jo drømt op drømmeprinsen og drømme bryllupet siden jeg var ei lita jente, så han kjenner nok presset. Sikkert livredd for å feile, hehe. Men jeg vet han leser blogginnleggene mine, så når han leser dette vil han nok få hjertet i halsen, hehe. Men kjære Kai, du skal vite det altså lenge vi blir gift en dag i framtiden er alt greit. hehe.

Jeg tror ikke jeg vil gjøre annet enn å feire dagen med de jeg er glad i. Mine bestevenner og Kai så klart. Om dere velger å overraske meg er det helt greit lissom. hehe. Party med gode venner, ja der har vi den! Perfekt!

(gammelt bilde)


 

VI STÅR HVERANDRE SÅ NÆR, MEN LIKEVEL ER VI SÅ FJERN

  • 26.01.2017 - 12:00

God morgen alle sammen! Natten har vært tøff, dere aner ikke hvor mye jeg har vridd meg i natt. Jeg har jo trent hver eneste dag i en periode nå, + at jeg var på en MRL (mage, rumpe og lår) trening i går. Jeg er så støl i kroppen at jeg ikke får til å verken gå i trapp eller sette meg på do. Det er faktisk så ille, hehe. Jeg tøyer og tøyer, men uten nytte. Jeg er stiv som en stokk, hehe. Men det stopper ikke meg, for jeg skal på trening i dag også jeg. Men denne gangen drar jeg ikke alene, min kjære lillebror blir med og er min treningskompis for dagen. 

Jeg har prøvd å få han med flere ganger, og nå har jeg endelig fått han med. Det blir kjempe stas å få litt tid med han. Vi bor ikke mer enn 10 minutter unna hverandre, men ser hverandre sjeldent. Jeg vet ikke hvorfor det har blitt sånn. Men han har sitt liv med venner og alt som følger med der, og jeg har mitt som består av alle guttene i mitt liv (inkluderer hunden), trening og bloggen. Jeg er forferdelig dårlig på å komme meg ut for å treffe venner, elendig. Jeg har sakt til meg selv "uten venner er du alene", noe som for er sant til et vist punkt. Så jeg har tatt opp jakten. I går skulle jeg være sammen med min beste venninne, men der kom jobben hennes i veien. De manglet noen på jobb, så da måtte hun komme tidligere enn hva hun egentlig skulle. Men det er jo greit, vi tar jo igjen det vi skulle senere en dag. 

Men i dag blir det ett par timer med lillebror, det blir stas. Gleder meg skikkelig til det. Etter treningen går vi hver til sitt, der han kanskje drar hjem og jeg har time til psykologen. Psykologen og jeg nærmer oss slutten på reisen, så fram til uføre søknaden er ferdig behandlet er det ikke mange timene igjen med psykologen. Jeg kommer til å savne henne. Hun har virkelig hjulpet meg gjennom tunge stunder. Men de mener at jeg er langvarig syk, jeg blir ikke noe bedre med det første. Det er i så fall kanskje ti år fram i tid om noen finner en kur som kan hjelpe meg. Siden jeg ikke kan bli bedre kan de heller ikke tilby den hjelpen jeg trenger. Så om jeg ønsker en prat må jeg gå gjennom kommunen. Da sier jeg "NEI TAKK!". Det har jeg prøvd før, det gjør meg bare mer uvel og nervøs. Så da skal jeg benytte meg skikkelig av de siste timene jeg har igjen. Jeg tror nok en tåre blir felt den dagen siste psykologtime har kommet. Ikke fordi jeg er lei meg for ikke å få hjelp. Det blir bare så trist med tanke på at hun virkelig har hjulpet meg når jeg har vært som lengst nede, og så skal den gode kontakten bare forsvinne. Det blir trist. 

Men på en annen måte er det greit at jeg er "for syk" til å fortsette. Da kan noen andre få min plass. Noen som faktisk har muligheten til og bli bedre. Sånn sett er det greit. Jeg klarer meg uansett jeg, for jeg er forbanna sterk og har en stå-på-vilje til tusen!! Så da er det sakt.. hehe. Men nå må jeg kjappe meg, jeg ser jeg begynner å få litt liten tid. Og jeg som får litt noia om innleggene ikke legges ut på hele tall- F.eks; 10.00, 12.00, 15,00, så får jeg tidsinnstille innlegget slik at det blir publiser når jeg vil, hehe. 

Håper alle får en fin morgen og dag videre!

 

Lik gjerne min Facebook side om dere vil følge med når innleggene blir lagt ut.
Eller legg meg til som venn her på blogg.no



 

BREV TIL TENÅRINGS-MEG

  • 25.01.2017 - 21:36

Kjære May-Celin. Når du leser dette er du blitt tenåring og er på vei til å bli voksen. Bare det i seg selv er kjempe skummelt, men du skal vite det at alt vil ordne seg. Det er ingen ting du ikke kan klare.

Du vil komme oppi både det ene og det andre, både når det gjelder helse og kropp. Du kommer til å jobbe som modell, noe du kommer til å gjøre til du når ditt siste år som tenåring. Dette er kjempe spennende og du vil oppleve og reise kjempe mye. Men det siste året vil reisingen ta slutt. Du får deg kjæreste, og i overkant av ett år senere venter du ditt første barn. Ja!! Du leste riktig. Som nittenåring blir du gravid med ditt første barn. Dette er noe av det skumleste du noen gang kommer til å oppleve i dine år som tenåring. Men selv om dette er kjempe skummelt, nytt og spennende, er det også det fineste du noen gang kommer til å gå i gjennom. Men det stopper ikke der. Når du trer inn i de voksnes rekker får du to barn til, men det er en annen historie.

Dine år på ungdomskolen er ikke dine beste år, men ta til deg alt som skjer. Ikke legg deg ned og syns synd på deg selv. Husk det at alt som skjer styrker din karakter i livet. Alle de som er i mot deg vil til slutt sitte med hendene i fanget og tvinne tomler når de innser hvor vellykket du vil bli. Tenårene blir vanskelig, men bit sammen tennene og snu alt til noe positivt. 

Du kommer til å få tilbud om innspilling i studio (musikk), men dessverre er du for sjenert og har ikke stor nok tro på at du vil klare dette. Men det kommer en tid der du våger å la andre høre deg synge. I voksen alder (etter fylt 20) blir du med i kor og du legger ut sang snutter på YouTube. Jeg er deg, bare i voksen form. Ting kan være vanskelig til tider. Du vil innse at uansett hva folk sier til deg er det deg selv du må stole på. Ikke la andre leve ditt liv. Det er du og du alene som bestemmer hvordan du vil livet ditt skal være og hvordan du vil leve det. 

Du kommer til å oppleve mye motgang, men som sakt, ikke la det prege deg på noen måte. Jeg vet det er vanskelig, jeg vet tårene vil være der og jeg vet at livet kommer til å virke så håpløst til tider. Men ta deg sammen, ta ett skritt tilbake og tenk grundig gjennom hva det egentlig det er du vil. Hva vil du oppnå med ditt liv, hva vil du livet ditt skal inneholde og hvordan vil du leve det. Finn dine sterke sider og bruk det som alt det er verdt. Vær deg selv og ingen kan da ødelegge. For ingen kan gjøre deg til noen du ikke er. Du er sterk, omsorgsfull og elskverdig. Du er en kjempe jente, bruk det for alt det er vært. Vær der for de som trenger deg, hjelp dem og du vil føle deg fantastisk.

Jeg skal ikke lyve for deg, tenårene er harde, men voksen tilværelsen er enda verre- men på en helt annen måte. Her er det andre utfordringer som finner veien. Men vet du hva? du kommer til å finne veien gjennom dette også. All motgang vil om sider bare svinne bort. Du lærer deg å takle livet og det livet har å tilby. Som sakt, bare vær deg selv. Vær det beste eksemplaret av deg selv og du vil lykkes i det du setter deg for. Det er alt som skal til.

Du vil vokse opp og du må lære å elske deg selv slik du er. Du er en nydelig og flott jente. Du kommer til å få tre fantastiske barn og en mann som elsker deg av hele sitt hjerte. Din oppfatning av kjærlighet på det stadiet du er har i liten grad betydning i forhold til hva kjærlighet vil bety for deg om noen år. Du vil innse at kjærlighet ikke lenger bare er å være glad i de rundt deg. Nei, det er så mye mer. Dette er ikke noe jeg får til å forklare, men du vil oppleve det og du vil få et helt annet syn på kjærlighet. Du vil også få noen kjærester i din tid som tenåring, men ikke vær redd, du finner den rette. Din drømmemann er rett foran nesen din uten at du i det hele tatt vet det. Du vet Kai Morten? Det er han som er din drømmemann. Du kommer har nok allerede opplevd følelsene du har for han, men som den gode venn du er "ofret" du din kjærlighet for at noen andre skulle få oppleve den i stede. Men han er ikke borte for evig. Om 12 år vil du se han igjen, og dere blir etterhvert sammen. Og litt senere stifter dere familie. Først får dere en hund ved navn Åskar, og etter det får dere en nydelig gutt ved navn Adrian.

Du vil oppleve det at alt i alt er livet ganske så fantastisk. Du har som 26 åring alt du noen gang har ønsket deg. Alt som mangler nå er bedre økonomi. Men ikke stress, det vil nok ordne seg. Helsen din tilsier at du ikke kan ha jobb, men ta det me ro, som sakt- ting vil ordne seg. Det gjør det alltid! Lytt til hjerte ditt og du vet så hvor d skal gå. Men husk, et snev av sunn fornuft har aldri skadet, hehe. Nyt årene som tenårig, for det er ikke år du får tilbake. Du eldres, men det betyr ikke at du vil bli gammel.. Skjønner du hva jeg mener? Selv om din alder vokser betyr ikke det at du må være gammel til sinns. 




 

RARE TING JEG GJØR NÅR JEG ER HJEMME ALENE

  • 25.01.2017 - 20:00

Det er vanskelig og tenke seg til hva andre gjør når de er hjemme alene. Men jeg kan tenke meg de fleste gjør ting de kanskje ikke vil prate om, hehe. Men det har jo ikke jeg peiling på, jeg kan kun snakke for meg selv. Så her kommer det!

- Når jeg er alene hjemme... danser jeg rundt om i stua som en tulling. Jeg skrur opp anlegget på full guffe og vrikker på rompa for alt det er verdt, hehe. Når det kommer til musikken går det i GLEE. Folk tenker sikker "Åh, herregud!", haha. Men det har ikke noe å si, jeg liker tolkningene de har på låtene + at de har noen sykt bra stemmer. Når det kommer til dansingen er det ikke noe som bør komme i dagens lys, det ser ikke særlig bra ut, hehe. Men morsomt er det.

- Når jeg er alene hjemme... står jeg i dusjen ekstremt lenge. Da slipper jeg å tenke på at andre skal ha varmt vann, jeg kan bruke alt på meg selv. Jeg er så egoistisk, hehe. 

- Når jeg er alene hjemme... kan det hende at jeg kun går i undertøy. Vi har VELDIG store vindu på stua, så det er ved en viss risiko man gjør det, hehe. Jeg liker å gå lettkledd i mitt eget hjem. Det er bare gått å kjenne at det kun er det, ingen ting som konstant henger over deg.

- Når jeg er alene hjemme... drar jeg for gardinene. Jeg drar for gardinene mest fordi jeg er redd for å oppdage at det kan stå noen utenfor som ser inn. Jeg elsker skrekkfilmer, men kanskje det er på tide med en annen sjanger? hehe. Jeg kjøpte til og med gardiner som var for smale for altandøra og vinduene, nettopp fordi det ikke skulle gå an å trekke dem igjen. Jeg fikk det til lell jeg!

- Når jeg er alene hjemme.. prøver jeg meg iherdig på Yoga. Jeg prøver å stå på hodet og andre stillinger. Det ender med at jeg ligger som en ball på gulvet. Nærmere i fosterstilling og i full latterkrampe. Latterkrampen kommer av at jeg ikke har sjans til de øvelsene jeg prøver på. Håpløst. Latteren kommer også av at jeg ser for meg hvor teit dette ser ut.

- Når jeg er alene hjemme.. tar jeg 1000 bilder av meg selv, men kun ett eller to havner på snap, Instagram, blogg og mulig Facebook. Jeg er ganske håpløs der. Jeg tar så mye bilder at jeg må slette underveis for å få plass, hehe. Men dette gjør jeg ikke kun når jeg er alene hjemme, jeg gjør det hver dag eller også, hehe.

 

PERSONLIG TRENER OG PLAN FOR UKENE FRAMOVER

  • 25.01.2017 - 18:00

For en dag dette har vært. Det startet med at vi våknet, så klart. Kai sto opp litt tidligere enn meg. Jeg våknet av at Kai og Adrian skravlet og hadde det veldig gøy der de satt. Jeg sto så opp, noe jeg angret litt på. Jeg var så utrolig støl i hele kroppen etter MRL som jeg hadde i går. Jeg tøyde jo godt ut etter økten også, trodde jeg selv hvertfall, hehe. Men når dagen i dag kom var det meget tydelig at jeg hadde vært for sløv med å tøye ut. Jeg har gått så rart i hele dag, skulle nesten trudd jeg hadde noe stort mellom beina, hehe.

Etter jeg hadde stått opp gikk jeg i dusjen, for et lite håp om at muskulaturen ville mykne opp litt. Når jeg var ferdig lå både Kai og Adrian å sov. Det var jo meningen at jeg skulle ta over Adrian etter at jeg var ferdig i dusjen slik at Kai skulle få sove litt. Men siden begge hadde slokna fant jeg ut at jeg likså godt kunne farge håret. Jeg skulle ha farget håret siden tidlig desember, men bedre sent enn aldri. 

Når hår og sminke var klart ristet jeg sånn smått i Kai for å fortelle at jeg nå var på vei ut døra. For det er en avtale vi har nå, at mens han er hjemme kan jeg trene fra morgenen av. Men når han starter i jobb for fult igjen blir det ikke noe trening fra morgenen av, da må jeg vente til han har kommet hjem fra jobb.

I dag hadde jeg en personlig trener der vi la opp løpet videre. Hun spurte om hvilke deler på kroppen som sto i fokus for min del. Hva ville jeg styrke og eventuelt gjøre mindre. Jeg fortalte at det var MRL (mage, rompe, lår) som sto i fokus for min del. Men det aller viktigste var ok hoftene. Velge riktige apparater som er med på å styrke hofteparti etter operasjonen. Jeg har vært for dårlig til å ta kroppen seriøst etter operasjonen, så den har forfalt litt. Kroppen har både blitt svakere og større. Men nå er det satt opp en plan som jeg skal følge til punkt og prikke. Første del skal vi holde i tre uker, og når jeg kjenner framgang skal jeg øke vanskelighetsgraden. 

Enkelte øvelser slet jeg veldig med siden kroppen er så mye sterkere på den ene siden enn den andre. Hun fulgte med når jeg gjorde øvelsene og kom til den konklusjon at jeg var skeiv i kroppen. Så da endte det med at vi måtte justere planen litt i forhold til hva kroppen ville klare. For nå skal det gjøres riktig. Vi skal ikke pådra oss noen skader. Denne timen var effektiv og ekstremt slitsom og hard. Denne gangen brukte jeg god tid på å tøye ut, så det får vise seg i morgen om jeg gjorde en bra jobb, hehe. 

Når økten var ferdig var det meningen at jeg skulle treffe en venninne, der vi da skulle på shopping sammen. Men når treningsøkten var over så jeg at jeg hadde fått en melding. Der sto det at hun hadde blitt ringt opp og måtte dra på jobb. Sånt skjer, så det var jo greit. Det var også meningen at Kai og Adrian skulle være med også, men han var ikke særlig gira når det kom til å traske på senteret, hehe. Så da dro jeg alene. Noe som jeg syns er helt greit egentlig. Jeg er så ubestemt når jeg går på senteret. Jeg vet hva jeg skal ha, men til og med da klarer jeg ikke å bestemme meg. Jeg skulle jo kjøpe klær, men jeg er ikke fornøyd med slik jeg ser ut for øyeblikket. Jeg er ikke tilfreds med kroppen min, og uansett hva jeg kjøper meg får det meg til å føle meg feit og mere til.

Siden jeg ikke er fornøyd slik jeg ser ut nå men har som plan og gå ned noen kilo samt noen centimeter rundt om på kroppen, ser jeg ikke vitsen med å bruke mye penger på klær. Så det jeg gjorde var å kjøpe meg treningsklær samt sko. Min personlige trener sa jo at jeg var skeiv i kroppen og var avhengig av gode sko. Så da tok jeg rådet hennes og kjøpte det jeg trengte. Så nå gleder jeg meg skikkelig til å ta fatt på treningsdagen i morgen. Resten av kvelden skal gå med på masse kos og TV titting. 

Håper alle får en fin kveld videre!

SÅ MORSOMT HAR JEG IKKE HATT DET PÅ LENGE!

  • 24.01.2017 - 15:00

Den kulen som har plaget meg i sirka en måned er nå betraktelig mindre. Jeg var til legen i dag og ga klar beskjed om at her måtte han gjøre noe, for jeg gadd ikke gå flere dager med hodepine grunnet denne kulen. Jeg har prøvd å stikke hull på den, men ingen ting kom ut. Han så på meg og sa "hva vil du jeg skal gjøre?". Jeg sa ganske enkelt at jeg ville at han skulle fjerne trykket denne kulen forårsaket i hodet mitt. Han sa vi kunne gå inn på et annet rom slik at han kunne utføre en liten "operasjon". Han tok en skarp gjenstand og skar små snitt i kulen i et håp om at han fikk ut noe gørr. Men så heldig var vi ikke med det første. Han skar litt til og litt dypere, og der kom det! Jeg kjente jeg helst ville grave meg dypt ned under bakket når gørret kom ut. Noe så flaut, hehe.

Men HALLO!! Fy fasan hvor vondt det var når han brukte makt på å få ut det som gikk an å få ut. Vi lo og fleipa mye mens han drev på, hehe. Jeg er heldig som har den legen jeg har. For hver gang jeg er det er det bare tull og fjas, hehe. Da blir man straks litt mer avslappet også. Det er så lett å bli litt "stiv" og alvorlig når man er til legen. Men når man er så heldig og har en slik lege som jeg har, da er det bare morsomt å dra til legen, hehe. Vi lo og fjaset bort tiden, mens han skar og presset i den kulen. Glemte et sekund at det var vondt fordi vi lo så fælt, hehe.

Han slet med å få ut det som da var inni denne kulen. Men når noe av det gørret kom ut sa han bare "du bør ha penicillin". Om det var noe galt med det gørret som kom ut, eller om det var betent av noe slag vet jeg ikke. Vi ble omsider ferdig og resepten på penicillin ble sendt til apoteket. Jeg kjørte så til AMFI for å få ut denne resepten. Men jeg klarte så klart ikke dy meg, jeg måtte jo bare innom VITA en tur. Der var min favoritt maskara av Jan Thomas sitt merke, + en leppestift av fargen nude og Hårfarge i fargen svart. Så i kveld skal jeg kose meg med farging av hår. ENDELIG!




 

 

 

FOR EN EFEKTIV MORGEN!

  • 24.01.2017 - 12:00

WOW, For en natt dere! Kai og jeg hadde for en gangs skyld en romantisk kveld og natt. jeg kan ikke huske sist gang vi hadde det. men når vi først fikk det ville vi ikke at det skulle ta slutt. Det resulterte i at morgenen ble litt tyngre, hehe. Jeg kan ikke si annet enn at det var fantastisk å få tid med Kai igjen. Det er mye som har skjedd de siste dagene, og mye han har måttet gjøre. Han har reist mye i jobbsammenheng og jobbet mye når han har kommet hjem. Så det var fantastisk og få tid med min kjære i natt. Selv om det gikk utover nattesøvnen, hehe.

Natten ble litt lang for oss i natt, og morgenen kom litt for fort. Når morgenen kom var vi i overkant trøtte kan man si. Han la seg når Adrian skulle sove dupp, og borte var han, hehe. Når de tre guttene sov dro jeg på drening. Jeg trente i en time for så å komme hjem. Jeg ringte hjem mens jeg var på trening for å spørre om jeg kunne få være med på MRL (mage, rumpe, lår) klokken 18.40 i kveld. Jeg måtte spørre siden det var nært oppunder leggetid for Adrian. Han sa det var greit og jeg fikk booket meg en plass til i kveld. 

Tidligere på morgenkvisten fikk vi litt panikk, hvertfall jeg. Vi hadde helt glemt å kjøpe NAN i går kveld. Heldigvis hoppet Kai i bilen og dro til butikken før Adrian i det hele tatt hadde tenkt tanken på mat. Kai reddet dagen, hehe. Vi har aldri gått tom før. Rett og slett fordi vi er så nøye med at vi skal ha i overflod for ikke å havne i den situasjonen. Men denne gangen hadde vi regnet feil og det ble som det ble. Takket være Kai og det at butikken var åpen så tidlig på morgenen ble dagen reddet, hehe. 

Jeg spurte Kai om hvordan det gikk hjemme mens jeg var på trening. Han sa han var så trøtt at han nesten ikke klarte å holde seg våken. Jeg sa da at jeg kunne komme hjem. Jeg hadde tross alt fått trent i en time, + at jeg skal på en ny treningsøkt i kveld. Nå sitter jeg her med dagens første innlegg mens Adrian gjør alt han ikke skal og Kai ligger på sofaen og sover, hehe. 

Treningsøkten var effektiv men middels. Jeg ville ikke gi full gass i dag siden kroppen har vært preget av lite mat og drikke de siste dagene. Men slik er jeg bare. Noen dager er det mye mat som er tingen, og andre dager trenger jeg ikke mat i det hele tatt. Jeg vet jeg trenger mat, det er bare det at jeg ikke vil ha. Nå gleder jeg meg sykt til i kveld. Jeg har aldri vært på slik gruppetrening noen gang. Jeg aner ikke hva jeg har i vente bortsett fra at det er MRL og at det varer i 45 minutter. Men dette blir kjempe spennende. Jeg gleder meg.

Som dere ser på bildet har jeg en middels stor kul i tinningen. Dette er en kul jeg har hatt i sirka en måned. Den gjør forferdelig vondt. jeg har tenkt som så at dette må være en kvise av noe slag. Jeg har prøvd å "poppe" den, men ute hell. Den er ikke fylt med gørr, den er bare helt hard. Grunnet den kulen her har jeg nå gått i en måned med ekstremt vondt i hode. Det er ett press som ikke kan beskrives. Så i dag bestilte jeg time til legen. Han vil jeg tro vet hva man bør gjøre med en slik kul. Kanskje er det noe puss inne der som jeg ikke nådde frem til, kanskje jeg ikke stakk nålen dypt nok til at det kom gjennom? Hvem vet. Nå har jeg hvertfall bestilt time, så skal inn i dag klokken 13.00. Jeg hater leger generelt. Jeg har vært litt for mye sammen med de i løpet av mitt liv til å være glad i de. Men når de virkelig trengs er jeg veldig glad de er til stede, hehe. 

Nå sitter jeg og Adrian å ser gjennom bilder og at alt er som det skal være på bloggen før jeg publiserer innlegget. Jeg er ikke den som er best når det kommer til rettskriving. Jeg er trønder, og da er bokmål ikke det enkleste, hehe. Det kan hende det blir litt feil med "og", "å", hehe. Når man både skriver og snakker med dialekt til vanlig blir det fort litt vanskelig å gjøre om til bokmål her på bloggen. Så litt skrivefeil er det nok i innleggene mine. Jeg jobber med å bli bedre, det er bare enkelte ord som ikke sitter helt som de skal, hehe. Bare ha litt tålmodighet med meg, hehe.



 

 

 

HVA ER DET EGENTLIG SOM SKAL TIL?

  • 23.01.2017 - 20:00

Noen ganger er det vanskelig, bloggen gjør det vanskelig. Det å skal prestere med innlegg hver eneste dag, og at det skal fange leserne dine's oppmerksomhet er vanskelig. Jeg føler jeg ikke er kreativ nok når det kommer til innleggene. Hva er det dere vil lese om? hva syns dere er fengene?

jeg ser alle di store bloggerne, de opplever ting så godt som hver dag. Noen reiser bort, og med det har mye å skrive om. Andre har mer enn nok spennende som skjer i hverdagen til å skrive om. Jeg derimot, jeg sliter med å finne ting jeg kan fortelle dere. Hverdagen min er ikke spennende nok til at det liksom skal være noe å følge- syns jeg selv hvertfall. Innleggene går i familie, trening og høydepunkter jeg og vi har i løpet av end dag. Og ikke mist den rare hunden vi har da. Jeg kommer alltid til og ha historier for dere når det kommer til hunden, Åskar. Men jeg føler bare at det ikke er nok.

Dette er vanskelig. Jeg har tidligere sakt at den "kjendisstatusen" noen bloggere har fått, takket være sin blogg, kanskje ikke er så ille. Jeg vil også oppleve det å kunne leve av bloggen. Tidligere sa jeg jo det at jeg bruker bloggen som min egen lille dagbok. Men nå kjenner jeg litt på den følelsen at det hadde vært fint om jeg faktisk kunne leve av bloggen- nettopp fordi jeg elsker den og skrivingen, tenkingen og deres reaksjoner som følger med. Mange innlegg er for dere lesere, og noen for meg selv. Men jeg har ikke peiling på hvordan jeg skal klare og nå ut til dere. 

Hva er det som skal til for at dere leser bloggen, fast? Hva må jeg gjøre for å fange deres oppmerksomhet. Innlegget jeg skrev til Kai tok helt av. Antall lesere på det innlegget i løpet av en dag var helt utrolig! Jeg var så gira når jeg så hvor fort og ekstremt fort kurven steg, og at dere likte innlegget ikke mist. Dere finner innlegget HER! Men hva var det mammaen til Michelle og Sophie Elise gjorde for å komme seg opp og fram? Hadde jeg vist det kunne jeg kanskje strekt bloggen til nye høyder. Men det er vanskelig og vite hva dere egentlig vil lese om, hvertfall når livet mitt ikke er så særlig spennende at det gjør noe. 

Gode tekster og gode bilder er helt klart noe man må ha. Og et fin design er helt klart ett pluss. Man ser jo det at om man har et dårlig design vil ikke folk lese innleggene man legger ut. Dette er vanskelig. Kan ikke lage design til bloggen, aner ikke hvordan. Det er jo mange gratis design på nett, men da blir jeg bare en av mange som har nettopp dette designet. Det designet jeg har nå er jo et slikt gratis design, jeg er så lei av det, men jeg har ikke råd til å få noen til å lage et skikkelig design til meg. Så da må jeg bare hyre med det jeg har enn så lenge. 

 

Har dere noen tips angående det å bli en bedre blogger, gjerne kommenter i dette innlegget. Jeg vil lære og vokse. Så legg gjerne igjen en kommentar. Dette blir veldig spennende, håper dere leger igjen en kommentar eller to med deres oppskrift på hvordan en vellykket blogg bør være. Men "vellykket" mener jeg med inntekt.

Følg meg gjerne på facebook, for å se når jeg legger ut nye innlegg!

UKEN SOM GIKK #2

  • 23.01.2017 - 16:00

Ukens opptur
- Ukens store opptur må være at jeg endelig har fått gnisten tilbake når det kommer til trening. Jeg står opp tidlig på morgenen og drar på trening. Så langt har jeg trent kun på morgenen, men håper å få tatt en runde på ettermiddagen også. Målet i starten nå er å få trent to ganger daglig. En på morgenen når Adrian har sin første dupp, og en gang når Adrian har lagt seg for kvelden. Når Kai er for fult ut i jobb igjen, i februar, blir det kun trening en gang om dagen. Jeg kan trene sånn smått hjemme, men den harde og effektive treningen starter når Kai har kommet hjem fra jobb slik at jeg kan dra på treningssenteret. Så min store opptur denne uken må være gleden jeg har fått når det kommer til trening.



 

Ukens nedtur
- Ukens nedtur må være formen. jeg har hatt en veldig tung uke, der jeg virkelig har kjempet med meg selv. Tankegangen har vært startet så positivt, men av en eller annen grunn har de positive tankene tatt en helomvending. Dette er veldig slitsomt. Jeg har følt meg verdiløs og ubrukelig i flere anledninger. Tårene har rent ned kinnene uten noe grunn. Formen har rett og slett ikke vært tilstede. 

 

Ukens høydepunkt
- Ukens høydepunkt må være at Adrian har fått sin aller første tann. Den har ikke kommet helt opp enda, men vi kjenner den. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å stikke fingrene inn i munnen hans. Jeg måtte jo kjenne på tanna, hehe. Det er så typisk foreldre. Når barna får sin første tann så må bare foreldrene stikke fingrene inni munnen kun for å kjenne på tanna. Hvorfor kjenne på den? Det er jo bare ei tann, hehe. Men gud så stolt man blir av så små ting som dette, men som også er så stort.

- Ukens andre høydepunkt må være innlegget jeg skrev "NAKEN MED EN FREMMED PÅ STUA". Jeg fikk så mye tilbakemeldinger på dette innlegget. Når jeg opplever noe så flaut som dette, er det morsomt å le av det sammen med dere lesere. Man kan jo ikke gjøre annet enn å le, hehe. Selve opplevelsen var ikke noe særlig til høydepunkt, men når jeg ser tilbake på det var det ganske komisk. Så et høydepunkt på den humoristiske delen var det helt klart.

 

Ukens innkjøp
- Denne uken har jeg kjøpt PREMIUM WIHTE, en tannbleking av en annen verden. Jeg var så gira når jeg så at pakken hadde kommet i posten. Jeg bare måtte teste ut produktet med en gang. Og så lite smart som jeg var ventet jeg ikke til neste dag. Jeg tok bilder på kvelden, når lyset var dårlig og jeg alt for gira. Det resulterte i et dårlig innlegg med dårlige bilder. Jeg lover å ta nye bilder så dere får se. Dette er ikke første gang jeg bleker tennene med denne fantastiske hjemme-blekingen.  Siden bildene ble dårlige vises ikke resultatet så godt, men det ble uten tvil et strålende resultat til å være aller første bleking. 

- Mitt andre innkjøp var HAIR CARE. Jeg har hørt så mye bra om dette kosttilskuddet. For det er nettopp det det er, et kosttilskudd som bedrer ditt hår. jeg kjøpte dette mest fordi at det gir nytt liv til håret samt at håret vokser raskere, sier de hvertfall. Jeg gleder meg veldig til å prøve ut dette. Det er 60 tabletter i en pakke, og som det ser ut til i følge instruksene er det to tablett daglig. 


 

 

Ukens mest leste innlegg

NAKEN MED EN FREMMED PÅ STUA

JEG TAKLER DET IKKE

JEG BER IKKE OM MYE, BARE LITT MER TID

 

DU ER OPPGITT, JEG SER DET PÅ DEG!

  • 23.01.2017 - 12:00

I går kveld var som alle andre kvelder når jeg må gjøre ting jeg over hode ikke vil. Jeg hater at jeg er så redd. jeg har jo ikke opplevd noe som tilsier at jeg skal være redd.

Mørket i seg selv er bare skummelt. Ikke så rart at folk blir mørkredde egentlig. Når alt er helt svart i rundt deg, og du ser ikke mer enn tre ti meter framom deg. Da er det lett for at tankene kan løpe løpsk om hva som befinner seg i buskene. Du ser skygger som kan minne deg om mennesker eller svære dyr. Man skremmer seg selv noe så til de grader at man gjør seg selv mørkredd. Man trenger ikke være deprimert for at tankegangen skal gjøre deg mørkredd for å si de sånn.

I dette tilfellet var klokken halv tolv på kvelden/ natten, og Åskar måtte ut for å gjøre sitt for natten. han sitter foran altandøra og venter. Venter og venter på at jeg skal komme meg opp av sofaen. Han vet meget godt at litt tid blir brukt før jeg kommer meg bort til altandøra for å sette han ut. Om han vet jeg er mørkredd er uvisst, men han merker at jeg er nervøs og engstelig. Så han sitter helt stille, uten å lage så mye som en lyd, for han vet at jeg kommer til slutt. 

Mørket er jo ikke farlig, men når man ikke kan stole på det man ser og ikke-ser i dette tilfellet, er det skummelt å nærme seg den frykten. Men som Åskar vet så kommer jeg til slutt. Det kan ta fem til ti minutter, men han vet jeg kommer så han sitter der og venter. Han er en så rolig og kjærlig hund. Selv om han noen ganger kan være en pest og en page, har vi ikke kunnet hatt en bedre firebent bestekompis og familiehund enn han her. Han er så kjærlig og beskyttende ovenfor barna. En fantastisk storebror. 

Han er også som sakt en stor plage til tider, hehe. Går i søpla og forsyner seg samt finner på masse annet sprell. Dette er en hund med en enorm personlighet. Det vises på bildene jeg legger ut av han. Man ser på bildene jeg har lagt ut i dette innlegget også, hvor oppgitt han er over meg. Man ser det på hele blikket hans, hehe. Men en fantastisk gutt og familiemedlem, det er han. Ser frem til mange flere år med å rydde opp etter all ugang og utfordringer du setter meg for, hehe. Den største utfordringen er nok dette med å sette deg ut når det har blitt mørkt ute. Men jeg vil nok heller møte frykten i stede for å tørke opp tiss eller bæsj, hehe. 

Når du er så tålmodig som du er, blir også "jobben" med å sette deg ut så mye lettere. jeg får tid til å "manne" meg opp, hehe. Lille nydelig Åskar gutt 



 

TA EN TABLETT, OG DU VIL SE FORANDRING

  • 23.01.2017 - 09:00

God morgen alle sammen. Natten har vært litt så som så. jeg sliter fortsatt med søvnen. Men det er jo ikke slik at jeg plutselig går over til det "normale" når det kommer til når man legger seg og når man står opp. Men jeg har virkelig begynt å ta tak i dette. Jeg får ikke gjort så mye med det at jeg ikke får sove på kvelden. Men uansett hvor sent jeg legger meg og sovner, våkner jeg mellom klokken åtte og ni hver morgen. Jeg har satt en grense på klokken ni. Nå har jeg kommet så langt at jeg ikke lenger trenger vekkerklokken, jeg våkner av meg selv mellom klokken åtte og ni. 

Men jeg har enda langt igjen å gå. Når jeg står opp så tidlig har ikke kroppen min de kreftene som skal til for at jeg skal komme meg gjennom hele dagen. Så det ender med at jeg sover dupp når Adrian sover. Men målet er at jeg til slutt skal klare å komme meg gjennom dagen uten å sove dupp på dagen. Dette er enda litt i fremover i tid, men det er planen. For når jeg da til slutt klarer meg til kvelden kan jeg legge meg klokken ti og våkne når jeg skal om morgenen. Før man vet ordet av det er jeg der jeg vil. Men ting tar litt lengre tid med tanke på at kroppen min ikke fungerer som en "vanlig" kropp, på grunn av mine plager. Men slik er det. Jeg får bare jobbe på og gjøre det beste ut av det.

I går sjekket jeg postkassen for pakker. Jeg ventet jo en pakke med PREMIUM WITHE samt en pakke med HAIR CARE. Dere vet de tablettene som skal være så bra for håret. Jeg har så lenge villet prøve disse tablettene. Jeg elsker håret mitt, og vil så klart at det skal være friskt og sunt. Og ikke minst at det skal vokse og bli kjempe langt. Flere har skrytt denne varen opp i skyene for dens egenskaper og at deres hår har vokst. Ikke bare fort, men i rekord fart. Dette er så klart noe jeg vil sjekke ut. Så jeg skal ta ett bilder nå og ett bilde om en til to måneder, så får vi se om det er noe med dette. Det blir så spennende å se. 

To tabletter om dagen er alt som skal til. I disse tablettene er det masse godsaker som håret har godt av. På pakken står det "HAIR CARE består av en unik sammensetning av ølgjær, hirse, biotin, selen, sink og kobber som bidrar til å opprettholde normalt hår.". Dette kan jo ikke være annet enn bra, eller hva? Så klart må jeg prøve ut dette. Jeg har slitt med at jeg mister mye hår. Det er jo normalt at hårstrå løsner, men jeg føler jeg mister i overkant av mye. Så om dette kanskje kan styrke håret og gjøre det sunnere og sterkere er det helt klart verdt det. Jeg vil ikke ende med å miste store flekker med hår fordi jeg ikke valgte å ta vare på det. Så nå prøver vi dette, og gleder meg til å se om det blir noe resultat av det.



 

RESULTAT AV TANNBLEKING

  • 22.01.2017 - 17:08

Nå har endelig pakken kommet i posten. Jeg kunne ikke vente med å prøve det ut. jeg rev opp pakken og satte i gang med alt jeg måtte gjøre for å stappe dette i munnen. 

Det var helt sykt hvor stor forskjell det ble på tennene. Dette er et fantastisk produkt som jeg virkelig anbefaler. Jeg har litt dårlige bilder, men dere ser forskjellen uansett. Nå er det ikke noe misfarging ette snusen. En "behandling" var alt som skulle til. FANTASTISK! Vurderer du bleking av tenner er dette produktet for deg. Det er ikke noe vits i å bruke flere tusen på bleking av tenner til tannlegen, hvertfall ikke når du kan bruke dette fantastiske produktet. WOW!!
 


FØR BLEKING

 


ETTER BLEKING

 



Beklager dårlige bilder.

JEG BER IKKE OM MYE, BARE LITT MER TID

  • 22.01.2017 - 15:00

WOW! Tiden har gått så fort. Barnehage årene husker jeg ikke noe av, enda jeg var i barnehagen som seks åring. Jeg var jo i det berømte 90-kullet som skulle starte rett i 2-klasse. Det vil si ett ekstra år i barnehagen. Men selv om jeg var seks år i mitt siste år i barnehagen, har jeg ikke noe hukommelse fra den tiden. 

Det er så mye jeg vil huske på fra min barndom, men jeg får det ikke til. Ikke fordi jeg har hatt en traume fylt barndom, over hode IKKE! Jeg hadde en fantastisk barndom med foreldre, besteforeldre, familie generelt som elsket meg. Jeg var en av de heldige som vokste opp, og som hadde den familien jeg hadde, og har enda vell og merke, hehe. Jeg ser på bilder som ble tatt mange år tilbake, og jeg prøver så godt jeg kan å huske hva som hente den dagen bildet ble tatt. Men ingen ting. Min mamma sendte meg ett par bilder sent i går kveld. Jeg ble så rørt når jeg fikk tilsendt bildet av pappa og meg selv. Jeg viste ikke at de bildene eksisterte. Men gud, hvor glad jeg ble når jeg fikk det bildet. Det er nesten litt flaut å vise fram bilder fra da jeg var lita. Vi levde jo på nittitallet der bollesveis var en kjempe poppis. I tillegg hadde jeg en frisør til far. Jeg var ett lett bytte kan dere si, hehe.

Jeg har en historie fra barnehage tiden, samt en historie fra første dag som skoleunge. Jeg vet ikke helt hvilke historie jeg skal ta først her jeg, kanskje den fra barnehage tiden.. 

Det er en episode i barnehagen som jeg husker som om det skulle vært i går. Jeg og min daværende bestevenninne gikk i barnehagen hver dag, og vi var uadskillige (skrev jeg det rett? uadskillige. Kanskje det ikker er rett ord og bruke?, samma det.). Ingen kunne bryte oss fra hverandre. Jeg husker ikke eksakt hva som skjedde den dagen, men når det kommer til hva vi gjorde er det meget sterke og klare bilder som popper opp i hode mitt ja, hehe. Om vi hadde sett en jente fått en ny frisyre eller om vi rett og slett ville utforske litt med tanke på at min egen far på den tiden var frisør? jeg vet ikke. Men i alle fall, vi hentet hver vår saks (noe som da ikke var lov), og gikk ut og gjemte oss. Dere kan bare gjette hva som skjedde så. Jo da! Vi klippet av oss håret!! OMG!! 

Min venninne hadde verdens nydeligste blonde, lange håret, ever. Og alt falt i bakken. Mine brune lokker falt i samme slengen. Det var dagen jeg gjorde meg selv til offer for pappa nådeløse bolle klipp. Når barnehagetantene endelig fant oss datt hake og munn helt ned til bakken. De viste ikke om de skulle le eller grine. Jeg kan ikke huske at vi fikk noe kjeft, de ble nok litt "tatt på senga" vil jeg tru. Det neste jeg husker er at foreldrene våre kom og hentet oss. Jeg har ikke peiling på hva som skjedde med min venninne, men kjeft, det fikk hun nok helt sikkert, hehe. Når det kommer til meg kan jeg ikke huske at jeg fikk så mye kjeft. Ikke misforstå. Mamma og pappa var ikke særlig stolte eller fornøyde med hva jeg hadde gjort med meg selv. Straffen i seg selv ble jo bolle klipp. Jeg mente hvertfall at det var straff nok, hehe. 


Jeg bare elsker dette bilde av pappa og meg ♥ (22 år siden)

Så over til neste historie. Jeg hadde min største mote tabbe i motens historie. Jeg aner ikke hava foreldrene mine tenkte på, det var skrekkelig. I dag hadde folk bare sett på meg og sakt "hvorfor vil foreldrene utsette barnet sitt for noe sånt?", nettopp fordi det er en annen tid i dag enn for 20 år siden. Åj, når jeg skriver det på den måten føler jeg meg skikkelig gammel, hehe.. men har enda 3 1/2 år igjen til et rundt tall, så får nyte 20-årene så godt det lar seg gjøre, hehe. 

Men over til dette meg hva jeg hadde på meg. De var så stolte av meg og de hadde kjøpt splitter nye klær som jeg skulle ha på meg første skoledag. Det var ikke hverdagskost for vår familie. Vi var ikke fattige, men ikke rike heller. SÅ det å kjøpe nye klær var liksom ikke hverdagskost. Men første skoledag var jo kjempe stort, så klart måtte alt være supert, og jeg måtte føle meg super. Å det skal sies, jeg følte meg som en million dollar. I uvisshet om at dette ikke så så veldig bra ut. hvertfall ikke om jeg skulle gått slik i dag, hehe. Men på den tiden var det jo kjempe kult. 

jeg hadde på meg en oransje farget dongeribukse, dongeri vest og en dongeri jakke i samme farge. Hallo!, da Snakker vi sterk farge altså! hehe. Jeg følte meg så bra, og alle mine venner kom bort til meg og skrøyt meg opp i skyene for det stilige antrekket jeg hadde på meg. Jeg skulle ønske jeg hadde et bilde så dere fikk se, for det er bare skrekkelig, hehe. Kanskje finner jeg et bilde med tiden, så dere får se. Men fram til da får dere nøye dere med fantasien deres.

Det er flere ganger jeg virkelig savner det og være barn. Jeg savner noen ganger det at alt var så bekymringsløst. Jeg hadde ingen bekymringer på det tidspunktet bildet ble tatt. Jeg var ikke mer enn fire år. Jeg var like gammel da som min mellomste sønn er nå. Mye skjer  fra den dagen man ble født og til i dag. 26 1/2 år har gått. Tiden har forandret seg, familien har vokst og en selv har vokst- i aller høyeste grad. Men det er dager der jeg lengter etter dager som var like fredfulle som den gang jeg var fire år. Men man utvikler seg og lærer med årene, men det betyr ikke at ting alltid er så lett. 

GI MEG LITT MER TID, LITT MER TID SOM BARN!

Jeg savner det å være så lita at jeg fortsatt er avhengig av mamma og pappa når det kommer til den fysiske biten. Det at pappa kan være med meg ut for å leke, være med på håndballkampene jeg spilte hver eneste helg, og bare holde rundt meg når noe gikk meg i mot og ting ble litt vanskelig. Når man vokser opp og livet som barn sakte men sikker forsvinner, mister man også den type nærhet man hadde til sine foreldre. Jeg skal ærlig si det at hver gang jeg ser pappa og mamma er det noen gode klemmer som blir gitt. Tiden forandrer seg så fort, det samme gjør vi mennesker. I barndommen higer vi etter å bli voksne, det går liksom ikke fort nok. Men når man har blitt voksen, vil man ha noen timer som barn igjen. 

Det er jo ikke noe galt i å savne alt man hadde som barn. men nå som man er voksen og har egne barn er det viktig og føre de følelsene, opplevelsene og tradisjonene videre. 

 

 

JEG TAKLER DET IKKE!

  • 21.01.2017 - 21:00

Hva er det som kan til at humøret kan snu på sekundet? Dette er noe som har fått meg til å tenke litt. I det ene øyeblikket er jeg strålende fornøyd og alt er bare supert- men i det andre øyeblikket er jeg skikkelig furten. Så klart må det skje noe for at humøret skal snu. Det er ikke slik at humøret lever sitt eget liv uten noen grunn liksom. 

I dag startet dagen perfekt. Jeg sto opp klokken 08.40, der jeg da hentet Adrian som da lå i sengen sin, lys våken. Jeg la han i sengen vår sammen med Kai slik at jeg fikk ordnet meg. Jeg sminket meg og kledde på meg treningstøyet- og klokken 10.00 var jeg ute av døra. Jeg kunne ikke trene mer enn en time i dag siden det var meningen at vi skulle bort. Jeg kom hjem til avtalt tid og fikk beskjed om at planene hadde blitt endret. Allerede da kjente jeg at jeg ble irritert. Jeg kunne liksom ha trent mye lengre enn en time! men så tenkte jeg med meg selv, det er over hode ingen grunn til å bli irritert av en så liten bagatell som dette.

Jeg har hatt en periode nå der jeg virkelig har vært sliten, og humøret har vært preget deretter. Det skal liksom ikke så mye til før jeg blir irritert. Det i seg selv er håpløst og svært så irriterende. Hvorfor ikke tenke positivt i stede? Uansett hvor positiv jeg tenker, klarer jeg på et finulig (hmm, finulig- skrives det sånn?) vis få det positive til å bli negativt. Jeg vet jo at det er den delen av meg som er deprimert som kan til dette. Jeg har enda ikke klart å beherske det, jeg klarer ikke å bryte det ned, bryte ned de vonde tankene og redselen jeg har for alt og ingen ting.

Jeg startet å utvikle depresjon allerede på barneskolen. Så dette er ikke noe ukjent fenomen for meg. Selv med alle de år med psykolog og utredninger, har jeg enda ikke knekt koden på depresjonen. Jeg forstår meg ikke på den, og da finner jeg heller ikke svaret. Det sier seg selv at det blir mye frustrasjon når man har så høye tanker om hvordan livet skal være, men så blir det det stikk motsatte. 

Jeg har alt jeg noen gang har ønsket meg, men jeg er fortsatt trist og lei om dagene. Jeg finner ikke gleden i hverdagen, noe jeg ikke har gjort på noen år. Nå må dere ikke misforstå meg. Jeg finner mye glede i ting som skjer. Som for eksempel; Adrian som nå har fått en tann, når Adrian kom seg fra A til B uten hjelp og så mye annet som skjer i hverdagen vår. Jeg har tre fantastiske barn og en fantastisk mann ved min side som gjør livet mitt fantastisk. Men så er det en annen del av meg som bryter ned de positive tankene jeg har. Jeg personlig er lei, lei av at alt jeg gjør feiles jeg meg, og lei meg for noe jeg ikke vet hva er. Det har ikke noe med min familie og gjøre, de er vidunderlige. Men jeg er verken fornøyd med min kropp og hode (Da snakker jeg ikke utseende). Kroppen er ikke sterk nok til å takle dagligdagse ting som hverdagen har å komme med. Jeg er heller ikke fornøyd med at hodet ikke takler de utfordringene som kommer.

Tankene tar overhånd. Jeg tenker i overkant av mye, og mye av det er negative tanker jeg ikke vet hvordan jeg skal bli kvitt. Det er ikke slike tanker at jeg vil ta livet mitt, NEI NEI, ikke tro det! Jeg har aldri hatt slike tanker, så dypt har jeg ikke sunket i min egen depresjon. Dagene kan starte så bra, men så møter jeg en liten hindring og alt faller fra hverandre. Det er liksom så lett å gi opp. Jeg må finne styrken til å fortsette, og ikke gi opp. Men som alt annet er ting vanskelig. jeg må knekke en del koder for å få brikkene til å passe. 

Jeg er stadig på leting etter noe som kan gjøre meg lykkelig med meg selv. Familien min gjør meg lykkelig, men det er ikke en slik lykke jeg er på utkikk etter. Det er en privat lykke, om det sier dere noe. Når jeg ser så ned på meg selv, er jeg på utkikk etter noen lyspunkter i hverdagen. Jeg må føle at jeg mestrer noe, føle at jeg behersker og får til det jeg vil. Dette høre jo helt teit ut, jeg vet. Men det er noe med dette, jeg ønsker bekreftelse på at jeg faktisk duger til noe. Den bekreftelsen trenger ikke å komme fra andre, selv om det hadde vært fint. Nei, jeg trenger å gi meg selv den bekreftelsen "YESS, DU KLARTE DET!".

Men i aller største grad må jeg lære meg og holde på de positive tankene, ikke la de negative overskygge det som er positivt. Det er veldig lett å si det, men jaggu er det ikke så lett å gjennomføre det. Til alle dere som har klart å komme dere ut av en depresjon, vær så snill, send meg en melding eller kommenter her på bloggen. Jeg vet at deres metoder kanskje ikke er det som passer for meg. Men jeg vil påstå det er verdt et forsøk.

Gjerne del innlegget videre slik at også andre kan fortelle sine historier, og med det gir meg nye ideer om hvordan jeg kan snu denne vonde runddansen. 

 

 

WOW, JEG OSER AV STOLTHET

  • 21.01.2017 - 18:00

Planene ble litt endret i dag, så vi ble hjemme. Men over til noe annet. Adrian har nå fått sin aller første tann!! Jeg er helt i hundre, hehe. Tannen er ikke helt oppe enda, men en hvit klump er på vei opp, og jeg kunne ikke vært stoltere. Tenk det da, jeg er stappa full med stolthet for noe så normalt som å få en tann, hehe. Ganske håpløst, hehe. Kai ringte meg mens jeg var på trening og fortalte at Adrian hadde gått en tann. jeg hylt som en annen idiot, hehe. Og når jeg kom hjem til Adrian etter treningen måtte jeg så klart stikke fingeren min inni munnen hans. HALLO!! jeg måtte jo kjenne se og kjenne på den lille tannen. 

Nå sitter det sikkert noen og leser dette og tenker "Hvorfor i svarte stapper hun fingrene inni munnen hans?". Da sei er jeg bare det.. Når dere får barn selv kommer dere også til å gjøre det, hehe. Det er ikke å unngå. Det er noe med oss foreldre som får oss til å oppføre oss helt kokko. Om barna oppnår noe nytt blir vi foreldre helt i ekstase. Er det små barn vi har med å gjøre, blir det gjerne litt "baby språk" snakk, hehe. Men det er litt av vår sjarm.

Håper alle får en fin kveld videre.

 

DÅRLIG TID, SÅ MYE SKJER, HENGER IKKE MED

  • 21.01.2017 - 09:42

God Morgen, alle sammen. Jeg stikker sånn kjapt innom her før jeg suser til trening. I går var det så mye som skjedde her hjemme, at jeg ikke hadde ledig tid til å blogge. Det samme blir egentlig i dag. Men jeg skal blogge så godt jeg kan mellom slagene. Gleder meg veldig til kveldsinnlegget kommer ut i kveld, siden det er så mye som skal skje i dag. 

Det er ikke det at det skjer så mye viktig, men jeg er bare glad for at det skjer noe i det hele tatt, hehe. Bare det at jeg slipper å sitte hjemme alene. Så i dag skal jeg være med litt over alt. Og jeg gleder meg noe enormt. Håper alle får en kjempe fin dag. Så lover jeg å blogge så mye som jeg får til. 

HVORFOR LIGGER DU DER?

  • 19.01.2017 - 20:00

Stakkars lille Adrian, hehe. Ikke stakkars fordi han har det fælt og at man må synes synd på han. Nei, heller det at dagen i dag virkelig har slitt han ut. han har blitt for stor til badebalja si, så jeg tar nå å dusjer han i dusjen. Han elsker å ligge på badegulvet mens jeg spruter vann på han. Latteren hans rommer hele badet i det vannet treffer kroppen hans. Kan virke som at det kiler litt, hehe.

Men det som var litt komisk denne gangen var at han lå på gulvet og plasket i det lille vannet som var på gulvet. Jeg strakk meg over han for å hente såpe flasken. N Jeg så ned på han hadde han jaggu sovnet. Jeg kunne ikke tro mine egne øyne. Så det endte med at jeg brast ut i latter, hehe. Jeg vasket han og skylte av han såpen. To øyne så på meg litt halt, så var han borte igjen. 

Siden han tydeligvis ikke hadde planer om å leke mer med vannet, løftet jeg han opp og tørket en sovende Adrian tørr. Vi fikk satt på en bleie og nattklær, så var det natta. Innen den tiden han hadde lagt seg hadde han jo alt sovet i flere minutter, hehe. 

Nå ligger han så søtt i sengen sin og sover, og jeg ligger på sofaen etter å ha gjort noen plikter her hjemme. Nor så kjedelig som å vaske klær. Men det gjør seg ikke selv, så det er bare å gjøre det. Har snakket med Kai for noen minutter siden, og han er nå på vei hjem fra møtet. SÅ da har jeg en liten plan om at vi skal kose oss med en film. Med mindre han må jobbe litt før han legger seg. krysser fingrene for film, hehe.

Dere alle må ha en super kveld.

DETTE BLE FOR MYE FOR MEG

  • 19.01.2017 - 18:00

Som jeg fortalte om i det forrige innlegget så har jeg tatt fatt på egen kropp. jeg har tatt steget med å melde meg inn. Jeg skal trene på treningssenter flere dager i uken. 3T som jeg meldte meg inn i har ingen dager der de er stengt. Så jeg tenker da at jeg skal ha to dager fri for trening i uken. Og når man skal forbedre kroppen og de vanene man har bør man også ta tak i kostholdet. For kostholdet har veldig mye å si.

I dag var det jeg som sto for handlingen samt å lage middag. Det å lage mat er så forferdelig kjedelig, jeg er ingen kokk for å si det slik, hehe. Jeg misliker faktisk å stå på kjøkkenet. Men maten ble da go den, selv om jeg ikke kan lage mat, hehe. Jeg vet ikke om denne retten er så veldig sunn, men det skal sies at den er MYE sunnere enn hva vi bruker til vanlig. Dette er et skritt opp, hehe.

Jeg er bestandig livredd for at det kanskje ikke blir nok mat, så det ender men at jeg lager alt for mye. Dere ser jo det på det ene bildet, hehe. Litt vell mye kanskje? Jeg hadde med andre ord ikke sjans til å spise opp alt, hehe. Det er som regel Kai som er kokken. I forskjell til meg liker faktisk Kai å lage mat, så da skal han få lov til å lage mat, hehe. Det er vinn-vinn det.

I morgen blir det en ny runde med trening. Jeg gleder meg noe enormt, for i morgen blir muligens min lillebror og en av mine beste venninner med på treningsrunden. Det å trene alene er helt greit, men når man får gjøre det med venner er det så mye bedre. Man hjelper hverandre med motivasjon og alt som trengs. Pluss at da er det noen som kan ta bilder om det trengs, hehe. Det er så vanskelig å ta bilder av seg selv når man trener. Men bilder må man ha, hvertfall når man skal oppdatere dere lesere. 

Nå har Kai reist på ett nytt møte med jobben, og Adrian og jeg sitter nå i sofaen. Koser oss og blogger så fingrene brenner. Det er ikke så lett med tanke på at Adrian helst skal hjelpe til. Men når det kommer til bloggen vil jeg nok ha den for meg selv. Men hjelp av noen barne hender resulterer det nok i noe veldig uforståelig, hehe. Jeg håper alle har hatt en fin dag så langt. 



 

NÅ ER DET NOK!

  • 19.01.2017 - 14:10

Tidlig i dag våknet jeg av store smerter. Jeg sa til meg selv litt høyt og irritert "NÅ ER DET NOK!". Jeg vil ikke gå slik hver eneste dag, med store smerter og mere til. Jeg spurte Kai om jeg kunne få melde meg inn på 3T. Han sa ja og jeg ble så glad, jeg kunne ikke vente med å få startet treningen. For en treningsøkt dette har vært! Jeg kan nesten ikke stå ved siden av meg selv, hehe. Jeg er så svett.

For at kroppen min skal holdes stabil er jeg avhengig av minimun en treningsøkt om dagen. Det optimale er to treningsøkter om dagen. Men når man er småbarnsforeldre er det ikke bare bare å dra på et treningssenter. Men nå er jeg i gang. Jeg hadde første økt i dag, og den reiv skikkelig. Det er lenge siden jeg har kjent på en slik smerte- en god smerte vell og merke.

Jeg har ikke så mye annet å si enn at nå er jeg endelig i gang. Nå skal det bli andre boller.



 

DETTE LIGGER I HANDLEKURVEN

  • 19.01.2017 - 09:20

Hei og god morgen kjære lesere! Kvelden og natten har ikke vært så mye å skryte av. Jeg klarte ikke å holde meg våken i går kveld, så jeg sovnet i en times tid. Når jeg våknet hadde jeg jo ikke sjans til å sove når jeg egentlig skulle sove. Men det er gret. jeg fikk muligheten til å sitte enda litt lenger med bloggen og lese andres blogger. Jeg leste ett innlegg som Stina hadde på sin blogg. Hun hadde kjøpt seg nye klær fra Nelly, og jeg ble jo helt frelst i plaggene hun hadde kjøpt seg,

Jeg har lenge skulle kjøpt meg nye klær. Det er bare det at jeg trives ikke med å traske rundt på senteret og prøve det ene plagget etter det andre. Etter graviditeten har jeg ikke fått trent kroppen "tilbake" enda, så jeg føler ikke at noe ser bra ut på meg. Så hva er vell da bedre enn å bestille fra nett? det er jo genialt. Det er så mye fine klær på nett, du finner alt der- sminke, klær, sko, parfymer, vesker mm. 

Når Stina la ut innlegget linket hun til hvert enkelt plagg som gjorde det enkelt for meg å finne de igjen. Jeg har enda ikke bestilt klærne jeg ville ha, men de er lagt i handlekurven i vente på at jeg skal få lønn. Det som er så snedig med Nelly er jo at de bokstavelig talt har alt en kvinne trenger. De har klær, undertøy, yttertøy, sminke, sko, vesker mm. Da blir det en bestilling og en stor pakke i posten. 

Siden jeg ikke har kommet tilbake i den størrelsen jeg ville etter fødselen ser jeg på meg selv som en mellom størrelse. Jeg får ikke på meg de gamle klærne mine, og de jeg kjøpte mens jeg gikk gravid er for store. Så da blir det en mellom størrelse. Med andre ord trenger jeg nye klær. Så når Stina la ut innlegget med de flotte klærne ble jeg så klart obs på de, og kunne ikke gjøre annet enn å ta meg en tur innom Nelly. Jaggu fikk jeg fylt opp handlekurven med både sminke og klær, hehe.

Må alle få en super morgen og en like fin dag og kveld. 

JEG KAN IKKE TRO DET!

  • 18.01.2017 - 21:00

Jeg har ett så lenge etter noe bra å se på. Jeg har sett over alle kanaler og alt av filmer jeg har tatt opp, samt filmer jeg har her hjemme. Men det er liksom ingen som frister. Så jeg fant ut jeg skulle ta meg en tur innpå Netflix, der er det jo en rekke med filmer og serier. Det må da være mulig å finne noe å se på da tenker jeg. 

Jeg gikk inn på Netflix, fant fram Teen Wolf, men hallo- den serien kan jeg snart utenatt. Jeg har sett alle sesonger så mange ganger at jeg kan ting utenatt. Så denne gangen ville jeg se noe annet. Jeg har jo sett det meste som Netflix har ute, men jeg gikk gjennom alle kategoriene nok en gang tilfelle jeg ville se en film jeg har sett tusen ganger før, bare at det er en stund siden jeg så den sist. 

Jeg fant en film som fikk meg til å gå rett tilbake til barndommen. Jeg aner ikke hvor mange VHS jeg hadde av denne sort film. Ja, VHS! Jeg er født på 90-tallet, da var det ingen DVD eller Blu Ray. Når jeg ser utviklingen av både film og utstyr/ elektronikk siden 90-tallet må jeg le litt. Bare det at vi hadde en mur kloss til TV var jo så kult, hehehe. 

Men over til dette med filmen. Først og fremst ble jeg veldig overrasket over at noen av disse filmene var på Netflix. Men filmen jeg snakket om var Lillefot! Hvor mange har sett "Lillefot og vennene hans"? Jeg bare elsker alle filmene, de er en stor del av min barndom- så gode minner. Bare elsker dem. Jeg og Adrian ble sittende for å se Lillefot, men Adrian syns ikke Lillefot var helt hans type film. Han er mer på den gamle typen "Mikke Mus". Jeg har enda ikke funnet den gamle versjonen av Mikke Mus på film, me YouTube har jo mange flotte klipp med både Mikke Mus, Donald Duck og Snipp og Snapp.

Så noen koselige minutter med Adrian og Lillefot ble det før han ble dritt lei og bare ville vekk, hehe. Det endte med at han grabbet rundt om i stuen og fant på 



 

LITE MAT, BETYR IKKE AT JEG HAR SPISEFORSTYRRELSER

  • 18.01.2017 - 17:00

Lite mat- jeg vet så alt for godt at kroppen trenger sin dose for å overleve, det frister bare ikke.

ME'n gjør meg sliten og gjør kroppen tung og slapp. Men det er ikke sykdommen som kan til at jeg er helt på bånn nå. Det er rett og slett det at jeg ikke får i meg nok mat. Så elendig og dumt det høres ut- jeg glemmer faktisk av å spise. Og når jeg kjenner at jeg trenger mat er det ingen ting som frister. All mat blir liksom det samme. Jeg er så matlei at jeg ikke har mer enn ett måltid om dagen, noe som er alt for lite- ja, jeg vet det!

Men om jeg presser i meg maten blir jeg bare kvalm. Jeg klarer ikke spise mat når jeg ikke er sulten, det går rett og slett ikke. Det er jo så mye god mat man kan lage. Men nå er jeg inne i en periode der all mat ser helt likens ut, og smaker likens. Jeg hadde en slik periode tidligere også, der da psykologen mente jeg hadde en mild form for spiseforstyrrelser. Jeg personlig mener at det ikke er det. Jeg er bare matlei, og at jeg glemmer å spise. Rett og slett fordi jeg ikke fins sulten. 

Jeg vet det ikke er bra for kroppen med for lite mat, men jeg kan ikke fatte å begripe at det er noe særlig bra å tvinge i seg mat som man i utgangspunktet ikke klarer. Det faller ikke meg naturlig å spise mat når jeg ikke er sulten. Men om dette skjer over en lengre periode bør jeg kanskje være litt obs på at det psykologen sier faktisk kan ha noe for seg. Men sånn som jeg ser det nå er det helt normalt å være matlei, for det er akkurat det jeg er.

For øyeblikket holder jeg meg til den forklaringen og oppfatningen med at jeg rett og slett er, matlei. Jeg klarer ikke å se at jeg skulle ha hatt spiseforstyrrelser, om det så er av mild grad. Når jeg først spiser, spiser jeg for en hel hær. Jeg spiser en hel Grandiosa helt for meg selv. Det er vell i overkant av hva en person bør ha i seg i løpet av et måltid, vil jeg tro. Men alt sånt er så forskjellig fra person til person. 

Jeg er litt som barn, barn flest egentlig. I en periode vil de ha noe å spise på hele tiden, mens andre dager vil de ikke ha noe i det hele tatt. Det er rett og slett ikke bestandig det frister, enkelt å greit. Så dagens middag for meg blir en deilig pizza Grandiosa. Jeg kjenner jo det at kroppen er tom for energi grunnet lite mat og veske, så jeg vet jo at jeg skulle ha spist litt oftere. Tar en pizza i dag, kanskje det frister noe annet til kvelden? eller kanskje ikke. Hvem vet.

DAMENE FALLER SOM FLUER

  • 18.01.2017 - 14:24

Turen til helsestasjonen er over og alt var som det skulle. Som vanlig gjorde Adrian det han kan best, han skrudde på sjarmen. Den stakkars helsesøsteren viste ikke hva hun hadde i vente, men hun fikk fort erfare Adrians sjekketriks, hehe. Det var en annen dame som tok vekt og lengde. Hun fikk gjennomgå hun også. Adrian smilte og lo hele tiden, pratet og gjorde seg til kjenne. Hun dullet masse med han og hadde det veldig fint med babyprat. 

Når vi var ferdig med alle målingene fikk vi komme inn til helsesøsteren. Adrian slo jo på sjarmen med en gang han. Han bare elsker mennesker. Ser han et kjent fjes, eller et helt nytt ett er det stor stas. Han er egentlig litt skummel på det viset. Han er så tillitsfull at det er jo ingen sak for andre å lokke han med når han blir større. Så jeg håper han utvikler en viss skepsis for fremmede. Men han har mye å lære enda, hehe. 

Vi fikk vite i dag at han følger kurven sin veldig bra, ingen ting å egge til. Han fikk bare skryt for hvor sterk og kjapp han var. kontrollerte og fine bevegelser. Når en mor får høre dette blir man automatisk veldig stolt, hehe. Alle foreldre liker når barna får skryt for sine prestasjoner. Kai var også meg i dag. Han har vært med på alle kontrollene vi har hatt etter at Adrian ble født. Kai stortrives med å være med når Adrian skal veies og alt som følger med.

Det er spesielt greit å ha med Kai de gangene det blir vaksine. Jeg liker ikke at de stikker nåler inn i ungen min. Men vaksinene er viktig, så jeg får bare legge følelsene til side i noen sekunder. Etter hvert stikk blir det masse kos og trøst, da går det jo bra. Men som regel er det jeg som trenger trøst, hehe. Det ble heldigvis ikke vaksine i dag. Han skal ikke ha vaksine før han blir ett år. Så da har jeg noen måneder til å "manne" meg opp, hehe.

Nå ligger han så fint i sengen sin og sover dagens dupp, så da skal jeg gjøre det samme. God dupp alle sammen, hehe.





 

NAKEN MED EN FREMMED PÅ STUA!

  • 18.01.2017 - 10:00

NOE SÅ HINSIDES FLAUT!! Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang. Det startet med at jeg våknet til på sofaen i morges. Kroppen var vond og hodet sliten. Jeg snudde meg for å sove litt til da jeg hørte Adrian krabbe bortover gulvet mens Kai satt i andre enden av sofaen og så på TV. Jeg snudde meg å lukket øynene, noe som føltes som sekunder. Så skjedde det. Det ringte på. Hvem i svarte var det som ville besøke oss så tidlig, jeg fikk ikke dette til å stemme- overhode.

Kai fikk ikke helt med seg at det ringte på, så jeg sa ifra at vi hadde besøk. Han gikk ned og slapp besøket inn. Klokken ni på morgenen sto det en vilt fremmed mann i stua. Jeg fikk panikk, jeg lå under dyna kun påført undertøy. Jeg hadde tross alt sovet på sofaen, påført så godt som ingen ting. Jeg var så redd for at han i det hele tatt skulle se noe som helst av meg, så jeg drar dyna godt over meg så verken kroppsdeler, hud eller hår vises. 

Han regnet nok med at vi kanskje ikke hadde fått beskjed siden vi var så uforberedt på at han skulle komme. For dere som nå lurer var dette feieren. Vi skulle jo få et ark med beskjed om at han skulle dukke opp i dag for en inspeksjon av pipe og alt det der. Vi hadde jo fått det i posten, vi hadde bare glemt det. Jeg kan trykt si det at dette må ha vært verdens flaueste morgen for min del, hehe.

Jeg fikk ikke sett den personen som kom, ikke så rart siden jeg gjemte meg. Noe så dumt, jeg vet jo at han så meg, hehe. Tankene som streifet hodet mitt i det jeg kastet dyna over hode for at han ikke skulle se meg var mangfoldige, hehe. Selv om jeg vet at det ikke kommer flere besøkende tidlig på morgenen i nærmeste framtid, tror jeg nok det kanskje er best å sovne i sengen og ikke på sofaen, hehe.

Jeg våknet ganske så brått og brutalt med denne opplevelsen, forståelig nok. Så da er det bare å ta fatt på dagen og det den bringer. Vi skal ut av døra litt før klokken 12 i dag. Adrian har time på helsestasjonen, der skal han sprenge vekta og sjarmere alle damene med sitt nydelige smil- noe han vet å bruke, hehe. Jeg er så spent og gira, gleder meg skikkelig til og vise helsesøsteren at han nå suser avgårde bortover gulvet og at han gjør det så bra ellers. 

Men det er nok en ting jeg gruver meg til. Jeg har ikke peiling på om han i det hele tatt skal ta det i dag. Han fikk jo sprøyte sist gang, så jeg tror ikke han skal få det denne gangen også, men jeg er ikke helt sikker. Men gleder meg veldig til å se hvor stor han har blitt. Etter turen til helsestasjonen blir det å dra hjem. Rydde det vi har rotet ut og ha en generell ryddedag. Det er i alle fall planen, vet ikke om det blir sånn, men vi får se.

Jeg legger ved ett bilde fra byturen i går, siden jeg ikke hadde noe bilde av en vettskremt, nesten naken meg, hehe.  Så da får dette bildet hyre for denne gang. Håper alle har en fin start på dagen og at resten av dagen blir like fin. 

FINE TIMER PÅ BYN

  • 17.01.2017 - 20:08

Da er vi hjemme igjen etter noen flotte timer på byn. Men jeg kjenner at det ble i overkant lenge for min del. Adrian dro ikke en sur mine på hele turn, så det var supert. Han satt så fint i vogna si, blid og fornøyd. 

Vi fikk jo handlet både det ene og det andre. Jeg kjøpte meg hoppetau- da får jeg startet treningen hjemme for fult føler jeg selv. Mangler enda noen ting, men dette for holde for nåm. Adrian fikk seg ett par lugger og en leke som falt godt i smak pluss at Kai kjøpte seg to svart skjorter. Utover det gikk vi egentlig bare rundt og rundt dette kjøpesenteret. Ikke rart beina tar livet av meg, hehe.

Nå er jeg skikkelig sliten, så nå skal jeg legge meg litt ned på sofaen og se litt TV. Adrian sover så da er det mulighet for det. Jeg håper alle har hatt en kjempe fin dag, og at de får en like fin kveld videre.




 

FRISØR YRKET LIGGER I BLODET

  • 17.01.2017 - 13:30

Det ble ett litt sent innlegg i dag. Morgenen var litt travel og mye skjedde. Vi sprang litt hit og dit for å få ordnet alt vi skulle, hehe. I dag skal jeg og Kai en tur til senteret, gleder meg veldig til å få litt frik luft samt det å komme seg ut av dette huset. 

Jeg har hatt en fin uke, men også litt tung. Jeg har vert en del deprimert og ting har ikke bestandig vært like greit. Jeg har stengt meg inne og har ikke villet hatt noe å gjort med verden utenfor. Men nå er det nok med det. Jeg vil ikke gjøre ting verre med å låse meg inn, gjøre mitt eget hjem til et fengsel. Med andre ord gleder jeg meg veldig til å få en dag på senteret med Kai.

De innkjøpene som blir gjort da er vell at Kai må ha en ny skjorte, og jeg trenger nytt undertøy- BH for å være eksakt. Når man går gravid vokser puppene drastisk. Men når barnet har kommet ut og ammingen er over får puppene en litt annen fasong, hehe. I mitt tilfelle henger de litt. Så jeg må nok ha en BH med litt støtte, kanskje skal jeg jukse det til litt og ha en BH med innlegg? Hva gjør man ikke for at man skal være fornøyd med henge-puppene, hehe.

Men vi drar ikke til kjøpesenteret før litt utpå dagen. Fram til da blir det å dra til dyrlegen for å kjøpe allergifor til hunden, samt øre rens og allergi shampoo. Med andre ord vil pengene gå ganske heftig i dag. Når man har en hund som er allergisk koster det for å holde allergien i sjakk. Men det er det verdt, vi hadde tross alt gjort det samme om det var noen av oss mennesker i familien som var avhengig av slike utgifter for å holde alt i sjakk.

De siste minuttene nå har Adrian nok en gang lekt frisør, men med seg selv denne gangen. Jeg har en ødelagt hårbørste som jeg har tenkt å kaste, Men han har sett at mamma har børstet håret sitt utallige ganger, så han tok like godt børsten og børstet seg selv. Det skal også sies at det var mye mer spennende å ha den i munnen. Han ble ikke så veldig fornøyd med meg når jeg tok den vekk fra munnen hans for hver gang han prøvde å få den i munnen, hehe. 



 

UKEN SOM GIKK #1

  • 16.01.2017 - 19:00

Ukens opptur
- Det må være den fine gåturen vi hadde sammen jeg og Kai. Været var bare nydelig og jeg hadde så godt av den friske luften.

Ukens nedtur
- Den er vell egentlig ganske enkel. Formen har ikke vært av den aller beste denne uken. Selv om jeg kom meg ut for litt frisk luft var ikke det nok til å holde meg unna sofaen. Jeg har benyttet tiden når Adrian sov dupp samt når han legger seg på kvelden for å slappe av selv. Så ukens nedtur er i grunn kun det at formen ikke har vært den beste.

 

Ukens høydepunkt
- Denne uken har også dette punktet vært veldig enkelt. Jeg har fått vært vitne til at Adrian som en gang var så liten, ikke er så liten lenger. Han han suser bortover gulvet for å komme dit han vil. Ikke direkte krabbing, men det er ikke langt unna. Han har ikke helt forstått mette med å sette seg opp på kne. Den biten er fortsatt litt vanskelig, men han jobber og trener hardt. Det er ikke lenge igjen nå før han løper gjennom stua her, hehe.

- Det andre må være når jeg skrev innlegget som var til Kai. Vår lille kjærlighetshistorie. Den fikk så mye oppmerksomhet her på bloggen, trudde aldri den skulle slå an så innmari. Men det gjorde den. Noe som var utrolig morsomt. Jeg havnet på blogg sin Toppliste også grunnet det innlegget. 

L6WTzJegNZY
 
 
Ukens innkjøp
- Det er ikke noe jeg har kjøpt som jeg har hjemme akkurat nå. Det er noe jeg har bestilt som jeg venter på skal komme i posten. Jeg er skikkelig gira for å få dette i posten. Hvem vil vel ikke ha hvitere tenner? hehe. 
 
 


 

TAKK FOR DIN BESTILLING!

  • 16.01.2017 - 15:00

Etter en litt tung start på dagen la jeg meg litt for å slappe av. Tidligere i dag bestemte jeg meg for at jeg ville prøve ut HairCare. Jeg har hørt så mye positivt når det kommer til dette produktet. Bare det at det skal gjøre ditt hår langt, sterk og fantastisk øker jo bare "suget" etter at man bare MÅ ha det. På bekreftelses E-posten sto det at leveringstiden var på 5-9 dager. Så dette blir spennende.

Har benyttet dagen så langt til å være ekstremt åpen og ærlig med dere lesere. Det at det finnes noen som rett og slett ikke kan dy seg når det kommer til å rakke ned på andre, fikk meg til å ville være åpen og ærlig om et tema som er veldig vanskelig for meg. Men så langt har jeg blitt møt med forståelse og masse kjærlighet fra dere lesere. Også noen kommentarer som det endte med at jeg slettet fra bloggen. Ikke fordi jeg kun vil ha fine kommentarer, men fordi måten enkelte ter seg på er bare feil.

Men nok om det. Nå ligger jeg på sofaen og er trøtt som fy. Blir vell til at jeg setter på Tv'n og glaner litt Teen Wolf før jeg faller i søvn igjen. Dere må ha en fin mandag videre alle sammen. 

Ønsker du deg dette produktet finner du der HER!



 

HVORFOR HAR DU IKKE BARNA DINE?

  • 16.01.2017 - 12:00

Det er mange grunner til at valg blir tatt. Når det kommer til meg og mine barn for eksempel. Det er noen nett-troll som elsker det å lage litt rabalder i andres liv. Og nå skal jeg ta bladet fra munnen og fortelle dere nøyaktig det som skjedde (fra mitt ståsted).

Ja, jeg er deprimert. Hva så? det er veldig mange som er det, det betyr ikke at jeg er noe mindre verdt av den grunn. Hverdagen er litt mørkere enn hva hverdagen din er. Nå skriver jeg "din" fordi du kanskje ikke har depresjon siden du legger deg ut mot meg. Helsen min er som den er, om dere har fulgt meg vet dere nøyaktig at her er det mye som skjer på en gang. Men det er ikke det jeg vil ta opp nå.

For noen år tilbake ble det slutt mellom meg og barnefar til mine to eldste barn. Det i seg selv var en prøvelse. Minstemann ble med meg siden han enda var så liten, og størstemann ble igjen til far. Bare det i seg selv var jo forferdelig. Hvorfor i svarte valgte vi å skille guttene? Jeg spør meg selv om det ganske så ofte. Men det ble gjort. Tiden gikk og vi delte opp samværet slik at barna skulle være sammen og vi skulle få ha barna hver hver for oss. 

Helsen min var på randen fra den tiden barnefar og jeg var sammen, og helsen var nok også en stor del av hvorfor ting ble som det ble. Men det ble til at jeg flyttet, jeg måtte dit jeg følte meg trygg og elsket- for nå var jeg helt alene uten noen å støtte meg på. Jeg kjempet hardt og brutalt med kropp og sinn for å klare hverdagen som møtte meg hver dag. Etter en stund måtte jeg opereres, noe skjedde- for når jeg våknet fra narkosen hadde jeg ikke noe følelse i foten som jeg hadde blitt operert i. Jeg var lam. 

Barnet ble så klart til sin far i det jeg skulle opereres, og skulle da tilbake til meg ca etter tre uker. Men så ble det lengre og lengre. Jeg fikk ikke tilbake følelsen i foten. Det tok ca seks måneder før jeg klart å gå med krykkene og litt uten. Det oppsto så klart noen gnisninger mellom meg og barnefar i mellomtiden, noe som igjen førte til at min helse forverret seg, i tillegg til at jeg var så sliten og nedbrutt etter den enorme på-kjennelsen for å lære meg å gå på nytt.Tiden gikk og barnet kom hjem til meg igjen, jeg måtte fortsatt ha hjelp av andre siden jeg ikke kunne kjøre bil lenger. Jeg fikk aldri den styrken i foten tilbake. Enda per dags dato kan jeg ikke kjøre manuell bil, nettopp fordi jeg ikke har kraft nok i foten til å presse ned pedalen. Så nå kjører jeg kun automat bil.

Barnet startet i barnehagen og dagene gikk. Jeg var inne i en slik runddans. Jeg presset meg så hardt at alle de helseplagene jeg hadde ble en del av hverdagen og til slutt tenkte jeg ikke noe mer over det. Jeg gikk til min psykolog hver eneste uke til utredning og for å få hjelp med depresjonen jeg hadde. Jeg gråt mine modige tårer og følte meg totalt mislykket. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Det var gnisninger mellom meg og barnefar, vi var rett og slett bare ikke enig. Men det ville en dag snu, til slutt forsto han at jeg var skikkelig syk og trengte hjelp.

Jeg la papirene på bordet der det sto svart på hvit hva som feilte meg. Jeg hadde blitt utredet for sterk angst, sterk depresjon og ME. Ikke rart hverdagen min var tung. Jeg tok et valg som har preget livet mitt så negativt, men også så positivt. Jeg sa til barnefar "jeg kan ikke ha barnet hos meg, jeg må i behandling for å komme meg på beina igjen. Jeg kan ikke "ødelegge" barna med at jeg er syk". For det er slik at når en forelder er syk preger det barna mye mer enn hva vi tror. Det er flere ganger min sønn har spurt "mamma, er du frisk i dag?". Det er nettopp dette jeg ville unngå. De skal ikke føle på verken en redsel eller undring over at mamma er syk. Hvorfor er mamma syk? Jeg vil ikke at de skal sitte med alle disse spørsmålene. Han forsto at jeg trengte hjelp, han ga meg en klem og sa at vi skulle finne ut av det. 

Jeg elsker barna mine, jeg elsker de så høyt at jeg valgte å "sette de av" hos barnefar så de skulle få muligheten til å vokse opp med en frisk mamma. En mamma som måtte være fraværende fra tid til annen for at de kunne få tilbringe resten av deres liv sammen med henne. Jeg jobber hardt for å bli frisk for mine barn og meg selv. Jeg vil ikke at mine barn skal huske meg som syk, de skal huske meg som sterk, og en mamma som lærte de at uansett hvor mørkt ting kan se ut finnes det bestandig lys. Ting tar tid, og jeg er på langt nær i mål. Men jeg er i gang. 

Der har dere grunnen for at de to største barna bor til sin far. Er dere fornøyd nå? Kan dere nå la dette ligge? Det er vondt nok som det er. 



 

JEG KAN IKKE GJØRE ANNET ENN Å ...

  • 15.01.2017 - 21:00

Kvelden har nå kommet smygende, og jeg kunne ikke vært mer klar for å legge meg langflat på sofaen- bare slappe helt av. dagen i dag har vært både fin og veldig spennende. Den responsen dere har gitt meg og min blogg det siste døgnet er bare suverent. Jeg har faktisk for første gang i min blogg "karriere" (selv om jeg ikke tjener så mye som en krone). Bare det å se at lesertallene bare steg og steg, gjorde meg både svimmel og svett, hehe. Jeg skjønte ingen ting når jeg havnet på topplisten til blogg.no.

Flere ganger har jeg kontaktet Kai, selv om han er på jobb. Jeg bare måtte fortelle han di gode nyhetene. Jeg vil fortelle dere hvor stor pris jeg setter på dere fantastiske lesere og at dere liker bloggen min. Takket være dere har jeg fått flere blogger jeg følger samt nye venner og bloggvenner. Jeg håper så klart at dere fortsetter å klikke dere inn på bloggen og følger meg, familien og bloggen videre. For dere som vil, legg meg gjerne til som venn HER om dere vil følge meg videre. 

Nå skal jeg ikke gjøre annet enn å ta livet helt med ro, kose meg med Teen Wolf, en kopp kakao mens jeg ligger under dyna og koser meg. Nok en gang, Tusen takk for alle flotte kommentarer på innlegget som jeg skrev til KAI, det har vært så stor trafikk på dette innlegget at jeg blir helt forbløffet over hvor mye vår kjærlighetshistorie preger andre. Jeg har fått så mange, flotte kommentarer, tilbakemeldinger og delinger. Jeg blir helt overveldet av all oppmerksomheten. Jeg setter så stor pris på det og dere.

God kveld fra meg til dere. Håper alle får en flott kveld videre. 


 

BELØNNINGEN ER BESTILT

  • 15.01.2017 - 17:00

Det første jeg sa til meg selv var at en belønning var på sin plass. Jeg er veldig stolt av meg selv for at jeg ikke har sprukket på de 14 dagene jeg har vært snusfri. 14 dager i seg selv er ikke mye, overhode ikke. Men når man tar et så stort skritt med å kaste esken etter så mange år er det på sin plass at det kommer en belønning for at jeg ikke sprakk når det fristet som mest. Jeg har ikke snusa på 14 dager, og på de 14 dagene har jeg spart 600 kroner ved å ikke kjøpe den eska som bare gliser av meg og gjør narr av meg. Den automaten man må trykke på for å få ut den lille lappen bare står der og håner meg- men jeg holder meg hard. Ingenting skal få komme i mellom meg og det målet jeg har nå.

Grunnen for at jeg sluttet var jo fordi jeg hadde andre ting jeg ønsket meg, men ikke hadde råd til. Bare det å se resultater er fantastisk. Jeg ser pengene samles opp på sparekontoen for hver uke som går. Nå som jeg har holdt meg på "matta" i 14 dager bestilte jeg en belønning til meg selv. Jeg har jo skrevet om det at jeg ville slutte å snuse for å få råd til å bleke tennene. Jeg undersøkt litt på nett, og har da funnet ut at tannblekingen man får tak i på nett/ butikk er like bra og kanskje bedre enn det man får gjort til tannlege. Så da vet dere det. Jeg har bestilt meg PREMIUM WHITE, jeg fant ut det takket være Anna Rasmussen sin blogg at det nå var tilbud på Premium White, kampanjepris. Da kunne jeg ikke gjøre annet enn å slå til! 

Dere finner den HER!




 

BØR JEG SKAMME MEG?

  • 15.01.2017 - 15:00

Etter svangerskapene har jeg følt meg lite attraktiv. Strekkmerker, mage, rompe og lår som disse. For hver gang har jeg trent meg opp og tilbake til den kroppen jeg hadde før jeg ble gravid. Men nå kjenner jeg at jeg ikke bryr meg så hardt. Jeg vil veldig ha koppen min "tilbake", men tydeligvis ikke nok til å gjøre noe med det. Jeg går turer og slikt, men det blir liksom ikke noe mer enn det. Hva skylles dette?

Bryr jeg meg ikke like mye om det lenger, eller har det seg slik at selv om kroppen disser og ingen ting er på de "rette" plassene, så er det greit? Jeg vet ikke hva det skyldes, for jeg lengter virkelig etter kroppen jeg hadde. Men i tillegg trives jeg litt sånn som jeg ser ut nå også. Jeg har strekkmerker, ikke så mye å få gjort med det. Men jeg føler selv at det kanskje er greit at det vises at man har fødd tre barn.

Strekkmerker er jo ikke fine merker å ha på kroppen, men hva har vell det å si så lenge du har det bra ellers. Noen strekkmerker må jeg vell tåle. Tankegangen når det kommer til kroppen min har endret seg. Jeg er ikke lenger like panisk når det kommer til dette med "bilringer" og en rompe som disser, selv om jeg gjerne vil gjøre noe med det. Men nå føler jeg at det ikke haster. Jeg har jo all verdens med tid, hvorfor stresse? Jeg kan jo bare nyte tiden med mine kjære barn og mannen i mitt liv. 

Jeg vil påstå at det var en mye bedre ide enn å slite på ett treningsstudio hele dagen, hehe. Dessuten er jeg litt for glad i søtsaker til å trappe ned på alt, hehe. Nå er Kai på nok et møte. Jeg er så stolt av han, han reiser rundt og koser seg med jobben og den gleden han får med den. Han engasjerer seg virkelig og jobber beinhardt. Jeg er så stolt. 

Hva tenker dere om Strekkmerker? Er det greit, eller trenger man å skamme seg av at man har det? Jeg tenker som så- la de være. i mitt tilfelle har jeg fødd tre barn, jeg har vokst opp igjennom årene og med det har også huden strekt seg. Så klart vil det bli noen merker av det. Men slik er det. Jeg er egentlig ganske glad i strekkmerkene mine jeg. Jeg har tre litt store strekkmerker på magen. To av de kommer ut av blindtarms arret og det siste går tvers gjennom tatoveringen min. men alle de tre strekkmerkene har en historie. Jeg har også strekkmerker på inn-og utsiden av lårene. Men dette kommer av at jeg var i vekst i tenårene. 

Jeg fikk nemlig ett strekkmerke per barn jeg fikk. Så strekkmerkene jeg har har en historie, så derfor betyr de også noe for meg- så rart som det enda høres. Om jeg hadde fått tilbudet om å fjerne de tre, litt store strekkmerkene hadde jeg nok sakt "nei takk". Jeg er 100 prosent for dette med å elske seg selv og være fornøyd med akkurat slik du er. Men jeg er også enig i at om man ønsker å gjøre noe med enkelte deler på kroppen som man kanskje ikke er så fornøyd med, er det også greit. Man får gjøre det som er best for seg selv.  Men når det kommer til strekkmerkene vil jeg beholde de enda litt til.



 

DOG LIES DOWN ON BABY FOR ATTENTION

  • 15.01.2017 - 12:00

Nå er det virkelig full rulle her i heimen. Det så mye som skjer, jeg rekker jo nesten ikke å henge med i svingene. For bare noen dager siden var det bare å ligge på gulvet og rulle fra den ene siden og til den andre. Men nå er det andre boller ja. Vår lille Adrian er nemlig ikke så liten lenger. Jeg skulle så gjerne ønske at alle mine barn aldri ble noe større. Men jeg kan ikke få alt jeg vil. De vokser og blir store gutter om jeg vil det eller ikke. Jeg får heller trøste meg med at de bestandig vil være mine små gutter.

Over til det jeg skulle snakke om her.. Adrian har virkelig funnet et nytt gir. Nå går det virkelig unna her. For bare noen dager siden lå han bare i ro. Rullet fra mage til rygg og rygg til mage- men det var aldri mer enn det. Men nå derimot. Jeg fikk hjerte i halsen når jeg plutselig så en liten gutt som hadde veldig stor fart mot trappa. Jeg løp og fikk rappet til meg Adrian før han rakk å komme fram til trappa. Siden den hendelsen der har det ikke vært pauser, hehe. Hjertepumpa mi fikk seg en kjempe støkk, jeg hadde rett og slett glemt hvor kjappe disse små er. Man får kjenne at man lever i alle fall, hehe.

Som sakt, etter den oppvekkeren var det full rulle. Nå som Adrian er i full sving om dagene føler nok hunden seg litt tilsidesatt. Han gjør alt tenkelig bare for å få vår oppmerksomhet. Tro meg, oppmerksomhet det får han, men det er liksom ikke nok, hehe. Så i går ville han forsikre seg om at vi oppdaget at han var tilstede. Jeg viste ikke om jeg skulle le eller gråte. Men det endte med at jeg kanskje ble litt kvass i måten jeg snakket til han på. Det var overhode ikke noe vondt eller strengt med det, men jeg ble egentlig ganske redd når den 40 kilo tunge blandingshunden la seg oppå Adrian.
 
L6WTzJegNZY
 
Han ville aldri ha skadet Adrian på noen måte, disse guttene her er det man kaller "bestevennen". De er sammen hele dagene og de kunne ikke vært mer "oppi" hverandre enn hva de alt er. Når vi går tur for eksempel må Åskar (altså hundens navn) stappe det store hodet sitt nedi vogna for å se om Adrian har det bra. Han kjefter også på Kai og meg om Adrian gråter litt. 
 
Dere skulle virkelig sett hvordan Åskar reagerte da lille Adrian kom hjem fra sykehuset (etter fødsel). Det var en fantastisk opplevelse. Åskar har bestandig vært så vilter. Ville bestandig hoppe opp på folk fordi han var så glad for å få treffe folk. Men nå etter at Adrian kom til verden var det som å sku på en bryter. Han snudde fullstendig. Jeg var veldig opptatt av at Åskar skulle bli kjent med baby-magen, han skulle få kjenne babyens hjerteslag og bevegelser for at han skulle forstå at det ikke lenger var han, guttene, Kai og meg selv lenger.
 
Jeg har så mange bilder av denne rare men fantastiske hunden der han ligger helt inntil meg, koser med meg og baby-magen. Han er en fantastisk huns og en fantastisk "storebror" til Adrian. Han er en fantastisk bror til alle guttene. Men når det kommer til de største er nok leken litt mer krevende. For å si det slik, Åskar er veldig lat, hehe. han vil helst bare ligge i sengen sin hele dagen. Det hender seg (ganske ofte) at vi rett og slett må dra han ut av sengen for at han skal få ut å tissa. Da har han ikke vært ute på mange timer altså, hehe. 
 
Det er så mange ganger jeg kan forbanne denne hunden. Han sniker seg på kjøkkenet for å se om det finnes noe snask i søpla, det i seg selv er ikke så ille, men når han drar søpla med på stua.. DA ALTSÅ.. jeg har litt for mange historier om denne gutten her, hehe. Han er så full av liv og har en personlighet ut av en annen verden. Han er rett og slett det perfekte kjæledyr og familiemedlem. Men en engel er han over hode ikke, han er så utspekulert. Jeg kan vedde på at han ligger våken om natten for å pønske ut alt det han gjør. Ganske sikker. hehe. Men uansett hvilke rampestreker han gjør er han fortsatt familie, og vi elsker han like høyt uansett. 





 





 

 
 


 

ENDELIG! SØNDAG, VET DERE HVA DET BETYR? DET BETYR AT JEG HAR KLART DET!

  • 15.01.2017 - 09:00

Da er det søndag. Vet dere hva det vil si og hva det betyr? Jo det skal jeg fortelle dere. 

På nyttårsaften adde jeg ett spesifikt forsett som skulle holdes. Noe som har vært ekstremt vanskelig for meg siden jeg har drevet med dette tullet siden tenårene. Jeg ville ha penger til overs slik at jeg kunne kjøpe ting jeg virkelig ønsket meg. Men siden jeg drev med dette hadde jeg ikke mulighet til det. Jeg brukte hele 900 kroner i måneden på dette tullet. 

Her kommer det.. Jeg har ikke snusa på hele 14 dager! Jeg er så utrolig stolt av meg selv. Men jaggu har det vært vanskelig. Det har vært så nære på flere ganger at jeg har kjøpt meg en eske, men jeg klarte å styre meg unna det. På de 14 dagene her har jeg endelig spart de pengene jeg trengte til det jeg ønsket meg. Jeg ville så gjerne bleke tennene, men hadde verken råd til tannlege eller sånn bleke greier man får kjøpt på butikken. Men nå, 14 dager uten snus var alt som skulle til.

Så til uken skal jeg endelig få kjøpt meg blekinga, å det kommer til å føles fantastisk. For nå har jeg endelig råa, snusen er vekk og blekinga er snart i hus og smørt godt på tennene mine.



 

DETTE VAR MIN STORE DRØM SOM LITA JENTE

  • 14.01.2017 - 21:00

Da jeg var ei lita jente ble det lest mange eventyr, og eventyrene var så klart om prinsesser som levde i litt trange kår, men som en dag fikk sin drømmemann. Disse eventyrene gjorde meg til en veldig romantisk person. Jeg drømte om drømmeprinsen og alt det førte med. 

Jeg elsket eventyrene og gjør det enda den dag i dag. De er til for at små jenter og gutter skal drømme om livet de vil og kanskje en dag vil få. Det er ikke så stor forskjell fra de eventyrene og til det vanlige livet. Hvis vi bytter ut prinsessen og prinsen med en helt vanlig jente og gutt er ikke forskjellene store. De aller fleste er ikke rike, og med det lever de i "trange kår" som de sier i eventyrene. Man jobber hardt for og få fine ting og mat på borde. De fleste er ikke rike og kan slenge penger ut av vinduet uten at det preger dem på noen måte.

Mange jenter drømmer om sin drømmemann, og mange har gjort det siden de var små. Jeg personlig har drømt om drømmemannen helt siden jeg forstå hva disse eventyrene handlet om- barnehagestadiet altså. Jeg var ung, jeg så hvor lykkelig mamma og pappa var, jeg tenkte så- dette er meg om noen år. Jeg skal ikke gå inn på dette med kjærester, det er bestandig en historie bak med at det ble slutt og slikt. Men nå har jeg virkelig funnet min drømmeprins. 

Jeg går konstant i lykkerus når jeg tenker på den mannen jeg har her hjemme, og hvor heldig jeg er som har en så flott mann og komme hjem til. Som lita drømte jeg ofte om dette med drømmeprinsen og drømme bryllupet. Når det kommer til prinsen og bryllupet har ingen ting endret seg, hehe. Jeg drømmer enda om dette med det perfekte bryllupet. Det er ikke fordi jeg på død og liv må ha det. Det er heller det at jeg har drømt om det så lenge at det kanskje har blitt en besettelse på noe vis. Jeg har en liten boks med bryllups ting og slikt, hehe.. nesten litt tragisk. Sånn sett er kanskje ikke disse eventyrene så positive siden de kan sette griller i hodene på de små barna, slik det gjorde for meg.

Det er flott å drømme seg bort noen ganger. Hvordan skal man få et "bedre" liv eller oppleve noe om man ikke kan drømme om det? Jeg er en veldig romantisk person av meg, Kai er ikke helt der, hehe. Men han er veldig flink til å si hvor mye jeg betyr for han- da er jeg fornøyd. Men som en håpløs romantiker håper jeg så klart at han en dag vil slå på stortromma, selv om jeg tviler på det, hehe. Giftemål blir det nok med tiden, men vi stresser ikke. Vi skal være sammen til den dagen vi ikke er noe mere, så hvorfor stresse. Selv om jeg gjerne vil bli gift innen jeg har fylt 30 år, hehe. Men mye kan skje på fire år, så vi får se. Jeg fant min drømmemann. 

 

DU KOM INN I MITT LIV, SÅ FORSVANT DU

  • 14.01.2017 - 18:00

Kjære Kai Morten. Du kom inn i mitt liv for mange mange år siden, det er kanskje 12-13 år. Jeg var hodestupt forelsket i deg, men en venninne på den tiden kom bort til til meg og hoppet av begeistring. Hun fortalte at hun likte deg og at hun så gjerne ville bli din. Jeg hadde likt deg i en stund, men nå kunne jeg ikke si noe. Jeg kunne ikke si at jeg også ville ha deg, et vennskap ville da blitt ødelagt og dramaet hadde oppstått. Når jeg kom hjem gråt jeg mine vonde tårer for å føle at jeg hadde mistet deg for godt. 

En liten stund gikk, husker ikke eksakt, men du hadde nå blitt sammen med min venninne. Jeg viste ærlig talt ikke hva jeg skulle gjøre eller om jeg ville komme meg over dette. Nok en gang gråt jeg mine vonde tårer. Men denne gangen var det fordi jeg hadde mistet deg. Hva skulle jeg gjøre nå? Om du hadde vist at jeg likte deg, ville du da gått fra henne og kommet til meg? Skulle jeg bryte dere og "stjele" deg? Nei, jeg ville ikke være en slik person. Jeg fortsatte de neste dagene og ukene å sørge over tapet av deg. Tiden gikk og vi mistet kontakten. Jeg fikk meg kjæreste og barn. Enda flere år gikk å det ble slutt mellom meg om min kjæreste. Jeg sto nå alene. Hva skulle jeg gjøre nå etter så mange år i et fast forhold? Jeg var alene. 

Tiden gikk og jeg prøvde meg på dating, men det endte med at den ene etter den andre såret mine følelser og svek min tillit. Jeg klarte ikke å ha tiltro til noen. To år til gikk, jeg fikk en melding på Facebook sent på kveld. Du hadde opplevd ditt opp i gjennom årene. Du hadde hatt en dame, men nå var det kapittelet av livet ditt over.Begge var i samme "smørje". Begge var alene. Du ville ta opp det tapte så du sendte meg melding. Nå i ettertid har du fortalt at du overhode ikke hadde forventet svar, og i alle fall ikke forventet at vi skulle holde kontakten. 

Alt føltes så naturlig. Vi var åpne og ærlige med hverandre fra første stund. Du likte meg og jeg likte deg, men jeg turte ikke å prøve meg, for jeg klarte ikke å stole på en annen mann. Ikke fordi at menn er så "skumle", over hode ikke. Men fordi jeg var redd for å bli såret nok en gang. Vi ringte og sende hverandre meldinger så mange ganger i løpet av en dag at vi nesten skulle tro at vi ikke hadde noe annet liv, hehe. Men så skjedde det. En grusom tragedie rammet meg og min familie. Jeg mistet min kjære onkel, han gikk bort så alt for tidlig. Jeg var til min far på besøk i Steinkjer når jeg mottok beskjeden. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre, tårene og noen smertens hyl var alt jeg kunne. Jeg datt sammen på gulvet, det var som at livet ble revet ut av meg.

Når jeg kom litt til meg selv ringte jeg deg. Jeg skrek og fortalte hva som hadde skjedd. Klokken var passert midnatt og jeg klarte ikke å være inne. Jeg måtte ut. Jeg sa til deg at jeg måtte ut, jeg måtte til havet for å kjenne på roen, og kanskje føle onkels nærvær. Så dumt som det enn høres ut. Du sa at du var på vei. Du kastet deg i bilen og kjørte av gårde. Du kom fram ikke lenge etter meg. Jeg satt på et berg og så ut mot havet og lengtet etter svar på alle spørsmål jeg hadde. Dette var vårt første møte på 12 år, og at vårt første møte skulle være i en så tragisk setting var jo ikke helt det jeg hadde tenkt.  Men jeg var så glad for å ha deg der.

Du så meg sitte på berget og se ut mot det endeløse havet. Du kom bort til meg uten å lage en lyd. Du satte deg ned ved siden av meg og la jakken din over skuldrene mine. Det var som at du viste at jeg frøys- du bare tok den av deg og la den over meg. På mange minutter åpnet vi ikke munnen, vi sa absolutt ingen ting. Det var så stille at jeg kunne høre deg puste. Du la armene dine rundt meg, og jeg knakk helt sammen og la hodet mitt forsiktig mot skulderen din. Du klarte å trøste meg uten å si ett ord. Det var som at du viste at jeg ikke ville prate. Alt jeg ville var å føle din nærhet.

Etter en liten stund tok du min hånd og jeg våknet litt til. Du så på meg og ett smil ble forvekslet. Jeg følte meg ikke lenger så alene. Vi reiste oss og gikk en tur for å få varmen i oss. Han hadde tross alt gitt jakken sin til meg. I løpet av de minuttene vi gikk, lenger og lenger inn i skogen, følte jeg til slutt en følelse av lettelse. Jeg fikk en følelse av at nå hadde onkel endelig fått fred, nå hadde han det bra. Jeg åpnet så munnen og tok til mot for å prate med deg. Det endte med at du fikk meg til å le. Onkel hadde dødd litt tidligere på dagen og her sto jeg og lo. Du fikk meg til å le. I det sekundet du fikk meg til å le viste jeg at du var mannen for meg.

Hvem andre en drømmemannen kan få sin prinsesse til å le når et familiemedlem hadde dødd? Vi holdt hender og hadde en fin spasertur gjennom skogen. Men det var nå blitt midt på natten og du skulle jo på jobb om bare to timer, så du måtte hjem for å hente det du skulle ha på jobb. Jeg ble med deg bort til bilen din for å ta forvell. Jeg så deg rett i øynene, jeg ville så gjerne kysse deg- men jeg klarte ikke, jeg turte ikke. Du dro og tiden gikk, og jeg kjørte hjem til pappa.

Dagen etter eller om det var to dager etter bestemte jeg meg for at jeg måtte hjem. Jeg skulle flytte tilbake til Orkanger, men hadde ikke mulighet til å få tingene mine hjem. jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre siden jeg ikke har lappen for henger. Du lånte deg henger og kjørte alle tingene mine til Orkanger. Kvelden kom og du skulle kjøre hjem til Steinkjer igjen. Da sa jeg litt vell brått "DU MÅ IKKE DRA! eh, du kan sove her hvis du vil?" Det var helg og han ville veldig gjerne bli igjen hos meg. Det ene tok det andre. Vi ble bedre kjent og koste oss veldig godt sammen. Det ble ikke noe sex nei, for jeg vet flere ville ha lurt på om det skjedde, hehe. 

Tiden gikk og vi var sammen så godt som hver dag. Sommerferien kom og det er normalt en tid der familiene er lykkelige og skal reise på ferie. Men jeg som var aleine med to barn og pengene fikk jeg på NAV- jeg hadde ikke råd til å ta med barna mine på tur. Jeg ba ikke om det eller noe slik. Men vi hadde snakket om det tidligere, at jeg så gjerne ville ta med barna mine på tur i sommerferien, noe jeg ikke har hatt mulighet til tidligere. Når tiden for sommerferie kom overrasket du meg, jeg skulle få ta med meg barna mine til Hunderfossen Familiepark! Jeg gråt og var så overlykkelig. Først nektet jeg, for jeg ville ikke ha pengene dine. Jeg sa så at jeg kunne godta det om han ble med på tur sammen med oss. Men jeg ville først kjenne på den følelsen av kjærlighet før jeg dro på tur med han og barna mine. Jeg ville ikke la han være med barna og meg med mindre jeg viste at dette var en mann jeg ville ha og at dette var en mann barna skulle ha i livet sitt. 

Etter en kort stund ble vi sammen, og det kunne ikke ha føltes bedre. Guttene forgudet deg og du var så flink med dem. Den turen til Hunderfossen Familiepark er en tur jeg aldri vil glemme. Nå snart to år senere er jeg fortsatt like forelsket i deg. Du er der for meg i tykt og tynt. Til tross for mine plager og.. ja.. Vi er der for hverandre i tykt og tynt. Vi kan krangle så begge får tinitus, men det har ikke noe å si, for to sekunder etter er begge kjappe til å si unnskyld. Jeg kan ikke få sakt det tydelig nok, Jeg elsker deg. 

Nå har vi tre barn, hund, hus, bil og alt som hører med. Vi er en familie og jeg elsker deg. 



 

BILDEDRYSS FRA VÅR LILLE UTFLUKT

  • 14.01.2017 - 15:00


Vi hadde en super tur ut i dag. Storkoste oss i det fine været. Vi har en slik runde som vi pleier å gå, aner ikke hvor langt det er jeg, men ifølge hoften min er den mer enn lang nok, hehe. Det var veldig godt å få litt friskluft, man kvikner til litt da om kroppen føler seg litt tung. Nå er turen over og Adrian har våknet. Han sov hele tiden mens vi var ute og gikk. Men med en gang vi stoppet vogna og låste opp ytterdøra- da våknet han, hehe. Da var duppen over, så nå er det full rulle her hjemme. Den som var mest gira for turen ut var nok den firbente.. Han var helt vill. Det var så mye å snuse på- og ikke minst skulle han skvette litt på hver isklump han fant, selv om det ikke kom så mye som en dråpe ut. Siden han skulle svette litt over alt gikk han til slutt tom, hehe.

Kai skal nå ned i sin man cave mens jeg sitter på stua og koser, leker og synger med Adrian. Jeg kjenner kroppen er veldig sliten etter den lille turen der, så jeg det blir nok en liten pause her nå snart. I alle fall frem til jeg skal starte på middagen. I forrige innlegg la jeg litt vekt på at jeg over hode ikke er noen morgen person- bildet viste det bra, hehe. Men selv om jeg ikke er noen morgen menneske liker jeg fortsatt å stå opp tidlig- om det gir noen mening. Nei, det gir ikke særlig mening, hehe. Det er fantastisk å sove lenge, men man føler fort at man har mistet så mye av dagen, som da igjen er litt synd. Men om man står opp i rett tid vil man få så mye mer igjen av dagen. Hva er det som er "rett tid" ?, hmm.. Den diskusjonen kan vi ta senere, hehe.












 

SOME PEOPLE IN THE MORNING - ME

  • 14.01.2017 - 12:00

Åh herre min hatt. Jeg våknet nå. Kai har nok sett hvor sliten jeg har vært og latt meg få sove lenge. Jeg sovnet jo på sofaen i går og her våknet jeg også, naturlig nok. Kai var meget frustrert når jeg våknet, hehe. Adrian har virkelig tatt beina fatt. Har raser avgårde bortover gulvet i en kjempe fart. Han har funnet sin teknikk for å bevege seg fram, til side og bakover. Han har også funnet ut at ledninger og den store og fine grønn-planten min er veldig spennende. Kai har vist hatt noen turer der han har sakt nei til Adrian når det kommer til ledninger og planter, hehe.

Han er syv måneder og raser nå avgårde. Jeg er så stolt av den lille røveren. Tiden går så alt for fort. Jeg syns ikke det er lenge siden jeg fikk min lille solstråle på brystet for aller første gang. Men jo da, syv måneder siden har det gått. Rart at det skal gå så fort nå når han har kommet ut av magen og livet hans har startet for fult. Når han enda lå i magen gikk tiden så sakte at jeg virkelig holdt på å bli gal, hehe. 

Når jeg tenker på at barna mine er 6 år, 4 år og 7 måneder føler jeg meg gammel, hehe. Tiden har bare rast avgårde. Jeg er ikke mer er 26 år gammel, men at barna har blitt så store får meg til å lure om det har skjedd noe feil med tiden, hehe. Men nå skal jeg gi Adrian litt mat, etter det skal familien ut på tur. Det er en stund siden vi var samlet på tur, så det blir kjempe koselig- gleder meg. Nesten alle er samlet siden de to største er til sin pappa. Men det blir nok mange flere turer så alle blir samlet på tur.



 

NAKEN OG ET SILKEMYKT HÅR

  • 13.01.2017 - 18:00

Da var pakken ferdig åpnet og jeg stupet bortimot i dusjen, hehe. Jeg var så gira på å få prøve ut helligdommen som alle skrøyt opp i skyene. Etter å ha gjort alt som jeg skulle var resultatet et faktum. Jeg forstår hvorfor alle var så gira over MOROCCANOIL serien. Den er bare helt fantastisk! Etter bare en dusj med disse fantastiske produktene var håret mitt som nytt. Det var blitt så lett og silkemykt. Jeg tørket håret håndkle-tørt for så å tilsette oljen. Det var som å sette på diamanten i gifteringen altså. Det var det som gjorde resultatet feilfritt. 

Jeg kunne ha skrytt av dette settet hele dagen, men jeg vet at det er mange der ute som har prøvd disse produktene og som er like fornøyd som meg. Men gud så flott håret mitt ble. Jeg går hele tiden å drar fingrene gjennom det silkemyke håret. Jeg blir liksom aldri lei, hehe. Bare det å kle av seg for å gå i dusjen var på en måte spennende, hehe. Jeg bare kastet av meg klærne og gikk rett i dusjen for å starte oppdrag- "REDD MITT HÅR". Når jeg ser tilbake på hvordan håret var før jeg startet denne "behandlingen", som igjen da kun har vært en gang er resultatet forbløffende. FANTASTISK!

Utenom at jeg tok meg en dusj og fikk "livet" i håret tilbake- ENDELIG, så har det ikke skjedd så mye i dag. Jeg har bare kost meg med familien min og sett på lille Adrian. Han er i ferd med å slå alle rekorder i åling, hehe. Han er ikke helt der at han krabber enda, men han bruker hendene og føttene til å skyve seg dit han vil. Så nå må man uten tvil passe på. Plutselig er han ved trappa. Jeg kjenner jeg blir hyper-nervøs bare av tanken. 

Men jeg må bare venne meg på at den lille gutten min vokser og blir stor. Hver gang han oppnår og behersker nye ting blir jeg overveldet av stolthet. Jeg roser han i skyene og er bare HELT DER LIKSOM! hehe. 



 

 




 

ENDELIG VAR DEN HER

  • 13.01.2017 - 17:00

Endelig har pakken kommet! Den kom egentlig i går, men jeg var ikke i form til å hente den ut da. Jeg har ikke vært noe særlig i form i dag heller, så kKai var så snill å dro i butikken samt hentet ut pakken min mens jeg var hjemme med Adrian. 

Det som er litt morsomt er jo at jeg hadde sendt med en hente lappe som var til en annen pakke som jeg skulle hente ut, samt at jeg sendte han en melding med en hente-kode. Han fikk jo med seg lappen som posten hadde sendt ut og legitimasjonen min slik at han fikk hentet det ut. Når han kom hjem var det ingen pakke fra NIKITA å se. Men en pakke med et fantastisk nydelig smykke og øredobber og stoff prøver som jeg hadde bestilt for mange uker siden. Stoff- som i tøy. Bare så det er sakt, hehe.

Han var ikke noe særlig begeistret når jeg fortalte at dette ikke var Moroccanoil settet som jeg hadde bestilt. Jeg spurte han om han hadde brukt hente-koden som jeg sendte han. Han så på meg og sa "HÆ? hvilke hente-kode?", jeg sa "hallo, den jeg sendte deg?". Men det hadde seg slik at han ikke hadde fått med seg at jeg hadde sendt han noen hente-kode, hehe. Vi lo litt av det for så at jeg dro i butikken selv for å hente den. Det fristet ikke noe særlig for Kai å dra på kjøpesenteret nok en gang, så da var det min tur. :)

Når jeg kom hjem igjen var jeg så gira på å få åpnet denne pakken, hehe. Dette hadde jeg ventet lenge på. Ikke i den forstand at det tok mange dager før pakken kom hjem til meg, nei. Heller det at jeg ikke har hatt råd til å kjøpe meg dette settet før nå. Jeg ser flere bloggere som legger ut resultater etter å ha prøvd Moroccanoil Shampoo, balsam og oljen- jeg kunne ikke vente på å få den hjem til meg å få prøve det ut selv.

Lille Adrian var mer enn villig til å hjelpe mamma med å åpne pakken. Han tev opp og smilte fra øre til øre. Det har jo ikke noe å si hvem sin pakke det er så lenge man får lov til å pakke opp, hehe. Utrolig artig å hjelpe mamma med å pakke opp- selv om han helst ville spise opp papiret, hehe. Alt skal i munnen i denne alderen, hehe. 

Jeg vil også si det at jeg beklager for jeg ikke har blogget i dag. Dette er mitt første innlegg i dag. Ikke fordi jeg har hatt så alt for mye å gjøre- ikke på langt nær. Jeg har rett og lett bare vært i litt dårlig form. Jeg er ikke slik at jeg på død og liv må ha tre til fire innlegg om dagen og at det skal være ett viss antall timer mellom hvert innlegg. Jeg blogger når jeg føler for det. Men nå i det siste har jeg virkelig fått gnisten for bloggingen tilbake. Jeg storkoser meg med bloggen og med dere fantastiske lesere. Det er jo takket være dere jeg fortsatt blogger. 

Dere er så gode og snille når det kommer til deres kommentarer, og det at dere vil lese bloggene min gir meg en kjempe glede med det jeg gjør. Bloggen har på mange måter blitt en del av meg- en del som betyr mye. Så selv om det kanskje ikke blir mange innlegg i løpet av en dag vil det i alle fall komme minimum ett innlegg om dagen. Men alt dette går i bølgedaler. Jeg blogger mye en dag, og neste trenger det ikke bli like mye. Det har litt med at det ikke bestandig er så mye spennende som skjer, hehe. Men jeg gir meg aldri. Dere er best. 

PS: Ett annet innlegg om selve pakken kommer litt senere i dag.

 

SÅ VOLDSOMT OG BRUTALT

  • 12.01.2017 - 22:00

Ting er ikke bestandig som man forestiller seg. Livet er ikke bare en dans på rose og mennesket er ikke perfekt. Jeg har enda ikke hørt om noen som kunne si at deres liv var "perfekt". Hvorfor higer vi så etter det perfekte liv? Ja, vi kan ønske oss ting og tang samt forbedre oss på så mange punker, og til slutt oppnå det målet om et "bedre" liv enn hva man alt hadde.

Noen har en familie som er omsorgsfull og kjærlig, andre har kanskje aldri møtt sin familie. Det er så forskjellig hvordan vi vokser opp, og det er ikke å forvente at man skal ha det perfekte liv. Selv den mannen eller kvinnen som har alt- penger, kjærlighet og all verdens rikdom i form av kunnskap forståelse. Men vet dere hva, til og med den personen har ett eller annet som tynger han eller henne på noe vis. 

Livet er ikke rettferdig. Ting man opplever opp gjennom livet kan virke ondskapsfull og så ufattelig uretferdig at man nesten lurer på om hvem det er som har bestemt at du skal ha dette livet. Mye av dette er det du selv som har bestemt. Kanskje du ikke har bestemt livet ditt, men det har dine valg gjort. Men om man har tatt de riktige valgene hele sitt liv vil ikke det si at man har det ultimate og det perfekte livet.

Du kommer til å krangle med kjæresten din. En eller annen gang kan det hende du får sparken fra jobben, eller at du blir permittert og da sliter økonomisk. Kanskje du kommer til å oppleve det å miste en arm, fot- kanskje du må få hjelp med både hjerne, lunger og hjerte. Det er det ingen som vet, og takk for det!

Selv om livet er tungt og brutalt er det enda et liv der du vil oppleve ubeskrivelig med kjærlighet, håp og drømmer for framtiden. Selv om du kanskje føler at livet går imot deg til tider kommer du fortsatt til å kjempe videre, og det er nettopp derfor livet er verdt å leve. Du drømmer og har ett håp for framtiden. Du jobber hardt for det du vil ha. Du vil klare det, bare la tiden være din beste venn. Lær deg å elske livet akkurat som det er, og elsk deg selv. 

 

EN FANTASTISK START PÅ DAGEN

  • 12.01.2017 - 14:00

I dag fikk Adrian og jeg en kjempe fin tur ute. Kai har ikke sovet stort i natt så da bestemte jeg meg for at jeg skulle ta med meg Adrian ut en tur. Vi gikk en lengre tur helt til jeg kjente jeg ikke klarte noe mer. Jeg kjenner enda ikke begrensningene før det er for sent etter jeg ble hofte operert. Vi hadde en super gåtur der vi også fikk muligheten til å møte en eldre dame. Dere ser henne på ett av bildene. Hun skulle til sin søster som er ca på samme alder (70-årene).

Jeg ser den eldre damen nesten ramle så lang hun var. Jeg strakk meg etter henne og hun så på meg og sa "her var det jaggu glatt, farlig det!). Jeg ga henne et smil og sa "ja, det er det ingen tvil om. Går det bra med deg?". Hun så på meg litt fortvilet. Hun skulle til sin søster for å levere noe i forbindelse med en begravelse som skulle finne sted i nærmeste framtid, men hun kom seg ikke bort til døra. Jeg sa til damen at jeg mer enn gjerne kunne hjelpe henne til døra. Hun takket for det, men hun kom så på at hun måtte jo hjem etter hvert også. Jeg sa jeg kunne vente på henne og følge henne tilbake igjen. Men det endte med at damen ville jeg skulle gå bort til postkassen slik at jeg kunne legge det hun skulle levere oppi der. Hun ville ikke bry meg med noe så tåpelig som det å hjelpe en gammel dame over isen.

Jeg så på henne som et spørsmålstegn. For meg er det en selvfølge at jeg skal hjelpe om det er behov for det. Ikke bare fordi hun var gammel, det gjeller alle aldre. De som trenger hjelp får hjelp. Søsteren til damen så at hun nesten falt i starten og kom ut. Adrian lå og sov så søtt i vognen helt til disse to damene åpnet munnen, hehe. hun ropte til søsteren sin at hun ikke turte. Søsteren sa "JO, kom igjen nå!". I det vaset hadde jeg allerede spurt om jeg kunne være til hjelp. Etter litt roping fram og tilbake våknet Adrian. Han lå nedi vogna si og hørte disse to damene rope i vilden sky til hverandre- noe han syntes var meget morsomt, han lo godt nedi vogna, hehe. 

Etter jeg hadde hjulpet damen med å legge det hun hadde i postkassa gikk vi sammen ett lite stykke. Hun fortalte at hun var nervøs og litt redd for å ramle på isen og brekke noe. Hun var enslig, og om hun brakk noe ville det bli vanskelig hun som bodde alene. Jeg fulgte henne så langt det lot seg kjøre. Vi skilte så omsider lag og hun takket så mye for hjelpen. Jeg kjenner hvor godt det føles å hjelpe. Vi gikk videre, tok noen bilder og hørte fuglene kvitre mens vi gikk hjemover. Når vi kom til den fæle bakken vår (den er tung, lang og ekstremt bratt) måtte jeg ringe Kai, jeg hadde ikke sjans til å komme meg opp. Smertene i hoften var en ting, men jaggu var det isete og glatt opp der. Jeg turte rett og slett ikke å gå opp der når jeg trillet på skatten min liksom. 

Kai kom ned og hentes oss. Stakkars- han som lå og sov, hehe. Han hjalp oss opp bakken og inn døra. Jeg tok så Adrian og Kai gikk å la seg igjen. Så nå sitter jeg her og blogger mens Adrian ligger på gulvet og leker seg med alle de fine lekene. Når jeg ser litt nøyere etter er det ikke så mye leker der, det var mye artigere med en brusflaske som lå på gulvet, hehe. Han åler seg fram mens han skyver flasken foran seg, hehe. Søtingen. 








 

10 TING SOM GJØR MEG GLAD

  • 12.01.2017 - 10:00

Jeg har ingen nye bilder akkurat nå,
så da bruker vi noen som ikke er alt for gamle. 

Jeg sovnet midt på dagen i går, borte vekk. Det gikk ikke an å få liv i meg, hehe. Men siden jeg sovnet på dagen og våknet på tidlig kveld fikk jeg ikke sove nor natten kom. Jeg ble liggende for å se Teen Wolf på Netflix til langt på natt. Men innimellom slagene fikk jeg muligheten til å tenke litt. Jeg startet kvelden og natten med en litt negativ tankegang, jeg måtte snu denne tankegangen før jeg ødela hele natten for meg selv. Den beste måten for meg er å tenke på alt det fine jeg har i hverdagen og livet mitt. Det er så mange ting og mennesker som gjør hverdagen min fin og humøret strålende. Det er nesten vanskelig å velge. Mer her er 10 ting og mennesker som gjør min hverdag komplett.

Mine fantastiske barn og kjæreste. Så klart kommer de fire først på listen, det er det ikke å komme unna, hehe. Som alle mødre som jeg vet av i alle fall ville satt sin dyrebare familie først. Men så skal det også tas til etterretning at ikke alle familier er like. Noen har en  litt mer negativt forhold når det kommer til familien enn andre. Men når det kommer til meg vil jeg sette disse fire personene først.

Jeg bare elsker serien Teen Wolf! Jeg kødder ikke, den serien har jeg sett ferdig over syv ganger og jeg blir enda ikke lei. Bare det og få se Dylan O'Brien i rollen som Stiles er bare digg. Han er bare nydelig. Uten tvil min skuespiller forelskelse, hehe. Jeg er glad i TV generelt. Går mye i Teen Wolf samt masse andre filmer og mer til. Heldigvis er jeg en jente som kan se en film flere ganger, heldigvis! Jeg vet av de som ikke kan se en film to ganger kun fordi de allerede har sett den en gang.

Venner. Jeg har noen fantastiske venner, ikke mange, men dem få jeg har er bare fantastiske. De stiller opp om det skal være noe, om det så skulle være midt på natten. De dukker opp om de har mulighet og jeg kan ikke få takket dere nok for alt dere har gjort for meg. Dere vet hvem dere er. Jeg er så glad i dere 

Trening. Trening er en viktig del av meg og noe som gjør meg virkelig glad. Jeg føler meg lett som en fjær etter en deilig treningsøkt der jeg har fått brukt alt av muskler og mere til. Jeg blir til og med glad når jeg våkner om morgenen stiv som en stokk, hehe. Det er en smerte, men en god smerte. Da vet du at du har gjort en bra runde og at kroppen tok tak i de musklene du ville bruke. Men jeg må bli flinkere til å tøye ut etter trening, hehe. Jeg er nok litt for dårlig nr det kommer til nettopp det.

Bloggen min er noe av det jeg setter høyest. Så klart kommer barna og Kai først, men bloggen har gjort så mye for meg. Jeg gjør jobben når det kommer til innlegg og slikt, men bloggen har virkelig hjulpet meg med å lære det å sette ord på følelsene. Jeg har fått nye bekjentskaper gjennom bloggen samt lært andre mennesker bedre å kjenne. Blogg verdenen er en stor og sosial verden som jeg uten tvil føler meg hjemme i. 

Mobilen min- jeg er alt for avhengig av mobilen min, jeg får liksom litt panikk når jeg ikke har den rundt meg, hehe. Det kan jo tenkes jeg går glipp av noe. Mobilen gjør meg glad for der har jeg tilgang til venner og bloggen døgnet rundt. Når man har mobil blir alt så mye lettere. Så mobilen er nok en av mine kjæreste eiendeler, hehe. 

Kamera, Canon 1100D. Jeg har vært litt dårlig til å bruke det, men nå i det siste har jeg tatt det i bruk igjen. Det gikk så lenge mellom hver gang at jeg måtte lære meg å bruke det igjen, hehe. Jeg bare elsker å ta bilder, aner ikke hvorfor, jeg bare liker det. Jeg tar jo bilder til bloggen, noen ganger bruker jeg kameraet og andre ganger bruker jeg mobilen. Men når jeg bruker kameraet blir kvaliteten på bildene så mye bedre, så jeg skal uten tvil bruke det mer enn hva jeg har gjort fram til nå.

Mac'n min, uten tvil. Uten Mac'n hadde det vært lite blogging for å si det slik. Så min dyrebare MacBook Pro er helt klart en av tingene som gjør hverdagen bedre. Der har jeg hele livet mitt innpå. Jeg har bilder fra alle fødslene mine samt bilder med venner og alt annet. Hadde det skjedd noe med denne Mac'n og alt dette hadde gått tapt hadde jeg nok blitt hysterisk. Så denne betyr mye.

Havet, jeg bare elsker havet. Når min onkel gikk bort søkte jeg til havet med en gang. Jeg satte meg ned og lyttet til havet. På en eller annen måte føler jeg 100 prosent ro når jeg hører og ser havet i bevegelse. Det er så elegant, mystisk og brutalt- alt på en gang. 

På sommeren elsker jeg å ligge ute på sent kveld/natt og se opp mot stjernene. Jeg er forferdelig mørkredd, men når jeg ser de nydelige stjernene som lyser opp nattehimmelen senker det seg en ro og jeg blir litt mindre redd for alt det ukjente. Er litt fascinerende å tenke på hvordan stjernebildene ble som de ble og alt det der. Også er jeg litt nerd da når det kommer til det ukjente. Hvor kult hadde det ikke vert om vi ikke var de eneste? HÆ! Det hadde jo vært kjempe gult, hehe. NERD!! haha. 

Det var 10 ting jeg blir glad av. Håper alle får en fin morgen og dag videre. 

 

 

INNLEGGET JEG HAR FRYKTET

  • 11.01.2017 - 20:00

Et litt lengre innlegg

Hvorfor skal det være så vanskelig å snakke om sin egen psyke? Hvorfor skal det være slik at du får negative kommentarer når du skriver om det som "feiler" deg? Ikke vet jeg, det har bare blitt slik. Dette innlegget har jeg fryktet i lengre tid, for det er veldig personlig og noen kommer sikkert til å ha sine meninger- selv om jeg håper bare positive kommentarer kommer inn.

Før snakket jeg åpent og ærlig om dette med helsen, mest fordi jeg trengte å få de vonde tankene ut av hodet og inn på bloggen. Det var ikke slik at jeg ville prate med noen direkte om det, det har jeg psykologen til liksom. Men jeg følte for å bare ta fingrene fatt og la alt komme ut. Reaksjonene jeg fikk var blandet. Noen var super positive og støttende mens andre syntes jeg kunne holde det tragiske livet mitt for meg selv. Dette syns jeg er veldig trist, for en blogg skal være en sikker plass der du kan føle deg trygg til å åpne deg om dine tanker og følelser. Men noen har sterke meninger og vil gjerne få utløp for de. Noe de også må få lov til.

Jeg sa til meg selv at jeg ikke skulle nevne helsen min etter at jeg fikk en veldig stygg kommentar som satte ett støkk i meg. Men nå ca 8-9 måneder senere føler jeg at det kanskje er på tide. Den helsen jeg har er en del av meg. Kanskje ble det for mye snakke om det tidligere, kanskje ikke. Men uansett er det en del av meg. Jeg er ingen glans-person som har det perfekte livet. Jeg er en person med helseproblemer og mere til, men livet mitt er ikke forferdelig og tragisk av den grunn. Jeg elsker livet mitt og dem som tar del i det.

For de som vet hvem jeg er og har fulgt bloggen min en stund vet at jeg har ME. Jeg skal ikke gå i detaljer rundt dette, men det jeg ville snakke om var problemene ME'n har gitt meg. Jeg har ikke hatt mulighet til å ha en jobb. Jeg har vært nødt til å gå gjennom NAV og få penger der ifra. Dette er noe som for meg er forferdelig. Kroppen og sjelen min passer ikke sammen med den helsen jeg har. Jeg er en jente som liker å ha noe og finne på, men når jeg har ME er ikke dette så lett. Jeg har ikke krefter til å komme meg gjennom en hel dag uten at kroppen streiker og jeg er nødt til å legge meg ned. Når kroppen er så utslitt som den er blir den urolig. Den føles skikkelig urolig når jeg er på randen og er utslitt. Og med det får ikke jeg sove. Det med lite søvn har jeg skrevet litt om uten å nevne mine helseplager. Men alt har en sammenheng.

Men det jeg har vært redd for å fortelle dere er hva som endelig er i ferd med å skje. Etter tolv år med psykolog, lege og utredninger er søknaden sendt inn. Min CV er ganske ENORM! Jeg har prøvd alt som kan tenkes, men min arbeidsevne er så nedsatt at arbeidslivet er utelukket per dags dato. MEN.. Ja, jeg sien MEN! Jeg er ikke dømt til å ha ME resten av livet. I følge nyhetene har det nå kommet nye medisiner og teknologi som vil hjelpe de med ME. Og for dere som lurte har de kommet fram til at en ME ikke er en psykisk lidelse, men en fysisk lidelse. Når jeg så nyhetene ble jeg helt slått i bakken. Hvorfor har jeg brukt alle de årene til psykolog når det viste seg at ME er en fysisk lidelse. Men slik er det. 

Grunnet min helse og mine hindringer i hverdagen her søknaden sendt inn. Dere lurer sikkert på hvilken søknad det er snakk om. Når man har gått på NAV siden man var 16 år sier det seg selv at man ikke akkurat er rik. Tiden før jeg traff Kai var forferdelig når det kom til økonomien. Den summen NAV mener mennesker skal leve på er bare latterlig. Jeg hadde og har enda 12.000 i måneden, der da husleie, regninger, mat, drivstoff, forsikringer og mere til skal bli dekket. Når man hadde husleie på 8000 kroner (da er ikke strøm medreknet), da sier det seg selv at det ikke er mulig å gå i overskudd for å si det slik. Men slik har det vært. Nå har alle papirer fra Psykologer og leger opp gjennom tiden blitt samlet, alle testresultater har blitt lagt i samme bunke. Min nåværende psykolog har jobbet hardt med meg og NAV for at jeg skal få en bedre hverdag og et "lettere" liv. 

Her kommer det som kanskje provoserer noen, Jeg er så takknemlig for at min søknad nå er sendt inn for en uføretrygd. Jeg har kjempet i så mange år og kroppen går på reserve batterier. Jeg vet hvor mange som har noe i mot NAV og de som går på nav. "NAVERE, de gjør ingen ting- de går bare på NAV fordi de ikke gidder noe annet". Det kan være tilfellet noen ganger, men man skal ha forståelse for at det faktisk fins mennesker som er avhengig av NAV for å i det hele tatt ha mat på bordet. De kan være som meg der de ikke har mulighet til å jobbe, de har ikke mulighet til å skaffe penger på noen annen måte- NAV er eneste mulighet. Jeg har for en liten stund siden fått sendt inn min uføresøknad, og jeg er så takknemlig for all hjelp jeg har fått og fortsatt får. 

Som sakt er det ikke sikkert jeg skal gå på uføretrygd resten av livet. Det er heller ikke innvilget enda- men ifølge NAV er det store muligheter for at jeg får et positivt brev i posten om en stund. Men det gjenstår å se. Dette er ett innlegg som jeg virkelig har vært nervøs for å legge ut. Det er vanskelig å få negative tilbakemeldinger når man har en slik helse som man ikke får gjort så mye med før legene finner ut av hvordan de kan hjelpe oss. Nå viser det seg slik at de har funnet muligheter for oss med ME, de har en "kur". Jeg vet bare ikke om de har startet behandlinger riktig enda. Jeg må spørre legen min samt lese meg litt opp på nettopp dette. Men nå vet jeg at muligheten får å bli kvitt dette møkket er fult mulig. Et liv uten konstant utmattelse hadde vært fantastisk.

Livet er fantastisk, man opplever både positive og negative ting, å jeg takker og bukker for alt jeg har måtte tåle. Jeg har lært så mye av både det negative og det positive. Det har gjort meg til et sterkere menneske. Jeg har blitt tryggere på meg selv og at mine begrensninger ikke finnes. Jeg har ingen begrensninger når det kommer til alt uten om jobb. Men litt ekstra jobb og en go dose med pågangsmot er jeg klar for å ta verden og livet med storm. Jeg har store ambisjoner i livet, og store drømmer som jeg en dag skal oppnå. Livet er hærlig- man må bare lære seg å leve det! 

JEG VIL LESE DIN BLOGG

  • 11.01.2017 - 14:00

Jeg har en del blogger som jeg følger hver dag. jeg er ikke så nøye på bloggernes kategorier, men heller måten de skriver på. Jeg elsker nå bloggere skrives på en måte at man kan le og kjenne seg igjen i ting og tang. Om det er triste og kanskje litt vonde ting eller fantastiske ting- bare det at den som blogger legger mye "liv" i måten hun / han skriver på er genialt. Da blir det så spennende og lese videre. 

Jeg trenger nye blogger å lese- kan du ikke legge inn en kommentar eller legg meg til HER så vil jeg mer enn gjerne lese din blogg.



 

WHAT'S IN MY BAG?

  • 11.01.2017 - 12:00

Jeg har to vesker jeg bruker jevnt- kommer litt an på hva jeg har på meg. Jeg er avhengig av vesker, lommebøker og alt slikt, bare elsker det. Men jeg har aldri hatt råd til å kjøpe med de litt dyrere veskene som jeg virkelig har hatt lyst på. Jeg har ikke ville hatt de fordi de er dyre, men fordi de er lekre- og fordi kanskje ikke så alt for mange har akkurat samme veske som deg om prisen er litt høyere. Jeg kjøper nå vesker på H&M for det meste. De er fine, men ikke helt min smak. De jeg liker er for dyre og da kan jeg fornuftig nok ikke kjøpe de.

Jeg er veldig glad i store vesker, vesker som man nesten kunne brukt som en bag, hehe. Ikke fult så ille, men en bra størrelse er så klart viktig. Men om jeg finner drømme veska (som da ikke koster meg så alt for mye) har det egentlig ikke noe å si. Min aller største drøm er jo så klart å få råd til denne rålekre CHANEL vesken som er avbildet øverst i dette innlegget. Det er ingen veske i hele verden som kan måle seg med den! Jeg har enda ikke per dags dato funnet ut hva denne vesken koster, men jeg er ganske sikker på at det er mer enn hva en veske på H&M gjør, hehe.

Hva er en veske for deg? Noen vil si at det kun er fordi man trenger å putte noe nedi. Joda, greit nok det, men for meg har det ikke så mye å si hva som skal få plass nedi. Så lenge mobilen og pengene mine får plass er jeg fornøyd. Tru det eller ei er en veske med på å øke din selvtillit. Så dumt som det høres ut er det faktisk sant. Har du noen gang opplevd det å kjøpt en ny veske som du bare forgudet? EN veske du var så stolt av at du kunne vist den fram til hele verden? Det har jeg- og den var kjøpt på H&M liksom. SÅ det viser seg at det er ikke bestandig de super dyre veskene som vil få deg i godt humør. Jeg kjøpe en veske på H&M som rett og slett fikk smilet mitt til å gå fra øre til øre. Jeg fikk en så stor og god følelse- jeg kunne ha banet vei gjennom havet kun med hjelp av min selvsikkerhet og attitude.

Når sant skal sies har jeg ikke peiling på hva som befinner seg i mine to vesker. Det kan være alt fra sminke, smykker, penger, tamponger, bleier, smokker- ja det er en stor sjanse for at den inneholder i alle fall noe av det som var på den listen, hehe.  Men da gjenstår det og se da, jeg må ærlig innrømme at jeg er litt nervøs for å vise dere hva jeg har i veskene mine, hehe. En veske er det samme som mobil og posten, den er PRIVAT! hehe. Men for dere mine kjære lesere kan jeg gjøre ett unntak. Pluss at jeg ikke har vært i bunnen av veskene på en stund, så kan jo benytte denne anledningen til å rydde litt i de, hehe.

Så nå skjer det!

I mine to vesker hadde jeg mye rart, men ingen tamponger eller bleier. ​I min svarte veske hadde jeg:

  • Canon 1100D
  • Nettbrett
  • To penner 
  • En Lypsyl 
  • En deo 
     

I min hvite veske som ikke lenger er hvit hadde jeg:

  • 90 kroner løst
  • En lipgloss fra Jan Thomas
  • En rød leppestift 
  • To Lypsyl
  • Et sett med gullbelagt øredobber
  • Contour Kit fra Jan Thomas
  • Presset Mineral Powder fra Jan Thomas
  • Revolution Highlight Palette
  • Maskara fra Jan Thomas
  • Cosmetics Liquid Eye Liner fra Jan Thomas
  • En sminkekost 


Jeg kan nesten ikke fatte å begripe at det kun var fem ting i den store vesken og hundre ting i den lille, hehe. Men så skal det også sies at det ikke gikk an å ha igjen den hvite vesken heller da. Men det var som jeg sa det- mye rart befant seg i mine to vesker. Men utrolig nok fant jeg verken bleier, smokker eller tamponger. Jeg som var så sikker på at jeg hadde noen der. Jeg er fæl til dette med å stappe full vesken min med tamponger og slikt. Hallo! Det kan komme en nødsituasjon som man rett og slett ikke var forberedt på. Jeg vil mye heller være forberedt om jeg en gang skal være borte og uhellet treffer, hehe.

Man kan lære mye ved å se hva en kvinne har i veska si. Så nå har dere sikker lagt dere opp en mening om hvem jeg er, eller hvordan jeg er. Men det er jo så mye mer ved meg enn hva som er i veskene mine. Men ett godt stykke på vei for å finne det ut er dere. Håper alle får en fortreffelig dag videre. 
 


 

 


 

ENDELIG ER DE BESTILT!

  • 10.01.2017 - 21:00

Endelig har jeg bestilt meg denne fantastiske pakken med disse. Jeg har hørt så mye positivt om nettopp dette settet. Jeg personlig har ikke prøvd det, så dette blir veldig spennende. 

Jeg har virkelig ønsket med dette settet så lenge, og endelig har jeg mulighet til å skaffe meg det. Etter at jeg hadde spurt kai om det var mulig å skifte type shampoo og balsam sa han så klart at det var greit. Men disse produktene har bestandig hatt en saftig pris for meg som ikke er rik liksom. Men når det kom som en gavepakke ble jeg overlykkelig, for da har jeg mulighet til å kjøpe det. Det er så mange som har så mange og flotte innlegg om disse produktene og jeg kan nesten ikke vente med å få pakken i posten. 

Det var nettopp denne pakken jeg skaffet meg, dere finner den HER! Jeg valgte å kjøpe produktene på Nikita sine sider, nettopp fordi de var de eneste som hadde dette pakketilbudet. Men har sett at det er mange som har disse produktene. Jeg kjenner jeg gleder meg skikkelig til å teste disse produktene. Men vet jo ikke om det er akkurat denne jeg skulle hatt, jeg får bare prøve ut og se. De har jo flere typer- MOISTURE REPAIR SHAMPOO og MOISTURE REPAIR CONDITIONER, SMOOTHING SHAMPOO og SMOOTHING CONDITIONER, og til slutt den jeg nå har kjøpt meg- EXTRA VOLUME SHAMPOO og EXTRA VOLUME CONDITIONER. Kanskje det ender med at jeg prøver ut alle typene. 

Transformer og volumiser fint hår, fra livløst til livlig! Moroccanoil® Extra Volume Shampoo fungerer vektløst for forsiktig å rense og gi volum til fint og slapt hår. Infusert med arganolje rik på antioksidanter og revitaliserende næringsstoffer ? inkludert lindknoppekstrakt som gir håret naturlig fylde ? for å få tilbake volum, glans og håndterlighet for sunt hår. Fargesikker. Uten sulfater, fosfater og parabener.

Massér Moroccanoil® Extra Volume Shampoo gjennom vått hår og hodebunn. Fortsett å tilsette vann for å oppnå et rikt, luksuriøst skum fra den svært konsentrerte formelen og stimulere dens volumiserende egenskaper. Skyll grundig til vannet er klart. Gjenta om nødvendig, og etterfølg med Moroccanoil® Extra Volume Conditioner.

 

Fjerner floker skånsomt, samtidig som håret tilføres volum. Moroccanoil® Extra Volume Conditioner volumiserer og gir fint hår fylde, glans og håndterlighet uten å tynge det ned. Denne volumiserende balsamen er infusert med arganolje rik på antioksidanter og styrkende næringsstoffer, inkludert lindknoppekstrakt, og transformerer håret fra livløst til livlig. Fargesikker. Uten sulfater, fosfater og parabener.

Etter sjamponering, klem ut overflødig vann og påfør Moroccanoil® Extra Volume Conditioner fra midtlengdene til tuppene. La virke i 1?2 minutter og skyll godt. Bruk regelmessig med Moroccanoil Extra Volume Shampoo for best resultat.

Nyt sunt, silkeaktig, skinnende hår som er fult av liv. Moroccanoil® Treatment Light er spesielt formulert for de delikate behovene til lysfarget (inkludert platina og hvitt) og fint hår. Moroccanoil Treatment Light er den originale foundationen for hårstyling, og kan brukes som et redskap for balsamering, styling og finishing i ett. Denne nærende behandlingen, som er infusert med arganolje rik på antioksidanter og vitaminer som får håret til å skinne, gir raskere tørketid og mer glans ? og håret blir glattere og mer håndterlig enn noen gang. Skinn mer enn de andre.

Påfør 1?2 pumpetrykk med Moroccanoil® Treatment Light i rent, håndkletørt hår fra midtlengdene til tuppene. Føn eller la tørke naturlig. Påfør i tørt hår for å temme flyvehår, kondisjonere flisete tupper og gi glans. TIPS: Bland noen dråper Moroccanoil Treatment Light med Moroccanoil Intense Hydrating Mask, Weightless Hydrating Mask eller Restorative Hair Mask for ekstra glatt hår.
 

10 TING DERE KANSKJE IKKE VISTE

  • 10.01.2017 - 18:00

Here Goes 

Jeg er en PYSE når det kommer til det å være hjemme alene. Jeg får helt hetta rett og slett. Når det er lyst ute er det egentlig bare godt, men når mørket kommer er det nok ingen som er mer pysete enn meg selv. Det gikk så langt til tider at jeg låste ytterdøren, dro for alle gardiner og hadde flombelysning inne i stua. Men nå har jeg kjøpt gardiner som ikke er brede nok til at de dekker vinduene, slik at jeg ikke skal ha mulighet til å trekke de for. Må bli kvitt denne skrekken, hehe.

Jeg bare ELSKER skrekkfilmer! Ingen ting er bedre. Skulle nesten tru at jeg som er husredd ville valgt en annen sjanger til å forelske meg i, hehe. Men det er ikke hvilke som helst filmer egentlig. Jeg har ikke noe sans for SAW filmene, de er bare ekle og ikke skumle- men finn en skikkelig skummel film og jeg blir som en unge på julekvelden. Det må virkelig være noe galt med meg, jeg er helt sikker på det! hehe.

Jeg er forferdelig kresen. Jeg er ikke særlig glad i mat sånn egentlig- jeg nyter liksom ikke en såkalt deilig biff. Jeg skjønner ikke dette med det at maten er så fantastisk og god. Det må være noe galt med mine smaksløker tror jeg, hehe. Kanskje jeg bare er matlei, at det er derfor all mat smaker det samme? Hvem vet, kresen er jeg i alle fall.

Jeg er en enorm rotekopp. Ikke det at jeg roter og at huset ser bomba ut- heller det at jeg er "litt" distre, hehe. Jeg kan holde på med telefonen for så legge den fra meg. Det i seg selv er jo helt normalt og ikke noe rart i det hele tatt. Men jeg har en tendens til å legge fra meg ting på de rareste plasser. Jeg har lagt fjernkontrollen i kjøleskapet, truseinnlegg i fryseren og shampoo på do (bad og do er i hvert sitt rom). Som sakt, det er noe galt med meg, hehe.

Er det flere enn meg selv som BARE MÅ ha Lypsyl? Jeg bare må ha det. Jeg elsker at leppene mine blir så myke, glatte og skinnende etter ett eller flere strøk med Lypsyl. Men som det rotehue jeg er kan jeg ha tre stykker det ene sekundet, og i det andre er alle borte. Jeg kan lete gjennom hele huset uten at jeg finner de. Da blir det et snev av angst som melder sin ankomst ja, hehe.

Jeg har over hode ikke støv på hjernen. Jeg kan fint la det gå to dager uten at jeg kaster meg over støvsugeren. Det skal vises at det faktisk bor noen i huset. Ingen fare med det når man har en hund på 40 kilo som røyter hele tiden. Jeg vil ikke slite meg ut dag ut og dag inn for at det ikke skal være så mye som et støvfnugg i synet. Men det skal også sies at det over hode ikke skal være møkkete. Men om lekene ligger på gulvet til neste dag- går greit det liksom.

Jeg elsker å tulle. Den beste humoren er nok når noen kan gjøre litt "narr" av seg selv. Det å kunne le av seg selv er bare ett stort pluss, da er man ikke så "stiv" og redd for å dumme seg ut. Kai og jeg tuller slik dagen lang. Han er akkurat som meg, så hverdagene våre er fylt med latter både med og av hverandre. Det at vi kan le AV og MED hverandre er jo bare supert, da er vi i alle fall trygge på hverandre, og vet hva den andre tåler.

Selv om jeg ikke liker å innrømme det så bor det nok en liten kontrollfreak i meg. Jeg er ikke helt sikker på hvilken måte jeg er kontrollerende, men jeg vet jeg er det. Henger det i det hele tatt på greip? hehe. Jeg liker å ha kontroll over det som skjer generelt i hverdagen og ellers. Jeg vil liksom ha noe å si. Veldig irriterende for jeg var ikke slik før. Jeg klarer liksom ikke la noe bli overlatt til tilfeldighetene.

Jeg elsker å planlegge, og det til Kai's store forferdelse, hehe. Jeg vil gjerne planlegge dagen i morgen, planlegge en uke fram i tid, planlegge ett år fram i tid. Jeg er ganske håpløst ser jeg nå, hehe. Men evnen til å planlegge er også positivt- når det kommer til bloggen for eksempel. Jeg planlegger innleggene slik at jeg ikke sliter meg ut med hele tiden ha noe å skrive om. Om jeg er borte og ikke har tid til å skrive ett innlegg der å da, ja da kan jeg ta fram ett av de planlagte innleggene. Så både positive og negative sider med akkurat dette.

Jeg er en fantastisk venn samt en forferdelig en. Jeg er en fantastisk venn på det viset at jeg stiller opp om en venn trenger hjelp på noe vis. Men når det kommer til det å være en dårlig venn har jeg også noen mørke sider. Jeg kan ha lange perioder der man er sammen hele tiden, men så kan det plutselig ta slutt. Det ender med at jeg nesten ikke snakker med denne vennen på veldig lenge (si 14 dager til 1 måned). Når kontakten opprettes igjen er vi fortsatt like gode venner/ bestevenner. Vennene mine er akkurat som meg, det kan gå en stund før de gir lyd i fra seg- kanskje er det derfor vårt vennskap fungerer så bra? hehe, hvem vet. 

 

DAGENS LUNSJ

  • 10.01.2017 - 15:00

Min lunsj er en hel shake! Den er fantastisk god shake med smak av sjokolade. Jeg digger denne shaken, jeg kunne ha drukket den dagen lang. Men så er det nå slik at det er ikke bra for kroppen å kun ha shake som mat liksom. Men nå som det er diett tid gjør jeg det som står i brosjyren. Der står alt fra hva jeg skal ha i meg til frokost, lunsj, mellommåltid, middag og kveld. Veldig enkelt når alt er skrevet ned. Jeg er ikke kommet lenger enn dag 2 av 9, så dette blir spennende om dette vil utgjøre en forskjell på kroppen. Når denne kuren er unnagjort gjenstår jobben med å holde det slik, eller forbedre om jeg ikke ble fornøyd med resultatet. Men enda noen dager å gjøre det på. Spennende! 

Etter min lille treningsrunde med lav intensitet (som heftet sier) var over satte jeg meg i sofaen og der har jeg nå sittet i noen timer. Jeg bare ligger her og kjenner roen senke seg helt i kroppen. Endelig, dette føles veldig bra. Nå som jeg får dagen til å slappe av gleder jeg meg bare mer og mer for at Adrian og Kai skal komme hjem. Mens jeg ligger her må jeg se filmer jeg har tatt opp til barna. Atlantis er filmen som ruller denne gangen. Det er ett eller annet galt med TV'n så jeg får ikke sett på noen av kanalene. Det er ikke signal står det. Så jeg får vell bare se Atlantis, hehe. Kos det.

Jeg er en av de som bare ELSKER Disney filmer. Løvenes Konge og alle de store klassikerne, supre filmer. Noen ganger ønsker jeg at jeg kunne ha vært et barn for en dag, men så tenker jeg meg litt om- jeg kan jo bare være en voksen jente som ser på barnefilmer, hehe. Like greit det vil jeg mene. 

FROKOSTENS TABLETTER

  • 10.01.2017 - 12:00

Jeg har tatt frokostens tabletter og alt det der, samt trent lett som programmet sier jeg skal gjøre. Nå må dere ikke misforstå meg, det er ikke smertestillende det er snakk om, ikke noe "onde" tabletter- kun vitamintilskudd. (bilde er hentet fra google)

For en stressende morgen. Kai kom hjem sent i går kveld, vi laget et sunt og deilig måltid som passet inn med vår diett, og la oss rett ned på sofaen etter vi hadde spist. Jeg Var så sliten men jeg fikk ikke sove. Om dere har lest noen av mine innlegg tidligere så er søvnen min nemesis og kryptonitt- jeg får det bare ikke til. Men i går var Adrian og jeg hjemme alene siden Kai hadde hele dagen med møter og slikt så vi fikk en koselig dag hjemme. Men jeg merket godt at jeg hadde brukt krefter jeg følte jeg ikke hadde. Da Kai kom hjem var tårene i øyekroken og kroppen skalv så smått. Når maten var laget og vi la oss på sofaen for å se en film hørte jeg noen velkjente lyder fra den andre enden av sofaen- Kai hadde sovnet. Jeg ble så  lei meg at tårene rant nedover kinnene mine, hehe. Jeg var så sliten at alt av følelser bare tok overhånd. Det tok ikke mange minuttene før jeg sovnet- jeg gråt meg selv i søvn, hehe.

Når vi våknet på morgenkvisten ble det alt for mye stress enn hva vi vanligvis er vant med. Jeg brå våknet 09.30  av at Adrian skrek og hadde våknet, jeg vekket kai for jeg var så sikker på at vi nå ville bli forsene. Men så slo det meg, det er jo ikke jeg som skal ut døra, det er Kai. Det er han som er for sent ute. Vi hadde snakket om det når han kom hjem sent i går kveld at han skulle ha med seg Adrian i dag slik at jeg kunne få slappe av litt og hente meg inn etter noen hektiske dager. Når morgenen kom og vi enda ikke hadde bestemt oss for hva vi skulle gjøre ble det jo nok en stressende faktor. Kai skulle på flere møter i dag og kunne jo ikke ha med Adrian når han skal stå foran andre mennesker og holde møte. Det sier seg selv, hvis Adrian er med og han bestemmer seg for at "nå starter vi et hylekor", ja da har ikke Kai så mye å stille opp med, hehe. Så da ringte vi litt rundt for at noen kunne passe Adrian de timene møtet varte slik at jeg kunne slappe litt av i dag.

Jeg takker Kai for at han var så omtenksom og snill som tok med seg Adrian i dag slik at jeg kunne få bruke dagen på full avslapping. Og takk til min kjære farmor- Adrians oldemor, for at denne avslappings dagen ble mulig. Tusen takk! Nå ligger jeg på sofaen å bare slapper helt av, koser meg med bloggen samt at jeg og hunden har hatt en så aldeles så liten stund med bilde knipsing. Etter knipsing av bilder satte jeg meg ned i sofaen for å se om det var noen som ble bra, jeg plukket ut tre bilder som jeg ville gjøre om til svart-hvit. mens jeg gjorde det hørte jeg snorkelyder som kom ved siden av sofaen. Og der lå han, lille tornerose på fire ben. En slik photoshoot tærer vist på, hehe. Nå skal innlegget legges ut og jeg skal se om jeg klarer å sove litt. Klarer jeg ikke det- noe som er høyt trolig- vil jeg nok finne på noe annet sprell (som å ligge på sofaen og se TV), hehe.





Håper alle får en fortreffelig dag videre 



 

HVORFOR ER DETTE SÅ GODT?

  • 09.01.2017 - 21:00

Hvorfor er det så mye bedre å sove med en koseklut, pledd eller dyna over eller delvis over hodet? Ikke vet jeg, det er bare digg. Jeg husker da jeg var ei lita jente på kveldene. Det fantes ikke noe i hele verden som var så godt som senga mi og den deilige dyna som jeg dro over ansiktet slik at det ble tungt å puste. Av en eller annen grunn hadde det ikke noe å si at jeg nesten kvalte meg selv- det var fantastisk deilig.

Det er ikke bare jeg som elsker dette, jeg gjør dette enda i voksen alder, hehe. Adrian gjør det han også. Han lå oppå et pledd i den elektriske vippestolen sin, noe som ikke var så behagelig. Han dro i øverste del av pleddet slig at han fikk det over hodet. Han strevde fælt mens jeg var på kjøkkenet, jeg tittet innom for å se hva han drev med, og synet som møtte meg var hysterisk morsomt. Han kjefta og bar seg fordi at han ikke fikk det til slik han ville det. Etter ett par minutter ble det helt stille. Jeg kjappet meg rundt svingen for å se til han. Der lå han, han strevde så fælt med dette pleddet at han til slutt sovna. Søte lille babyen min, hehe. 

Men slik er det ellers også, om det er vippestol, gulvet, i fanget eller i sengen. Det skal alltid være noe over ansiktet, eller deler av ansiktet. Med en gang han finner noe som kan brukes som en koseklut slokner han med en gang. Hvis dette er arvelig må han ha det fra meg, hehe.

FØRSRTE DAG I MITT NYE LIV

  • 09.01.2017 - 15:23

Føreste dag i mitt nye liv er i gang. Dagen startet som jeg ville den skulle gjøre. Både Kai og jeg målte og veide oss for et før og etter "bilde" på hele prosessen. Jeg er veldig spent på hvordan det går denne gangen jeg prøver dette. Sist gang gikk jeg ned fire kilo og 26 cm jevnt om på hele kroppen, så er veldig spent om jeg klarer det samme denne gangen. Etter jeg tok min forrige runde med C9 var jeg ikke fult så fokusert på hva jeg skulle gjøre, jeg tok den ene snarveien etter den andre- og selv om jeg gjorde det gikk jeg ned i vekt. Tenk hva resultatet blir denne gangen om jeg følger planen og alt jeg skal gjøre akkurat som det er skrevet i heftet som følger med? dette blir spennende!

Når vi målte oss i dag morges ble jeg nesten litt deprimert. Det er nok mest sannsynlig bare meg det er noe "galt" med, eller min tankegang rettere sakt. Når jeg så resultatet av måling av bryst, arm, midje, hofte, lår, legger og vekt følte jeg meg kjempe stor. Jeg har ikke tenkt å legge ut bilde av meg selv akkurat nå- jeg vil vente til det andre bildet er klart (siste bilde på siste dag). Når man får slike tanker bør man være forsiktig. for to år tilbake slet jeg med spiseforstyrrelser, der jeg da hadde jeg kunne ha et lett måltid annenhver dag. Jeg følte rett og slett for ikke å spise, jeg var ikke sulten. Jeg var også veldig dårlig med å drikke- men det har jeg egentlig bestandig vært. Men når jeg startet med trening og det raskt ble en del av min hverdag kjente jeg matlysten komme sigende tilbake. Etter noen måneder hadde jeg ett måltid hver dag. Så gikk det bare oppover og oppover. Kroppen såg sunn ut igjen.

Takket være treningen fikk jeg helsen min delvis tilbake samt at jeg fikk det som er drømmekroppen i mine øyne (bildet over). Noen vil mene det er for tynt og kanskje er det det. Det er helt greit at andre syns at dette er for tynt eller at det kanskje ser helt perfekt ut, men jeg vil tilbake til den kroppen kun fordi det var da jeg var fornøyd med meg selv, da jeg elsket meg selv. Jeg var endelig fornøyd med meg selv. Men så ble jeg gravid og kroppen forsvant ganske fort, naturlig nok. Adrian har nå rukket å bli hele syv måneder så nå er det på tide at jeg tar tak. Jeg føler meg uvel slik jeg ser ut nå. Man sier jo det at man skal være fornøyd med den man er og den kroppen man har. Men sorry meg, jeg er ikke fornøyd med kroppen jeg har nå- jeg føler meg rett og slett stygg. Jeg vil påstå at det er greit å si det, jeg er ikke fornøyd med meg selv! Kroppspress er noe som er ganske høyt i vår samfunn. Men det som er så rart er at det er ingen andre som får meg til å føle meg dårlig. Det er ingen som gir meg noen grunn til å se så ned på meg selv. Hverken modeller på TV, blad og lekre skuespillere som har rundet 40-50 år og fortsatt ser rålekker ut. Det er kun meg selv og min egen tankegang som gjør meg selv usikker. Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, men dette er et problem jeg selv har skaffet meg.

Men når det kommer til den geniale kroppen vår er det bare fantastisk, den kan forme og tilpasse seg miljøene den kommer i. Nå har jeg vert gravid og kiloene klistret seg på, men etter det var jeg sliten og sofaen var min beste venn. kroppen verket og suget etter mat ble bare mer og mer forsterket. Man må ha den riktige tankegangen for at man blir slik man vil bli (om det ga noen mening?). Nå er jeg lei av at denne "mamma tilværelsen" har gjort meg døsig og slapp. Jeg kan så klart skylle på ammetåken, men det er ikke tilfelle her. Motivasjon og bare det å gidde har vært et stort problem. Men nå har jeg tatt første steg på mitt nye liv. Og det beste av alt med dette er at Kai tar samme reisen med meg. Begge trenger en sunnere hverdag, og om vi går ned i vekt hadde jo det bare vært en saftig bonus. Jeg skal ikke lyve, hehe.. Jeg SKAL gå ned i vekt.

DINE GENIALE NEVER

  • 09.01.2017 - 14:34

Tusen takk, kjære deg! Jeg må virkelig si at tanken på et skalla hode ville kledd meg godt. Kanskje du tar etter din morfar og blir en ettertraktet frisør der du bor? En frisør med et mangfold av kunder som ønsker den nye og kule sveien. De står i lange køer for å i det hele tatt være så heldig å få så mye som et glimt av deg og dine magiske hender.

Kjære deg, mamma må dessverre fortelle deg dette om du leser dette innlegget om noen år, jeg løy! Jeg digger ikke frisyren "skalla"! Du er en forferdelig frisør i en alder av 7 måneder. Ingen frisør bruker nevene når de gjør mennesker skalla, de bruker en barbermaskin, høvel - alt annet enn nevene. Om du noen gang vil gå i din morfars fotspor så vær så snill å legg av deg denne vonde uvanen! Men hvem vet, om du velger å gå i din morfars fotspor og går opp til eksamen og oppgaven blir å gjøre et menneske skalla- ja du ville stått med glans. Selv om smertene er uutholdelig når det kommer til dine teknikker er resultatet feilfritt. 

Jeg har mulig noen venner som kunne trengt en ny sveis. Når de ser det fantastiske resultatet du ga meg er det ingen tvil om at du vil nå langt i denne bransjen. Jeg er så stolt av deg og dine geniale hender. 

VÅRT NYE LIV!

  • 08.01.2017 - 22:20

Det er søndag og i morgen er første dag i vårt nyt liv. Jeg har nå vært snusfri i åtte dager og det største suget på snus er over. Jeg trodde aldri jeg skulle bli kvitt den enorme følelsen av å MÅ ha noe. De to til tre første dagene var mildt sakt grusomme. Jeg hadde helt panikk og var skikkelig sur og grinete, hehe. Jeg syntes synt på Kai de dagene det var som verst- men han forsto at det verken var han eller noe/ noen andre jeg var sint på, det var rett og slett suget etter nikotin. 

Som sakt har det gått hele 8 dager, og jeg er veldig stolt av meg selv. Jeg har hatt dager der jeg har vært veldig nære ve å sprekke, da snakker jeg NÆRE! men jeg har tatt meg i det. Jeg har "feilet" så mange ganger. Jeg har ikke tellingen over hvor mange ganger jeg har satt meg mål uten å i det hele tatt prøve å gjennomføre og jobbe mot og for. Men denne gangen skal jeg ikke svikte. Jeg gjør jo ikke dette for noen andre enn Kai og meg selv. Meg selv fordi det gjør kroppen min sunnere og ett friskere tannkjøtt. Jeg gjør det også for Kai og mine barn- snus er en unødvendig utgift, jeg brukte hele 900-1000 kr på snus i måneden, det er 900-1000 kroner vi kunne ha brukt på noe annet. Så nå er det snuse-stopp!

Som sakt er morgendagen dagen der vi tar første skritt for en bedre helse. Vi skal kutte ut all fet mat (litt kosemat er lov). I morgen skal vi stille oss på vekta- både Kai og jeg. Jeg har på følelsen av at jeg veier ca 65 kilo, det vil vise seg i morgen tidlig. Vi starter også på denne C9 dietten i morgen, da er det trening og godt kosthold i fokus. Jeg gleder meg veldig til og ta fatt på vårt nye liv.

Når alt dette er sakt er det ikke mye som skjer akkurat nå. Jeg sitter godt plantet i sofaen mens jeg ser Åndenes Makt. En stille og rolig kveld for meg selv. Kai og en kompis av Kai sitter nede på gutterommet/ datarom der de jobber og spiller litt. Så de får sin kompis tid mens jeg koser meg her oppe med Åndenes Makt og en deilig kopp kakao. Fantastisk.

Håper alle har en fin kveld videre. 

 

SLITSOMT, JA MER SOM!

  • 06.01.2017 - 12:31

Klokken tikket sin ante gang i natt, og viserne tok utallige runder rundt og rund før jeg omsider sovnet. Nå i skrivende stund er klokken blitt 01.50 og jeg kunne ikke vært mer våken enn hva jeg er nå. Jeg har slitt med søvnen en god stund. Kroppen og hodet er veldig slitent, men søvnen vil ikke tre inn. Jeg kan være så borte vekk at øynene nesten glir igjen, men det er noe som stikker i meg slik at jeg ikke får sove uansett hvor utslitt jeg er. Jeg sovner ikke før fire-fem om morgenen, når jeg først har sovnet er det vanskelig å våkne igjen. Men i slike stunder der jeg ikke får sove ender det med at jeg trenger å hente meg inn igjen, og heldigvis for meg har jeg en forståelsesfull mann ved min side som tar mine plikter og alt annet slik at jeg får sove de ekstra timene. Jeg har nesten tenkt tanken på at nattesøvn er mitt kryptonitt, hehe.

Etter å ha ligget å vridd meg i noen timer hadde jeg helt hetta. Jeg hadde et snev av panikk. Kroppen var så sliten- men når jeg ikke fikk sove ble jeg så frustrert at tårene rant. Det endte med at både Kai og jeg sto opp. Da ble det å henge foran kjøleskapet i x antall minutter for å kjenne på hvilke mat man ville stappe i seg midt på natten. Når alt var laget satte vi oss godt ned i sofaen for å slappe av. Vi satte på Tv'n og spiste maten, vi håpet så klart at vi skulle bli trøtte forså å sovne- men der tok vi meget feil. Tiden gikk og jeg kjente en indre uro som virkelig tok knekken på meg, kroppen var så ubeskrivelig sliten, men på samme tid kriblet det i hele kroppen. Jeg hadde ikke sjans til å ligge rolig. Jeg gikk ned for å legge meg, jeg bare måtte prøve. Etter en stund fikk jeg omsider sove. Våknet i morges klokken 08.02 av en liten Adrian som var ferdig med søvnen sin. Han lå bare der og pratet å koste seg.

Vi sto så opp (nok en gang). Etter de våkne timene i natt bestemte Kai seg for å ikke legge seg med meg. Bilen skulle på verksted tidlig i dag morges, så da så han ikke vitsen me å sove de gjenværende minuttene. Så når vi sto opp i åtte tiden var Kai kommet hjem og lå langflat på sofaen. Ikke så rart med tanke på at han ikke har sovet. Men han fikk ikke sove så veldig lenge før han måtte ut av døra nok en gang. Denne gangen skulle han hente bilen for så å levere den til et annet verksted. Ikke vet jeg- jeg klarer ikke å henge med alt som skjer med denne bilen. Første plassen han leverte bilen var for å skifte frontrute, den andre plassen nå er vell for en EU-godkjennelse tror jeg?. 

Før Kai dro ut døra var det en sliten Adrian som lå godt plantet i sofaen med pappaen sin. TV, Mikke Mus, kos med bamse og pappa er bare supert. Begge to lå og så Mikke Mus en liten stund før Adrian ble lei. Han var trøtt og lei, skrek og bar seg. Han sovnet i sofaen, Kai tok han med for at de to kunne ta seg en dupp før han måtte avgårde for å hente bilen. Men da våknet Adrian, å han hadde ikke tenkt å sove mer. Etter en stund var han så sur at jeg ikke viste helt hva jeg skulle gjøre for å roe han ned. Men med litt mamma kos og en deilig flaske melk gjorde susen. Han sovnet i fanget mitt og fikk endelig den duppen han ville ha.

Nå har Kai dratt for å hente og levere bilen nok en gang. Når han kommer hjem er det tid for at alle de nydelige barna mine blir med hjem. Nå har vi vært lenge borte, så det blir fantastisk å komme hjem igjen. I helgen skal Kai muligens på møter i løpet av hele helgen, så jeg får tid med englene mine helt for meg selv. Jeg gleder meg veldig. Dette blir en helg fylt med så mye kos og lek. Det er nok noen gutter som gleder seg til å leke med alle lekene de fikk i julegave kan jeg tenke meg.

Nå sitter jeg her med bloggen mens Adrian ligger så godt og sover- jeg skal legge ut dette innlegget nå så jeg får startet med å pakke ned alt vi skal ha med hjemover. Jeg kan nesten ikke vente med å komme hjem. Jeg er overfylt med en gledelig følelse av det å få komme hjem i dag. Ikke noe vondt ment de min kjære svigers, hehe.. Vi har hatt noen fantastiske dager her på Steinkjer. Det er bare at jeg er veldig glad i å være hjemme, så når jeg har vært borte i flere dager er det lett for meg å få litt hjemlengsel, hehe. Men nå er det ikke mange timene igjen til guttene og resten av oss blir satt i en ferdig fikset bil som vender snuten hjemover.



 

 

JEG MÅ GJØRE DET BEDRE!

  • 05.01.2017 - 21:35

Man tenker ofte på hva man kan gjøre bedre og hvordan man skal gjøre det. Jeg har veldig mange tanker om hvordan jeg vil at mitt og min families liv skal være. Jeg er jo en brikke i dette puslespillet- så om jeg ikke er på plass vil ikke puslespillet være ferdig og komplett. Men hva er det som må til?

Det er noe stort for min del som jeg ikke vil skrive om på loggen riktig enda som er i ferd med å skje. Store ting. Ting jeg har kjempet for i mange mange år, noe som vil hjelpe oss godt på vei dit vi vil. Når tiden er inne vil nok et blogginnlegg komme. Det er nok et innlegg som kommer til å få folk til å vise sin støtte, og det er noen som kommer til å vise en mer negativ side. Når det kommer til dette temaet er det mange som har noe å mene - ikke det at de har noe å si i denne saken- for dette omhandler meg og kun meg, men de mener en hel del om dette temaet generelt. Det er helt greit. Men jeg gruver meg litt til å legge ut nettopp dette blogginnlegget- for enten vil dere gi deres støtte og synes det er bra, eller så vil det være noen som ikke er fult så positive. Men slik er det, alle kan ikke like det samme, derfor er nettopp dette innlegge så viktig for meg og uhyrlig skummelt å få lagt ut. Tiden får vise!

Som mor og samboer er min brikke en viktig brikke. Jeg må være nøye med hva jeg gjør og hvordan jeg gjør ting for at det skal gå sammen med de andre brikkene. Barna trenger sitt og det samme gjør mannen. Men jeg trenger mitt jeg også, så hvordan gjør vi dette? Hvordan skal man finne den rette balansen slik at alle brikkene passer og finner sin plass? Jeg har noen tanker rundt dette med hva jeg skal gjøre. Helsen er som den er så det får jeg ikke gjort så mye med bortsett fra trening og slikt for at jeg skal fungere. Men uten om det, hva jeg skal gjøre hver dag for at alle skal få det de trenger. Jeg skal stå opp klokken 08.00 senest og jeg skal ta meg en deilig kopp med ARGI+. Da er starten på dagen reddet. Kose seg med en deilig kopp ARGI+ før alle våkner er jo bare supert.

Senere på dagen skal jeg prøve å holde meg i bevegelse. I februar starter Kai er på jobb og alt ansvaret ligger da på meg. Det i seg selv kommer til å bli en seig oppoverbakke for meg å bestige for å si det slik. Men det er greit, jeg har store planer for hvordan dette skal bli. Her gjeller der å prøve og feile. Feiler du, ja da prøver du igjen. Når jeg ser på barna- de vokser så fort og jeg klarer ikke å hange meg. Jeg henger etter, noe må gjøres, hehe.

Det er flere ting jeg vil gjøre for å få en bedre hverdag. Ikke misforstå meg- hverdagen min er på ingen måte dårlig, jeg vil bare føle en mer tilstedeværelse og kjenne en fullstendig ro senke seg over meg. Åj- dette hørtes jo heilt teit ut, men jeg kan tenke meg at dere forstår hva jeg mener. Hverdagen er veldig stressende. Grunnet min helse takler jeg ikke stress noe særlig, da blir jeg liggende (bokstavelig talt) i flere dager. Litt stress er sunt, for mye derimot bør man unngå. Jeg vil gjøre om på små ting i hverdagen som gjør kroppen og hodet mitt mye lettere.

I morgen skal vi hjem etter noen flotte dager med familie. Men uansett hvor flott oppholdet har vært er det bestandig godt å komme hjem. Hjem til alt og alle du kjenner og ting du må gjøre. Det klar nesten i fingrene for å sette i gang med pliktene hjemme. Vi har ikke vært hjemme siden 29 desember (tror jeg), så nå skal det mer som bli fantastisk å komme hjem. Da får jeg testet ut alle planene jeg har for hvordan jeg vil hverdagen min skal være. Det er bestandig rom for å feile, man lærer av det. Bare pass på at man ikke mister seg selv opp det. Selv om du feiler en, to eller kanskje tre ganger er det viktig å ikke miste håpet om at du en gang og en dag skal klare det. Jeg har mistet håpet veldig mange ganger i løpet av mine 26 år, men etter mye om og men har jeg klart å snu tankegangen.

 

ALT OG INGEN TING

  • 03.01.2017 - 19:40

Livet i seg selv er fantastisk. Det er så mye å tenke over og være takknemlig for. Men av og til kan livet gi deg en real støkk- du kan oppleve noe som går inn på deg, du kan oppleve noe fysisk som hemmer deg i å leve livet du hadde tenkt, det er så mye som kan skje. 

Jeg har nå hatt en tid der jeg føler meg tom og ensom. Jeg har all verdens med kjærlighet og fantastiske mennesker rundt meg, så det er over hode ikke det at jeg ikke får kjærlighet fra de rundt meg. Jeg bare føler meg ensom. Det er vinter, det er mørk og trist ute å humøret synker med det. Så jeg har jo tenkt at det er derfor jeg føler meg så tom og ensom. Mangel på farger, varme, blomster og bare veier. For det er ingen hemmelighet at humøret og formen er betraktelig bedre rundt sommerhalvåret. Høst og vinter må komme, det er ikke å unngå liksom. Det hadde uten tvil føltes mye bedre om vi hadde litt snø, for snøen lyser opp mørket. Men i Trønderlag har vi hatt mangel på snø- frem til i dag! Vi har mer som fått alt og mere til de siste timene. Men når middagen kom på bordet var alt perfekt, hehe. Middagen som ble laget i dag var bara fantastisk. Alt bare smeltet på tunga.

Som blogger åpner man seg jo om livet man har og det livet man vil leve. Vi legger ut om alt fra sex til død for å dra den litt langt. Noen bruker bloggen som en offentlig dagbok, og andre kanskje bare liker å fortelle om livet sitt- hvem vet. Jeg personlig liker begge deler. Jeg bruker bloggen som en dagbok og jeg liker å dele om livet mitt. Ikke fordi at livet mitt er så høyst spennende. Jeg er en mamma med en samboer, hund, hus og bil. Der har dere meg. For å fortelle mer så har jeg ikke jobb grunnet min helse. Når det kommer til dette med jobb så gidder jeg ikke å skrive dette på bloggen. Helsen min er rævva så ingen jobb på meg og ferdig med det! ingen grunn til å spørre. 

Jeg har nå ikke snuset på tre dager, det er over hode ikke lenge, men dæggern!! Jeg er uhyrlig stolt av meg selv! Dere aner ikke hvor ofte jeg har villet kjøpt meg en ny eske. Jeg var så sugen på en pris snus at tårene trillet fordi jeg ikke skulle sprekke etter tre dager. Det er den første uken som er verst. Jeg har merket noe etter at jeg kuttet ut snusen. Jeg føler jeg bestandig er sulten. Jeg tror nok ikke magen har behov for maten, men jeg føler meg konstant sulten og med det må ha noe å spise hele tiden. Dette er noe av det som er den største utfordringen. Hvordan skal jeg gå ned i vekt når suget etter snus gjør at jeg konstant føler meg sulten og må ha noe å tygge på? Ikke vet jeg, men når vi kommer hjem på fredag er det tid for kur, da skal både jeg og samboeren sette i gang. Vi skal starte reisen mot en sunnere og gladere kropp. Og som en bonus håper vi å gå ned noen kilo. Mitt mål er 10 kilo. Det høres forferdelig mye ut, men jeg hadde en vekt der jeg følte meg fantastisk og at jeg ikke så så ille ut. Så dette er en vekt jeg skal ned på. Jeg skal ikke ned på den vekten jeg tenker meg uten å ha styrketrening i bildet, da blir man sykelig tynn- noe som ikke er fint. Men når man har fått bygd opp musklene er dette en fin vekt å ha (på meg ja, jeg har ikke peiling om dette hadde passet deg).

Dette ble et forferdelig rotete innlegg, det ble litt av alt ser det ut til. Jeg kommer til å skrive ett litt mer personlig innlegg litt senere, tror jeg. Jeg er ikke hundre prosent sikker på om jeg vil gå så personlig til verks. Jeg liker å dele av meg selv, men noen gang føler jeg det skaper mer nett-troll enn hva nødvendigheten tilsier. Jeg som så mange andre bloggere har fått smake på nett-trollenes "vrede". Noen ganger er de ganske uskyldige bare at de vinkler det slik at det blir negativt. De er også jeg jeg vil kalle ondskapsfulle. Uten tvil er noen av disse kommentarene ondskapsfulle, noe jeg forbinder med at den personen som sitter bak en skjerm og pønsker ut disse geniale kommentarene ikke har mye til liv. Men vil dere kommentere stygge ting til meg så fyr løs. Ingen av de stygge kommentarene blir vist på min blogg og de blir slettet umiddelbart. Jeg gidder ikke å se på de negative kommentarene dag inn og dag ut. Jeg sletter dem og går videre med livet. 

 

 

IKKE NOE MER- HVA KOMMER NÅ?

  • 01.01.2017 - 14:05

Da var vi inne i ett nytt år! 2016 har bydd på både oppturer og nedturer. Den største oppturen vi var så heldige å få oppleve var lille Adrian - han kom til verden mai.2016. Videre har det vært så mye at jeg ikke har mulighet til å nevne alt som har skjedd. Jeg har ikke tenkt å fortelle om det som eventuelt har vert negativt, det er tross alt ett nytt år og nye muligheter.

Det er så mye positivt som får alt det negative til å svinne vekk. Hjemme har jeg både drømmemannen min, fantastiske barn og en hund som er så irriterende at man bare må elske han. Jeg har alt jeg noen gang har drømt om. Det er litt rart dette - jeg har alt jeg noen gang har drømt om, men jeg vil ha mer! Jeg vil ikke ha mer når det kommer til min familie, jeg vil ha mer når det kommer til meg. Nå i 2017 er målene som er satt omhandlet meg. Det jeg ønsker meg og det jeg "trenger". Det er litt slik at man bestandig ønsker seg mer.

Jeg har to nyttårsforsett som skal gjennomføres dette året. 
1. Jeg skal slutte med snus
2. Jeg skal få tilbake kroppen jeg hadde før mitt siste svangerskap

Når det kommer til dette med snuskutt er jeg i full gang. Klokken 00.00 gikk snusen i søpla, meget vemodig men det er høyst nødvendig. Mitt mål var å slutte med snus for å kunne bleke tennene. Det sier seg selv at om man skal bleke tennene er det ikke det smarteste å ha snus i leppa liksom. Så klokken 00.00 lå snusen i søpla og jeg kjenner det nå at jeg har veldig lyst til å grave litt i søpla for å finne igjen eska. Det hadde ikke noe å si hvor mange priser jeg hadde igjen i eska, klokken 00.00 skulle det kastes. Jeg hadde hele fire priser igjen - bare det å vite at det ligger fire priser i den lille eska gjør meg vondt, hehe. Men nå er det bare å holde seg sterk. Kanskje jeg kan få dilla på tyggis? det er vell bedre enn snus, hehe.

Siste dag i 2016 gikk med til familie. Lille Adrian fikk hilse på formor's nisse. Denne nissen ser ufyselig ut- den er ubeskrivelig stygg, hehe. Men ett eller annet fanget Adrian sin oppmerksomhet når det kom til denne nissen. Med en gang og hver gang han så på denne nisse braste han ut i hysterisk latter. Alle rundt han begynte og le med han. Det var så morsomt, tårene rant mildt sakt. Det tok liksom aldri slutt heller, han lo og lo. Til slutt hørte vi bare pipe og hvese lyder fra han, han lo så voldsomt at han slet med å puste. Jeg kjenner den følelsen alt for godt, hehe. Jeg har opplevd det at jeg ha ledd så mye at magen bare vrengte seg og jeg kastet opp. DET var flaut det! hehe.. 

Senere på ettermiddagen var det tid for et fantastisk festmåltid. En hel kalkun. Størrelsen på den fuglen forbauser meg enda. Jeg har aldri sett en så stor fugl i stekovnen noen gang. Jeg har aldri vært særlig glad i kalkun, jeg syns det er en litt rar smak på den. Jeg skal være helt ærlig, jeg var litt nervøs for at jeg ikke skulle like det som ble servert og ende med å ikke spise noe i det hele tatt. Jeg var oppriktig redd for at det skulle skje- bare tenke seg til hvor uhøflig og muligens sårbart for den personen som har slavet på kjøkkenet. Jeg vill ikke såre kokken med å si "nei takk, jeg er ikke noe glad i kalkun". Jeg bestemte meg for å ta noen biter, potet og saus. Å jo da! Det var så deilig, Hadde jeg ikke tatt meg selv i det hadde jeg smattet undere hele middagen, hehe.

Etter mat ryddet vi inn og satte oss godt ned i sofaen, der satt vi en god stund for å la maten synke godt ned før vi i det hele tatt tenkte tanken på å røre oss, hehe. Når alle hadde sittet en liten stund var det tid for kortspill. Jeg ble med selv om jeg over hode ikke forstår meg på det kortspillet som ble spilt. Men jeg er jo så klart åpen for å lære noe nytt så jeg ble med. Kai var så snill å ble på mitt lag. Man  spilte som "par", altså to og to. Det er jeg meget glad for, for jeg skjønte ikke noe som helst av dette kortspillet. Jeg følte meg så dom der jeg satt, hehe. Det var så my telling og hodet mitt fungerte rett og slett ikke. Siden Kai på en måte var meg, siden han hjalp meg gikk vi under en person. Vi var så på lag med Kai sin mormor. Den dama er bare rå, hehe. Kan ikke si annet enn det. En perfekt beskrivelse!

Så var tiden inne for å se fyrverkeriet. Vi var jo så klart litt bekymret for den feige hunden vår. Han er redd for vannet, mørket og enkelte leker, hehe.. Vi rekna med at han også ville bli rett fyrverkeriet, men neida. Han kosa seg han. Han skjønte så klart ikke så mye når alle de voldsomme smellene begynte, men ingen feig hund å se. Vi trudde også at Adrian ville våkne av de voldsomme smellene, men han har sin pappas sovehjerte, så han sov under alt bråket, hehe. Vi gikk ut 23.55 for å ønske alle ett godt nytt år og se det nydelige fyrverkeriet. Kai sin søster valgte å bli inne å passe på Adrian og Åskar (hunden) mens resten var ute. Klokken ble 00.00 og jeg ga Kai en kjempe nuss og en god klem å ønsket han ett godt nytt år.

Når alt var over la vi oss ganske kjapt. Det var en alkoholfri nyttårsfeiring for vår det. Vi hadde ingen behov for verken ett, to eller tre glass. I dag er jeg meget glad for det. Dere skjønner det at når jeg drikker blir jeg forferdelig snus-klein, å jeg som nå prøver for seriøst å slutte var den drammen utelukket for min del. Når vi nå kommer hjem er planen at både kai og jeg skal på kur. Begge skal ned noen kilo og cm rundt om på kroppen. Så dette blir liksom et felles prosjekt. Vi skal nå på en ni dagers kur. Det er ikke sikkert han vil ha hans "forvandling" her ute på bloggen, og det er helt greit. Men jeg kommer helt klart til å dokumentere underveis. Ikke for hver dag nei, men dag en, mulig en dag i midten og siste dag.

Nå er vi på første dag i 2017 og det føles veldig bra. Jeg har ingen forhåpninger eller noe slikt om at dette året skal være SÅ mye bedre enn 2016 var. Det er på en måte litt så-som-så at folk lager seg nyttårsforsett for det nye året. Man kan og vil komme bort i situasjoner der det blir brist i nyttårsforsettet nemlig på grunn av at det kom noe i veien som ikke var regnet med. Jeg har nyttårsforsett som det ikke skal komme noe i veien for siden de nyttårsforsettene jeg har valgt går kun på meg.

Håper alle har hatt en fantastisk 2016 og at 2017 blir like fantastisk. 









 

May-Celin Nybak

Jeg er en jente på 28 år og trebarnsmor til tre flotte gutter. Blogger om hverdagen i store og små doser.

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no