hits

May-Celin Nybak

SPØRSMÅLSRUNDE #1

  • 28.02.2017 - 22:35

Hei og god kveld!

Jeg føler det er tid for en spørsmålsrunde. Jeg ser det er noen som sender mail, meldinger på FB samt kommenterer her på bloggen. Så nå føler jeg det er tid for at dere skal få svar på det dere lurer på. Jeg vil gi dere svarene i en videoblogg, noe jeg ser veldig fram til. Dette er første gangen jeg lager en videoblogg, så håper den ikke blir alt for ille, hehe. Men svar skal dere hvertfall få. Videobloggen er da planlagt å komme ut i løpet av helgen. 



 

HAN KLARTE DET! NÅ KAN VI PLANLEGGE FRAMTIDEN.

  • 28.02.2017 - 16:00

JEG HAR VERDENS BESTE NYHET!

Dagen startet som alle andre dager. Vi sto opp med Andrian, skiftet bleie, ga mat og alt annet som hører til på morgenkvisten. Jeg måtte spørre Kai om jeg kunne få slappe av litt siden jeg var så sliten. Men i det samme tidsrommet skulle Adrian sove dupp. Så når han hadde lagt seg var det duppe tid for oss voksne også. Jordmødre, helsesøstre og leger generelt er veldig enige om at foreldre bør sove og slappe av mens barnet sover. Dette er noe jeg virkelig er enig i. Så klart må det passe seg inn slik at man kan legge seg nedpå litt.

Det tok ikke mange sekundene så sov hele hurven. Men så skjedde det. Vi hadde sovet i ett par timer så vekket Kai meg med verdens roligste stemme. Men det var noe som ikke stemte. Han hadde ett glis som ikke passet helt inn med toneleiet hans. Aner dere hvor rart det ser ut når en person prater til deg med en rolig og behagelig stemme, men så ser han ut til at han skal eksplodere i løpet av sekunder. Se for dere dette, man kan ikke gjøre annen enn å le, hehe. Jeg våknet av den rolige stemmen. Jeg så opp på et fjes som overhode ikke stemte med det jeg hørte, det var nesten slik at jeg vurderte en telefonsamtale med 113, hehe. Men jeg slo fra meg den tanken ganske fort når jeg hørte hva han sa.

Min reaksjon var "NEI, ER DET SANT!!". Dere skjønner det at Kai var jo på jobbintervju før helga, og i dag fikk han en telefon. Telefonen ringte første når vi lå og sov, så Kai var meget kjapp med å ringe opp når han oppdaget hvem som hadde ringt. Det han skulle få høre løftet 10 kilo med nerver av kroppen hans. Når firmaets sjef spør "hvordan går det på Orkanger", for så å gi spørsmålet "er du fortsatt interessert i jobben? I såfall er jobben din!".

OMG FOLKENS!!
KAI FIKK JOBBEN!!!

Jeg er så ubeskrivelig stolt av han. Han fikk jobben til tross for alle de som hadde vært på intervju. Jeg har ikke eksakte tall, men som vi har forstått var det en del søkere og intervjuer. Jeg er så stolt av han! Jeg vet seriøst ikke hva jeg skal si eller gjøre. Nå har han gått hjemme i nesten ni måneder og er uten tvil klar for å komme seg ut i jobb igjen. Noe som er veldig forståelig. Han har tross alt vært hjemme i så mange måneder og har mildt sakt gått på veggen opp til flere ganger, hehe. Det er ikke så rart, han elsker å jobbe, elsker det han jobber med og at dagene blir fylt med jobb og gleden med det.

Jeg husker når jeg skrev innlegget til dere om at Kai skulle på jobbintervju og at vi var så spente. Du finner innlegget HER om du vil lese det. Kai skulle få svar mandag eller tirsdag (som er i dag). Vi hørte ikke no i går og la oss med en tanke om vi overhode ville få en positiv beskjed. Nervene var på topp og telefonen ble sjekket flere ganger. Men etter en dupp var det et ubesvart anrop på telefonen. Når han ringte opp og fikk den beskjeden var det som at livet ville bli bra. Vi har bekymret oss for inntekten og dette med jobb. Men nå har han fått den og vi kan nok en gang planlegge framtiden slik vi vil- med inntekt og mere til. Jeg ser så frem til fremtiden med denne fantastiske mannen. Nå er vi i gang! 

 

Dette var da vår gladnyhet for dagen. Har du opplevd noe positivt i dag, eller har en gladnyhet og fortelle? Legg gjerne igjen en kommentar og fortell meg om din flotte dag. 



 

FØRSTE DAG I BARNEHAGEN!

  • 27.02.2017 - 17:00

For en dag dette har vært. Jeg startet dagen klokken åtte, for da våknet Adrian. Alle tre var samlet i stor senga fram til klokken halv ni cirka. Etter det måtte jeg bare hive meg i rundt. Jeg skulle jo på kontroll på sykehuset. For 4-5 måneder siden opererte jeg høyre hofte. Så timen i dag var en ren kontroll for å måle smerte og bevegelighet. Jeg fikk ett ark med skala fra 0-10. På denne skalaen var null ingen smerte, mens ti var top scoore. Jeg måtte gjøre samme greia den dagen jeg ble operert for å måle smerte og bevegelighet. De gang lå smerten på 9, og bevegeligheten på 1-2. Jeg kunne ikke gå to skritt uten at hoften svikta. Når man skulle måle bevegeligheten på skalaen var null det dårligste du kunne ha. Den gang hadde jeg som sakt 1-2, men nå ligger jeg på en dårlig/bra 7. Når de målte smerte hadde jeg 9 på forrige måling (før operasjon), men nå hadde jeg en dårlig/bra 3. Både jeg og ortopeden er veldig fornøyd med resultatet, og ser fram til en tid med mye mindre smerter.

Men selv om høyre hofte er operert og grei er det fortsatt store problemer med venstre hofte. Så vi avtalte at jeg skulle komme tilbake om ett år for en ny operasjon. Dette blir da andre operasjon på venstre hofte, så håper det blir bra denne gangen hvertfall. Mens jeg venter på å få komme tilbake om ett år skulle jeg fortsette den gode jobben jeg gjorde med trening. Det var uten tvil veldig viktig for den hoften som skulle opereres at muskulatur og slikt var så sterkt som over hode mulig. Så det er akkurat det jeg skal gjøre. Trene opp muskulaturen og få en stødigere hofte til tross for plagene. Men det kommer godt med den dagen de skal operere igjen. Etter kun få minutter inne til ortopeden kom jeg nok en gang til informasjonsskranken. Jeg ga de arket jeg hadde fått av ortopeden og ventet tålmodig på at damen bak der skulle si noe. Hun så på meg og smilte før hun sa "da blir det 345 kr å betale". Jeg så på henne litt forskrekket siden summen slo meg litt i bakken. Jeg hadde liksom bare vært inne i maks 15 minutter. Men når jeg tenkte litt etter var jo ikke summen så alt for ille. Jeg dro så hjem der det var noen gutter som ventet på meg. 

Klokken tikket og tiden gikk sakte. Jeg var jo så spent siden vi skulle på besøksdag i barnehagen. Adrian skulle jo ha sin første dag i barnehagen, eller rettere sakt sin første time. Da vi kom fram møtte vi to av de som jobbet det. De tok oss begge i hånden og hilste pent. De så ned på Adrian og smilte. Og som den sjarmøren han er smilte han tilbake og gjorde disse barnehagetantene litt mo i knærne, hehe. Vi fikk så komme inn. Adrian ble godt mottatt av både barn og voksne. En av barnehagetantene fortalte alle barna som satt så pent rundt bordet at denne lille guten het Adrian og at han er på besøk i dag. Alle barna ble gira og pratet i munnen på hverandre. "se, det er Adrian" og "Adrian er på besøk i dag". Nå som Adrian var så godt i gang var det tid for oss voksne å gå en runde rundt i bygget. Barnehagen var i ett ombygd enebolig som kommunen hadde kjøpt opp i 2011 siden kommunen trengte flere barnehageplasser. 

Barnehagen var fin og Adrian storkoste seg. Litt før vi skulle dra lå Adrian på gulvet og lekte med både barnehagetantene og barna som var det. Det var så tydelig at barna syntes det var stor stas at Adrian kom på besøk. De kom bort, litt forsiktig la de leker i fanget på Adrian. Adrian tok så klart imot lekene han, forså å stappe de i munnen, hehe. Alt skal jo smakes på. Men så var tiden for at vi skulle reise hjem. Vi kledde på Adrian, sa hade til både barn og ansatte og gikk så ut døra. Kai og jeg satt med en veldig god følelse når vi gikk der ifra for å si det slik. Vi ble fortalt at vi skulle få fort svar på søknaden som vi hadde sendt inn- noe jeg virkelig håper. Men ut i fra måten hun pratet på virket det som at vi fikk plassen. Men jeg tørr ikke håpe så alt for mye før vi har fått beskjeden om at plassen er sikret. 


 

For en fantastisk dag!

 

DA ER AVGJØRELSEN TATT!

  • 27.02.2017 - 12:00

Jeg nevnte i går at vi hadde bestemt oss for barnehage og at søknaden var sendt inn, så her kommer det!

Kai var ikke like stresset som meg når det gjaldt barnehageplass. Han er så rolig og behersket når det kommer til avgjørelser som kan være litt stressende og vanskelige. Jeg takker universet for at jeg har han. Han holder meg liksom litt nede på jorda slik at jeg ikke stresser unødvendig. Men denne gangen var det grunn til å stresse. Vi hadde enda ikke bestemt oss for hvilken barnehage Adrian skulle gå i. Vi har pratet om det i flere måneder, men det har liksom vært så vanskelig å finne den rette. Men nå er avgjørelsen endelig tatt, og søknaden er omsider sendt inn.

Siden jeg var så usikker ble det til at jeg skrev noen ord på Facebook, der jeg fortalte min frustrasjon og redsel for å velge feil. Jeg skrev hvilke barnehager jeg ville ha og at jeg håpet noen kunne komme med tilbakemeldinger angående disse barnehagene. Responsen var upåklagelig. Folk var så hjelpsomme. To damer kommenterte, der begge jobbet i barnehagene det var snakk om, en fra hver barnehage. Vi skal da få lov til å komme innom i dag for å ta en titt, noe jeg setter stor pris på.

Men over til dette med hvorfor vi valgte som vi gjorde. Det var mye fram og tilbake. Jeg fortalte dere at det sto mellom to barnehager. En som bare var en spasertur unna, og en som var midt i Orkanger. Vi har tatt en avgjørelse etter en liste med for-og-mot argumenter. Den som bare er en spasertur unna er en fantastisk barnehage ifølge alle som har gidd lyd ifra seg. Det skal også sies at denne barnehagen fikk mest positiv respons av de som la igjen en kommentar og meldinger på Messenger. Som sagt er dette en flott barnehage. Den er nært, Adrian får seg venner som bare er en spasertur unna der vi bor, og det er enklere for oss siden vi faktisk bor like ve. Denne barnehagen er liten med kun tre avdelinger, noe vi mener er veldig bra siden de ansatte får mer "kvalitetstid" med hvert barn.

Den andre barnehagen fikk også god respons, men det ble liksom den andre barnehagen som havnet i fokus. Men jeg har hørt veldig mye bra om denne barnehagen også. De har en så godt som en ny barnehage med en uteplass som er kjempe fin. Men dette er en barnehage med seks avdelinger, noe vi syns er mye. Jeg har selv jobbet i en stor barnehage der jeg har følt at det har blitt for mye med alle disse avdelingene. En følelse og det faktumet med at man ikke får knyttet seg til hvert enkelt barn som man da igjen ville fått gjort i en mindre barnehage. Til tross for den store og fine uteplassen og at barnehagen er ny var valget endelig tatt.

Etter nøye overveielse av hva andre hadde fortalt oss og hva vi selv mente var best for Adrian og oss som foreldre ble avgjørelsen tatt. Begge barnehagene ble valgt, men kun en av de ble satt som første valg, naturlig nok. Vi bestemte oss for at den barnehagen vi ville ha var den som bare var en spasertur unna. Er det oppholds kan vi gå til barnehagen og bare nyte litt frisk luft. Vi valgte denne barnehagen fordi den er mindre, de ansatte får tid med barna, kommer innpå de og klarer å hjelpe de på en annen måte enn hva man kunne ha gjort om det var 20 andre barn som trengte akkurat samme hjelp. Så det at dette e en mindre barnehage er helt klart grunnen for at vi valgte denne barnehagen.

Det er viktig for oss som foreldre å vite at han kommer til å bli sett og hørt. Noe som er enklere med en mindre barnehage. Så klart blir også barna i en større barnehage sett og hørt, men av erfaring er det lettere for de ansatte å sette seg ned når det kun er få barn enn når det er 20 eller flere barn. Pluss at han får gå i barnehage og få venner som bor bare en spasertur unna, noe som er fantastisk for Adrian sin del. Så nå er valget tatt og søknaden er sendt inn. Jeg er så spent på svaret selv om jeg vet at han kommer inn siden vi er førstegangs søkende og at barnehagen er der vi bor. Om vi hadde valgt den andre barnehagen hadde sjansene for at vi hadde fått et positivt svar vært mer usikkert, siden den er utenfor vårt område om jeg kan si det slik.

Men nå skal jeg komme meg avgårde. Jeg skal på kontroll på sykehuset. Ikke noe ille. De vil bare sjekke at hoften er grei etter operasjonen jeg hadde sent i fjor. Etter det skal vi til barnehagen vi har valgt ut for å se hvordan det er der. Jeg gleder meg veldig og håper det er like bra som folk har sakt. Og så klart skal Adrian være med. Vi drar hele gjengen slik at han går hilse på barna og de voksne. Dette blir en innholdsrik dag. Jeg skal også se om jeg får mulighet til en treningsøkt i løpet av dagen også.

Håper alle får en flott dag, og nyter den til de fulle!

 

JEG SLOKNA!

  • 26.02.2017 - 20:10

Hei alle sammen! Jeg vet jeg har vært litt dårlig på bloggingen de siste dagene. Jeg har rett og slett vært i overkant av sliten, så jeg har rett og slett ikke hatt energi nok. Men jeg kan komme med en kort oppdatering på dagen.

Vi har tenkt og grublet over hvilken barnehage vi skal søke på til Adrian. Vi har nå endelig bestemt oss, og søknaden er sendt. Jeg har jo skrevet ett innlegg tidligere i dag om nettopp dette. Dere finner det HER om dere vil lese det. Men som sakt har vi endelig tatt en avgjørelse og søknaden er sendt inn. Dere få lese mer om valget og hva som gjorde til at vi valgte nettopp denne barnehagen i morgen. 

Uten om det er det ikke mye som har skjedd. Vi har ryddet og vasket hus. Etter vi hadde ryddet og gjort alt av plikter måtte jeg spørre Kai om han kunne se til Adrian litt slik at jeg fikk legge meg litt. Jeg var så sliten at jeg ikke husker at jeg la meg i sengen. Jeg slokna rett og slett. Etter en time på øyet følte jeg at batteriene var ladet litt, og dagen kunne fortsette. Resten av dagen gikk til avslapping egentlig. Når alt var gjort kunne vi som sakt bare sette oss ned og kose oss sammen. Kai måtte ned i manne hula si, men Adrian og jeg hørte litt musikk og slappet helt av. 

Det var i hovedsak hele dagen. Jeg håper alle har hatt en fin søndag! 


Siden jeg ikke har hatt tid eller ork i dag, var jeg nødt til å bruke ett noen dager gammelt bilde.

 

HVILKEN SKAL VI VELGE?

  • 26.02.2017 - 12:00

God formiddag alle sammen!

Tiden for å søke barnehageplass er nå kommet. Jeg sitter her med MAC'n på fanget og ser på søknaden. Vi har nå sittet i noen timer og snakket om hvilken barnehage som passer best for Adrian og våre ønsker. Vi fant til slutt to barnehager som står for det vi liker. Begge barnehagene står for det samme, som er friluft, felleskap, trygghet, vennskap og kjærlighet. De legger stor vekt på disse punktene, noe vi mener er viktig. Men siden begge barnehagene står for det samme er det vanskelig for oss som foreldre å velge den rette. Hvilken barnehage er egentlig den rette?

Søknadsfristen er 1.mars og vi er mildt sakt litt stressa. Når jeg sier vi mener jeg egentlig meg, hehe. Vi har snakket om valget av barnehage lenge, men har liksom ikke følt oss helt vell med noen av barnehagene, litt splittet siden begge ser ut til å være like bra. Vi har jo en barnehage som er bare en spasertur unna der vi bor. Det står så klart mellom den og en barnehage som er litt mer midt i Orkanger. Begge er fantastiske barnehager, der jeg hører at noen har blitt litt lei seg fordi de måtte bytte barnehage siden di skulle flytte, og andre forteller om en trygghetsfølelse som både foreldre og barn sitter igjen med. Men nok en gang er dette fantastisk, men jeg er fortsatt veldig i tvil.

Skal vi gå for en litt mindre barnehage med tre avdelinger, eller en barnehage med seks avdelinger. med andre ord- liten eller stor barnehage? Enn så lenge holder vi litt med barnehagen som bare er en spasertur fra der vi bor. Jeg tenker som så at det er veldig gunstig for oss som foreldre å ha barnehagen så nært. Og det at barnehagen kun har tre avdelinger ser jeg på som et stort pluss. Da får de ansatte mer tid med hvert barn, samt at de kommer tettere på barn og foreldre. Men igjen så føler jeg litt for den stor barnehagen. Den er stor, den er ny, og jeg har hørt så mye bra om den. Men det er veldig mye barn, og ikke fult så mye voksne, og det bekymrer meg. 

Jeg vet ikke.. Men mens jeg skriver her nå får jeg en følelse av at jeg bør velge barnehagen som bare er en kort spasertur unna. Jeg vet ikke hvorfor, men magefølelsen sier jeg må det. Bør jeg lytte til magefølelsen? Jeg er bare så redd for å velge feil. For meg er det å velge riktig barnehage Alfa Omega. Vi som foreldre slipper taket for at barna skal få utløp for sin energi, lære nye ting og bli sosialisert med andre barn og voksne. man vet jo selvfølgelig aldri om barnet ditt vil mistrives i barnehagen før det eventuelt skjer. Men som forelder kan man gjøre sitt aller beste for at man best mulig skal legge til rette for en god og positiv opplevelse for barna. Men dette er liksom vårt problem. Hvordan vet vi hvilken barnehage som basser best? Hva tror dere, skal jeg gå etter magefølelsen?

 

HVILKET SPILL ER DIN FAVORITT?

  • 25.02.2017 - 12:00

God morgen!

Jeg har virkelig slitt og strevd for å finne det rette spillet for meg. Jeg har vært igjennom hele alfabetet med spill uten at jeg fant noe som falt i smak. Men etter en stund fant jeg Hay Day. Ett spill der du får tildelt en gård, noen jordlapper og noen få dyr. Du må så og høste alt av korn, mais og andre grønnsaker for å kunne få laget mat til dyra dine. Du må tjene penger slik at du får kjøpt utstyr som kan hjelper deg på gården, samt at du kan selge de produktene du lager. Dette var uten tvil ett spill jeg ble totalt hekta på, jeg spilte det døgnet rundt, nesten uten stopp. Jeg kom til level 28, så gikk jeg lei. Det ble bare bråstopp. Men appen er enda på mobilen tilfeldig jeg skal finne ut at det hadde vært morsomt med noen runder til.

Når dette spiler var ute av mine tanker måtte jeg ha noen andre spill. Jeg vet ikke med dere, men jeg må ha med mobilen på do, sengen, kjøkkenet- uansett hvor jeg skal. Jeg spiller på do, rett og slett fordi de minuttene du er der er forferdelig lange og veldig kjedelige. Om man har en bra jobb foran seg (på do), er det jo snedig å ha ett spill som kan gjøre de få minuttene litt bedre, hehe. Jeg spiller når jeg lager mat, når jeg sitter i sofaen og sikkert flere steder under en dag. Disse spillene koster ikke penger, de er helt gratis. Du trenger helle ikke bruke penger underveis i spillet.

Men de to spillene som har fanget min oppmerksomhet og interesse de siste månedene er Kabal og et spill som kalles for "Finn". Du skal rett og slett finne fem feil på to bilder. Det ene bildet som er til venstre for deg er liksom orginalen, og den til høyre for deg er bildet det skjuler seg fem feil. Jeg ble overrasket over hvor vanskelig noen av disse bildene var. Jeg har runnet dette spillet flere ganger, så det er liksom ikke like morsomt lenger siden jeg nå vet hvor feilene befinner seg i hvert bilde. I dette spiller er det godt over hundre bilder du skal finne feil på. Så du har litt å gjøre når du har startet. Så klart, du må jo ikke fullføre hele spillet. Si det at du kommer til bilde nummer 57, og du bestemmer deg for at du vil legge fra deg mobilen. Du mister ikke din scoore om du bestemmer deg får å legge fra deg spillet. Når du går inn på spillet igjen starter du der du sluttet sist.

Så har vi den gode gamle kabalen. Denne blir jeg seriøst aldri lei av. Denne er en sikker do-venn, hehe. Jeg har pådratt meg en skikkelig dårlig uvane. Jeg har nemlig fått det for meg at jeg må spille kabal for å få sove på kvelden. Dette er nok egentlig ikke nødvendig siden jeg mest sannsynlig vil sovne om jeg er trøtt nok. Men sånn seriøst da. Hvem liker ikke kabal liksom! Kabal og andre kortspill er jo det folk tenker på når det er kort i bildet. Si at man er på hytta. Man spiller "idiot" og andre kortspill. Men til slutt er det kun du som vil fortsette å spille, alle har gått lei. Hva gjør du da? Jo, du spiller kabal. Det slår aldri feil for min del i alle fall, hehe. 

 

Hva er dine beste mobilspill? Legg gjerne igjen en kommentar med spillet/spillene du liker best, kanskje det ender opp med at jeg laster det ned for en test runde?

 

 Facebook // Instagram // Snapchat - May-Celin

VI MØTES IGJEN!

  • 24.02.2017 - 18:20

God ettermiddag/ kveld alle sammen!

Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg jeg skal starte dette innlegget. Jeg kan jo starte med at jeg sitter her, helt alene, og feller noen tårer. Adrian har lakt seg for kvelden og jeg har tatt en bedre dusj. Ligger nå på stua med dyna trekt godt over meg og delvis over ansiktet, lar så tårene renne nedover kinnet slik at dynen er det siste tårene treffer. 

Jeg viste jo at denne dagen skulle komme, det kom liksom ikke som noe sjokk. Guttene mine har vært her i vinterferien, og i dag var siste dag. Og nå er guttene sammen med sin pappa igjen. jeg ser frem til vi har fått betalt ned nok på huset slik at vi kan flytte nærmere, og med det få en annen samværsordning. Noe både jeg og barnefar mener er viktig. Vi skal helt klart få ordnet det, men må betale ned huset litt til før vi sitter igjen med nok penger til ett nytt hus. Jeg er lei meg nå fordi det bestandig er vondt og si forvell. Selv om man vet at det ikke er lenge til neste gang man ses. Man har jo en telefon, FaceTime og så mange muligheter. Men mammahjertet blør likevel.

Uansett hvilken ordning de forskjellige familiene har vil jeg tro det er flere mødre og fedre som føler det som jeg gjør akkurat nå. Bare kjenne på den tomheten når de har dratt for å være sammen med pappa'n sin. Jeg har tidligere skrevet ett innlegg her på bloggen om hvorfor far har barna mer enn meg, så det er ingen vits i å sende vonde kommentarer. Situasjonen er som den er, og min helse har mye med dette å gjøre. Men det vil ikke si at jeg føler at alt da er greit, liksom.. "helsen min er som den er, og da er det greit at det er slik som dette". NEI! vet dere hva, selv om helsen min har skyld i at jeg ikke har barna så ofte som jeg gjerne vil, gjør det ikke greit. Det er forferdelig vondt, og jeg gråter hver gang de forlater dette huset og jeg må slippe taket. Jeg vet de kommer tilbake, men som mor er det vondt uansett hvordan man snur og vender på det.

Men som en trøst i alt det vonde, har vi en plan for fremtiden. Alt står nå på pengene. Vi må bruke tid og prioritere huslånet slik at vi får råd til å kjøpe oss ett nytt hus. Og den dagen vi har betalt ned nok kommer jeg til å juble av glede. Det vil komme tårer og en glede som det ikke går an å beskrive. Jeg er jo ikke synsk, så jeg kan jo ikke vite hvordan jeg vil reagere. Men jeg vet hvor mye dette betyr for meg og mine barn, og med det vil jeg garantere at gleden vil bli stor når vi ser at vi endelig kan flytte. Jeg vet at dette ikke vil skje i morgen, men jeg har håp om at det skal skje fortere enn hva man tror. Vi får se. Planene er klare, men fremtiden er fortsatt ett mysterium. 

 

HVORFOR LÆRER JEG ALDRI?

  • 23.02.2017 - 20:00

God kveld alle sammen!

For en dag dette har vært. Guttene har lekt ute i snøen, lagd både snømenn, borg og snøengler. Mens guttene har vært ute har vi voksne gjort våre plikter her inne. Det er nok ikke like morsomt som å lage snømann og en stor borg, men det må gjøres. I dag har barna virkelig vært i sitt ess. Jeg undres litt ved meg selv, hvorfor blir de ikke slitne? Når kvelden kommer og barna har sovnet, ligger jeg langflat på sofaen og har en ut-av-meg-selv opplevelse, hehe. Jeg hadde uten tvil aldri, og da mener jeg ALDRI, klart å holde kroppen og hodet igang en hel dag om jeg skulle vært like aktiv som gulla mine er, hehe. De sovner omsider når kropp og hode har fått roet seg ned, mens jeg sitter igjen med hodepine og en følelse av at kroppen enda løper et maraton. Men en slik smerte må vell på ett vis være bra. Man kjenner tross alt at man er i live og at kroppen fungerer (til en hvis grad).

Etter at barna hadde kommet inn igjen var det på tide med litt inne lek. De fant fram dyner, puter og togbanen. Du kan jo bare tenke deg til hva de skulle med dette. Begge har hver sin køyeseng, så de la dyner over hver seng slik at det blir en hule. Når hula var ferdig la de togbanen inn igjennom hula og rundt om på rommet. Mens barna lekte var det tid for oss voksne å lage litt mat. Vi hadde bestemt for flere dager siden at kveldens middag skulle være Taco, noe som falt i smak hos alle barn og voksne. Ut over dette ble det en barnefilm, og etter det natta for disse små. Nå skal vi voksne gjøre siste rest av alt vi ikke rakk å gjøre tidligere.

Jeg kan virkelig ikke huske sist gang jeg spiste taco. Det er mange måneder siden, veldig mange måneder siden. Så det var uten tvil en fantastisk god middag, selv om jeg spiste meg fordervet, hehe. Jeg lærer aldri når det kommer til hvor mange lefser og hvor mye man skal stappe i lefsene. Jeg klarer bare to lefser. Men de to lefsene er så stappa med alskens godsaker at det ikke lenger er mulig og ha igjen lefsene etter det, hehe. Etter hver taco-måltid ender jeg med mageknipe og en trang for å ligge langflat på sofaen, hehe. Men dette er nok en av de leksene man aldri lærer noe av. Hvertfall ikke jeg! Men nå som barna har funnet senga, er det på tide for oss voksne å jobbe videre med klesvasken. Jeeej!! Så morsomt det skal bli. 

 

Jeg håper alle har en superflott kveld.
 

HAN SKAL FORHÅPENTLIGVIS IKKE VÆRE HJEMME MED OSS! VI KRYSSER FINGRENE.

  • 23.02.2017 - 14:00

Jeg fortalte dere at det hadde skjedd noe som vi har ventet lenge på og som gjør Kai og familien generelt godt. Han har jo vært hjemme siden fødselen, noe som har gjort at dagene har vært enklere og at vi har fått knyttet bånd med den lille sammen. Men nå vil det forandres.

Det var nedtrappinger på jobben til Kai og siden han viste at han måtte være mye hjemme uansett sa han at han ville være en av de som forlot firmaet. Noe som så klart var greit for firmaet. Kai har nå sittet noen måneder og lett etter hans drømmejobb, og nå har han endelig funnet den. Han har virkelig sittet pal foran PC skjermen og lett etter jobb, så godt som hver kveld. Han sendte inn CV og søknad. Vi har nå sittet i spenning i flere dager for å få vite om de vil ha han i sitt firma eller ikke. Hver gang telefonen har ringt har begge skvetter begge litt til, men det er uten tvil Kai som har sittet med mest nerver. Dette er tross alt jobben han ønsker seg, og da er det klart at man blir litt nervøs og redd for at man kanskje ikke skal få jobben man så gjerne ønsker.

I går ringte telefonen nok en gang, og Kai kjente igjen nummeret som vistes på skjermen. Han ble likblek, tok telefonen og gikk fort til ett rom som var litt stillere. Jeg skjønte med en gang hvem som ringte, og ble så sittende og fundere på hva de sa til hverandre. Etter kort tid kom han gående. Litt sakte og han virket litt mutt. Jeg tenkte med meg selv "å nei, han må ha fått dårlige nyheter". Jeg så på han og skulle akkurat til å åpne munnen i det han ikke lenger kunne holde maska. Han så på meg med ett kjempe glis. De hadde ringt for å fortelle han at de gjerne ville ha han inn på ett jobbintervju. Jeg hylte og var så glad på hand vegne. Vi ga hverandre en high five, og bare jublet for den gode nyheten.

Dette var en så god nyhet. Vi vet jo enda ikke om han får jobben, det er jo ikke bare han som blir innkalt på jobbintervju liksom. Men muligheten for at det blir han som stikker av med jobben er då absolutt til stede. Intervjuet er i morgen, så morgendagens timer vil nok være rene torturen. Han får jo så klar ikke svar på jobben i morgen, men bare det å få vite hvordan det har gått og hvordan han har det etter møtet er nervepirrende og viktig. Jeg har ikke peiling på hvor mange dager de trenger på å ta avgjørelsen, men vi har et lite håp om at de finner ut det i løpe av helgen slik at den som får jobben kan starte førstkommende mandag. Men alt dette er jo bare spekulasjoner og håp for hvordan vi gjerne vil ha det. Men vi får krysse fingrene og se hva som skjer.



 

Ønsk han lykke til og kryss fingrene for han! Hehe.

 

DET BORET SEG INN I HUDEN MIN!

  • 23.02.2017 - 10:00

God morgen alle sammen!

Morgenen startet som alle andre morgener, bare noen timer senere enn normalt. Guttene kom inn i syv tiden, der de da spurte så pent om de kunne få se på barneTV. Og så klart skulle de få lov til det. Jeg var så sliten at jeg sovnet igjen. Guttene vekket meg ett par ganger for å si at de var glade i meg. De er fantastiske disse gutta mine. Litt før klokken halv ni var det en annen liten krabat som ropte etter litt oppmerksomhet. Jeg sto opp og gikk inn på rommet til Adrian. Der sto han i sengen og brølte av full hals, helt til han oppdaget at jeg allerede hadde kommet inn. Når han oppdaget at jeg var til stede ga han meg ett stort glis, å ga tydelig uttrykk for at han var glad for å få komme opp.

Nå ligger hele gjengen i sengen. Alle barn og to voksne. Den eneste som mangler nå er hunden, Åskar (på 40 kilo). Men det kommer ikke på tale at han får i senga. Det er flere ganger der han har sneket seg inn på soverommet, der han da har lagt seg i sengen og blitt der en god stund. Når man først oppdager at han er borte startet man gjerne en liten leteaksjon. Men når vi finner han i senga holder det med ett litt stramt blikk og en viss grynte lyd. Da går han som regel ned. Men det hender vi fysisk må dytte han ne av senga å ja. Har han bestemt seg så blir han liggende, hehe.

Men det jeg skulle fram til var at han over hode ikke skal i senga. Sist gang jeg fant han i senga og la meg for kvelden føltes det som at jeg lå på nåler. Jeg tuller ikke! Etter at jeg hadde fått han ned fra sengen hadde han lagt igjen ett teppe av strie hår som borer seg inn i huden om du ligger på hårene. Eller om man tramper på ett hårstrå. Jeg tuller ikke altså. I går trampet jeg på ett helt vanlig hårstrå som rett og slett boret seg inn i hælen min. Hælen er jo den delen av foten med tykkest hud, hvordan kunne ett hårstrå bore seg inn der liksom. Det går an, og det skjedde! VONDT! Så dette pinnsvinet av en hund har ikke lenger tilgang til soverommet, og slik skal det forbli, punktum!

Frokosten er spist opp og ungene har tatt fatt på dagens gjøremål (lek). Vi voksne derimot kan ikke leke eller noe annet som er vanvittig morsomt, for vi har ett kjøkken som må ryddes og klær som skal vaskes- så gøy som det er. Men som alt annet- det må gjøres. Jeg har også noe veldig positiv og fortelle, men det tar jeg i ett eget innlegg. Dette omhandler i første omgang Kai, men det er også så utrolig bra og superviktig for familien også. Når vi fikk den telefonen i går satt vi bare å måpte, jublet og ga hverandre en High five. Kai er i lykkerus etter denne telefonsamtalen, og gleder seg til fredagen. For da braker det løs. Jeg er så glad på hans vegne, å jeg gleder meg til å fortelle dere hva som har hendt.

Håper alle får en fin morgen/ formiddag. 

JEG ER IKKE OVERFLADISK, DET HØRES BARE SÅNN UT!

  • 22.02.2017 - 21:00

annonselenker

Det er kveld og en flott dag nærmer seg slutten. Jeg ser til bake på dagen i dag med et stort smil om munnen. Jeg fikk en etterlengtet skjønnhets dag og tid med min beste venninne. 

Jeg høres nok veldig overfladisk ut nå, men skjønnhet for meg er viktig. Da tenker jeg ikke at man skal være så pen og "feilfri". Men bare det å få muligheten til å unne seg selv litt selvpleie. Ordne negler, bryn, hår eller vipper som var i dette tilfellet. Jeg syns det er viktig at man unner seg noe innimellom. Mange av verdens jenter er opptatt av skjønnhet, der man fikser negler, bryn, hår, vipper og masse annet for sitt eget ve-og-vell. Det er ikke sikkert alle trenger det, men jeg personlig liker det veldig godt når jeg kan få skjemt bort meg selv litt. Så jeg hører kanskje litt overfladisk ut, men jeg er ikke det. Alle jenter vil nok skjemme bort seg selv med ett eller annet som får dem til og føle seg bedre, å det skal de så klart få lov til.

I dagens samfunn er det mange jenter som ikke føler seg pene nok eller at de rett og slett ikke er vell med seg selv. Jeg personlig har lenge hatt lyst til å dra på spa, skjønnhetssalonger for negler og vipper, samt en tur til frisøren. Og endelig hadde jeg spart opp nok til at jeg kunne få pleiet meg selv litt i dag. Og resultatet er det ingen ting å klage på. Vippene ser fantastiske ut, og jeg føler meg som en million dollar. Jeg fant til og med ut at det MÅ ikke være dyrt. Petit Skjønnhetssalong var mitt i blinken for meg. De er så utrolig flinke samt at prisen er helt innafor for meg. 

Nå sitter jeg hjemme i sofaen og bare gleder meg til å finne senga. Jeg tar nok en tidlig kveld, men MAC'n blir så klart med på soverommet. Jeg må som alle andre kvelder se en episode av en eller annen serie slik at jeg får sove. Dette er jo egentlig helt høl i hue! Hvorfor skal man være avhengig av lyd og bilder i bevegelse for å sove. Det er sikkert ikke nødvendig, men jeg føler jeg bare må ha det, hehe. Hadde jeg lukket øynene mine og konsentrert meg om at jeg skulle sove hadde jeg sikkert fått det til. Men så er det nå også slik at jeg liker å se serie eller en god film på senga, det er så koselig. Jeg legger meg før Kai uansett, så da kan jeg liksågodt bare sette på en film.

I mitt forrige innlegg skrev jeg om mitt første møte med de trivelige jentene på Petit Skjønnhetssalong, og den fantastiske servicen, jobben di gjorde. Jeg skal uten tvil tilbake dit. Jeg har jo en time der om tre uker for å fylle etter vipper som kan ha falt av. Jeg skal også få ordnet neglene mine, noe jeg virkelig gleder meg til. Men har ikke ordnet noen time enda, så får se når det blir. Jeg må bare skrape sammen litt penger først. Med barn, mann, hund, hus og alt annet som henger med er penger på seg selv noe man rett og slett ikke prioriterer. Men i løpet av mars blir det uten tvil negler og etterfylling av vipper. 

Mens jeg var så heldig og fikk min type spa dag, var guttene hjemme med Kai. En ren guttedag. Noen timer i alle fall, hehe. Når jeg kom hjem etter de få timene jeg var borte var det tre gutter som var veldig glade for at mamma hadde kommet hjem. Så tre gode klemmer ventet en litt sliten mamma som kom opp trappen. Vell, den ene klemmen måtte jeg vente litt med siden Adrian sov dupp, hehe. Nå har dere hørt kort hvordan min dag har vært. Hvordan har din dag vært? Vil gjerne høre om den! 

 

Dere finner Petit Skjønnhetssalong sin Facebook side HER  og deres Instagram HER  <-------

VIPPENE SER FANTASTIASKE UT. FOR ET RESULTAT!

  • 22.02.2017 - 16:00

God dag alle sammen!

annonselenker

Da var dagen her! Jeg har endelig spart opp nok til å ta vippeextensions, og er overlykkelig over at jeg nå har fantastiske vipper til hver en tid. Som dere sikker forstår da har jeg alt vært og satt på vippene. Vi kom litt tidlig så vi var heldige og fikk komme inn før jeg egentlig hadde time. Jeg bestemte at jeg ville fra i god tid siden jeg aldri hadde vært der før. Men den største grunnen var at jeg HATER bykjøring, og med det følte jeg at vi trengte litt tid. Alt i alt gikk kjøringen bra. Noen hyl og skrik ble det, men takket være Elin ble opplevelsen så mye bedre. Folk kjører som noen idioter, og jeg som ikke føler meg trygg når det er biler som krysser hverandre i alle kanter, følte at presset ble litt i øverste laget. Men nok en gang var Elin der og fikk roet meg ned. Dette høres jo mye mer dramatisk enn hva det egentlig var. Men for meg og mitt hode var det full panikk! hehe.

Når vi kom fram var det store spørsmålet; hvor skulle vi parkere? Vi lette etter en parkeringsplass, men det er tross alt Trondheim by, og der parkerer folk i gatene. Vi fant til slutt en ledig plass der bilen ble stående. Dette var jo ett lite stykke unna Petit Skjønnhetssalong, så vi måtte da gå et lite stykke. For meg føltes det som en evighet, selv om det kun tok oss tre minutter å gå. Men jeg var så spent at alt gikk i superfart, men også i sakte film. Alt på en gang. Vi kom fram og ble møtt av to trivelige damer. Jeg sier jenter i stede jeg. Når man sier "dame" virker man så gammel, hehe. Men hvertfall.. De ønsket oss velkommen og viste oss veien til der vi skulle holde til. Hun som driver og eier Petit Skjønnhetssalong har jeg gått i klasse med på ungdomsskolen, så det var veldig trivelig og få hilse på henne igjen. Hun var opptatt med en annen kunde så jeg skulle få en annen trivelig jente. Alle var så hyggelige og man følte seg velkommen og sett med en gang man satte foten innom døra. En fantastisk plass med supre ansatte.

Vi gikk så inn på rommet vi skulle være, og så klart ble Elin med. Hun var tross alt min gaid, samt fotografen for dagen. Hun fikk sin egen lille stol mens jeg la meg ned på benken/sengen. Jeg ble virkelig vartet opp med pledd, pute og musikk. Men det beste med alt var det at vi pratet og fleipet hele tiden. Når man går ut døra med et smil om munnen og prater om samtalene man hadde der inne, da vet man at man har hatt en fin opplevelse. Hun var veldig flink og jeg vil anbefale henne til alle- uten tvil! Hun var veldig flink til å fortelle alt som skulle skje og når det kom til å skje.

Jeg har jo hørt og lest at det tar sirka to timer når man setter på ett nytt sett med vippeextensions, men fy fasan hvor lange disse to timene var. Selv om vi pratet og fleipa gikk tiden sakte til tider. Jeg ville så gjerne åpne øynene, jeg ville se resultatet av det som hadde blitt gjort så langt. Men jeg kunne jo ikke åpne øynene i frykt for at jeg skulle ødelegge jobben hun hadde lagt i så langt. Men jeg spurte ikke om jeg kunne åpne øynene, så jeg forholdt øynene lukket i to timer, På slutten rant tårene på det ene øyet. Noe som var litt rart, det var kun det ene øyet som rant.

Etter mye morsom prat, latter og våte øyne var det klart for den store finalen. Hun sa hun kun hadde igjen få vipper som skulle settes på. Jeg var så spent, både hender og føtter for hit og dit, hehe. Hun tok en hånd på skulderen min og fortalte at hun nå var ferdig, og jeg skulle endelig får se resultatet. Hun tok av meg tapen og blåste med en slik blåser på øynene mine. Jeg satte meg så opp etter et hint om at jeg ikke måtte sette meg opp alt for brått siden jeg hadde ligget helt i ro i to timer. Men når jeg hadde kommet meg på beina gikk jeg rett bort til speilet. Jeg fikk sjokk. Vippene mine så fantastiske ut! Nå kan jeg våkne hver morgen med vipper som rett og slett er flawless. 

Om dere bor i Trondheim by eller i nærheten må dere ta turen innom Petit Skjønnhetssalong. Prisene er akkurat passe og servicen er fantastisk. Jeg kan låve dere en super opplevelse og resultat med disse jentene ved roret. Dere finner linker til deres FACEBOOK og INSTAGRAM <---- så får dere se resultater fra tidligere kunder, samt prisliste.  

Fantastisk resultat, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Jeg går rundt og ser på meg selv med mobilkameraet hele tiden. Jeg får liksom ikke nok av vippene mine. Håper alle tar turen innom både Facebook og Instagram siden deres. Jeg skal tilbake i mars, og kanskje blir det negler også denne gangen? Hvem vet. Får se hva lommeboka tillater, hehe.




 



 

 

DU FÅR IKKE VILJEN DIN SELV OM DU LATER SOM!

  • 21.02.2017 - 20:35

God kveld!

Jeg beklager litt lite blogging i dag, men grunnen er god. Jeg ville rett og slett bruke hele de våkne timene av døgnet til å være sammen med barna. Full fokus på de, så bloggen har blitt satt i andre rekke i dag. Dette har uten tvil vært den mest hektiske dagen hittil i vinterferien. Vi har lekt og herjet hele dagen, og dupp er noe som ikke har eksistert. Så klart har ikke de to eldste dupp, men det har minstemann. Men i dag hadde han overhode ikke tenkt det. Det var jo så mye morsommere å leke med storebrødrene sine.

Når kvelden nærmet seg ble det også litt roligere i heimen her. Gutta kjente nok litt på det og være listen. Så det endte med at de to eldste trekte seg litt tilbake mens minstemann og hunden holdt seg på stua sammen med Kai og meg. Mens de to største lekte på rommet med alle de tusen lekene de har der (bare en talemåte) satt Adrian, Åskar og jeg å så den fantastiske utsikten vi har her vi bor. Begge to bare elsker at vi har tre store vinduer på stua slik at man får se den fine utsikten. Men utsikten er kanskje ikke det som fanger de mest- de er nok bare nyskjerrig.

Åskar for eksempel bruker plassen sin for og speide etter katter, ekorn og andre dyr som kan passere han. Med en gang et dyr kommer inn på gårdsplassen springer han bort til altandøra, for da skal han ut. Han ville ikke gjort noen nå vondt, men en litt brå lek hadde det nok blitt, hehe. Adrian derimot liker sitt eget speilbilde. Han skal sitte slik ganske lenge om lyset treffer slik at han oppdager en annen kjekking i vinduet, hehe. Han kysser vinduet og er veldig god, hehe. Søtingen. 

Men over til noe som jeg syns er hysterisk morsomt. Adrian har startet med fake hosting, hehe. Dere skjønner, han har funnet ut at han kan få litt medfølelse når han er syk, og dette spiller han på for alt det er verdt. Han elsker MAC'n min og telefonen min, ingen ting er finere enn akkurat disse tingene. Men i dag fikk han ikke se Mikke Mus på YouTube siden vi ikke hadde tenkt å bruke data'n i dag. Det var da han startet. 

Dere skjønner det.. Når Adrian er syk får han sitte i armkroken til enten Kai eller meg og se Mikke Mus eller Pokémon. Men nå som han ikke er syk kan han fint finne på noe annet enn denne data'n mener vi. Siden han ikke fikk viljen sin startet han å hoste, og det var veldig tydelig at dette ikke var på noe sett og vis ekte, hehe. Det verste er jo at han gjorde dette kjempe lenge. Han virkelig anstrengte seg for at vi skulle synes synd på han slik at han fikk bruke data'n. 

Han ville ikke gi seg, så vi ringte mormoren hans. Jeg syntes dette var så hysterisk morsomt at hun bare måtte være ett vitne på at dette faktisk hadde skjedd. Det er så mange ganger man skulle ønske man hadde videobevis når barna fant på nye ting. For masse av det de gjør skulle man aldri trodd at de ville ha funnet på. Men det gjør de. Over til det at vi ringte mormor (min mor). Vi hadde en videosamtale slik at de kunne få se hverandre. Med en gang Adrian så henne gliste han og kom med ett lite host. Hun så på Adrian og spurte om han hadde blitt syk, å da startet han for fult, hehe. Han hostet så mye (fake hoste) til han måtte hoste på ordentlig, hehe. Hver gang noen spurte om han va syk kom det en uavbrutt hoste som kunne vare lenge. 

Han er bare åtte måneder, men jaggu lærer de fort. Jeg blir like sjokket hver gang han gjør nye ting, for det minner meg bare på at han ikke lenger er noen baby. Selv om han bestandig kommer til og være mamma sin lille baby. Det er også noe annet han har startet med. Han reiser seg opp! Jeg viste ikke helt hva jeg skulle si eller hvordan jeg skulle reagere når jeg skulle hente han på morgenen. Han skrek til, og jeg våknet som vanlig. Denne gangen var det min tur å ta opp Adrian fra senge, så jeg gikk inn på rommet og slo på lyset. Det synet som møtte meg gjorde meg så paff at jeg ikke kunne gjøre annet enn å rope på Kai. Kai kom på rommet og spurte om jeg trengte hjelp. Alt jeg kunne si var "SE!", mens jeg pekte på Adrian som sto i sengen. 

Etter dette har han reist seg etter bord, stoler, vinduskarmen på stua og så mange andre plasser. han vokser for fort, jeg henger ikke med, hehe. Og tanken på at nest minste og eldste går nest siste året i barnehage og første året på skole gjør meg helt skjelven. Tenk at om ikke mange månedene er det syv år siden jeg ble mamma for første gang! Det er vanvittig! Hvor blir årene av? Jeg vet ikke hvor de har blitt av, jeg må nok ha sovet veldig mange av de i så fall, hehe.

Alt i alt har dette vært en super dag, til tross for at vi voksne ikke har samme energinivå som disse små, hehe. 


Hvordan har din dag vært? klem ♥

 

ENDELIG HAR JEG BESTILT MEG TIME. OG DET KOMMER TIL Å BLI FANTASTISK!

  • 21.02.2017 - 12:00

God morgen!

Og for en fantastisk morgen og formiddag det er. Formen er enda ikke bra, men det gjør ingen ting, for i morgen skal jeg gjøre noe som kun er for meg. Noe jeg virkelig har ønsket meg LENGE! Men jeg har aldri hatt råd, og heller har jeg ikke funnet den rette plassen. Men nå har jeg funnet ut hvor jeg vil gjøre det og jeg suser dit i morgen med min beste venninne. Jeg kan tenke meg at dere er litt nyskjerrig på hva jeg skal gjøre, så jeg tror faktisk jeg bare skal si det. Jeg tenkte jeg skulle holde dere på pinebenken litt lenger, men det går ikke. Jeg er alt for gira og happy over at jeg har fått spart opp slik at jeg endelig kan få gjort dette. 

Jeg skal til en skjønnhetssalong og fikse vippene mine. Det er aller første gang jeg prøver noe slikt så jeg er veldig spent. Jeg skal sette på vippeextentions, volumvipper. Jeg er så overlykkelig at jeg sitter kun å gliser, hehe. Jeg har sett så mange flotte jenter som har tatt slike vippeextention som ser helt fantastiske ut. Jeg må nok si at ett slite snev av sjalusi har streifet meg når jeg ser disse pene jentene med fantastiske vipper.

Jeg blogger ikke om sminke. Ikke fordi jeg ikke liker sminke, for jeg elsker sminke og er en skikkelig jente-jente. Men jeg føler ikke jeg har kunnskapen nok til å blogge om det. Kanskje det bare er tull fra min side, men det er følelsen jeg sitter igjen med. Jeg har heller ikke kunnet ha faste innlegg der man skriver om innkjøp og favoritt klærne. Jeg har ikke pengene som skal til for å kjøpe nytt antrekk annenhver dag, heller ikke sminke. Jeg er også i en slik mellomfase. Jeg er i den fasen at klærne jeg brukte under graviditeten er for stor, men de klærne jeg hadde før jeg ble gravid er for små. Og med det er jeg i en mellomfase. Og jeg er ikke interessert i å bruke masse penger på nye klær som jeg uansett ikke kan bruke om to til tre måneder. Jeg har jo planer om og gå ned i vekt, og de klærne jeg har nå passer seg ikke på bloggen, hehe. For det er som regel bare treningsklær jeg går i, hehe.

Hentet bilde fra google

Men over til dette med vippene. Jeg har lenge ønsket meg slike fantastiske vipper, nettopp fordi mine er historie. De er alt for korte og står rett ut. Og jeg er så møkk lei av og måtte bruke maskara hele tiden. Den skader vippene mine mer enn den hjelper. Disse fabelaktige volumvippene kommer nok med noen baksider vil jeg tro. Jeg har lest litt om hvordan dine ekte vipper blir etter en runde med slik vippeextention. Noen sier vippene ikke har tatt noen skade i det hele tatt. Og andre sier at de har mistet noen av de gamle vippene. Jeg personlig har jo ikke peiling siden dette er første gang for meg. Jeg har lest masse om de forskjellige resultatene og det er tydelig at de positive tilbakemeldingene overgår de negative. Så jeg skal helt klart forholde meg til de positive, men ha de negative litt i bakhodet, hehe.

I morgen klokken 10.30 har jeg fått time, og salongen ligger midt i Trondheim by. Jeg er så redd for denne bykjøringa! Folk kjører som det skulle vært om liv og død, og det har uten tvil gjort meg redd for og kjøre i byen. Så derfor har min kjære venninne sakt seg villig til og bli med. Hun skal være mitt ekstra sett med øyne, hehe. Om jeg skulle ha kjørt inn i byen og havner i en situasjon der jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, vil nok panikken og angsten ta overhånd. Så det er bra hun ville bli med. Og når hun er med vil det også komme bilder her på bloggen fra dagen og vippene ikke minst. 

Jeg er ikke sikker på hvor lang tid de bruker for og sette på disse vippene. Jeg har hørt at de bruker to timer på vippene, men om det er sant vet jeg ikke. Men jeg kan ikke vente med og finne det ut! 

10 TING DU KAN BLOGGE OM!

  • 20.02.2017 - 20:00

Hva gjør du når du vet tiden for et nytt blogginnlegg er inne, men du er helt tom for ideer og inspirasjon. Hva gjør du?

De gangene jeg har helt sperre tenker jeg tilbake på hva som har hent og hva jeg har opplevd de siste dagene, kanskje kan det være noe i hverdagen som man finner interessant. Har det hent noe som er verdt å blogge om, eller kommer det til å skje noe som absolutt skal med på bloggen. Dette er spørsmål det er lurt og spørre seg selv for og la hjernen få en kickstart. Men om jeg ikke kommer på noe tyr jeg til Google. Når man søker på nett er man så godt som garantert å finne noe man vil blogge om. 

Det er så mange ganger der jeg bortimot har revet av meg håret av ren frustrasjon. En frustrasjon fordi at hodet ikke fungerer når jeg vil. Har du en slik dag har jeg tenkt ut ti punkter som vil hjelpe deg ti innlegg på veien hvertfall. Håper du finner noe av interesse. ♥ Jeg har satt hjernen min i sving og kommet frem til 10 ting dere kan blogge om. Kanskje noen av disse faller i smak.

BLOGGTIPS- Bloggtips er uten tvil en sikkerhet uansett. De aller fleste bloggere vil gjerne ha tips fra de store som alt har lyktes med sin blogg. Jeg er ingen stor blogger, på ingen måte. Jeg har ingen lang liste med folk som følger meg på verken Instagram, Snapchat, Facebook eller her inne på bloggen. Men slike bloggtips er veldig nyttig. Man lærer av hva andre har oppnådd. Man prøver og feiler.

MÅNEDENS BLOGG OG LESER- Dette er en genial måte og få lesere på. Men ikke bare det, man hjelper også sine lesere til og få flere lesere. Med et slikt innlegg og konkurranse vil man rett og slett hjelpe hverandre til og bli sett. Alle bloggere ønsker jo det- meg selv inkludert.

SMINKEN DU IKKE KAN LEVE UTEN- De fleste jenter har ett eller annet i sminkevesken sin som de må ha på død og liv. Jeg personlig kan ikke leve uten fondation fra merket Jan Thomas og svart maskara fra samme merke. 

HVA INSPIRERER DEG- Det trenger ikke være noe som er blogg relatert, kanskje du har en venn, kjæreste eller ett familiemedlem som inspirerer deg? Eller noe helt annet. Inspirasjon kan komme fra så mange steder. Jeg fikk inspirasjon til å skrive en sang når min onkel døde. Dette hører jo veldig sært ut, men det var eneste måte for meg og få ut mine tanker og følelser på. Hva inspirerer deg?

HVA ER DET SOM IRRITERER DEG MEST- Når man er så godt i gang med inspirerende innlegg kan man også blogge om hva det er som irriterer deg. Det kan være så mangt, men det lar leserne dine bli bedre kjent med deg, noe som er på sett og vis viktig (mener jeg da).

FORTELL OM DEG SELV, LA LESERNE DINE KOMME TETT INNPÅ DEG- Nok en gang er vi inne på dette med at leserne dine skal bli kjent med deg. Det sier seg selv at dette er viktig. Leserne vil jo ikke lese bloggen om de ikke føler de får noe av deg. Men om du gir av deg selv og blogger om noe som er viktig for deg, noe du har opplevd som har forandret deg som person. Eller fortell om en hendelse som forandret livet ditt. Noe som får de hekta og nyskjerrig på hvem du er.

SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA LESERNE- Dette er en mulighet til å gi tilbake til dine lesere. Mange bloggere har gjort om innstillingene til kommentarfeltet slik at den som blogger kan skilde ut de stygge kommentarene fra de fine, og da er det ikke sikkert alle spørsmål kommer på banen. Du som blogger bestemmer helt klart hvilke spørsmål du vil ha med og ikke. Men det er uten tvil ett innlegg som vil fange lesernes oppmerksomhet. Fordi de er nyskjerrig på hvilke spørsmål som har kommet inn, og ikke minst hva du har svart. Så dette er et spennende innlegg for både deg og leserne dine.

HVA ER DU AVHENGIG AV, OG HVORFOR- Her kan det være så mangt. For alt jeg vet kan du være avhengig av å spise is til ett bestemt tidspunkt hver dag, eller du elsker en film så høyt at du bare må se den hver dag. Her er det kun fantasien som setter grenser.

10 TING DU IKKE VET OM MEG- Dette er noe som både er spennende og morsomt for leserne. Kanskje kan du legge til noen litt ekstra sære punkter som får dine lesere til og le. Gull verdt.

DEN DAGEN DU STARTET Å BLOGGE; HVA TENKTE DU DA- Dette er noe leserne finner interessant. Hva slags tanker hadde du den dagen du bestemte deg for å blogge? Kanskje var du litt langt nede og trengte bloggen som en offentlig dagbok eller ville du bare få utløp på alle tanker og ideer som du hadde? Eller ønsket du å tjene penger på bloggen, bli den neste store bloggeren her i Norge? Hvem vet, men om du velger å blogge om nettopp dette håper jeg du legger igjen en kommentar slik at jeg kan få lese din historie. 

 

Følg meg gjerne på INSTAGRAM // SNAPCHAT --> may-celin // FACEBOOK  <-----

HELSESØSTER SIER IMMUNFORSVARET TRENGER DET!

  • 20.02.2017 - 14:00

Etter noen supre dager måtte det så klart komme en litt mindre positiv dag. 

Dagen i seg selv er jo bare topp, men siden kroppen er sliten og hodet er tungt blir det vanskelig å nyte dagen. Når formen er slik er jeg veldig ømfintlig på høye lyder og kjappe bevegelser. Så når barna leker, roper, løper og har det artig blir kroppen bare mer utsatt for stress, og da går tom for krefter. Dette er jo på ingen måte noe nytt. Jeg vet hvordan kroppen min er og hva den tåler. Man vil jo så gjerne være tilstede, leke, kose og bare ha det hyggelig sammen, men noen ganger har ikke jeg mulighet til å henge med på samme måte som de andre. Jeg trenger noen ekstra pauser mellom slagene. Men jeg er litt på randen i dag, så da er jeg nødt til og ta litt hensyn til hva kroppen signaliserer. 

Gutta boys er ute og leker i nysnøen som kom i natt, mens Adrian krabber rundt på gulvet her og gjør alt han ikke skal, hehe. Morsomt og se hvor utspekulert han egentlig er. Han er en mester i å gjøre rampestreker. For eksempel; han ser på planten i noen sekunder, og krabber så bort til den. I det han tar opp hånden for å ta ett skikkelig tak i det ene bladet ser han på meg med ett lurt glis. Det i seg selv sier sitt. Han forteller meg med øynene sine "se mamma! se hva jeg gjør. Skal du ikke si at jeg ikke får lov, hente meg eller ta vekk planten?". Ganske komisk egentlig, hehe.

Som jeg nevnte er de to største ute og lager snømann. Det var ikke store mengden med snø som kom i natt, men tydelig vis får de det til. Guttene var helt i hundre når de fikk gå ut, siden det ikke var mulighet til å leke ute i går. Været var rett og slett forferdelig i går, og da var det ikke noe vits siden de da ville blitt gjennomvåte før de i det hele tatt hadde kommet seg ut på plena. Men i dag var være helt greit, pluss ett nytt lag med nysnø. Perfekt!

Mens gutta boys leker ute fant Adrian en lekekamerat i storebror Åskar (hunden). Så Adrian befant seg i sengen til Åskar, der de da lekte med Åskar sitt halsbånd, Og så klar må det i munnen, som alt annet. Hva er greia med at små barn skal ha alt de finner i munnen? Ifølge helsesøster er det for at det er barnas måte og bli kjent med nye gjenstander på. Finne ut hva det er liksom. Litt sært, men slik er det nå bare. Jeg spurte henne sist vi var på kontroll, om akkurat dette. Jeg er jo så klart litt redd for alt han finner ute eller om han skal få i seg noe her inne som overhode ikke skal i munnen. Hun sa da at jeg ikke måtte være så redd for det. Så klart må gjenstander og slikt være andre steder enn gulvet, noe som er en selvfølge. Men det jeg mente var jo møkk og slikt. Hun så på meg med ett smil og sa at dette bare styrker hans immunforsvar.

Barna soper opp så mye når de krapper og åler seg rundt om på gulvet. Og det er vist viktig for immunforsvaret deres. Vi vasker og støvsuger gulv jevnlig, men siden vi har hund vil det bli litt ekstra dritt på gulvet (i form av hundehår og støv). Når jeg var liten gnagde jeg på vedkubber. HALLO!! det kan umulig ha vært særlig bra! Stakkars tenner og tannkjøtt tenker jeg da. Enn om en flis hadde satt seg fast i halsen liksom. Det hadde jo vært helt krise! 

Men som helsesøsteren sa, er det mye mer stress og redsel rundt barna nå enn for 20 år siden. Ja, man skal ikke lenger tilbake enn for 20 år siden for og se hvor stor forskjell det var. Så klart var folk nøye og forsiktige på den tiden også. Men de hadde en mer avslappet holdning til alt. Nå er vi så anspente og redde for alt. Jeg må nok lære meg og ta ting litt med ro. Bare guttene klatrer i trær blir  jeg livredd. For da ser jeg for meg verst tenkelige utfall. Jeg kan jo ikke si til barna "Nei, du får ikke klarte i treet. Du kan ramle ned og brekke nakken og bli lam, og i verste fall dø!". Det kan jeg jo ikke si. De må jo få utforske og finne ut hvor deres grenser er. 

Jeg klatret i trær når jeg var mindre jeg også. Jeg kan ikke huske å ha ramlet ned en eneste gang. og vi hadde jo vett nok den gang til å ikke klatre så høyt at vi ikke turte å klatre ned igjen. Siden vi forsto det den gang gjør de nok det nå også. Jeg skal bli flinkere. Ikke fult så nervøs og hysterisk. Låver! hehe.

 

Følg meg gjerne på INSTAGRAM, SNAPCHAT --> may-celin og FACEBOOK  <-----

 

SEKS FORSKJELLER PÅ JENTER OG GUTTER!

  • 20.02.2017 - 10:00

God morgen alle sammen!
Her går jeg rett på sak. Det trenger ikke være de store forskjellene på jenter og gutter, men de er der. Det er også forskjeller fra jente til jente og gutt til gutt. SÅ det finnes ingen fasit. Men det er ikke å legge under en stein at forskjellene er veldig tydlige til tider.

 

Hvor lang tid bruker jenter vs gutter på badet?
Hvordan er vi jenter på badet i forskjell til guttene? Jeg kan snakke for meg selv og de jeg kjenner, men jeg er også veldig sikker på at forskjellen er ganske så stor når det kommer til nettopp dette punktet. Vi jenter liker å "dolle" oss opp, bruke litt ekstra lang tid i dusjen og bare nyte morgenen. Jeg personlig bruker hele to timer om det lar seg gjøre. Nå som Kai er hjemme om dagene kan jeg faktisk bruke den tiden. Men nå er det ikke lenge igjen til han starter i jobb, og da er det slutt på den lange stunden på badet. Med mindre jeg bruker tiden når Adrian sover dupp. Kai derimot bruker IKKE to timer. Der er det kanskje 5-10 minutter i dusjen, to minutter på tannpuss og ti sekunder på håret. Dere kan matte, og dette er så langt unna de to timene jeg bruker hvertfall, hehe.

Hvor mange ganger har det hent at en kompis, kjæreste eller lille/ storebroren din har klaget på tiden du bruker på badet? Jeg vil så godt som garantere at det har skjedd en eller annen gangen, hehe. Kanskje hadde dere dårlig tid en dag, men du bare måtte ta på det siste laget med maskara. Eller pusse tennene bare en gang til, hehe.

-Har ingen nye bilder nå dessverre-

Punktlighet
Jeg opplever at det er en liten forskjell her også. Kanskje ikke den store forskjellen, men litt. Når jeg tenker på meg selv og de rundt meg er det ganske tydelig at jeg blir mer hysterisk om jeg ikke kommer tidsnok enn hva Kai gjør. Han har en litt mer avslappet holdning når det kommer til klokken. Jeg ser rundt meg, familie, par og venner. Damene er litt mer nøye når det kommer til avtalt tid. Vi damer kan fort bli litt kvasse (om man kan si det slik) om mennene ikke kommer seg ut døra til riktig tid. Men om det viser seg at det faktisk er vi damene som har blingset litt med tiden har det plutselig ikke så mye og si, hehe. Jeg er skyldig på tiltale, hehe. Så en liten forskjell er det nok.

Gjenstander på badet
Her er forskjellen enorm fra oss jenter til guttene. Kai har en tannbørste, hårvoks, parfyme, tannkrem (vi deler tannkrem) og barberhøvelen sin. Det er bare seks gjenstander det! BARE SEKS! Jeg tørr ikke tenke på hva jeg har på badet. For ett par dager siden spurte jeg Kai om jeg kunne legge de noen av tingene hans i skapet på badet slik at jeg fikk plass til sminken min. HALLO!! Nå når jeg skriver dette ser jeg selv hvor utrolig det høres ut, hehe. Jeg hadde en skuff og noen hyller, nå har jeg to skuffer og noen hyller. Stakkars mann, jeg tar jo helt over, hehe. Jeg kan tenke meg at det er flere som kjenner seg igjen i akkurat dette. Om du så er jente eller gutt, det har ikke noe å si- det er bare sånn det er.

Når menn og kvinner krangler
Hva er det egentlig som skjer da? jo, som regel ut ifra hva jeg har hørt, lest, sett og vært delaktig i selv er at jenta alltid må ha det siste ordet i en krangel. Om gutten sier noe etter dette vil det nok med sikkerhet føre til en ny krangel. Jeg tror nok ikke vi jenter er så veldig nøye på at vi SKAL ha det siste ordet. Heller det at guttene føler de må gi seg for å i det hele tatt få fred, hehe. Jenter er nok over snittet bestemte og vet nøyaktig hva de vil. Jeg husker tilbake på krangler og diskusjoner Kai og jeg har hatt. Vi kunne ha en samtale som irriterte oss grønne, begge to. For hver gang han sa noe satt jeg klar med det jeg mente var det siste ordet. Det høres jo så klart mer brutalt ut enn hva det egentlig er, men forskjellen er helt klart tilstede.

Bilder
Vi jenter tar som regel VELDIG mange bilder før vi kan plukke ut ett som vi ble fornøyd med. Jeg har blitt litt sånn, og derfor kan jeg med hånda si at dette er en forskjell. Ikke bare ut fra egne erfaringer, men også ut ifra hva andre har fortalt. Bilder som jeg liksom skal legge ut her på bloggen skal være så perfekte. Jeg har nå gått litt bort fra det perfekte. Hva er perfekt når man kun har mobilen som kan bidra med fotograferingen. Men over til forskjellen. Jeg og så mange andre jenter bruker utrolig mye tid på bilder, vinkler, det rette lyset og alt annet. Kun for å skape det perfekte bildet. Det har faktisk hent seg at jeg måtte bruke mine to timer på badet fordi jeg skulle ta bilder, hehe. Håpløst vettu. Mens Kai og andre gutter derimot- de kan likså godt ta bilder nedenifra og opp, slik at man får en meget søt dobbelthake. Nok en gang kommer vi inn på dette med at guttene er så mye mer avslappet enn hva vi jenter er. Det er ikke så nøye for dem om bildet ikke er perfekt. De har litt den tankegangen "bildet er kanskje ikke perfekt, ikke perfekt lys eller noe annet- men det er meg og det er bra nok". Jeg skulle ønske jeg var like avslappet. Jeg legger ut litt mindre pene bilder jeg også, men jaggu bruker jeg lang tid på de også. Nettopp fordi jeg har en plan bak de.

Ekteskap
Dette gjelder så klart ikke alle, men nok en gang er forskjellene der. Vi damer har nok tenkt på bryllup og drømmeprinsen helst siden barnehagen. Jeg vet jeg har det. Jeg har drømt om mitt store og eventyrlige bryllup så lenge jeg kan huske. Kai derimot har ikke tenkt på dette i det hele tatt. Han har verken tenkt tanken eller drømt om hvordan sin prinsesse eller hvordan hans drømmebryllup skulle være. Så lenge han får gifte seg med jenta han elsker er alt perfekt for han. Og så klart er det slik det er og skal være. Men så har vi oss jenter da. Mange av oss har alt skrevet ned de forskjellige brudesalonger som er her i Norge, Sverige, Danmark og andre steder. Vi har alt planlagt hvor bryllupet skal holde sted og hvilken kirke vi vil ha. Alt er ordnet. Alt som trengs nå er flere hundre tusen kroner for og i det hele tatt få den drømmen til å gå i oppfyllelse. Ikke rart mennene rister på hodet av oss jente. Vi er jo litt sære, hehe.

 

Er det noen som kjenner seg igjen i dette? Ikke alle jenter er slik. Heller ikke alle gutte. Så om du ikke føler dette passer deg og slik du er må du på ingen måte ta dette negativt. Folk er forskjellig, og godt er det. Men forskjellene mellom gutt og jente vil alltid være der. Enten til stor eller litt mindre grad.

 

 

REVANSJEN KOMMER FOR EN DAG, BARE VENT!

  • 19.02.2017 - 21:00

Da har barna lagt seg etter en lang dag med masse lek og moro. Vi har lekt så mye i dag at tiden fløy litt fra oss. Vi skulle jo egentlig spise middag klokken fire, men endte i stede med å spise klokken fem. Til middag hadde vi noe så enkel (men også så godt) som kylling klubber og vinger med loff og smør. Det var helt tydelig at det falt i smak. De gaflet det i seg til det ikke var mer plass i munnen. Dette er jo en type mat der de faktisk har lov til å bruke fingrene, noe de slettes ikke hadde noe imot. De så på oss og sa "seriøst, har vi lov til å bruke fingrene i maten?", hehe. 

Når barna hadde spist opp og vasket både munn og fingre, fikk de sette seg i sofaen for og se litt barneTV før det ble en liten overraskelse før det ble natta. De fikk jo en ganske stor julegave av sin mormor og besteTor. Det var et stort ishockey spill som brukte hele spisestua. Vi voksne brukte litt tid på å få alle bitene til å sitter der de skulle. Imens ventet guttene tålmodig- selv om det kom noen spørsmål om vi snart var ferdige. Så de var egentlig ikke så tålmodige, hehe.

Vi var så klarte for å finne ut hvem som skulle være på lag med hvem. Begge guttene ville være på lag med meg- mest for de det er "mamma" liksom. Siden minstemann fikk sitte atme meg ved middagsbordet var det ganske enkelt hvem sin tur det var denne gangen. De bytter på for hvert måltid. Siden begge vil sitte sammen med mamma, er det både enklest og best for alle og gjøre det på den måten. Alle får det som de vil uten nå om og men. 

Men selv om minstemann skjønte at det var storebror sin tur var han ikke helt fornøyd med den avgjørelsen. Men han ble gladelig med på laget til Kai. Og enda gladere ble han da han innså at hans lag ville vinne hele dritten, hehe. Eldstemann og jeg skårte det første målet, noe som gjorde slik at begge vart over snitte gira. Vi kauka, jubla og var rett og slett høylytte, hehe. Vi satt aldri rolig, for vi var så oppspilt at vi ikke klarte å sitte rolig. For de som kjenner meg vet at jeg er et veldig konkurranse menneske. Jeg elsker konkurranser og gjør mitt beste for å vinne. Det samme gjør mine barn. De er nok like konkurranse lysne som meg, hehe. Men på en god måte så klart. Vi er ikke så konkurranse mennesker at vi blir sure om vi taper liksom. Selv om det er litt surt der og da, hehe. 

For at minstemann skulle få spille på lag med mamma valgte vi å ta en kort runde før det ble natta. Da var det første mann til en skåring. minstemann så på meg med ett gledes uttrykk i ansiktet. Men så mistet han smilet en liten stund. Det virket nesten som at han forsto at han nå ikke lenger var på vinnerlaget, og at han da ville bli på taperlaget med mamma, hehe. Men han trakk på gliset igjen og spilte ishockey for den store gullmedaljen.

Klokken ble åtte og barna var slitne og trøtte. Så nå sover alle tre guttene mens Kai og jeg ligger henslengt i sofaen. Men så skal det sies at vi ville ta en runde ishockey, bare vi voksne. Men med litt hensyn til barna som nettopp hadde sovnet ble ikke det noe av, hehe. Jeg ville så innmari vise Mr.Kai at jeg gjorde det lett for han under forrige kamp- selv om det ikke er helt sant, hehe. Han og minstemann knuste oss rett og slett, og det må vi bare leve med.

Men nå er det den berømte voksen tiden som gjelder her i huset. Tiden der de voksne kan ligge rett ut på sofaen og bare late seg og samle krefter til neste dag. Jeg gleder meg til i morgen. Vi har ikke stort på timeplanen for morgendagen, men en ting skal vi få gjort, og det er skattejakt. Eldstemann har laget ett skattekart som vi skal ta me oss ut i morgen, der vi da skal finne den bortgjemte skatte. Så det kan jo bli bli spennende. Selvfølgelig må være være såpas at vi kan være ute. For i dag har det ikke vært på måte hvor mye det har regnet i vårt kjære Trønderlag. Altså en del av Trønderlag- også kalt Orkanger, hehe.

Jeg håper alle har hatt en super dag. Og la natten bli liken fin. 
Klem 

UKENS FILMANBEFALING #1

  • 19.02.2017 - 16:00

Det er søndag og nå har jeg bestemt meg for å gjøre noe litt annerledes her inne på bloggen. Noe jeg ikke har gjort før. Jeg har bestemt meg for å plukke ut en film hver søndag som er min anbefaling til dere. Denne gangen ble det en komedie som fanget min oppmerksomhet.

Jeg får rett og slett ikke nok av denne filmen. Den er bare så hysterisk morsom. Og i tillegg er to av mine yndlings skuespillere med i denne filmen. Dette er en film der lattermusklene får kjørt seg, og du ender med vondt i magen og en mistet stemme. Jeg husker rett og slett ikke når jeg så denne filmen for første gang, men det er nok en noen år siden. Grunnen for at nettopp denne filmen ble ukens film, er den ene og alene grunnet at jeg har sett filmen 5 + ganger denne uken. Og jeg bli ikke lei. 

Dette er en humor som treffer meg. Jeg har både en barnslig og voksen humor på samme tid- om det gir noen mening. Med denne filmen får jeg utløp for alle sidene av min humoristiske sant. Jeg får også brukt alle lattermuskler som fins i denne kroppen. En kjempe morsom film som jeg virkelig vil anbefale til dere. Mange har nok sett filmen allerede siden den kom ut i 2011. Men om du ikke har det, er det helt klart verdt det. Jeg kan så godt som garantere at du drar på smilebåndet og tar i bruk lattermusklene hvertfall en gang i løpet av filmen.

Just Go With It med Adam Sandler og Jennifer Aniston!

OM FILMEN:
Alt startet med at han skulle gifte seg med sin utkårede. Men etter å ha overhørt en samtale med bruden og hennes brudepiker ble bryllupet avlyst. Han satte seg senere i en bar, helt alene. Etter en liten misforståelse kommer de i prat, og hun ser hans ring (som han ikke hadde klart og ta av). Den ene løgnen tok den andre og han fant gifteringens makt blant kvinner. Han ble en plastisk kirurg og livet hans tok en annen vending.

På en weekend tur til Hawaii, overbeviser denne plastisk kirurgen sin lojale assistent til å posere som han snart-å-være-skilt kone for å dekke opp et uforsiktig løgn han fortalte til sin mye yngre kjæreste. Dere kan jo bare tenke dere til hvordan dette skal gå, hehe. 

Men HALLO!! Om dere tar til dere film tipset og ser filmen bare MÅ dere se hvor fantastisk Jennifer Aniston ser ut og er. Hennes skjønnhet blir bare mer og mer fantastisk for hvert år som går. En super skuespiller og en fantastisk dame!

 

HVA TENNER DEG VED EN MANN?

  • 19.02.2017 - 12:00

Hva er det du tenner på når det kommer til menn? Jeg føler jeg må omformulere meg litt her, for jeg ser selv at det er litt på kanten av hva man kanskje bør skrive om, med tanke på de med litt lavere alder som leser dette. Det jeg mente var, hva er det du føler deg tiltrukket av når det kommer til en gutt eller mann?

Jeg personlig føler meg mer tiltrukket av en mann av karakter. Og med det mener jeg en mann med evnen av å vise godhet og kjærlighet til de rundt seg. Når jeg ser meg rundt er det flere menn som liksom skal være så tøffe. De skal ikke vise følelser, og de har en tendens til å tøffe seg for å vise mer interessant. Dette gjelder så klart ikke alle! Men mange er litt slik. Jeg falt for gutter som var litt av den sorten tidligere. Litt den badboy stilen som så mange liker. Jeg var så klart inget unntak der. Men etter å ha blitt såret flere ganger av flere og samme person lærte jeg til slutt leksa mi. Jeg måtte finne ut hva jeg egentlig ville, og hvordan jeg ville en mann skulle være.

Man kan ikke bestemme hvordan mannen skal være, for de er som de er. Men det er viktig og vite hva man ønsker. Det er så mange personligheter og så mange skjønne personer å velge i. Hvordan kunne man finne den rette! Jeg gikk dypt inn i meg selv og tenkte lenge over hva som var viktig for meg. Hva jeg ønsket, og hva jeg trengte for å finne optimal lykke. Jo, jeg trengte en omsorgsfull, kjærlig, forståelsesfull og støttende mann. Jeg trengte en som var i stand til å holde ut med meg når helsen var på sitt verste. Elske meg i medvind og motvind. En jeg kunne bli gammel med. Det er ikke er særlig lett å holde ut med meg når helsen er på sitt verste, det er krevende. Når jeg er på bånn vil jeg ikke være sammen med meg selv en gang, hehe. Jeg trengte rett og slett en mann som godtok meg for meg og ikke alt annet som poppet opp i hodet.

Nå er jeg så heldig at jeg fant min drømmemann. Det viste seg at jeg har kjent han nå i 14 år, men først for to år siden ble vi sammen. Jeg har skrevet ett kjærlighets innlegg til han som dere finner ----> HER. Jeg håper alle jenter går dypt inni seg selv når de tenker ut hva de vil ha med en mann. Skal mannen ha fin rompe, lår, ryggtavle, fin mage, nydelige øyne eller et pent smil?? Om man tenker nøye etter er ingen av disse punktene særlig viktig. Om du finner en person som behandler deg rett vil du automatisk elske at ve denne personen.

Kjærlighet har ingen merkelapp. Det trenger ikke være en mann en gang. Så lenge din store kjærlighet behandler deg rett og du er lykkelig, er alt perfekt. Følg hjertet og ikke øynene. Bare ett lite råd. 

LYKKETROLLA HAR LAKT SEG. NÅ VENTER CSI OG EN RYKENDE VARM KOPP KAKAO!

  • 18.02.2017 - 21:00

For en dag! Og HALLO kvelden.

Alle søte små sover, å jaggu er ikke jeg langt etter. Når det står på som verst med all energien og alt som må gjøres kjenner man ikke at man blir sliten. Hver og en blir sliten, men i mitt tilfelle går sliten over til utslitt. Men det er mer på grunn av helsemessige årsaker enn noe annet. Dagen var fantastisk den, med så mye moro, lek og kjærlighet. Guttene hadde det supert, noe vi voksne også hadde.

Som sakt sover alle tre lykketrolla mine, og jeg har funnet min faste plass i sofaen. Nå er det noen episoder med CSI før jeg finner senga- noe jeg gleder meg noe enormt til. Beina mine er som gele, hehe. Bowling er jo en treningsøkt i seg selv det. En for gange fra A til Å, og med en tung kule på armen. Ikke rart man blir sliten etter en slik dag! Men Nå skal jeg virkelig grave meg dypt ned i sofaen, med dyne, pledd, pute og alt som er. Bare kose meg. JO! En kopp rykende varm kakao hadde jo også smakt. Flere som vil ha?

Dere må ha en fin kveld og en god natt videre! 



 

 

EN DAG JEG ALDRI VIL GLEMME! MINNER.

  • 18.02.2017 - 19:00

God ettermiddag/ kveld alle sammen! For en fantastisk dag dette har vært- over all forventning. jeg la jo ut ett innlegg om hvordan morgenen var for oss i dag- og nå kommer innlegget om hvordan dagen med den supre gjengen har vært. 

Etter litt stress og mye som måtte gjøres var det endelig på tide å dra. Vi kom fram til bowlingen litt for sent, noe som rett og slett var min feil. Jeg hoppet i dusjen 1 1/2 time før vi skulle dra. Jeg viste jo innerst inne at det kanskje var litt japp med tid siden jeg elsker å bruke langt tid når jeg ordner meg. Den beste tiden på morgenen er når jeg kan få stå foran vasken og speilet på badet. Bare stå der, se meg selv i speilet og bare sminke meg å kose meg.

Men siden jeg bruker så lang tid var det nok min feil at vi ble 10-15 minutter forsene. Men det går bra. Min mamma, stefar og lillebror hadde veddet om vi kom til å komme tidsnok eller ikke. Mamma fortalte at alle var enstemmig med stemmen NEI! hehe. Jeg får jo så panikk om jeg ikke dukker opp tidsnok. Når man har ett tidspunkt og forholde seg til, er det viktig og være ente før eller presis. ALDRI forsen! Jeg har sakt det så mange ganger til Kai hvor viktig det er at man dukker opp når man skal, men denne gangen var det jeg som sinket gjengen. Han bare så på meg med ett lurt glis. Han trengte ikke si så mye, jeg skjønte straks hva han hadde i tankene, hehe. "Nå kan du ikke mase på meg angående tiden, du er jo jaggu like treig selv jo!", hehe.

Men vi kom fram omsider. Gutta boys ble med onkelen sin slik a de fant sko som passet og kuler de kunne bruke. Før vi voksne hadde kommet inn i hallen var guttene alt ferdige og klare for å spille bowling. Vi hadde bane nummer 1, noe som passet perfekt. De hadde satt opp grind for barna sin skyld. Men etter å ha spilt i noen minutter fant jeg fort ut at jeg trengte grinda jeg også, hehe. Allerede første kast var de veldig greie og ha. 

Dere skulle virkelig sett gutta boys, de var i fyr og flamme. De storkosa seg med bowling og all oppmerksomheten de fikk. Så klart fikk de enormt mye oppmerksomhet i form av masse kos, tull og tøys, og til slutt ble vi demmes store heiagjeng. Størstemann og minstemann for fra bowlingen med mist en strike hver. Når jeg så hvilke summer de endte opp med følte jeg meg plutselig veldig dårlig, hehe. Jeg er så stolt av dem. Deres mormor var redd for at nest minstemann kanskje var for liten for bowling. Men selv om alderen er fire år virker det ikke slik. De er ikke små selv om alderen er lav har jeg lært, og det fant mormoren ut også. 

Lille Adrian hadde jo ikke sovet på hele dagen, så han sloknet som en tein etter kun ett par timer. Heldigvis var vi såpass smarte at vi hadde med vogna hans. Vi hadde det faktisk i bakhodet at han ikke hadde sovet. Jeg personlig er litt overrasket over at vi husket alt vi skulle ha med, hehe. Jeg blir så glemsk under press, hehe. Det var ikke bare Adrian som ble sliten av de tre timene vi tilbrakte på bowlingen. Mellomste guttebassen min satt seg i fanget mitt og kunne ikke gjøre annet enn å la hodet hvile på brystet mitt. Det er klart man blir sliten. Så mye og se, pluss at det er ikke noe hverdagskost å få dra på bowling. Så det var helt klart mye energi som de skulle få utløp for. Pluss at disse tunge kulene var med på å jekke de ned noen hakk.

Etter tre timer var alt over. men den siste halvtimen ble det litt biljard samt noen andre spill som befant seg på bowlingen. Barna hadde 50 kroner hver som de ville bruke på spillene som befant seg i spillehallen, noe som så klart var helt greit. Mens de gjorde det ble det en runde biljard for meg og lillebror. han var så bråkjekk og sa at han kom til å vinne over meg, fordi jeg var så dårlig i biljard. Jeg fortalte at jeg faktisk var god i biljard. Ikke profesjonell, men hakket over amatør, hehe. Han mente at jeg rett og slett bare skrøyt på meg dette og at han skulle knuse meg. Han måtte bite i seg de ordene. Begge ble sittende igjen med den svarte kulen, så nå var det rett og slett førstemann til mølla. Men som sakt måtte han spise i seg ordene, for jeg slo han- jeg vant! Må ikke komme her å si at storesøster er så dårlig og at jeg bare skryter på meg alt. Da må han bare spise og svelge de ordene. Pluss at han kommer til og få høre det i flere dager framover, hehe.

Nå er vi hjemme. Middagen er spist opp og barna har fått seg lørdagsgodt og ser en bedre familiefilm på TV'n. Nå er det ikke lenge før barna skal finne sengen og mora skal legge seg godt unner pleddet og se noen episoder av CSI. Jeg håper alle har hatt en like strålende dag som jeg. Kos, klem, kyss og alt det der, hehe.

 

DET LUKTER SÅ SURT, LA MEG FÅ VASKE DEN!

  • 18.02.2017 - 11:00

God morgen alle sammen!

Nå løper hele familien rundt her og prøver å få kabalen til å gå opp. Vi skal møte min mor og stefar (også kalt mormor og besteTor for mine barn) på bowlingen klokken tolv. Barna gleder seg noe sinnsykt, de klarer ikke å stå stille, hehe. Hadde deres kropp vært min nå ville jeg nok gått av vettet. De har så mye energi og er så oppspilt- hadde dette vert en gammel mann (70+) ville han ha fått hjerteinfarkt. Det trenger heller ikke være en eldre person. Om jeg hadde hatt deres kropp i denne "tilstanden" ville JEG fått hjerteinfarkt!

Jeg skriver litt etter hvert siden jeg ikke har tid til å blogge alt i en sleng, så litt rot vil det nok bli. Men, hallo!! Hverdagen med barn, mann og en hund som kan irritere på seg gråstein- JA, han kan faktisk det! Da skjønner man at dagene på ingen måte er kjedelige, hehe. Krevende, noen ganger slitsomme og noen ganger hysterisk morsomme. Men alt i alt er det en vell balansert hverdag. Man får liksom opplevd alt, hehe.


-Legger ved et noen dager gammelt bilde-

Guttene var så oppspilte når de kom i går at de slokna helt når klokken var åtte. Det er jo da de pleier å legge seg, som oftes veldig urolige og ikke trøtte. Men denne gangen var det som en drøm. Begge fikk en nattasang hver, de snudde seg og begge sovnet uten noe tull og tøys. Jeg tenkte litt med meg selv "hva er det som skjer med verden?".. Noe så fantastisk! Kveldene har til tider vært krevende siden de har opparbeidet seg så mye energi i løpet av dagen. Og det er ikke nok timer i ett døgn til at de rekker å bli slitne. Men i dag var spenningen over å få komme til mamma for stor. Begge sloknet totalt når sangen var sunget og lyset var slukket. For noen søte små lykketroll. 

Adrian der i mot. Han var IKKE trøtt! Han fikk vi ikke lagt ned før klokken ni. Han sovner som regel mellom klokken seks og åtte, men i dag har han sovet mye i bilen når vi har drevet å kjørt. Så det var ikke rart han ikke var særlig trøtt når kvelden kom. Men etter noen minutter i telefonen med mormor og besteTor ble han urolig. Gned seg i øynene og tydde til sur-leppa. Noe som er super søtt. Når han setter dådyr øynene på deg og ta i bruk sur-leppa, ja da vet du at du bare må gi deg, hehe. Ett slikt ansikt smelter til og med verdens ondeste person, det er jeg sikker på. Men han sovnet til slutt, og jeg fikk slenge meg ned på sofaen og bare kose meg med dataen og bloggen. 

Han har hatt ett par uker no, om det ikke er flere- der han ikke har klart og sove hele natten. Han har våknet mellom tolv og to en plass, så godt som hver natt. Denne natten var jo så klart inget unntak. Heldigvis var det ikke mer som skulle til enn en god smokk og bamsen Olaf. Bamsen er egentlig en flodhest, men siden jeg liker filmen Frost, ble bamsen hetende Olaf, hehe. Dette er en bamse som må være med, overalt! Han får sove uten den, men det er så mye bedre når de to er sammen.


-Nok et litt eldre bilde (noen uker), her sammen med bamsen Olaf -

Jeg husker når jeg var lita. Jeg hadde en dukke som jeg ikke aner hva het. Men den dukken hadde en sparkedress som jeg brukte som sutteklut. Denne suttekluten kalte jeg for baby. Om jeg ikke hadde baby til hver en tid var helvete løs i heimen. Siden jeg hadde den med meg over alt, og ikke slapp den av syne kan dere bare tenke dere hvor skitten den var. I følge min mamma og pappa var den kosekluten rene pesten. Den lukta så surt og jævlig at de vurderte seriøst å brenne den. De gjorde ikke det da, men om de hadde gjort det ville den mest sannsynlig ikke tatt fyr. Så ille var den! Men poenget med denne lille og litt sære historien var at jeg var så avhengig av denne sparkedress/ kosekluten at jeg ikke taklet tanken på at de skulle verken vaske kaste eller bare legge den vekk for noen minutter. Jeg var helt håpløs. Og nå har Adrian på åtte måneder samme dilla, men på en bamse. Noe jeg syns er bedre enn en sparkedress da, hehe.

Enn så lenge får han bruke denne spesielle bamsen kun når han skal sove, så så langt går det bra. Men vi måtte vaske den forleden, og da fikk vi den ikke tørr til han skulle legge seg. Det endte med at han lå sammen med masse bamser, smukker og kosekluten. Ingen ting virket. Han var ikke sur eller noe slikt. Han ga bare tydelige tegn på at han ikke var særlig fornøyd med meg siden det var jeg som satte på vaskemaskinen, og siden det var jeg som glemte å hive den inn i tørketrommelen slik at den ble tørr til kvelden. Jeg følte det virkelig på meg. Han bare satte de missfornøyde øynene i meg. De boret seg inn i sjela mi. Så nå har jeg lært. Vaske tidlig på morgenen og tørke slik at den er tørr til kvelden. 

Men nå er det tid for Bowling! Håper alle får en flott dag videre.

IKKE HELT VE SINE FULLE FEM!

  • 17.02.2017 - 21:30

For en dag dette har vært! Vi har stressa, rydda, ledd, grått, og så mye mer. Når jeg sier at vi har grått er det mer meg jeg sikter til. Jeg klarte så klart og slå tåa i bordkanten, noe som gjorde forferdelig vondt. Mens vi ryddet og ordnet alt klart til guttene skulle komme var det duppe tid for Adrian. Han sov de to timene vi vasket hus, noe som hjalp oss en god del, hehe. Det er jo ingen vits i å argumentere mot en gang. Alle vet jo det at barna har en tendens til å ville være i fanget eller være meget hjelpsom når man har det litt travelt og vasking er nødvendig. Slik er det bare. 

Når alt var ferdig våknet Adrian. Snakk om timing, hehe. Han fikk en flaske med melk og litt grøt før vi satte han i bilstolen. Etter bare få minutter var vi ute av døra. Vi suste avgårde (omformulering; vi kjørte avsted) og kom så fram til Stjørdal. Kai måtte innom jobben for å gjøre ett eller annet. Imens han gjorde det satt Adrian og jeg igjen i bilen. Jeg følte han brukte alt for lang tid, og Adrian lå og sov, så jeg følte meg ganske ensom der jeg satt. Jeg tok fram mobilen og Snapchat. Dere kan jo bare tenke dere hvor kjedelig jeg hadde det når jeg fant ut jeg skulle prøve ut flere av filtrene som var på denne appen, hehe. Ikke nok med det, jeg måtte jo dele de søte bildene av meg selv. Jeg kan ikke annet enn å riste på hode, hehe. De bildene var bare ikke helt bra. 

Endelig var han ferdig med det han skulle, og vi satte endelig snuten mot møteplassen. Når guttene hadde satt seg i bilen og vi kjørte av sted fikk jeg noen snap av en felles venn av Kai og meg. Han er en liten moromann generelt, og når han da får filter på Snapchat vet alle hva som kommer, hehe. Men i dag følte jeg at jeg var i det rette hjørnet. Jeg sendte rare snap tilbake, samt at jeg tok noen rare snap som jeg la ut på storyen min. Jeg syntes dette var så utrolig morsomt at jeg bare måtte legge det ut på både Instagram og Facebook i samme slengen. Dette var bare hysterisk morsomt. 

Det verste er jo at jeg har en så sykt dårlig humor. Den er så dårlig at man bare er nødt til og le, rett og slett fordi den er så forbaska teit. Jeg elsker litt barnslig humor. Da får jeg små lyspunkt i hverdagen. Enda morsommere er det når folk har samme humor som meg, da blir det som musikk i mine ører. Kai stakkars, han bare ristet på hodet hele veien hjem. Det er 1 1/2 times kjøring, dere kan bare tenke dere til hvor mange snap nesten fikk han til og rive av seg håret, hehe. Han har samme humor som meg, men denne gangen var dagen min. Det var rett og slett jeg som var i ett mer humoristisk humør, hehe. Jeg la sammen noen få videoklipp (snap) på YouTube slik at dere får se mitt stolte øyeblikk, hehe. Så her kommer det!



 


 

VI HAR JO IKKE BRUK FOR DET!

  • 17.02.2017 - 12:00

Vet dere hva? Nei, så klart gjør dere ikke det. Jeg må jo fortelle det først! I går fant vi noe interessant på Netthandelen.no - en 12-pakk med kroppssåpe til en billig penge. I butikken ville disse 12 plaskene kostet oss skjorta, men her siden vi kjøpte de på nett kostet det oss litt over hundrelappen bare. Nok en gang har gjort et kupp. Jeg føler virkelig vi begynner å få dreisen på dette. Men Netthandelen.no er jo Norges største nettauksjon, og med det byr man jo på det man vil ha. Og man kan vil oppleve at andre byr over deg, så da må man velge om man vil gi inn ett nytt bud eller om man vil trekke seg. 

Etter som Kai satt og så på dette trykket han jo vilt inn på de forskjellige varene. Han trykket inn på en vare der han tilfeldigvis vis trykket på bud knappen. Han satt en stund og håpet at noen skulle by over han, men det skjedde jo aldri. SÅ de store pølse-fingrene traff tasten og der det sto "GI BUD", og han lå nå øverst på bud-listen på fire spotter. Jeg gikk ned i manne hula for og se om han hadde gidd bud på såpene som jeg skulle ha, og da fortalte han at han hadde kjøpt spotter for 21 kroner, og at frakten kom på 129 kroner. Jeg så på han og spurte om hvorfor han hadde kjøpt seg spotter. Han så på meg med ett glis og fjeset plantet litt ned i hendene, hehe. Vi kunne ikke annet enn å le, det var jo bare komisk, hehe.

Nå skal vi gjøre klar soverommet til gutta boys kommer. Nytt og rent sengetøy, samt at stua skal støvsuges. Hele huset skal for så vidt vaskes og støvsuges. Vi skal dra litt tidligere for vi må vaske bil siden vi skal legge den ut for salg. Det er jo ikke noe vits i å ha en så dyr bil når vi er nødt til og ha to. SÅ da selger vi vår kjære BMW X5 til fordel for to andre biler. En arbeidsbil til Kai, som han da skal bruke til og fra jobb. Samt at vi skal ha en slitt større bil som rommer tre barneseter, hundebur og barnevogn. Så da har letingen offisielt startet!

Dere må ha en fin dage videre! ♥



 

DU SKREMTE VETTET AV MEG!

  • 17.02.2017 - 11:01

God morgen alle sammen! 

Jeg kan ikke skryte på meg og oss at dette var en så fantastisk morgen. I natt måtte jeg inn til Adrian og ta i bruk de myke tonene. Han hadde våknet og ville ikke sove igjen, så da måtte jeg ta noen natta sanger og gi litt mamma kos. Etter ca femten minutter sovnet han igjen og sov til langt på dag. Kai vekket meg halv ti og lurt på om jeg hadde vært inne til Adrian tidligere med en flaske med melk. Jeg sa at jeg ikke hadde det, men at jeg hadde vært inne hos han i natt for å få han til og sove igjen. Kai så på meg litt skremt og sa at klokken var halv ti og at han enda ikke hadde våknet. Jeg våknet ganske så brått siden han normalt sett våkner alt mellom klokken seks og syv. Men nå våknet våknet han ikke før halv ti, vi var redde det hadd skjedd han noe så Kai gikk inn på rommet hans, og hadde et bra tempo. Vi hørte ingen lyd, alt var bare stille. Når Kai kommer inn på rommet var det ett stort glis som møtte han. Adrian bare lå der, helt rolig og koste seg. Snakk om å gi oss litt nerver å tygge på, hehe. 

Vi fikk oss ett støkk, men han var i god behold og strålende blid. Men nå er det tid for dagens plikter før vi reiser avgårde for å hente guttene mine. Jeg gleder meg noe så enormt til de kommer hjem. Nå skal de være her en hel uke, og vi skal kose, leke, danse, bråke og bare ha det kjempe morsomt. Håper alle har det fint, og at dagen gir dere alt det gode dere kan få.



 

KVELDENS FILM

  • 16.02.2017 - 21:34

Etter en lang dag er det godt å sette seg ned i sofaen, og med dyna trekt godt over seg. Jeg har sittet i denne sofaen siden Adrian la seg, og jeg har ikke rørt meg annet enn da jeg måtte på do. Slike kvelder er ikke hverdagskost, men jaggu er det deilig! 

Nå er det bare sekunder igjen til jeg skal se kveldens film som starter på Viasat 4 - Grown Ups 2. En filmkomedie som treffer der den skal. Jeg bare elsker slike filmer. Gå inn på Viasat 4 om dere har den kanalen og legg dere ned med ett pledd eller ei dyne over dere, og bare kos dere.



 

 

ET SLIKT SMIL VARMER MAMMAS HJERTE!

  • 16.02.2017 - 18:30

God ettermiddag folkens! 

I dag våknet vi til en liten gutt som sparket i veggen. Kanskje på tide å stå opp da vil jeg tro. Etter frokost og litt løs prat tok vi turen innom FINN.NO for og se om det fantes noen gåstoler. For barn ja, hehe. Etter ett kort søk fant vi en helt grei gåstol til 100 kroner. Jeg vet ikke helt hva disse stolene koster ny jeg, men jeg vil tro de ligger på 600-800 kroner. Vi kjørte en ærends tur tur til Trondheim by for denne gåstolen. Gåstolen er jo ikke ny, vises at den er brukt liksom. Men hva har vell det å si, Adrian kommer til å bruke denne gåstolen i en til tre måneder før han er på farten. Da ser jeg ikke vitsen i å bruke masse penger når man får tak i en brukte til slikk og ingen ting. 

Det var hvertfall ingen tvil om at Adrian var strålende fornøyd med det han hadde fått. Gliset satt godt og latteren rommet stuen til det fulle. Han har jo ikke helt skjønt hvordan han kommer seg framover enda, men det er jo ikke rart siden han akkurat har fått den. Alt må læres og det har han ikke noe imot, hehe. Jeg vet ikke hvor nødvendig en slik stol er jeg, men det er hvertfall tydelig at han syns den er morsom. Den lager jo til og med lyd. Far i huset er ikke like begeistret for det, hehe. Alle leker med lyd er ganske slitsomme. Det er aldri en behagelig lyd som er i disse lekene. Som regel er det en gneldrende og skjærende lyd som bare borer seg gjennom øregangene, hehe. Men hva ofrer man ikke får at barna skal ha noe å leke med. 

Etter vi hadde hentet gåstolen kjørte vi hjem til Orkanger. Vi hadde bestemt oss for at vi skulle handle inn all mat for to uker fram i tid. Dette var mildt sakt en handletur som var stressende og meget hektisk, hehe. Det var så mye jeg ville legge oppi handlevogna, men jeg tok meg i det når jeg innså hvor mye penger vi måtte bruke på en stapp full handlevogn. Jeg har aldri handlet så mye mat i hele mitt liv. Vi bare la ned den ene matvaren etter den andre, og til slutt hadde vi laget en haug som stakk opp av kurven. Jeg skulle virkelig ha tatt bilde av den digre haugen, men det var dessverre ikke i mine tanger akkurat da.

Når vi kom hjem brukte vi litt tid med Adrian og hans nye gåstol for så og sette igang med å ta ut all maten i fra posene. Etter at vi hadde telt opp alt vi hadde kom vi fram ti at vi hadde handlet for 20 middager fram i tid. Så dette gjorde vi bra! Vi brukte ikke mer enn 2000 kroner heller. Så vi gjorde mildt sakt ett bra kjøp denne gangen. I denne summen er også noe så kjedelig som dopapir, tannkrem og andre småting man trenger i heimen. Selv om slike handleturer tar ekstremt lang tid og er stressende, er det så verdt det. Og man sparer masse penger på slike kjøp. Handle en gang i uken, handle for fjorten dager eller for hele måneden i en sleng.

Nå er middagen vell overstått og begge sitter i sofaen som en stappa pølse. Vi er så mette at jeg kjenner magesyra komme opp igjen. Jeg tuller ikke, jeg er faktisk så mett at det føles som at det skal komme opp igjen. Men kan ikke legge seg ned og synes synd på seg selv fordi man har spist for mye, det blir for dumt, hehe. Så i stede for å legge seg ned blir det en tur på gulvet i stede. Det er tross alt en liten en her i hus som vil leke hele tiden, og da må man ofte sin overspiste mage for noen minutter på gulvet.

I morgen er det en stor dag for oss. Guttene mine har mamma-uke siden det nå er vinterferie. Jeg kan ikke vente til de kommer. Jeg har handlet inn slik at vi skal bake sjokoladeboller og kose oss med både lek, baking og masse kos. Om lørdagen blir det jo også en stor dag for gutta boys siden vi skal på bowling. Når jeg fortalte de at vi skulle spille bowling på lørdag ble de helt i hundre. Minstemann var så ivrig at orde bowling ble byttet ut me bopling, hehe. Ikke lett og få med seg tunga når man blir så ivrig, hehe. Så nå er det bare å glede seg til morgendagen. 




 

JEG ER REDDET! NULL HJERTEINFARKT PÅ MEG.

  • 15.02.2017 - 21:00

Endelig va pakken her! Det tok lengre tid enn hva jeg hadde forventet at det skulle gjøre. Men nå er den endelig her.

Vi kjørte fra Steinkjer og måtte stoppe på Verdalen til oldemoren til Kai. Dere skjønner det, ikke lenge etter vi hadde startet på turen hjemover var det en som presset noe enormt i baksete. Når man tenker på baby og ordet "presse" forstår man at det er en meget full bleie det er snakk om. Heldigvis var oldemor hjemme og kunne gi oss en hjelpende hånd og et bord og en håndduk ledig, hehe. Når vi hadde muligheten til å stikke innom oldemor for å skifte bleie i stede for på en bensinstasjon var valget meget enkelt. Jeg har opplevd litt for mange ganger at jeg rett og slett ikke har villet skifte bleie på enkelte bensinstasjoner fordi doene og stelleplassene er heslige. Så da var det mye mer kos og få hilset på oldemor og få en ren bleie der.

Etter hvert kjørte vi der ifra og reisen hjem til Orkanger fortsatte. I løpet av denne kjøreturen var jeg mildt sakt helt ødelagt. Jeg klarte så vidt å holde øynene åpne. Jeg hadde vondt i hodet og fikk en kortvarig smerte for hver bil som kjørte forbi med de sterke lysene sine. Dere tenker sikkert "hvorfor måtte hun se rett i lyset da?". Da skal jeg fortelle dere det at jeg IKKE så rett inn i lyset når bilene kom kjørende. Men når jeg er sliten er jeg veldig ømfintlig på lys, lyd og lukt. Jeg aner ikke hvorfor, jeg bare er det, hehe.

Men så kom vi omsider hjem, og jeg kunne ikke vente med og se hva som befant seg inni pakkene. Jeg vet jo hva som er i pakkene, men det er jo litt spennende uansett. Det er jo pakker liksom, hehe. Jeg åpnet med hjelp fra Adrian og Kai, og sammen fikk vi ut det som var inni eskene. I den ene pakken var det slike lokk av noe slag som man skulle plassere inni stikkontakten. Når det var gjort var det tid for oppgave nummer to som Kai alt hadde startet med. Adrian mente klart og tydelig at det var mye mer moro å hjelpe pappa enn mamma. Det at mamma tettet igjen stikkontaktene var ikke særlig populært i Adrian sine øyne, hehe. Så da søkte han trøst til pappa og hans prosjekt, hehe. 

Nå er alle stikkontakter ferdig tettet og grinda er montert og står der den skal. Jeg er nå reddet! Med andre ord, NULL HJERTEINFARKT PÅ MEG! Klokken er nå 21, og Adrian er litt sutrete og trøtt. Han får nå sin side flaske for kvelden og skal så finne senga. Han legger seg jo alt mellom klokken seks og åtte på kvelden, men nå som han sov i bilen på vei hjem er det ikke så rart at det ble en liten sprekk i rutinene vi har her hjemme. Det er hvertfall ganske tydelig at denne lille koseklumpen vil bli veldig happy når han får legge seg i senga si.

Da er det tid for oss voksne og finne roen og bare slappe helt av. Jeg håper alle har hatt en fin dag, og at kvelden blir like fin. 

 

Følg meg gjerne her:
Facebook ---> HER!
Snap ---> may-celin
Instagram ---> HER!

 

JEG VANT EN GIVEAWAY KONKURRANSE!

  • 15.02.2017 - 16:00

WOW!! I går åpnet jeg premien min. Jeg var jo så heldig og vant Lisa sin store Giveaway konkurranse. Dere finner bloggen hennes HER. Jeg oppførte meg som en liten unge når Kai og jeg dro for å hente ut pakken. Jeg hoppet opp og ned inne på butikken og brydde meg overhode om det sto folk en halv meter unna meg. Jeg kunne rett og slett ikke vente med å få pakken i hendene. 

Vi var jo på vei til Steinkjer siden vi skulle i begravelse og slikt, så skulle liksom vente med å åpne pakken til jeg kom fram. Hvem tror dere som åpnet esken- jo det var meg! Og inni denne nydelige esken var det en stor pose med flere pakker. Jeg sverger, når jeg så denne haugen med pakker var jeg plutselig åtte år igjen, hehe. Jeg var på vei for å pakke opp en av pakkene da jeg plutselig kom på det. Jeg kunne ikke pakke opp pakkene nå, jeg måtte jo ta bilde til bloggen! Så da startet mine to timer med pining, hehe. 

Vi kjørte de to timene det tok å kjøre fra Orkanger til Steinkjer. To timer og femten minutter for å være presis! Jeg kunne ikke vente, det var neste så jeg glemte alt jeg skulle gjøre. Kai måtte minne meg på at jeg faktisk måtte ta med alt pikkpakket inn mens han tok Adrian og Åskar. Jeg var litt som en liten drittunge, unnskyld uttrykket. jeg gikk ut av bilen og laget en litt sur grimase for så en furten lyd "ÅÅH!", hehehe. Både Kai og jeg ble stående og le i noen sekunder før vi gikk videre. Det var jo ikke noe seriøst i reaksjonen min, det var en litt mer intern spøk oss i mellom, noe som slo an siden begge ble stående å le i noen sekunder. 

Når jeg hadde lastet alt oppå vogna og trillet det inn var det så på tide og komme meg opp til de andre med den store pakken min. Jeg var så spent, men jeg følte litt på det at det kanskje ville se litt dumt ut om jeg bare satte meg rett ned og pakket opp pakkene før jeg i det hele tatt hadde hilst på alle sammen, hehe. Så jeg brukte tiden godt. Etter en stund klarte jeg ikke å la den pakken være i fred, hvertfall når jeg viste hvor mye snadder som var inni den. jeg tok pakken ned på gulvet der Adrian lekte. Jeg tenkte det ville vært fint med litt hjelp, noe jeg også fikk, hehe. Når alt var pakket ut oppførte jeg meg helt kokko. Jeg klappet i hendene og laget masse rare lyder. Skulle nesten ha trudd jeg hadde et sammenbrudd av noe slag, hehe. 

jeg tok fram mobilen og var klar til å knipse i vei. Etter at jeg hadde knipset noen bilder måtte jeg så klart se på de. Og tro det eller ei, INGEN av bildene ble bra så jeg spurte da søsteren til Kai om hun kunne være så vennlig og stille opp som fotograf, noe hun gjorde med glede. Vi gikk opp på rommet hennes slik at vi fikk være alene fra små barnehender og alt annet. Vi satte så i gang med knipsing av bilder. 

Jeg hadde fått så utrolig mye fint. Sminkekoster, sminkefjerner i sprayflaske og en fuktighetsbevarende spray som man skal ha på etter at sminken er tatt av. Jeg fikk også løs-negler i en dyr rødfarge, sminkespeil, sjokolade, øredobber, armbånd (flere), sminke veske/ toalettmappe, lue, tyggis (MASSE), neglelakk, contouring sett, beauty blender og et skilt som passet perfekt. Når jeg så på alle de fine tingene jeg hadde vunnet ble jeg litt barnslig av meg, hehe. Jeg vinner aldri noe, og da mener jeg ALDRI! Men denne gangen her var det min tur, og jeg hoppet opp og ned og hadde et dumt glis som gikk fra øre til øre.

Jeg må få takket Lisa for en fantastisk premie og at jeg var den heldige vinneren denne gangen. Du har en kjempe fin blogg som virkelig inspirerer. Jeg er en fast følger av bloggen din, og det vil jeg alltid være. Jeg beundrer deg og ser opp til deg på alle måter. Du har hatt et tøft liv med dine "plager", men du er en jente med bein i nese som over hode ikke legger seg ned ved første fartsdump. Blir det litt tøft er du fort ute og finner det lyse ved det. Jeg digger deg som person og bloggen din. Og det at du holdet slike konkurranser som dette viser hvor mye du bryr deg om dine lesere. Det er flott og se at du gir slike flotte gaver til en heldig person. Og slikt som månedens blogg er jo bare genialt. Det er mange ukjente bloggere der ute som lengter etter å bli sett. jeg tar av meg hatten for deg Lisa! 

Fantastisk! 


Men jeg må også informere om at det kan hende det kommer noen slitt uforståelige innlegg der det vil stå om meg, kontakt meg og eventuelt arkiv eller tidligere poster. Jeg prøver og få menyen min til å fungere. Men jeg har en mann på saken, så det blir om ikke så alt for lenge. Men hvis det dukker opp noen rare innlegg er det nettopp derfor. 

 

Følg meg gjerne her:
Facebook ---> HER!
Snap ---> may-celin
Instagram ---> HER!


 

DA SETTES SNUTEN HJEMOVER!

  • 15.02.2017 - 12:00

Begravelsen er over og vi har hatt en god natt med søvn. Nå er det på tide å sette snuten hjemover.

Jeg gleder meg noe enormt til å få komme hjem, det er litt som de sier "borte bra men hjemme best". Nå har jeg nettopp sendt mail til denne personen som hjelper meg med bloggen slik at den blir slik jeg vil ha den. Nå som det er gjort er det på tide å pakke alt vi skal ha med oss og bare reise. Adrian er i overkant trøtt og litt sutrete av seg. Ingen tvil om at han sovner i bilen for å si det slik, hehe. Denne dagen blir nok litt lang med tanke på at vi har en lang kjøretur foran oss. Men det blir nok ikke så ille siden vi kjører denne ruten her flere ganger i løpet av en måned.

Men nå må jeg bare hive meg rundt her, pakke det som pakkes skal og alt annet. Håper alle har hatt en fortreffelig morgen så langt, og at dagen blir like bra. 



 

OM MEG!

  • 15.02.2017 - 11:22

Hei! Mitt navn er May-Celin, og jeg er i 20-årene fra Trønderlag. Jeg er mor til tre gutter og samboer med Kai Morten, sammen har vi hus, bil, hund, lån og alt som følger med. 

Min bloggverden startet for flere år siden. jeg satt for meg selv i leiligheten min og funderte på hva jeg skulle gjøre med dagene mine når jeg var alene. Jeg søkte litt på nett og fant fort ut at blogg var jo noe som kunne være noe for meg. Jeg registrerte meg i blogg.no og var så i gang. Jeg tenkte litt med meg selv om jeg ville blogge for å bli stor i bransjen eller om jeg ville gjøre det kun for meg selv. Jeg kom fort fram til at jeg ville gjøre det kun for meg selv. Bloggen ble så brukt som en åpen dagbok, en dagbok alle kunne få ett innblikk i. Jeg snakket om mine oppturer, nedturer, graviditeter og så mye mer. 

Men en dag kjente jeg at jeg hadde fått litt nok, jeg la bloggen litt til side og fokuserte på alt annet. Jeg tok opp bloggen flere ganger uten at det ble noe seriøst av det. Men nå er jeg tilbake for fult. Jeg startet bloggen igjen august 2015, og jeg elsker det. Dagene ellers går til familie og, aktiviteter, regninger, sykdom og alt annet som følger med. 

Noen ganger blogger jeg om min helse. Helsen er jo en stor del av det du er, ikke at helsen skal definere den du er- men uansett hvordan man ser det er den en del av deg. Min helse er ikke av den gode sorten. Jeg er blant de som ikke har mulighet til å jobbe i det hele tatt. Jeg har en ME som preger meg i hverdagen. I de mørke tidene (høst og vinter) er det depresjon som er en av plagene. Om ikke dette var nok er angst en del av min hverdag. Men depresjonen og angsten i seg selv er ikke så ille nå som den var for noen år siden. 


 

Dette var da litt om meg og mitt. 

EN SORGFULL DAG ER NÅ SNART VE SIN ENDE!

  • 14.02.2017 - 21:00

Dagen er endelig over! Jeg sier endelig fordi det har vært så mye inntrykk og følelser som igjen har slitt meg helt ut. Jeg ligger her i sengen med bloggen og Kai ligge ved siden av meg, snorkende, hehe. Helt utslitt. Men det er ikke så rart. Det har vært en vond og tung dag, men også så vakker og fredfull. Vi har tatt forvell med et kjært familiemedlem, med en nydelig seremoni der over hundre mennesker fant veien. Både familie, slekt og venner.

Nå er alt over og roen har senket seg i både kropp og sjel. Vi blir nok gående å tenke over dagen som har vært i noen dager før vi kan slappe helt av vil jeg tro, noe jeg vil tro er helt normalt. Det er jo ikke hver dag man mister et kjært familiemedlem, og heller ikke hver dag man må ta forvell. Man vet med seg selv når man må sender barna avsted på videregående skoler som er alt for langt borte og du kjenner på sorgen og den dypeste fortvilelse av at du ikke kommer til og se barnet ditt på en stund. Den type forvell er veldig vond, men da kan man bare tenke seg til følelsen, redselen og lengselen man vil få når man er nødt til å ta forvell for godt. Det har vi fått kjenne og følt på i dag.

Dette familiemedlemmet er borte som menneske, men som presten sa lever h*n videre i oss alle- for kjærligheten mister man aldri. Jeg omtaler denne personen som "familiemedlemmet" med tanke på resten av slekt og venner som kanskje ikke vil at bloggverdenen skal komme så tett inn på familien. Jeg har ikke spurt siden dette har vært en helsikes til berg-og-dalbane dag. Så derfor formulerer jeg meg slik.


Jeg legger ved et bilde fra graven til onkel siden jeg ikke har spurt om å få legge ut bilder fra dagen i dag.

Nå er vi hjemme og kroppen er som overkokt spagetti. Jeg er så skjelven. Det har vært mye inntrykk og følelser på en gang. Alle har grått noen tårer for tragedien som har rammet vår familie, men også har vi ledd og mimret over alle oppturene man har hatt sammen. Gode og morsomme historier har blitt fortalt og det er tydelig at minnene og kjærligheten aldri vil dø ut.  Man tenker litt som så, "hvorfor måtte den komme nå, det er for tidlig", men så har Kai og jeg snakket litt om dette og vi kom fram til det at man aldri kommer til å bli forberedt på døden. Man kan vite at man skal dø innen kort tid. Kanskje har man til og med fått en dato (innen en uke eller noe). Men uansett hvor forberedt du tror du er ender du med og så der med hodet i hendene og forbanne denne dagen, nettopp fordi du føler at tiden ikke var inne. 

Dette er min andre begravelse og det er like forferdelig hver gang. Det er litt forskjellige situasjoner, men sorgen er den samme, frustrasjonen er den samme, men også gleden av at denne personen skal hedres, dens liv har vært fylt med alt fra A til Å, og en slik livserfaring er verdt og feire. Mange minner har man skapt sammen, og som familie er disse minnene gull verdt i en sorgens stund som dette.

EN SORGFULL DAG SOM SKAL FEIRES!

  • 14.02.2017 - 09:12

God morgen, god formiddag og god kveld. Her tar vi alt i en smell siden dagen i dag er full booket. Så med det skjønner dere nok at det ikke blir så mange innlegg i dag. Jeg har bestemt meg for å fortelle hva vi har måttet igjennom i dag. Det er en tragedie som har rammet vår familie, jeg skal ikke fortelle hvilken side av familien denne personen tilhører- men familie er familie. 

Vi har mistet et kjært familiemedlem, og i dag skal vi ta siste forvell. Dette er en sorgfull dag og mange tanker og følelser går gjennom hodet. Det gjør vondt for alle at denne personen nå er borte, og på ett vis har jeg gruet meg noe enormt til begravelsen som er i dag. Jeg er ikke særlig flink til å håndtere døden. Jeg blir veldig rar og ekstremt følsom. Men døden er noe alle skal igjennom, selv om man skulle ønske man kunne leve med sin familie til evig tid. Det skulle hvertfall jeg ønsket at jeg kunne. Leve ett uendelig liv med alle menneskene jeg elsker så høyt. 

Men så er det nå slik en gang at døden kommer til å inntreffe alle før eller senere. Kanskje man da kan gjøre døden til noe positivt. En begravelse er trist og det gjør vondt, men kanskje man må snu på det- la det bli en feiring. En feiring for den som ikke er blant oss lenger, en feiring av en person som har levd sitt liv fult ut og uten anger. Jeg skal gjøre denne begravelsen til noe positivt, og det gjør nok resten av familien også. Alle er i sorg for den vi har mistet, men tankene skal holdes positive, til ære for den som er borte.



 

DETTE ELSKER JEG HØYEST PÅ JORD!

  • 13.02.2017 - 16:00

Hva er det jeg elsker høyest på jord? Da er familien og venner er utelukket, for alle vet jo at familie og venner kommer først uansett.

Det jeg elsker høyest på jord.. Hva kan det være? Jeg er ikke sikker på hva det kan være. Jeg har tre ting jeg brenner for og det er musikk, trening og bloggen. Det blir nok litt vanskelig og velge kun en ting av disse tre siden alle betyr mye for meg. Jeg er en liten treningsnarkoman. Jeg var hvertfall det før jeg ble gravid sist nå. Det har vært litt hardt å komme seg i gang nå på nyåret med influensa og alt annet som har skjedd. Men jeg er i gang og bedre skal det bli. 

Når det kommer til musikken vet nok alle som kjenner meg at nettopp dette har stått meg nært så lenge noen kan huske. Det er nesten så ille at jeg lærte meg sang før jeg i det hele tatt lærte meg og gå, hehe. Neste hvertfall. Musikk har jo en evne med å gjøre alt bedre. Er du lei deg er en munter sang til god hjelp. Musikk er bra for alle og jeg kunne ikke levd uten det- så dramatisk som det høres ut, hehe. 

Når det kommer til bloggen er det nok dette som kanskje fanger min oppmerksomhet og prioritering mest (av disse tre). Jeg elsker følelsen jeg får nå tankene er tømt og innlegget publisert. Og når dere er så fantastiske som dere er, er det enda morsommere for meg som blogger. Dere kommenterer og sier så mye fint, dere støtter når det trengs og bare er fantastiske. Når man har slike lesere som dere er bloggen en lek. Men det er sant at jeg føler meg ti kilo lettere etter å ha fått sluppet ut det jeg tenker på. Det trenger trenger ikke være så stort det jeg tenker på, men bare det at dere liker bloggen og aksepterer meg som person og blogger er bare supert. 

Det er nok det jeg elsker høyest når familien og venner ikke er medreknet, hehe.



 

SNART DRAR VI!

  • 13.02.2017 - 11:00

God morgen alle sammen!

Nå var det tid for en ny uke. Jeg er fortsatt stemme-løs og har fortsatt litt hodepine, men det er ikke nok til og ta i bruk sofaen i dag. For i dag er det mye som skjer. Vi skal først og fremst dusje og ordne oss før vi kjører avgårde. Vi skal nemlig kjøre innover til Steinkjer i dag for å hente Adrian som har tilbrakt helgen sammen med moffa (morfar). Etter det blir det å dra til svigermor og blir da værene der til i morgen. Adrian skal til moffa nok en gang i morgen siden det er noe vi voksne er nødt til å dra på. Vi som foreldre har bestemt oss for at det ikke er tiden eller stedet for en liten gutt å være. Han forstår nok ikke så mye av det, eller ingen ting. Men vi tar ingen sjanser, for de voksne sin del og Adrian.

Jeg føler ikke jeg kan si noe om hva som skjer i morgen før det eventuelt er over. Men som jeg sa i ett tidligere innlegg- kanskje tiden aldri blir inne for at dette skal ligge ut på bloggen. Ikke fordi det er jeg som bestemmer det, men fordi det er så mange flere som er berørt av det som har skjedd. Før noe som helst blir lagt ut her på bloggen må jeg spørre om lov. Hadde det gjaldt bare Kai og meg selv hadde saken stilt seg i ett annet lys. Men når det er så mange som er berørt av det som har skjedd er det greit og spørre om lov syns jeg.

Men over til noe mer positivt. Man kan jo tross alt ikke bare snakke om det som er trist og negativt, for da hadde nok de fleste blitt ganske lei vil jeg tro. Jeg er nå inne i en slik periode der alt føles veldig bra. Jeg går jo litt opp og ned i humør grunnet helse og slikt, men nå er jeg uten tvil i ett veldig godt humør for tiden- til tross for sykdom. Jeg gleder meg noe enormt til å komme meg ut av dette huset, bare det å se andre mennesker er jo en drøm, hehe. Vi skal også på Amfi, for nå har endelig pakken med sikkerhetsutstyr kommet. Vi får endelig tettet igjen alle stikkontakter og satt en grind foran trappa. Så nå kan junior krabbe hvor han vil uten at vi skal få hjerteinfarkt, hehe. 

Også gleder jeg meg noe enormt til fredagen for da kommer guttene mine og skal være i en hel uke. Jeg gleder meg så mye at jeg konstant tenker på det, hehe. Og i går ringte min mor og sa at hun ville spandere på alle en tur på bowlingen. Jeg gleder meg så enormt til og fortelle gulla mine at vi skal ha en morsom dag på bowlingen. De har jo spurt tidligere om vi kan dra på badeland, leke land, kino eller bowling. Men enten så har vi ikke hatt råd eller så har noe annet dukket opp. Men nå er det ingen ting som hindrer oss i å dra på bowling. Ikke penger eller andre hindringer. Jeg kan nesten ikke vente, hehe. 

Men nå skal jeg hive meg i rundt her. Har mye og gjøre. Ting og pakke og meg selv å sminke, hehe. Håper alle får en fin dag!

 

TIDEN GÅR FOR SAKTE!

  • 12.02.2017 - 21:30

Nå har jeg hatt noen dager uten bloggen, noe jeg virkelig trengte. Jeg har ligget rett ut på sofaen med feber og uten stemme mens Kai har vartet meg opp. Adrian har vært sammen med morfaren sin i helgen siden vi har vært syke her hjemme. Så når Kai var på sin sykeperiode var det jeg som vartet opp han, og nå er det jeg som får litt ekstra omsorg.

Egentlig var det ganske godt å la blogge ligge disse dagene selv om jeg har savnet det. Jeg har flere ganger i løpet av disse dagene tatt fram data'n og fått opp blogg.no. Jeg har åpnet en ny post og har vært på vei til å lage ett innlegg, men det har endt med at jeg bare har latt blikket feste seg på det blanke arket. Det har ikke vært noe og fortelle- i det hele tatt. Jeg har bare stirret på det uten å få ned så mye som ett ord. Tiden går for sakte!

Nå føler jeg meg litt bedre, kun litt hodepine og dårlig stemme er det som henger igjen. Jeg har fortsatt ikke så mye jeg vil fortelle dere, ser ikke helt vitsen i å fortelle i hvert innlegg at jeg har vært syk, så da har det vært stille fra meg i en kort periode. Men nå er jeg tilbake, og jeg føler meg bedre, så da er vell alt som det skal. 

De dagene jeg har vært litt ute av drift var det ikke mye som skjedde, jeg lå egentlig bare for kreftenes skyld. Det ble en del TV titting samt masse fine bilder fra pappa. Bilder av Adrian som lekte og koste seg. Jeg var veldig tydelig på det at jeg ville ha masse bilder fra helgen, hehe. Jeg var også så heldig å få en telefonsamtale med lille Adrian. Ikke at han sa så mye at det gjorde noe, hehe. Men koselig var det uansett. 

Nå ligger jeg på sofaen og ser på en sovende Kai. Han har pakket dyna så godt oppunder seg at det ser ut som det er et hode som stikker ut av en kokong eller va det nå enn heter. Dere skjønner hva jeg mener, hehe. Ser meget glupt ut, hehe. Jeg har tatt bilde, men tror jeg må vise han bildet før jeg legger det ut på bloggen, hehe. Ellers er det ikke mye som skjer. Ikke annet en blogg skriving og TV titting. Og med det skjønner dere sikkert at jeg ikke lenger har noe å blogge om. Hvertfall i dette innlegget. Så med det sier jeg adjø for nå! 

Før jeg glemmer det vil jeg ønske alle mødre der ute en fantastisk morsdag. Litt sent ute- men i såfall håper jeg dere har hatt en super dag der dere virkelig har blitt vartet opp, for det fortjener dere.

TARMENE FYLT MED PLASTIK!

  • 09.02.2017 - 22:00

Jeg har en stund nå tenkt litt over dette med at jeg så gjerne vil finne noe som jeg brenner for. Da mener jeg ikke barna, musikk eller slikt- men noe viktig, en sak og kjempe for. Slik som så mange kaster seg ut i debatten om jenter og gutter bør kaste seg under kniven eller ikke. For min del blir det feil og hive meg på den debatten siden jeg alt har planer for hva som vil skje med meg når jeg får råd. Men utenom det er jeg åpen for alt. 

Jeg ser Sophie Elise er ute i media støtt og stadig, nettopp fordi hun jobber og kjemper hardt for det hun mener er rett og for det hun tror på. Jeg er ikke helt der enda, mest kanskje fordi jeg ikke har funnet min store debatt. Men også fordi jeg er litt redd enda. Redd for å la stemmen min bli hørt, ha egne meninger, og kanskje bli "slaktet" for de meningene jeg har. Det er skummelt og ha så sterke meninger om noe, for man vet jo at alle kan ikke være enig liksom. Det er hvertfall slik verden er i dag, ingen er 100% enig hele tiden.

Jeg får tenke litt ekstra på hva jeg vil skal være min store greie. Det er så mye som trenger å treffe dagens lys, men hva er det man bør velge? ikke vet jeg. Men jeg skal nok finne det ut. For at  jeg i det hele tatt skal finne noe som min stemme kan ta fatt på er jeg nok nødt til og se litt mer på nyhetene er jeg litt redd for, hehe. Jeg er så feig når det kommer til nyhetene. Jeg skrev ett innlegg tidligere om at alt har blitt så mørkt og skummelt, og at nyhetene skremmer meg rett og slett. Du finner innlegget HER om du skulle bli alt for nyskjerrig.

Det er nesten litt tragisk at jeg leter etter noe å engasjere meg i. Hvorfor ikke bare la det komme til meg naturlig, ikke gå rundt og lete etter det. jaja, men så er nå jeg også litt rastløs av meg til tider, jeg vil så gjerne ha noe å gjøre. Det er jo en sak som får meg til å grøsse langt inn til margen og det er jo saker man ser på nyhetene der sjødyrene må avlives grunnet en magesekk og tarmer fylt med søppel. Dette er virkelig noe som gjør meg forbanna. Hvorfor kaste plast i havet? hvorfor kaste noe som helst i havet? Vi har da søppelbøtter over alt, hvorfor ikke bruke de?

Jeg ser også på nyhetene (det lille jeg ser) at det ikke er snakk om små mengder plast og søppel. Det er snakk om så mange tonn at man nesten ikke holder tellingen. Forferdelig at vi skal ødelegge det norske farvannet som har gjort oss til ett så rikt land. Et rikt land med olje og fisk som går verden rundt. Men det skal også sies at det ikke er kun her til lands søppelet kommer fra. Ifølge de på nyhetene (uten at jeg husker navn) er det plukket opp flere utenlandske plastposer og annet søppel. Dette er forferdelig og jeg håper så inderlig at alle kan gå inn i seg selv. I stede for å kaste colaboksen ved elvekanten eller på stranda, koffer ikke gå noen ekstra meter til du finner en søppelkasse? Så vanskelig er det virkelig ikke. 

Hmm.. Jeg tror kanskje jeg kan ha funnet plassen min stemme hører til. For ett rotete innlegg dette ble, hehe.

TRENGER IKKE CASINO-SPILL, BRUK TØRKETROMMELEN!

  • 09.02.2017 - 15:00

WOW, for en bra start på dagen dette har vært! Ikke har jeg bare vunnet penger på Lotto, jeg har også vunnet penger ved å bruke tørketrommelen. Kan dagen bli noe bedre tenker jeg da!

Tidligere i dag skrev jeg ett innlegg om at jeg hadde vunnet i Vikinglotto og joker, noe som er fantastisk siden jeg aldri vinner noe, hehe. Dere vinner innlegger HER om dere ønsker å ta en titt. Man trenger virkelig ikke bruke masse penger når man gambler på nett, hvorfor ikke bare la vaskemaskinen og tørketrommelen være en del av din gambling. gevinsten vil overraske deg, uten tvil. hehe. 

Jeg har vært så sløv på det å ta ting ut av lommene når klærne skal vaskes. Denne gangen var jo så klart ingen unntak. Kai vasket klærne i natt, så egentlig var det ikke jeg som ikke hadde tømt lommene, hehe. Men så klart skal man tømme lommene før klærne blir lagt til vask, mest for å gjøre jobben litt enklere. Men siden vi er litt sløve når det gjelder nettopp dette ble ikke det gjort.

Jeg la klærne i tørketrommelen, tre timer senere var klærne klar for å tas ut av tørketrommelen. Men synet som møtte meg var bare supert. Jeg så en 50-lapp ligge så pent i det jeg åpnet døra. Den lå pent brettet sammen, og takket være det var den helt uskadd. Jeg tok den ut og strakk den forsiktig ut. Og til min store lettelse var det ingen skader på seddelen. Så på et vis vant vi en liten slant denne gangen også.

Det er jo på en måte gambling. Man lar være og ta ut det som er i lommene, satser på at det går bra under tørkeperioden og ser til slutt om gevinsten er der eller ikke. Man trenger med andre ord ikke casino og andre spill på nett, man kan jo bare bruke tørketrommelen. Genialt spør dere meg! Dette er jo ikke første gang jeg gambler med vaskemaskinen og tørketrommelen. Gevinsten har aldri vært høyere enn femti kroner dessverre, kanskje hellet snur etterhvert.



 



 

NORSK TIPPING - JEG VANT - HURRA!

  • 09.02.2017 - 12:35

For en super start på morgenen! Jeg har sovet så som så og er potta tett, men humøret steg ganske raskt når jeg fikk melding fra Norsk Tipping. Det er jo en grund til at folk tipper. Jeg som alle andre vil jo vinne den store premien. Den store premien som jeg kan bruke på nedbetaling av hus og bil. Kanskje kjøpe ett nytt hus- ett drømmehus som passer perfekt for oss som familie. Pluss at det er så mye vi ønsker oss som ikke er spesielt nødvendig, men veldig fint og ha om man har mulighet til å kjøpe det. 

Denne gangen var det min tur til og får en en trivelig beskjed fra Norsk tipping. Dere er nok spente nå tenker jeg, hehe. For meg som aldri vinner i noe som helst var denne premien akkurat det jeg trengte nå kjente jeg. I en litt tøff hverdag med sykdom (denne uken) er det alltid godt med noe positivt som veier opp for det vonde. Jeg lå på sofaen når beskjeden kom, og skvatt til når jeg innså at hadde vunnet.

Jeg har nok pint dere lenge nok nå. Kan tenke meg at dere gjerne vil vite summen jeg vant? Ok, da kommer det!!! jeg vant 85 kroner! Jeg vant hele 55 kroner i Vikinglotto og 30 kroner i joker. Dette er overhode ikke store summen, men hallo!! Jeg vant i det minste, hehe. Jeg var storfornøyd med summen, og måtte så klar fortelle Kai at jeg hadde vunnet, hehe. Han så på meg og sa WOOOW! men med en sarkastisk tone, hehe. Det var tydelig at han ikke mente at de 85 kronene var det store, hehe. Jeg sa jo til han at jeg hadde vunnet i Lotto. Han så på meg med litt store øyne, og når jeg fortalte hva jeg hadde vunnet kom den sarkastiske tonen fram, hehe. Tydelig han ble litt skuffet. hehe.



 

GIR DETTE MENING?

  • 08.02.2017 - 17:00

Det ble ikke som jeg hadde tenkt. Jeg føler enkelte ganger at uansett hvor hardt jeg prøver ender det med at jeg mislykkes. Dette er noe som irriterer vettet av meg. Hvorfor skal det være slik liksom? Er det flere som sitter med denne følelsen?

Jeg vet hovedgrunnen til at jeg aldri lykkes med det jeg setter meg for. Jeg setter alt for store mål. og når jeg starter reisen mot målet jeg har satt meg peiser jeg på med full kraft. Så når jeg har kommet halvveis har jeg verken ork eller energi nok til å gjennomføre det som gjenstår. Jeg har nok på ett vis la være å drømme om alt jeg vil oppnå, for nå er tankegangen slik at jeg ikke kommer til å klare det uansett. Dette er jo en forferdelig usunn tankegang. Hvorfor i det hele tatt la seg selv tenke i de banene? Hvorfor rakke seg selv ned så hinsides, slik at man ikke får truen om at man faktisk vil lykkes om man bare forsøker. 

Disse store målene er nok kanskje vanskelig om man bare hopper på den reisen med en gang. Men om man setter seg flere delmål langs den lange veien det tar og nå siste stoppested må heller være en sunnere og bedre måte å gjøre dette på. Men jeg har ikke tålmodigheten som skal til kjenner jeg. Jeg vil helst at jeg skal lykkes NÅ! om ikke det er noe stor jeg lykkes med så hvertfall noe. La meg lykkes med noe, ett eller annet, vær så snill!

Jeg må nok gå dypt inni meg selv for å finne ut av dette og trekke et langt, rødt snøre gjennom livet- og ikke et rødt nøste. Jeg må finne min stabile røde trå som jeg strekker fra start til slutt. Kanskje en slik stabilitet i livet er alt jeg trenger. Finne en sunn og god balansegang, og deretter ta ett steg om gangen. Gir dette noe mening i det hele tatt? Ikke vet jeg. I skrivende stund skriver jeg kun det jeg tenker på, og siden hodet er ett vilt kaos er det kanskje ikke så rart om dette ikke gir særlig mening, hehe.

Formen har nå steget litt og jeg har endelig kommet meg ut av sofaen. Jeg sitter nå på gulvet med Adrian, hunden og dataen i fanget. Mens vi tre sitter her nede på gulvet sitter Kai i sofaen og er helt borte vekk. Han satt nede i manne hula si i natt og jobbet eller noe slikt. Men han kom aldri å la seg, han sovnet rett og slett i stolen, hehe. Etter ett par timer i den harde stolen våknet han, og ikke særlig uthvilt. Og så klart når han våknet mindre uthvilt bestemte Adrian seg for og stå opp litt ekstra tidlig, hehe. Jeg var meget fjern tidlig i morges, så eksakt klokkeslett vet jeg ikke, men han har en tendens nå for tiden og stå opp klokken 05.45 eller 06.00. Det slår aldri feil, jeg tror det er en innebygd klokke i denne ungen.

Seriøst, han våkner på sekundert når klokken slår 05.45 eller 06.00. Ganske fascinerende egentlig. Ifølge mine foreldre var jeg likedan. Jeg hadde også en innebygd klokke. Når man har noe viktig å gjøre den dagen er jo en slik vekkerklokke genial. Men det er ikke så lett når denne såkalte vekkerklokken ikke fungerer når jeg vil den skal det. Men den fungerer så til de grader når man ikke har noe på timeplanen og kan sove lenge, hehe. Det er jo ikke å ta feil av. Det er nok flere enn bare meg som har vært igjennom denne runden vil jeg tro, hehe.

 

Følg meg gjerne her:
Facebook ---> HER!
Snap ---> may-celin
Instagram ---> HER!

BILDEDRYSS - 8 MÅNEDER MED DEG LILLEVENN!

  • 08.02.2017 - 14:00

Åtte måneder har gått siden du kom og beriket livene våre. Tenk at det allerede har gått åtte måneder, for i går hadde du din åtte måneders bursdag. Jeg sier det hver måned føler jeg. Hver måned og hvert år som går og barna blir større, føler jeg tiden bare raser avgårde. Som jeg har sakt flere ganger, jeg henger ikke med! 

Men nå har det seg slik at eldstemann er seks år, mellomste er fire og du er åtte måneder. WOW!! Jeg føler virkelig jeg har skutt gullfuglen når det kommer til hvor heldig jeg er som har dere tre små. Nå som du Adrian er blitt åtte måneder er det bare å forberede seg på alt du kommer til å gjøre og oppnå. Alt nå er du ett blikk som bare lyser farsk. Og for dere som ikke er helt med når jeg sier "farsk" er det ett annet ord for rampestreker. 

og som alle andre måneder sier jeg noe som dette "det føles som i går at du lå i armene mine for første gang". Ja, jeg har sakt det veldig mange gangen, hehe. Men det er jo sant. Tiden går for fort, og følelsen av at den store dagen var i går er heller ikke ukjent for meg. Folk tenker sikker "Har hun ikke noe annet å si? hun sier jo dette hver eneste måned". Hehe, jeg beklager at du føler det slik, men slik er det, hehe. 








 

OMG! DET KOMMER BEGGE VEIER!

  • 08.02.2017 - 11:00

Her ligger jeg! uten klær og godt pakket under dyna. Kai har jo hatt sin runde med sykdom, nå derimot ser det ut som at det er Adrian og jeg som har fått det. Han har ikke feber, men er slapp og gråter lett, ikke helt seg selv. Jeg har en dundrenes til hodepine, feberen varierer veldig og kroppen er svak. 

Jeg er ikke vant med sykdom som influensa, og jeg er ikke vant med og ha hodepine. Så når jeg først får dette blir jeg som en liten baby, hehe. Jeg ligger for meg selv helt utslitt og bare syns synd på meg selv. Tenker litt som så "kom å plei meg, gi meg all verdens med kjærlighet". Veldig dramaqueen, hehe. Det er sant at kroppen min blir mye svakere når influensa og andre ting tar over kroppen min. Grunnet ME'n er jeg nok mer utsatt for å bli "slått ut" allerede i første runde. Men det går bra, det går som regel fort over. Etter en liten uke er jeg på beina igjen.

Heldigvis er Kai mye bedre slik at han kan ta Adrian i de verste faukene. Jeg har hatt stunder der det rett og slett har kommet begge veiene. Dere skjønne hva jeg mener da? fæle greier og veldig lite flatterende, og sikkert ikke noe man sier høyt, hehe. Altså.. Munnen og nesen ja. Hva trudde du da? hahaha!! Men jeg er jo ikke som alle andre (finnes nok flere som meg, bare ett uttrykk). Jeg kan snakke om at det kom begge veiene når andre kanskje syns det er litt ubehagelig, hehe. Jeg kommer fra Trønderlag og er trønder, og vi er generelt ikke så nøye på det. Hvertfall ikke om du kommer fra bygda som jeg gjør. Det er nok flere av damene her som er like brutale i måten de prater på og er på. Litt som mennene, hehe. 

Vi er jenter/ damer og kan oppføre oss deretter. Men vi kan også gi litt F**n. De fleste har vell hørt historiene om de berykta trønderne? Kan jo røpe det at veldig mye av det som blir fortalt stemmer. Vi er et folkeslag uten filter, men kan også oppføre oss "normalt", hehe. Dette gjelder ikke bare oss trøndere, jeg vet av flere som ikke er trønder som er like brå som meg og flere andre er. Men den sitter kanskje litt mer løsere hos oss trøndere. Hvertfall om man skal tro alle ryktene og historiene, hehe. Men hvem vet, jeg kan egentlig uttale meg kun om meg selv og de jeg kjenner. 

Personlig drømmer jeg om den litt "penere" siden av trønder-livet. Jeg har forandret meg veldig på de siste årene. Jeg var veldig brå og en typisk trønder som det blir snakket om. Men nå er jeg litt mer dannet om man kan si det, hehe. Jeg er mer forsiktig med hva jeg sier og hvordan det blir sakt. Kanskje er det bra, kanskje ikke. Man skal jo egentlig ikke forandre den man er me mindre du rett og slett er ett fælt menneske. Men når man ikke er fornøyd med den man er (da snakker jeg ikke om kropp) så er det vil greit å gjøre noen endringer i din egen væremåte. Ikke sant, dere er vell enige i det?  

Men over til lille syke meg, hehe. Jeg sitter her i sofaen og ser ut det gigantiske stuevinduet vi har her. Å fy fasan hvor fint det er ute nå! Vi har jo en utsikt av en annen verden. Jeg kan vedde på at det var utsikten vi betalte for når vi kjøpte huset. Men jeg klager ikke på det når det er dette synet som møter meg på morgenen. Det hadde sikker vært finere om det faktisk hadde vært snø på bakken, men samma det. Tenk dere hvordan denne utsikten tar seg ut ved en soloppgang. Fantastisk!

Dette ble ett litt lengre innlegg med mye rart i. Men er man syk så er man syk. Da har man virkelig tid til å tenke på alt og ingen ting. I dette tilfelle ble det alt, hehe. Jeg håper alle får en fin dag videre og holder seg friske. 

 

 

HVA SKJER MED LESERNE MINE, MISTER JEG DEM?

  • 08.02.2017 - 00:30

Ting har vært spesielt vanskelig de siste dagene, ikke grunnet alt som har skjedd, men fordi kroppen bare blir svakere og svakere. Jeg er inne i en periode der kroppen er veldig svak og da ikke tåler like mye som den pleier. Dette er også grunnen til at bloggingen har stagnert litt de siste dagene. Jeg har bare ikke hatt overskudd nok dessverre.  

Jeg har tenkt tanken så mange ganger "Nå må jeg ta fram blogge" eller "hva skjer med de leserne jeg har om jeg ikke blogger, vil jeg miste de?". mange spørsmål poppet opp i hodet. Men til slutt måtte jeg bare daske til meg selv på kinnet for å i det hele tatt komme meg ut av den boblen jeg var i. Hvorfor skal jeg tenke så mye på leser antallet? Jeg er på ingen måte en kjent blogger (selv om jeg vil bli det), jeg blogger stort sett hver dag- men ingen innlegg er sånn kjempe spennende. Jeg har ett innlegg i ny og ne der jeg slår på stortromma og skriver noe som virkelig fanger lesernes oppmerksomhet. 

Men oppi alt stresset har jeg glemt hvorfor jeg overhode startet bloggen. Det og tjene penger på bloggen var ikke i min villeste fantasi den gang. Alt jeg ville var å skrive ned mine indre tanker og følelser. Jeg har aldri vært særlig flink når det kommer til dette med og åpne seg for folk, så jeg ville skrive det ned i stede. Og det viste seg og være en genial ide. 

Med tiden lærte jeg meg kunsten, og hvert blogginnlegg ble litt bedre enn det første. Så ble jeg bitt av basillen. Jeg fikk det for meg at flest mulig måtte se og oppdage bloggen min. Jeg ville at alle skulle lese innleggene jeg la ut, jeg ville gjøre et ansikt ut av meg selv her inne på bloggen. Jeg vet det er flere som følger bloggen, noe jeg er veldig glad for og setter stor pris på. Men ønsket om de store tallene var jo der uansett. Nok en gang må jeg rive meg litt i nakkeskinnet. Er dette alt tenkte jeg. Hvorfor skal jeg skrive for andre når hele poenget var at jeg skulle skrive for meg selv!

Man ser alle de store bloggerne som håver inn penger i bøtter og spann med sin blogg og sine sponsede innlegg. Men så tenkte jeg meg nok en gang om. Er pengene egentlig verdt det? hele Norge følger med på hvert minste steg du tar, og du kan bare glemme noe så viktig som privatliv. Som toppblogger oppnår man masse stort og flott, men også mye dritt. Unnskyld språket, men det er sant. Det er ikke sikker jeg som topp-blogger ville gjort noe fælt eller dumt, men når man er en profilert person vil desse såkalte nett-trollene finne deg uansett hvor bra du skriver, uansett hvor bra og god du er som person. De vil bestandig finne noe negativt å si om deg. 

Jeg personlig tenker litt som så at det sier mer om den personen som slenger dritt. Hadde det vært noe i det den personen hadde sakt ville saken stilt seg i ett annet lys. Men om kommentarene kommer som hagel på en varm sommerdag sier det seg selv. Men hvorfor frister det da så innmari å bli en toppblogger? Er det pengene, eller er det bare det å bli ett kjent ansikt? Ikke vet jeg, men ønsket er der uansett- selv om jeg ikke aner hvorfor.

Når jeg ser tilbake på oppslagene som har vært både her og der- bloggere som får dødstrusler og mere til. Er pengene verdt det? Å ha så mye utbetalt hadde vært en drøm, men prisen man må betale, er den verdt det? Sikker ikke! Men noen ganger føler man på det at man faktisk vil ta den sjansen om den hadde bydd seg. Om Bloggen min hadde blitt kjent hadde jeg nok gjort det jeg kan for å holde den der. Ikke på grunn av pengene, men fordi jeg elsker følelsen jeg får av å lage ett blogginnlegg som fenger meg, det jeg tror på, min familie, min hverdag og alt annet som faller meg inn. Ikke misforstå, pengene hadde vært knall! Men i hovedsak er det kanskje en dårlig plan å gå etter om det kun er pengene det står i. Hvor kjedelig hadde reisen mot pengene vært om man ikke likte "blogglivet". 

Jeg merker jo hvor mye jobb som ligger bak en blogg, og jeg er ikke en kjent blogger en gang. Men jeg har ikke det presset som de virkelige store bloggerne har. Jeg kan blogge når jeg vil uten at det er noe tidspress eller noe slik inn i bildet. Jeg skal blogge fordi jeg elsker det, ikke fordi jeg vil ha berømmelsen, pengene og leve det søte liv. Det jeg mener er jo at en toppblogger's hjem og liv blir fort framstilt glamorøst og veldig fiffi om man kan si det. Det trenger ikke være sånn, men som regel er det bildet folk har om en toppblogger. Men om jeg noen gang skal komme dit at jeg faktisk tjener på bloggen og blir en profilert person vil jeg hvertfall prøve. Går det galt kan jeg alltids ta ett skritt tilbake og tenke over hva jeg egentlig vil.

FOR NOEN DAGER DETTE HAR VÆRT!

  • 06.02.2017 - 15:00

De siste dagene har jeg vært gjennom hele følelsesregisteret. Etter en tragedie som rammet vår familie var helgen alt annet enn stabil. Men oppi all elendigheten fant vi også stunder der vi lot smilet komme frem og latteren fylle rommet. Jeg syns det er for tidlig å blogge om hva som egentlig har skjedd, men siden det både er familie av Kai og meg som leser denne bloggen mest skjønner nok de fleste hva jeg tenker på. 

Men over til noe annet som er hakket mere trivelig enn alt annet som har skjedd i helgen. Vi var jo på Steinkjer som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg, men så kom søndagen og vi skulle kjøre hjemover. Vi dro for så vidt tidlig, satte oss i bilen og rullet av sted. Vi skulle også ringe på Adrian sin gudmor og gudfar i det vi dro siden de skulle kjøre sammen med oss til Orkanger. Så vi fikk storfint besøk i går, og de dro ikke før tidlig kveld. Vi bestille pizza mens mennene kjøpte seg kebab av noe slag om jeg ikke tar helt feil. Resten av søndagen brukte jeg og Nina (gudmor) tiden på disse søte små. De ble jo foreldre i desember til en fantastisk liten gutt. Han er bare til å spise opp, han er så nydelig. Så har vi denne brutusen vår da, hehe. Jeg hadde helt glemt at Adrian også har vært så liten en gang. Men nå raser han bortover gulvet i en enorm fart, hehe. Rart og tenke på hvor fort tiden faktisk går, plutselig er den lille gutten ikke fult så liten lenger.

Jeg fikk dessverre ikke tatt noen bilder denne gangen. Men det er nok ikke siste gang vi møtes, så bilder blir det vell neste gang vil jeg tro. Når de hadde dratt våknet Adrian, han var varm og snørrete. Jeg tok tempen på han og målte den til 37,7. Jeg har da lært at man ikke skal gi barna paracet siden kroppen skal bekjempe alt den får av shit. Men om han hadde hatt nærmere 39 i feber måtte jeg ha gidd han paracet. Men alt han egentlig trengte var en god mamma-kos, en deilig flaske melk og favoritt kosebamsen- så falt han i søvn nok en gang. Når han hadde sovnet var det litt kjæreste tid før jeg sloknet. Jeg var så sliten etter de hektiske dagene som har vært at jeg blekka helt ut, hehe. Våket i morges for så å gjøre meg klar til trening, ferdig uthvilt. 

Treningen i dag fokuserte jeg på mage. Jeg kan ikke ta hele kroppen hver eneste dag, da kan jeg fort overbelaste den og resultatet jeg da vil oppnå blir der jeg startet. Det er veldig vikt og la kroppen slappe av en dag i ny og ne når du trener for å ikke overbelaste den. Men så kan du også gjøre slik jeg gjør. jeg tar mage en dag, rompe og lår en dag og armer og skuldre en annen dag. Så når hele denne regla er gjort er det bare å begynne forfra igjen. Da slipper du at en del av kroppen blir overbelastet. 

Resten av dagen i dag har jeg brukt på trening i hjemmet, en øvelse kalt husmor-bøy-og-tøy. Denne øvelsen vil alle klare. Du bøyer deg ned og blokker opp en leke, en sokk, eller noe annet du har på gulvet. Og når det er gjort bøyer du deg opp, med gjenstanden i hånden og legger den så der den skal være. Med andre ord har jeg drevet med husmortrim etter jeg kom hem fra trening. men jeg var ikke alene om å rydde og støvsuge. Adrian var veldig hjelpsom med og ta ut lekene jeg la der de skulle. Han hadde en litt annen plan om hvor disse lekene skulle ha sin faste plass. Men etter litt diskusjon mellom han og meg måtte han til slutt kaste inn håndkle. Lekene fikk ikke være midt på gulvet når jeg skulle støvsuge, hehe.

Når det kom til støvsuging fikk jeg også mye hjelp. Adrian holdt seg litt unna. Eller, han lå oppå støvsugeren, så han ble trillet rundt om på stua mens jeg støvsuget, hehe. Men den største hjelpen var uten tvil familiens 40 kilo tunge valp, Åskar. Han ville så absolutt leke når jeg gjorde husmortrimmen, noe som da ikke er særlig enkelt. En unge oppå støvsugeren og en hund som biter og bjeffer etter selve oppsuger delen. Jeg viste ikke mine arme råd jeg en vending, hehe. Men resultatet ble ikke så ille da må jeg si. Men før jeg rakk å bli ferdig var det tid for ny bleie og mat. Etter en god flaske melk var han så trøtt at han ikke enset at jeg bar han i seng, hehe. Nå sov Adrian, Åskar hadde sneket seg inn til Kai som lappet av på soverommet og jeg fortsatte der jeg slapp med støvsugeren. 

Men nå er alt ferdig og jeg skal snart starte med middagen. I dag blir det noe så kjedelig som stekte pølser (i terninger) og spagetti. Jeg har ikke ork til å lage noe som tar tid i dag. Så da tyr vi til den kjappe løsningen i dag. Noe jeg slettes ikke har noe imot, jeg elsker pølse og spagetti, hehe. Men nå skal jeg slappe av i noen sekunder før jeg iver meg på neste oppgave. Jeg håper alle har hatt en kjempe fin dag og at kvelden blir like fin. Jeg beklager også for dere som leser bloggen at jeg har vært så fraværende de siste to dagene.



 

GJENSYNSGLEDE!

  • 04.02.2017 - 20:00

Når vi kom fram til Steinkjer sto farmor klar utenfor bilen for å ta Adrian ut av bilen. Det var mer som gjensynsglede fra begge parter, hehe. Det tok ikke lange stunden før begge to lå og rullet på gulvet. Adrian har jo fått en alvor til fart når han suser over gulvet, og så klart måtte farmor legge seg ned med han, hehe. Søte de er.  Så var det til for trille tur. Han fikk ny bleie og mat, så klart var det farmor som skulle gjøre alt dette. Mens jeg er her er det nok lite jeg får gjort, hehe. Når alt var over var det på tide med den planlagte trilleturen. Da skulle vi trille en tur til amfi slik at vi fikk møte tanten til Adrian. 

Vi kunne jo ikke dra på amfi uten å møte tante på jobb. Etter litt tante-kos gikk vi videre, siden Adrian har fått sin første tann var det ti for kjøp av hans aller første tannbørste. Når vi kom på Coop handlet vi det vi skulle, men så fikk vi øye på en stor bamse. En elefant med lang snabel og store ører, og så klart falt dette i smak. Jeg viftet litt med elefanten slik at både snabel og ører blafret, dere kan tenke dere den latteren som rommet hele Coop. Jeg måtte se meg rundt om i butikken etter stirrende øyne. En litt eldre dame så på oss og smilte fra øre til øre. Hun syntes latteren til Adrian bare var fantastisk. Hun sa ingen ting, men det vistes veldig godt hva hun tenkte i det latteren rommet Coop.

Etter runden på Coop gikk vi tilbake til der tante jobbet. Etter en kort stund oppdaget jeg at gudmoren og gudfaren til Adrian også var på senteret. Jeg ropte navnet hennes så høyt at stemmen min bare rommet lokalet, litt flaut siden folk snudde seg, men det gikk bra, hehe. Vi ble sittende og snakke samt kose med hverandres babyer. De fikk en fantastisk nydelig liten gutt i desember så vi koser oss med masse babyprat og historier om hvordan dagene har vært og hvordan de er. Vi ble også enige om at de skulle komme på besøk til oss i morgen. Så vi måtte slå på tråden når vi kjørte fra Steinkjer i morgen. Det blir koselig, gleder meg til de kommer.

Etter en stund gikk vi videre. Vi pakket på barna klær og satte de nedi posene for så og trille videre. Men fytti fy hvor kaldt det har vært her på Steinkjer. Kulda har virkelig bitt tak i både nese og ører. Etter litt kom vi endelig hjem, men jeg må innrømme at jeg var litt misunnelig på junior som lå så godt i vognen med den nye bamsen sin. Men nå er det tid for at lillegull skal legge seg, så nå er det kos og alt som hører med før gullet skal finne senga. 

Jeg håper alle har hatt en fin dag, og får en like så fin kveld videre.



 

JEG SLO DEG, DU SLO MEG, JEG SLO ALLE!

  • 04.02.2017 - 16:00

Det siste døgnet har vært en berg-og-dalbane. Vi har måttet kjenne på en tristhet og en ensomhet overfor livet, men jeg kan ikke ta opp hva som har skjedd på dette tidspunkt, kanskje kan jeg aldri snakke om det her på bloggen, men det får tiden vise. Jeg vil derfor fokusere på den fantastiske kvelden jeg og min venninne hadde i går. Fokusere på det positive jeg har i mitt liv.

Vi har planlagt i nesten en uke for at vi skulle få til denne jentekvelden her. Hun har virkelig vært der for meg i tynt og tykt, og det samme har jeg vært for henne. men i en periode nå har vi glidd litt fra hverandre, ikke fordi vi ikke vil tilbringe tid sammen, mer fordi livet har sine utfordringer og begge har hatt andre ting og tenke på. Men nå er vi tilbake der vi slapp. Vi planlegger og gjør det beste ut av den tiden vi har til rådighet. Hun jobber og bruker mye tid på deg samt sin kjære. Jeg er hjemmeværende, men har fult opp med barn, mann, hund og hus. Så ting må planlegges mye mer nå enn tidligere, men det gjør ingen ting, vi finner ledig tid uansett vi- må bare prioritere hverandre av og til.

Som sakt har denne kvelden vært planlagt en stund og klokken seks i går var jeg på plass på bingoen. Før jeg kom dit måtte jeg jo ordne meg, dusje, sminke, fiksing av hår og alt det der. Jeg brukte hele to timer på det, hehe. Så ang tid har ikke jeg brukt på badet noen gang, hehe. Jeg kjørte hjemmefra og kom fram til bowlingen 17.50. Jeg gikk inn og satte meg ned for å vente. Jeg hadde snakket med Elin før jeg kom fram at hun ble litt forsinket, så jeg gikk bort til en trivelig unggutt som sto bak disken og spurte om han hadde noen ledige baner. Om jeg hadde sett litt etter hadde jeg sett at jeg var den eneste som var der, hehe. Men for at jeg viste kunne jo folk ha bestilt baner på forhånd, så jeg måtte jo spørre. Det var litt flaut, men det får gå tenker nå jeg. Han sa jeg kunne få velge hvilken bane jeg ville, og så folkesky som jeg er sa jeg at jeg ville ha bane i en av endene, og det fikset han. 

Etter litt kom det en barnefamilie, en mor, datter og barnebarn vil jeg tro. Vi måtte dele på samme bånd, vet ikke hva det heter jeg. Det kulene kommer ut, der de ligger for at du skal plukke de opp og kaste de mot kjeglene? samme det, dere skjønner hva jeg mener, håper jeg, hehe. Jeg hentet meg to kuler der hullene var i størrelse S og tyngden var 8, aner ikke om det er snakk om 8 kilo eller hva det nå er. Det sto hvertfall 8 på den ene og 9 på den andre. Etter hvert kom Elin og vi fikk startet det som var starten på en fantastisk kveld. 

Under spillet viste jeg ikke om jeg skulle le eller grine, hehe. Jeg ville jo overhode ikke være frekk, så jeg bare sto der i påvente av at denne ungen skulle flytte seg. Dere skjønner det, denne ungen hadde lagt seg over kulene mine. Hvordan skulle jeg klare å plukke opp en av de når denne ungen ligger oppå de? Jeg tok hånden min forsiktig på skulderen hans slik at han skulle ense at jeg var der og ville ha en ene kulen, men han tok ikke hintet. Ikke så rart med tanke på at det bare var ett lite barn. Men uansett, jeg spurte forsiktig om jeg kunne få ta den ene kulen. Han så på meg og sa "NEI!". Jeg viste ikke opp-ned på meg selv, hva skulle jeg gjøre nå? Jeg kunne jo ikke løfte den ungen vekk fra kulene slik at jeg kunne plukke den opp og kaste den mot kjeglene. Jeg var litt rådvill, men sa med en myk og rolig stemme at jeg trengte en av kulene for å kunne spille bowling som han gjorde. Han så på meg igjen med ett lurt blikk for så å flytte seg ett hakk slik at jeg fikk den ene kulen. Jeg pustet lettet ut når jeg hadde sakt takk og gått noen skritt unna, hehe. 

Bowling i seg selv er jo et morsomt spill og en aktivitet som gir deg konkurranseinstinktet man ikke trodde man hadde. Jeg har spilt håndball så lenge jeg kan huske (da jeg var yngre), og konkurranseinstinktet var skyhøyt for hver kamp. Når vi spilte bowling tenkte jeg mye min onkel. Da han enda levde og var i sine beste år var han Norgesmester i Bowling. Jeg tenkte som så at noe må jeg ha arvet fra han! Men jeg må nok ærlig innrømme at det ikke er noen tittel i vente for meg, hehe. Jeg er helt grei, 100 poeng og over er jo bra, men ikke på langt nær totalsummen en proff får, hehe.

Men selv om vi ikke var særlig gode fikk vi gode poeng hos hverandre. Vi lo så fælt av hverandre at jeg skulle tro jeg skulle tisse på meg. Elin er en jente som er akkurat som meg selv, så når vi møtes er det dømt til å bli rabalder av det, hehe. Vi bare fjaset og hadde det gøy. Det var faktisk så ille at folk snudde seg enkelte ganger. De tenkte sikkert "herregud! Hva i hel****e er det de holder på med?", vi var så inne i vår lille boble at vi ikke enset den folkemengden som sto tre baner lengre bort.

Vi tok bilder, spiste burger og spilte bowling til den store gullmedaljen. Men så fikk Elin en snap, hun åpnet den og startet straks å le. Jeg skjønte ikke helt hva som var så morsomt siden jeg ikke hadde sett den enda. Hun snudde telefonen mot meg og viste meg et bilde av henne og meg selv. Jeg tenkte "OMG! vi har en stalker her!". Vi lo litt og så oss rundt. Det var en kompis av Elin som hadde det litt morsomt med og se at vi satt helt alene og tok bilder, stappet burger i munnen og spilte bowling som om vi aldri hadde spilt før, hehe.

Etter tre runder sa vi oss ferdig, men så kom min lillebror og en kompis av han og Elin. Det ble så en runde til med bowling, og vet dere hva? Jeg gruste alle! Jeg vant over alle i det siste spillet, så kanskje onkel drysset litt bowling-støv ovenfra, hehe. Kvelden tok så slutt, vi la bowling skoene der de skulle vær, betalte og gikk. Når jeg tenker meg om tror jeg faktisk vi glemte å sette kulene tilbake der de skal være, OPS!  Vi gikk så til hver vår bil og kjørte hjem. Guttene kjørte først som da gjorde at Elin og jeg fikk litt tid til å ta en prat og planlegge litt hvordan vi skal få til enda en slik kveld. Siden Elin har bursdag i morgen ville vi så gjerne finne på noe slik at vi kunne feire henne på en trønders vis, hehe. Men siden ting må planlegges nøye grunnet jobb og barn ble det litt vanskelig, så vi har satt neste lørdag åpen, så da kan det tenkes det blir fart i Trønderlag ja! hehe. 

Håper alle får en super dag videre, og kos dere! 

 

Følg meg gjerne her:
Facebook ---> HER!
Snap ---> may-celin
Instagram ---> HER!

QUOTES

  • 04.02.2017 - 12:00



 

JEG LÆRER TIL NESTE GANG!

  • 04.02.2017 - 10:00

God morgen alle sammen! 

For en morgen, jeg venner meg aldri til dette, hehe. Hvorfor skal du stå opp klokken 05.45? Så langt har vi vært så bortskjemte med at du har lagt deg mellom klokken seks og syv på kvelden, da har du vært så flink og sovet til både ni og halv ti. Men nå har dette snudd. Uansett hvor tidlig eller sent du legger deg våkner du bestandig i seks tiden. Hvorfor? Vis litt menneskelighet! Neida, hehe. Det er nok bare mammaen din som ikke helt har vendt seg til den bråe overgangen. Men det blir skal du se.

I dag skal du være med til Steinkjer lille venn, du skal få møte din farmor, bestefar, tanter, oldemor og moffa forhåpentligvis. Det er mange vi skal innom i dag så tiden går nok relativt fort vil jeg tro. Jeg tror nok ikke du kommer til å lide noen nød du som har så mange fang å sitte på i løpet av denne dagen. Kanskje vi er nødt til og ta besøks runden over to dager, da får du hele to dager med ubegrenset oppmerksomhet. Hva sier du til det? Nei, stemmer, du kan ikke prate. Men det har ikke noe å si, jeg kan se det på hele deg at de er i ekstase. Dessuten tror jeg din farmor har et snev av abstinenser siden hun ikke har møtt deg på en liten stund, hehe. 

Nå ligger du i sengen din, sovende med hodet på puten og yndlings bamsen trykt godt opp i ansiktet. Du er så nydelig der du ligge, nesten så jeg vil sitte ved siden av deg og se deg sove, nettopp fordi du er så vakker. Men hallo, det skal jeg ikke gjøre- det kan bli litt rart, hehe. Pluss at jeg har en blogg og skrive. Jeg må jo benytte de få minuttene jeg har til rådighet. Egentlig skulle jeg ha sovet nå mens du gjør det, men jeg bare må få skrevet innlegg som skal være for dagen i dag. Siden vi har så mye vi skal få gjort blir det nok lite tid med blogging, så da gjør jeg klar innlegg og timer de slik at innlegg blir publisert uansett. Så derfor blir det ikke noe soving på meg dessverre. Jeg får ta igjen sovinga med de to timene vi har med bilkjøring inn til Steinkjer. Så behagelig som det er, hehe.

Men nå skal jeg pakke alt vi skal ha me oss og kanskje få stelt meg litt før vi drar. Om jeg rekker det har jeg jaggu flaks, hehe. Pappa sover og du sover min lille venn, men når dere våkner er det fortsatt mye som må ordnes. Jeg må virkelig bli flinkere på å pakke dagen før slik at jeg slipper stresset rett før man skal dra. Men det får være for denne gang, lærer til neste gang. 



 

INGEN SMERTER, MEN REDSELEN GA HAN EN STØKK!

  • 03.02.2017 - 16:00

Den lille solstrålen vår har hatt stunder i dag der han ikke har vært mye til solstråle. Hele dagen har han egentlig vært litt sliten og litt sutrete av seg, noe som ikke er hverdagskost for oss. Vi er vant med at han bestandig er så blid. Men man kan ikke ha gode dager hele tiden, det kjenner jeg jo på meg selv også.

Han har blitt så stor og kjempe tøff, han vil utforske hver en minste ting som er i dette huset. Vi har jo laget sperringer slik at han kun kan være her på stua. Tanken på at han kommer seg ut på gangen og peiler inn trappa skremmer meg halt til døde. Tanken på at den lille gutten min skal ramle ned trappet får meg til å grøsse langt inn til margen. Men for at dette ikke skal skje har vi satt i verks noen nødløsninger fram til grinda og det andre sikkerhetsutstyret kommer i posten. Vi har satt en stor koffert foran døra så han ikke kommer gjennom, noe som funker bra enn så lenge. Men jeg håper virkelig denne grinda kommer snart, for denne gutten her prøver hele tiden å bryte ned den muren vi har satt opp, hehe.

Det er ikke mange dagene til han fyller en ny måned. Tenk at det faktisk har gått hele åtte måneder alt! Han krabber (på sin egen lille, rare måte), utforsker og klatrer i alt og alle.Han klatrer i bordet, tv-benken, muren vi har bygd, sengen til hunden og så mye mer. Når det kommer til bordet er han helt vill. Vi har jo en plate som kanskje er 20 centimeter over gulvet og selve bordplaten er like høy som sofaen. Han kommer seg opp på den nederste platen, men han blir sur når han innser at han ikke kommer seg ned, hehe. Når det kommer til det at han ikke var mye til solstråle tidligere var rett og slett at han hadde klatret opp i sengen til Åskar (hunden), der ifra kunne han klatre videre for å komme til vippestolen sin. Dette er ikke en vanlig vippestol, men en elektrisk en. Når den ikke er i bruk ligger lekene hans der samt ledningen som tilhører vippestolen. Jeg får litt panikk når han skal borti ledninger og stikkontakter, så gleder meg noe enormt til pakken kommer i posten så vi får gjort noe med dette. 

Men det er jo en ting vi ikke får gjort så mye med, og det er jo disse ledningene. Vi gjemmer de så godt det lar seg gjøre, men det virker som at han har en radar og et røntgen syn uten like. Uansett hvor nye vi er og hvor godt vi gjemmer disse ledningene finner han de bestandig igjen. Når det kom til denne ledningen som lå i vippestolen var det en av årsakene til at vår lille solstråle ikke var så fornøyd lenger. Som sakt klatret han opp i sengen til Åskar, der han igjen brukte hendene for og komme seg opp mot vippestolen. Han brukte de kreftene han hadde og dro seg opp. Når han hadde kommet opp lo han sin onde latter, han hadde endelig klart å gjennomføre sin utspekulerte plan om å få tak i denne ledningen som lå så fint oppi vippestolen. Han fikk tak i ledningen (kontakten sto ikke i) og smilte bredt, men han hadde ikke tenkt tanken om hvordan han skulle komme seg ned.Han så seg rundt om i rommet, ganske tydelig at han prøvde å finne en løsning på problemet. Men så mistet han balansen og datt så lang ha var. 

Tårene kom og en høy og intens skrike lyd kom ut av han. Men når han innså at han ikke hadde vondt noen plass ble han stille. Han landet så mykt som han kunne ha gjort. Åskar lå i sengen sin og tok godt i mot han i det han falt. Det var ikke mange centimeterne han falt, men for han føltes det nok veldig dramatisk, hehe. Men det vet vi jo fra når vi tror eller innser at vi skal falle blir vi fylt med panikk, og nettopp det samme skjedde med den lille gutten vår som datt kun få centimeter. Men en redsel er reel uansett hvordan man vrir og vender på det, men etter er god kos og trøst av pappa var alt greit igjen. Alt som skulle til var egentlig bare å få være i armene hans, hehe. 

Nå sitter alle samlet og koser oss. Adrian ligger langflat og holder på med mobilen min. Jeg har så mye barnespill med masse dyr og slikt innpå der siden storesøsknene hans elsker de spillene, så da får jo så klart Adrian se på dyrene også. Kai og jeg sitter fint sammen med Adrian og ser Flyhavarikommisjonen. Men nå er det nok på TV kosen, nå er det tid for både Adrian og meg selv og hoppe i dusjen. Når han er ferdig dusjen blir han med Kai så jeg får dusjet og gjort meg klar til klokken 18.00. Gleder meg så til å møte venninnen min i dag. Bowling kan jo bli spennende, hehe.


 

DEN ER MIN FOR SVARTE!

  • 03.02.2017 - 12:00

God formidag alle sammen!

Slike morgener setter meg på en prøvelse hver gang. Uansett om jeg er uthvilt eller ikke er det tungt og stå opp klokken 06.00 på morgenen. Jeg er rett og slett bare en av de millionene i verden som elsker sengen om morgenen. Man sukker tungt før man biter seg selv i leppen og bare gjør det. Man står opp, ordner klart mat, klær, bleier og alt som Adrian skal ha og bare kjører på.

Det var faktisk ikke Adrian som vekte meg først i dag. Han skrek og ville opp, men det var ikke han jeg våknet av. Jeg våknet av at Kai raslet i godteriposen min. Jeg husker ikke dette selv, men jeg skal ha kastet meg etter posen og sakt "MIN!". Hahaha, noe så tåpelig. Siden jeg ikke husker at dette skal va skjedd var jeg vell fortsatt i drømmeland vil jeg tro.

Jeg våknet så til og hørte Adrian gråte sine irriterte tårer. Ikke det at jeg syntes hans gråt og tårer var irriterende, overhode IKKE! Det var heller han som var litt sur for at vi ikke hadde hentet han enda, hehe. Mens jeg enda var litt i svime gikk Kai inn på rommet hans, og lyden av barnegråt stoppet på sekundet og ble byttet ut med en velkjent lyd, "UUH!". Han har startet med å lage en såkalt duckface og lage lyden "UUH!". Det er en lyd som viser hans glede over ting som skjer. Han lager også denne lyden de gangene han pønsker ut sin lille rampete men geniale plan, hehe. Nå etter å ha fått på seg noen rene klær og en bedre frokost er junior klar for dagen. 

Jeg er som sakt ingen morgenfugl. Det er store deler av meg som bare elsker sengen og det å ligge lenge om morgenen. Men som småbarnsforelder er det bare å gjøre det man skal, opp og hopp! Ta det ene beine og sett der foran det andre mens du kjenner det brenner i hele kroppen og du snur deg og ser på den deilige sengen som bare står der og skriker navnet ditt, hehe. 

Nå som morgenen er godt i gang her i huset leker Adrian på gulvet med lekene sine mens vi voksne omsider har fått øyne (våknet til liv). Nå må det sies at dette innlegget er skrevet litt nå og da fra klokken seks på morgenen til klokken tolv på formiddagen. Så for dere som leser og som da igjen lurer litt på tid er vel dette svar nok, hehe. 

Over til noe annet, i dag er dagen der jeg skal møte en venninne der vi skal finne på noe sprell. Ut ifra hvordan planene våre ser ut akkurat nå blir det litt mat først, for så noen runder på bowling. Om hun er like klønete som meg når det kommer til bowling vil nok dette bli en hysterisk kveld, hehe. Jeg har jo faste tider der jeg blogger, mest fordi det er da jeg har tid. Jeg legger ut innlegg klokken 12.00 - 16.00 og 20.00, men siden jeg skal på venninnekveld i kveld vil nok kveldens innlegg bli utsatt til i morgen. Får se hva jeg får tid til. 

Håper alle får en fin dag videre!

JEG SKULLE HA BRYDD MEG MER!

  • 02.02.2017 - 20:00

God kveld!

Nå sitter jeg i sofaen helt alene. Kai er og treffer en kompis av seg og Adrian har tatt kvelden. Mens jeg sitter her i skrivende stund starter hjernen å jobbe. Tankene flyr rundt om og jeg får ikke helt samlet de. Det er noe som kan skje i februar som hadde vært så ufattelig stas og en opplevelse jeg virkelig vil ha. Jeg vil ikke si hva det er snakk om før jeg har fått klarsignal fra de som bestemmer. Men om jeg får plassen blir det ikke annet enn en fantastisk dag og opplevelse. Jeg forteller mer om det som eventuelt skal skje om det skjer, da kommer det hvertfall ett innlegg her på bloggen. Jeg krysser fingrene. 

Over til noe annet. Jeg skulle virkelig ha ønsket jeg var flinkere og mer opptatt av det som skjer i verden. Jeg takler ikke alle de negative og vonde hendelsene som skjer daglig i verden. Jeg takler det svært dårlig når jeg ser nyhetssaker om at voksne og barn har mistet livet i krig, bilbombing eller terrorister som dreper for egen vinning eller for noe større. Alle snakker om den ødeleggende effekten Trump har. Mange er redde og sjokkert over hva han gjør, og noen er enig i det han gjør og planene han har. Jeg derimot har ikke peiling på hva han har sakt, gjort eller kommer til å gjøre. 

Hvorfor er jeg så ømfintlig til nyhetene? Jeg husker den tsunamien som var i Thailand for mange mange år side. Lurer på om det har gått ti år siden den store nyhetssaken var på alle kanaler, kanskje flere. Etter den gang klarte jeg ikke tanken på alt det vonde som hendte i verden. Jeg så døde barn og voksne ligge i vannet, alle disse videoene og bildene ble vist til alle, og jeg følte meg skikkelig dårlig og med en god dose angst. Jeg tror nok jeg fikk litt varig men av det.

Jeg vet jo hvor viktig det er og holde seg oppdatert med hva som skjer i verden, men jeg klarer bare ikke alt det vonde som skjer. Fly som styrter, båter som synker, bomber og bygging av en gigantisk mur. Jeg vet ikke jeg nei, men jeg får så vondt av alle som er rammet av de store og litt mindre tragediene som skjer rundt om i verden. Om tragedien er stor eller liten har ikke så mye og si for min del. For meg er en tragedie en tragedie. Men uansett hvor stor tragediene er for det meg til å elske livet jeg har fått tildelt. Jeg er så heldig som bor her i Norge. Jeg bor i et trygt og sikkert land, ja, det er ting vi klager på men det er i alle fall sikkert og trygt her. 

Men det er jo ikke bare vonde nyheter som blir publisert og vist, noe så koselig som at Beyoncé er gravid med tvillinger. Der er jo så koselig og gratulere så mye til dem. Det er gode og fine nyheter som dukker opp i løpet av en dag, men de vonde og fæle nyhetene overskygger de gode, noe som også er naturlig siden man preges mer av det vonde som skjer i verden.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, annet enn at jeg føler jeg skulle ha vist mer engasjement for det som skjer i verden. Jeg skulle ha hatt litt sterkere meninger og kjempet for det jeg mener og det jeg tror på. Men sannheten er at jeg er redd! Jeg er redd den verden vi lever i. Vi her i Norge føler oss trygge, men hva er det egentlig som skal til for at vi også havner i den vonde sirkelen med krig og det som følger med. Det er en tanke jeg ikke ikke tørr å tenke. Jeg har en stemme som jeg vil skal bli hørt, jeg har ting jeg brenner for og noe jeg vil kjempe for- men redselen er der og puster meg i nakken som et middels kraftig vindkast.

Jeg beundrer alle menneskene som bruker sin stemme til noe godt. Sophie Elise, en av Norges største og mest profilerte bloggere bruker sin stemme for alt den er verdt. Hun jobber for det hun tror på og det hun kjemper for. Det er også så mange som gjør det samme som henne og jeg tar av meg hatten for alle sammen. Jeg skal bli flinkere, gjøre noe positivt med min stemme. 

Håper alle får en fin kveld og natt videre! 

-------------------------------
Facebook ---> HER!
Snap ---> may-celin
Instagram ---> HER!

HVA SIER DU TIL GUBBEN NÅR MIDDAGEN SKAL PLANLEGGES?

  • 02.02.2017 - 16:00

Da har ettermiddagen kommet og dupp-tid for Adrian. Etter vi la han ned startet den evige diskusjonen om hva vi skulle ha til middag. Hva sier du til mannen din når dere skal planlegge middag? Det er jo en kjent greie at det er vanskelig til tider å bli enige om hva man skal ha til middag. Kai spør som regel;

Kai: May-Celin, hva vil du ha til middag?
Meg: Hmm, vet ikke, kommer litt på det samme egentlig.
Kai: Ok. Hva om vi lager kjøttkaker, poteter og brunsaus med grønnsaker?
Meg: Nei, det frister ikke noe særlig. 
Kai: Ok, men hva vil du ha da?
Meg: Jeg vet ikke, kommer litt på det samme bare det ikke er kjøttkaker.
Kai: Hva om vi lager noe nytt da?
Meg: Hmm, nei. Kreativiteten min er ikke helt på plass.
Kai: Hva med å bestille mat da? Burger eller noe slikt?
Meg: JA, det gjør vi!

Når jeg ser tilbake på denne diskusjonen her kan jeg ikke gjøre annet enn å riste på hode- av meg selv! Hva er greia med dette da? Stakkars gubben gjør jo så godt han kan. Vi ble enige til slutt, men jeg kunne nok ha vært litt mer hjelpsom når det kommer til ideer, hehe. Jeg er ikke like vrang når det kommer til alle middags diskusjoner altså, aner ikke hva jeg fikk det med her, hehe. Bra han holder ut med meg til tider, hehe.

Jeg finner på så mye rart til tider at jeg virkelig lurer på om jeg i det hele tatt er bra for denne verden, hehe. Jeg sier og gjør så mye rart, med andre ord har vi noen heftige stunder her hjemme der vi får trent opp lattermusklene. Men det er ikke bare jeg som kan til dette. Kai er også en ekspert på rare ting, han er nesten verre enn meg. Skulle nesten ikke tro det gikk an, men det gjør det så absolutt, hehe.

I kveld skal Kai møte en kompis, så da blir Adrian og jeg hjemme alene. Vi har ikke de store planene, kanskje vi ser litt barneTV og koser til vi går lei- til han går lei, hehe. For jeg får aldri nok kos av barna mine. De største er så store nå at å gi mamma en kos kan tolkes som flaut, hehe. Men som regel får jeg en liten kos uansett, så heldig som jeg er. Verdens beste gutter. 

Morgendagen er det min tur til å finne på noe, rettere sakt så skal jeg og en venninne finne på noe gøy. Kanskje en jentekveld med film, godis og noe godt i glasset, eller noe som det er litt mer fart i. Jeg er ikke helt sikker på hva det ender med, men gøy skal vi ha d i hvertfall. Det blir for sjeldent mellom hver gang vi treffes og finner på ting. Før var vi veldig flinke til og sette av tid til hverandre, men på et tidspunkt ble livene våre forandret og tiden til hverandre ble forminsket en god del. Men nå må vi da klare å finne på noe sprell igjen. Det ser jeg veldig fram til!

 

-------------------------------
Facebook ---> HER!
Snap ---> may-celin
Instagram ---> HER!

DET ER IKKE LIKE FANTATSISK SOM DET SER UT!

  • 02.02.2017 - 12:00

God morgen!

Det er ikke bestandig like rosenrødt og være småbarnsforeldre. Jeg ser folk legger ut bilder og tekster der alt skal virke så forbanna perfekt, og det verste er jo at jeg har vært en av de! Jeg legger ikke skjul på at jeg vil at verden utenfor mine fire vegger skal se hvor fint vi har det- for det har vi. Men det jeg har utelatt å blogge om er den mørke baksiden som småbarnsforeldre.

Noen planlegger å få barn mens andre får det mer som en positiv overraskelse. Uansett er det ingen som er hundre prosent forberedt for tiden de har i vente. Man tenker at alt skal bli så perfekt og som et eventyr, men livet er ikke et eventyr. Man får lite søvn, går nesten konstant med gulp på klærne og har et rotete hus fordi ditt energinivå strekker ikke til som det skulle ha gjort. Dette er i aller høyeste grad normalt. Vi er bare mennesker, det er lov å bli sliten, det er lov og felle en tåre i ny og ned. Man er over hode ingen dårlig forelder om man må sette seg ned og la barnet leke for seg selv litt. Barna har godt av å ikke være sammen med foreldrene 24/7. Da mener jeg det at foreldrene ikke trenger å sitte på gulvet med de hele tiden, fordi barna ikke vil leke med hverandre eller alene. De må lære seg å finne den kreative delen av seg selv, som da innebærer å finne på ting alene. Ikke misforstå nå, så klart skal du få lov til å leke med barnet/ barna dine på gulvet, hehe. Men la de få muligheten til å leke på egen hånd. Med det slår du to fluer i en smekk- du får litt tid til å slappe av og barnet/ barna får bruke sin kreativitet og finne på noe alene.

Når barnet er så lite at det enda ikke har språk, når det kun er skriking som viser hva barnet egentlig vil- da er det lov og bli sliten. Noe opplever veldig lite skriking, og andre opplever veldig mye. Jeg personlig har vært heldig siden barna ikke har grått så intenst mye. Men det er barn der ute som konstant gråter, ikke fordi de har det fælt eller ikke får viljen sin, det kan være at de mindre barna kan ha kolikk, noe som er forferdelig slitsomt for både barn og foreldre. Men som foreldre er det lov å bli slitne og til tider utslitt. Bare husk å be om hjelp om dere skal trenge det. Man vil så gjerne være en super-mamma, men husk kappen kommer ikke med i den prisen. Så be om hjelp, kanskje noen syr den for deg. Be om hjelp om du skulle trenge det.

Når det kommer til foreldrene som ett par, kjærester eller gifte vil også ting forandre seg. Tror du virkelig at du vil gå med hevet hode, fuglene synger rundt ørene på deg og du kjenner at du bare elsker livet og mannen/ kvinnen du har ved side? Nei, der tar du rimelig feil. Ja, du kommer fortsatt til å elske din utkårede, uten tvil. Men om alt blir like rosenrødt som du hadde forestilt deg er svaret, NEI! Men dette er også noe som går i rykk og napp. Du kommer til og ha perioder der alt i livet ditt er og føles perfekt, og du vil ha perioder der du føler at alt bare er ett eneste stort rot. Du føler dere aldri er enige og krangler for den minste bagatell. Tro meg, det vil skje, hehe. Men slapp av, det går bra! Nøkkelen er at både du og din utkårede trenger litt "alenetid". Det er ikke snakk om at dere trenger å være en uke borte fra hverandre, men heller la hverandre gå ut en kvel, treffe kompiser og venninner.

Selv om man elsker hverandre og har stiftet familie betyr ikke det at man må være helt oppi hverandre for det! La hverandre få litt pusterom. Det er fantastisk å bli foreldre med den personen du elsker, men det er også forferdelig slitsomt og du vil kjenne på frustrasjonen til tider. Men selv om frustrasjonen bygger seg opp er det ingen ting som kan måle seg med kjærligheten du har for din utkårede og ditt/ dine barn. Det er lov og bli sliten av all skrikingen og diskusjonene som oppstår, men bare husk hva som fikk dere til å holde sammen i utgangspunktet. Dere elsker hverandre, dere fikk barn sammen og dere er helt rå! Når de tunge stundene kommer må man bare huske på alt det gode som baner vei for alt det som kan være negativt.

Alle har sine utfordringer, noen vanskeligere enn andre- men man får det til uansett. For min del er helsen i seg selv min største utfordring, energinivået er generelt lavt. Men Kai og jeg har funnet en ordning for at begge skal få tid alene som begge trenger så sårt til tider. På morgenen drar jeg ut på trening og er der i cirka to timer, når jeg har vært der kommer jeg hjem (nå mens Kai er hjemme, må gjøre om den ordningen når han starter i jobb igjen). Jeg får også tid med mine venner, jeg kan møte de på byen eller vi kan treffes hjemme hos hverandre. Det samme gjelder Kai. Han får tid med sine kompiser om han ønsker det og han går ned til manne hula si om kvelden og blir der til han føler for å gå opp. Når han er der nede i kjellerstua sitter han for det meste på nett. Han snakker med venner, spiller dataspill, Facebook og kanskje titter en tur innom Trønder-Avisa eller VG. Hvem vet egentlig hva han driver med der nede, hehe. Når han gir beskjed om at han går ned holder jeg meg her oppe, og finner plassen min i sofaen med en fin serie på TV'n. 

Bare la hverandre få litt pusterom så skal du se at ting blir mye enklere. Men det kan tenkes du er alene med barnet/ barna, hvem skal hjelpe deg da? Dette temaet er det flere som diskuterer og bråker om. Noen har barnehage eller dagmamma, men det er også de som ikke har råd til denne luksusen. Jeg kaller det luksus siden ikke alle har den muligheten. La venner og familie hjelpe deg om du er veldig sliten eller om du vil ut og treffe venner, for det gagner ingen om du skal gå å være helt tom eller få en mild eller hard depresjon av å være alene hele tiden. Det går utover deg og barnet/ barna dine. Så la en venn eller ett familiemedlem hjelpe deg så du får en dag til å hente deg inn. Og hvis du ikke har noen kan jeg neste garantere at din kommune har tiltak som kan hjelpe deg godt på vei. 

Tiden som småbarnsforeldre er faktisk ingen dans på roser. Det er mye jobb og en liten person som krever alt av deg. Du er først og fremst mor eller far, men du er også, lege, barnehagetante, lærer, taxi sjåfør, veileder +++. Jeg sier "+++" fordi den listen er uendelig lang, hehe. Det å være en forelder er en 24 timers jobb, og INGEN kan komme og si at alt ble som de hadde tenkt. Man har fantastiske stunder som lar de negative komme i skyggen, og fantastisk er det. Men ikke glem at det er helt normalt og føle at ting er litt vanskelig til tider. DU gjør en fantastisk jobb med barna og er en fantastisk forelder- det er ikke et nederlag å be om hjelp. Husk, du er bare et menneske!

ER DET IKKE LITT TIDLIG FOR RAMPESTREKER?

  • 01.02.2017 - 20:00

For en koselig ettermiddag dette har vært. Adrian våknet fra duppen cirka klokken tre, etter det var det full rulle. Han har enda ikke fylt åtte måneder men aktivitetsnivået og hva han har mestret så langt er bare forbløffende. Han blir så fort stor, jeg henger liksom ikke helt med i alt han får til føler jeg, det går for fort, hehe. Etter at jeg kom hjem etter trening måtte jeg bare slenge meg litt ned på sofaen siden jeg ikke klarte å gå uten å få tårer i øynene (lyskestrekk). Selv om det gjorde forferdelig vondt stoppet det ikke Kai å gjøre litt narr av meg. Han så på meg og sa "en time med trening og du blir liggende i flere dager. Er di sikker på at drening er det riktige for deg?, hehe". Vi har ledd så mye av denne strekken at jeg neste pådro meg en ny en grunnet latter-muskulatur som overgår sine begrensninger. Men det er morsom da, en time er alt som trengs på trening liksom, hehe.

Over til Adrians framgang. Jeg føler det går for fort, kan han ikke bare være liten gutt litt lenger? Han elsker muligheten han nå har med å farte omkring, leke med lekene sine, rive ørene av hunden og bare ha det morsomt. Om man sier til en snart åtte måneder gammel gutt at man ikke skal være så brutal med hunden, blir ikke reaksjonen den man ventet, hehe. Det ender med at han syns det er veldig morsomt at Åskar (hunden)sleiker fingrene hans for hver gang han prøver på de vell planlagte rampestrekene sine, hehe. Rampestreker og leg er liksom i samme kategori føler jeg, hehe. Han har også funnet ut at det går an å krappe på platen som er under bordet. Vi har ikke hintet til han om at det faktisk går an å klatre oppå der, det fant han ut helt selv. Kreativ denne herremannen her skjønner dere, hehe. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi hjalp han ned fra bordet, men det var end el ganger. Til slutt ble det til en lek for han. Han lo av full hals hver gang jeg måtte ta han vekk der ifra, men når jeg spurte Kai om han kunne gjøre det var ikke det like morsomt. Så dette var vell en Adrian-mamma greie. 

Senere på ettermiddagen ble Adrian sliten etter all klatringen og de store eventyrene han var på i dag. Han skulle på død og liv ligge i fanget mitt, inget annet fang var bedre enn mamma sitt. Det virker som at både Kai og jeg har faste tider der han vil ha vår oppmerksomhet. På morgenen og formiddagen er det Kai som er den som er i fokus, men når ettermiddagen og kvelden kommer er det jeg som er den han vil ha oppmerksomhet av. Rart dette, men det er vist en greie han har for tiden, hehe. 

Det er ikke så lenge siden jeg la ut ett innlegg der han for over gulvet i det jeg mente var en alvor til fart - den gang vell og merke. Jeg ser nå at den farten han hadde bortover gulvet den gang var sneglefart i forhold til hva han har nå. Jeg ser nå ofte på nett for og finne barnesikringsutstyr. Nå har vi satt en koffert foran åpningen mot gangen og trappa slik at han ikke skal komme seg gjennom og peile inn trappa. Så jeg leter på nett etter grind og andre ting jeg trenger, det er jo så mye å velge i. Vi skal også skaffe slike duppeditter som skal settes nedi stikkontakter. Han har fått en viss interesse for disse stikkontaktene, noe som skremmer meg til døde. Han vil ikke la de være i fred. Men nå er det bestilt og kommer i posten om ikke mange dager. Det skal bli godt å la han rase over gulvet her uten at jeg skal følge med på hver minste bevegelse han gjør. For nå er det bare stress.

Når det er sakt har denne dagen vært så super, til tross for min lille skade. Vi har kost oss masse og bare slappet helt av. Kai løftet opp Adrian i sofaen der jeg lå kom han krypende mot meg mens Kai holdt en hånd på han. Han la seg inntil meg. Alt han ville ha var kos og kjærlighet, og som mor er det aldri ett nei å få når barna trenger sin dose med mamma-kos. De to største har blitt så store nå at det liksom er litt flaut å gi mamma en kos, så jeg benytter alle sjanser jeg kan få, hehe.


Nå har Adrian lakt seg, Kai er nede i manne hula si og jeg ligger i sofaen og skriver her på bloggen. En rolig og fin kveld der man får den lille tiden for seg selv som man gjerne vil ha. For man trenger tid alene, ingen tvil om det. Vi har en slik ordning at på vi er sammen fram til Adrian skal legge seg, og når han da har sovnet går Kai ned i manne hula si mens jeg ser serier og andre filmer på Netflix. Kveldene er liksom tiden der vi voksne kan trekke oss litt tilbake og gjøre det som gir oss mest ro. For min del er det bloggen og Netflix, Kai derimot sitter nede med dataen og snakker med kompiser over nett. Noen ganger slår vi på stortromma og har en kjæreste kveld, ikke fult så ofte som det skulle ha vært, men greit nok. Når den kvelden kommer vet vi at nå kan vi virkelig slappe av i hverandres selskap. Det blir ikke prat om barna, hus og hjem- kun oss og bare oss er temaet for den kvelden. Veldig fint spør dere meg. 

Men nå skal jeg legge ut dette innlegget, skriver jeg mer nå gidder dere ikke å lese for at det blir for langt, hehe. Håper alle får en fin kveld og natt videre! klem

 

DETTE HADDE JEG KLART MEG UTEN!

  • 01.02.2017 - 16:00

Synet som møtte meg i morgentimene var bare nydelige! Jeg våknet ett par ganger i natt, jeg måtte så klart se ut for å se om det var morgen eller natt. Når jeg innså at det var bekmørkt ut ville jeg tro det var natt så jeg la meg ned igjen. Men nest siste gang jeg våknet var himmelen ildrød og alt så så majestetisk ut. Jeg tok kamera mitt og knipset bilder til den store gullmedaljen for så å legge meg ned igjen. Når jeg våknet for aller siste gang var fargene mye dusere og solen var synlig på himmelen, så jeg er glad jeg våknet til den vakre ildrøde himmelen.

Som jeg skrev om i det forrige innlegget hadde jeg vært på trening sammen med min lillebror, noe som var supert siden det er lenge siden jeg i det hele tatt har sett han. Under treningen fikk jeg en skikkelig lyskestrekk, og med det ble treningen på en time og ikke to. Nå ligger jeg på sofaen med en smerte uten like. Jeg kan ikke komme på at jeg har hatt lyskestrekk før jeg? Dette er jo bare ubehagelig, så jeg forstår de som faktisk blir sengeliggende etter en lyskestrekk, hehe. Men spørsmålet er egentlig, hvordan tøyer man ut en lyskestrekk? eller skal man i det hele tatt tøye den ut eller skal man bare ta det med ro? Jeg leter på nett uten å finne noe av betydning, så tenkte kanskje noen av dere lesere viste hvordan jeg blir kvitt dette problemet.

Nå i skrivende stund fant jeg faktisk en side på nett. Om du går inn på Fysionett vil dere få det svaret dere trenger om dette skal skje med deg. Jeg ser nå at jeg er i en mellomfase mellom gruppe 2 og 3. Gå inn på siden for å finne ut hvilken alvorlighetsgrad din lyskestrekk befinner seg i. Behandlingsmåten kan jeg skrive om her, men for og få dette helt rett kopierer jeg rett og slett direkte fra siden til Fysionett. Kan ikke risikere at jeg gir dere feil informasjon, dette kunne gitt mer skade enn hva det hadde hjulpet, hehe. 

Jeg gjør alt jeg må for å få dette vekk, hehe. Smerte i seg selv er helt greit, men denne type smerte har jeg ikke kjent siden jeg drev aktivt med idrett- som da er MANGE år siden. Jeg skal ta denne strekken på alvor og gjøre som fagfolk sier. Jeg skal ikke trene på ett par dager og jeg skal ta det med ro. Så om ett par dager er jeg vell tilbake, satser på at det kun tar ett par dager hvertfall, hehe.

BEHANDLIG AV LYSKESTREKK
Behandling av lyskestrekk avhenger av skadens alvorlighetsgrad men akutte strekkskader i lysken behandles i utgangspunktet alltid etter 
RICE prinsippet.

Tilstrekkelig hvile er absolutt nødvendig for å tillate tilheling av skaden. Dersom man ikke gir skaden tilstrekkelig hvile og avlastning i akuttfasen vil dette ha hindre optimal tilheling og ha en negativ innvirkning på skaden.

Dette kan føre til at man må utebli fra idrett eller aktivitet over et lengre tidsrom enn det som  i utgangspunktet var nødvendig og at skaden risikerer å tilbakevendende og kronisk.  Tilstrekkelig hvile er den viktigste enkeltfaktoren som avgjør hvor lang tid det tar før man kan begynne å spille fotball eller vende tilbake til full aktivitet i andre idretter.

Mange idrettsutøvere er svært ivrige etter å vende tilbake til full aktivitet og trapper opp trening og belastning for hurtig etter skade. For at behandling skal være effektiv krever det derfor også en viss selvdisiplin fra idrettsutøveren.

 

ENDELIG FIKK JEG HAN MED!

  • 01.02.2017 - 12:00

Dette blir ett innlegg der jeg foretar meg morgenen og treningsøkten med min bror.

For en fantastisk natt dette har vært! Jeg sovnet før klokken tolv og våknet så uthvilt som jeg får blitt. Jeg våknet ett par ganger i natt, men det holdt meg ikke våken så særlig lenge, jeg snudde meg og sovnet like fort som jeg hadde våknet. Nå ligger jeg her og gleder meg, jeg skal nemlig hente min kjære lillebror litt senere siden vi skal trene sammen. Planen nå er at vi skal motivere hverandre hver eneste dag for at begge skal nå målene vi setter oss. Pluss at jeg får tilbringe tid med han, noe som ikke er hverdagskost for å si det sånn. 

Klokken er nå ni minutter på ni, og jeg har enda ikke stått opp. Jeg hører at Adrian ligger og sparker i veggen og prater med seg selv, hehe. Han elsker å ligge lenge om  morgenen å bare være helt avslappet, prate og mulig noen viltre øvelser det han finner ut at han skal stå på hodet eller noe sånt. Da blir han som regel litt irritert siden han ikke får det helt til. Han er ikke mer en syv måneder, så det skulle jo bare mangle at det er vanskelig for han og stå på hode, hehe. Stå på hode i den forstand at beina er i bakken (i dette tilfellet madrassen) og likens med hode. 

Tenk det, 1.februar allerede! Det er nesten ikke til og tru. Om bare seks dager er Adrian åtte måneder. HALLO, ÅTTE MÅNEDER!! Tiden går så alt for fort, jeg syns ikke det er lenge siden Adrian lå i armene mine for aller første gang. Minner ♥ Men Nå må jeg hive meg rundt for å rekke alt jeg skal. Håper alle får en in dag. Blogges!

Da er morgenen over, samt treningsøkten. For en super treningsøkt dette har vært. Jeg har virkelig storkost meg med supert selskap. Det ser ut til at lillebror også koste seg når han fikk øye på vektene som var på styrkeavdelingen, hehe. Han var som en liten unge på julaften. Når ungen ser pakker ser han vekter, hehe. Vi skulle trene effektivt i to timer, men etter en lyskestrekk ble det bare en time. Slik går det når jeg prøver meg på et område som jeg ikke har begitt meg utpå før. Styrketrening har liksom aldri vært i mitt fokus, jeg har som regel villet tatt mage, rompe og lår- ikke vekter. Så vi har nå en plan der jeg skal vise han forskjellige øvelser og teknikker som trener mage, rompe og lår, og han skal vise meg hvordan jeg bygger muskler på overkroppen. Hjelper ikke med stram og fin mage og rompe når man har armer som overkokt spagetti, hehe. Så det er planen nå. En dag med styrke, en dag med mage og en dag med rompe og lår. Da har vi en fin rundgang.

Beklager at jeg nå har redigert innlegget ett par ganger, men så det var en del feil med det. Var en del tekst som ikke vistes, så da måtte jeg gjøre noe med det. Beklager at det ble litt rot for dere som alt har lest innlegget.

Men over til resten av innlegget. Jeg trener jo på 3T, der er det slik at man kan få en gratis time slik at man kan kjenne litt på følelsen og legge opp seg en mening om dette er noe der deg. Lillebror tok sin gratis time og stilte seg ved disken når økten var over for å melde seg inn. Jeg sa at jeg skulle verve han inn i 3T- han så på meg litt rart men gjorde ikke mer ut av det. Helt til damen bak disken så på meg å sa "da har jeg ført over 250 kroner på ditt 3T kort". Lillebror så på meg og spurte "hvorfor? hvorfor får du penger av 3t?". Jeg så på han og smilte, jeg ville egentlig bare si "fordi jeg fortjener det!" men kunne nesten ikke det, hehe. Så jeg sa det som det var. 3T gir ut 250 kroner som blir lagt inn på dens 3T kort. Man kan da bruke kortet til å handle drikke eller treningsklær på 3T. Han så på meg igjen og sa "det var derfor du ville ha meg med ja! jeg trodde det var for selskapets skyld jeg." hahaha.. Så ondskapsfull er jeg nok ikke at jeg lurte han med for at jeg skulle få 250 kroner, haha. 

Vi dro så videre, han hadde fått kortet sitt og alt var i orden. Så i morgen starter vi for fult der vi setter oss mål om hvordan vi skal gjøre ting og tang. For nå skal det trenes hver dag. Må i alle fall prøve på det! 




 

 



 

May-Celin Nybak

Jeg er en jente på 28 år og trebarnsmor til tre flotte gutter. Blogger om hverdagen i store og små doser.

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no