hits

May-Celin Nybak

HVA DRØMMER DU?

  • 30.06.2016 - 23:00

 

HVA DRØMMER DU? Hva foregår inne i ditt lille vakre hode akkurat nå?

Jeg kan bare ikke få nok av denne lille, skjønne skapningen her. For å si det slik så er ikke jeg den eneste. Han har to storebrødre som rett og slett elsker tilværelsen som storebrødre. De er med når lille Adrian får mat, de er med når han skal bades, de er med når vi skal ut å gå tur, og de er med på absolutt ALLE bleieskiftene. De er veldig nøye med det å være med- være til stede. Og ikke for å glemme hvor mye kos Adrian får, han ligger ofte i fangene deres, masse kos og ubetinget med kyss kommer fra storebrødrene. To stolte brødre, det er det ingen tvil om. ♥ 

Etter litt mat og en ny bleie så sloknet lille Adrian, han sovnet ganske greit mens han var "plugget" til puppen. Jeg løftet han opp og fikk fram en rap. Etter det var det å legge han ned i vugga. Jeg satt klar ved vugga for å ta ett bilde av solstrålen, og jaggu fikk jeg ett blinkskudd. Han lå rolig en god stud, men plutselig kom det noen klynke lyder og noe jeg vil kalle for "kose lyder" (lette sukk). I det disse lydene og sukkene kom, etterfulgt av et nydelig lite smil. Jeg fant ut ved meg selv at det kunne ikke være noe annet enn en reaksjon på en drøm. 

I følge hans mormor så drømte han nok om alle rampestrekene han skal finne på når han blir større. Det kan godt stemme, jeg har mine formeninger om hvilke rampestreker som kommer til å komme i årenes løp. Hvertfall med tanke på at det er to storebrødre som helt sikkert er mer enn villig til å lære han opp, hehe. 

Jeg kan ikke få sagt det tydelig nok, hvor lykkelig jeg er- og hvor heldig jeg er som har tre fantastiske sønner som gjør livet mitt så fantastisk. 

Jeg leste ett blogginnlegg her en dag, der det ble snakket om at jenter var så mye bedre enn gutter. Dette provoserte meg. Hvordan kan man i det hele tatt påstå at jenter er så mye bedre enn gutter. Jenter liker rosa og barbie, og gutter liker blått og biler. HVA SÅ? Man elsker barna like mye uansett om man har gutter eller jenter. Jeg vil tru at de fleste har drømt om det å få en gutt og en jente- jeg selv har også hatt den "drømmen". Men vet dere hva, den såkalte drømmen la jeg fort fra meg. Jeg er mor til tre fantastiske gutter, og jeg er verdens heldigste som har tre gutter, tre friske og sunne gutter. Jeg trenger ikke at alt skal være rosa, eller alle dukkene som fyller opp barnerommet. Jeg har tre gutter som jeg elsker ubetinget, jeg har tre gutter som elsker mammaen sin over alt på jord. Jeg kunne ikke ha bedd om noe bedre en det. Jeg er så heldig som har dem, og en jente hadde ikke gjort det bedre. 

Jeg kan forstå de som elsker tanken på det å få jenter, man kan kle dem i fantastiske kjoler- rosa her og rosa der. Men vet dere hva, har man gutter så finnes det veldig mye stilige klær til dem også. Det har ikke noe å si om barnet er gutt eller jente, som mor eller far så vil du elske barnet ditt ubetinget.  

TIDEN GÅR SÅ ALT FOR FORT! TRE UKER HAR GÅTT SIDEN VÅR SOLSTRÅLE KOM TIL VERDEN.

  • 28.06.2016 - 22:41


 

 

Nå er det lenge siden sist jeg blogget, grunnen er noe så enkel som at jeg rett og slett ikke har hatt overskudd.

Dagene går slik det ofte gjør når man har en liten babyboy i hus. Mating, skifting av bleier, masse kos, og ikke minst å sove når den lille sover. Sånn sett har vi vert utrolig heldige, Adrian sover så godt som hele tiden, bortsett fra når det er bleieskift eller mat som står for tur. Det er veldig morsomt å se hvor mye han utvikler seg for hver dag som går. Nå når han først er våken så er han virkelig våken, han bare lyser opp. 

TRE UKER!
I dag er Adrian hele tre uker gammel, jeg kan ikke tro at han alt er tre uker. Jeg husker det så alt for godt hvor høyt jeg ønsket at han skulle komme ut, jeg holdt ut og han kom til avtalt dag. Så mange tårer, så mye frustrasjon, og så masse redsel. Men nå er han endelig ute, og vi kan kose oss med vår lille hjerteknuser. Det føles som at det var i går at Adrian så dagens lys, men herregud, det er jo tre uker siden! Utrolig hvor fort dagene går. 

Jeg er utrolig sliten, mye vondt og slikt. Dagene går alt på skinner, jeg er i lykkerus med mine fantastiske barn og en samboer som bare er helt fantastisk. Men når kvelden og natten kommer og alle har lagt seg så presser tårene på. Når kroppen får kjenne på den roen og stress nivået synker betraktelig, da kjenner man hvor sliten man er. Så det er ingen hemmelighet at tårene kan komme på kvelden og natten. 

Helsesøster var på hjemmebesøk for nøyaktig en uke siden, da ble det tatt vekt av Adrian, han hadde gått opp 250 gram på en uke, noe helsesøster mente var helt ypperlig. Det ble gitt masse info og slikt som alle nybakte foreldre får ved første hjemmebesøk. Hun spurte også om de berømte barseltårene hadde kommet i hus. Jeg så på henne med et lurt glis, hun lo litt for seg selv og tydet gliset mitt som et "ja". Jeg fortalte om en hendelse der Adrian hadde ligget på brystet til Kai, begge guttene bare lå og koste seg, og da brast jeg i gråt. Jeg forsto ikke hvorfor jeg gråt slik, men fant det fort ut. Utrolig nok så brast jeg i gråt fordi at Adrian lå på Kai sitt bryst og ikke mitt, hehe. Jordmor lo og sa at dette var helt normalt, og at dette neppe kom til å bli siste gang, hehe.

Men nå blir det natta her i huset. Adrian har fått mat og ny bleie, og sover nå søtt i sengen sin. Så da skal jeg også finne senga, noe jeg gleder meg enormt til.

GOD NATT, kjære lesere. 



 

DEN STORE DAGEN - FØDSEL - BILDER

  • 21.06.2016 - 07:16


SISTE GRAVIDBILDE, TATT DAGEN ADRIAN KOM TIL VERDEN.
 

Nå er det tid for å lage innlegget som jeg skulle ha gjort for så lenge siden. Her er den store dagen time for time!

 

05.00
Klokken er 05.00 og vekkerklokka har akkurat ringt. Jeg kan me hånden på hjertet si at denne natten har vært alt annet enn behagelig. Tankene og følelsene har mildt sakt romstert. Nå er klokken som sakt 05.00 og det er kun en time til vi setter oss i bilen for å dra til sykehuset. Tenk det, i dag blir vi foreldre!!

06.00
Da er klokken 06.00 og vi er på vei til sykehuset. Dette er jo bare helt utrolig, tenk at i løpet av morgentimene så er vi blitt foreldre til en liten gutt.   I natt gråt jeg meg i søvn, tankene og følelsene romsterte om hverandre. Jeg kjente bare panikken slo meg. Med andre ord så var ikke dette noen ideel natt for vår del, men vi hadde ikke forventet noe annet heller vi da. 

07.00
Klokken er syv og vi har endelig kommet fram til sykehuset. Siden hovedinngangen ikke var åpen så måtte vi gå inn ved akuttmottaket. Da vi kom opp til der vi skulle være så var det så klart ingen der, kun en lapp der det sto at skranken ikke var betjent før klokken 08.00. Det endte da med at vi gikk på avdelingen og snakket med en trivelig dame som mer enn gjerne ville hjelpe oss, selv om at hun ikke helt forsto hvorfor vi fikk beskjed om å komme til 07.15 når det ikke var betjent før klokken 08.00. Men hun var veldig hjelpsom, så nå har vi fått oss ett rom. Nå er det bare å vente til det braker løs med blodprøver og urinkateter, jeej!

08.30
Klokken er halv ni og jordmor har akkurat vært innom. Vi har blitt satt til nummer to i køen, så i rundt klokken ti skal vi til pers. Hun kom inn med alt av utstyr som hun trengte for å gjøre meg klar til operasjon. Så da blir te blodprøver å hele pakka. Etter det er det ikke annet å gjøre enn å vente til klokken blir ti.

 



 

08.40
Ti minutter har gått og blodprøvene er alt tatt. Hun gikk ut med blodprøvene og sa at hun kom tilbake straks for å sette i et kateter. Dette er helt klart noe jeg har gruve meg til. Det å ha et kateter plugget i er bare forferdelig ubehagelig, hehe. Men det er helt klart bedre enn alternativet. Jeg bil liksom ikke tisse meg ut under operasjonen. 

09.30
Klokken er halv ti, og innen en time er bi blitt foreldre sier de. Jeg kan ikke tro det! Jeg ligger på sykehuset, blodprøver er tatt og kateteret er satt- men det er fortsatt veldig uvirkelig for meg. D skjer faktisk i dag! Det er jo bare helt utrolig. Kai har sovnet, stakkars, ikke lett å skal bli pappa for første gang. Ble nok litt lite tid med søvn i natt. Hehe..

11.05
NÅ BRAKER DET LØST!
Da triller vi ned. Om bare noen minutter er vår lille Adrian ute, og vår familie er komplett. 

11.43 
Dette er tidspunktet som nå har blitt hugget inn i stein. Lille Adrian kom til verden 11.43, han var 3475 gram, og var 48 lang. En perfekt liten gutt, mamma og pappa er så stolte og tydelig i lykkerus. Vi er nå foreldre til en nydelig liten gutt. De siste to ukene har mildt sakt gått i hundre. Vi har hatt masse besøk, og alle hat fått en liten bit av vår lille stolthet. Når man snakker om stolthet så var det to storebrødre som var meget stolte. De sang og passet godt på deres nye lillebror. Nå er mitt liv komplett. Jeg er mor til tre fantastiske gutter, tre gutter som jeg elsker over alt på jord. 






 

TENK AT DU ER HER, babyen min!

  • 10.06.2016 - 18:47

Vår lille Adrian, tenk at du faktisk er her! Det er nesten ikke til å tru. Vi har ventet oss mange måneder, uker, dager, timer og minutter- men nå er du endelig her i armene våre.

På tirsdag 07. juni. 2017 klokken 11.43 kom du til verden. Tårene rant nedover mamma sitt kinn, jeg følte en ubeskrivelig kjærlighet med en gang. Med en gang jeg så deg viste jeg at vår familie nå var komplett. Jeg har nå tre fantastiske fantastiske gutter som jeg elsker over alt på jord.

Jeg er nødt til å få skrytt av min kjære, Kai. Han er bare helt fantastisk. Måten han har tatt papparollen på er bare helt fantastisk. Jeg hadde aldri noen tvil, jeg vet jo hvordan han er med mine andre to gutter, fantastisk. Men måten han har stilt opp, og det at han er som en ny mann. Jeg merker det veldig godt på han at dette var utrolig stort for han. Adrian er jo hans første barn, i tillegg har han to gutter til som ikke er hans- men på en måte litt hans lell. Vår familie er som sagt komplett, jeg kunne ikke vært mer lykkelig enn hva jeg er nå. <3

Vi hadde et storfint besøk i går. Her ser dere Adrian's gudmor å guffen. Det var tydelig at dette var stort. Gudmor hadde problemer med å gi han fra seg, hehe. Hu satt med han i fanget, smilte, bare så på den lille nydelige gutten som lå så søtt i fanget hennes.

Etter besøket så var jeg så sliten at disse såkalte barseltårene bare strømmet på. Jordmor så på meg og smilte, hu sa bare at det ville gå over om en stund.

Adrian tok en ny nettovekt i dag. Sist han tok det var da han ble født, da veide han 3475 gram. Nå hadde han en nettovekt på 3250 gram, noe som er helt normalt.

Alle barn går ned etter fødselen, og når melkeproduksjonen til mor tar seg opp så øker også vekten til den lille. Jeg har mye mer melk enn hva de fleste har. Jordmødrene bare ler når jeg legger Adrian til brystet, for etter noen sekunder så må jeg ta han vekk fra brystet. Melken bare strømmer ut, og i en enorm fart, så lille Adrian drukner jo nesten i melk. Så det er tydelig at melk er noe vi har i overflod. :)

Nå skal vi ta Adrian's første bad. Bilder kommer senere.

BLOGGES KJÆRE LESERE!

HER ER VÅR LILLE SKATT!

  • 08.06.2016 - 20:28

Jeg har så mye jeg skulle ha skrevet, men akkurat nå vil jeg bare fortelle dere alle at vår lille prins har kommet til verden.

Klokken 11.43 i går formiddag kom lille Adrian til verden. Hele 3475 gram og 48 cm lang. Nå sitter både mor og far og er i lykkerus. Vi er så stolte at det koker over. Jeg har mye smerter i operasjonssåret, og formen er generelt litt slapp og dårlig. Men jeg har stor trøst, støtte og hjelp av min fantastiske samboer. Han har virkelig vært et stødig fjell fra start til slutt.

Jeg kommer med et lengre innlegg litt senere når jeg har kommet meg litt.

BLOGGED KJÆRE LESERE!

NÅ SKJER DET SNART!

  • 06.06.2016 - 08:00

 



 

06.00
Jeg har ikke sovet noe gått de siste tre timen. Men nå er klokken seks, og tanken slo meg.. Tenk det, i morgen på denne tiden, ja da er vi på vei til sykehuset for å bli foreldre. Alt er bare så uvirkelig. Det er litt vanskelig å la dette synke inn. Vanskelig å forstå at tiden faktisk er inne. Vi kan ikke lenger telle dager, nå er det timer der er snakk om. 

07.15
Våknet nok en gang, denne gangen har jeg ikke sjans til å sove igjen. Jeg så på klokken og den var blitt 07.15.. Det eneste jeg klarte å tenke på var at på akkurat dette tidspunktet skulle vi møte opp på sykehuset- fastende! Alt dette er bare så rart.. Jeg klarer ikke å la dette synke helt inn. Det virker som at alle i rundt oss har latt det synke inn, at i morgen blir de besteforeldre, oldeforeldre eller tanter og onkler. Men for oss som faktisk skal bli foreldre så har det ikke gått helt opp for oss.  Jeg syns jo ikke det er lenge siden jeg sto med en positiv test i hånden (uke 4), men tydelig vis så er det noen måneder, uker og dager siden det skjedde. Det er bare så uvirkelig at den store dagen faktisk er her, den dagen vi har ventet på så lenge.

Jeg har så masse tanker om at på denne tiden i morgen så skjer liksom det ene og der andre. Men hvorfor er det så vanskelig å la hjernen forstå at det faktisk skjer i morgen? Alle følelsene er på plass, de har skjønt det, det er kun hodet som ligger litt etter, hehe. Men med en gang vi forflytter oss ned på operasjonsstuen og lyden av vakker babygråt treffer ørene våre, ja da går det nok opp for oss. Jeg kommer nok til å gråte en skvett av ren lykke. Kai sier han kommer til å holde seg rolig, og gråting tror han ikke at han kommer til å gjøre, men det gjenstår å se. Dette er tross alt hans første barn, og masse følelser kan komme strømmende på, følelser som han ikke helt klarer å kontrollere. 

08.00
Klokken er åtte, og dette er Kai sin aller siste arbeidsdag før han skal være hjemme med vår "nybakte" lille sønn og meg selv. Han vet ikke helt hvordan arbeidsdagen blir, men ut ifra hva jeg har forstått så er det snakk om kun noen få timer. Hvis det lar seg gjøre så skal jeg bruke disse timene til å besøke min mor, kanskje ligge litt i sola og bearbeide den lille brunfargen jeg har mulighet til å få på disse få timene. Når det gjelder soling og brunfarge så fikk jeg det i går. Barna skulle hjem til pappaen sin og Åskar skulle være igjen hos moffa (morfar). Vi var der i noen timer, sola steika noe innmari. Tru det eller ei, jeg fikk skille! Men så skal det sies at jeg blir fort brun da. Alt i alt så skal denne dagen kun brukes på å slappe av, samle krefter til i morgen. 

 

 

 

DETTE BLIR EN FANTASTISK DAG!
BLOGGES KJÆRE LESERE 

EN NY DAG ER OVER

  • 04.06.2016 - 22:30


Nok en dag er ved sin ende! Tenk det, når vi våkner i morgen så er det bare to dager igjen- tirsdag morgen braker det løst! 

 

Det er ikke til å tro, når vi våkner i morgen så er det kun to dager til det braker løst. Dette er bare helt utrolig. Det har egentlig ikke gått helt opp for meg at om to dager så skal vi bli foreldre. Kai skal bli pappa for aller første gang, og jeg skal bli mamma for tredje gang. Det er helt uvirkelig. Vi gleder oss noe enormt. 

Vi har brukt helgen så langt til lek og masse kos med barna. Men vi har også passet på å forklare hva som kommer til å skje på tirsdagen- at de skal bli storebrødre. Det er veldig tydelig at de gleder seg. Jeg fikk spørsmålet om hvordan man laget baby og hvorfor man gjorde det, da kjente jeg at jeg ble litt svett.. Heldigvis så brøyt den ene av guttene samtalen med en vits, så spørsmålet ble glemt.. Men til neste gang så skal jeg være mer forberedt og ha ett svar klart. hehe.

Barna ligger nå å sover søtt i sengene sine, så nå skal jeg også krype godt under dyna. I morgen skal vi besøke moffa (morfar), det er helt klart to gutter som gleder seg noe helt enormt til å få treffe moffa igjen. 

 

 

GOD NATT!
BLOGGES KJÆRE LESERE! 

DA VET VI NÅR VI SKAL I ILDEN!

  • 03.06.2016 - 17:00


 

Dette innlegget blir skrevet litt sånn under veis, så jeg kommer til å skrive klokkeslett for når ting blir skrevet.

 

08.50-  Nå sitter vi å venter på å få komme inn. Vi har time klokken 09.00. Jeg er så spent, Kai derimot- virker mer som at han er lei av ventingen. Hehe, men vi har så vidt startet, han kommer nok til å kjenne på den kjedelige ventetiden utover dagen. Sitter nå å ser litt i rundt meg, for å si det slik så er ikke jeg den eneste. De fleste holder på med mobilen, men av og til gløtter ett blikk opp for å se hva de andre holder på me. Litt artig å se at de som er her er like nysgjerrige som meg, hehe.

09.50-  Da kom fødselslegen og ropte oss inn, minket var ikke å se. Jeg hadde så klart gått meg en liten tur på do, må man så må man. Når jeg var ferdig så snakket vi med fødselslegen om hva som skulle skje i løpet av dagen. Før vi skulle inn til fødselslegen så var vi inne til jordmor. Hun fortalte oss veldig nøyaktig hvordan og når ting skulle gjøres. Veldig trivelig og morsom dame. Nå sitter vi ute på gangen nok en gang og venter. Nå venter vi på at en anestesilege skal rope oss opp. Etter at vi har vært inne der så skal vi hjem.


 

Klokken er 11.05 og vi sitter enda å venter på anestesilege. Det gikk egentlig ganske fort for seg møtet med både jordmor og fødselslege, men måneder kun er et kort møte igjen så blir det litt venting. Typisk d. Kai merker nå at denne ventingen er ufattelig kjedelig, så han lukket likeså godt øynene.

11.20-  Etter litt venting så kom vi omsider inn. Han informerte litt angående bedøvelsen og slikt. Han sjekket også om jeg hadde fine luftveier og at jeg ikke hadde noen løse tenner eller noe slikt- tilfeldig jeg trengte litt ekstra hjelp med pusten under operasjonen. Vi skal møte opp tirsdag klokken 07.15 og skal bli foreldre klokken 09.00. Ut i fra det anestesilegen såg så var jeg den første som skulle i ilden. Det er et stort pluss å være først, da slipper man å være fastende så alt for lenge.

Jeg kan spise hva jeg vil fram til klokken 00.00, og drikke nesten hva jeg vil fram til klokken 07.00 på morgenen. Han sa det var viktig at jeg ikke drakk noe som hadde melk i seg, og grunnen for det var at melk gir mye slim. Om jeg skal trenge hjelp med å puste under operasjonen så kan det skape problemer om jeg har drukket melk, grunnet det slimet som blir dannet. Men alt fra vann, saft, brus eller energidrikke gikk bra.



 

INNSKRIVNING PÅ ST. OLAVS HOSPITAL

  • 03.06.2016 - 07:26



 

Da har dagen for innskrivning på sykehuset kommet. 03. juni. 2016 er datoen. Dette er en dag jeg virkelig har gledet meg til, for nå vet jeg at det ikke er lenge igjen. 

I natt så har jeg så godt som sovet hele natten, etter dagen i går var jeg så utrolig sliten, tror ingen kunne ha klart å holdt meg våken om de så hadde pint meg til det. Jeg fryktet at nervøsiteten og forventningene for dagen i dag skulle bygge seg opp slik at jeg ikke fikk sove, men heldig vis så var ikke dette tilfelle. Vi skal være på sykehuset klokken 09.00, trenger ikke å dra før senest klokken 08.00. Men det har nok ligget litt i bakhodet på meg, dette med å være redd for å komme for sent, så jeg våknet hall seks. Jeg sto opp klokken 06.30 for å sminke meg og ordne meg, så nå sitter jeg fult påkledd, med ett sminket fjes i sengen og prøver å vekke den sovende samboeren. Det er ett rent arbeidsstykke bare det i seg selv, hehe. 

Jeg er så spent, i brevet sto det at vi skulle gjennom flere undersøkelser, snakke med anestesilege, fødselslege og jordmor. Det sto ikke noe om det å bli vist rundt på den avdelingen vi skulle være på, men jeg har hørt at så godt som alle får tilbudet om å se avdelingen og slikt- så håper vi får det også. Men det jeg er mest spent på er angående tidspunkt. I dag får vi jo vite når på tirsdagen vi skal møte opp, og når på tirsdagen det er vår tur til å bli foreldre. Dette er så utrolig spennende! 

 

MEN NÅ SKAL VI HIVE OSS I RUNDT HER!

BLOGGES KJÆRE LESERE!

DEN SISTE TIMEN TIL JORDMOR FØR DET BRAKER LØS! NESTE GANG VI MØTES ER PÅ ET HJEMMEBESØK.

  • 02.06.2016 - 16:00

 

Jeg har vært til både helsesøster og jordmor i dag. Var til helsesøster for å snakke om hva som kommer til å skje etter fødsel (når vi kommer hjem) og hva vi har å vente oss når det gjelder vaksiner og andre kontroller. Da denne timen var over var det en ny time som sto for tur, denne gangen til jordmor. Hun tok de siste målingene som hun kunne ta før den store dagen, og praten gikk i hvilke forventninger jeg hadde til fødselen. Hvilke forventninger jeg hadde, om jeg enda følte en hvis nervøsitet eller redsel for det jeg skulle i gjennom- rett og slett tankene rundt hele greia. 

Det er så mange tanker, å ja, jeg er bokstavelig LIVREDD! Jeg har som sagt tidligere noen fødsler som har satt spor, to fødsler jeg helst vil prøve å glemme. Tiden etter at mine små hadde kommet ut var bare fantastisk, men når alt sto på som verst, ja det var ett mareritt. Men denne gangen skal ett ønskebrev ligge i bunnen for at dette kanskje kan bli den fødselen jeg alltid har ønsket. Et keisersnitt er nok ikke helt ideelt for babyen, men helt nødvendig for meg og min kropp. Men nervøsiteten har bygget seg ekstra opp med tanke på at jeg skal sterilisere meg i samme slengen. Jeg har tatt dette valget siden kroppen ikke tåler et svangerskap til.

Etter et besøk til både jordmor og helsesøster så dro jeg på dyrebutikken for å handle inn mat og det Åskar kommer til å trenge når han er hos moffa mens vi andre er på sykehuset. Jeg takker og bukker til min kjære pappa som var så snill å sa ja til å passe på Åskar i en ukes tid, takket være det så kan Kai være på sykehuset sammen med Adrian og meg. Så på søndagen skal Åskar til moffa, noe både moffa og Åskar gleder seg til. Åskar er nok en liten moffa-gutt. hehe.

Men nå som jeg har kommet hjem så skal jeg se om jeg får sovet i noen timer, det ble tross alt ikke noe søvn i natt. 

 

BLOGGES MINE KJÆRE LESERE 

 

KUN FEM DAGER IGJEN!

  • 02.06.2016 - 12:00

 

♥   ♥   ♥   ♥   ♥

 



 

Seks dager har passert og vi er nå inne på dag fem. Det er kun fem dager igjen til vi får se vårt lille lykketroll. 

I natt var ingen god natt. Jeg har nok en gang sovet veldig dårlig, noe som ser ut til å ha blitt en del av det å være høygravid. Jeg sov sånn nogenlunde bra fra 00 til 02.30, da kom Kai for å legge seg. Jeg sover veldig lett, det skal ingen ting før jeg våkner, og når jeg våkner så er det ett realt arbeidsstykke å falle i søvn igjen. Det hjelper jo ikke akkurat på at man må på do flere ganger i løpet av natten.

Jeg benyttet meg av mine våken-timer til å skrive ønskebrevet som jeg skal gi til enten den lege eller jordmor som jeg skal ha under operasjonen. Jeg er veldig spent på om jeg får "innvilget" mine to ønsker. Jeg har ikke en lang liste med 20 krav og ønsker om hvordan jeg vil va det under fødselen av vår lille prins, kun to. Som jeg har skrevet tidligere så er det ene:

1. Å få ha musikk (instrumental) på øret. Rolig og stemningsfylt musikk som får meg til å slappe av.
2. Nummer to er helt klart den aller viktigste, noe som jeg virkelig trenger. Det er at vår lille gutt ALDRI skal vike fra min side- med mindre han trenger medisinsk tilsyn. 

Det er kun fem dager igjen, fem dager til vår lille gutt ligger i armene våre for aller første gang. Jeg kjenner at nerver og forventningene bygger seg opp bare mer og mer. Jeg har mer nerver enn hva jeg har forventninger for å si det slik. Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til denne reisen er over- og en ny reise starter. Det er ingen hemmelighet at jeg har slitt med mye smerter gjennom dette svangerskapet. Nå på slutten har smertene vært uutholdelige, så intense at tårene har presset på flere ganger om dagen. Det eneste som holder meg oppe nå er tanken på at det snart er over. Fem dager, FEM DAGER folkens! 

I natt som jeg fortalte har ikke vært min beste natt, mye på grunn av smerter. Men en av grunnene for at dette har vært en vanskelig natt er rett og slett Kai sin feil, hehe. Jeg misunner hans enorme sovehjerte, han sovner bokstavelig på et nanosekund. I natt har det vært en veldig varm natt her i Orkanger, Sør-Trønderlag. Og med det en veldig varm og urolig Kai. Jeg vet ikke hvor mange ganer jeg har snakket til han om at han må legge seg over på sin egen side av sengen, hehe.. Som sagt, jeg vet ikke hvor mange ganger jeg prøvde å snakke med han, men fikk som regel bare non gryntelyder til svar. Da endte det med at jeg desperat prøvde å få flyttet den sovende kroppen så godt det lot seg gjøre. Jeg hadde ikke sjans i havet til å flytte på han kun med hendene, så jeg bestemte meg for å bruke beina også. Med tanke på den store magen som nå tar veldig stor plass så var ikke dette en lett oppgave jeg hadde satt meg. Flere ganger prøvde jeg å snakke han over på sin egen side av senga, men når det ikke nyttet- ja da sparket jeg han likså godt over på hans side, hehe. 

Jeg angrer på at jeg ikke tok film av denne kampen, kampen om plassen i senga! Hehe.. MEN selv om denne "kampen" var et syn for øyet hjalp det meg ikke mye, Ole Lukkøye kom ikke smygende på enda noen timer. Med andre ord, VÅKEN NATT!

I går prøvde jeg å samle litt krefter, når det var gjort gikk jeg ned for å sette på en maskin med klær. Nå er alle klærne til vår lille prins vasket, tørket, brettet og lagt i skuffen. Det føles så rart at jeg nok en gang vasker og bretter babytøy. Vi er veldig spente på hele denne reisen. Første del av reisen har vært et mareritt, men jeg vet av erfaring- at når den lille har kommet ut så er all smerte, tårer og mareritt glemt. Ganske utrolig egentlig. 

De klærne vi har kjøpt er i grunn kun de klærne lille Adrian skal ha på sykehuset. Vi har jo fått fortalt at det er flere i familien som mer enn gjerne vil kjøpe babyklær. Så vi har egentlig kun handlet i nyfødt størrelse. Men Kai har jo en slik snill søster som lot oss arve noen av hennes gutt sine babyklær, noe vi setter stor pris på. Så det er disse klærne jeg nå har vasket, tørket, brettet og lagt i skuffene. 

 



 

SEKS DAGER IGJEN!

  • 01.06.2016 - 16:26

♥   ♥   ♥   ♥   ♥   ♥

 

Det er så rart og uvirkelig, om bare seks dager blir jeg mamma til enda en liten gutt. Tiden har gått så fort. 

Dagene framover blir ganske hektiske, for å si det slik så skal vi få tiden til å gå. I morgen (torsdag) så skal vi til helsesøster først på dagen, etterfylt av en time til jordmor. På fredagen skal vi på sykehuset for en siste sjekk før den store dagen. Da skal jeg bli undersøkt av anestesilege, jordmor og lege. Når vi er ferdige på sykehuset så drar vi avgårde for å hente mine to fantastiske hjerteknusere. Hele helgen kommer til å gå med på masse lek, kos og moro. Når søndagen kommer så skal vi kjøre til Steinkjer, barna skal til pappaen sin og Åskar (hunden) skal til moffa (morfar). Vi skal bruke søndagen på Steinkjer, passe på å besøke de som skal besøkes før den store dagen som er på tirsdagen. Mulig vi må inn på mandagen til sykehuset. Men jeg tviler i grunn, siden vi bare bor 40 minutter unna sykehuset så må vi nok komme på tirsdagen, om ikke jeg er først i køen vell og merke. Men det får vi nok vite på fredagen.

Dagen i går var bare helt fantastisk, jeg følte at jeg var dronningen på haugen. Jeg hadde litt mer energi enn normalt, og vi bestemte oss da for å ta med oss Åskar på en liten tur ned til kulpen- der fikk han badet og avkjølt seg litt. Dette var en fantastisk fin dag, jeg storkoste meg hele dagen. Men etter en to timers tur så var jeg helt ødelagt, jeg måtte bare gå å legge meg. Når jeg våknet i natt så hadde jeg så vondt at jeg bare lå å skrek. Jeg kom meg ikke opp av senga før klokken var ca 11. Kai hadde dratt på jobb for lengst, så jeg ga Åskar mat og vann forså å legge meg ned på sofaen i noen minutter. Jeg hadde i det minste håpet at jeg kunne få noen få minutter hvertfall. Men vi har jo en hund som ikke han begrepet å "kose seg med maten". Alt forsvinner i løpet av 30 sekunder. Etter det er det klart at han må ut. Men når alt dette var vell overstått så la jeg meg godt til rette på sofaen, og her har jeg planer om å ligge i hele dag.

Jeg har jo fått streng beskjed om å bruke de siste dagene på å samle krefter til den store dagen, og dagene etter. Men det er så mye som skulle ha blitt gjort, det er så mye tanker og følelser som setter hjernen min i høygir. Da er det ikke lett å bruke dagene på å slappe av. Men jeg skal gjøre som legene har gidd meg beskjed om. Jeg vet at det kun er meg det går ut over om jeg ikke hører etter. Så nå ligger både mannen, hunden og meg selv henslengt på sofaen. Så da sier jeg:

 

BLOGGES KJÆRE LESERE ♥

May-Celin Nybak

Jeg er en jente på 28 år og trebarnsmor til tre flotte gutter. Blogger om hverdagen i store og små doser.

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no