hits

May-Celin Nybak

LIVET ER FOR KORT FOR IKKE Å LEVE

  • 31.05.2016 - 16:47

For snart et år siden forlot du oss, 11. Juni. 2015 var dagen da du tok med deg en bit av hjerte mitt.

Jeg sitter med en enorm skyldfølelse, en skyldfølelse så stor at den har tatt litt over. Den dagen vi sa forvell så lovet jeg det at jeg skulle komme å besøke deg hver uke så lenge jeg levde. Jeg ga deg et løfte jeg ikke har klart å holde. Nå er det en god stund siden jeg fikk besøkt deg sist, kjære onkel. Jeg har hatt så mye å tenke på at besøkene ble bortprioritert, og dette er noe jeg beklager så innmari. Men jeg er her nå, vi skriver dette blogginnlegget sammen.

Så langt har jeg snakket om at du om bare syv dager skal bli gammelonkel igjen. Jeg skulle bare så inderlig ha ønsket at du kunne oppleve dette sammen med oss. Fått møte alle mine tre skjønne og fantastiske gutter, hilse på en litt rampete hund, og truffet mannen i mitt liv. Jeg vil så gjerne vise deg hvor lykkelig jeg er. Jeg vet at du gikk bort med den info om at jeg hadde det vanskelig, men i det du valgte å dra så fant jeg mannen i mitt liv, kai. Jeg velger å tru at det var du som førte han til meg, og for det så takker jeg deg. Jeg har nå funnet den såkalte drømmemannen alle så sårt lengter og leter etter.

Jeg ligger nå på gresset foran den nydelige graven din og drømmer meg bort og tenker tilbake på ting som har vært. Tenker på alt jeg ville ha gjort, alt jeg ville ha fortalt deg. Man tenker ikke over at man plutselig aldri skal få se hverandre igjen. Det hadde aldri falt meg inn at du skulle forlate oss, og derfor ble det aldri slik at jeg ringte for å fortelle mine dypeste tanker, sterke følelser eller mine morsomme påfunn. Det er så mye jeg angrer på, og nå er det for sent.

Jeg sitter her foran grava og prater til en stein. Det er andre her som planter i sine kjæres grav, de ser rart på meg. Akkurat som at jeg ikke forstår at du er borte, rart at jeg snakker til en stein liksom. Men for meg så er det ikke bare det å prate til en stein, jeg velger å tro, hvertfall ha et håp om at du på et mirakuløst vis hører det jeg sier. Det er nok en mager trøst for min egen del, men tanken på at du er der ute en eller annen plass hjelper på å lindre den sorgen jeg sitter inne med.

Jeg kan ikke få sagt det tydelig nok hvor høyt jeg elsker deg og savner deg. Det har bestandig vært oss to. Uansett hvor gammel jeg ble så var jeg fortsatt den lille jenta di. Du ringte meg hver bursdag. Men på min forrige bursdag så kom det ingen telefon. Jeg fylte år den 13. Juni, men du forlot oss den 11. Juni. Jeg savner å høre stemmen din, jeg savner å høre at jeg er den lille jenta di. Selv om vi ikke traff hverandre så ofte så savner jeg å føle din nærhet. Trenger ikke å være at du er her fysisk, men jeg savner ditt nærvær- føle at jeg ikke er alene. Men nå som du er borte så er det tungt å kjenne etter den nærheten.

I starten følte jeg veldig ditt nærvær, men nå, et år senere så føler jeg ikke ditt nærvær på samme måte. Dette er noe som gjør meg veldig trist. De sier jo at tiden leger alle sår, og det kan se ut som at det stemmer. Jeg kjenner jeg får veldig dårlig samvittighet, jeg vil ikke glemme, jeg vil ikke føle at du sakte men sikkert blekner. Jeg trenger deg, jeg har alltid trengt deg. Et liv der du ikke er med, hvertfall ikke på samme måte som før- ja det skremmer meg. Og hvertfall når jeg føler at sorgen blekner bare mer og mer som tiden går.

 

Jeg elsker deg, onkel.
Jeg kommer igjen i morgen- det lover jeg! 

OMG! JEG KAN IKKE TRO DET- DET ER BARE SYV DAGER IGJEN!

  • 31.05.2016 - 11:00


STELLEPLASSEN TIL VÅR LILLE PRINS ER NÅ KLAR. NÅ MANGLER DET KUN Å FÅ KLÆR OG SLIKT PÅ PLASS!
 

I natt har jeg ikke sovet så mye som ett sekund! Jeg sovnet ikke før klokken har i rundt 06.00. Jeg var litt utta meg med tanke på at det nå er tirsdag. For de fleste har ikke denne dagen så veldig mye å si, men for meg betyr den alt! Siden vi nå har kommet til tirsdag 31. mai, ja det vi da si at det er akkurat en uke til vi får se vår lille "mageboer" for aller første gang. Jeg er så utrolig spent. Tidligere har vi kun kunnet telt ned måneder, for så å telle ned ukene. Men nå er det snakk om syv dager. Jeg kan ikke tro det, tenk at denne reisen snart er over- og en ny reise begynner!

Som sagt så har jeg ikke hatt så mye som ett sekund på øyet i natt, jeg prøvde så godt jeg kunne. Jeg prøvde alt som jeg vet gjør meg søvnig, men den gang ei. Jeg personlig elsker sommeren og den deilige varmen som kommer til Norge. Men nå når jeg er høygravid og har kun syv dager igjen, det er tungt for kroppen og den lille i magen tar stor plass, ja da skal jeg låve dere at å sove på soverommet med over femten varmegrader er uutholdelig. Kroppen er veldig varm i utgangspunktet, og når sommervarmen slår inn på natterstid- ja da presser tårene på av ren frustrasjon. Man er så trøtt og sliten, men klarer ikke å falle i søvn siden varmen blir litt for intens for den voksende gravid kroppen.

Over til dette med at det kun er syv dager igjen til vi har vår lille Adrian i armene våre, tanken på det er bare så ubeskrivelig. Jeg kan ikke tro at det faktisk skjer nå- om bare få dager! Hvor ble tiden av? Som jeg har sakt så mange ganger før, jeg syns ikke det er lenge siden jeg holdt en positiv graviditetstest i hendene mine. Fra den tid og til nå har det gått veldig mange måneder og uker, men når jeg tenker tilbake så kan jeg ikke komme på at de andre to svangerskapene gikk så fort som dette har gjort. Men jeg er veldig takknemlig for at det føles som at tiden bare har fløyet avgårde. Tenk om jeg skulle ha gått så godt som hele svangerskapet og håpet at den store dagen skulle ha kommet med en eneste gang, HVER DAG!  Ja- nei, det hadde nok vært slitsomt.

Jeg snakket jo litt om dette med et ønskebrev tidligere. Kai og jeg sammen har snakket en del med jordmor angående dette med min såkaldte fødselsangst. Jeg føler ikke at det er fødselsangst, mer det at jeg er bekymret med tanke på tidligere opplevelser. Jordmor mente at et ønskebrev ville være bra for meg. Da kan jeg skrive ned de ønskene jeg eventuelt måtte ha, levere "brevet" til den fødselslegen eller den jordmoren som jeg skal ha. Og forhåpentligvis så har de mulighet til å ta hensyn til de ønskene jeg har. Jeg har ikke en lang liste over ting jeg vil ha- eller MÅ ha. Jeg har to ønsker som er veldig viktige for at jeg skal føle meg trygg og ha det bra.

1. Det ene er at jeg kan få ha med meg telefonen inn på operasjonsstua. Ikke fordi at vi skal ta bilder og slikt- det vet vi ikke er lov. Men jeg har noen instrumentale låter som jeg har brukt under svangerskapet, låter som har klart å roe ned nerver og får kroppen til å slappe av. Så håper dette er noe jeg får lov til.

2. Det andre er at så snart vår lille Adrian har kommet ut så skal han ikke vike fra min side. Med mindre det er medisinske årsaker til at han må det så klart. Men skal det vise seg at vår lille gutt trenger medisinsk bistand etter fødselen så skal de så klart skille oss, men om han er helt frisk så vil jeg ikke skilles fra min lille prins.

Tiden fram til den store dagen skal brukes til å hente inn krefter. Så bortsett fra helgen så skal jeg ligge rett ut på sofaen og samle krefter til den store dagen. Men tanke på min ME så er det ingen hemmelighet at jeg nå er meget utslitt, og når man skal igjennom en såpass stor operasjon som et keisersnitt så vil man forståelig nok bli helt "ødelagt". Et keisersnitt tar ca 45 minutter til en time fra start til slutt. Babyen er ute innen 5 minutter, men det er masse som må gjøres etter at den lille er ute. Og til meg så vil det ta litt lengre tid siden de skal gjøre det slik at det er umulig for meg å få flere barn. Dette kan være noe av grunnen for at jeg er så nervøs for keisersnittet å. De skal tross alt "ødelegge" en del av min kvinnelige kropp. Men jeg vet at det er nødvendig, jeg har verken kropp eller helse til å gå gravid. Så dette er nok det rette å gjøre.

Men tenk det. Det er ikke mer enn syv dager til vi får se vår nydelige lille prins for aller første gang. Det er veldig rart å tenke på at jeg nå er inne i min 36 svangerskapsuke, og at det kun er syv dager igjen. Jeg har holdt ut, kommet med noen gloser enkelte ganger, og svelget noen enorme kameler. Men hva har vell det å si, jeg har faktisk greid det!

Nå skal jeg prøve å holde en tettere oppdatering her på bloggen, med tanke på at jeg nå teller ned dager og ikke måneder eller uker. Jeg tørr ikke å love noe som helst, det blir så dumt om jeg sier at jeg skal ha en tett oppdatering, men ikke får det til. 

 

JEG ER SÅ SPENT! 
BLOGGES KJÆRE LESERE 

NY SVANGERSKAPSUKE

  • 31.05.2016 - 10:00


DETTE BLIR NÅ DET NEST-SISTE MAGEBILDE. NESTE MAGEBILDE BLIR PÅ SELVE DAGEN. 

 

 

♥ PÅ VEI: Jeg er nå 36 uker + 0 dager.

 BARNETS VEKT: Vår lille "mageboer" veier nå ca 2,79 kilo- og i slutten av uken ca. 2,97 kilo (ifølge babyverden.no)(men siden vår lille solstråle er ca. 5 % over gjennomsnittet så stemmer nok ikke denne vekten. men ca. får holde).

 TERMIN: Jeg har termin 1. juli, men dagen for keisersnitt er satt til den 7. juni. Kun 7 dager igjen.

 BARNETS KJØNN: Vår lille "mageboer" er en liten prins.

 HVA SKAL PRINSEN HETE?: Vår lille prins skal hete, Adrian.

 ER DET AKTIVITET INNI DER?: Nå er det meget tydelig at den lille der inne ikke er helt fornøyd med den lille plassen han har til rådighet. Det er et hode som har plassert seg helt nederst i bekkene, og festet seg der. Med andre ord så er den andre enden vendt så fint opp mot mine ribbein. Jeg har en viss anelse om at jeg kan ha bristet et eller flere ribbein. Jeg får vondt av å bevege meg, om jeg nyser eller hoster så er det som om noen stikker meg med ett dusin kniver. Og disse søte sparkene gjør det ikke noe bedre. Meget vonde til tider. hehe

 BABYENS LEIE: Han ligger med hodet vendt ned mot bekkenet. Men for vår del har ikke hans leie noe å si siden vi skal ha keisersnitt.

 MIN VEKTØKNING: Jeg startet svangerskapet med 55 kilo. Etter 25 uker veide jeg 64 kilo, nå i uke 34 veier jeg 72 kilo. Med andre ord så har jeg gått opp 17 kilo. Men siden det er nå den virkelige økningen vil skje, ifølge jordmor i alle fall. 

 STREKKMERKER: hmm.. Ja, dessverre! Det er ikke slik av magen er dekt av det nei, men det har kommet ett ekstra strekkmerke ut ifra tatoveringen jeg har på magen. men det går bra, strekkmerker skal jeg nok klare å leve med. 

♥ PLAGER: Ja det skal jeg fortelle dere! Dette er forferdelig VONDT! Ribbeina mine får virkelig gjennomgå. Det samme gjør bekkenet.

 KYNNERE: Ikke så mye nå i det siste.

 CRAVINGS: Isbiter, det er snadder det.

 TUNGT: Ja nå er det tungt. kan ikke si imot på det.

 HUMØRET: Til tross for smerter og alt dette så har jeg det helt fantastisk. 

 TANKER RUNDT FØDSEL: Fødselen skremmer meg fortsatt. Men vi har snakket med jordmor og fått anbefalt å skrive et slikt ønskebrev til legene og jordmødrene. Der jeg da skriver litt om hvilke ønsker jeg har med tanke på fødselen og timene etter. Forhåpentligvis så får jeg mine to ønsker oppfylt. 

 NESTE KONTROLL: Jordmor og helsesøster den 02.06, konsultasjon og gjennomgang på sykehuset før fødsel den 03.06, og keisersnitt den 07.juni.2016

 

OM BABYEN
Vår lille hjerteknuser sin totale lengde er nå ca. 46 cm, og veier ca. 2,79 kilo i starten av uken og ca. 2,97 på slutten av uken. Den lille forbereder seg til et liv utenfor livmoren- blant annet ved å suge på tommelen sin. Sugerefleksen er viktig for at han skal kunne amme. Også er det viktig at man kjenner liv (bevegelse) hver dag- hvis ikke må man kontakte helsevesenet.

Morkaken som lenge var tyngre enn babyen, veier nå en sjettedel av babyens vekt. Fordøyelses- og tarmsystemet er fremdeles relativt umodent og vil ikke være helt modent før barnet er tre til fire år gammel.

Nå utgjør fettlaget omtrent 15 prosent av babyens vekt. Huden ser lyserosa ut til tross for fettlaget. Årsaken er at blodårene ligge så nær hudoverflaten. Det utvikles også hudfolder rundt blant annet knær, håndledd og nakke.

RASTLØS, VARMT OG DÅRLIG MED SØVN

  • 31.05.2016 - 03:00



 

 

Klokken er 03.00 og jeg har ikke sjans i havet til å falle i søvn. Det er så mye som romsterer i hodet på meg.

Siden klokken nå er over 00.00 så vil det si at vi har kommet til tirsdag. For de fleste har ikke denne dagen så veldig mye å si, men for meg betyr den alt! Siden vi nå har kommet til tirsdag 31. mai, ja det vi da si at det er akkurat en uke til vi får se vår lille "mageboer" for aller første gang. Jeg er så utrolig spent. Tidligere har vi kun kunnet telt ned måneder, for så å telle ned ukene. Men nå er det snakk om syv dager. Jeg kan ikke tro det, tenk at denne reisen snart er over- og en ny reise begynner!

Jeg sliter med å få sove, og det har jeg gjort i noen dager nå. Det er en blanding av alle inntrykkene, tankene, og den nervøsiteten jeg sitter med. Vi har jo snakket en del med jordmor når det gjelder fødselen. Hun mener det kan være bra for min del å skrive et slikt ønske-brev som jeg leverer til enten lege eller jordmor den dagen jeg skal føde. Men problemet er at jeg ikke helt vet hva jeg skal skrive i dette "brevet". Jeg har to ønsker som jeg håper de vil ta hensyn til, og det ene er at jeg kan få ha med meg telefonen inn på operasjonsstua. Ikke fordi at vi skal ta bilder og slikt- det vet vi ikke er lov. Men jeg har noen instrumentale låter som jeg har brukt under svangerskapet, låter som har klart å roe ned nerver og får kroppen til å slappe av. Så håper dette er noe jeg får lov til. Det andre er at så snart vår lille Adrian har kommet ut så skal han ikke vike fra min side. Med mindre det er medisinske årsaker til at han må det så klart. 

Grunnen for det siste ønsket er jo fordi at jeg hadde en forferdelig opplevelse når jeg fikk min første sønn. Jeg måtte jo i full narkose og et haste-keisersnitt. Men det var ikke det som brøt meg ned. Det verste for meg var å våkne på oppservasjonsposten uten å få være sammen med min lille gutt. Jeg var bokstavelig helt utta meg. Jeg skrek og fikk helt panikk. Når jeg kom opp på rommet så kom jo den lille gutten min inn på rommet mitt der jeg var, men det var ikke før tre timer etter at jeg hadde våknet fra narkosen. De mente at det rett og slett var morsinnstinktet som tok overhånd når jeg lå der uten den store magen, og ingen baby boy å se. Så for meg er det viktig at jeg får ha litt rolig og avslappende musikk på øret under operasjonen for avslapping, og det at jeg ikke skal skilles fra den lille babyen min. Men som sagt, hvis det skal vise seg at vår lille Adrian trenger medisinsk hjelp på noen måte så skal de så klart skille oss. Men om han er helt frisk og fin så skal han ikke vike fra min side. Det er egentlig kun disse to ønskene jeg har, så jeg håper det er mulighet for at dette kan ordnes på noe vis. 

Men tenk det. Det er ikke mer enn syv dager til vi får se vår nydelige lille prins for aller første gang. Det er veldig rart å tenke på at jeg nå er inne i min 36 svangerskapsuke, og at det kun er syv dager igjen. Jeg har holdt ut, kommet med noen gloser enkelte ganger, og svelget noen enorme kameler. Men hva har det å si, jeg har faktisk greid det! 

Jeg er så stolt av meg selv, jeg kunne ha ropt det ut til hele verden hvor stolt jeg er av meg selv. Nå som alt er klart så skal jeg bruke den siste uken som gravid på sofaen, eller ute i det fine været som er meldt her i Trønderlag. Jeg har masse å se fram til denne uken, på torsdagen så skal vi først til helsesøster for å få litt info og planlegge tiden etter fødsel. Etter helsesøster så skal vi inn til jordmor. Da blir de siste målingene som hun skal ta tatt før den store dagen som er på tirsdagen. På fredagen så skal vi opp tidlig. Dagen starter med at vi skal til sykehuset for å få snakke med en anestesilege, en fødselslege, gynekolog og en jordmor. Det kommer til å bli tatt flere undersøkelser, i tillegg skal vi få se hvordan avdelingen og rommene ser ut der vi skal være etter fødsel. Når alt på sykehuset er ferdig så skal vi hente mine to fantastiske gutter, noe jeg gleder meg så enormt til. Mamma sine "små" hjerteknusere. 

Men nå er klokken forsåvidt så mye at jeg bare må prøve å sove. Jeg får sette på en film, en kjedelig film- da vet jeg at jeg sovner hvertfall. hehe. 

GOD NATT KJÆRE LESERE! BLOGGES... 

BARE 2 UKER IGJEN!

  • 24.05.2016 - 18:06

 

♥      ♥

 

DET ER KUN TO UKER IGJEN!

Tenke seg til, enn at det er kun to uker til vi får se vår lille arving. Jeg føler meg så heldig, elsket og så velsignet. Jeg skal nok en gang bli mor, mor til nok en fantastisk liten gutt. 

Det er vanskelig å se tilbake, se tilbake til den dagen testen viste positiv. Jeg var ikke mer enn 4-5 uker på vei når testen viste positiv. Og alle de dagene, ukene, månedene.. Det er så utenkelig og rart å tenke på at vi nå er på siste innspurt, og om to uker så har vi en liten gutt i armene våre. En liten gutt som vil være der, en liten gutt som vil gi oss all verdens kjærlighet- resten av livet. Det er bare så fantastisk.

Men som i så mange andre innlegg jeg har skrevet så skal det sies at dette ikke har vært noe lett svangerskap. Jeg blogger fra sykesenga nå. Jeg våknet natt til mandag med forferdelige smerter nederst i magen. Morgenen kom og vi bestemte oss for å ringe ned på føden før å høre om hva dette kunne skyldes. Vi fikk bare beskjed om å pakke det vi skulle ha med oss å komme så fort vi kunne. Og hvis Kai da ikke kunne kjøre så skulle de sende en ambulanse med en gang. Jeg ble jo litt nervøs når de på føden var så paniske som de var, men jeg roet meg fort ned. 

Vi kjørte så til sykehuset, der ble vi tatt godt imot av en snill jordmor som viste oss veien til undersøkelserommet. Der satte de på en slik registrering, en registrering som måler den lille sin hjerterytme og puls, og disse såkalte takene som jeg har. Resultatet av den registreringen var jo at jeg hadde disse takene, men det var jo ikke noe nytt liksom. Den lille babyen vår hadde en stabil og fin hjerterytme. Etter en times tid kom legen inn, han kjente på magen min og spurte meg hvor det gjorde vondt og slikt. Det endte med at jeg så ble lagt inn. Det ble tatt blodprøver og en urinprøve. Blodprøvene var veldig fine, men de var litt usikker på urinprøven- så jeg fikk noen tabletter for urinveisinfeksjon.

Den hyggelige legen sa at det kunne være en urinveisinfeksjon. Men hvis resten av testene viser noe annet så er det ikke urinveisinfeksjon som kan til smertene. Så da var det eventuelt det gamle keisersnittarret som kunne til dette. Og et betent keisersnitt er aldri bra, verken for mor eller baby. Men de trodde ikke at det var det da. Men ingen ting kunne utelukkes. Legen som tok meg imot på mandagen sa at siden det kun er fjorten dager igjen til keisersnitt så er det ingen fare om den lille babyen kommer ut litt før planlagt tid. Men det var selvfølgelig kun om smertene ikke ble noe bedre. For siden det var så kort tid igjen så var det liksom ikke noe vits i at jeg skulle pine meg gjennom disse dagene. 

Jeg har en magefølelse på at vår lille solstråle kommer til verden innen en uke. Men det gjenstår å se, det er tross alt kun en magefølelse. Men nå skal jeg se inn i hodet (noe som da er å sove). blogges 

NY SVANGERSKAPSUKE

  • 24.05.2016 - 17:43

 


Den berømte gravidtrusa er nå på plass, hehe.
 

 

♥ PÅ VEI: Jeg er nå 35 uker + 0 dager.

 BARNETS VEKT: Vår lille "mageboer" veier nå ca 2,38 kilo- og i slutten av uken ca. 2,56 kilo (ifølge babyverden.no)(men siden vår lille solstråle er ca. 12% over gjennomsnittet så stemmer nok ikke denne vekten. men ca. får holde).

 TERMIN: Jeg har termin 1. juli, men dagen for keisersnitt er satt til den 7. juni. Kun 2 uker igjen.

 BARNETS KJØNN: Vår lille "mageboer" er en liten prins.

 HVA SKAL PRINSEN HETE?: Vår lille prins skal hete, Adrian.

 ER DET AKTIVITET INNI DER?: Ja! det skal være sikkert og vist. Sparkene er så kraftige at man kan se konturene av hånden eller foten som presser seg mot magen.

 BABYENS LEIE: Han ligger med hodet vendt ned mot bekkenet. Men for vår del har ikke hans leie noe å si siden vi skal ha keisersnitt.

 MIN VEKTØKNING: Jeg startet svangerskapet med 55 kilo. Etter 25 uker veide jeg 64 kilo, nå i uke 34 veier jeg 71 kilo. Med andre ord så har jeg gått opp 16 kilo. Men siden det er nå den virkelige økningen vil skje, ifølge jordmor i alle fall. 

 STREKKMERKER: hmm.. jeg har fått strekkmerke på siden av venstre hofte, men det er så lite at det ikke vises noe særlig.

 PLAGER: Samme gamle.. Men nå som det er så kort tid igjen så er det bare å bite tennene sammen.

 KYNNERE: Ikke så mye nå i det siste.

 ​CRAVINGS: Isbiter, det er snadder det.

 TUNGT: Ja nå er det tungt. kan ikke si imot på det.

 HUMØRET: Til tross for smerter og alt dette så har jeg det helt fantastisk. 

 TANKER RUNDT FØDSEL: Fødselen skremmer meg. Men det skal nok gå bra. Jeg er redd for dette med bedøvelsen. Jeg skal tross alt være våken under keisersnittet. Men enn om bedøvelsen slutter å virke? Dette skremmer meg! Det har skjedd før, men legene mener at jeg ikke skal bekymre meg, jeg blir tross alt fulgt opp og tatt godt vare på under hele operasjonen. Siden Kai skal være der sammen med meg så føler jeg meg mye tryggere. 

 NESTE KONTROLL: Jordmor den 26.05, konsultasjon og gjennomgang på sykehuset før fødsel den 03.06, og keisersnitt den 07.juni.2016

 

OM BABYEN
Om du kunne plassere fingeren din i den lille sin håndflate så ville den lille hånden lukket seg om den. Det er griperefleksen hos den lille som er ferdigutviklet.

Navlestrengen er rundt en halv meter lang og mellom en og to cm i diameter. Trykket i den og konsistensen gjør at det sjeldent blir knute på den, og skjer dette, løsner den som regel av seg selv. Den lille bruker gjerne navlestrengen som leke og klemmer på den, men det går ikke an å klemme så hardt at den skades. Det er i de siste svangerskapsukene at den lille legger mest på seg. Framover nå er det ca 200 gram i uken.

Den lille er nå ca. 2,59 kilo i starten av denne uken, og på slutten ca. 2.76 kilo. Men siden vår lille "mageboer" er ca, 5% over gjennomsnittet pr.dags dato så vil vekten være litt høyere.

Den lille lagrer nå fett til livet utenfor livmoren. Fosterbevegelsene kan endre karakter til å bli mer som knuffing. Du vil kanskje se en albue eller en hæl bulende ut av magen- ja, man kan til og med komme til å se en hel fot.

Selv om babyen nå har mindre plass så skal du kjenne bevegelse hver dag. Bevegelsene blir kanskje litt annerledes, men ikke mindre hyppige av den grunn. Det kan være lurt å lære seg barnets bevegelsesmønster- det gjør det lettere å registrere endringer. Stol på magefølelsen! Hvis det er moe som virker feil, er det bare å kontakte helsevesenet med en gang.

INFO ANGÅENDE KEISERSNITT

  • 18.05.2016 - 17:30

 

 

Closeup of woman belly with a scar from a cesarean section
DENNE INFO ER HENTET FRA BABYVERDEN.NO
bildet er hentet fra google

 


Keisersnitt var tidligere et kirurgisk inngrep som ble forbundet med stor fare. I dag er risikoen betydelig redusert, men fremdeles er det større fare for komplikasjoner enn ved vanlig fødsel. 

Du har ifølge norsk lov ikke rett på å få planlagt keisersnitt. Beslutningen om å forløse barnet ved keisersnitt skal være medisinsk begrunnet, og det er legene som til slutt bestemmer hvem som får keisersnitt. 

 

 

Årsaker til keisersnitt
De vanligste årsakene til at det blir keisersnitt er sykdom hos mor eller barn, tidligere vanskelig fødsel eller fødselsangst.
? Tidligere vanskelig fødsel kan for eksempel være at skuldrene på babyen satt fast, eller at mor fikk store rifter som ga problemer etterpå. Mor blir i slike tilfeller også tatt med på råd, men som oftest anbefaler vi keisersnitt, sier Borthen.

? Er det økende antall med gravide som har fødselsangst?
? Ja, det vil jeg si. Alle er litt redde før en fødsel, men her er det viktig for oss å finne ut hvor alvorlig angsten er. Dersom det er sterk fødselsangst, blir gjerne keisersnittet bestemt en stund på forhånd ? slik at kvinnen får god tid til å forberede seg, sier hun.
 


Planlagte og akutte keisersnitt
En skiller mellom planlagte og akutte keisersnitt. Planlagt keisersnitt kan være bestemt fra måneder før og inntil én dag før selve keisersnittet. Keisersnitt som blir bestemt inntil 24 timer før gjennomføring, kalles akutte keisersnitt.

Det finnes to ulike former for akutte keisersnitt:
Hastekeisersnitt: Dette er keisersnitt som tas i løpet av 20-30 minutter. Det skjer rimelig raskt, men det blir til å vaske huden før inngrepet. Denne typen keisersnitt blir vanligvis brukt dersom det ikke er framgang i fødselen.
Katastrofekeisersnitt: Den viktigste årsaken til at det blir et slikt keisersnitt, er at fosterlyden blir dårlig. 
? Da trykker vi på alarmknappen, og barnet må ut øyeblikkelig. Vi får ikke tid til å vaske huden eller legge inn kateter på forhånd. Jeg har vært med på at det har tatt fem minutter fra mor sto i døren til barnet var ute. Men det kan også ta 10-15 minutter, sier Borthen.

Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at 35,1 prosent av alle keisersnitt i 2014 ble satt i gang før fødselen startet. 64,9 prosent av keisersnittene ble gjennomført etter fødselsstart. 

 


Planlagt keisersnitt
Dersom du skal ha keisersnitt, er det en del forberedelser. Det vil bli laget en individuell plan ut fra årsaken til keisersnittet, og om det er spesielle faktorer som må ivaretas i forkant, under og etter keisersnittet. For de som skal hjelpe deg er det greit å vite om det er noe du er usikker på, utrygg eller har spesielle tanker rundt. Som ved en vanlig fødsel, er det også under keisersnitt godt å ha en ledsager. Det kan være godt å ha en person du er trygg på, og som du kan dele det første øyeblikket sammen med den nyfødte med.

 


En måned før:
Fjerne piercing. Spesielt viktig å eventuelt fjerne piercing i leppe, tunge, navle og ytre kjønnsorgan, siden disse kan gi økt risiko for infeksjon etter inngrepet.
Du skal ikke barbere deg eller fjerne kjønnshårene med voks eller annet hårfjerningsmiddel den siste måneden før keisersnittet. Også dette på grunn av infeksjonsfare, både for deg selv og andre barselkvinner.

 


Dagen før:
Dagen før operasjonen kommer du til sykehuset for undersøkelser og informasjon. Det blir gjerne samtaler med ulike fagpersoner, så du må være forberedt på at det kan gå mye tid. Det kan være samtale med gynekolog, fysioterapeut og anestesilege (om bedøvelsesmetode). Ta gjerne med litt lesestoff til ventetiden mellom samtalene. Etter at du har snakket med alle, kan du dra hjem igjen.

Med deg hjem får et klyster som du skal ta kvelden før inngrepet, syrenedsettende tablett og en såpe du skal dusje med om kvelden pluss samme morgen som keisersnittet blir gjennomført. Du må også faste fra midnatt. Dette betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi, spise drops eller røyke. Du kan pusse tennene. Spis gjerne næringsrik mat kvelden før operasjonen, så slipper du å føle deg sulten og tørst operasjonsdagen.

 


Operasjonsdagen:

  • Du skal dusje deg hjemme med spesialsåpen fra navleområdet og ned til lårene. Ta av alle smykker og fjerne eventuell neglelakk. Når du kommer til sykehuset vil jordmor vil lytte på fosterlyd, og du vil bli barbert der du skal operere. Det blir brukt en spesiell barbermaskin som er skånsom for huden. Du må bruke sykehustøy under operasjonen.
  • Du vil bli kjørt i ei seng til operasjonsstuen, der du blir møtt av anestesisykepleiere.
  • Du må være forberedt på at dersom det kommer andre uventede hendelser som krever øyeblikkelig hjelp, kan keisersnittet bli utsatt til en annen dag.
  • Du får bedøvelse som du har blitt forberedt på dagen før. Dersom du får keisersnitt med spinal- eller epiduralbedøvelse, kan far eller den som følger deg være med inn på operasjonsstuen. Blir det narkose, kan ikke ledsager bli med inn.
  • Du får en syrenøytraliserende drikk, og på operasjonsstuen får du lagt inn et kateter.
  • Når bedøvelsen virker, kommer fødselslegene til operasjonsstuen og operasjonen kan begynne.
  • Det er godt for babyen å få på noe lunt og varmt rett etter fødselen. Husk derfor å ta med en lue av ull til babyen.




Etter keisersnittet:
? Hvor fort etter keisersnittet får mor se barnet?
? Med én gang etterpå. Vi tørker av barnet, tar på klær og går så til mor med barnet. Mens mor blir sydd, kan far sitte ved hodet til mor med babyen.

Så fort du er klar og i stand til å legge barnet ditt til brystet etter operasjonen, skal barnet få sitt første måltid. Som regel skjer dette like etter at operasjonen er avsluttet.

Etter at operasjonen er over, blir du flyttet over til en annen seng. Den som følger med deg under fødselen, blir med barnet for å måle og veie det. Barnet kan ligge i sengen sammen med deg når dere blir trillet til overvåkingsavdelingen. På denne avdelingen blir du vanligvis fra fire til seks timer, noen ganger lenger. Deretter flyttes dere over til barsel. Dersom du av en eller annen grunn ikke kan ha barnet hos deg, kan eventuelt ledsageren din være sammen med barnet.

 


Akutt keisersnitt
Den største forskjellen på et planlagt og et akutt keisersnitt for kvinnen og hennes ledsager, er tiden personalet har til å forberede og informere dem om det som skal skje. Dersom barnet må ut fort, er handling viktigst. Da må dere i stedet få en del informasjon etter keisersnittet. Det er alltid en fødselslege som er med og vurderer i hvor stor grad det haster å få barnet ut.

Dersom du får epidural- eller spinalbedøvelse, er det mulig for far eller ledsager å bli med under operasjonen. Er det narkose, må de vente på fødestuen til barnet er født. Barnet blir da tatt inn på fødestuen til din ledsager, slik at de kan være sammen til du er ferdig på operasjonsstuen. Dette er hvis barnet ikke trenger ekstra oppfølging av lege.

Dersom det er mistanke om at barnet kan trenge ekstra oppfølging eller behandling etter fødselen, blir en barnelege bedt om å komme. Da er barnelegen til stede under og etter keisersnittet, og vil vurdere hva som er best for den nyfødte.
 

 


Fars rolle
? Hvordan føler far seg under et keisersnitt?
? Jeg tror nok at far i de fleste tilfeller føler seg litt tilsidesatt, men vi prøver å ha noen som kan ivareta ham også. Dersom det blir et katastrofekeisersnitt, vil nok far føle at alt går veldig fort.

Etter en fødsel, og spesielt når ikke alt går som forventet, vil mor og far kunne sitte igjen med en del spørsmål. Noen kan føle seg snytt fordi de ikke fikk føde slik de ønsket, andre kan få en fysisk eller psykisk reaksjon etterpå. Dette kan prege barseltiden, og det er viktig at en får snakke om det som har skjedd. Da kan det være viktig med en samtale med sykehuspersonalet.

? Blir også far tatt med på samtaler etter keisersnittet?
? Ja, vi snakker med paret etterpå. De som vil ha med far, får mulighet til det. Men samtalen skjer gjerne først etter et par dager, og da kan det hende at far ikke er på sykehuset lenger. En del kvinner har samtalen alene. Men dersom de ber om det, vil han få tilbud om å bli med.

 

 


Hjemreise og bæring
Mor vil som regel være tre til fem dager på sykehuset etter et keisersnitt, men det kommer an på mors form. 
? Noen spretter rett opp, mens andre har mer smerter og bruker lenger tid på å komme seg. Når du har tatt keisersnitt, har du et sår i magen. Du skal være forsiktig med å bære tungt, men har lov til å bære ditt eget barn.

? Uansett hvor stort barnet er?
? De fleste barn veier i alle fall ikke mer enn fem kilo, så da går det helt greit. Men du bør være forsiktig med hva du bærer i fem-seks uker etter keisersnittet. Det er slik at du vil kunne klare deg selv med babyen når du kommer hjem. Du har ikke noe ekstra krav på å ha far hjemme selv om du har tatt keisersnitt. Dersom far ikke har betalt permisjon rett etter fødselen, må han nok i så fall ta fri uten lønn for å kunne hjelpe til.

 



Komplikasjoner
De vanligste komplikasjonene etter et keisersnitt er infeksjoner og blødninger. Blødninger er den hyppigste komplikasjonen, og som regel kommer blødningene direkte i forbindelse med inngrepet. 
? Grensen for hva som regnes som komplikasjon er et blodtap på mer enn 500 milliliter. Det går stort sett veldig greit selv ved større blødninger, men kan ta litt lenger tid å komme seg etterpå.

? Vil det være nødvendig med blodoverføring?
? Det er bare i helt sjeldne tilfeller ved veldig stort blodtap.

Etter keisersnittet får kvinnen en bandasje på selve operasjonssåret. Dette skal ikke fjernes før etter én uke. 

Noen ganger blir det infeksjon i såret. Rundt fem-seks prosent får infeksjoner etter et keisersnitt.
? Da må vi åpne såret på ny, rense og lukke igjen. Dette kan føre til at arret blir litt styggere, og at det tar lenger tid før du kommer deg.

 

 


Greit med flere keisersnitt?
? Er det noen regel for hvor lang tid det må gå mellom hvert keisersnitt?
? Nei, det er det ikke. Det går helt fint om det er ett til to år før kvinnen tar et nytt keisersnitt.

? Men er det en grense for hvor mange keisersnitt en kan ha?
? Tja, det kan være vanskelig å si en bestemt grense.

? Er det noen fare ved så mange keisersnitt?
? Livmoren kan jo bli ganske tynn i det området hvor selve snittet er, så det kan derfor være greit å følge med på hvordan livmoren ser ut etter hvert som babyen vokser.

? Kan livmoren sprekke?
? Det kan skje, men i ytterst sjeldne tilfeller. Det handler da om at livmoren ikke tåler påkjenningen når barnet vokser, siden livmorveggen er tynnere der snittet har vært.

FØDEBREV, ØNSKEBREV- eller rett og slett tanker rundt fødselen!

  • 18.05.2016 - 14:30

 



 

Det kalles fødebrev, ønskebrev, fødselsplan eller rett og slett bare tanker om fødsel ? men innholdet er det samme. Det handler om hvilke tanker og ønsker du har for fødselen og barseltiden, samt mulighet til å fortelle tidligere erfaringer som kan påvirke fødselsopplevelsen. Målet er å gjøre fødselen best mulig.

? Men det er viktig å være klar over at dette ikke er en fasit. En fødsel blir ikke alltid slik man hadde sett for seg. Blir ønskebrevet for detaljert, er det også større risiko for at man blir skuffet når ikke alt blir som planlagt. Mange endrer også ønsker underveis i fødselsforløpet. Jeg starter med den skrekken jeg sitter inne med.  Skriv om hva du tror kan gi deg en bedre og tryggere opplevelse

 

REDSELEN- De som leser bloggen min vet jo at jeg har hatt to forferdelige fødsler tidligere, og med det så er det vanskelig å glede seg over den som nå kommer. Jeg tenker tilbake på hvordan de fødslene har vært, og helt ærlig så skremmer jeg meg selv litt. Det er jo sant det de sier, ingen graviditeter er like- og ingen fødsler er like. Når min første fødsel skulle skje så ble det et hastekeisersnitt, og det i seg selv var en skremmende opplevelse. En opplevelse som satte noen dype spor. Med nummer to klarte jeg å holde ut såpass at jeg kom så langt at de kunne sette igang fødselen. Men fødselen gikk ikke smertefritt. To dager varte fødselen, og på slutten når pressriene kom for fult så var det ikke mer futt i bedøvelsen (spinalbedøvelsen). Og om ikke det var nok så fikk jeg min venstre hofte ut av ledd når den lille gutten min kom ut. Og grunnet det måtte jeg igjennom en hofteoperasjon en tid senere.

Og nå er det tid for samme greia nok en gang. Jeg tenker på de opplevelsene jeg hadde de to andre gangene, og det skremmer meg at jeg skal igjennom dette en gang til. Den førstegangen lå jeg i fødsel i hele syv dager. På den syvende dagen klarte jeg ikke mer og de bestemte seg for at det beste for både mor og barn var at den lille gutten fikk se verdens lys. Den andre gangen fikk jeg oppleve en vaginal fødsel. Jeg ville så gjerne oppleve det å få han lagt rett på brystet i det han så dagens lys. Og til min store glede så fikk jeg det. Det er slik de sier, all smerte forsvinner på ett vis når den lille blir lagt på brystet. Mammahjertet ble fylt med så mye kjærlighet fortere enn lysets hastighet, og all smerten ble liksom bare glemt. Det var akkurat dette jeg vill oppleve.

Men nå er det tid for en ny fødsel, denne gangen er det et planlagt keisersnitt som står for tur. Jeg er ikke sikker på hvordan jeg skal "takle" denne fødselen. Jeg er så redd for at noe skal gå galt. Men i tillegg så er det noe som heter "alle gode ting er tre" , så jeg håper de har rett i akkurat det. Skrekken ligger nå i dette med bedøvelsen jeg skal få, og det at jeg skal være våken. Jeg vet at sjansen er så liten at det så godt som 98% at det ikke kommer til å skje. Men jeg vet at det har skjedd tidligere, og da snakker jeg om at det er fødende som har ligget på operasjonsbordet- de har fått spinalbedøvelsen, men etter en kort kort stund så slutter den å virke. Og med det så kjenner den fødende alt som skjer. Hun kjenner at hun er vid åpen, hun kjenner at kirurgene har hendene inni henne for at et lite barn skal ut. Jeg vet jo at når dette skjer så blir hun lagt i full narkose. Men lell da! Dette er så utrolig skremmende.

Jeg snakket med legen som vi hadde når jeg var på kontroll sist, hun kunne fortelle at det har forekommet tidligere at slikt har skjedd, men jeg måtte ikke være redd og nervøs på grunn av dette. For jeg skulle være 100% trygg på at de gjorde alt i sin makt for at jeg skulle få en fantastisk opplevelse. Det er tross alt mange folk som har hvert sitt felt å dekke. Så jeg fikk beskjed om å ikke bekymre meg.

 



 

DRØMMEN OM HVORDAN FØDSELEN SKAL VÆRE- dette er Kai sitt første barn så er jo dette helt spesielt. Vi har ikke snakket så mye om dette med fødselen. Han er en veldig rolig og bedagelig person, og med det ikke så veldig stressa av seg, hehe. Han har ikke opplevd en fødsel tidligere, så han vet ikke helt hva han har i vente. Men når sant skal sies så vet ikke jeg det heller, jeg har aldri hatt et keisersnitt i våken tilstand. Med nummer en så fikk jeg jo full narkose. Men denne gangen blir det helt annerledes, jeg skal for første gang i mitt liv være våken mens kirurgene skjærer meg opp, og en baby kommer ut. Dette er forferdelig skremmende, men de positive tankene og drømmen er nok:

Vi ankommer sykehuset på morgenen den 7.juni. 2016. Vi blir henvist til der vi skal oppholde oss mens vi venter, kanskje vi får ett rom med en gang. Når tiden er inne så kommer jordmor og kanskje en lege inn og sier "dette er en fantastisk dag å få en baby på", og de viser oss veien til operasjonsstua. Jeg må nok inn i ett rom der jeg må bytte om til en slik frakk og slikt, det samme må nok Kai også. De ber meg legge meg forsiktig ned på benken, der de da forteller hva de skal gjøre og eventuelt når de gjør det. Kai kommer inn etter at han har fått på seg den "lua" og frakken, han blir geleidet frem mot der jeg ligger. Han blir så plassert på en krakk ved siden av hodet mitt, der han stryker meg ømt over kinnet og sier "nå blir vi en familie på seks" (Guttene, Åskar, Babyen, Kai og meg selv). Anestesilegene gir så beskjed om at de nå skal gi meg en sprøyte i ryggen, da blir jeg bedøvet med den bedøvelsen jeg skal ha. Og etter det skal jeg bare nyte tiden med min kjære Kai, og noen få minutter senere er vi blitt foreldre til en liten fantastisk gutt. ♥ 

Når han har fått sine første sekunder ute i det "fri", og legene ser at alt er som det skal med han, ja da får han komme til meg og Kai, og han forlater aldri vår side igjen. Når jeg er ferdig sydd igjen og alt er ferdig, ja da blir vi trillet opp på rommet, og en ny familie er fullbyrdet med et nytt familiemedlem. Vi er så fantastisk heldige som har guttene, samt at vi nå får ett felles barn. Det er bare helt fantastisk hvordan livet har utviklet seg. Jeg kunne ikke vært mer lykkelig enn hva jeg er nå. Guttene er mine øyenstener, Kai er mitt livs kjærlighet, Åskar er en fantastisk familiehund- plagsom til tider, og den lille babyen (Adrian) får komme inn i vår familie og være en del av den. Vi har ikke lenger bare to fantastiske gutter, vi har tre. Vi er nok verdens heldigste. 

NY SVANGERSKAPSUKE

  • 17.05.2016 - 23:00



 

 PÅ VEI: Jeg er nå 34 uker + 0 dager.

 BARNETS VEKT: Vår lille "mageboer" veier nå ca 2,38 kilo- og i slutten av uken ca. 2,56 kilo (ifølge babyverden.no)(men siden vår lille solstråle er ca. 12% over gjennomsnittet så stemmer nok ikke denne vekten. men ca. får holde).

 TERMIN: Jeg har termin 1. juli, men dagen for keisersnitt er satt til den 7. juni.

 BARNETS KJØNN: Vår lille "mageboer" er en liten prins.

 HVA SKAL PRINSEN HETE?: Vår lille prins skal hete, Adrian.

♥ ER DET AKTIVITET INNI DER?: Ja! det skal være sikkert og vist. Sparkene er harde og vonde til tider, men for det meste bare kos. Jeg elsker å se de små beina og hendene som romsterer vilt der inne. min lille Karate Kid. 

 BABYENS LEIE: Han ligger med hodet vendt ned mot bekkenet. Men for vår del har ikke hans leie noe å si siden vi skal ha keisersnitt.

 MIN VEKTØKNING: Jeg startet svangerskapet med 55 kilo. Etter 25 uker veide jeg 64 kilo, nå i uke 34 veier jeg 70 kilo. Med andre ord så har jeg gått opp 15 kilo. Men siden det er nå den virkelige økningen vil skje, ifølge jordmor i alle fall. 

 STREKKMERKER: hmm.. jeg har fått strekkmerke på siden av venstre hofte, men det er så lite at det ikke vises noe særlig.

 PLAGER: Samme gamle, Bekken og sammentrekninger. Dette er noe som gjør dagene ekstra tunge og vanskelige. Men til tross for det så nyter jeg hvert sekund av det som er igjen av dette svangerskapet. 

 KYNNERE: Har en del av det ja!

 ​CRAVINGS: Ikke for øyeblikket. Men siden jeg har litt sure oppstøt til tider så hjelper det med en god is. 

 TUNGT: Ja nå er det tungt. kan ikke si imot på det.

 HUMØRET: Til tross for smerter og alt dette så har jeg det helt fantastisk. 

 TANKER RUNDT FØDSEL: Fødselen skremmer meg. Men det skal nok gå bra. Jeg er redd for dette med bedøvelsen. Jeg skal tross alt være våken under keisersnittet. Men enn om bedøvelsen slutter å virke? Dette skremmer meg! Det har skjedd før, men legene mener at jeg ikke skal bekymre meg, jeg blir tross alt fulgt opp og tatt godt vare på under hele operasjonen. Siden Kai skal være der sammen med meg så føler jeg meg mye tryggere. 

 NESTE KONTROLL: Jordmor den 19.05, konsultasjon og gjennomgang på sykehuset før fødsel den 03.06, og keisersnitt den 07.juni.2016

 

OM BABYEN
Den lille er nå ca. 44 cm langt fra hodet til føttene og veier ca. 2,38 kilo i starten av uken og ca. 2,56 kilo i slutten av uken. Sentralnervesystemet og fordøyelsessystemet er nesten helt ferdigutviklet. Barnet fortsetter å legge på seg, og det fyller nå ut nesten hele livmoren. Den lille i magen er nå så stor at han ikke lenger flyter i livmoren, nå hviler han. 

Øynene åpnes når den lille er våken, og lukkes når han sover. Øyenfargen er vanligvis blå uansett hva som blir den endelige fargen, fordi pigmenteringen ikke er ferdig ennå. Utvikling av øyenfarge krever at øynene blir utsatt for lys. Fingerneglene begynner nå å bli så lange at den lille kan klore seg selv.

 

 

 

TRE UKER IGJEN!

  • 17.05.2016 - 22:34



♥     ♥     ♥

 

På selveste 17.mai, jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Det er bare TRE UKER IGJEN!! 

I går feiret vi min "lille" prins sin 4-års dag. Jeg kan ikke tro det, tenk at han nå har blitt hele fire år, det er jo helt utrolig hvor fort tiden og årene går. Jeg syns ikke det er lenge siden han lå i armene mine for aller første gang på Levanger Sykehus. 16.mai for 4 år siden hadde jeg en fantastisk skjønn baby i armene mine, en liten gutt som jeg hadde ventet så lenge på. Og endelig, endelig lå han i armene mine etter to dagers fødsel. Jeg var så stolt, og det er jeg enda den dag i dag. Jeg er så velsignet med mine to fantastiske gutter, og nå om kun tre uker vil enda en liten gutt berike livet mitt. Det koker over av kjærlighet, jeg er så heldig. 

17.MAI
I dag er det selveste 17.mai. Vi her i Norge er veldig heldige, uansett hvor mye man klager så har vi det veldig fint her i Norge. Og med det vil jeg si, GRATULERE MED DAGEN, NORGE- OG ALLE I NORGES LAND!  

3 uker... Den siste måneden har gått i en enorm fart. Til tross for alle de forferdelige smertene som har boret seg inn i kroppen min så er den siste tiden den mest fantastiske. Den siste tiden har vært bare herlig. Dagene bare raser avgårde, og den følelsen av at det kun er tre uker igjen gjør meg utrolig lettet. Jeg har tross alt kjempet meg gjennom svangerskapet så langt, men nå nyter jeg det bare. Dagene flyr avgårde, og før jeg vet ordet av det så er lille Adrian i armene våre. Nå skal alt bare nytes, nytes fult ut. 

 



 

SLITEN KROPP!

  • 13.05.2016 - 15:00

 



 

 

De siste dagene har vert veldig slitsomme. Jeg har brukt dagene på å sove for det meste. 

Jeg har satt inn reservebatteriene som skal hjelpe meg med å komme meg fram til 7.juni, men så langt har ikke de batteriene virket noe særlig. Jeg ligger for det meste langflat på sofaen, jeg har ikke krefter til å bevege meg rundt. Bare det å lage seg frokost eller bare det å gå på do er veldig tungt og slitsomt. Husarbeid har blitt nedprioritert mens jeg tilbringer dagene sovende på sofaen, med dyna trekt godt oppunder haka. 

Jeg måtte ringe føden i dag, kun for et spørsmål vell-og-merke. De siste dagene har kroppen vært litt håven, og jeg har hatt en skarp og stikkende smerte helt øverst i magen. Rettere sakt rundt ribbeina, akkurat i den buen. Siden jeg har gått med disse irriterende smertene i noen dager nå så ville jeg bare ringe å spørre om råd. Jeg fikk beskjed om å slappe helt av, ikke anstrenge meg på noe vis. Og hvis disse knivstikkende smertene vedvarte så var det viktig at jeg enten dro til min jordmor eller lege for å måle blodtrykk og levere inn en urinprøve. Hun sa at når gravide får den type smerte så langt opp i mage/ribbeina så frykter de at den gravide kan brygge på noe som kalles for svangerskapsforgiftning.

Jeg har aldri hatt svangerskapsforgiftning før, å ikke tror jeg at jeg brygger på det nå. Men ut ifra jordmoren jeg snakket med så er det viktig for min del at jeg bare tar dagene med ro, gjør minst mulig og ikke stresser. For om man stresser (har høy puls over en lengre periode) så er det større sjanse for at man får svangerskapsforgiftning. Det er jo ingen hemmelighet at jeg stresser, går konstant og er nervøs med tanke på keisersnittet som jeg skal ha, og at det til tider er vanskelig å få pustet på vanlig måte- fordi at presset, smertene og redselen er som det er. 

Men nå som kroppen er så sliten så er det vanskelig for kroppen å holde seg oppe, og det har ført med at jeg bruker mye av dagen på å sove. Dette er noe som gir meg ufattelig dårlig samvittighet. Det er tross alt mye som må gjøres her hjemme. Og ikke for å snakke om at vi skal ha en stor bursdagsfeiring på mandagen. Min minste sønn fyller nemlig hele fire år ♥, Tenk det, min lille gutt er ikke så liten lenger. Jeg kan ikke få sagt det tydelig nok, jeg er så ufattelig stolt over guttene mine. De er så utrolig flinke og fantastiske gutter. Jeg elsker dem over alt på jord. ♥ Med tanke på at hus og uteområde skal ordnes fram til bursdagen så er det en del som må gjøres. Mye planlegging og ting som må gjøres. Men når jeg er så utslitt som jeg er- og i tillegg går på krykker med en forbasket skinne på foten så er det vanskelig for meg å gjøre det jeg så inderlig vil gjøre. 

Heldigvis så kommer svigermor, stesvigerfar og Kai sine søsken slik at vi skulle rekke på alt. Jeg setter ufattelig stor pris på at de kommer å hjelper oss, for det er veldig vondt for meg å må la alt ansvaret bli liggende på Kai sine skuldre. Da er det godt å ha en familie som stiller opp. De vet hvordan min situasjon er, og vil med det hjelpe til så godt det lar seg gjøre. ♥ 

Nå skal jeg lukke øynene i noen timer til fram til Kai kommer hjem fra jobb. Da blir det middag, for så å bite i seg det som preger meg å bare hjelpe han så godt jeg klarer. Men jeg er veldig glad for at det nå er helg. Jeg elsker helgene, for da kan jeg få hele dagene sammen med mannen jeg elsker så høyt. Verdens beste. 

NY SVANGERSKAPSUKE

  • 11.05.2016 - 13:00



 

 PÅ VEI: Jeg er nå 33 uker + 1 dager.

 BARNETS VEKT: Vår lille "mageboer" veier nå ca 2,2 kilo

 TERMIN: Jeg har termin 1. juli, men dagen for keisersnitt er satt til den 7. juni.

 BARNETS KJØNN: Vår lille "mageboer" er en liten prins.

 HVA SKAL PRINSEN HETE?: Vår lille prins skal hete, Adrian.

 ER DET AKTIVITET INNI DER?: Ja! det skal være sikkert og vist. Sparkene er ikke like ofte som tidligere, men når de først kommer så er de kraftige. Vi snakket om dette med legen når vi var på ultralyd på mandagen. Hun sa at det ikke er noe å bekymre seg for, grunnen for at det ikke kommer like mange spark som før er rett og slett fordi at den lille har mye mindre plass å romstere på.

 BABYENS LEIE: Han ligger med hodet vendt ned mot bekkenet. Men for vår del har ikke hans leie noe å si siden vi skal ha keisersnitt.

 MIN VEKTØKNING: Jeg startet svangerskapet med 55 kilo. Etter 25 uker veide jeg 64 kilo, nå i uke 32 veier jeg 69 kilo. Med andre ord så har jeg gått opp 14 kilo. 

 STREKKMERKER: hmm.. jeg har fått strekkmerke på siden av venstre hofte, men jeg er usikker om de har vert der fra tidligere. 

 PLAGER: Samme gamle, Bekken og sammentrekninger. Dette er noe som gjør dagene ekstra tunge og vanskelige. 

 KYNNERE: Har en del av det ja!

 ​CRAVINGS: Ikke for øyeblikket. Men siden jeg har sure oppstøt til tider så hjelper det med en god is. 

 TUNGT: Ja nå er det tungt. kan ikke si imot på det.

 HUMØRET: Til tross for smerter og alt dette så har jeg det helt fantastisk. 

 TANKER RUNDT FØDSEL: Fødselen skremmer meg. Men det skal nok gå bra. 

 NESTE KONTROLL: Jordmor den 19.05, konsultasjon og gjennomgang på sykehuset før fødsel den 03.06, og keisersnitt den 07.juni.2016

 

OM BABYEN 
Den lille kan ikke bevege seg like fritt som før, siden det er mindre plass i livmoren, og bevegelsene blir med det også mindre. Ingen vet hva den lille tenker eller drømmer om, men nå har den lille REM-søvn (Rapid Eye Movement), som ofte indikerer en drømmefase. Nå kan den lilles immunforsvar bekjempe lette infeksjoner på egen hånd.

Plassen i livmoren minsker for hver dag, og barnets bevegelser blir større og langsommere (altså kraftigere og sjeldnere). En del barn legger seg til rette rundt denne tiden. Mange legger seg med hodet ned i bekkeninngangen, mens ca. 3-4 % av alle barn legger seg med stumpen og bena nedover i bekkenet (seteleie/ fotleie). Man kan da forsøke å få barnet til å snu seg riktig vei, med en såkalt ytre vending.

Livmoren ligger nå ca. 13 cm over navlen.

BARE 4 UKER IGJEN!

  • 11.05.2016 - 12:00

 


♥   ♥   ♥   ♥

 

Jeg kan nesten ikke tro det. KUN 4 UKER IGJEN!
Jeg har gått å kjent på en forferdelig redsel og en anelse om at jeg ikke kom til å klare dette. Men jeg har holdt ut, jeg har bitt tennene sammen og svelget noen kameler. Men ja, jeg har klart å komme meg så langt.

Vi var på Ultralyd på mandagen (09.05.16), og der fikk vi vite at vår lille Adrian er en stor og fin gutt. Han ligger 12% over gjennomsnittet og er pr.dags dato ca 2,2 kilo. Jeg er så stolt over både vår lille "mageboer", Kai, og meg selv. Kai har stilt opp, vært der og hjulpet meg, trøstet meg, alt jeg trengte- noe som har hjulpet meg gjennom dette svangerskapet. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er sikker på om jeg hadde klart dette uten hans støtte, om jeg skulle ha vært alene om dette svangerskapet. Jeg er også ufattelig stolt av meg selv. Man vet ikke hvor sterk man egentlig er før man blir stilt til veggs. Jeg har funnet ut at min viljestyrke kan overgå det meste. Jeg har hatt og har smerter som for meg føles helt ulidelige. Men Jeg har trosset smertene og kommet meg dit jeg er. 

Kanskje er det ingen big deal for de som leser dette, men for meg og min familie så er min prestasjon i dette svangerskapet helt fantastisk. Dette svangerskapet har det vært mye fokus på dette med smertene, siden det har vært en så stor del av hele greia. Men jeg vil legge dette bak meg og heller få benytte anledningen til å skryte Kai og meg selv opp i skyene for at vi har kommet oss så langt. Det er tross alt ingen selvfølge at man skal ha et lett og smertefritt svangerskap. Og dessverre så er jeg en av de som ikke er skapt for å gå gravid. Men det skal sies, at til tross for alle smertene som har kommet og vært i dette svangerskapet så er dette svangerskapet også det letteste. 

Når jeg leser andres blogger, er ute og går en tur eller bare sitter å ser på tv- og jeg ser gravide, det er bare fantastisk. Jeg blir så glad på andres vegne, jeg blir stolt på dere vegne. Jeg personlig vet hvor mye en kvinne kropp må igjennom under både et svangerskap og en fødsel. Og når jeg da ser en gravid dame så blir jeg straks fylt med masse gode tanker og følelser. Jeg roser alle gravide opp i skyene, dere alle er utrolig sterke, og gjør en fabelaktig jobb. Og ikke minst, premien for den harde og tunge jobben er det ingen eller ingen ting som kan overgå.

Det har vært lite blogging fra min side i en god periode nå, og det skal det bli slutt på. Det er ikke sikkert jeg klarer ett eller flere innlegg hver dag, men annenhver dag skal jeg få til. Nå går jeg jo på krykker siden jeg har vært så uheldig å dette ned trappa. Det var heldigvis ikke noe brudd, men det kan være noen "tråer" inni der som har gått av eller blitt strekt. Men jeg håper så klart at det kun er en god gammeldags forstuing. Men jeg går på krykker som sagt, og med en skinne på foten. Så det er ikke så mye jeg får gjort. Men jeg har jo et prosjekt som jeg snakket om tidligere, vugga. Jeg har nå pusset ned halle vugga, og skal i dag ut å sette meg i det fine mai-været og pusse ned den andre sia. Da er det kun en ting igjen å gjøre, nemlig å beise den. Jeg gleder meg til å se resultatet. Når vugga er ferdig så kommer jeg til å legge ut før-og-etterbilde. 

HVORDAN HAR LILLE ADRIAN DET?
Jeg tenke jeg skulle fortelle litt hvordan det er å være en liten baby i mammas mage for tiden. Jeg kan jo fortelle at han er en aktiv liten gutt. Han er jo nå så stor at han ikke lenger kan strekke seg ut, og når han da føler at han må strekke på armer og bein så godt det lar seg gjøre, ja da er det ikke godt å være ribbein. Det skal også sies at jeg er meget lei av å gå på do uten at det kommer så mye som en dråpe, hehe. Siden han presser så veldig på blæra mi så kjennes det ut som at jeg konstant må på do. Men når jeg kommer meg på do så er det jo ingen ting som skjer, hehe.. 

Når jeg å så godt som alle andre tar på magen så sparker han vilt i rundt seg, han er rene Karate Kid. Men når hans kjære pappa legger hånden på magen, og stryker kjærlig- da er det helt stille. Han roer seg med en gang Kai viser sin nærhet. Det er så fantastisk at han kjenner igjen pappa sin hånd, og at han blir rolig av Kai sitt nærvær. Jeg har på følelsen av at dette er en liten pappagutt, allerede før han ser dagens lys. ♥  Fantastisk!

REDSELEN RUND FØDSELEN
Etter ultralyden fikk vi beskjed om å sette oss og vente, vi skulle så inn til lege. Jeg sa at jeg var litt redd for fødselen. Nå skad det sies at jeg ikke skal føde vaginalt, men jeg er redd uansett. Når jeg hadde keisersnitt med mitt første barn så ble jeg lagt i full narkose siden ting var så kritisk som det var. Jeg fikk ikke med meg at de åpnet meg opp eller noe, og med det fikk jeg heller ikke den redselen. Men denne gangen er det et planlagt keisersnitt, og jeg skal være våken HELE tiden. Dette skremmer vettet av meg. Jeg har bevist ikke sett eller lest noe på internett, nettopp fordi at jeg ikke skulle skremme meg selv med alskens skrekkhistorier. Men så såg jeg på ett av mine yndlingsprogram, fødeavdelingen. Og der var det en dame som måtte legges i full narkose fordi at i det legene begynte å kjære i henne så forsvant bedøvelsen, og hun kunne kjenne alt de gjorde. Og for min del så var det gjort da, jeg ble skikkelig engstelig. Legen fortalte at det kan forekomme, men at dette er ytterst sjeldent. og at jeg blir passet godt på.. Hjelpes!! Men det går nok bra, Kai skal tross alt være med inn. 

KUN FEM UKER IGJEN!

  • 04.05.2016 - 19:00


♥   ♥   ♥   ♥   ♥ 

 

 

Tenk det! det er kun FEM uker igjen til vår lille prins ligger i armene våre. Jeg kan ikke få sakt det tydelig nok, det skal bli utrolig godt å få han ut, la han få se dagens lys. 

Nå har jeg bokstavelig talt pint meg gjennom dette svangerskapet. Dette har vært både det beste og det verste svangerskapet jeg har opplevd. Med de to andre svangerskapene så havnet jeg enten på krykker eller i rullestol etter den tredje måneden. Men denne gangen er jeg enda oppegående. Jeg bruker kun krykkene om jeg skal gå mye, for eksempel på kjøpesenteret eller bare en gåtur med Åskar (hunden). Det er noe jeg er veldig fornøyd med. Men smertene er mye sterkere denne gangen. Det er det som er negativt med dette svangerskapet. Før hadde jeg smerten kun i bekken (bortsett i fra det første svangerskapet, da kom gutten min i uke 33, om jeg husker helt rett). Men denne gangen har jeg vert innlagt både en og to ganger grunnet ufattelige smerter og såkalte rier. 

Men som jeg sa så har jeg pint meg gjennom dette svangerskapet, eller, det blir feil å si det. Jeg har pint meg gjennom slutten på dette svangerskapet (fra uke 25 ca.). Men nå som det kun er fire uker igjen så skal jeg jaggu holde ut helt til siste innspurt. Nå har jeg levd med disse smertene en god stund, og har på ett vis blitt vant med de smertene dette svangerskapet har ført med seg. Så siden jeg har holdt ut så langt så skal jeg holde ut helt til vår lille prins ligger trykt i armene våre.

Men det skal sies at veien har vert lang. Legene har ikke tatt oss på alvor, innleggelser, kroppen skjelver og er svak, og alt har rett og slett vært svært vanskelig. Men nå er alt rett rundt hjørnet, det er nesten jeg kan føle hans nærvær utenfor magen. Vi gleder oss noe enormt til vår lille Adrian kommer og beriker livene våre. ♥ 

Dette svangerskapet har egentlig gått ganske fort, hvor ble dagene av liksom?!?. Jeg syns ikke det er lenge siden jeg satt på do, tisset på den berømte "tryllestaven"- og etter det bare ventet. Det er jo en stund siden, men det føles rett og slett ikke slik ut. Jeg husker så godt når jeg sto med graviditetstesten i hånden, og jeg viste den til Kai. Etter noen uker fikk jeg svangerskapskvalme som varte i to måneder. Etter det har alt bare rast avgårde i en enorm hastighet. Det er så rart å se tilbake på bilder jeg tok av testen, bilder som ble tatt av gravidmagen på et tidlig stadiet, Kjempe snodig, den lille magen er ikke så liten nå for å si det slik. hehe.

Rommet til den lille "mageboeren" vår er også i full sving. Vi pusser opp for fulle mugger. Siden Kai jobber så mye som han gjør så er det kun helgene vi har til rådighet. Han kommer tross alt ikke hjem før 20-23.00 tiden på kveldstid. Etter at man har spist middag så skal jeg ikke mase noe om det at han må hjelpe meg med oppussing. Han skal få bruke hverdagene til å slappe av når han først er hjemme, så får vi ta rommet når helgen kommer. Siden jeg er gravid og med smerter både her og der så har jeg fått beskjed om at jeg ikke får bøye og tøye noe særlig. Og tunge løft- ja da får man smekk på fingrene. Det er fy fy. 

Men jeg har funnet noe annet jeg kan bedrive dagene mine med. I stede for å kjøpe så har jeg startet på mitt eget lille prosjekt. Jeg lager uro til vår lille solstråle. Gleder meg veldig til å se at rommet er ferdig, og at møbler og alt av utstyr er på plass. Det gleder jeg meg noe enormt til. Vi har noen hektiske, men ikke minst fantastiske dager/ uker i vente. ♥ 

NY SVANGERSKAPSUKE

  • 04.05.2016 - 18:00

 

♥ PÅ VEI: Jeg er nå 32 uker + 1 dager.

 BARNETS VEKT: Vår lille "mageboer" veier nå ca 1,98 kilo, og på slutten av uken ca 2,15 kilo

♥ TERMIN: Jeg har termin 1. juli, men dagen for keisersnitt er satt til den 7. juni.

 BARNETS KJØNN: Vår lille "mageboer" er en liten prins.

 HVA SKAL PRINSEN HETE?: Vår lille prins skal hete, Adrian.

 ER DET AKTIVITET INNI DER?: Ja! det skal være sikkert og vist. Saftige spark som treffer ribbeina mine nå ja. Sparkene og slagene er veldig vonde til tider, men det er noe ved de som gjør at jeg nyter hver og en av de søte små sparkene. 

 BABYENS LEIE: I følge jordmor så har han lagt seg ned med hodet i bekkenet. En liten gutt som bare vokser og venter på at dagen for fødsel skal komme.

 MIN VEKTØKNING: Jeg startet svangerskapet med 55 kilo. Etter 25 uker veide jeg 64 kilo, nå i uke 32 veier jeg 69 kilo. Med andre ord så har jeg gått opp 14 kilo. 

 STREKKMERKER: hmm.. jeg har fått strekkmerke på siden av venstre hofte, men jeg er usikker om de har vert der fra tidligere. 

 PLAGER: Samme gamle, Bekken og sammentrekninger. Dette er noe som gjør dagene ekstra tunge og vanskelige. 

 KYNNERE: Har en del av det ja!

 ​CRAVINGS: Ikke for øyeblikket. Men siden jeg har sure oppstøt til tider så hjelper det med en is. 

 TUNGT: Ja nå er det tungt. kroppen fungerer ikke, og med det mye smerter.

 HUMØRET: Nå er jeg i en periode der jeg kjenner smerten, gråter og har veldig vondt. Men jeg føler meg mye bedre. Solen skinne så godt som hver dag, det er godt og varmt ute, og ikke minst- det er bare 5 uker igjen til vi får lille Adrian i armene våre. Nå skal jeg bare nyte tiden som er igjen, det har ikke noe å si om smertene er vonde og intense. Jeg har kommet meg i gjennom dette svangerskapet så langt, da skal jeg ikke svikte nå!

 TANKER RUNDT FØDSEL: Jeg er redd for fødselen. Har fått brev angående keisersnitt, så nå er alt plutselig blitt veldig "virkelig" på et vis. Jeg har aldri hatt et planlagt keisersnitt, så bekymringene ligger nok i bedøvelsen. Hva om den slutter å virke? Jeg har fått vite at det kan skje, men at det er så sjeldent at nesten ingen har opplevd det. Så jeg kommer nok ikke til å oppleve dette, men tanken har streifet meg nok til å gjøre meg litt engstelig. 

 NESTE KONTROLL: Ultralyd på sykehuset den 09.05, jordmor tror jeg er den 10.06, konsultasjon og gjennomgang på sykehuset før fødsel den 03.06, og keisersnitt den 07.juni.2016

 

OM BABYEN 
Den lille babyen vår er nå ca 40 cm lang fra hode og ned til føttene. Han veier nå ca. 1,98 kilo i starten av denne uken. På slutten av uken ligger han ca. på 2,15 kilo. 

Kroppen til den lille vokser ikke like fort lenger, men hjernens vekst fortsetter i samme tempo. Når nye hjernefolder dannes, presses hodeskallen utover slik at hodestørrelsen øker. Antall nervesammenkoblinger i hjernen øker enormt.

Håret på hodet blir tykkere, og nå er både tå- og fingernegler ferdig formet. Lanugohåret dekker mindre deler av kroppen, og øyenbryn og øyenvipper blir stadig lengre. Nå har den lille så dårlig plass i livmoren at han må trekke føttene opp og innta det vi kaller fosterstilling. 

Han får stadig mer fett under huden. Nå er det i ferd med å få det litt lubne utseende nyfødte har. Kroppen fortsetter å lagre underhudsfett. Mengden fostervann øker ikke lenger nå, men holder seg konstant. 

Den lille kan nå oppfatte lys og mørke, for eksempel om det er dag eller natt. Den lille fortsetter å være aktiv, og man kan nå kjenne fosterbevegelser flere ganger daglig. 

 

May-Celin Nybak

Jeg er en jente på 28 år og trebarnsmor til tre flotte gutter. Blogger om hverdagen i store og små doser.

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no