hits

May-Celin Nybak

Hvorfor ikke se en film mer enn en gang? Skjønner det ikke.

  • 29.01.2018 - 20:30

Kvelden har kommet og jeg har funnet min faste plass i sofaen. Kvelden er nok den beste tiden i løpet av et døgn, da har man tid og mulighet til og få litt tid sammen med sin kjære eller bare kose seg med litt alene tid. Akkurat nå har jeg litt alenetid siden Kai ikke har kommet hjem fra jobb enda, men når han kommer blir det taco og sikkert flyhavarikommisjonen på Tv kjenner jeg oss rett. 

Nå har vi hatt en super helg med gode venner og aktive barn og da kjenner man at rolige kvelder blir satt litt ekstra godt pris på. Jeg har bestandig vert en jente som trives godt i mitt eget selskap. Og om det ikke er bare meg så er det Kai og meg. Jeg har ikke behov for at det skal skje noe hele tiden, og ikke har jeg behov for å ha så mye folk rundt meg til enhver tid. For mye lyd og bevegelse rundt meg gjør meg veldig sliten og det er vell grunnen for at jeg er en enstøing, hehe.

Nå sitter jeg og ser en film jeg tok opp for et år tilbake. jeg bare elsker denne filmen og har bestandig gjort d. Heldigvis er jeg av den type person som faktisk kan se filmene flere ganger og gjerne flere ganger om dagen om filmen er bra nok. Jeg vet flere som kun kan se film en gang. Si det at det kommer en film på kino som man virkelig har gledet seg til, det viser seg at den filmen bare var fantastisk, ville ikke du da sett den igjen når den kom ut på nett? Jeg vet jeg ville, men ikke de jeg kjenner. De sier bare at de så den på kino og har da ikke behov for å se den flere ganger siden de alt vet hva som skjer. Jeg sitter som et spørsmålstegn og lurer på hvorfor de ikke kan se filmen flere enn en gang, hvorfor liksom! hehe. 

Jeg har tre favoritt filmer som jeg kunne sett hundre ganger uten at jeg hadde gått lei. Nå skal det sies at jeg sikkert har sett hver film kanskje 3-4 ganger hver de siste 14 dagene, og flere kommer det til og bli, hehe. Her er de tre filmene jeg bare elsker!
 

  

Endelig kom den og jeg kunne ikke vært mer happy!

  • 29.01.2018 - 16:00

Det er mandag og jeg har endelig fått hentet ut pakken som hadde kommet. Jeg har intenst fulgt med på sporingen og hvor pakken befant seg til hver en tid. På fredag var den på Tiller i Trondheim, noe som bare er 40 minutter unna der jeg bor og trodde at pakken skulle komme på fredag, men som timene gikk skjønte jeg at pakken ikke ville dukke opp så jeg ringte posten og spurte hvordan dette fungerte og de kunne fortelle at Orkanger mottar post kun på morgenene, med andre ord ankom min pakke Tiller ett par timer for sent til at jeg kunne få pakken på fredag. Og siden det ikke leveres post i helgene måtte jeg vente til i dag (mandag). Men nå er den her og jeg er helt i ekstase!

Jeg kan ikke fortelle hva pakken inneholdt riktig enda siden det er noen andre som må få vite det først. Men jeg kan ikke vente med og fortelle dere hva som kommer til og skje. Jeg er så spent på det vi har i vente og gleder meg som et lite barn til det som skal skje og at jeg da endelig skal få fortelle dere alt. Men fram til da vil jeg forbli litt hemmelighetsfull. Men om alt går slik jeg har planlagt det kommer jeg til og avsløre det her på bloggen i løpet av februar.


 

1-åringen takler høyder bedre enn meg!

  • 29.01.2018 - 12:40

For en helg det har vært! Vi har hatt besøk av et vennepar av oss samt at alle dro på Leo's Lekeland på lørdag. Jeg må si at jeg overrasket meg selv litt når det kom til nettopp dette med lekeland. Jeg har enda smerter etter hofte operasjonen og med det er det vanskelig og belaste foten mer enn vanlig gange. Så planen var jo at jeg og min venninne skulle sitte og skravle litt mens mennene skulle ta med seg barna og utforske det lekeland hadde å by på.

Det gikk jo ikke helt som vi hadde planlagt. Nå har det jo seg slik at baby avdelingen var stengt av på grunn av noe vann som hadde kommet inn fra doene og inn til baby avdelingen, så vi måtte ta med 1-åringene der de store barna leker. Det i seg selv gikk jo kjempe bra, Adrian storkoste seg og var helt i hundre. Jeg som mor kunne jo ikke bare sitte på sidelinjen, jeg måtte så klart være med og ta bilder. Siden jeg skulle ta litt bilder måtte jeg også være med både høyt og lavt noe som ikke var noe særlig for verken hoftene eller min massive høydeskrekk. Men hva gjør man ikke for litt bilder, hehe. 
 


 

Dere ser på bildet hva vi måtte over for og komme på den andre siden. Det var der jeg kjente at jeg strakk mine grenser til det fulle. Det var ikke mye plass for min lille 1-åring og boltre seg på, da kan dere tenke dere hvor liten plass det var for meg. Greit nok, nå er jeg lang og tynn, men voksne mennesker kan få problemer oppi der, hehe. Det var ikke nok med at vi skulle over, etter noen skritt gikk det oppover og det var da jeg kjente at hoftene sviktet og høydeskrekken eskalerte. Det var kanskje 3 meter på det høyeste og jeg tenkte bare at jeg måtte komme meg vekk her i fra, hehe.

Adrian storkoste seg, han lo og hadde sitt livs beste minutter oppi høyden. Mor derimot ville bare ned, hehe. Vi kom oss omsider på den andre siden og der sto det en hel drøss med barn som bare ventet på at vi skulle komme oss vekk slik at de kunne få utforske høyden. Når vi kom på den andre siden la jeg merke til en ting til, vi hadde jo helt gått motsatt vei av alle andre. Så når vi skulle ned møtte vi kun folk som skulle opp, store som små. Jeg pratet litt med Adrian på vei nei "ja Adrian, her går vi mot strømmen". De voksne som var på vei opp med barna sine lo og sa "ja noen må gjøre det også", jeg lo tilbake og jattet med og prøvde og skjule det vettskremte uttrykket jeg hadde i ansiktet.

Kai møtte oss i det vi kom ned. Adrian var selvfølgelig ikke ferdig, så han sprang avgårde. Kai gikk etter og fikk tatt han igjen. De kom gående mot meg og så at jeg slet med gangen. Kai tok hånden min slik at jeg hadde litt støtte for så at vi gikk videre. 
 


 

På lekeland hadde de masse fine og store dyr som barna kunne både se og leke med. Adrian var litt skeptisk men etter hvert ble han tøff nok til at han kunne sette seg på sebraen. Vi prøvde at han skulle få sitte der alene men det var han ikke interessert i, pappa måtte være med han slik at alt føltes trykt. Det var jo tross alt en stor sebra og en liten Adrian. Etter hvert skulle venneparet og deres lille gutt skifte bleie og spise litt mat, så vi hang oss på slik at alle fikk seg en vell fortjent pause. Vi voksne var jo like slitne som barna. Når jeg sier "vi voksne" mener jeg så klart meg selv, hehe. 

Tiden kom for hjemreise og alle dro hjem til oss. Barna var i hundre og koste seg fram til det var tid for natta. Når bana hadde lagt seg var det duket for taco, et glass vin og kortspill for oss voksne. Jeg må si denne helgen var noe jeg trengte. Det er så lenge mellom hver gang hele gjengen har mulighet til og møtes så det var uten tvil en super helg. Vi må ikke la det gå så lang tid mellom hver gang vi møtes, men noen ganger er det litt vanskelig siden vi bor 2 timer unna hverandre.

Men nå er det mandag og hverdagen har nok en gang kommet. Jeg som går hjemme hver dag setter ekstra stor pris på helgene, for da er tiden der familien kan samles og kose seg ekstra mye. Ingen jobber og ingen er i barnehagen eller på skolen. Neste helg er det mammahelg og da kommer de to største, og det vil si at det blir nok en runde på lekeland. Men denne gangen skal ikke jeg forville meg opp i høyden, hehe, det får mannen ta seg av. 

Det ble som jeg sa

  • 18.01.2018 - 19:44

Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg så skulle jeg på handel i dag for å hente ut boken jeg hadde satt av pluss at jeg skulle se om jeg fant en telefon jeg kunne tenkt meg. Nå skal det sies at jeg omsider ble enig med meg selv når det kom til ny mobil, og ja, det ble så jeg kjøpte ny. Heldigvis så var det en venn av meg som var på jobb så han hjalp meg med både valget og den evige jobben med overføring av bilder, videoer, kontakter og alt annet som skulle over på den nye telefonen. Nå sitter jeg her hjemme og lærer meg den nye mobilen.

Jeg er jo så vant med Iphone at jeg blir jo helt grønn når jeg plutselig skal over på et annet merke. Noen lurer sikkert på hvilket merke det ble, men en ting kan jeg si med sikkerhet, jeg hadde aldri i verden valgt denne telefonen hadde det ikke vært for min venn som gikk god for at dette var en bra telefon. Siden han jobber i Telenor butikken kunne jeg ikke annet enn og stole på han. 

Jeg sa til han at jeg har hatt Iphone så lenge jeg kan huske og at jeg ikke har peiling på noen av de andre merkene. Jeg er en Apple jente og slik vil det nok alltid være. Men nå som min siste Iphone viste seg og være noe skrap ville jeg gi et annet merke en sjanse. Han sa åpent og ærlig at jeg som er så glad i Iphone kunne risikere å bli skuffet uansett merke jeg valgte, rett og slett fordi det ikke var Iphone, hehe. Men den sjansen tar jeg. Jeg kan bli dypt skuffet og jeg kan bli veldig positivt overrasket, men det gjenstår og se. Enn så langt er jeg meget fornøyd.

Han plukket ut et merke som var helt fjernt for meg, men som hadde flest likhetstrekk med Iphone, og jaggu hadde han rett. Nå har jeg brukt telefonen i noen timer og så langt er jeg veldig fornøyd. Kamera er helt topp (noe som var et must) og oppsette er bare supert. Så ja, jeg er fornøyd. Men nå prater jeg bare bort meg selv, dere vil sikkert vite telefon det ble? Her kommer det!
 

Huawei Mate 10 Pro


I følge Telenor sine sider skal dette være en meget bra telefon for der står de "Overbevisende topp­modell fra Huawei. En praktfull telefon som er oppgradert på flere områder. Huawei Mate 10 Pro har fremtidens intelligens godt pakket inn i et lekkert ikonisk design. Den lynraske mobilen er proppfull av kraft og masse spennende teknologi som åpner opp en helt ny verden."

Når man leser dette blir man jo med en gang fristet til og kjøpe telefonen, hehe. Men for meg hadde det ikke noe og si, for jeg så ikke hva de hadde skrevet om telefonen før etter jeg hadde kjøpt den og kommet hjem, hehe. Men telefonen var som sakt ikke det eneste jeg fikk tak i, jeg hadde jo også lagt av en bok over nett hos butikken Ark. Etter mye fram og tilbake bestemte jeg meg for at jeg ville finne tilbake den spenningen jeg følte når jeg leste denne boken for mange år siden, nærmere åtte år. Så man kan jo si at det meste jeg leste den gang er glemt. 

Dere skjønner sikkert med en gang hvilke bok det er snakk om, spesielt om dere leste mitt forrige innlegg her på bloggen. Og for dere som tippet Narnia får dere en stjerne i boka av meg. Jeg hadde jo tenkt tanken på Jo Nesbø sine krimbøker, men fant ut at jeg heller ville lese en bok der jeg kunne leve meg inn i en verden som ikke eksister, kun i tankene, så da ble det slik. Jeg tenkte også tanken på Harry Potter og hele bøla der, men fant ut at jeg først og fremst ville starte med Narnia for der har man begge filmene i en bok, noe jeg syns er ganske greit egentlig.

Men nå skulle man tro at jeg skriver en egen bok, for dette innlegget ble litt langt, hehe. Jeg runder av her og ønsker alle en flott kveld og en god natt videre.
 

 

 

Ny telefon og bok

  • 18.01.2018 - 06:53

Det siste halve året har jeg slitt med en telefon som lever sitt eget liv. Dere aner ikke hvor forbanna jeg har vært når den kutter midt i en samtale, eller når folk ringer kommer det ikke opp på telefonen. Jeg må gå inn på anropsloggen for å se om noen har ringt. Dette er fryktelig irriterende, så nå er tålmodigheten min tatt slutt. I dag blir det ny telefon! Så langt har jeg kun hatt Iphone og jeg har elsket det, men etter denne lurer jeg på om jeg kanskje skal prøve noe annet. Hvilken telefon anbefaler dere? Det som er viktig for meg er minne og et bra kamera. Så lenge dette er innafor er jeg åpen for alt. 

Men nå skal det da også sies at jeg kjøper ikke en ny telefon bare fordi jeg vil ha en ny. Så om jeg ikke finner en telefon i dag som jeg er fornøyd me, nei da blir det heller ingen telefon på meg. 

Det er ikke bare en ny telefon jeg skal få kjøpt meg i dag men også en god bok. Jeg skal se litt rundt og se om jeg finner en bok som fanger min oppmerksomhet. Sjanger er jeg helt åpen for, men tenker nok litt mer i retning av bøker som Narnia (elsket den tilbake i 2010) og bøker som det. Bøker der man kan leve seg litt inn i historien. Når man ikke klarer å legge fra seg boken vet man at man har funnet riktig bok, og nettopp en slik bok er jeg på utkikk etter. Kanskje dere har noen forslag til bøker jeg kan lese?

Jeg har sett litt rundt om på nett og funnet ut at City Syd Trondheim har bedre utvalg av bøker enn hva de har her på Orkanger, så da skal vi kjøre en tur dit. Mens vi er der skal vi få hamstret inn en god del bleier. Coop Obs har jo flotte tilbud når det kommer til bleier. Så en gang hver måned (eller oftere, kommer an på hvor mye bleier som blir brukt) drar vi til City Syd og hamstrer bleier. hehe. Vet du er småbarnsforeldre når handlevognen er fylt med bleier, hehe.

Men nå har lillemann våknet, så da er det bare å runde av her. En ny dag i barnehagen for han, og en ny dag for mor her hjemme. I dag blir det en litt annerledes dag siden Kai har fri i dag. Da kan vi jo få litt tid til hverandre mens lillemann er i barnehagen, kanskje jeg får dratt han inn på kjøpesenteret sammen med meg også? det er nå lov og håpe, hehe. 
 


Legger ved et gammelt bilde siden jeg ikke har fått tatt noen nye.

Jeg mistet meg selv

  • 17.01.2018 - 16:20

Nå er det lenge siden jeg har hatt noen form for oppdatering her på bloggen, det har rett og slett vært en lengre pause. Flere har spurt hvorfor jeg ikke blogger lengre og om jeg noen gang vil fortsette med bloggen. Svaret er ganske enkelt, Ja, jeg skal fortsette med bloggen men har hatt en pause rett og slett fordi jeg følte jeg mistet meg selv litt når alt sto på som verst her på bloggen. Jeg hadde tre innlegg om dagen og de ble bare mindre og mindre personlige for hvert innlegg som ble publisert. Jeg vil ikke ha en blogg der jeg blogger om "7 ting som får deg i bedre humør" eller "5 negative/positive ting om meg". Det er ikke slike innlegg som skal forme min blogg.

Jeg fikk mine lesere først og fremst fordi de likte at jeg var så åpen på bloggen og at jeg ga så mye av meg selv, og akkurat det skal jeg gjøre. Jeg trengte bare litt tid til og finne tilbake til den jeg var når jeg startet bloggen. Men så klart ønsker jeg noen tanker fra dere lesere, hva vil dere lese og hva er det som interesserer dere. Vil dere ha ett til to innlegg i uken om alt annet enn livet mitt så skal jeg få presset inn det. Men sånn som det ser ut nå vil jeg holde bloggen mer personlig. 

Jeg har noen store nyheter som jeg skal avsløre i de kommende månedene. Dette er nok noe av det største som har skjedd i livet mitt. Så klart er fødslene til barna det aller største, men om man ser bort fra det er dette det aller største. Og jeg kan nesten ikke vente med og fortelle dere det store som kommer til og skje. Så følg med, hehe. Men nå skal jeg gjøre klart til litt middag, men om dere føler det er noe dere ønsker jeg skal blogge om setter jeg pris på alle forslag. Så kommenter i vei om du har noen ønsker.
 

 

May-Celin Nybak

Jeg er en jente på 28 år og trebarnsmor til tre flotte gutter. Blogger om hverdagen i store og små doser.

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no