hits

May-Celin Nybak

Vi har noen flotte feiringer i vente

  • 26.04.2017 - 11:34

For noen dager og uker det har vært. Jeg har både vært langt oppe og langt nede. Noen ganger samler alle de positive og negative følelsene seg på en gang, rett og slett fordi kroppen og hodet er så sliten at de ikke samarbeider helt som de bruker. Men nå føler jeg at jeg er på vei tilbake. 

Jeg har jo hatt ett og annet innlegg her på bloggen, men på langt nær de tre innleggene om dag som jeg brukte. Jeg føler selv at jeg er på vei tilbake fra en litt negativ periode. Solen titter fram og snøen er borte, noe som helt klart har bedret humøret. Men grunnen for at jeg ikke har vært så aktiv på bloggen er rett og slett fordi energinivået ikke har strekt til. Men som sakt føler jeg at ting bedrer seg. Jeg føler meg bedre og kan nå våkne med et smil om munnen i stede for med tårer i øynene. 

Vi hadde en flott helg der alle var samlet. Og i Mai skal vi feire lille-storebror-i-midten sin bursdag. Invitasjoner er sendt ut og planleggingen er i full gang. Jeg har snakket med han angående hvilken feiring han vil ha. Han blir nå tross alt fem år, å da er det greit å høre med han om hvordan han vil ha det. Men til min overraskelse ville han ikke ha noe stort selskap. Så klart skal alle i familien få komme, men han ønsket ikke noe som var stort og fancy. Alt han ønsket var at familien skulle komme. Å så klart måtte det være pakker, brus og kaker. Så dette blir en flott dag å se fram til.

Og i juni skal jo jeg og min beste venninne til Bergen. Norges store regn by. Jeg gleder meg noe enormt til denne jente turen. Det skal bli godt å bare slappe helt av og legge hverdagens gjøremål til side. Vi snakket sammen på telefonen i går, og begge pratet om turen og ga tydelig utrykk for av vi gledet oss. Det ble snakk om shopping, akvariet, finere restauranter og noen drinker på bar. Jeg har tross alt min 27-års dag den 13 juni. Siden vi drar den 15.juni skal vi feire meg mens vi er i Bergen. 

Ikke bare nok med at vi skal feire mellomste mann nå i mai og meg i juni, men vi skal også feire Adrian siden han blir ett år tidlig i juni. Så her har vi veldig mye og se fram til. Det blir noen spennende og flotte uker.



 

I juni drar vi!

  • 21.04.2017 - 12:00

Hei alle sammen. På onsdag tok jeg en telefon til en venninne av meg og vi kom i prat om at det hadde vært så deilig med en husmorferie. Det ene tok det andre, og før vi viste ordet av det hadde vi bestilt oss både flybilletter og hotell. Begge har lenge lengtet etter en jente helg. En helg der man kan koble av fra hverdagens plikter og gjøremål. Som småbarnsforeldre er det ingen hemmelighet at "alenetid" eller tid med venner ikke bestandig er like enkelt å få til. 

Jeg snakket med Kai tidligere på onsdagen og hadde ett noen få minutter med syting. Jeg fortalte hvor sliten jeg var og at jeg lengtet etter tid med venner. Savnet det å ha tid kun vi jentene liksom. Han forsto at jeg var sliten og at jeg ville ut av huset og tenke litt på meg selv. Når man har barn og lever for barna blir det fort at man glemmer seg selv. Så han kom med forslaget at jeg og min venninne kunne bestille oss en tur der det kun blir henne og meg.

Jeg ble så utrolig glad når han kom med det forslaget. Jeg kastet meg over telefonen og ringte henne bare få minutter etter at Kai hadde sakt at det var på tide at jeg kom meg ut av huset. Vi kom i prat om at var slitne og at vi ville ut av huset. Jeg spurte henne rett ut om hun ville bli med meg på tur, noe hun var helt med på. Vi snakket videre med mennene våre om hvilke tidspunkt og slikt som passet best. Til slutt kom vi fram til sted, måned, dag og tidspunkt. Så den 15 til 18 juni 2017 skal vi ha en jentetur til Bergen. Jeg gleder meg noe enormt!

Jeg har vært i Bergen kun en gang tidligere. Men da var jeg så ung at hukommelsen fra den turen er litt rusten. Venninnen min har aldri vært der, så da var valget enkelt. Så på onsdagskvelden ble turen booket. Vi pratet hele onsdagen om alt vi ville oppleve mens vi var der. Vi fant ut at shopping var noe som vi bare måtte gjøre. Vi er tross alt jenter, hehe. Vi ville også se Akvariet. Jeg har jo vært der en gang før, men som sakt så husker jeg ikke stort av det. Men det jeg husker fra den gang var at akvariet ikke var så mye å skryte av. Men nå ser det ut som at de har gjort noen forbedringer, så jeg gleder meg stort til å se hvordan det er. 

Er det noen som har vært i Bergen som har noen tips til hva vi kan gjøre? Hvilke restauranter som er bra, barer/ utesteder, butikker og andre steder enn akvariet.. Setter stor pris på tips. 

JEG HAR DET BRA.

  • 19.04.2017 - 12:23

Hei alle sammen! Nå er det så lenge siden jeg skrev noe her på bloggen, jeg har rett og slett ikke hatt energien til å blogge. Jeg har så godt som ikke vært utenfor husets fire vegger. Bare vært hjemme, stirret på en skjerm- i et håp om at det skal komme noe som gir meg inspirasjon. Jeg virkelig elsker bloggen, men av og til må man bare ta litt avstand fra alt. 

Formen er enda ikke på topp. Men det flotte været som nå har vært har virkelig gjort underverker. Når man kjenner solen steke mot ansiktet, og det er ikke en hvit flekk å se - noen plass. Da kommer det lekne og glade humøret fram. Jeg har skrevet om hvordan jeg føler meg når vinteren kommer. Det er mørkt, grått, hvit og man (jeg) føler seg ganske ensom. Det er jo ingen hemmelighet at vinteren for meg er ett evig slit. Hver vinter så lenge jeg kan huske har fått meg inn i en depresjon. Det er jo ikke vinteren sin feil at jeg blir deprimer. Men vinteren gjør alt så mye mørkere og tristere på ett vis. Da er det ikke bestandig like enkelt å ha hode hevet. Man marsjerer ikke like lett gjennom en vinter som man gjør med sommeren. Hvertfal ikke jeg. Jeg kråler meg gjennom den.


Legger ved ett litt eldre bilde. Har ingen nye.

Men nå er sommeren nær. Det er vår. Blomstene kommer opp fra bakken, solen har tatt sin plass i husveggen og smilet kommer omsider fram. Jeg føler meg så mye bedre når det er lyst og varmt. På et vis får man varmet både kropp og sjel når sommeren kommer. Når våren og sommeren kommer havner jeg som regel i en boble. Jeg tenker tilbake på vinteren og hvordan jeg taklet/ eller ikke taklet den. Jeg tenker over hva jeg kunne gjort annerledes slik at neste vinter kan bli bedre. Men så skal det sies at dette har vært den beste vinteren så langt. Ja. Jeg har stengt meg selv inne, men jeg har hatt mye mindre tårer, og angsten har vært minsket betraktelig denne vinteren. Så det går framover. Jeg er fornøyd. 

Jeg tenker ofte over hva jeg vil gjøre med livet mitt. Hva jeg vil oppnå og hva jeg må gjøre for å virkelig ha det bra med meg selv. Dette er en enorm jobb i seg selv. Det er ikke slik at man våkner en dag og plutselig blir alt perfekt. Jeg har ikke helt trua på det perfekte, men om jeg bare kan få til en smakebit av det perfekte liv - bare en liten bit. Jeg føler Kai og jeg har bygget opp ett veldig sterkt forhold de siste to årene. Vi har skapt et barn sammen, og mine to øyenstener har fått seg en lillebror. Når det kommer til familie fronten kunne jeg ikke hatt det bedre. Men så klart er det andre ting som trekker ned den idyllen. Nemlig meg selv! 

Det er ikke lett når man har en indre uro. Ikke en slik uro at du ikke klarer å sitte stille, men en uro på en måte som får deg til å lengte etter noe mer. Jeg har aldri lagt skjul på min helse, og hvor mye jeg ikke for gjort på grunn av den. Men i hovedsak så er det ikke den som plager meg. Det er meg selv. Måten jeg ser meg selv på er ikke bra. jeg ser ned på meg selv, jeg føler jeg ikke duger til noe og selvtilliten er ganske langt nede. Men Jeg vet jo det at selvtillit ikke kommer av hvordan man ser ut, eller hva man gjør. Det er hvordan man tenker som gir en god selvtillit. Jeg personlig er alt for redd for hva folk mener om meg - noe som er veldig veldig dumt. Hvorfor skal jeg bry meg om at noen syns jeg er både det ene og det andre? Men slik er det. En plass i alle mennesker er behovet for aksept. Man vil bli akseptert og likt av alle. Men det går bare ikke an. Man kan ikke bli likt av alle, sånn er det bare. Så ikke kjemp så hardt for å behage alle andre. Start heller med deg selv. Lær deg å elske deg selv, akkurat som du er. Da kommer selvtilliten. Det var noen ord til meg selv og dere, hehe. (jeg skal prøve og følge mine egne råd, hehe)

Men nå runner jeg av dette innlegget før jeg lager en bok, hehe. Å før jeg glemmer det.. Jeg håper alle har hatt en flott påske og at påskeharen kom med manke flotte egg, fylt med en kvinnes store svakhet - sjokolade! hehe..

Hils på vårt nye familiemedlem.

  • 08.04.2017 - 13:46

Hils på vårt nye familiemedlem, Mille. Endelig var dagen her da vi skulle hente den lille prinsessa vår. Vi har nå ventet i noen uker. Tiden har egentlig gått veldig fort, bortsett fra den siste uken. Den har gått forferdelig trekt, hehe. Dagen startet med at vekkerklokka ringte klokken halv syv. Deretter ordnet vi klart alt til vi skulle dra, og så var det tid for frokost. Vi var klare til å dra ti på åtte. Når vi endelig hadde satt oss i bilen gjensto det 55 minutters kjøring før vi kom fram til fergen.

Jeg er ikke noe særlig begeistret for det store blå. Å så heldig som jeg er var det selvfølgelig litt røff sjø. Jeg føler meg ikke trygg i det hele tatt når jeg er ombord på en båt. Men vi kom oss over med livet i behold. Forferdelig sjøsyk grunnet fergen som gynget hit og dit, men jeg levde over. Hehe. Da vi hadde kommet oss av fergen var det kun 10 minutter igjen å kjøre.

Da vi kom fram ble vi møtt i døra og ble ønsket velkommen. Vi fikk straks møte lille Mille. Hun kom med Mille i armene og satte henne forsiktig ned så vi kunne hilse og kose litt med henne før vi satte snuten hjemover. Men før vi kunne det måtte vi gjøre opp betalingen samt skrive under på kontrakten. Når det var gjort reiste vi hjemover. Da ble det nok en ferge tur. Jeg grøsset i hele meg - så nervøs at jeg helst ville gråte. Jeg ville gråte mens Adrian lo og hadde det kjempe morsomt med båten som gynget alle veier, hehe. Vi kom oss trykt på fast grund denne fangen å. Så var det bare den siste biten igjen.

Da vi kom hjem fikk Mille bruke tiden hun trengte på å utforske huset. Hun fant ganske fort sine yndlingsplasser. Hun ble fort husvarm, så nå ligger hun på en stol og sover. Godt å se at hun slo seg til ro så fort. Så nå venter det masse kos og lek i tiden framover. Adrian synes det var kjempe morsomt med katt i hus. Han mjauer og hermer etter Mille som går rundt omkring i huset. Så disse to blir nok perlevenner.

 

 

FULL NEDTELLING!

  • 06.04.2017 - 21:07

For noen dager det har vært! Med det mener jeg så klart positive dager. Jeg har virkelig fått samlet meg og kjent at hodet fungerer igjen. Det ble nok litt for mye press med at jeg skulle prestere med tre innlegg hver dag her på bloggen. Når man har barn er det ikke bestandig tiden strekker til. Og kanskje føler du heller for å slappe av i stede for å blogge når muligheten byr seg. Slik har det vært her hjemme. Jeg har rett og slett bortprioritert bloggen, å det var veldig godt. Jeg vil ikke si at jeg er tilbake for fult, for det kan tenke jeg ikke klarer det. Tre innlegg på en dag er egentlig litt mye, så kanskje ett innlegg får holde. Det er jo ikke bestandig det passer seg - noen ganger kan du være sliten, og i andre tilfeller har du rett og slett ingen ting å blogge om. Begge disse punktene har vært tilfelle hos meg. Men selv om det har gått noen dager mellom hvert blogginnlegg nå, så kan jeg jo starte med dette innlegget..

Nå er det full nedtelling her hjemme. Det har nå gått noen uker siden vi fikk vite at vi skulle få ta henne med hjem. Og med "henne" mener jeg Mille (katten). Det har nå gått noen uker og vi er ekstremt spente. Med hånden på hjertet kan jeg vel si at det er jeg som virkelig har tatt av når det kommer til Mille, hehe. Barna gleder seg veldig til hun kommer hjem, men det er jeg som har nedtelling. Hver dag ser jeg på kalenderen på mobilen for å se hvor mange dager det er igjen. Men jeg skjønner ikke hvorfor jeg ser på den kalenderen hele tiden, jeg så jo på den dagen før, og da fant jeg jo ut hvor mange dager som gjensto. Men når man gleder seg blir det litt sånn. Man blir som ett barn på selveste julekvelden, hehe.

Men nå nærmer det seg virkelig. For på lørdags morgen setter vi oss i bilen og kjører mot fergen. Jupp. Vi må ta båt for å komme fram. Vi har en 45 minutters kjøretur til fergen, deretter 30 minutter ombord på fergen, for så å kjøre hele 10 minutter. Da er vi framme. Men jeg har hatt noen dager der jeg har vært litt bekymret. Jeg bestilte jo alt på nett, og ifølge de skulle pakkene være hjemme hos oss før lørdagen kom. Men slik ble det da ikke. Maten og kattesanden kom på døra i går, så det var en lettelse. Men sengen/buret, kattedoen og leken var ikke en gang sendt ut. Jeg sendte de en litt bestemt mail der jeg ga uttrykk for min frustrasjon. Jeg var ikke frekk eller utidig på noen måte når jeg skrev den mailen. Men jeg skrev på det viset at de skulle forstå at dette hastet. 

Jeg sendte den mailen tidlig på morgenen, men når kvelden kom hadde jeg enda ikke fått noe svar. Nå var panikken virkelig spredd seg. Jeg viste nå at pakken ikke ville rekke å komme fram til vi skulle hente Mille. Buret er jo i den pakken, samt kattedoen. Så litt panikk kan man si jeg hadde. Når jeg våknet neste morgen, altså i dag - hadde jeg enda ikke fått noen mail. Vi hadde jo betalt for alle tingene, så de måtte jo bli sendt. Noen tenker sikkert "kanskje de ikke hadde det på lager". Daa kan jeg fortelle at alle varer var på lager når jeg bestilte. I det jeg søkte opp nettsiden pep det i telefonen. Og det kom den, mailen jeg hadde ventet på. Men det var ikke et svar jeg hadde fått. Jeg fikk den standar mailen alle får når pakken er pakket og sendt. Jeg er overlykkelig over at de fikk gjort det de skulle og sendt pakken. Jeg har enda ikke fått svar på mailen jeg sendte. Men jeg vil tro de leste den og fikk fikset "problemet". For alt jeg vet hadde bestillingen min forsvunnet i mengden. Men det er ikke godt og si siden de ikke svarer. Men nå er pakken på vei, så da er jeg fornøyd. 

Jeg fikk tilsendt ett sporingsnummer, og da fant jeg ut at pakken nå er i Oslo, og at den ikke er fremme før på tirsdag. Så i dag måtte jeg spørre min stefar om han kunne være så vennlig og hjelpe meg med skyss slik at jeg kom meg til Europris. Jeg hadde sett at de hadde et reisebur og en kattedo til en billig penge. Jeg tenkte først med meg selv at jeg ikke ville kjøpe reiseburet på Europris. Av en eller annen grunn hadde jeg fått det for meg at det reiseburet ikke var sikkert og trykt for den lille prinsessa som skulle bruke det. Men jeg leste meg opp om produktet, og det er testet og godkjent. Så da fikk jeg heldigvis tak i det. Og heldige meg hadde for en gang skyld litt flaks. Kattedoen jeg ville ha hadde de dessverre ikke, men de hadde en uten tak. Når det kom til reiseburet endevendte jeg hele avdelingen for å finne det jeg lette etter. Og heldigvis for meg hadde de en igjen. Det var en annen dame som var på leting etter samme buret. Men denne gangen var det jeg som var først ut. Jeg tok buret og gikk mot kassen. Da hørte jeg damen spørre en ansatt om de hadde flere reisebur av den typen jeg fant. Han sa at de hadde en igjen, men det han ikke viste var at jeg hadde vert der to minutter før og tatt med meg buret. Så litt flaks hadde jeg kan man si, hehe. Så nå er alt klart til at den lille prinsessa vår skal hentes og komme til sitt nye hjem.



 

May-Celin Nybak

Jeg er en jente på 28 år og trebarnsmor til tre flotte gutter. Blogger om hverdagen i store og små doser.

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no