hits

May-Celin Nybak

INNLEGGELSE- HER ER VI I TRYGGE HENDER, LILLE PRINS!

  • 31.03.2016 - 19:19

 

SÅ DA ENDTE VI HER DA, LILLE PRINS.
Etter mye om og men med skyss så ordnet alt seg til slutt, vi kom til sykehuset og fikk komme inn på et undersøkelsesrom etter kun ett par minutter. Det var en trivelig dame som tok oss imot, hun viste oss veien til rommet, og sa høflig at jeg bare kunne ta plass på benken. Der skulle jeg da få på meg en registrering som da måler vår lille prins sine vakre hjerteslag, fosterbevegelser og mine "topper" (rier). Jeg ble overrasket når jeg spurte hva disse såkalte "toppene" var, hun sa at dette da var mine sammentrekninger. Grunnen for at de kalte det for topper var fordi at det lignet på små fjelltopper, ganske logisk egentlig, hehe.

Hun kom inn to- tre ganger for å flytte på båndene litt. Grunnen for det var rett og slett fordi at vår lille "mageboer" ikke klarte å ligge rolig. Når målingen var over (etter ca 20 minutter) så kom hun inn nok en gang. Da hadde jeg ligget der i tyve minutter og bortimot tissa ut meg. Jeg viste ikke opp-ned på meg selv, det var seriøst like før jeg tissa i buksa. Det hjalp liksom ikke at det er to små føtter inni der som leker Karate Kid mot blæra mi. Jeg sa til jordmoren at hvis hun ville ha en urinprøve så passet det perfekt nå. Hun så på meg med et lurt glis, -her har du en kopp, sa hun bare og fniste litt, hehe. 

Etter kanskje tyve minutter kom legen inn. En veldig trivelig dame i 30-årene. Jeg måtte anstrenge meg litt for å forstå hva det var hun sa innimellom, kan ha noe med at hun var svensk, hehe. Svensk er veldig likt vårt eget språk, men de i Sverige har også forskjellige dialekter- akkurat som oss. Så det var ikke like lett å forstå henne hele tiden. Men jeg fikk med meg det aller viktigste. Hun kunne fortelle at kroppen lagde falske rier, MEN ingen fare sa hun. Livmorhalsen din er enda lang, så disse såkalte riene er ikke effektive på noen måte. Men vi vil gjerne ha deg her på føden til observasjon og smertelindring. Jeg ble så utrolig lettet når jeg hørte henne si det, tårene rant ned fra kinnene mine. Jeg hadde mest lyst til å gi henne en stor og god klem, men jeg fant ut at det kanskje var best å la være, hehe. 

Så nå hører du det, lille mann i magen! Hold deg inni der, ingen grunn for at du skal komme nå. 

Jeg fikk et eget som ganske fort, så nå ligger jeg i sengen med bloggen som hovedfokus. Jeg fikk litt smertelindring i form av varmepose og paracet. Tabletten har jeg ikke kjent noe til, men varmeposen lindrer litt. Noe annet jeg også gjør er Forever. Jeg tok med meg jobben på sykehuset! hehe.. Noe må jeg jo finne på mens jeg er her. Hvis jeg er heldig så kan jeg muligens få vist fram noen av produktene her på avdelingen, og hvis de vil så kan jeg legge igjen en produktkatalog og E-posten min om det skal være noe som faller i smak. Men får se, vet ikke om jeg skal gjøre det. Men på en annen side, det verste svaret man kan få er jo et nei, det kan jo ikke være så aller verst, hehe. 

Men nå skal jeg runde av, må hvile meg litt. Det er tross alt en grunn for at jeg havnet her, hehe. Og for alle mine lesere, venner, familie og andre bloggere. Kos dere masse og nyt dagen videre.  
 



 

SYKEHUSET, HER KOMMER JEG!

  • 31.03.2016 - 14:16

 

Da var det et faktum, jeg skal innover til St. Olavs Hospital!
Jeg ringte jordmoren som jeg har her på Orkanger i dag, hun sa at hun regnet med at jeg skulle ringe i dag. Jeg var litt spak i stemmen, litt vemodig å måtte si at hun hadde rett. Men, HALLO!! så klart hadde hun rett. Jeg er verken lege eller jordmor, men jeg måtte jo så klart ha mine meninger om hva som var best for meg. Å med det sa jeg nei til at jeg skulle innover på tirsdagen som var. 

Hun sa hun skulle ringe innover, og at hun da skulle ringe meg tilbake når hun hadde pratet med de. Det gikk ikke mer en maks ti minutter så ringte telefonen. Hun sa at de på føden ville ha meg inn med en gang. Etter at samtalen var over så la vi på, og jeg begynte å tenke.. Jeg kan jo ikke kjøre selv, med disse "takene" jeg har hvert syvende minutt, det er jo ikke forsvarlig. Jeg ringte til føden for å høre om hvilke alternativer jeg hadde når det gjaldt transport. De kunne dessverre ikke hjelpe meg, de kunde så klart sende en ambulanse, men da sa jeg nei. Det er bortkastet bruk av ressurser. Hun sa at det var viktig at jeg kom så fort som mulig. Siden jeg har vært innlagt på grunn av slike smerter tidligere så ville de ta dette på høyeste alvor. 

Vi la så på, og jeg satte meg ned foran MAC'en og sendte en melding til en venninne av meg. Spurte så om det var mulig om hun kunne hjelpe meg. Men siden hun ikke har førerkort så måtte min bror trå til. Vi har en slik forsikring på vår bil slik at min lillebror ikke har lov til å kjøre den før han eventuelt er 23 eller 25 år. Husker ikke helt hvordan den forsikringen er. Men heldigvis så hadde jo min veninne bil, så alt ordnet seg.

Nå sitter jeg hjemme, nervøs og redd. Min jordmor sa at de sikkert ville ta en registrering på meg. Og hvis legene mener det er nødvendig så kommer jeg til å få meg en sprøyte. Denne sprøyten er en lungemodningssprøyte den fungerer slik at lungene til vår lille prins skal modnes litt raskere slik at det ikke er noen stor krise for lungene sin del om han blir født. Men en ting er sikkert, han skal IKKE ut nå!.

Men uansett så er jeg redd. Smertene bare øker for hver dag, og kroppen min visner bare mer og mer. Spørsmålet er ikke om jeg holder ut, det er om hvor lenge! Jeg vil ikke utsette vår lille prins for fare med at han eventuelt skal komme i den nærmeste framtid. Jeg var heldig når førstemann kom. Han kom i uke 33 og var 2420 gram, og med det ikke så liten som han kunne ha vært. Han hadde tatt til seg all den næring som kroppen min ga han. Men man vet ikke eksakt hvor stor og tung barnet er før han er ute. Og dette skremmer vettet av meg. Om han kommer- la oss si innen de 3 neste ukene, alt kan skje. Han kan ha en kjempe fin vekt, men han kan også ha en veldig liten vekt, og i tillegg være syk på grunn av at han da er så prematur. Jeg har ikke hjerte til å utsette han for noe sånt, bare fordi at jeg har disse smertene. 

Jeg tenker, hvem har vell ikke smerter- alle har smerter en eller annen gang i livet. De klarer det, så da skal jeg klare det også. Men som min jordmor sa, hvis legene mener at det ikke er forsvarlig for deg og den lille der inne så vil de gå igjennom et keisersnitt, uansett hva du måtte mene. Hun har jo rett, jeg er jo ingen lege eller jordmor. Jeg vet jo ikke hva som må gjøres. Alt jeg vet er at jeg ikke vil at vår lille prins skal komme til verten så tidlig. Han trenger de dagene og ukene han kan få inne i min mage. Og jeg skal holde ut så godt jeg kan, om jeg så må flytte inn på sykehuset. Han skal være inni der enda litt lenger!

Jeg elsker deg vår lille "mageboer", vi skal klare dette sammen! 

EN TELEFONSAMTALE JEG IKKE VIL TA!

  • 30.03.2016 - 11:43



 

JEG MÅ BITE I DET SURE EPLET!
Jeg er nødt til å ta den telefonsamtalen jeg har bekymret meg sånn for. I går var jeg til jordmor, hun mente at siden smertene er så intense som de er så ville hun sende meg videre til St.Olavs Hospital, men jeg nektet. Jeg vet ikke hvorfor jeg nektet, kanskje fordi at jeg så inderlig vil klare dette. Men jeg innser det at jeg bare må bite i det sure eplet.

I natt må være den verste natta jeg har hatt etter at jeg ble gravid. Jeg bråvåknet, jeg husker at jeg hylte i smerte. Jeg var ikke helt bevist med tanke på hvor trøtt jeg var, så hukommelsen er litt grå. Men jeg husker Kai satte seg opp i sengen, holdt hånden sin rundt meg og spurte om det gikk bra med meg. Han sa noe mer også, men jeg husker ikke helt hva det var. Men jeg bare snudde meg med tårene tett inntil meg slik at han ikke skulle se. Jeg sa at det gikk bra, og det ble så stille til slutt. Jeg sovnet i en dam av mine tårer, og når jeg våknet i morges så var puta mi litt svart etter en fuktig natt med en blanding av tårer og mascara.

Nå er klokken ca halv tolv, og jeg ligger som et slakt på sofaen, gruver meg til i morgen, siden det er i morgen jeg skal ta denne telefonsamtalen til min jordmor. Hun er på plass kun tirsdager og torsdager, men akkurat nå skulle jeg ønske jeg kunne ringt henne i dag. Jeg kan jo selvsagt ringe direkte til føden selv, men det er bedre om hun sender meg videre slik at de får alle opplysningene de trenger fra henne osv. Jeg kjenner nå at jeg virkelig skulle ha tatt rådet hennes, hun var klar i sin tekst om at hun mente at jeg burde dra innover den dagen (i går), men hun sa også at dette var helt opp til meg, hun skulle ikke tvinge meg til å dra, men hun anbefalte det. Og dumme meg da! Jeg som skal være så jævlig sta og tenke at jeg skal klare dette. Jeg hadde jo fått det bekreftet av jordmor at vår lille prins hadde det helt ypperlig, så hvorfor skal jeg da buse inn på sykehuset? på grunn av litt smerter, det høres litt drøyt ut. Men nå forstår jeg hva hun mente, og jeg skal ærlig si det at jeg ikke makter på dette så mye lengre, jeg trenger hjelp til å få bukt med smertene.

Så i morgen ringer jeg til jordmor, mulig litt ydmyk for at jeg ikke hørte på henne den første gangen. Men sier at jeg ikke makter på dette så mye lenger, og må få hjelp med disse forbaska smertene. Det er et stort og surt eple jeg er nødt til å bite i, men min stolthet får jeg bare legge til side, nå er det min kropp og baby som ligger i fokus. Jeg vet jo det- meget godt, at hvis mor er stresset og med mye smerter så føres også stressnivået over til den lille i magen. Noen som jeg merker utrolig gått. Jeg vet ikke hvor lenge leg eventuelt blir på sykehuset, men lenge nok til at de føler det er forsvarlig for meg å dra hjem. 

Planen er å ta denne telefonen til jordmor i morgen, men hvis dagen i dag forverrer seg på noe sett og vis så ringer jeg i dag. Vi får se hva det blir til.

DU ER SÅ ØNSKET, ELSKET OG SÅ VELKOMMEN

  • 29.03.2016 - 22:03

 

Vår vakre lille skapning der inne, du er så ønsket og så velkommen! Jeg trodde mine småbarnsdager var over, at den gode babytiden aldri skulle komme igjen. Men så traff jeg pappaen din, jeg forelsket meg og et nytt kapittel i livet mitt startet. De fleste velger å vente med barn til man er 100% sikker på absolutt alt, men jeg og pappaen din var så sikker som vi kunne bli veldig tidlig.

Etter at vi mistet kunne vi ikke tro våres egene øyne når testen viste positivt nok en gang, kun to måneder etter det tragiske som rammet vår familie. Men når testen viste positivt viste jeg med en gang at dette var en enorm gave vi hadde blitt velsignet med. Du ble skapt for å få et liv med en mor og en far som vil elske deg ubetinget. Du har to fantastiske storebrødre som elsker deg, og de vil nok lære deg noen ting på veien. 

Tenk det! Du ligger inne i magen min, du ruller rundt og er helt Karate Kid. Du spreller med armer og bein og virkelig gjør deg til kjenne. Jeg trodde virkelig at jeg kun skulle ha to barn, men nå som du er her min venn, jeg kunne ikke vert mer lykkelig. Jeg har alt en kvinne kunne ha ønsket seg. Jeg har nå tre fantastisk nydelige barn, jeg har en litt håpløs og plagsom hund til tider (men vi elsker han), og jeg har en mann ved min side som jeg ikke kunne ha tenkt meg et liv uten. Jeg er din mor, og jeg vet at jeg har noen hindringer som jeg møter hver dag, men hvem har ikke det? Hvem har vell ikke noe i livet som kan hemme de på ett eller annet vis. Men mine fartsdumper har aldri vert i veien for at jeg skal være en god og kjærlig mor for dere, barna mine. ♥ Jeg kan gå gjennom ild og vann for dere. 

Men du min kjære lille "mageboer", det kan se til at du kommer mye før du egentlig skal, noe som skremmer den stakkars mammaen og pappaen din. Vær så snill og hold deg inne litt til. Vi kan gjøre en avtale, oss imellom. Jeg skal ta det mer med ro slik at kroppen får den ro og den hvile som legene sier at den skal ha, og hvis jeg gjør det så kan du også være så snill å ikke være helt Karate Kid inni der. Når du sparker og slår med hendene og føttene, ja da kan det fort bli litt vondt til mammaen din. Jeg elsker så inderlig å kjenne deg sparke, kjenne at du rører på deg. Men ikke når det går hardt utover blæra og ribbeina, hehe. Har vi en avtale på det?, hehe.

Du skal vite det at du har en stor familie som elsker deg, du har en mor og en far som elsker deg ubetinget- det samme gjør dine brødre. Du har besteforeldre, onkler og tanter. Oldeforeldre og mange mange flere som vil elske deg ubetinget. Du er så hjertlig velkommen, jeg kan ikke få sagt det ofte nok. Vi gleder oss- men vær så snill å vent noen uker til før du annonserer din ankomst. 

OSS FIRE 


 

NY SVANGERSKAPSUKE

  • 29.03.2016 - 16:20

En ny uke har kommet, og redselen sprer seg som ild i tørt grett! I dag har jeg vert til jordmor, hun sier at vår lille prins har det bare bra, men på grunn av mine intense smerter vil hun vurdere å legge meg inn på sykehuset. Jeg er så redd! Det starter nå slik det endte med min eldste sønn. Han hadde ikke tengt seg ut når han ble forløst med keisersnitt. Grunnen for det var at min kropp rett og slett sviktet. Smertene ble for mye for meg og min kropp, jeg husker ikke de tre siste dagene før han kom ut. Jeg hadde så sterke smerter at hode mitt var i koma. Kroppen var ved bevissthet, men min hukomelse fra den tiden er helt bløret ut.

Når jeg fikk nummer to så hadde jeg smerter, ja- men det var ikke så intenst, så jeg klarte å holde ut lenger. Men denne gangen er alt bare værre. Det er derfor leger og jordmødre sier at jeg bare må fokusere på å komme meg til uke 30, og at alt etter det er et stort pluss. Jeg er så redd for at vår lille solstråle skal komme så tidlig som det er spådd. Jeg gjør alt i min makt for at det ikke skal skje. Alt som leger og jordmødre forteller meg og ber meg om blir gjort. Alt for at vår lille skatt skal holde seg inni magen en go del uker til!

 

 PÅ VEI: Jeg er nå 27 uker + 0 dager.

♥ BARNETS VEKT: Vår lille "mageboer" veier nå ca 1,1 kilo, og på slutten av uken ca 1,23 kilo

 TERMIN: Jeg har termin 1. juli, men dagen for keisersnitt er satt til den 7. juni.

 BARNETS KJØNN: Vår lille "mageboer" er en liten prins.

 HVA SKAL PRINSEN HETE?: Vår lille prins skal hete, Adrian.

♥ ER DET AKTIVITET INNI DER?: Ja! det skal være sikkert og vist. Han er meget ivrig på kvelden og tidlig på morgenen.

 BABYENS LEIE: Tja! ut i fra hvor det trykker mest så vil jeg tørre å påstå at hodet og hender er i full sving med ribbeina mine, og de to små beina hans har tatt fatt på blæra mi, samme som forrige uke. 

 MIN VEKTØKNING: Jeg startet svangerskapet med 55 kilo. Etter 25 uker veide jeg 64 kilo, nå i uke 27 veier jeg 64,5 kilo. Med andre ord så har jeg gått opp 9 ,5 kilo.

♥ STREKKMERKER: Under mine svangerskap så har jeg fått ett strekkmerke for hvert barn. Så jeg er veldig spent på hvor dette strekkmerkett plasserer seg. Så langt ingen strekkmerker er å se.

 PLAGER: Ja, det skal være sikkert! Smertene er intense. Var til jordmor i dag, og hun vurderer å legge meg inn på sykehuset for oppfølging. Det ble litt fram og tilbake, men fant til slutt ut at jeg skulle kontakte henne med en gang jeg følte at jeg ikke klarte noe mere. Hun viste ikke om de fikk til å hjelpe meg med noe annet en smertelindring. Men legene der inne ville da ta de valget om det var nødvendig med en lungemodningssprøyte til vår lille prins. 

 KYNNERE: Ikke så mye den siste tiden.

♥ ​CRAVINGS: HMM.. Både ja og nei, det kommer og går litt i perioder. Men litt sjokolade skader ikke har jeg funnet ut, hehe.

 TUNGT: Hmm, både ja og nei. Det er nok ikke vekten som hemmer meg, ni kilo er ikke nok til å kjenne at det blir tungt. Men Hoftene og bekken er det som svekker meg. Når hotene og bekkenet ikke lenger er like sterkt som de en gang var så blir det også tyngre og tyngre for kroppen.

 HUMØRET: Bortsett fra at jeg er utrolig sliten med sterke smerter så er humøret på topp. Jeg er lykkelig, jeg gleder meg noe enormt til vår lille prins ligger i armene våre. Men det SKAL enda bli lenge til. jeg skal holde ut.

 TANKER RUNDT FØDSEL: Fødselen er noe som virkelig skremmer vettet av meg. Hadde jeg klart å gå til den 7. juni så hadde det ikke vert noe problem. Men om han skal komme for tidlig så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. jeg er redd for hva utfallet kan bli om han kommer for tidlig.

 NESTE KONTROLL: Jordmor Tirsdag 05. april, og Ultralyd etterfulgt av en legetime den 6. april.
 



 

OM BARNET: 
Om barnet blir født nå, vil det ha gode muligheter til å klare seg.
Amerikasnke undersøkelser antyder at barnet allerede nå kan begynne å drømme.

I begynnelsen av denne uken åpner gjerne babyen øynene for første gang, men det ser ikke særlig godt. Fortsett å prate og synge for babyen. Lydene vrenges nok av fostervannet, og babyen har kanskje vernix (voks) i ørene også, men hørselen er bedre nå enn tidligere.

Nå samles nytt fett under huden hele tiden, slik at den bli mindre gjennomsiktig og rynkete.

Hjertelyden kan høres i stetoskop, og enkelte fedre vil kunne høre det lillehjerte slå ved å legge øret mot magen din. Du begynner kanskje å merke at barnet har fått et dydeligere søvnmønster, og vil kunne registrere aktive og rolige perioder på omtrent samme tidspunkt hver dag.
 

27 + 0

Blir du fortere andpusten er ikke dette så rart. Toppen av livmoren nærmer seg ribbeina og lungene får mindre plass til å utvide seg. Likevel har du faktisk større lungevolum under svangerskapet enn ellers!

27 + 1

Er sparkene veldig tydelige nå? Babyen har fremdeles god tumleplass, men vet å sparke godt ifra med sine 5 cm lange føtter.

 

27 + 2

Unngå å svaie ryggen selv om mgen begynner å bli tung. En god holdning og sterk rygg er dine beste virkemidler for å unngå bekkenløsning og annen vondt i rygg og bekken.

 

27 + 3

Denne uken åpner de fleste babyer øynene sine for første gang, men det ser ikke særlig godt. Øyevipper er på plass og den lille øver seg på å blunke.

 

27 + 4

Merker du at føttene blir hovne når du har stått en stund? Eller at det er små slynger av blodårer på leggene? Hevelser og åreknuter er vanlige og vanligvis helt ufarlige selv om det kjennes ubehagelig. Sitt med beina høyt når du kan og sørg for nok hvile og væske.

 

27 + 5

Har du et godt forhold til foreldrene og svigerforeldrene dine? mange familier får et nært forhold på tvers av generasjoner når det kommer en liten baby. Husk at forholdet dere har til foreldrene deres også vil påvirke hvilket forhold barnet vil få til sine besteforeldre.

 

27 + 6

Skal alle stryke over magen din? Denne oppmerksomheten føles gjerne både god, merkelig og av og til som en invasjon av privatlivet. Flotte struttemager virker som magneter og alle mener godt, men si ifra hva du syns er greit og ikke!

 

EN SOLFYLT DAG!

  • 28.03.2016 - 13:51

En solfylt dag, så godt å ligge langflat ute og nyte dette fine været. Jeg må passe på å nyte det mens det enda er her, når man bor i trønderlag så skal det sant sies at det fine været er litt vell ustabilt, hehe. Og er jeg litt heldig så kan kanskje den bleike gravidmagen få litt farge. 

 

FRYKTEN KAN BLI EN REALITET!

  • 26.03.2016 - 16:28

 

Jeg er i min 26 svangerskapsuke + 4 dager. Nå er smertene så ille at jeg er nødt til å runde hjørnet, hjemme meg vekk for noen sekunder slik at jeg kan skrike noen hjelpesløse tårer. Jeg er nå inne i en periode som sliter veldig på hodet mitt. Tankene og redselen løper løpsk, da er det godt og ha en go kjæreste som klarer å holde hodet kaldt. Han er nok like redd som meg, men han er flinkere til å beholde hodet kaldt. Men jeg som kjenner dette på kroppen, og vi begge vet at leger og jordmødre har sagt at hvis vi kommer til uke 30 så er det kjempe bra, og hver dag der ifra er ett stort pluss. Dette er jo bare helt forferdelig! I løpet av denne uken så har vår lille solstråle nådd den store terskelen, han er nå ca 1 kilo. Men alle som har gått gravid og satt seg litt inni det- ja de vet at alle babyer er fult utviklet først i uke 28. Men andre ord, jeg er livredd for at vår lille prins skal se dagens lys før den tid.

Som overskriften sier så er dette noe som faktisk kan skje. Vår lille prins har ikke på noe sett og vis tengt seg ut- grunnen sitter hos meg. Jeg ble hofteoperert for 2 år siden, og dette er noe som enda ikke har blitt bra. Men hovedgrunden er at jeg rett og slett ikke har kropp til å gå gravid. Men med grundige og hyppige kontroller så kom jeg meg igjennom det de to andre gangene også. Men min elsdste gutt kom jo til verden i uke 33, noe som da er 7-8 uker for tidlig. Men med en kropp som en olding, så er uke 33 urealistisk i dette svangerskapet. Men vi krysser alt som krysses kan for at han skal holde seg inni der så lenge som over hode mulig. 



 

PÅSKE

  • 24.03.2016 - 18:00

 

 

Påsken, jeg vil nå påstå at det er barnas stund, likens med julen. Barna forbinner påsken med påskeharen og et egg i ulik størrelse- fylt me masse godis. Barna her har ett påskeegg hver som som de skal ha igjennom hele påsken. De får litt fra påskeegget hver dag- og ikke alt på selveste påskeaften. 

Nå sitter hele familien i sofaen, der barna koser seg med godis og vi voksne bare nyter alles nærvær. En fantastisk ettermiddag. 

 

 

 

JEG TRENGER EN FERIE!

  • 24.03.2016 - 10:00

JEG TRENGER VIRKELIG EN FERIE! Kroppen verker og hodet er fylt med alt for mye av alt.

Folk snakker om hvor bra varmen er for kroppen. Varme er som en lindrende medisin på muskler og ledd, det er ikke for uten grunn at gravide tar seg en glovarm dusj eller et langt og varmt bad for å lindre den voksende kroppen og det forferdelig vonde bekkenet. Jeg vet vertfall at varmen lindrer min kropp, jeg er avhengig av varme selv uten å være gravid, det er ikke uten grunn at jeg dusjer i X antall varmegrader. Kai (samboeren) sier bestandig at det ikke er mulig å gå i dusjen etter meg. De gangene vi liksom skal være så nyforelsket, eller bare vil være tett på hverandre så kan vi finne på å ta en felles dusj. Som regel går jeg først i dusjen, og som bestandig så tar jeg på den varmen jeg er vant med, og hver gang kommer han inn i dusjen og tårene bortimot renner nedover kinnene hans. Han glemmer nemlig at det er så helsikkes varmt, ikke skjønner jeg hva han sutrer over, så varmt kan det umulig være, hehe.

Men ut i fra hans syn på dette så er det ikke så veldig positivt med dette varme vannet. Han sier at han ikke kan dusje sammen med meg, for hver gang han gjør det så løsner kjøttet fra beina, hehe. Men litt morro er det, jeg vet hvor varmt det er, og dampen ligger som ett tungt teppe over hele badet, men han klarer likevell å glemme at det er litt i det varmeste laget, for han vertfall, hehe. 

 


BILDET ER HENTET FRA GOOGLE

 

Men over til dette med ønsket om en ferie. Kroppen er vond og utslitt, den verker og lager mye unødvendig pes for meg daglig. Når jeg tidligere har dratt på ferie til varmere strøk så har jeg dratt med en kropp som tilsvarer en trett og sliten seksti-åring, men etter å ha oppholdt meg i de varmere strøk i to uker så kommer jeg hjem med en kropp som nesten er helt smertefri. Varme gjør underverker for min kropp, og det er nok derfor jeg elsker sommeren så høyt som jeg gjør. Når kulden kommer sigende så kan man ta seg katta på at kroppen blir gradvis vondere. Det er i hovedsaken Januar/ februar jeg trenger varmen som mest.

Hver vinter sliter jeg med store smerter, smerter i ledd generelt, men som sagt- når varmen og sommeren får en fot innenfor døra så lyser også kroppen opp, den blomstrer på et vis. Kan ikke forklare det. Legene jeg har vært hos sier at det finnes slike helseturer der man kan få dekt deler av reisen. Jeg har aldri før vært på en slik tur, men hvis det kan hjelpe meg på vinterstid så vil jeg gjerne finne ut mer. Men uansett så kan det være en stund til jeg har mulighet til å dra noen plass med det første. For det første så er jeg gravid, gravide bør ikke fly. For det andre så frister det ikke med en slik lang reise i et overfylt fly med seter laget av stein og en baby på armen. Det er ikke noe som frister med det første. Men jeg skal helt klart undersøke litt om hvordan dette fungere.

Men det ordner seg til slutt. Min mamma og mormor sier og har bestandig sagt at alt ordner seg for snille jenter. Og disse damene har en tendens til å komme med noen kloke ord og råd, så det er nok bare å lytte og tro på det de sier, hehe.

 



 

HVA ER DET FOLK EGENTLIG VIL HA?

  • 23.03.2016 - 23:48

HVA ER DET FOLK EGENTLIG LIKER, OG HVA ER DET SOM FANGER DERES OPPMERKSOMHET?

Jeg vet hva som fanger min oppmerksomhet når det gjelder andres blogger. Oppmerksomheten min rettes mot blogger som er personlige, bloggere med det lille ekstra, sterke meninger, gravid&familie blogger, rett og slett bloggere som tør å gå uttafor komfårsonen. Det er to bloggere som jeg leser innleggene til hver dag, det er Anna Rasmussen og Sophie Elise Isachsen. Dette er to vidt forskjellige bloggere, Anna har en blogg som omhandler henne og hennes liv som mor til to fantastiske barn, og nå med enda et lite barn på vei. Denne bloggen fanger min oppmerksomhet, kanskje grunnen for det er fordi at jeg er mor selv, men også fordi je respekterer henne så høyt som jeg gjør. Ja, hun er en offentlig person, men hun er ekte og en fantastisk mor. Jeg kan ikke fatte og begripe at hun får så mye pes på bloggen, hun har ikke gjort noe galt- men hun får pes uansett. Hvorfor det liksom? Sophie Elise har en blogg som er fylt med sterke meninger og en stor og kraftig personlighet. Begge disse bloggerne inspirerer meg. 

Jeg personlig liker at folk byr litt ekstra av seg selv, forteller og har noen/ mange personlige og følsomme innlegg. Også kommer vi til blogger jeg hopper fort over, det er blogger som er stappet med motetips og oppskrifter. Jeg elsker sminke, klær og sko, men det kan fort bli for mye av det gode.

Den Norske befolkningen liker en god skandale, hvorfor aner jeg ikke. Jeg er faktisk ganske redd for å skrive skikkelig personlig på bloggen, jeg har gjort det noen ganger, og hver gang har jeg fått bare positive tilbakemeldinger, men jeg har aldri hatt behovet for å skape litt rabalder, jeg har en sterk personlighet med meninger til tusen, men jeg er ekstrem på det viset at jeg reflekterer over alt, dette skal jeg skrive- eller er det så lurt.. Og når det blir så mye tanker rundt det jeg egentlig vil få skrevet så blir det til at jeg omformulerer meg, ikke blir så brå i måten ting blir fortalt. Jeg snakker ikke om politikk, rett og slett fordi at jeg ikke er så gira på det. Politikerne endrer meninger og gjør om regler hvert femte minutt, så hvordan kan man egentlig klare og henge med?. 

Anna ble kjent nesten over natten i tidlig tenårene, som sagt så vil folk ha skandaler. Hun ble gravid i en alder av fjorten år, og så klart var dette spennende for det Norske folk (bloggerne),  det var jo ingen spesiell skandale, men det var jo ikke en ideel situasjon å bli gravid som fjorten år- og derfor ble folk så gora også. Sophie Elise tror jeg rett og slett ble kjent for sine sterke meninger og sitt vinnende vesen og store personlighet. To fantastiske bloggere som har oppnådd store ting med bloggen sin. Begge disse bloggerne har fått mye tyn opp igjennom årene, og veldig mye ufortjent. Det er nettopp dette jeg er litt redd for. Jeg er redd for at noen skal komme med forferdelige kommentarer, dikte opp ting som over hodet ikke stemmer. Rett og slett å sende hat-meldinger. Så langt har jeg ikke fått noen negative kommentarer, men så har heller ikke jeg en så veldig spennende og givende blogg heller da. Jeg er litt redd for å uttrykke mine følelser og meninger om ting som jeg vet kan skape mye oppmerksomhet. Jeg vil utvikle bloggen min, jeg vil oppnå noe med den. Ikke det at det er så viktig å tjene store penger på den, men jeg vil nå ut til det Norske folk. Jeg har hatt flere forskjellige blogger opp igjennom årene, Men nå har jeg hatt denne bloggen i en god stund, men uansett hva jeg gjør så får jeg ikke flere lesere. Kanskje jeg er en kjedelig blogger, er jeg nødt til å provosere for å nå ut til folk? Det er vertfall ikke det jeg vil oppnå. 

Alle som starter en blogg har en baktanke med den. Bloggen for meg startet som en dagbok, en dagbok der jeg skrev om alt og ingen ting. Men nå som jeg har hatt bloggen så lenge og blitt tryggere på meg selv så vil jeg så klart oppnå noe med bloggen. Hadde jeg tjent penger på bloggen så hadde dette helt klart vært et stort pluss, men det er ikke det som er i hoved fokus. 

HVA ER DET SOM FENGER OG FÅR AKKURAT DEG INNPÅ BLOGGEN?
 

HVORDAN BLI EN KJENDIS?

  • 23.03.2016 - 19:16



 

Den britiske PR-rådgiveren og spinndoktoren Max Clifford hevdet på den digitale TV-kanalen Fame TV i 2006 at kjendisskap ikke har med talent å gjøre. Han satte opp følgende uhøytidelige tipunkts-liste for å bli kjendis:

  1. Vær med i en reality-serie
  2. Bli med i en talentkonkurranse
  3. Vær elendig i en talentkonkurranse
  4. Bli kjent ved hjelp av venner og bekjente
  5. Bli kjæreste med en kjendis
  6. Vis frem kroppen din
  7. Bli kjæreste med en kongelig
  8. Lag en privat pornofilm
  9. Bli populær på MySpace
  10. Vær på rett sted til rett tid
     

Denne listen kunne hvem som helst ha kommet opp med, men det verste er at det er et snev av sannhet i denne listen. 
 

1. VÆRE MED I EN REALITY-SERIE
Vell, det er jo ingen hemmelighet at vi har en del kjendiser her i norge grunnet at de har vært med på TV-program som Robinson, Farmen, Paradis Hotell. Det er sikker mange flere, men dette er jo de typiske programmene for å bli lagt merke til, spesielt det siste. Jeg kan tenke meg at det er en opplevelse for livet og få være med på noe sånt, men jeg personlig er nok litt for feig til å hive meg utti noe sånt. Jeg liker å ha trygge rammer rundt meg, og når man kaster seg ut i noe som dette så finnes det ingen trygge rammer rundt deg. Alt du sier og gjør blir belyst for det Norske folk. Ikke noe for meg, men jeg berømmer de som har motet til å gå utenfor komfår sonen og bare gjøre det. Men det er de med den sterkeste, røffeste og med den mest høylytte personligheten som som regel blir lakt merke til hos det Norske folk. Vi elsker jo slike program, akkurat fordi at det er mennesker der som setter alt på spissen. Det er akkurat dette vi liker, det er dette vi syns er spennende.

2. BLI MED I EN TALENTKONKURANSE
Det er ingen tvil om at en talentkonkuranse vil hjelpe deg godt på vei, og en slik kjendis er bare bositivt. For her blir edkommende kjendis på grunn av et talent som fanger det norske folks oppmerksomhet. Da har vi slike kjendiser som sanger Kurt Nilsen, sanger Tone Damli, skuespiller Aksel Hennie og mange flere. Jeg har selv vurdert om jeg skal melde meg på en talentkonkuranse (IDOL), IKKE for å bli kjendis nei, men fordi jeg brenner for musikken. Men det som hr stoppet meg er at jeg har en utrolig mektig ceneskrekk. Nok en gang beundrer jeg mennesker som tørr å gjøre ting som mulig kan skremme dem.

3. VÆRE ELEDIG I EN TALENTKONKURANSE
Dette er jo noe som det Norske folk finner underholdende, jeg er intet unntak her altså. da snakker jeg ikke om folk som går på idol og blir slaktet, da snakker jeg om folk som bevist går ut på cenen for å dumme seg ut. Disse er utrolig morsomme å se på. Ingen tvil om det.

4. BLI KJENT VED HJELP AV VENNER OG BEKJENTE
Jeg er ikke helt sikker på hva som menes med denne. Må man ikke ha et viss talent for å få folk til å følge deg og bli interessert i deg og det du eventuelt gjør. Det kan jo være at noen har en blogg, og når venner og bekjenter deler innleggende støtt og stadig så kan det nok hende at man når i gjennom til det Norske folk. Veldig spennende!

5. BLI KJÆRESTE MED EN KJENDIS
Ok! ja det kan jo også være en mulighet. Men ikke noe jeg annbefaler kun for å bli en kjendis. Men finner du den store kjærligheten i en person som alt er kjendis, kjør på sier jeg bare da! Kjærligheten kan man ikke styre.

6. VISE FREM KROPPEN DIN
Hmm. Ja, hvorfor ikke. Jeg skal ikke si noe på det, jeg har tross alt jobbet som modell fra jeg var 14 år til jeg fylte 20. de oppdragene jeg fikk- der var jeg fult påkledd, det var først når jeg hadde fylt 17 år at jeg begynte å ta imot jobber som inneholdt bikini og undertøy. 

7. BLI KJÆRESTE MED EN KONGELIG
Ok! Dette er vell noe som de fleste aldri kommer til å oppleve, men finner du kjærligheten med en kongelig så gratulerer jeg og håper dere blir lykkelige sammen. Et liv som kongelig er nok ikke så lett som man skal ha det til, det er nok utrolig stressende. Ikke noe for meg nei. Fra jeg var ei lita jente så ønsket jeg å bære en prinsesse. Den drømmen om å være en prinsesse på heltid forsvant, nå drømmer jeg om å være prinsesse kun for en dag, nemlig den dagen jeg gifter meg.

8. LAG EN PRIVAT PORNOFILM
Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine, dette må no være det dummeste jeg har lest på veldig veldig lenge. Det er sikkert noen som gjør det, men.. Ja, nei.. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg, hehe.

9. BLI POPULÆR PÅ MYSPACE
Ok, men er det noen som bruker dette?

10. VÆRE PÅ RETT STED TIL RETT TID
Ja dette kan jo være nyttig om man er så heldig å plutselig være på rett plass til rett tid. 

FAMILIEKOS, FRUKT OG LØVENES KONGE

  • 23.03.2016 - 15:10

 

FAMILIEKOS, FRUKT OG LØVENES KONGE, påsken kunne ikke startet bedre.
Etter en litt lengre kjøretur så sitter vi nå samlet i sofaen og koser oss med frukt og en god gammel Disney klassiker, kan det bli noe bedre enn dette? Tror ikke det gitt!.  


 

DON'T BREAK THE RULES!

  • 23.03.2016 - 10:13

 

1. LISTEN TO YOUR HEART
Dette med å følge hjertet er det ikke mange som gjør, jeg var en gang en av dem. Jeg over analyserte alt, kun fordi at jeg var redd for å bli såret. Etter Noen bommerter og noen forsøk med å lytte til hodet så fant jeg ut at nå var det bare et alternativ igjen, LYTTE TIL HJERTET! Det resulterte til at jeg endelig fant mannen i mine drømmer. Og akkurat denne mannen skal jeg nå utvide familien med. Som de fleste nå vet så venter vi en liten prins- tidlig juni. Etter alt jeg har gått igjennom i mine 25 år, og alt som skulle til var å følge hjertet. 

2. KISS EACH OTHER EVERYDAY, SAY 'I LOVE YOU'
Gjør noe for hverandre hver dag. Hver morgen når Kai skal på jobb- han kler på seg og ordner slik at alt er ordnet til han skal dra, og når han har ordnet alt og er klar til å dra så kommer han inn på soverommet der jeg ligger og snorker, og siklet renner, hehe, neida. Men han kommer inn, han bøyer seg ned, stryker meg over kinnet, gir meg et kyss og sier at han elsker meg. En perfekt start på dagen. 

3. HAVE CANDLELIGHT DINNERS
Dette er ikke noe man behøver å ha og gjøre hver eneste dag, men vis hverandre at man bryr seg. Lag en romantisk middag sammen, dekk på bordet og ha levende lys. En god middag og en romantisk kveld fører ofte til at følelsene man har for hverandre blir forsterket. Det er derfor det er så viktig at man gjør litt hele tiden for at man skal føle seg elsket av sin kjære.

4. BE PATIENT & KIND WITH YOUR WORDS
Som jeg skrev på nummer fem, vær forsiktig med hva du sier, noe du tror kan være morsomt eller noe du finner enkelt kan være sårende og vanskelig for den andre part. Man må lære seg og lese mellom linjene, lære partneren og kjenne. Når du vet han/ hennes aller mørkeste hemmeligheter eller det mest positive så er det også lettere å veie ordene sine rett. Det med å være tolmodig sliter nok på alle forhold til tider. Sånn som i dette huset, jeg har en helse som gjør til at det finnes dager der jeg ikke kan bidra så mye som jeg så gjerne vil. Da kan det være vanskelig for Kai å holde tunga rett i munnen. Han kommer hjem fra jobb og er ufattelig sliten, han kommer opp trappa og ser hvordan huset ser ut. Kanskje hadde jeg låvet han at jeg skulle rydde på kjøkkenet, støvsuge gulvet eller noe sånt, men så satt kroppen en stopper for det. Han kjenner frustrasjonen bygge seg opp, men han sier ingen ting- for han vet at dette er min tunge hemmelighet. Vær tolmodig med hverandre, elsk hverandre.

5. KNOW WHEN TO SAY SORRY
Man innser som regel ganske fort når man har "tråkket i salaten", om et skjeft ord kom ut- du mente det nok ikke, men når man ser motsatt part reagere med å bli stille og innesluttett- eller blir sint så bør man ta hintet om å beklage seg. Jeg er av den stille personen, blir jeg såret av noe så lukker jeg meg inne, sier ikke så mye. Men folk er forskjellig, så lær deg din partners reaksjoner i forskjellige settinger. Ikke oppsøk slike settinger, men lær deg tegnene når de først oppstår.

6. LAUGH TOGETHER EVERYDAY
Som nyforelsker så går skravla og latteren som en lek, men når man har levd sammen i noen år så kan det fort bli vanskeligere og vanskeligere å finne frem latteren like lett som før. Finn på ting sammen, opplev ting som kjærester eller som familie. Alt man ser og opplever iløpet av en dag er en mulighet til å finne frem latteren. Jeg og Kai for eksempel har en litt mer intærn humor. Vi syns det er veldig morsomt med å le av hverandre, men også med hverandre. Vi kjenner hverandre såppas godt at vi vet hvor grensen går. 

7. GROW OLD TOGETHER
Gi din kjære den oppmerksomheten han/ henne fortjener, hver eneste dag. Hvis din kjære den nærheten han/ henne trenger. Respekter hverandres ønsker, og bare vær der for hverandre. Jeg aner ikke statistikken for skilte par, men jeg kan tenke meg at det er flere av dem enn hva det er av par som holder ut livet ut. Når man lærer hverandre å kjenne på alle måter, ja da er det også lettere og holde ut. Men noe av det viktigste bortsett fra å elske hverandre, rose hverandre når det er tid for det, gi kritikk når det er nødvendig- det som er så viktig er at man godtar hverandres "skavanker" INGEN er perfekte. Alle har en fortid man må drasse på. Bare husk å vis hverandre den respekten dere fortjener.

8. REMEMBER WHY YOU FELL IN LOVE
Når de tunge stundene tærer på forholdet, ta deg tid til å mimre tilbake til de gode stundene. Tenk tilbake på alt det vakre dere har opplevd sammen, og tenk på alle de gode årene dere kommer til og få sammen om dere bare finner tilbake til nettopp de minnene dere har. Husk hvorfor du ble forelsket i utgangspunktet, hva var det som fanget din oppmerksomhet? Tenk tilbake så finner du svaret.

 

 

DON'T BREAK THE RULES

 



 

JEG KUNNE IKKE ANNET ENN Å LE!

  • 22.03.2016 - 21:32

 

Jeg kunne ikke annet enn å le!

Jeg hadde vert nede på kontoret for å jobbe litt med bestillingene, og når jeg kom opp ventet dette synet meg. Jeg har bestandig telefonen på meg, er bestandig klar med kamera hvis annledningen skal by seg. Jeg vil nå si det at dette var virkelig morsom setting. Jeg forstår at mannen i huset er sliten etter en lang dag på jobb, men det jeg ikke forstår er denne forbaska late hunden! Åskar (hunden) er 11 måneder. Han skal normalt sett leke døgnet rundt og finne på ugang, men den gang ei. Vi må ha skaffet oss verdens lateste hund, det beste han vet er å bare ligge i sofaen- og dette er en meget kjent liggestilling for han, hehe.

Denne hunden er så rar, han elsker sofa livet, han kan ligge en hel dag på sofan og bare slappe helt av. Som regel må jeg dra han med meg når jeg mener han har vert for lenge inne og trenger en liten luftetur. Han vil ikke gå tur, for da kommer vi ikke så veldig langt. Når han står ute i kjettingen og det regner, da kan man ta seg katta på at han er klistret til altandøra. Der sitter han og sturer, for det å bli bløt på beina er jo riktig krise, hehe. 

Det beste han vet bortsett fra å leve det rike sofa livet er å være til dyrlegen. Når vi skal dit for å klippe klør (jeg vil ikke klippe klørne hans hjemme siden han er meget "hjelpsom", + at han kun har mørke klør- og med det skummelt om jeg skal vær så uheldig å klippe for langt inn) så kan jeg ikke holde han igjen. Dette er en elleve måneder gammel valp som er 38 kilo, og når denne doningen har fått oppleve ved en tidligere runde til dyrlegen at han får masse godbiter med en gang han kommer inn døra, ja da er det vanskelig å stoppe dette godstoget. Alle der er så glade i Åskar, Åskar er jo en stor kosebamse- så det er ikke rart at folk faller som fluer for han, hehe. 

Nå sitter jeg på kontoret med bloggen, bare koser meg med bloggen, Åskar og meg selv. Jeg tar ett blikk bor på Åskar, og ikke overraskende så har han nok en gang sovnet, hehe. Lille kosegutt 
 



 

MIN FØRSTE BESTILLING ER NÅ SENDT AV GÅRDE!

  • 22.03.2016 - 18:36

Denne dagen her kunne ikke startet dårligere enn den gjorde! Jeg var utslitt allerede før jeg rakk å få beina ut av senga. Men heldig vis så ble dagen gradvis bedre. 

I dag har jeg jobbet så godt som hele dagen med bestillingene. Og nå kan jeg informere om at den første bestillingen nå er sendt av gårde. I bestillingen var jo så klart kundens produkter, men også det lageret som jeg skulle ha. Så det ble en stor bestilling. Det er gått og kjenne på det at jeg nå endelig begynner å komme meg i gang med dette. Det er faktisk helt utrolig, jeg har vært hjemmeværende så lenge jeg kan huske grunnet min helsesituasjon. Men nå har jeg funnet noe som jeg kan bedrive dagene mine med. Jeg sitter ikke lenger alene med tankene mine, jeg sitter nå å jobber med noe som virkelig engasjerer meg. Alle er opptatt av kroppen sin på enten den ene eller den andre måten, og med Forever sine produktet så vil du få en mye livskvalitet på alle tenkelige felt. Det kan være alt fra Fitnes, kosthold, Vellvære, spa, makeup, hår, og hverdagslige ting som kremer og alt man trenger. De har fantastiske produkter som jeg personlig ikke kan leve uten, jeg har rett og slett forelsket meg i produktene. 

Nå blir det middag her i heimen. Snakkes senere folkens! 



 

NY SVANGERSKAPSUKE

  • 22.03.2016 - 11:56

MÅLET ER Å KOMME TIL UKE 30. NÅR JEG FØRST HAR KOMMET MEG DIT SÅ ER HVER DAG ET STORT PLUSS! JEG SETTER MEG SMÅE MÅL, NÅ ER DET FØRSTE MÅLET Å KOMME SEG TIL UKE 30.

 

♥ PÅ VEI: Jeg er nå 26 uker + 0 dager.

 BARNETS VEKT: Vår lille "mageboer" veier nå ca 950 gram, og på slutten av uken ca 1075 gram.

 TERMIN: Jeg har termin 1. juli, men dagen for keisersnitt er satt til den 7. juni.

 BARNETS KJØNN: Vår lille "mageboer" er en liten prins.

♥ HVA SKAL PRINSEN HETE?: Vår lille prins skal hete, Adrian.

♥ ER DET AKTIVITET INNI DER?: Ja! det skal være sikkert og vist. Han er meget invrig på kvelden og tidlig på morgenen.

 BABYENS LEIE: Tja! ut i fra hvor det trykker mest så vil jeg tørre å påstå at hodet og hender er i full sving med ribbeina mine, og de to små beina hans har tatt fatt på blæra mi. hehe

♥ MIN VEKTØKNING: Jeg har ikke veid meg, skal veie meg når jeg er inne i min 27 uke. Jeg startet svangerskapet med 55 kilo. Nå etter 25 uker veier jeg 64. Med andre ord så har jeg gått opp 9 kilo.

♥ STREKKMERKER: Under mine svangerskap så har jeg fått ett strekkmerke for hvert barn. Så jeg er veldig spent på hvor dette strekkmerkett plasserer seg.

 PLAGER: Ja, det skal være sikkert! Her er det hofter og bekken som er problemet. Jeg kan ikke ta fram støvsugeren, og heller ikke vaskemoppen, så det er det min kjære samboer som må gjøre. Når jeg skal ta ut eller sette inn i oppvaskmaskinen så er jeg avhengig av å ha en stol jeg kan sitte på siden jeg ikke klarer å stå slik bøyd. Jeg har også måttet ta krykkene ibruk. Mest når jeg skal bort, f.eks kjøpesenteret, bort på besøk, eller generelt der jeg må bevege meg mye. Når jeg er hjemme så bryr jeg meg ikke så mye om disse krykkene, blir det ille så er ikke senga eller sofaen så langt unna.

 KYNNERE: Ja, de har jeg kjent litt til ja! Mest på kvelden etter en lang dag med mye bevegelse.

 CRAVINGS: HMM.. Både ja og nei, det kommer og går litt i perioder. En periode har jeg skikkelig sug på skjokolade og potetgull med dipp. I en annen periode er det så godt som ingen ting.

 TUNGT: Hmm, både ja og nei. Det er nok ikke vekten som hemmer meg, ni kilo er ikke nok til å kjenne at det blir tungt. Men Hoftene og bekken er det som svekker meg. Når hotene og bekkenet ikke lenger er like sterkt som de en gang var så blir det også tyngre og tyngre for kroppen.

 HUMØRET: Humøret er bra, men jeg har denne redselen som ødlegger litt. Jeg våkner ofte på på natten, og tårene triller nedover kinnene mine. Redselen for at vår lille prins skal komme så alt for tidlig skremmer meg, og jeg er redd hva som kan skje om han gjør det. 

♥ TANKER RUNDT FØDSEL: Fødselen er noe som virkelig skremmer vettet av meg. Hadde jeg klart å gå til den 7. juni så hadde det ikke vert noe problem. Men om han skal komme for tidlig så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. jeg er redd for hva utfallet kan bli om han kommer for tidlig.

 NESTE KONTROLL: Jordmor Tirsdag 29. mars, og Ultralyd etterfulgt av en legetime den 6. april.

 

OM BARNET DENNE UKEN:
Huden beskytters og får næring av et lag med fosterfett/ vernix. Barnet bygger seg opp stadig mer underhudsfett, men huden er fremdeles for omfangsrik i forhold til kroppen. Øyevippene er fullt utvokst, og barnet suger ofte på tommelen. Hjernebølger aktiviserer hørsels- og synssystemene, og buklene utenpå hjernen (hjernevindingene) utvikles gradvis fra nå av. Barnet begynner å reagere på lys som kommer utenfra livmoren.

Ryggraden består av 33 ringer, 150 ledd og 1000 sener!

Den neste måneden vil være en svært aktiv periode for barnet, og det vil vokse og legge godt på seg.

 



 

UNG MOR, LIGNER BARNET EGENTLIG PÅ DEG?

  • 21.03.2016 - 23:44

Han har pappas øyne og mammas munn og mormor mener at formen på nesen er svært lik hennes egen. Med en gang barnet kommer til verden begynner familien å se etter likheter mellom seg selv og babyen. Og noen barn er faktisk veldig skremmende lik foreldrene sine.

Mange foreldre kan nærmest småkrangle litt om hvem det lille vidunderet ligner mest på. Jeg kjenner litt på det selv, så klart vil man at barnet skal ligne på seg selv. Jeg blir utrolig stolt når noen kommenterer at barna mine har mammas øyne eller mammas munn, eller noe i den durn. Men barn utvikler seg i en enorm fart, så er det egentlig så sikkert at den nyfødte har så mange familiære trekk? Man leter grundig etter trekk, man setter seg ned med bilder for å desperat finne noen likheter.

Selv så er guttene mine en lett blanding av meg og deres pappa. To fantastiske gutter som har fått det beste fra begge foreldrene. I starten så var jeg veldig opptatt av det at barna så gjerne skulle ligne på meg. Nese, munn, øyne- ett eller annet. Men nå tenker jeg at den lille solstrålen som nå er på vei, ja han blir som han blir, om han ligner på meg eller på pappan sin så har vell ikke det så mye å si, så lenge han utvikler seg, vokser og blir til en fantastisk god og snill person. 

Jeg som mor er velsignet med verdens helligste gave. Det å være mor er noe helt fantastisk, det er en kjærlighet som ikke kan slå sprekker. Jeg ville ha gått gjennom ild og vann for barna mine, man føler en slik kjærlighet og nærhet til barna sine. En mor kjenner den nærheten og kjærligheten allerede fra den dagen testen viser positivt (hvertfall gjorde jeg det). Og under graviditeten vokser både mage, forventningene og kjærligheten for den lille som ligger i magen. Det er så fantastisk å tenke på hvor fenomenale vi kvinnfolka egentlig er! Kroppen vår kan lage et helt nytt menneske! Hvor kult er ikke det da?! Så klart, mannen må jo få være med de minuttene det tar for å gi kvinnen det hun trenger for å gjøre jobben. Men i bunn og grunn så er det kvinnens kropp som skaper et nytt menneske. 

Det står slik respet for alle gravide og alle mødre der ute i verden. Det har ikke noe å si om man er gammel eller ung, en god mor kan man være uansett hvilken alder man er i. Jeg blir så sjåkkert over hvordan folk behandler den Norges kjente bloggeren, Anna Rasmussen (mamman til michelle). Denne jenta er 19 år, og ja hun skal ha et barn til. Hva så? Denne jenta her er en fantastisk person og mor. Jeg følger bloggen hennes daglig, og hun finner stadig flere måter å imponere meg på. Hun er en super mor til sine barn, hun har nå vært så heldig å finne kjærligheten, og til slutt så skal de sammen som en familie bli beriket med enda en solstråle. Det er jo ikke annet enn å si, GRATULERER ANNA! Jeg beundrer deg, du står opp for deg og dine barn hver dag. Du står opp for deg og barna dine når disse såkalte "netttrollene" finner frem ordboken. Jeg forstår at det er utrolig vanskelig å få slengt mye negativt, men du skal vite det at slik du takler alt på står det stor respekt av. 

Fra mor til mor, STÅ PÅ! Vi damene er bare helt rå! hehe


Etter en lang dag og en bedre middag med min kjære, ja da er det godt å strekke ut litt 

RYDDING, LAGER OG DISNEY KLASSIKER

  • 21.03.2016 - 18:27

Jeg kjenner jeg er meget lei! Lei av alt jeg jobber for, men som er så forbaska vanskelig. Jeg er så sliten av å være sliten. Jeg har jobbed hardt for å bli bedre, noe jeg også har blitt. Men det er så tydelig at jeg enda har langt igjen. Jeg startet på kjellerstua i dag tidlig, først for en time siden ble jeg ferdig. Jeg kan egentlig ikke kalle meg ferdig, jeg mangler enda å vaske gulv, men det får bli en annen dag, nå er kreftene helt borte. Man vet man er sliten når tårene bare renner nedover kinnene. 

I dag tok jeg tak og gjorde noe med denne rotete kjellerstua vår. Vi flyttet inn i oktober tror jeg det var, og alt som vi ikke fant plass til ble skuvd inn på det som en gang skulle brukes som en kjellerstue. Men etter veldig mange måneder så ble den bare fylt opp med bare mer og mer ting og tang.

Men nå har jeg tatt meg på tak, og jeg har fikset opp der. Nå har mannen sin lille datakrok, noe jeg også kommer til å få med tiden. Men det jeg virkelig er fornøyd med er sittegruppen og at jeg da fikk plass til det som blir mitt Forever lager. En bestilling blir lagt inn i morgen, så da er det bare å vente. Vente på at lageret skal komme og at vi får skaffet oss et bord. hehe 


 Jeg ble meget fornøyd med resultatet, men det mangler enda et bord og ikke minst at lageret som kommer skal bli satt på sin rette plass 
 

Nå sitter jeg hengslengt i sofaen med en god klassiker på TV'en, selveste Løvenes Konge. Jeg er 25 år, i juni blir jeg 26, jeg har to barn og venter mitt tredje, og jeg elsker Disney filmer. Jeg våkste opp med alle disse klassikerne, og det er så utrolig koselig å sette seg ned med barna og en god og fin familiefilm. Men jeg trenger ikke barna for å se disse klassikerne, jeg kan fint sitte for meg selv og se de, jeg elsker disse filmene. De bringer fram så mye minner, og i tillegg er disse filmene morsomme. hehe. 

Men nå skal jeg tilbake til filmen. Kos dere masse ♥

 

EN MILLION DOLLAR OG EN SLITEN KROPP

  • 21.03.2016 - 10:31

God morgen mine bloggvenner!

Dagen i går var bare helt fantastisk, jeg kunne ikke ha fått ett bedre resultat enn hva jeg fikk, hvertfall med tanke på at dette var første gang for meg. Jeg har jo hatt noen dager på å forberede meg til den store dagen, og jeg viste jeg kom til å bli utrolig sliten etterpå. Nå er den store dagen og det store hoppet for min del over, og jeg kunne ikke følt meg bedre. Kroppen værker og er ufattelig sliten i dag. jeg ser for meg at jeg er nødt til å jobbe litt fra sengen i dag, men det gjør ingen ting og ha vondt i dag. Som jeg sa i mitt forrige innlegg (som ble lagt ut i natt, beklager det) så føler jeg meg som en million dollar! Jeg er så stolt av meg selv.

Jeg er en jente med mange talenter, men det å snakke forran en forsamlig, eller om det bare er noen få mennesker er jeg virkelig ikke noe flink til. Jeg stivner og bruker masse unødvendig energi på å være nervøs. Men etter i går så er jeg ikke nervøs lenger. Vell, jeg er nervøs, men ikke i like stor grad. Jeg vet nå at jeg kan klare dette, og jeg trivdes med det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg, men jeg kan nok si det at jeg føler meg som en million dollar i dag, og er utrolig stolt av meg selv. 

Det er noe med dette å utfordre seg selv, jeg personlig liker ikke store folkemengder, og da er jo dette den beste jobben jeg kan ha. For med Forever så må man jo strekke seg ut til mennesker som man ikke kjenner, man må komme seg ut blant folk for at de skal ha muligheten til å finne ut hva Forever er og hvilke produkter de har å tillby. Jeg kan jo gjenta meg selv, Forever viser fram og selger Aloe Vera produkter. Jeg personlig hadde ikke noe som helst trua på dette, men så tok jeg meg i det, og jeg bestilte masse produkter siden jeg da hadde blitt forhandler. Produktene kom i posten og da var jobben i gang. Den første tiden gikk jobben min ut på å prøve produktene. Jeg ville prøve produktene før jeg kunne annbefale de videre, for min egen del og for de potensielle kundene jeg ville få. Jeg angrer ikke et sekund, disse produktene er bare helt magiske! Elsker de.
 


Dette er et av produktene som jeg har forelsket meg i. 
Sonya Skin Care Collection
Etter kun en "behandling" med dette settet gir deg en fantastisk ren, glatt og silkemykhud. 
Dette bruker jeg hver dag, elsker det!

 

Over til noe annet!
I dag er jeg 25 uker og 6 dager inn i mitt svangerskap. I morgen er jeg inne i min 26 svangerskapsuke, det skremmer meg. Legene sier at jeg er heldig om jeg kommer meg til uke 30, og hver dag der ifra er et pluss. Dette setter et enormt press på meg, følelsesmessig så vet jeg ikke hvordan jeg skal takle det. Kroppen verker og er overhodet ikke slik den burde være for at jeg skal komme meg over uke 30. Om to uker, altså i uke 28 så er vår lille prins fult utviklet, der ifra må kun vekten og lungene modes skikkelig. Jeg fikk jo min eldste sønn i uke 33, og han var 2420 gram, så der var vi utrolig heldige. Vi kunne fort fått en veldig liten og skjør gutt. Det er nettopp dette som bekymrer meg. Jeg er redd for at han skal komme så tidlig at han ikke har så mye i vekt og med det bortimot er gjennomsiktig. Jeg har mareritt om at han skal komme til så for tidlig at legene ikke klarer å redde han. Jeg er fast bestemt på at dette skal gå bra, vi skal komme oss over uke 30. Men.. det er alltid ett men! Selv om jeg er fast bestemt så vil ikke det si at kroppen min er like enig til det. 

Legene har jo sagt at hvis jeg tar det 100 % med ro, ikke annstrenger meg på noe sett og vis så kan dette gå bra, og jeg kommer meg over uke 30. Stress påvirker kroppen negativt, og det kan vell alle skrive under på. Men denne gangen kan jeg med hånden på hjerte si det at jeg er redd. Jeg er redd for at jeg selv skal gjøre noe som ikke er bra. For meg er det et dags arbeid å få tatt inn og ut av oppvaskmaskinen, ikke fordi jeg er lat, men på grunn av den diagnosen jeg har fått tildelt. Det er en grunn for at jeg ikke kan jobbe som et vanlig menneske liksom. Men nok om det! Alt jeg ønsker er at vår lille solstråle skal holde seg inni der enda noen uker til, bli stor og sterk, forså å komme ut i dagens lys og ta verden med storm. Han tar vertfall mamma og pappa sitt hjerte med storm. 

Men nå er det på tide å rulle seg ut av sengen, kan jo ikke ligge hele dage.. Eller, kan man? Jeg kommer nok til å stå opp nå, spise litt mat for så å legge meg igjen. Samle litt krefter og slappe av litt. Kjenner kroppen har godt av det. 

FOREVER LIVING Forhandler - En fantastisk dag!

  • 21.03.2016 - 01:31

Da er dagen over for denne gang! Jeg beklager for et sent innlegg, men dagen i dag har gått med til planlegging og litt jobb. Jeg føler meg som en million dollar nå, i dag var nemlig dagen der jeg skulle få teste ut mine ferdigheter som vertinne og selger. Som jeg skrev i et tidligere innlegg så har jeg startet med noe som er kjent over hele verden, Forever Living er navnet på businessen. Forever Living har vokst igjennom en årrekker, og er nå i 150 land. Jeg har nå fått muligheten til å være en av Norges Forever forhandlere. Dette er så utrolig spennende, jeg kan ikke få sakt det nok, hvor høyt jeg setter pris på denne muligheten. Aloe Vera produktene som Forever har er jo bare helt magiske!

Jeg er jo hjemmeværende grunnet min helsesituasjon, og kan med det ikke jobbe på lik linje som andre. Men med denne muligheten gjennom Forever så kan jeg jobbe hjemmefra, og i mitt eget tempo. Og i dag var dagen jeg hadde ventet på i to uker, dagen jeg hadde gruvd meg til, i dag var dagen der jeg ba hjem til Tema/ helsekveld. Det er som et lite party der jeg viser fram noen av produktene og forteller kort om de. Produktene står så fremme på bordet slik at gjestene kan få prøve ut produktene sånn som de vil. Det er så klart ingen kjøpeplikt. Noen handler mye, andre litt mindre, og noen ingen ting. En slik kveld skal inneholde mye info om produktene, men også være en kveld der man koser seg, prater om løst og fast, et festlig lag med masse fine mennesker.

Siden dette var min første tema/ helsekveld så var jeg så klart utrolig nervøs og redd. Jeg kan med hånden på hjertet si at dette må være noe av det skumleste jeg har gjort på veldig lenge. Jeg takler ikke store folkemengder, vertfall ikke hvis jeg må prate foran di, det er rett og slett skummelt. Men hjemme hos meg i dag var vi kun tre stykker. Jeg inviterte hjem noen venner av meg siden dette var første gang. Litt for at jeg skulle føle meg trygg og sikker på det jeg gjorde og det jeg skulle gjøre. For meg passet det utmerket at mine venner var de første som fikk oppleve en tema/ helsekveld med meg. Jeg følte meg trygg, og ikke minst selvsikker..

Når det kommer til dette med selvtillitt så har ikke jeg så særlig mye av det. Det er bestandig noe eller noen som klarer å rive den ned. Men etter i kveld så kjente jeg at jeg har funnet noe jeg kan beherske. Jeg er utrolig sliten, men GUD så morsomt dette var. Bare det at jeg turte å snakke foran vennene mine på denne måten er utrolig, veldig stort for meg. Så nå er det bare å ta og gå opp ett trappetrinn for så å ta det neste steget. Det neste steget er nok å snakke for en folkemengde som tilsvarer fler en tre personer, hehe.. Dette skremmer vettet av meg! Men etter i dag så vet jeg at jeg kan klare det!

 



♦ Litt forberedelser tidligere på dagen 

 

Nå sitter jeg med en enorm god følelse, en følelse av å beherske noe, jeg kan ikke forklare det, det må rett og slett bare oppleves. Nå sitter/ ligger jeg så godt som langflat på sofaen, kreftene er helt borte. Fingrene stryker over tastaturet uten at det føles som at jeg er borti tastene. Hele hodet er helt tomt. Så denne slitne gravidkroppen skal finne senga, og det skal bli fantastisk deilig. Kan være lurt med litt mat først, da slipper jeg å våkne i natt for så å lage meg mat. hehe.. JA! det hender seg. 

Jeg vil gi en stor takk til mine venner som ville komme på tema/ helsekveld hjemme hos meg. Vi hadde en fantastisk kveld med mye morro og til tider litt mer seriøs prat. Jeg vil også takke dere for at dere ikke var utålmodige når det kom til denne kvelden. Dere viste at dette var første gang for meg, og dere viste meg forståelse. Om dere hadde spørsmål som jeg ikke viste helt svaret på så tok dere dere tid til og vente slik at jeg kunne finne svaret på det dere ønsket å vite. Jeg takker for forståelsen av å være ny. Jeg var veldig redd for denne kvelden, mest fordi at jeg ikke hadde så god tru på at jeg skulle klare det. Men takker være dere så fikk jeg den bekreftelsen på at dette er noe jeg behersker. Tusen takk, jenter!

Men nå er det nok skriving på meg for i dag. God natt og såv godt alle følgere og bloggere, familie, venner og bekjente. God natt! 

 

SVANGERSKAPS UKE 25

  • 19.03.2016 - 18:31

Nå er jeg jo inne i min 25 svangerskap uke. Jeg kjenner det er litt rart og tenke på at jeg er over halvveis, jeg syns ikke det er lenge siden jeg hadde en positiv test i hånden. Siden jeg har vær gravid før så kjente jeg igjen tegnene tidlig, så tidlig som i uke 4. Det var et svakt positiv, tok så test noen dager senere og fikk da et sterkere resultat. Det er mange uker fra uke fire til uke 25! Jeg kastet jo opp i to måneder, så den tiden gikk forferdelig sent. Men når kvalmen og oppkastet var over så suste dagene forbi meg, jeg rakk nesten ikke å henge med. Plutselig var jeg i en ny svangerskaps uke. Men nå går ikke dagene like fort lenger. Etter at jeg fikk vite at det kan bli tøft og komme seg til uke 30 (som enda er fem uker til), og hver dag etter det var et pluss. Etter den beskjeden så klarer jeg ikke å slappe av, jeg er så redd for at kroppen min skal "skru seg av", og vår lille prins kommer mange mange uker før han skal. Jeg er redd, men jeg har god tru på at jeg skal klare dette, alt for vår lille "mageboer". 

 

PÅ VEI: Jeg er nå 25 uker + 4 dager.

BARNETS VEKT: Vår lille "mageboer" veier nå ca 800 gram.

TERMIN: Jeg har termin 1. juli, men dagen for keisersnitt er satt til den 7. juni.

BARNETS KJØNN: Vår lille "mageboer" er en liten prins.

HVA SKAL PRINSEN HETE?: Vår lille prins skal hete, Adrian.

ER DET AKTIVITET INNI DER?: Ja! det skal være sikkert og vist. Han er rene Karate Kid. hos denne gravide jenta så er det ribbein og blæra som får gjennomgå. På dagtid er han ganske rolig, kan kjenne han en gang i blant. Men når kvelden stiger på så er han ved sine fulle fem. Det er tydelig at han løser alle verdens problemer inni der. En aktiv liten krabat. 

BABYENS LEIE: Tja! ut i fra hvor det trykker mest så vil jeg tørre å påstå at hodet og hender er i full sving med ribbeina mine, og de to små beina hans har tatt fatt på blæra mi. hehe

 MIN VEKTØKNING: Jeg startet svangerskapet med 55 kilo. Nå etter 25 uker veier jeg 64. Med andre ord så har jeg gått opp 9 kilo.

STREKKMERKER: Under mine svangerskap så har jeg fått ett strekkmerke for hvert barn. Så jeg er veldig spent på hvor dette strekkmerkett plasserer seg.

PLAGER: Ja, det skal være sikkert! Her er det hofter og bekken som er problemet. Jeg kan ikke ta fram støvsugeren, og heller ikke vaskemoppen, så det er det min kjære samboer som må gjøre. Når jeg skal ta ut eller sette inn i oppvaskmaskinen så er jeg avhengig av å ha en stol jeg kan sitte på siden jeg ikke klarer å stå slik bøyd. Jeg har også måttet ta krykkene ibruk. Mest når jeg skal bort, f.eks kjøpesenteret, bort på besøk, eller generelt der jeg må bevege meg mye. Når jeg er hjemme så bryr jeg meg ikke så mye om disse krykkene, blir det ille så er ikke senga eller sofaen så langt unna.

KYNNERE: Ja, de har jeg kjent litt til ja! Mest på kvelden etter en lang dag med mye bevegelse.

CRAVINGS: HMM.. Både ja og nei, det kommer og går litt i perioder. En periode har jeg skikkelig sug på skjokolade og potetgull med dipp. I en annen periode er det så godt som ingen ting.

TUNGT: Hmm, både ja og nei. Det er nok ikke vekten som hemmer meg, ni kilo er ikke nok til å kjenne at det blir tungt. Men Hoftene og bekken er det som svekker meg. Når hotene og bekkenet ikke lenger er like sterkt som de en gang var så blir det også tyngre og tyngre for kroppen.

HUMØRET: Humøret er bra, men jeg har denne redselen som ødlegger litt. Jeg våkner ofte på på natten, og tårene triller nedover kinnene mine. Redselen for at vår lille prins skal komme så alt for tidlig skremmer meg, og jeg er redd hva som kan skje om han gjør det. 

TANKER RUNDT FØDSEL: Fødselen er noe som virkelig skremmer vettet av meg. Hadde jeg klart å gå til den 7. juni så hadde det ikke vert noe problem. Men om han skal komme for tidlig så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. jeg er redd for hva utfallet kan bli om han kommer for tidlig.

NESTE KONTROLL: Jordmor Tirsdag 29. mars, og Ultralyd etterfulgt av en legetime den 6. april.

 


♥ Lille Åskar gullet passer på mamma og lillebror som ligger trygt i mammas mage 

JEG ER TILBAKE! <3

  • 19.03.2016 - 14:58

Jeg kan ikke gjøre annet enn å beklage at jeg ikke har skrevet noe på bloggen jeg har her på blogg.no  Men jeg er nå tilbake for fult. Til dere som nå har mistet mye av tiden med meg så kan jeg fortelle litt om hva som har skjedd. 

Som dere vet så er jeg gravid med mitt tredje barn, noe som vi syns er helt fantastisk. Men noe negativt har det også kommet ut av dette svangerskapet. Den lille "mageboeren" som vokser seg stor og sterk inni magen min kommer også til å bli den siste, jeg har rett og slett ikke en kropp som kan bære fram flere barn. Jeg er nå inne i min 25 graviditetsuke, leger og jordmødre mener jeg er heldig om jeg kommer meg til uke 30. Dette er noe som virkelig skremmer vettet av meg, jeg går rundt og er redd for at neste dag skal komme og at vår lille "mageboer" skal komme ut. Legene sier at den lille gutten vår er trygg så lenge han er inne i magen, men hvis han kommer så skal de gjøre alt i sin makt for å hjelpe han. Når de sier at jeg hvertfall bør komme meg til uke 30 så setter det et utrolig stort press på meg, det er ikke noe jeg heller vil enn at våre lille gutt skal være der inne så lenge som over hode mulig. Jeg har også fått keisersnitt datoen satt, 7.juni.2016, da er jeg i uke 37+1. Men de er ganske sikre på at jeg ikke holder så lenge. Men jeg skal jaggu vise dem jeg! Smerter får man tåle, nå er fokuset på at vår lille "mageboer" skal holde seg inne i magen enda noen uker til, ganske mange uker til. 

Det andre som har skjedd er vell ikke så mye annet enn det vanlige, bekkenplager, hjemmeværende, "husmor" - husmor blir satt slik siden jeg ikke eier dette husmorgenet, hehe. JO! når jeg tenker meg om så er det noe fantastisk som har skjedd. Som de fleste nå vet så har jeg ikke jobbet på 10 år, på grunn av min helsesituasjon. Men jeg har klart å finne noe jeg kan gjøre hjemmefra. Jeg tjener ikke noe penger på det akkurat nå siden jeg først startet i februar, men hvis jeg engasjerer meg med det og jobber hardt så kan det komme inn noen slanter. Jeg har snakket med Nav slik at jeg ikke skulle havne på bakkant med de, og de ble utrolig glade når de fikk vite at jeg hadde funnet noe som kunne passe min livssituasjon. De sa bare at jeg måtte kjøre på, hvis jeg ikke lyktes så skulle jeg se at det dukket opp en annen mulighet med tiden. Men jeg er 100% sikker på at dette er noe jeg skal klare. Og for dere som ikke har peiling på hva det er jeg snakker om nå så er jeg blitt forhandler i noe som heter Forever Living. Forever er en business som strekker seg ut over hele verden, hele 150 land. Med forever så selger man Aloe Vera produkter, fantastiske produkter som jeg anbefaler på det sterkeste. Jeg har masse produkter selv siden jeg vil prøve ut produktene før jeg annbefaler de videre. Men jeg ble mildt tatt på sengen når jeg fikk prøve non av kremene og slikt. FANTASTISK!

Når det kommer til kjærligheten så kunne ikke ting ha gått bedre. Alle par har sine fartsdumper man må over en eller flere ganger iløpet av tiden sammen. Jeg kan ikke si annet enn at vi er veldig forelsket, og gleder oss til å bli foreldre til sommeren. Livet med denne mannen er fylt med så mye, vi ler så tårene triller, noen ganger kjefter vi, andre ganger er vi bare rett og slett oppgitte over hverandre. Men alt dette henger sammen, vi elsker hverandre, og ingen kunne tenkt seg ett liv uten hverandre. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg endelig har funnet mannen jeg vil bli gammel med, mannen som skal tørke siklet mitt når jeg blir så gammel att tenna faller ut, han som må tørke meg bak når jeg blir så gammel at kroppen lever sitt eget liv. Han har virkelig noe å se fram til, hehe. Men det jeg gleder meg aller mest til, det er å stifte familie med denne mannen, våkne ved hans side hver morgen og fortelle han hvor høyt jeg elsker han. Livet har snudd for min del, jeg kan endelig si det at jeg er lykkelig. 

Da er jeg endelig tilbake for fult. 






 

May-Celin Nybak

Jeg er en jente på 28 år og trebarnsmor til tre flotte gutter. Blogger om hverdagen i store og små doser.

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no