hits

May-Celin Nybak

Neste helg henter vi deg, og tiden går ikke fort nok.

  • 31.03.2017 - 10:45

Jeg har nå hatt litt tid borte fra bloggen, noe jeg virkelig trengte. Det å drive en blogg er mye jobb. Så når formen har vært så dårlig har jeg valgt å holde meg litt i bakgrunnen. Jeg er ikke særlig flink til å tenke "meg" i første rekke, men nå hadde jeg ikke noe valg. Men som dere nå har lest, så har dere sikkert forstått at disse dagene og ukene har vært tøffe og vanskelige. Men det er lyspunkt som jeg vil trekke fram i lyset i stede for å dvele med det negative. 

I går snakket jeg med den hjelpeorganisasjonen som har lille Mille (katten), og de fortalte at hun skal få tatt stingene til uken, samt ta den siste vaksinen. Så neste helg får vi henne hjem. Jeg ser så frem til å få den lille prinsessa hjem. Jeg og Kai satt i hele går og så på nett, for vi må jo skaffe alt av utstyr til frøkna kommer. Jeg må nok rette litt på det jeg skrev nå, hehe. Kai var ikke hjemme med meg. Han var på jobb, så vi hadde jevnt over kontakt på telefonen. Så når han hadde tid fikk vi diskutert alt vi måtte kjøpe, samt hvordan ting skulle se ut. Jeg sendte diverse linker, og vi ble til slutt enige.

Jeg gleder meg noe enormt til hun kommer hjem. Bare det å få en til jente i denne familien er jo bare vidunderlig. Jeg kan kle henne opp med en vakkert  rosa halsbånd med diamanter (falske så klart) på. Her hjemme er det tross alt fire gutter, og da kan man bare tenke seg til hvor lite jente aktige ting det finner i dette huset. JA, hun er en katt. Men jente er jente, hehe... Jeg kan bruke rosa og andre fine "jente farger", selv om det egentlig ikke er noe gutte og jente farger. Men man sier jo at blå er gutte farge og rosa er en jente farge, selv om disse nyere tider sier noe annet. 

Her er noe av det vi har bestilt

Det var et enda strev å finne det rette utstyret. Aner dere hvor mye forskjellig katte utstyr det finnes på nett?? Det er jo helt vilt hvor mye det faktisk er. Når jeg satt i går kveld med dette ble jeg nesten litt frustrert. Jeg hadde så mye å velge i. Jeg har jo aldri hatt katt før, så jeg hadde jo ikke peiling på hva som var bra og ikke. Heldigvis er Kai kjent med katter, og har hatt opp til flere katter opp i gjennom årene - så der fikk jeg god hjelp. 

Det første jeg tenke når jeg så noe var "ååh, det der var fint - det må vi ha!". Hallo, selv om det er fint betyr ikke at det er bra, hehe. Så jeg tok meg i det og undersøkte litt nærmere. På bildet ser dere den hvite kurven. Det er både et oppholdssted, samt et reise bur. Denne var jo en av de tingene jeg bare måtte ha (fordi den var pen å se på, hehe), og heldigvis for meg var det bare positive tilbakemeldinger som tidligere kunder hadde lagt igjen. Det var ett flott og tryt reise bur, samt at katten fikk et fint krypinn. Jeg tenkte jo i de baner at Mille kanskje ikke ville bruke den som seng siden hun blir satt inni der de gangene hun eventuelt skal til dyrlegen eller noe annet sted. Men ut ifra de tilbakemeldingene dette buret/ sengen hadde fått så det ikke ut til at dette hadde vært et problem. Men så er jo ingen katter like, så om de kattene trivdes i buret og som ett lite krypinn vil ikke det si at Mille vil gjøre det samme. Men det gjenstår å se.

Vi bestilte også kattedo. Vi var veldig enige på forhånd at vi ikke skulle ha en åpen kasse. Mest med tanke på hygiene og slikt. Så det ble en lukket kattedo der Mille kan føle på privatlivet samt at det ikke blir kattesand over alt. Så er veldig fornøyd med valget. Men her var det også uendelig med alternativer. Jeg ville jo helst ha en kattedo med en fin rosafarge på, men det ville ikke Kai, hehe. Men siden hun skal få et fint rosa halsbånd kan jeg gå med på at kattedoen ikke er rosa, hehe. Jeg personlig takler ikke mørke farger, så det var ikke spesielt enkelt å finne en lys kattedo. Men til slutt fant jeg den dere ser på bildet. 

Til slutt vart det tid for leker. En katt trenger mye mosjon. Ikke i form av å gå turer og slikt, men lek her hjemme. Katter i likhet med hunder har jo et jaktinstinkt, og det er noe vi må ivareta. Det er viktig at katter får utløp for det de trenger. Uten det blir de fort feite, late og deprimerte. De er dyr, men ut i fra det jeg har lest får de også depresjoner. Så veldig viktig at de får leke, jakte og klatre. Vi har også bestilt et stort stativ som vi forhåpentligvis får i starten av april. Vi bestilte stativet på Ebay, så jeg er veldig spent om det er like bra og fint som siden viste. Det kostet oss ikke mer enn 2-300 kroner, så om det viser seg at det var ett bom kjøp er det ikke verdens undergang. Men der også var det gode tilbakemeldinger, så jeg gleder meg til å få det i hus og se Mille klatre og kose seg. For dere som ønsker samme stativ finner dere det HER! (annonse lenke)  

Det var det vi har fått tak i en så lenge. Vi har jo skaffet mat og kattesand i tillegg så klart. Nå som dette er bestilt gleder jeg meg noe enormt til å få både utstyret og Mille i hus. Vi har opplevd en tragedie som vi håpet vi ikke måtte oppleve, men slik er det. Jeg personlig har brukt lang tid på å komme meg til hektene etter alt som har skjedd. Så det at denne lille prinsessa skal komme og berike vår familie er nok det beste som kunne ha skjedd oss. Vi gleder oss og ser så frem til tiden framover. For dere som eventuelt måtte lure ble utstyret kjøpt på zooplus.no - De har alt du trenger for ditt dyr (katt, hund, gnagere og fugler). For og kattesanden kjøpte vi på zoopermarked.no - de har også alt du måtte trenge, men de var litt dyrere på utstyr, men mye billigere på foret. De tar for seg dyrene hund, katt, gnager, fugl, fisk/ akvarie, reptil. (annonse lenker)

Ett lite tips til dere som kjøper i dyrebutikk, noe som gjerne koster veldig mye penger. På disse sidene får man mye mer for pengene, pluss at varene er like bra som de i dyrebutikken. Når det gjelder foret selger de også veterinærfor. Jeg må si dette med en gang - dette innlegget er ikke sponset. Bare jeg som vil gi dere gode tips om dere trenger et billigere alternativ for deres dyr og lommeboka. 

 



 




 

SÅ PENT DET BLE!

  • 22.03.2017 - 16:00

En liten oppdatering på dagen. Vi har ikke gjort det store, så kanskje er det ikke så mye å oppdatere. Men en ting har vi hvertfall gjort.. Vi har ryddet rommet til Adrian. Og når jeg sier "vi" mener jeg så klart Adrian og meg. Han fikk være med å hjelpe til med både støvsuger og skifting av sengetøy. Så når vi var ferdige var det en veldig bli Adrian som smilte så bredt når mamma fant fram kamera - for alt må jo dokumenteres. Det er en selvfølge når man er en blogger, hehe.

Når rommet var ferdig ryddet var det en blid spent, men sliten Adrian som prøvde så godt han kunne å klatre opp i sengen sin. Det er jo en sprinkelseng, så det sier seg selv at han ikke klarte det. Jeg hentet smokken hans og hjalp han opp i sengen. Han la seg ned med smukke og kosebamsen og lukket øynene. Han hørte at jeg gikk ut av rommet og startet så et hylekor uten like. Han hadde så absolutt ikke tenkt at jeg skulle forlate rommet. Men etter noen sekunder slo han seg til ro og sovnet. Men det var en kortvarig dupp siden det i utgangspunktet var tid for mat. Så da ble det litt mat for så å legge seg igjen. Det ble en litt sen dupp, men det positive da er vell at han kanskje holder seg våken til pappa kommer hjem fra jobb. 

Nå ble det veldig stille her i huset. Alt jeg hører er lyden av varmepumpa som bråker noe forferdelig. Kan aldri tenke meg at den skal bråke så mye. Det er vel tid for å rense filtrene igjen vil jeg tro, noe som er en forferdelig drittjobb, hehe. Men over til det vi har gjort i dag.. Vi har ryddet romme til Adrian som sakt, lekt og kosa oss. Så denne dagen har ikke inneholdt så mye enda - men dagen er enda ung, så vi finner vel på noe sprell når han har våknet vil jeg tro. 

Jeg kjenner ved meg selv at det er så mye som skulle ha blitt gjort, men jeg føler litt på det at jeg ikke gidder. Med meg tar ting litt tid siden jeg trenger hundre pauser før jeg i det hele tatt ser enden. Men slik er det bare. Man må bare finne seg i å ta hensyn til kroppen. Jeg skal sette på ett par maskiner med klær, for så å finne sofaen. Det mener jeg at jeg har fortjent, hehe.

 



 

JEG SPRAKK!

  • 22.03.2017 - 11:10

Jeg kan ikke få sakt hvor skuffet jeg er over meg slev! Jeg sprakk. 

Når vi mistet Åskar gikk jeg på en smell, og sprakk. Det jeg mener da er at snusboksen nok en gang havnet i hånden min. Jeg hadde vært uten snus i nesten fire måneder og klarte meg kjempe bra. Suget etter en pris snus var så godt som borte. Men når den dårlige nyheten kom om at det ikke lenger var noe vi kunne gjøre for Åskar kom suget tilbake. Jeg kjøpte ikke snus den dagen. Men dagen etter når vi skulle til dyrlegen for aller siste gang sprakk jeg.

Når alt var over og Åskar hadde kommet til hunde himmelen, sa jeg til Kai at nå ville jeg ikke holde meg unna mer. Jeg søkte trøst i snusen. Noe så teit! Han så på meg og sa så klart at det var greit. Vi hadde opplevd noe grusomt - han følte sikkert at han ikke kunne si nei. Han så på meg og smilte, etterfulgt av disse ordene "ja nå skal du få det". Jeg hadde jo spurt flere ganger gjennom disse månedene om jeg kunne kjøpe meg en eske, men hver gang fikk han meg på andre tanker mens han sa "du har jo vært så flink, hvorfor ødelegge det nå?". Men nå var situasjonen slik at jeg ikke lenger kunne holde meg. 

Svake menneske!

Jeg skal ikke skylde på situasjonen og den vonde opplevelsen - for det er ingen unnskylding. Jeg kunne valgt å ikke kjøpe den esken med snus. Derfor er jeg skuffet over meg selv. Jeg vet nå at jeg har det i meg, at jeg faktisk får til å slutte om jeg bare bestemmer meg for det. Men akkurat nå er ikke motivasjonen tilstede. Så tanken på en ny runde med snus kutt er ikke aktuelt akkurat nå. Men før dere vet ordet av det slutter jeg for godt. Når man tenker på det, er det ganske teit å starte med snus igjen etter å ha klart seg uten i flere måneder. Håpløst.



 

 

HAN SA MJAU!

  • 21.03.2017 - 20:30

Rett før leggetid satt Adrian og jeg med telefonen og en app som lærer barna forskjellige dyrelyder. Vi har ikke sittet mer enn 6-7 minutter før det kommer lyd fra han. Han har tatt fingeren og trykket på det ene dyret hver gang. Dere kan jo bare tenke dere hvilket dyr det var. Jo det var selvfølgelig en katt. Han har trykt gjentatte ganger i 6-7 minutter før han fant ut at han skulle gjøre akkurat det samme som katten gjorde. Så min ni måneder gammel sønn har blitt helt oppslukt i katter og mjauer for full hals. 

Når jeg hørte han mjaue ble jeg så overrasket. Jeg løftet han mot meg og sa "HVA SA DU?!?". Han så på meg og smilte et bredt glis før han trykket nok en gang på katten. Kattens stemme kom nok en gang fram, han ventet til katten var ferdig for så å herme etter. Nok en gang mjauet han. Da gikk det opp for meg at den første gangen ikke var tilfeldig. Det var ikke bare en lyd han lagde som lignet, men han mjauet faktisk. Jeg tok han til meg og bare holdt rundt han og fortalte hvor stolt jeg var av han. Han forsto selvsagt ingen ting. Han så på meg som ett spørsmålstegn, hehe. 

Etter noen få minutter med den katta og hans mjauing måtte jeg ringe Kai. han var jo på jobb, så jeg sendte han en melding og spurte om jeg kunne ringe han. Og så klart sendte jeg med en forskrekket smilefjes. Han trodde det var noe galt, så jeg måtte kjappe meg å fortelle at han måtte høre hva Adrian gjorde, hehe. Han sa vi kunne ringe, og to sekunder etter var vi i tale på FaceTime. Jeg tok frem appen og trykket på katten, og som alle gangene tidligere mjauet Adrian. Det var en stolt pappa som satt i andre enden og hørte Adrian mjaue av full hals, hehe. Kai var jo ikke den eneste jeg ringte, min mor fikk også se og høre Adrians mjauing. Selvfølgelig fikk Kai den første telefonen, hehe. Men jeg var så stolt at jeg kunne ha fortalt det til hele verden, hehe.. Når jeg tenker på det så er det akkurat det jeg gjør nå. Jeg forteller det til alle dere, hehe.

Jeg fikk en melding i dag om at den lille pusen vår var ferdig til dyrlegen, og alt hadde gått kjempe fint. Men siden såret må gro, pluss at hun må ha den siste vaksinen før hun kommer til oss - vil det ta cirka fire uke før hun er hjemme. SÅ vi har fluss med tid til å handle inn alt vi trenger. Vi har allerede bestilt ett stort kattestativ på ebay, så er veldig spent på om det er så bra som det så ut som. Fikk noen nye bilder av den lille frøkna vår i dag, og de øynene kunne ha smeltet verdens ondeste vesen. Jeg husker ikke om jeg har nevnt det for dere tidligere, men vi har funnet navn til den lille prinsessa. Tidligere het hun Frøken Fryd, men det var ikke et navn vi ville ha, så nå skal hun hete Mille

Jeg har saumfart hele google for katte navn, men det var liksom ingen som falt i smak. Til slutt klarte jeg å plukke ut fire navn. Og etter en evig diskusjon med meg selv fikk hun navnet Mille. Jeg har forelsket meg i navnet. Det er et søtt og enkelt navn. Lett for barna å uttale, samt at jeg syntes navnet passet denne lille prinsessa. Hva syns dere om navnet?


Ei lita prinsesse som koser seg ♥







 



 





 

GOD NATT!

  • 21.03.2017 - 11:38

Solen skinner og fuglene kvitrer. Hørtes nesten ut som den perfekte Disney filmen det der. 

Men det er sant.. Været er fantastisk. Solen skinner og solsteiken sitter godt i husveggen her hjemme. Jeg tenkte jeg kunne ta med meg Adrian ut på en trilletur i det fine være, men kom så på at vognen ligger i bilen. Å så klart er ikke bilen hjemme, for den er det Kai som bruker nå når han er på jobb. Jeg hadde så lyst til å bare rømme litt fra alt her hjemme. La alt ligge og bare nyte det fine været vi har. Her i Trønderlag er det ingen selvfølge at man har finvær så veldig lenge av gangen, så når det først er her vil man utnytte det til det fulle. Men slik ble det ikke.

Nå sitter jeg i sofaen og ser på alt som må gjøres her hjemme, og tenker "ikke nå!". Det må gjøres, bare ikke nå. Adrian sover nå dagen første dupp, og da skal jeg gjøre akkurat det samme. Jeg vet med meg selv at når formen er dårlig har søvn veldig mye å si. Så jeg skal legge meg ned på sofaen med litt fin musikk eller en kjedelig film på TV'n. Da sovner jeg garantert, hehe. Håper alle får en fin dag videre! 

Blogges ♥



 



 

 

 

ETT NYTT LYS PUNKT I EN ELLERS SÅ MØRK TID

  • 21.03.2017 - 01:42

Det har vært noen tøffe dager, men også noen veldig fine. Jeg skrev i et tidligere innlegg at jeg nå var tilbake for fult etter noen dager med lite blogging. Dette viste seg å være feil. Jeg har liksom ikke kommet så sterkt tilbake som jeg hadde tenkt. Jeg har rett og slett ikke følt at jeg har hatt stort å blogge om. Så både blogg og videobloggen har latt vente på seg. Jeg føler nå at ting nærmer seg normalen. Livet og hverdagen går videre, så jeg må bare finne igjen den gnisten jeg hadde før de negative dagene inntraff. 

Jeg skriver dette innlegget veldig sent på kvelden. Rettere sakt natta- siden klokken er passert tolv. Jeg vet enda ikke helt hva jeg skal blogge om, men tenkte jeg hvertfall kunne fortelle dere litt hvordan jeg har det. Kan da først og fremst si at formen har vært dårlig den siste tiden. Jeg spiser dårlig og energinivået ligger mer på minus siden enn på pluss siden. Jeg er i en litt mørk periode som jeg syns er litt vanskelig. Situasjonen i seg selv er tung nok, men det jeg syns er verst er at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal komme meg ut av denne negative runddansen. Dagen kan starte supert, og jeg har alle de planene for hvordan dagen skal være og hva jeg skal gjøre før dagen er over. Men når jeg kommer litt ut i dagen synker energinivået og tankene blir litt mer negative. 

Jeg vet at det er depresjonen som har kommet, og forhåpentligvis forsvinner den ganske fort. Tapet av vår kjære Åskar (hunden) var det som startet det hele. I alle disse årene med behandling fikk jeg beskjed om at dyr kan hjelpe de med depresjon. De kan få den mørkeste tid til å bli like lys som en dag skal være. Det var i utgangspunktet derfor vi skaffet oss Åskar, for at jeg skulle få det bedre. Og for dere som har fulgt meg det siste året vet at han har hjulpet meg så mye. Bilder av familien, både mennesker og firbent prydet bloggen. Jeg har bilder av at Åskar raserte kjøkkenet på leting etter søppel, bilder der han passer på mine barn. Jeg har så mange bilder og minner som betyr så utrolig mye. 

Savnet er både vondt og fint. Vondt fordi han ikke lenger er med oss. Men det er også fint for det vi fikk oppleve med han. Savnet er der, og det vil det bestandig være. Men etter at han kom til hunde himmelen ble min situasjon verre. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, det ble bare det. Noen vil nok reagere på det jeg skal fortelle dere nå, men dette er det første lys punktet jeg og min familie har hatt siden vi mistet Åskar. Åskar var og er en del av familien, og det vil han bestandig være. Men over til lys punket jeg snakker om...

Jeg vet med meg selv og erfaring at Åskar hjalp meg gjennom vinteren til siste slutt, og helsen min ble betraktelig bedre. Det er vitenskapelig bevist at dyr har en positiv effekt på eldre og syke. Dette gjelder også meg. Og etter mye tenking fram og tilbake har vi kommet fram til at vi skal få ett nytt familiemedlem. Ei lita katte frøken. Denne frøkna er ingen erstatning for Åskar. På ingen måte. Ingen hund eller katt kan noen gang ta hans plass. Det er nok nå noen vil reagere, men det er sant. Derfor syns jeg det er viktig å sette en strek under dette med en gang. Denne katten er ingen erstatter. Åskar har og vil bestandig ha en egen plass i tankene og hjertene våre.

Vi søkte rundt på Facebook og nett generelt om det var noen som hadde en kattunge til salgs. Jeg fikk et bra tips om å kontakte dyrebeskyttelsen. Så det var akkurat det jeg gjorde. Jeg ringte til dyrebeskyttelsen i Nord og Sør-Trønderlag på leting etter en katt som trengte en familie. Begge de hadde mange katter, men ingen egnet seg for vår familie. Noen var ikke vant med barn, og andre hadde hatt noen tøffe liv som gjorde de litt skvetne av seg. Men de sa at jeg kunne kontakte en organisasjon som heter Katter i hjertet for de hadde muligens en pus som passet vår familie. Å jaggu hadde de rett. Etter ett par dager med prat og utveksling av informasjon fra begge ender fant de omsider en katt som passet vår familie perfekt. Hun er 8-9 måneder og kommer fra en fin familie. Dette er en trygg og kosen katt som liker alle hun ser. 

For meg var det viktig å få rett informasjon angående katten. Jeg har tross alt tre barn som denne katten skal gå sammen med. Så det er da viktig for både mine barn og katten selv at den rette avgjørelsen blir tatt. Jeg fikk reservert den lille frøkna, og om cirka tre uker har vi henne her hjemme. Det tar litt lang tid siden denne organisasjonen i likhet med dyrebeskyttelsen, tar kattene med til dyrlegen for kastrering, vaksinering og en helsesjekk før den nye familien tar over. Siden denne frøkna er en jente vil operasjonen bli større enn om det hadde vært en gutt. Så de vil ha henne der til hun har kommet seg. Vi gleder oss til hun kommer, og er veldig glad for at familien har mulighet til å hjelpe henne med et nytt hjem.

Men jeg føler jeg må presisere at hun ikke er noen erstatter. Hun kommer ikke inn i huset her fordi vi må fylle tomrommet etter Åskar. Det er ikke noe tomrom etter Åskar. Som jeg sa, han har sin plass og det vil han alltid ha. Her slår vi to fluer i en smekk, om man kan si det slik. Katten får et fint hjem med en familie som vil elske henne, og jeg kan starte reisen med å bli bedre helsemessig igjen. Det er en kamp som jeg kjemper hver dag, og reisen er lang. Det er mange dager, uker og kanskje måneder før man føler at ting er som de skal. Veien til toppen kan være vanskelig å bestige, men veien ned kan gå så alt for fort. Så her gjelder det å finne den røde tråen som jeg har pratet om tidligere. 

Når vi fikk beskjed om at denne katten skulle ta del i vår familie var det ett lys punkt for meg personlig. For jeg vet hvor mye Åskar har hjulpet meg. Så jeg ser lyst på tiden framover, selv om det kan ta litt tid nå som jeg faktisk har nådd bunnen. Dette ble ett forferdelig langt innlegg. Jeg ble litt revet med når jeg først startet her, hehe. Klokken er nå snart to på natta, så jeg skal krype til sengs. Jeg håper alle har hatt en flott helg og en strålende mandag. 

 

God natt alle sammen. Så snakkes vi mer i morgen. 

DA VAR VI FREMME!

  • 18.03.2017 - 15:08

Da har vi kommet vell fram. Nå slapper vi 100% av og bare venter på at klokken skal bli seks. Som jeg har nevnt skal jo Kai og jeg på en kino date i kveld. Dette er så etterlengtet, så det skal uten tvil nytes. Jeg har gledet meg så enormt til denne filmen, så dette blir bra. Jeg har blitt litt forkjølet, men det stopper ikke kvalitets tiden Kai og jeg skal ha i dag.

Nå har Kai sovnet, så jeg tror jeg skal gjøre det samme. Sofaen venter. Håper alle får en fin dag og velg videre!

KAN DU HJELPE MEG?

  • 17.03.2017 - 20:33

Er det noen som har noen film forslag? Jeg er et ekstrem tilfelle av et menneske som er redd for mørket. Så hvis noen har tips til filmer som kan få lattermuskelen min til å jobbe litt ekstra hard, hadde det vert fint. 

Gardinene er dratt for så godt det lar seg gjøre, jeg har flombelyst hele huset og sitter i sofaen- livredd! Det er garantert ikke noe å være redd for. Men hjernen min lever sitt eget liv, og da vil den også bestemme hvordan jeg tenker og føler. Nå er jeg redd og frykter mørket. SÅ.. om du kan hjelpe meg med noen filmer du vil anbefale, er det bare å kommentere. 



 

VI DRAR I MORGEN I STEDE.

  • 17.03.2017 - 18:03

Ok.. Det ble ikke helt som vi hadde tenkt. Kai er enda på jobb, så det ble ikke noe Steinkjer tur i dag. Så vi får heller bare kjøre på formiddagen i morgen, ikke verre en det. Når man er lastebilsjåfør må man rekne med at uventede ting skjer. I dag var en slik dag. Så nå har Adrian lagt seg for kvelden mens jeg leter etter noe å spise. Jeg har ikke vært noe særlig i form de siste dagene, så er litt vanskelig av meg når det kommer til mat. Jeg sliter med å få i meg ett måltid om dagen. Men dette tror jeg er en reaksjon på alt som har skjedd de siste dagene. Når humøret stiger vil nok matlysten komme tilbake.

Nå sitter jeg og ser på morsomme katte videoer. Disse dyra er jo bare hysterisk morsomme. Men mest av alt ligger jeg bare henslengt og venter på at kroppen skal slappe av. Det er ett av mine vansker når det kommer til helsen. Jeg blir veldig fort utslitt. Og når det har gått fra å være sliten til utslitt har man brukt opp den reservetanken man har. Når jeg er utslitt sitter jeg som regel med tårer i øynene, for jeg kjenner hvor nedbrutt jeg er. Men når man er så utslitt vil man så gjerne slappe av, men det går ikke. Kroppen er i helspenn. Det er rett og slett umulig. Så jeg setter meg godt ned og lar kroppen bruke den tiden den trenger. 

Hva har dere gjort i dag da? 



 

I don't know about you, but i am ready for the.... WEEKEND!!

  • 17.03.2017 - 13:28

Nå er det ikke mange timene før vi setter snuten rettet mot Nord-Trønderlag. Rettere sagt Steinkjer. Vi skal ligge til svigermor og co i helgen noe som passer bra. Da får vi treffe alle sammen. Jeg håper også at vi skal få tid til å treffe moffa (barnas morfar). Utover det er det full timeplan. På lørdag blir det date night på Kai og meg. Jeg gleder meg noe enormt, for jeg kan ikke huske sist gang vi hadde tid til å være bare oss to. Så i går bestilte vi to kinobilletter til filmen Skjønnheten og Udyret. 

Jeg har gledet meg til denne filmen helt siden jeg fant ut at de lagde den. Kai derimot er nok ikke like begeistret som jeg er, hehe. Så det at det ble nettopp denne filmen var veldig søtt av han, for det beviser bare at han gjorde dette for meg. Så i morgen skal vi kose oss med kino, godis å bare nyte hverandre. Jeg vet ikke om det blir en bedre middag i tillegg, så vi får se hva dagen bringer. Men uansett hva det blir til gleder jeg meg noe enormt. Og siden vi skal på date blir Adrian til sin farmor. Vinn vinn for alle.. Adrian får uendelig med kos, farmor får etterlengtet tid med Adrian, og Kai og jeg får en etterlengtet dag sammen- det vi kan ha kun hverandre i fokus. Det skal bli fantastisk. Og på søndag blir det barnedåp. Så hele helgen er fylt opp med godsaker, så her skal man ikke klage. 

Nå sitter jeg nok en gang i sofaen og koser meg med musikk og bloggen. Adrian har nå dagens siste dupp, å det betyr at hun godeste mor kan ta en vell fortjent pause. Og nå som denne helsikes tåa er bristet er dagen litt mer utfordrende. Jeg skulle ha på meg sokker, til og med det var et helsikes til styr, hehe. Så nå sitter jeg godt plantet i sofaen, og her skal jeg sitte til Adrian våkner igjen.. PUNKTUM. 







 

ER DET LOV Å BANNE NÅ? F**N!!!

  • 17.03.2017 - 10:00

God morgen alle sammen!

Jeg vet ærlig talt ikke helt hvordan jeg skal få sakt dette. Det er så flaut at jeg nesten ikke tørr å innse selv hva jeg  har gjort. Men jeg har lovet dere ærlighet og at jeg skal fortelle dere hva som skjer i livet mitt. Både med meg og resten av min mellomstore familie. For å si det slik så ligger jeg på sofaen med min høyre fot høyt opp. Det ligger nå oppå den ene rygg puta. Dere tenker sikkert "hvorfor ligger hun med foten hevet?". Jo det skal jeg fortelle dere..

Det var en gang en jente som hadde vært våken store deler av natten fordi hun ikke fikk sove. Men morgenen kom til samme tid hver morgen, og hennes yngste sønn våknet til samme tid som han bestandig gjør. Men denne dagen skulle vise seg å bli en helt annen enn hva hun hadde sett for seg. Dagen startet rolig. Til tross for lite søvn og litt ustø kropp gjorde hun det hun skulle. Tiden for dupp til minstemann var inne. Så hun la den lille gutten ned i sengen sin. Han lagde lyder som tilsvarer at han ikke hadde tenkt å sove dupp riktig enda, men hun ville gi det ett forsøk like vell- siden han tidligere har slått seg til ro etter bare noen få minutter.

Hun kjappet seg ut- bokstavelig talt. Et stort og kraft fult brak hørtes i hele huset, og jenta gikk ned for telling. I det ene øyeblikket la hun ned sønnen sin, og i det neste rullet hun på gulvet i smerte. Hun tenkte med seg selv at nå hadde det gått riktig så ille. Hun så ned på sin høyre fot for å se om alt var som det skulle være. Ved kneet var det et heftig brannsår etter sammenstøtet med gulvet. Men helt nederst og ytterst til høyre på foten var det noe som var riktig så ille. Etter litt tårer kom hun seg omsider på beina igjen. Hun tørket tårene som rant nedover kinnene mens hun hinket mot sofaen. 


et kraftig sammenstøt. ikke rart hun skadet seg.

Hun måtte fortelle sin utkårede hva som hadde hendt. Hun løftet opp telefonen og tastet inn nummeret. Han svarte med ett "Haaaaallo!". Hun fortalte at hun hadde dunket inn i den forbaskede monsteret av en høyttaler som han skulle ha bært ned i manne hula for lenge siden. Hun fortale at det var med god sikkerhet at hun hadde brekt tåa. Han spurte hvilken tå, og hun svarte "lilletåa". Reaksjonen som møtte henne var "HAHAHAHAHAHAHAHA HAHAHAHAHAHA HAHAHAHAHAHAHA!!!!". 

Hvordan kunne han le av henne, hvorfor så ondsinnet? JO!! det kan ha noe med at hun lo så tårene rant når han datt ned trappa.. bare en tanke.. Heldigvis er det slik de er mot hverandre. De syns rett og slett det er komisk når den ene ramler, dummer seg ut, eller rett og slett er en skikkelig klumsete. Før man rekker å tenke om den ene har det bra dukker det opp bilder i hodet om hvordan dette kunne ha sett ut. Måten man datt på og slik. Når man tenker litt over det og ser det for seg er det ganske komisk, hehe. 

Men i alle fall.. Hun ringte legen og spurte om det var noe hun kunne gjøre. Hun forklarte så klart hva som hadde skjedd og hvordan tåen så ut. Legen kunne konkludere at denne tåen mest sannsynlig hadde en brist. Det var ikke mye å få gjort, annet enn å ta det me ro de neste to månedene. Hun tenkte med seg selv "hvordan i helsike skal jeg kunne ta det med ro når jeg har en ni måneders gammel gutt i hus". Ordet rolig finnes ikke! Men hun takket for hjelpen. Men før de la på sa legen "om tåa ikke står i en gal vinkel trenger du ikke legehjelp". En brist blir behandlet på samme måte som en forstuelse. Man må rett og slett bare ta det med ro og la kroppen lege seg selv.

Så der har dere historien.. Håper dere har fått en bedre start på dagen enn hva jeg har fått, hehe. 

JEG SIER EN TING, MEN GJØR DET MOTSATTE

  • 16.03.2017 - 14:52

Jeg sier jeg skal bli flinkere, men hva skjer.. Jeg står på stedet hvil. Kanskje jeg ikke var klar for de tre innleggene om dagen som jeg vanligvis har. Adrian sover dagens siste dupp, og jeg ligger på sofaen med et håp om at jeg vil vinne tilbake noe av den tapte energien. Kroppen er helt tom, og jeg føler meg bare sliten. Jeg låver at jeg kommer sterkt tilbake. Det gjør jeg bestandig. Alt jeg trenger er noen dager til.

Det er noe positivt som har skjedd oppi alt det negative. Men det forteller jeg ikke i dag. Men når tiden er inne gleder jeg meg veldig til å få fortalt dere det.

NYE VIPPER OG NEGLER

  • 15.03.2017 - 16:00

sponset

I går var dagen der jeg skulle skjemme bort meg selv. Jeg skulle fikse negler og øyenvipper, og bare kjenne at roen fant plass. Jeg har nå i flere dager planlagt dette til det ytterste. Siden jeg er mor er det viktig at alt blir planlagt, uten det er det ingen ting som blir slik man tenker det, hehe. Jeg hadde fått en venninne til og være med. For så pysete som jeg er måtte jeg ha med meg noen som kunne kjøre inn til Trondheim by. Jeg hater bykjøring! det gjør meg skikkelig nervøs. 

Men hun fortalte ett par dager før at det hadde dukket opp noe slik at hun dessverre ikke kunne bli med. Panikken slo meg i noen sekunder. Da måtte jeg planlegge litt mer. Dagen for litt selvpleie kom, og ingen kunne være med meg. Jeg fikk mildt sakt panikk. Jeg måtte få fikset på øyenvippene mine, samt neglene. Heldigvis var min kjære lillebror og hans venninne dagens reddende engler. De kjørte meg og Adrian halvveis, for der skulle Kai ta over. Vi møtte Kai, satte Adrian i vår bil og kjørte mot min favoritt skjønnhetssalong, Petit Skjønnhetssalong.

Jeg kan ikke få skrytt nok av denne fantastiske salongen og de som jobber der. Salongen er ikke stor, men gud så nydelig den er. Den er liten, men eksklusiv. Jeg hadde time halv syv på kvelden. Vi kom endelig frem, og siden Kai enda hadde møkkete arbeidsklær på sei byttet han likså godt bukse i bilen mens jeg hold utkikk etter forbipasserende, hehe. Jeg sa til han "jeg kjenner ikke deg", hehe. Det gikk en dame forbi som så på oss, så det var kanskje en smule flaut. 

Når han hadde fått på seg boksa gikk vi inn og ventet til det ble min tur. Men i det vi kom inn ble vi tatt godt imot, selv om hun holdt på med en annen kunde. Vi ventet ikke lenge før det ble min tur. Jeg liker å komme litt før. Hater å være sen, det må være det verste jeg vet. Det ble vår tur og jeg ble ønsket velkommen tilbake. Vi snakket løst og fast om alt egentlig. Dette er også noe som er så fantastisk med denne salongen. Jeg følte meg straks så avslappet. Vi pratet løst og fast om alt og ingen ting. Vi lo høylytt til tider, og hadde det bare helt supert. Kai var jo også med. Så han og Adrian fikk selvfølgelig være med på rommet der vi satt. Og selvfølgelig sjarmerte han til tusen, hehe.

Vi startet med negler. Hun brukte ikke lenger enn en time, noe jeg syns er veldig kjapt. For å si det slik, denne jenta vet nøyaktig hva hun holder på med. På forhånd hadde jeg funnet ett bilde av hvordan jeg ville at mine negler skulle se ut. Det var et bilde fra deres Instagram konto <------. Jeg forelsket meg i de neglene jeg så på bildet, og så klart måtte jeg ha det som jeg elsket. Jeg viste henne bildet mens hun så på meg og gliste. Ganske tydelig at hun var enig i valget. Etter en time ble neglene ferdig, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. gliset går fra øre til øre.

Når neglene var ferdige fikk jeg en deilig fuktighetskrem som jeg kunne ha på hendene. Den luktet så fantastisk godt, nesten så jeg kunne ha sniffet på hendene mine flere ganger etter det. Det verste var vell at jeg faktisk gjorde det, hehe. Det luktet bare så godt! Men siden neglene nå var fiks ferdig var det tid for øyenvippene. De så ikke ut når jeg kom inn i salongen. De varer jo ikke evig, så man må jo fylle etter med vipper når det har gått så lang tid at de detter av. Jeg hadde jo egentlig time etter tre uker. Men det dukket opp noe, så jeg fikk ikke dratt før det hadde gått fire uker. Så vippene mine var jo ikke like fine som da de var nye. 

Adrian følte han trengte litt mamma kos før jeg la meg på benken. Noe han så klart skulle få. Når han hadde fått det han ville ha var det tid for vipper. Hun teipet og gjorde alt klart. Jeg kunne nesten ikke vente med å få de fantastisk nydelige vippene tilbake. Jeg har mildt sakt blitt helt hekta. Og det er ingen tvil om hvilken salong jeg skal forholde meg til. De som jobber der er bare fantastiske! De to siste gangen, altså de gangene jeg har vært der har jeg vert til en jente ved navn Silje. Hun er nøye og bare super. Hun er et så sosialt og sprudlende menneske, så du vil aldri kjede deg og se på klokka når du er til henne. Hun er bare fantastisk flink. Så til deg Silje.. Tusen takk for fantastiske negler og vipper. 

Om Silje ikke er tilgjengelig kan dere få time til sjefen selv, Sandra. Dette er jenter som vet hva de holder på med, og jeg kan garantere dere et flott og nydelig resultat. Jeg er støtt og stadig inne på deres Facebook side og deres Instagram side <----- for inspirasjon. Når det kommer til vippene jeg tok denne gangen var det fortsatt volume vipper. Jeg bare elsker at vippene er fyldige, deilig og flott. Jeg føler meg som en million dollar med disse vippene og neglene. Og noe annet som er positivt er at jeg har spart meg 30 minutter på badet hver morgen, for nå slipper jeg maskara og alt det der. Jeg våkner om morgenen og vippene ser like fantastisk ut som da jeg la meg.

 

Dere finner deres Facebook side HER, og dere Instagram side HER!

Bor dere i Trondheim eller i nærheten er dette salongen der du vil føle deg som en million dollar etter at du har gått ut døra. Og om du ikke bor i Trondheim eller i nærheten er også greit, for resultatet etter timen er verdt kjøreturen, hehe.

Dere må ha en flott dag videre!

 

 

 

 




 

 

TO DUPPER SÅ TIDLIG PÅ DAGEN?

  • 15.03.2017 - 14:00

Jeg aner ikke hava det går av Adrian for tiden.. Normalt sett har han bare en dupp per dag. Men nå vil han gjerne ha to. Kanskje ikke så rart egentlig med tanke på hvilket aktivitetsnivå han er på om dagene, hehe. Han er så aktiv, leker og koser seg hele dagene. Men når han sover kan jo mor ta seg tid til og slappe av og kose seg med bloggen. 

Jeg vet det har vært lite blogging de siste dagene. Men nå er den tid over. Jeg trengte de dagene til bare å være meg og min familie. Veldig lite sosiale medier generelt ble tatt i bruk. Men nå er jeg tilbake for fult, og for å gi dere ett flott innlegg må dere følge med klokken fire. Aner ikke hvorfor jeg valgte klokken fire, kanskje fordi det er da jeg har mulighet til å legge det ut, hehe. Men hvertfall. Da skal dere få se resultatet av de nye vippene og neglene som jeg fikk ordnet i går. 

Jeg gleder meg skikkelig til å få vist dere resultatet av gårdagens pleie. Jeg følte meg mildt sakt som en million dollar når jeg dro der ifra. Jeg er både stolt og føler meg flott. Og da er det bare på sin plass å vise dere resultatet. Syns ikke dere? hehe .. Det er så viktig å sette seg selv i fokus noen ganger, og det jeg da gjør er rett og slett en time- eller tre, med øyenvipper og negler.



 

DET NEGATIVE ER NÅ LAGT BAK MEG.

  • 15.03.2017 - 09:00

God morgen alle sammen!

De siste dagene har vært tøffe og ekstremt krevende. Ikke bare for meg, men for hele familien. Men jeg har nå kommet til et punkt der jeg føler at det er greit å slippe taket. Jeg har vært redd for å slippe taket, jeg har følt en forferdelig til skyldfølelse. Men jeg vet jo at man ikke kan holde på slik resten av livet. en dag må man ta styringen og gi slipp. Og det er nettopp det jeg har gjort nå.

Det vil ikke bli flere innlegg om hvor triste vi er for tapet av vår kjære firbente følgesvenn. Det vil ikke bli flere dager der jeg blogger om hvor synd jeg syns det er i meg selv, for livet går videre. JA, det var vondt og alle våre hjerter knuste når vi måtte ta forvell med Åskar. Men det er som jeg har sakt, vi kan ikke dvele i fortidens mareritt (ok, dette har jeg ikke sakt da!), vi må bare ta vare på de minnene vi har og få videre. 

Nå sitter jeg i sofaen og gleder meg til å publisere ett innlegg som kommer ut på bloggen litt tidligere i dag. I går var jeg på min desidert favoritt skjønnhetssalong og fikk pleiet meg selv litt. Jeg er så fornøyd med resultatet og følelsen jeg sitter igjen med, smiler fra øre til øre. Gleder meg til å vise dere resultatet. Men nå skal jeg slappe av litt. Det ble veldig sent i går før vi kom oss hjem, så nå skal jeg slappe av litt på sofaen mens Adrian sover dupp. Han våknet veldig tidlig i dag, så han måtte ha en dupp. Men det passet egentlig meg perfekt siden jeg ikke fikk den søvnen jeg trengte i natt.

Men over til det jeg snakket om i starten. De negative innleggene er nå forbi. Jeg vil takke dere for all den støtten og kjærligheten vi har fått de siste dagene. Jeg vil dere skal vite at det har betydd alt for oss. Tusen takk, alle sammen! Men nå som jeg har satt en strek over den negative perioden i livene våre er det tid for positivitet og glede. Og jeg starter med neste innlegg. Som sakt vil dere få se resultatet av min skjønnhets dag hos Petit Skjønnhetssalong.

Håper alle får en super dag!


Legger ved et gammelt bilde

 

VI HAR DET BRA!

  • 13.03.2017 - 16:09

Nå har det gått noen få dager siden vi måtte ta forvell med kjære Åskar gutten vår. Dagene har vært tøffe og brutale, men nå kjenner vi hverdagen komme krypende tilbake. Vi har alle vært i en liten boble som vi liksom ikke har kommet oss ut av. Noe som også er forståelig. Det er bestandig vondt og miste noen man er glad i. Men som sakt går dagene sin gang, og vi er nødt til å leve livet videre. 

Kai er på jobb mens Adrian og jeg leker på gulvet med alle lekene hans. Mellom slagene sitter jeg her på data'n og surfer litt på nett. Facebook, YouTube og blogg (så klart!). Jeg har blitt litt besatt av enkelte sider og grupper på Facebook. Kjøpe, selge, bytte, gi bort sider har blitt en slager de siste dagene. Kan tenkes det er for å la tiden gå sin gang. Men det går bra med oss. Det har vært lite blogging de siste dagene, og jeg er takknemlig for at dere har tatt hensyn til det. Vi har det bra og livet går videre. Så brutalt som det enda høres ut. 

Jeg har fått spørsmål om vi skal skaffe oss noen dyr etter det som skjedde med Åskar. Svaret er da "ja". Vi skal skaffe oss dyr. Vi vet ikke når det blir enda. Det kan bli snart, og det kan ta en stund.. Vi vet rett og slett ikke. Men en ting er sikkert, det blir ikke hund denne gangen. Vi pratet om at vi ønsket oss en liten kattunge for en stund tilbake, så det blir nok en katt som skal få komme inn og bli en del av vår familie neste gang. Men som sakt så vet vi ikke når dette skal skje. Vi skal først og fremst finne den katten som passer oss best, å det kan jo ta sin tid. Så her er ingen dato satt. Tiden vil vise. 

Hva med dere, har dere noen firbente venner hjemme? 



 

 

 

 

UKEN SOM GIKK #5

  • 12.03.2017 - 19:00

Ukens akkurat nå
- Jeg ligger nå på sofaen og ser tv. Det er søndag og guttene har reist hjem til pappa'n sin- så nå føles det ganske tomt her. Jeg har akkurat matet Adrian og lagt han ned for kvelden. Han legger seg klokken seks, noe som forbauser meg egentlig. I en periode la han seg klokken seks, og sovnet. Men så hadde han en periode der det ble klokken åtte. Og nå er han tilbake på klokken seks. Men det er vel litt sånn, ikke bestandig man er like trøtt hver kveld. Men som sakt sitter jeg i sofaen for meg selv og ser tv. Jeg føler meg så tom etter denne uken her. Fredagen satte en stopper for alle gode tanker. Dere kan lese HER hva som hendte oss på fredag. 

Jeg har det ikke noe bra for tiden, og det skyldes jo at vi mistet vår gjære babyboy Åskar (hunden). Alle er i sorg. Men selv om dette gjør forferdelig vondt, kjenner vi at humøret stiger gradvis. Jeg kan nå tillate meg selv å le. Men det er stunder der jeg havner i en litt amper stemning. For eksempel; det er jo disse ungene som går opp og ned bakken ved siden av huset vårt. De går slik at vi har klar sikt fra altandøra. Jeg blir sint og tenker med meg selv "ÅÅH, DE HELVETTES UNGENE!". Men det er jo over hode ikke noe galt med disse ungene. Det er flotte unger som leker rundt her om dagene. Men grunnen for at jeg ble så sint var fordi at Åskar sto bestandig ved altandøra og fulgte med alle barna som gikk utenfor. Så jeg ble rett og slett sint fordi det minte meg på at vi hadde mistet kjære Åskar.  

Men de sier at tiden vil lege alle sår, noe som også er sant. Bare det at jeg kan trekke på smilebåndet nå gjør at jeg har store håp for dagene videre. Det er tøft for alle, men det kommer til å gå bra. Vi hadde jo en seremoni for Åskar på lørdag. Alle lå på gulvet og tegnet hver vår tegning til Åskar.  Planen var at vi skulle begrave tegningene på yndlingsplassen til Åskar ute i hagen. Men eldstemann hadde en annen plan for tegningene. Han ville vi skulle brenne de. Han ville vi skulle brenne tegningene, for da ble tegningene med røyken opp, slik at Åskar fikk de nå som han var en hunde engel. Så det var akkurat det vi gjorde. Vi tente på tegningene mens alle fikk sakt noen fine ord mens tegningene gikk opp i røyk. 

 

Ukens opptur
- Ukens opptur er helt klart mamma-helgen. Guttene mine skulle være hele helgen sammen med oss, noe som resulterte både positivt og negativt. Misforstå meg rett. Det var IKKE negativt at de kom. Men grunnet Åskar's bortgang ble ikke helgen som en vanlig mamma-helg. Jeg beklager at jeg ikke kan skrive noe mer positivt enn det. Men jeg husker rett og slett ikke hva som har vært positivt denne uken. Tankene har gått til Åskar, og alt annet har blitt fortrengt. 

 

Ukens nedtur
- Det sier seg selv, så jeg gidder ikke si det en gang til.

 

Ukens snap og instagram bilder


 

 

UKENS MEST LESTE INNLEGG:

DU ER NÅ BORTE, MEN DU ER SMERTEFRI!

NY VIDEO PÅ BLOGGEN: Dette gjør vi når pappa er på jobb

STORYTIME: Det som ikke skulle skje, SKJEDDE!

 



 

 

 

DU ER NÅ BORTE, MEN DU ER SMERTEFRI!

  • 11.03.2017 - 11:00

God morgen!

For oss startet ikke helgen slik vi hadde håpet at den skulle gjøre. Vi var nødt til og ta ett valg som kom til å prege hele familien. Både barn og voksne ville få en sorg som ikke kan beskrives. Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte dette innlegget. Alt er så uvirkelig, så sårt. Det er med god grunn at jeg la bloggen til side i går, og nå skal dere få vite hvorfor.

Vår kjære firbente følgesvenn har nå vært syk i en lengre periode. Og for to dager tiden (torsdag) var det tid for nok et besøk hos dyrlegen. Vi fikk vite at kroppen hans var angrepet av både farlige og ufarlige bakterier. Han hadde infeksjon i så godt som hele kroppen og hadde mistet store deler av pelsen. Han hadde klassiske steder med såkalt "elefanthud". Det vil si at under armhulene, på siden av beina og rundt øynene hadde han blå/svart fortykket hud, uten hår. Dette var klare tegn på allergi. Han har fått allergi vennlig mat og mere til uten at det hjalp.

Vi hadde vært til dyrlegen så mange ganger, og fått den ene behandlingen etter den andre. Men ingen behandling hjalp på den lille gutten vår. Han ble bare dårligere og dårligere. Vi kjente til slutt ikke igjen han. Han så rett og slett jævlig ut. Og når dyrlegen sa at her er det ikke mye mer vi får gjort, følte jeg en enorm frustrasjon, sinne og redsel. Hun sa at det var noen få behandlinger som vi kunne prøve, men han risikerte å gå opp til ett helt år med store smerter. Vi forlot dyrlegen med den avtalen at vi skulle prøve. Men når vi kom hjem og fikk ting litt på avstand var det tydelig og se at vår kjære Åskar led. Jeg snakket med hans forrige eier og fikk vite at han var en av seks i kullet, og at det kun var Åskar og en bror igjen. Fire hadde død av sykdom. Da forsto vi at Åskar ikke var et spesielt tilfelle, flere av hans søsken hadde møtt samme skjebne med sykdom, uten en lykkelig slutt.

Vi pratet og gråt i mange timer. Hele dagen og natten. Da morgenen kom viste vi at tiden var inn for den lille gutten vår. Vi ville ikke at han skulle lide noe mer. Så i går klokken 09.00 sovnet han stille inn mens han lå i fanget mitt. Åskar ble ikke to år en gang. Dette er så forferdelig vondt og trist. Jeg har mistet babyen min , Kai har mistet sin firbente sønn og barna har mistet storebroren sin. Han betydde så mye for oss og for familien rundt. Han var jo en gledesspreder uten endestykke. Han elsket livet og alt han fikk tygge på. Søpla var jo helt klart en vinner. Men nå har han fått fred, hunde himmelen har fått en ny engel. Der har de forhåpentligvis så mange søppelbøtter at han sliter med hvilken han skal velge. Vi savner han ufattelig mye, og tårene sitter løst til både store og små her i huset. Vi er i en tøff periode nå. Barna har det vondt med at han nå er borte. Det er mamma helg, og guttene er her. Reaksjonen var som forventet. De stor gråt. De elsket Åskar, og nå som han ikke lenger er blant oss er det klart at tårene ligger løst.

Vi fortalte barna at når natten kommer er Oskar stjernen som lyser opp nattehimmelen. Og på dagtid lå han på en sky og tittet ned på oss, og passet på oss. Akkurat som han gjorde da han enda levde. I går kveld ville de lete etter stjernen som lyste sterkest, for da ville de finne Åskar. Guttene var redde for at Åskar skulle komme bort. Altså.. at han ikke lenger skulle passe på dem. Jeg fortalte dem at det bestandig ville finnes skyer og stjerner. Så uansett hvor de var i verden ville Åskar passe på de. Barna brukte noen minutter på å finne stjernen de mente Åskar satt på. De slo seg til ro med at Åskar hadde tatt plass på en stjerne på natten slik at han kunne passe på de når det var mørkt. Og at han hadde funnet plassen sin på en fluffy sky på dagtid, der han kan passe på oss.

Livet vårt har nå blitt snudd på hodet. Vi har mistet et kjært familiemedlem. Det at han var en hund gjør ikke sorgen mindre. Han var familie, og vi elsket han av alle de fem hjertene våre. Vi hadde så mye kjærlighet å gi, og han fikk alt og mere til. Vi elsker han enda, og det vil vi bestandig gjøre. Men nå har den kjærligheten gått over til sorg, sinne og fortvilelse. Vi voksne vet at dette var det rette for den lille gutten vår. Han skulle ikke lide mer. Nå er det tid for at han får starte ett nytt liv i hunde himmelen, der han helt klart har fått seg en leder stilling. Han var en leder og beskytter når han levde, og det er han nok der han er nå også.

Vi savner og elsker deg, kjære Åskar. Men nå er du frisk og uten smerter. Forvell lille valpen vår, du vil aldri bli glemt. 

GJELDER DETTE BARE UNGEN MIN?

  • 09.03.2017 - 13:00

Er det flere mødre der ute som opplever at barnet eller barna sier ordet "mamma" kun når det gagner de?

Dette har nemlig jeg opplevd, opp til flere ganger. De to eldste sa mamma først, så der tenkte jeg ikke særlig nøye over det. Men når det kom til minstemann var hans første ord "pappa". Det i seg selv var jo greit. Han sier mamma også, bare ikke når han er i ett godt humør. Når han er blid og fornøyd er det pappa som blir sakt. Men når han er sur er det mamma. Hva er greia med det? føler han at jeg er den som gir etter, eller.. Hva er det?

Jeg har lagt merke til det i det siste at mamma er liksom det store for tiden. Han er hjemme med meg hele dagen, og kun meg. Og når Kai kommer hjem er det ganske naturlig at han ønsker tid med sønnen sin. Vi kan leke sammen, slappe av sammen, og bare ha det flott sammen. Men om jeg går ut på kjøkkenet, eller en plass der Adrian ikke ser meg roper han som en gal etter meg og feller noen tårer. Når jeg da kommer inn igjen er alt greit. Skulle nesten ikke trodd jeg hadde vært borte de sekundene i det hele tatt. 

Er det flere som opplever at barnet/ barna sier mamma kun når de ikke får det som de vil, detter og slår seg, eller om mor går ut av rommet i noen sekunder? Det er ikke lenge siden det var omvendt. Der det da var pappa som kom før mamma. Han skifter "favoritt person" litt som han selv føler for. Men nå som han tilbringer mer tid med meg enn hva han gjør med Kai er det kanskje naturlig at det blir litt slik at han føler at jeg må være der, og at mamma er nr 1. Det tar nok ikke lange stunden før mamma havner på andre plass, og pappa rykker opp til første plass, hehe.




 

VI FIKK PLASSEN!

  • 08.03.2017 - 19:00

Det er kveld og Adrian har lagt seg. Vi har ryddet litt og er nå i gang med middagen. fintfolk spiser sent, sier de. Jeg vet nå ikke jeg. Vi spiser middag sent, men noe velstående fintfolk er vi nok ikke, hehe. Men jeg tenkte jeg skulle fortelle dere en god nyhet som kom til oss i dag. 

Jeg fikk en mail fra kommunen. Først tenkte jeg "hva har jeg gjort nå da?". Jeg har det ikke for vane å gjøre noe slemt eller ulovelig, hehe. Men jeg lurte virkelig på hva kommunen ville, det er jo ikke så ofte man får mail fra kommunen. Jeg åpnet mailen i spenning. Har jeg gjort noe galt eller er det noe positivt som står der? hmm.. Så jeg åpnet. Jeg leste det som sto og mistet telefonen i bakken. Dette høres like dramatisk ut som det var. Jeg mistet telefonen grunnet det som sto i mailen. 

Det sto nemlig at de kunne tilby oss en barnehageplass i august. Jeg hadde jo helt glemt at jeg var helt på tuppa når det nærmet seg slutten for søknadsfristen, og når en avgjørelse måtte tas. Jeg husker så godt at jeg var så redd for å velge feil barnehage. Jeg tror nok det ikke hadde vært feil om vi valgte en annen barnehage heller, men jeg har vært borti en dårlig barnehage tidligere, og har etter det vært litt ops på barnehagene, ansatte og hva barnehagene står for. Noen står for felleskap, andre friluft. Det er liksom noe de utdyper litt ekstra. Legger litt mer vekt på. 

Så Adrian har nå barnehageplass fra August. Jeg er ti kilo lettere nå som vi har fått plass. Og jeg har akkurat takket ja til plassen. Så dette føles bare supert. Vi fikk barnehageplass i barnehagen vi besøkte. Noe vi ble veldig glade for. Vi ble veldig glade i både personalet og barnehagen. Personalet var som jeg hadde håpet de skulle være, og lekeområdet til barna var stort og fint. Så nå er det bare å glede seg. Så GRATULERER ADRIAN! 



 

STORYTIME: Det som ikke skulle skje, SKJEDDE!

  • 08.03.2017 - 17:00

Som sakt skulle jeg fortelle dere om noe som skjedde i mine sent barndoms år, eller så var det tidlig tenårene. Jeg husker ikke helt eksakt hvor gammel jeg var, og ikke heller hva jeg hadde på meg den dagen, eller hva jeg hadde spist. Men jeg husker veldig godt hva som skjedde...

Jeg våknet om morgenen, hadde på meg klær, spiste frokost og pusset tennene. Jeg så på klokka at den hadde blitt ganske mye, så om jeg skulle rekke skolebussen måtte jeg kjappe meg. Jeg ga pappa en klem og sa "hade pappa! ses når jeg kommer hjem, glad i deg!" i det jeg sprang ut døra. Jeg kom fram akkurat i det jeg så bussen nærme seg holdeplassen, jeg sukket lettet ut, gikk inn i bussen og satte meg helt fremst. "hvorfor setter du deg fremst" sa bussjåføren. Jeg så på han og sa med en lur tone i stemmen "om du ikke vil bruke arbeidsdagen din på å vaske spy, kan det være lurt om jeg sitter her. Han så på meg og lo. "ja sitt der du, kanskje lurest det". 

Jeg var den første som gikk inn i bussen, så jeg kunne velge og vrake av de beste plassene. Noen tenker "hvorfor ville hun da sitte fremst? de kule sitter jo bakerst". Da skal jeg fortelle dere det.. Jeg har aldri vært en av de kule ungene. Jeg har bestandig likt å være en "loner". Jeg har ikke hatt det behovet for en drøss av venner og all den oppmerksomheten. Så klart var det tider der jeg gråt på rommet mitt fordi jeg følte meg alene. Men alt i alt trivdes jeg best slik. Dere skjønner det.. Jeg har bestandig fått litt angst av store folkemengder. Trenger ikke være store heller, det kan være 4-5 stykker som jeg kanskje ikke kjenner så godt, eller ikke i det hele tatt, som da er med på å skape ubehagene og redselen. Slik ble angsten født. Barneskole og ungdomsskole er ikke noe å tulle med altså, hehe. 

Men over til det som skjedde. Jeg kom jo til skolen etter en stund og fikk satt meg på plassen min. Jeg hadde kjent hele dagen at det var noe som føltes feil. Jeg viste ikke hva det var, eller hvorfor kroppen oppførte seg som den gjorde. Jeg ville ringe hjem siden jeg begynte å bli redd. Jeg fikk akutte mavesmerter. Smerter som rev meg i biter. Slik føltes det hvertfall. Men jeg viste at denne dagen ikke var lang siden det var siste skoledag før sommerferien, så jeg holdt ut. Jeg lagde grimaser, men ingen lyd. Jeg ba til høyere makter om at ingen skulle se meg og stille spørsmål. Og heldig vis ba jeg til riktig kraft. Ingen så meg.

Klokken ringte og alle skulle nå få dra hjem. Alle reiste seg, meg inkludert. Jeg hørte en litt rar lyd komme fra meg og stolen. Det var en litt sånn klissete lyd. Jeg snudde meg og så ned på stolen. Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte, men jeg satte meg ganske så fort ned på rompa igjen. Heldigvis for meg satt jeg på bakerste rad. I motsetning til bussen MÅTTE jeg sitte på bakerste rad i klasserommet. Jeg følte meg tryggest der. Jeg følte at det kanskje var vanskeligere for læreren å se meg når jeg satt bakerst. Men over til den klissete situasjonen. Heldigvis satt jeg bakerst. Jeg så alle reise seg og gå ut døra. Jeg var livredd for at noen skulle ha sett hva som hadde skjedd. Men ingen så at både baken min og stolen var dekt med blod. Når alle hadde gått braste jeg ut i gråt, jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre, og langt mindre hvem som kunne hjelpe meg uten at jeg ville blitt mobbet. Jeg hadde hatt min første mensen der jeg hadde blødd helt igjennom.

Jeg viste at jeg hadde dårlig tid, det var ikke mange minuttene igjen før bussen reiste fra meg. Hva skulle jeg gjøre? jeg så meg rundt etter noe jeg kunne bruke. Jeg oppdaget vasken og tørkepapiret. OK, tenkte jeg. Nå kan jeg i det miste få vasket opp etter meg. Men hvordan skulle jeg komme meg til bussen uten at noen oppdaget den blodige rompa mi? Jeg tørket tårer og lette i sekken etter en jakke eller noe lignende. Men det var sommer, så klart hadde jeg ikke noe jakke med meg. MEN, jeg hadde en tynn hettegenser. Jeg tok den og bandt den rundt livet. Jeg pustet dypt for så og forsvinne fra skolens eiendom. 

Jeg gikk så fort jeg kunne til bussen. Og heldigvis hadde alle barna satt seg bakerst. Så "taper plassen" var ledig. Jeg kom meg fort inn, men det var bare et problem. Jeg kunne ikke sette meg. Da hadde det blitt blod over alt, og jeg hadde blitt oppdaget. Hva skulle jeg gjøre nå?!? Bussjåføren så på meg og sa "May-Celin, du må sette deg. Vi kjører nå". Jeg så på han uten å ha noe og si. Men så kom jeg på det.. "Jeg beklager, men jeg kan ikke sette meg", bussjåføren så på meg med ett spørrende uttrykk. Han skulle til å spørre om noe, men jeg kunne ikke la han spørre og grave, så jeg sa "jeg datt på skolen i dag, så det er veldig vondt å sitte". Han så på meg og sa det var greit. Men han likte det ikke. Alle barn skal jo sitte pent på plassene sine, noe han var veldig nøye med. Men siden jeg ikke kunne sitte, grunnet smerter som jeg selv hadde sakt, var det ikke mye han fikk gjort med det. 

Etter tyve minutter i den fordømrade bussen var jeg endelig hjemme. Je sto stille til bussen hadde skjørt, jeg kunne jo ikke risikere at de fikk øye på meg i det jeg gikk hjem. Så jeg sto der til jeg ikke lenger så bussen. Jeg kjappet meg inn, la klærne til vask og hoppet i dusjen. Da jeg var ferdig kom pappa hjem fra jobb. Jeg var da ferdig i dusjen. Jeg hadde funnet go-plassen min i sofaen. Jeg hører pappa rope på meg. Jeg ropte tilbake og spurte hvor han var. Han sa han var på badet og at jeg måtte komme dit. Jeg tenkte "Å NEI!!" Nå hadde han sett de blodige klærne mine. Hvorfor hadde jeg ikke kastet dem.. ÅÅH, dumme meg! Han så på meg og spurte om det gikk bra med meg. Jeg så på han og brast ut i gråt. Han skjønte jo at dette ikke var blod fra ett sår, og skjønte med en gang at dette hadde vært en litt tøff dag for meg. 

Vi pratet litt om det, og jeg følte meg straks mye bedre. Sånt skjer. Det skjedde denne gangen, og det vil sikkert skje igjen. Og for å si deg slik - DET GJORDE DET! (på ungdomsskolen). Dette var jo ikke min første mensen opplevelse. Den første gangen var jeg litt hysterisk og viste ikke helt hva som skjedde. Men det er en annen historie. hehe. 

Så her var min StoryTime hendelse. Håper den falt i smak. Kanskje ikke det rette ordet etter en slik historie, men dere skjønner hva jeg mener, hehe.

JEG ER DEN JEG ER!

  • 08.03.2017 - 14:00

Nå som jeg endelig har turt å slippe meg litt mer løs, er videobloggen bare fantastisk. Jeg elsker at jeg kan være så trygg på meg selv at det ikke gjør noe om jeg dommer meg ut. Jeg har den egenskapen av å le av meg selv. Jeg liker ikke når alt er så stivt, jeg liker humor. Og uten det hadde ikke jeg verdt meg. Men det å vise dere den siden av meg er både morsomt og skummelt. Selv om jeg syns det er artig å dumme meg ut kan andre syns det bare er teit. Men hver sin smak.

Jeg har tenkt litt på det, og har kommet fram til at jeg er den jeg er. Punktum! Jeg liker å ha det gøy, jeg elsker personer med selvironi, og jeg digger at jeg har det selv. Det å få andre til å le er kjempe morsomt. Når dere kommenterer til meg at dere liker videoene, og at dere syns de er morsomme, gjør dagen min så mye bedre. Jeg blir fylt opp av inspirasjon for hver video jeg legger ut. Og det er takket være dere. Dere gir meg inspirasjon og lysten til og fortsette. Så tusen takk! Jeg er så glad i dere lesere. Samt har jeg blitt veldig glad i videobloggen- og en ny video er ferdig filmen. Men denne krever litt mer redigering siden det er en video som jeg brukte lang tid på å filme. Jeg ser veldig fram til å vise dere resultatet. Filmen blir ikke ferdig i dag, men kanskje i morgen. Vet ikke.

Og for dere som liker en god historie har jeg noe på lur til senere i dag. Jeg ser det er flere som legger ut såkalte STORYTIME innlegg, og jeg tenkte jeg skulle slenge meg med denne "moten" som nå har kommet. Så bare gled dere til min mest pinligste historie fra ungdomstiden - i kveld på bloggen.



 

ENDELIG! DA ER DEN NYESTE VIDEOBLOGGEN/ CHALLENGE LASTET OPP.

  • 08.03.2017 - 09:19

Go morgen! 

Nå har dagen startet for fult her hjemme. Frokosten er spist og leke stunden har startet for fult. Mens Adrian sitter på gulvet og leker med Åskar, sitter jeg i sofaen og skriver morgen innlegget mitt. Mange sier at det kan være lurt å skrive innleggene på forhånd slik at man slipper stresset. Men jeg er ikke helt der at jeg vil skrive blogginnleggene på forhånd. Jeg gjorde det før, men nå føler jeg det er litt vanskelig. Jeg vet jo liksom ikke hva som skjer i morgen eller dagen etter der. Så hvordan kan jeg skrive ferdig ett innlegg til senere? 

Men om det er innlegg angående sminke, oppskrifter og slikt, er det ganske greit å blogge på forhånd. Men når det kommer til ting som skjer i hverdagen blir det vanskelig og forutse hva som kommer til og skje. Så de innleggene tar jeg på strak arm, mens andre typer innlegg kan godt skrives på forhånd. Men over til noe annet. Jeg føler jeg må beklage nok en gang. Jeg lovet dere en video i går, men den kom ikke. Jeg måtte få Kai til å hjelpe meg med Mac'n siden den levde sitt eget liv. Jeg måtte få alle bilder og videoer over til hans harddisk for at jeg ikke skulle miste alt. Jeg kjenner jeg får panikk når den dyrebare Mac'n min synger på siste vers. 

Men det ser ut til at Kai har fikset problemet for denne gang. Så nå håper jeg at alt er i orden. Jeg fikk lastet opp videoen, og den ligger nå ute på -----> YouTube kanalen min. Så her er den. 

r-l5F2vOFi4


 

 

 

 

 


 


 

VIDEOEN KOMMER I MORGEN I STEDE. SKUFFENDE!

  • 07.03.2017 - 21:09

Hei og god kveld!

Jeg er nødt til å beklage. Det blir ingen videoblogg/ challenge i kveld. Jeg har litt problemer med opplastingen. Men i morgen er den ute (så fort systemet fungerer igjen). Jeg beklager til dere som har ventet.

 

DA ER EN NY VIDEOBLOGG/ CHALLENGE SNART UTE!

  • 07.03.2017 - 18:48

Nå er det ikke lenge før jeg legger ut den nye videoblogg videoen. Som ønsket ble det en challenge. Men kun med meg selv, hehe. Jeg fant ut at det kan fort være like morsomt som om jeg skulle gjort det med noen andre. Viktig å kunne le av seg selv av og til. Jeg er ganske sikker på at videoen blir lagt ut i kveld, så håper dere liker den, og at den vil gi dere en god latter. Litt klabb og babb ble det i løpet av videoen, men dette er bare morsomt.

9 MÅNEDER SIDEN DU KOM UT!

  • 07.03.2017 - 09:06

God morgen til alle dere!

Vi hadde en fin start på morgenen, selv om natten ikke var av den beste sorten. Jeg lå og vred meg hele tiden og Adrian våknet flere ganger. Men til tross for det falt vi omsider i søvn. Jeg våknet av at Adrian ropte fra rommet sitt. Tydelig at han ikke følger samme type klokke som oss voksne, hehe. Halv seks våknet han. Jeg ga han smokken for så å gå tilbake til rommet mitt. Det har hendt ved flere anledninger at Adrian rett og slett har våknet og ikke funnet igjen smokken sin. Så når han får den sovner han igjen. Og det var nettopp det som skjedde. Jeg ga han smokken, og borte var han. 

Jeg fikk sove cirka to timer til. For klokken halv åtte hadde dagen startet for lille mann, som sto så fint i sengen og ropte på at en av oss skulle plukke han opp. Denne gangen var det Kai som hentet han siden han alt var på vei opp av sengen. Begge kom tilbake til soverommet der Adrian fikk se på sitt yndlings klipp på YouTube. Nemlig vennebyen.. Han elsker denne type barneTV, med sang og overdrevent skarpe farger. Grunnen for at han fikk bruke morgenen med oss og telefonen på det viset er ganske enkel i grunn. For i dag er det hele ni måneder siden han så dagens lys. Det hørtes så dramatisk ut, hehe. Men, samme det. Han ble hvertfall født på denne dag for nøyaktig ni måneder siden, og det er noe vi vil markere.

Det er jo ikke slik at han skal få pakker og overdrevent med oppmerksomhet hver måned resten av livet, bare fordi han er en måned eldre. Men det første året er bestandig spesielt. Jeg vet ikke om flere mødre gjør det, men jeg tenker over hver eneste måned og vil gjøre noe ut av de dagene der han fyller måned. Hver måned er spesiell i mine øyne. For det første leveåret er det så mye som skjer. De vokser kjempe fort og oppnår nye mål og milepæler hele tiden. Det er det første året man virkelig ser utviklingen barnet gjør. Når barnet blir litt eldre blir det vanskelig å se de forandringene og alt barnet for til. For det var enklere å se utviklingen fra barnet var spedbarn til barnet ble ett år. For det er slik at når barnet har blitt ett år er det ikke like lett og se de store endringene. Men de er der, man må bare se litt nøye etter.

I dag tenkte jeg at jeg skulle ty til en videoblogg. Hva syns dere om det? Jeg gleder meg hvertfall veldig til denne videoen, selv om at jeg ikke har peiling på hva jeg i det hele tatt skal prate om. Men inspirasjonen kommer nok sigende etter hvert vil jeg tro. Dere må ha en super dag videre, så skal vi se om jeg får ordnet en video til dere. Men sånn til senere.. Hva ønsker dere å se i min videoblogg? ønsker dere challenge, min mening om ting og tang, hverdags prat eller noe annet? Legg gjerne igjen en kommentar og del deres ønsker med meg. 

ANSIKTSMASKE OG EN DEILIG SENG

  • 06.03.2017 - 21:23

Endelig er det kveld. jeg gleder eg noe enormt til å legge meg i sengen med dyna tredd godt over ansiktet. Det er så godt å dra dyna så langt opp at du ikke får puste. Men ikke fult så langt opp slik at tærne dine blir uten dyne. Så dette lønner seg kanskje best for oss jenter, som er ett hode lavere enn en gutt. Men før jeg legger meg måtte jeg ta på meg en ansiktsmaske. Denne er fra Forever Living. Veldig god og gir en fuktig hud og et silkemykt resultat. 

Adrian sover, Åskar sover og Kai har sovnet på sofaen. Så nå skal jeg finne senga jeg også. Jeg håper alle har hatt en flott dag, og at morgendagen blir like fin. God natt alle sammen!



 

BARE Å FINN FRAM VASKEBØTTA DA!

  • 06.03.2017 - 17:00

I dag har vi ikke gjort annet enn å koset oss og lekt hele dagen. Og til mors store lettelse var det en dupp i løpet av dagen, noe mor kjente hun trengte, hehe. Selv om han kun er en liten gutt, er det utvilsomt mye energi som kommer fra denne lille kroppen. Jeg er evig takknemlig til den personen som fant på den geniale ideen med en grind. Han beveger seg så fort nå at jeg ikke henger med helt i svingene, hehe. Det er så stort for både en mor og en far når barna behersker og oppnår nye ting. Selv om det er litt slitsomt til tider, er det også så utrolig morsomt når man bare suser over gulvet. Barnet først og mor etter, hehe. Vi er jo så heldig at vi kan ta en runde rundt siden det er åpent i alle retninger her. Kun en vegg som skiller stue og kjøkken, og ingen dører. Så dere kan jo bare danne dere ett bilde om hvordan det lekes her hjemme. Adrian suser avgårde med mamma på slep, hehe.

Nå er klokken fem og Kai har kommet hjem etter første dag på kurs. Så nå gleder jeg meg skikkelig til å høre hvordan det har gått, og få høre hva han har lær den første dagen. Det høres nesten ut som at jeg er mammaen til Kai også, hehe. Gleder meg til den store ungen min (Kai) skal komme hjem fra skolen, hehe.. blir litt slik.. Over til noe litt mer ekkelt. Åskar hadde klødd på seg sår og blødde middels mye. Det i seg selv var liksom så ekkelt. Det som var ekkelt var at han ristet seg, og masse blod havnet på gulv, vegg, gardinene mine og møbler. Må tro jeg har litt av en jobb foran meg! Dette ser jeg virkelig ikke fram til!! Men nå er det på tide å rydde opp alle lekene som vi har rotet utover hele stua, for så å ta fatt på den enorme oppgaven med vasking av hele stua for blod. Æsj
 

DA VAR VI I GANG DA!

  • 06.03.2017 - 10:00

Da er vi i gang da! Nå sitter jeg med en klump i halsen og forvridde tarmer. Det føles hvertfall sånn ut. I dag er dagen vi har ventet på. Den første dagen slik hverdagen vår kommer til å bli. Jeg er nervøs, over hode ikke forberedt, spent, glad +++. Så mange følelser på en gang. 

I dag var rett og slett dagen der Kai hadde sin første dag der han skulle være borte fra oss hele dagen. Han er nå på kurs gjennom jobben. Jeg er så glad på hans vegne, og så stolt. Men til tross for det får jeg ikke vært i ekstase. Jeg er så vandt med det "trygge", at jeg føler meg nervøs for å være alene. Dette høres jo helt teit ut, men følelsen er reel, og den stikker veldig. Men som jeg sa er jeg så glad på Kai sine vegne. Han fortjener virkelig denne jobben, og jeg er så stolt av han som fikk den. Dere skulle sett han i det han gikk ut døra her hjemme, på vei til første dag på kurs. Han var spent. Om noen gjenforteller til han det jeg skriver her vil han mest sannsynlig nekte for det, hehe. Men han var det! 

Men over til følelsen jeg sitter med nå.. Jeg sa jo i videobloggen (svar på spørsmål #1) at jeg har klart det før og at jeg klarer det igjen. Men det er ikke det som er problemet. Jeg vet at jeg klarer det. Men det og være helt alene.. Det er det som er skummelt. Jeg er så vant med og ha han her at jeg har oversett det faktum at han ikke kommer til å være hjemme med meg for alltid. Han elsker å jobbe. Og de siste månedene har han mildt sakt gått på veggen. Han har vært så rastløs, og har nesten ikke kunnet vente med å komme seg ut i jobb. Og jeg forstår han. Det er en stor omveltning å være på jobb hver dag til å bli hjemmeværende med kjæresten og sønnen. SÅ, jeg er veldig glad på hans vegne. Selv om det kanskje ikke er så positivt for meg, akkurat i dag. Men gi meg noen dager så har jeg vendt meg på denne tilværelsen, og da er alt som det skal være. Men i mellomtiden er Åskar gutt en flott erstatter for Kai, hehe. Han fotfølger Adrian uansett hvor Adrian velger å gå. Adrian skulle reise seg ved sofaen, og da var Åskar der før Adrian i det hele tatt hadde kommet seg opp. Det endte med at Adrian fikk holde ene armen på sofaen og den andre i halsbåndet, slik at Åskar kunne være behjelpelig og ha kontroll. Søskenkjærlighet! 

Vi har jo hatt en hverdag der vi har vært sammen hver dag, hele dagene. Men nå er det slutt på det. Så vi må helt klart tilpasse oss vår nye hverdag. Men om noen dager har vi tilpasset oss og alt går sin gang. Det er bare nå det er litt rart og skummelt. Det er litt som å slutte med snus, røyk, eller annet som du er "avhengig" av. De første dagene er bare jævlige. Men gi det noen dager så vil hverdagen bli som du ønsker. Nettop dette kommer til å skje her også.



 

UKEN SOM GIKK #4

  • 05.03.2017 - 20:00

Ukens akkurat nå
- Jeg ligger nå på sofaen og leker meg litt med filtrene på snap etter en dag med barnegråt og masse kos. Dere skjønner det, lille Adrian har fått feber, og har ikke vært helt seg selv i dag. Så dagen har gått med på kos og trøst. Men nå sover han så søtt i sengen sin. Det er ikke bare han som sover. Både Kai og hunden har slokna. Åskar fant bamsen til guttene og la seg for å kose med den. Kai derimot sovnet klokken seks og sover enda. Jeg bør nok vekke han slik at han får sove til kvelden, hehe. Siden guttene har sloknet koser jeg meg med kveldens siste blogginnlegg her i sofaen. Finnes ikke bedre måter å slappe helt av. Jeg finner roen når jeg blogger- aner ikke hvorfor, jeg bare gjør det.



 

Ukens opptur
- Ukens opptur må være videobloggen. Jeg følte jeg skrev og postet innlegg på bloggen kun for å poste. Jeg har bestandig sakt til meg selv at jeg ikke vil ha en slik blogg. Jeg vil ikke havne der at jeg ikke har noe å blogge om, og at jeg føler jeg må legge ut innlegg fordi dere forventer det av meg. Men så innså jeg noe. Dere forventer ikke mange dårlige innlegg. Dere vil ikke ha mange dårlige innlegg- men noen få/ flere gode innlegg. Så jeg fikk en ide om at jeg skulle ha min egen videoblogg. Noe som virkelig har blitt tatt godt i mot fra både meg selv og mine lesere. Det at jeg nå har mulighet til å variere litt er bare knall! Så takk til dere for den gode responsen jeg har fått.


 
 

Ukens nedtur
- Ukens nedtur.. Jeg vet egentlig ikke om det har vært noen nedturer denne uken. Alt i alt har denne uken vært kjempe fin. Den eneste nedturen jeg kan komme på er at jeg har vært litt sliten og mutt denne uken. Men uten om det har denne uken vert flott.

 

Ukens snap og instagram bilder



 

Ukens høydepunkt
- Ukens høydepunkt må være, uten tvil, at kai fikk jobben han hadde søkt på. Jeg er så stolt av han. Han var den som ga den såkalte godfølelsen en sjef vil ha og trenger. SÅ dette er uten tvil det beste og uten tvil ukens høydepunkt. Men for meg er det jo også noe annet som var veldig stort. Det må være det samme som ukens opptur. Det at jeg fikk laget min egen videoblogg har vært så utrolig morsomt, spennende, skremmende og flott. Alt på en gang. Jeg elsker å prate, så det passet jo meg på en flekk, hehe. 

 

Ukens filmanbefaling
- Ukens filmanbefaling må være dise to filmene/ showene.

Gabriel Iglesias - FLUFFY MOVIE 
Gabriel Iglesias - I'M SORRY FOR WHAT I SAID WHEN I WAS HUNGRY


Jeg har sett filmene/ forestillingene hans så mange ganger at jeg ikke vet hvor mange ganger den har blitt sett. Men vi runner nok 15 ganger denne uken. jeg ler, og jeg ler hysterisk! Det er nok ikke en slik film vi tenker på når vi hører ordet film. Dette er rett og slett en komiker som holder sitt store show på scenen. Gabriel Iglesias. Noen som har hørt om han? Han kommer til Trondheim i juni for å holde ett av sine show for oss. Jeg skal sikre meg de billettene. Om jeg så må gå over glødende kull og brennende hete. Jeg skal ha de billettene!



 

Ukens innkjøp
- Denne uken har jeg ikke kjøpt annet enn mat og andre nødvendige ting til hus og hjem. Kjedelig, men sånn er det. 

 

UKENS MEST LESTE INNLEGG:

CHUBBY BUNNY CHALLENGE

HAN KLARTE DET! NÅ KAN VI PLANLEGGE FRAMTIDEN.

VIDEOBLOGG - SVAR PÅ SPØRSMÅLSRUNDE 

 

 

UKENS FILMANBEFALING #2

  • 05.03.2017 - 13:00

Jeg har sett filmene/ forestillingene hans så mange ganger at jeg ikke vet hvor mange ganger den har blitt sett. Men vi runner nok 15 ganger denne uken. jeg ler, og jeg ler hysterisk! Det er nok ikke en slik film vi tenker på når vi hører ordet film. Dette er rett og slett en komiker som holder sitt store show på scenen. Gabriel Iglesias. Noen som har hørt om han? Han kommer til Trondheim i juni for å holde ett av sine show for oss. Jeg skal sikre meg de billettene. Om jeg så må gå over glødende kull og brennende hete. Jeg skal ha de billettene!

Om du skal ha Netflix kan du søke på Gabriel Iglesias- da kommer det opp to filmer/forestillinger. De heter:
Gabriel Iglesias - FLUFFY MOVIE 
Gabriel Iglesias - I'M SORRY FOR WHAT I SAID WHEN I WAS HUNGRY

Han hadde flere på Netflix, men etter at de hadde ligget der over en lengre periode ble de tatt ned for at nye skal få plass (eller noe sånt). Jeg aner ikke hvordan deres humor er. Men om dere har så mye som ett snev av min type humor vil dere elske denne mann her og hans hysterisk morsomme historier. Det er nesten slik at jeg kan låve at man blir hekta. Hvertfall om dere har lik humor som meg. Jeg ser showene hans hver eneste dag. Skulle nesten ha trudd jeg var en sånn gal fan, hehe. Kanskje jeg er det? Ligger i buskene og bare venter på at han skal komme ut av hotellet for så å slå til - "SELFIE!".

Hmm.. ja det kan høres ut som meg, hehe. Neida. Men det hadde uten tvil vært mega stort og få treffe han når han kommer til Trønderlag. Jeg har jo bursdag i juni. Så nå vet dere hva jeg ønsker meg til bursdagen min- løp å kjøp! Se disse, og jeg vil garantere at du trekker på smilebåndet og lar lattermuskelen få kjørt seg, hvertfall en gang.



 

JEG HAR IKKE FERDIGHETENE SOM SKAL TIL!

  • 05.03.2017 - 10:00

God morgen alle sammen!

Jeg får ikke skjære brød! Kai sier jeg er elendig med et brød på fjøla og en kniv i hånden. Det kan tenkes han har rett.. Jeg har en litt rar måte å skjære brød på, det blir liksom litt skjeft. Jeg personlig har ikke noe imot det, men det har Kai. For det er bestandig han som må spise den brødskiva. Brødskiva er jo som det skjeve tårn i Pisa. Men hallo! Brødskiva smaker fortsatt det samme om den er litt skjev! Ok, nå snakker jeg ikke helt sant.. Jeg vil IKKE  ha de skjeve brødskivene. Jeg vet ikke hva det er, men jeg har liksom fått det for meg at jeg ikke skal spise de. Så den største grunnen for hans frustrasjon er nok at det er han som må spise opp disse skjeve brødskivene, hehe. Han sier til meg "May-Celin, du kan spise opp disse selv. Du laget de, du spiser de". For noe tull! Jeg vil ikke ha skjeve brødskiver. Jeg vil ha, ikke for tykke, ikke for tynne- men akkurat passelige brødskiver. Det kan se ut til at han er lei av at jeg ikke kan skjære brød, hehe.

Når han tilbyr seg å ta over brød skjæringa blir jeg egentlig ganske glad. Det er tross alt ikke det morsomste jeg gjør i løpet av en dag. det å skjære brød altså. Det kan se ut at jeg later til at jeg er en dårligere brød skjærer enn hva jeg faktisk er. Men med hånda på hjertet kan jeg bekrefte at dette med nedsatt ferdighet og mestring når det kommer til brød skjæring, er det ganske tydelig at jeg egentlig skulle ha holdt meg langt unna, hehe. Det er litt slik at folk spør meg om jeg trenger hjel før jeg i det hele tatt har begynt, hehe.

Dere tenker sikker at det umulig kan være så ille.. Jeg kan bekrefte at Kai blir irritert på mine skjeve brødskiver og at han helst ikke vil ha dem. Og siden jeg ikke vil ha disse brødskivene med disse skjønnhets feilene, ender de som regel i søpla. JA, IKKE SANT! Det er jo helt bak fornuftens mål og mening. Man kan jo spise de litt mindre normale brødskive selv om de er som de er. Men De blir lagt til side i påvente av at noe skal skje, men så blir de glemt. Når da alt har spist finner vi igjen disse stakkarslige brødskivene. Med ett snev av dårlig samvittighet havner de i søpla. Jeg kan bekrefte at brødskivene mine blir like skjeve som det skjeve tårn i Pisa. Jeg kan også bekrefte at det hender seg kai spør om han skal ta over. Så ja, det er så ille! hehe.. 



 

 

BEAUTIFUL NAILS WITH MY BEST FRIEND!

  • 04.03.2017 - 18:37

God ettermiddag alle sammen! Det ser ut til at alle innlegg starter slik for tiden, hehe. Men det er jo bare koselig å få en slik hilsen. Er det ikke det da?

Nå har jeg faktisk sovet i ett par timer, noe som gjorde godt for den lille skrotten her. Jeg far hatt dager der kroppen har vert over snittet sliten, så da må man bare lytte til de signaler som kroppen gir deg. Kai sovnet mens Adrian sov dupp, mens jeg var våken. Jeg skulle helt klart ha sovet mens Adrian sov, men jeg fikk det rett og slett ikke til. Så år Adrian hadde våknet kjente jeg at koppen sa takk for seg. Så da endte det med at jeg sovnet på sofaen mens Kai lekte med Adrian.

Men over til det jeg snakket om i ett tidligere, i ett annet innlegg. I går hadde jeg besøk av min beste venninne, Elin. Vi storkosa oss med litt jente sladder, samt litt eksperimentering med gelé negler. Hun har sitt eget sett som hun bruker for å sette negler på seg selv og venner om de ønsker. Hun tar jo ikke betalt for dette siden hun er fersk. Men selv om hun kun har gjort dette få ganger kom smilet fram når resultatet var klart. Så klart klarte jeg å ødelegge alt med å sette på neglelakk. Det ble bare IKKE BRA!  

Jeg er ingen negl guru, jeg har ikke peiling på hva jeg holder på med, og heller ikke peiling når det kommer til stødige hender. Jeg konsentrerer meg så sykt mye når jeg legger på neglelakk, men uansett hva jeg gjør skjelver jeg bare. Jeg er rett og slett håpløs. Så med det fine resultatet Elin ga meg, klarte jeg å ødelegge det. Til at vi er en gjeng med amatører ble jeg veldig fornøyd med resultatet. Eller hva tror du, Elin? (jeg vet du leser bloggen, hehe).

Vi snakket om at jeg skulle ha skaffet meg et slik sett jeg også. Det er jo veldig morsomt å eksperimentere med gelé negler, samt negl design. Men vi får se. Det er uten tvil kjempe gøy. Men jeg har egentlig fult opp med familie, blogg, og videoblogg. En blogg og videoblogg tar mye tid, så de timene som skal til for negl eksperimentering bli kanskje knapp. Men jeg skal uten tvil tenke på det. Du finner ett slikt negl sett HER! annonse lenke 



 

SJEKK DETTE! JEG VIL HA ALT!

  • 04.03.2017 - 13:00

annonse lenker

Jeg har sett litt på NELLY.com i disse formiddags timene. Og jeg forelsker meg i alt som er der inne. Jeg tuller ikke om jeg sier at jeg får ett intenst blikk med ett snev av sikkel i munnviken når jeg ser disse flotte klærne, hehe. Dette blir rett og slett ett innlegg der jeg lar min begeistring for klær nå dere. Jeg har plukket ut noen plagg som jeg kunne tenkt meg. Jeg legger ved link hvis det skal vise seg at dere kanskje vil skaffe dere noe av dette. Men jeg må bare si at dette innlegget ikke er sponset. 

Denne genseren, jakken og bodyen har jeg ønsket meg så lenge. Jeg så først genseren på en annen blogg og jeg forelsket meg i den med en gang. Jakken og bodyen er også noe jeg har ønsket meg i lengre tid.


Genser HER // Jakke HER // Boddy HER

 

Disse skoene er bare rå lekre! Jeg elsker slike sko, og har kunnet stappet fult ett helt rom med slike sko, hehe. Jeg gleder meg til den dagen jeg er rik, for da skal jeg fylle ett stort rom med klær og sko, hehe. Min store jente-drøm!

Sko 1 HER // Sko 2 HER 

 

Hvite bukser er noen jeg bestandig har elsket. Men siden jeg er småbarnsmor er hvite klær noe jeg vanligvis ikke bruker. Selv om jeg skulle ha hatt barnefri en dag hadde jeg ikke kunnet hatt hvite klær på meg. Jeg får flekker uansett om jeg er borti noe eller ikke, hehe. Jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg klarer det. Dere ser det står 60% på bukse nummer 3? Det er rett og slett fordi det er salg på akkurat denne buksen. Ordinær pris - 995;

Bukse 1 HER // Bukse 2 HER // Bukse 3 HER

 

JEG MÅ TA MEG SAMMEN!

  • 04.03.2017 - 10:00

God morgen alle sammen!

Dette er den første dagen på lenge der jeg har tid til de tre blogginnleggene jeg har som krav til meg selv hver dag. Jeg må ta meg sammen og bli bedre! De siste dagene har vert stressende og slitsomme. Men også veldig fine. Jeg har jo fått startet med min egen videoblogg, noe jeg syns er kjempe morsomt.  Dette er jo helt nytt for meg, så videoene blir kanskje ikke like bra som de som har hatt sin videoblogg noe lengre enn meg, hehe. Men så langt er jeg veldig fornøyd med resultatet. 

I går kveld la jeg ut denne ukens siste videoblogg. Det var rett og slett svar på spørsmål som dere har sendt inn via Facebook, mail, snap og her på bloggen. Jeg fil takke alle dere som sendte meg spørsmål. Jeg syns det er veldig trivelig at dere interesserer dere såpass mye om meg og mitt liv. Jeg har aldri hatt en spørsmålsrunde der svarene kommer ut som en videoblogg. Det er både spennende og litt skummelt at dere skal komme så tett innpå meg. At dere for se både reaksjoner, kroppsspråk og personlighet. Men tusen takk alle sammen som har sendt inn spørsmål. Jeg har virkelig kost meg med denne videoen og å få svart på spørsmålene dere har sendt inn. Men om ditt spørsmål ikke le med i denne videoen kan du legge igjen en kommentar, så skal jeg få den med neste gang.

Jeg har følt at jeg ikke har strekt til på bloggen. Jeg har følt at jeg nå legger ut innlegg kun få å legge ut. De siste dagene har jeg ikke hatt store gleden i bloggen. Så jeg fant ut at jeg skulle gjøre noe med det. Jeg søkte på nett og YouTube og fant fort fram ti alle de som hadde lagt ut sin videoblogg. Jeg følte straks en trang til og hive meg i rundt. Dette var tingen for meg. Så da ble det slik. Og med god hjelp fra en venninne fikk vi muligheten til en Chubby Bunny Challenge.

 
Jeg håper dere liker videobloggen og følger meg videre. Det er jo utvilsomt veldig spennende når man blottlegger seg slik for hele verden. Men jeg må ærlig innrømme at jeg liker det. Jeg liker kreativiteten som kommer over meg. Jeg liker tilbakemeldingene dere gir meg. Og jeg liker oppmerksomheten. Det er ikke antall klikk, delinger eller likes jeg syns er så spennende, men heller det at dere faktisk vil bruke tid på min blogg og videoblogg. Det er jo fantastisk! Men så klart, klikk, likes og delinger er jo spennende. Jeg hadde nok løyet for dere om jeg hadde sakt at det ikke var slik. Men i hovedsak er det ikke det som står i fokus.
 
Jeg har jo ett ønske om å bli en toppblogger. Det er liksom en drøm jeg har. Men akkurat nå, per dags dato, er ikke klikk, likes og delinger det viktigste på jord, hehe. Nå ble det mye fram og tilbake her, men jeg tror dere skjønner hva jeg mener. 
 
I går hadde jeg en venninne på besøk, der vi da gjorde noen forsøk på å legge Gelénegler. Det var venninnen min som satte negler på meg. Jeg spurte henne om hun hadde drevet med dette lenge. Da sa hun at hun hadde gjort det noen ganger på se selv og ett par ganger på venner. Til at hun er helt fersk ble jeg overrasket over resultatet. Kjempe flink var hun. Det kommer ett eget innlegg med resultatet fra gårdagens negl eksperiment. 
 
 
 


 



 

SVARENE KOMMER!

  • 03.03.2017 - 16:00

Hei alle sammen!

I dag har tiden gått med på å lese gjennom spørsmål dere har sendt inn som der ønsker svar på. Jeg la jo ut ett innlegg der jeg gjerne ville besvare eventuelle spørsmål dere hadde. Og det viste seg at det var flere som lurte på det samme. Jeg tok for meg noen av spørsmålene som jeg hadde tid til. Om ditt spørsmål ikke ble besvart kan du kommentere i kommentarfeltet så skal jeg sørge for at du får svar på det du lurer på. Negative kommentarer gidder jeg ikke svare på, så de som i det hele tatt vurderer en slik kommentar kan ikke forvente svar.

Men nå holder jeg på med redigering av videoblogg videoen. Som sakt blir dette en video der jeg svarer på spørsmål dere har sendt inn. Jeg har storkosa meg med spørsmålene og med jobben. Dette er min andre redigerte video, så jeg er litt spent på resultatet. Håper dere liker svarene jeg gir dere, samt videoen. Og denne gangen ble det uten tvil mye bedre kvalitet på videoen, siden jeg filmet på dagen og ikke på kvelden. Dagslys gjør underverker på kvaliteten, enn om man skulle brukt en arbeidslampe fordi du filmet på kvelden.. 

Jeg fikk gjort videoen mens Adrian sov dupp. Så jeg har uten tvil vært svært effektiv med tiden jeg har til rådighet i dag, hehe. Men som sakt, jeg håper dere liker svarene jeg gir dere og videoen. Dere må halle ha en fantastisk ettermiddag videre! 

Videoen kommer ut i kveld eller i morgen. Må se om jeg blir ferdig med redigeringen før dagen er omme eller ikke.



 

CHUBBY BUNNY CALLENGE!

  • 02.03.2017 - 12:00

Det siste døgnet har jeg prioritert litt annerledes. i et lite sekund ble jeg akutt gira på videoblogg. Jeg har i en stund nå følt at jeg har gått litt lei av denne bloggingen. Nå må jeg passe på slik at jeg ordlegger meg rett.. Jeg er ikke lei av bloggen, men at det er så lite variasjon fra min side. Jeg har ikke lenger noen flyt i innleggene mine. Og jeg finner ikke den inspirasjonen som var så lett å finne tidligere. Så da bestemte jeg meg for at jeg måtte gjøre noe med det. 

Jeg ringte min venninne Laila, og spurte om hun kunne tenke seg å være med på en challenge som jeg legger ut som en videoblogg på YouTube. Og overraskende nok var hun ikke tung å be, hehe. Slike challenger er jo bare ren morsomheter, og noe som virkelig får fram smilet til oss som lager videoen, og dere som ser på. I stede for å blogge mye i går, men ingen ting av interesse, valgte jeg heller å jobbe med Laila og videobloggen. Den første videobloggen videoen er allerede ute. Du finner den HER.

Men nå er den aller første challengen ferdig filmet, og ferdig redigert. Når vi skulle redigere filmen ser vi fort at alt ble litt kornete. Men det får bare være. Vi er tross alt ikke perfekte. Og ikke har jeg det perfekte videokamera. Men det duger til det jeg vil bruke det til. Men det at det ble litt kornete kan være fordi det var litt mørkt i rommet, eller at det var litt smuss på linsen. Men slik ble det nå bare. Vi bare elsker denne filmen selv om kvaliteten i seg selv ikke var den beste. Vi har ledd på oss muskelsmerter, vi har nesten kastet opp, og vi har gidd hverandre tinitus, hehe. Så nå er det på tide at dere får se videoen vi har jobbet med de siste timene. 



TRYKK PÅ BILDET FOR Å SE CHALLENGEN

 

 

Jeg minner også om at jeg har en spørsmålsrunde på bloggen. Legg gjerne igjen en kommentar med spørsmål som du sitter inne med. I løpet av helgen kommer en videoblogg med svarene dere har ventet på. Jeg ser veldig fram til spørsmålene og at jeg kan få gi dere svar på det dere lurer på. 

JEG ER SÅ STOLT AV MEG SELV!

  • 02.03.2017 - 08:08

God morgen alle sammen!

Vi er nå inne i en ny måned, og med det har jeg vært snusfri lenge. Her er det ikke snakk om år, heller siden januar 2017. Så dere kan jo ta regnestykket selv, hehe. Jeg er faktisk ganske stolt over at jeg har klart meg så langt. Jeg kjenner på suget etter nikotinen, men ikke nok til å ville kjøpe meg en eske. Det har vært ved flere anledninger der jeg virkelig har følt på at jeg har trengt en pris snus. For eksempel om vi er på fest (noe jeg har vært på kun 1 gang etter fødselen), når jeg går forbi snus og røyk maskinen i butikken, og når jeg sitter hjemme for meg selv og kjenner på savnet.

Hver gang dette "suget" etter nikotin dukker opp tenker jeg som så "er det egentlig verdt det?". Hver gang har jeg kommet fram til at det umulig kan være verdt det. Hadde jeg fortsatt med snusen hadde jeg ikke hatt mulighet til å skaffe meg de fantastiske vippene mine. Jeg sparer inn for hver boks jeg ikke kjøper. Og for hver boks jeg ikke kjøper kan jeg unne meg selv noe som jeg har ønsket meg i lengre tid. Neste på ønskelisten er gelénegler, og jeg kunne ikke ha gledd meg mer. 

 

Men over til noe annet.. Jeg er nå ferdig med dagens videoblogg, der vi har foretatt oss en challenge som har fått oss til og le på oss muskelsmerter, nesten kaste opp og til tider blir dekt med sikkel. Så her er det bare å holde seg oppdatert. For i løpet av dagen kommer videobloggen, med den aller første challengen ut. Jeg gleder meg noe enormt, og håper dere gjør det samme. 

 

MIN ALLER FØRSTE VIDEOBLOGG!

  • 01.03.2017 - 18:43

God kveld alle sammen!

I dag har jeg brynt meg på min aller første videoblogg. Dette var veldig morsomt og jeg storkosa meg med å lage den. Nå i skrivende stund er jeg og en venninne i full gang med å spille inn en challenge som jeg skal ha i en videoblogg. Denne videoen kommer ut i morgen, så følg med. Jeg gleder meg veldig til å vise dere. Så dette blir kjempe spennende. Det har vært lite blogging i dag, nettopp fordi vi har gjort så mye annet.

Her er min aller FØRSTE videoblogg! Håper dere liker den.  

 

TRYKK PÅ BILDE FOR Å SE VIDEOBLOGGEN!

 

 

 


 


 


 


 

May-Celin Nybak

Jeg er en jente på 28 år og trebarnsmor til tre flotte gutter. Blogger om hverdagen i store og små doser.

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no