hits

May-Celin Nybak

JENTETUR TIL BERGEN - DAG 2 del 2 - Grøss og gru

  • 03.07.2017 - 16:00

Etter timen på Aleris kunne jeg ikke gjøre annet enn og se på meg selv. Jeg tok fram mobilen og plottet inn kamera og stirret på det ferdige resultatet. Både jeg og Nina var overrasket over hvor naturlig leppene så ut, noe som også var det jeg ville. Nina skrøyt av leppene mine ofte de kommende dagene og jeg kunne ikke vært mer fornøyd.

Etter timen på Aleris ble det som jeg nevnte i det forrige innlegget nok en shoppingrunde. Når vi var ferdige der skulle vi finne veien tilbake til hotellet, noe som ikke var det letteste. Vi gikk til vi kom til en veldig fin park og fant ut at vi kunne jo ikke gå gjennom parken uten å ta noen bilder. Det er jo meg det er snakk om, jeg tar bilder hvor enn jeg går, hehe. Stakkars Nina, hun hadde bare ikke noe valg. hehe.
 


 

Så seriøs som jeg er kunne jeg bare ikke dy me, jeg bare måtte gjøre meg til..
 


 

Jeg vet ikke hvor mange bilder vi tok i løpet av denne turen, men 2-300 bilder ble nok tatt ja. 

Vi gikk litt lengre inn i parken og kom til et vann med en vanvittig fin fontene. Så klart måtte vi ta bilde foran den også. Kan jo ikke gå gjennom en så fin park uten å knipse noen bilder. Jeg husker Nina lo litt mens jeg tok bilder av henne, for mens jeg var opptatt med og finne riktig vinkel, lys og slik oppdaget hun alle de menneskene som fniste litt mens de gikk forbi oss. Hallo! har dere aldri sett to trøndere på tur?
 


 

Vi gikk videre og møtte på en dame som ville ha oss til å melde oss inn i noe slik at vi kunne sende penger hver måned til de som trenger det i andre land. Hun pratet i det vide og det breie om alle disse menneskene som var i nød og som trengte våre penger så sårt. Jeg har ingen problemer med å forstå at de er i nød og trenger pengene. Men det som satte meg så ut var at hun sa at vi her i Norge har så mye penger at det er ikke noe problem for oss å sende alt fra 200 til 500 kroner hver måned. 

Hun fortsatte praten med at Norge var et så rikt land og alle oss som bor her i Norge har det så bra med alle våre penger og alt annet. Jeg kjente jeg ble litt irritert, for jeg har ikke nok penger til å sende de vekk hver måned. Jeg har spinket og spart lenge for at jeg i det hele tatt skulle ha råd til denne turen. Ja vi i Norge er rike på det viset at vi har gratis skole og helsehjelp, rent vann og så mye mer. Men det betyr ikke at alle nordmenn har en bunke med penger. Det har i alle fall ikke jeg. 

Etter møtet med denne dama satt jeg igjen med dårlig samvittighet, for det var slik hun fikk folk til og signere og sende penger. Hun la ut i det vide og det breie at vi her i Norge har det så bra at vi kan sende avgårde noen kroner. Jeg sa jeg måtte snakke med samboeren min før jeg i det hele tatt kunne være med på noe sånt, selv om jeg viste at jeg ikke hadde råd uansett. Jeg viste ikke hva jeg skulle si, så det ble med det.

Vi dro der i fra, kom oss på hotellet og satte snuten så videre for litt mat på Egon.
 


 

Før vi kom fram til hotellet kom vi til en plass vi mente det var fint og få tatt noen bilder, men vi var ikke alene. Da mener jeg på den ekle måten. Det var to utenlandske menn, vil tro sent 20-årene som tok bilder der først. Den ene så på meg lenge mens kameraten hans tok bilder av han. Dere tenker sikkert "hvordan vet du at han så på deg? det kunne vært noe annet". Tro meg, det var veldig innlysende at det var meg han hadde festen blikket på. Han blunket og smilte til meg, noe som fikk meg til å grøsse. Det var så ubehagelig at jeg helst ville gå der ifra. 

De to mennene bestemte seg omsider for at de skulle gå videre, jeg stilte meg så opp for at Nina skulle ta bilde av meg da jeg så at den mannen som hadde blunket til meg sto og tok bilde av meg. Når han oppdaget at jeg hadde sett han kjappet han seg videre. Denne situasjonen skremte meg noe enormt, og tanken på han har bilde av meg på telefonen er skremmende. Håper ikke bildene blir brukt og sendt rundt om på nett.








 





 

JENTETUR TIL BERGEN - DAG 2 del 1 - Leppe fillers

  • 03.07.2017 - 12:00

Når jeg er på hotell (noe som ikke er særlig ofte) vil jeg gjerne sove lenge, virkelig ligge å dra meg på morgenkvisten. Men av en eller annen grunn fikk jeg ikke til det. Jeg våknet klokken 07.15, gikk i dusjen mens Nina enda sov, sminket meg, fant fram klærne jeg skulle ha den dagen og bare ventet på at Nina skulle våkne slik at vi kunne spise den deilige frokosten vi hadde i vente. 

Jeg husker ikke eksakt klokkeslett når vi gikk ned til frokost, men når vi var ferdig var det Nina sin tur med dusj, sminke og det evige styret med og finne de rette klærne. Nå skal det sies at Nina er mye mer effektiv enn meg når det kommer til hvilke klær hun plukker ut for dagen. Jeg er så ubestemt, så jeg kan virkelig stå lenge foran speilet før jeg finner det antrekket jeg vil ha, hehe.
 


 

Når frokosten hadde tatt sin plass og sminken, klær og alt annet var på var det tid for nok en shopping runde. Jeg brukte så mye penger denne helgen, jeg sparte mildt sakt ikke på noe, hehe. Når runden med shopping var over gikk vi videre til en plass jeg hadde time. Noen vil nok reagere sterkt på at jeg tok det valget jeg tok, men det skal sies at dette er noe jeg har ønsket i lengre tid og at det var noe jeg gjorde for meg, og kun meg selv.

Så når det er sakt kan jeg fortelle hva vi skulle.. Vi dro til Aleris.. Nå sitter nok mange med litt blandede reaksjoner vil jeg tro. Jeg hadde fått time for en behandling der jeg skulle "fikse" på leppene mine. Jeg har i flere år følt at smilet mitt har vært så stygt, for når jeg smiler ekte har jeg ingen overleppe, de bare forsvinner. Dette har også ført til at lager et litt mer unaturlig smil når jeg først skal smile. Blir nesten som en grimase, litt sånn vondt-i-magen-grimase, hehe.

Men ja, jeg hadde en time der jeg først og fremst skulle høre litt mer om det. Jeg hadde aldri i livet tatt leppe fillers om jeg ikke følte meg trygg på behandlingen. Og siden dette da skulle bli min første gang var det viktig for meg at jeg fikk all den info jeg trengte. Damen som forklarte alt var veldig flink, rolig og ikke minst tålmodig. Jeg følte jeg stilte alt for mange spørsmål, men jeg måtte jo være sikker på at jeg ikke gjorde noe som ville gjøre ting verre. 

Etter noen stikk var vi ferdige, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Jeg ville ikke ta så mye at jeg så ut som en and, men nok til at jeg fikk overleppen min tilbake. Og det var akkurat det jeg gjorde.

Som dere ser på bilder var det ikke mye fylde i overleppen min før jeg tok leppe fillers. Dette er da vondt-i-magen-smilet mitt, hehe. Men nå som jeg faktisk tok det steget med og fylle i leppene mine følte jeg meg straks mye bedre. Jeg smilte bredt resten av turen uten å føle at jeg hadde et stygt smil. Nå derimot følte jeg meg mer avslappet, slapp tankene rundt smilet og bare kose meg med de nye leppene mine.

Etter runden på Aleris gikk vi videre. Vi fant et kjøpesenter som lå like ved og gikk mer som bananas inne på BIKBOK. Jeg har lett så lenge etter en bokse som var mye hull i, men samtidig skulle den være tettsittende. Jeg var innom gud vet hvor mange butikker men ingen hadde, så dere kan jo bare tenke dere hvor glad jeg var når jeg endelig fant en bukse som var akkurat slik jeg hadde sett for meg at den skulle være. 

Jeg ropte på Nina " NINA, NINA!! SEEE!!!" Begge ble jo like begeistret siden hun viste hvor mye jeg ønsket meg den buksa, hehe. Jeg ga blanke i hva buksa kosta, jeg skulle ha den. Jeg gikk ut fra butikken 700 kroner fattigere enn hva når jeg satt min for inn der, hehe.. Det var så verdt det! hehe.
 

 

 

 

JENTETUR TIL BERGEN - DAG 2 del 2 kommer i et ammet innlegg.. følg med!





 

 

JENTETUR TIL BERGEN - DAG 1

  • 02.07.2017 - 19:00

Hei dere fantastiske lesere. Det varmer godt når dere sender meg meldinger med spørsmål om når jeg kommer tilbake til bloggen, og at dere ikke vil at jeg skal slutte med bloggen. Jeg skal sette en strek under det hele her så alt er oppklart. Jeg skal ikke slutte og blogge, det får jeg rett og slett ikke til. Jeg er alt for glad i bloggen og dere lesere til at jeg kan legge fra meg bloggen. Men en pause som dette kan være nødvendig en gang i blant.
 


 

Jeg jar jo verken fortalt eller vist dere bilder fra turen jeg og venninna mi hadde til Bergen! Jeg har virkelig gledet meg til dette blogginnlegget, der jeg kan vise dere hvor fint vi hadde det på tur.

det skal virkelig sies at verken penger eller noe annet sto i veien for at vi skulle ha en flott tur. Vi la ingen ting i mellom, her gikk vi for full pakke, hehe. Vi kom jo fram til Bergen veldig tidlig, kvart over ti om jeg ikke husker feil. Vi kom til hotellet kanskje 30 minutter senere og innså at vi ikke kunne få rommet før klokken to. Vi satte fra oss bagasjen på hotellet og startet straks på shoppingrunden. Jeg gikk helt bananas med bankkortet, jeg tenkte ikke pris i det hele tatt når jeg fant ting jeg ville ha, hehe. Jeg er jo så vant med og ha lite penger så når jeg først hadde dratt kortet utallige ganger, kommet tilbake på hotellet med flere poser oppdaget jeg at jeg hadde handlet det meste på salg. Det sitter nok som klistret til hjernen at jeg skal være forsiktig med pengene ser det ut til, hehe. 
 


Etter en heftig runde med shopping fant vi oss et lite sted der vi kunne kose oss med en kopp kaffe og noe å spise. Det var egentlig kun Nina som drakk kaffe. Jag kan ikke fordra kaffe, det smaker rett og slett dritt, hehe. Så jeg bestilte meg likså godt en eplejus. Som jeg fortalt oppdaget jeg først når vi kom til hoteller og hadde fått tildelt rommet hvor lite jeg hadde kjøpt til ordinær pris. Jeg så på Nina med et litt oppgitt blikk og tenkte "hvorfor kjøper jeg alt på salg når jeg har spart så lenge for at jeg faktisk kan unne med klær til full pris". Hun så på meg og smilte, jeg tror nok hun forsto hva jeg tenkte i dette øyeblikk.

Jeg har jo helt glemt og si hvilket hotell vi bodde på.. Vi bodde på Hotell Scandic Strand. Når vi kom til hotellet fikk vi en litt uggen følelse, alt så veldig gammelt og slitt ut- noe som skremte oss litt. Men vi bestemte oss for at vi ikke skulle dømme hotellet før vi i det hele tatt hadde sett rommet, så når vi kom til rommet var det et tungt sukk som kom fra meg. Tungt, men med et snev av lettelse. Rommet var faktisk ganske så fint, vi fant fort ut at det helt klart var verdt pengene. 

Jeg glemte så klart å ta bilder av rommet. Jeg var så gira over at vi faktisk var der at jeg glemte det helt, hehe. Noe annet som skremte vettet av oss på første dag i Bergen by var at etter vi hadde hatt en runde rundt om i sentrum la vi oss litt i senga og kjente krampen tok skikkelig tak i beina våre. Vi hadde jo gått rundt i flere timer, så det var ikke så rart. Men det som skremte oss var at vi hørte en forferdelig høy lyd, noe som bredte seg over hele hotellet. BRANNALARM! Dere kan bare tenke dere til hvor redd og nervøs jeg ble. Der satt vi på rommet som lå i 5-etasje, og vite at man aldri skal ta heisen når det brenner og da må gå ned alle de trappene fra femte til første etasje var nervepirrende. Vi viste tross alt ikke hvor det brant. For alt vi viste kunne vi møte på brannen i tredje etasje uten å komme oss noen vei. 

Vi kom oss ned uten å møte på verken ekstrem varme eller flammer. Men det var en annen skikkelse vi møtte. Han åpnet døra for oss, han smilte og sa at det kun var en brannøvelse. Jeg tenkte med meg selv "hvorfor kunne dere ikke bare ha sakt at dere skulle ha en brannøvelse så jeg slapp å bli så redd!". Men jeg vet jo jeg og at om de hadde fortalt gjestene at det skulle være en brannøvelse hadde det ikke blitt samme responsen som de fikk.
 


 

Etter noen minutter fikk vi komme inn igjen. Hjertepumpa slo kraftig enda, det kunne jo ha vært en ekte brann så det var ikke så rart at jeg ble redd. Så rar som jeg er lo jeg og fleipa masse under hele denne opplevelsen. For hvert skritt vi tok fra hotellet og ned til lobbyen var en komedie uten like. Jeg snappet til og med på vei ned trappene og når vi hadde kommet oss ut. Jeg sa noe så dumt som "enda godt jeg ikke sto i dusjen", for da hadde jeg måttet gått ned iført et håndkle eller noe annet jeg kunne få på meg i en fart. Nå er det litt komisk, men hallo da!! hehe.. 

Jeg tuller og fleiper mye når jeg blir nervøs, det er bare sånn jeg er. Om jeg tuller vekk hele situasjonen føler jeg straks at jeg har mer kontroll over både følelsene og meg selv generelt. Så med å tulle holdt jeg mer rolig og konsentrert - så rart som det høres ut.

Alt endte godt og tiden var inne for en tur innom Egon for en deilig burger. Om jeg husker rett var dette det siste vi gjorde utenfor hotellet denne dagen. Vi spiste deilig mat, gikk innom vinmonopolet for noen flasker vin og gikk tilbake til hotellet. Så klart måtte vi sjekke baren på hotellet. Kan jo ikke dra på hotell uten at man tar seg en drink der i løpet av turen. 

Det var en eldre herremann som jobbet i baren når vi kom. Han gikk bort til der vi satt og spurte hva vi ønsket å drikke. Han var så utrolig hyggelig og service innstilt at hele denne bar opplevelsen var tommel opp for vår del.Vi ble litt tatt på senga når denne eldre mannen kom bort til oss, han var over 70 år gammel og enda jobbet som bartender. Elsker man jobben sin har ikke alder mye å si spør du meg. Han var bare fantastisk!
 




 



 

 

Pausen gjorde godt!

  • 02.07.2017 - 17:34

Nå er det en god stund siden sist jeg blogget. Her i huset har dagene vært så fullpakket at man til tider har følt at man ikke strekker til, og når man først har litt ledig tid vil man jo hente seg litt inn og slappe av. Jeg har bevist latt bloggen ligge litt den siste tiden, ikke fordi jeg ikke ville blogge, men fordi den tok alt av tid og krefter. Jeg ble så opptatt me bloggen at jeg ikke fikk satt på den ene maskinen med klesvask, eller noe annet som skulle blitt gjort.

Jeg tenkte som så at denne bloggen er jo først og fremst for meg selv og dere lesere. Men det betyr ikke at jeg skal bruke hvert våkne minutt med planlegging av innlegg og passe på at innleggene kommer ut til bestemte tidspunkt. Jeg har jo først og fremst et liv utom denne bloggen som jeg ville sette i fokus før jeg startet opp igjen. 

Jeg er glad for at jeg tok denne lille pausen, for nå føler jeg at jeg har mer overskudd til å kose meg med bloggen i stede for å stresse meg gjennom innlegg etter innlegg. Jeg har jo tidligere sakt at jeg ønsker livet til en toppblogger. Da tenker jeg ikke det glamorøse livet som blir vist på bloggen, men det og kunne leve av bloggen. Det er jo ingen hemmelighet at man kan tjene store summer når man har en blogg, noe som også krever mye tid, planlegging og jobb. Men akkurat nå (dette kan likså godt snu i morgen) føler jeg at jeg trives i et litt slappere tempo enn hva en toppblogger har.

Jeg tar det litt som det kommer tenker jeg. Men det skal sies at jeg virkelig har savnet dere fantastiske lesere, og hvor mye jeg gleder meg til veien videre.
 



 

 

May-Celin Nybak

Jeg er en jente på 27 år og er trebarnsmor. Blogger om hverdagen, enkelt og greit. gå gjerne inn på min FaceBook side, lik og følg meg videre. https://www.facebook.com/maycelinnybak.blogg.no/

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no