hits

May-Celin Nybak

Internett

  • 31.12.2015 - 09:18

Er på en plass kalt Kringla. På denne plassen er det ikke de store forholdene for internett. Men med en gang jeg kommer hjem så skal dere få se og vite hva jeg har gjort under denne fine juletiden.

Slitsomt!

  • 29.12.2015 - 09:39

Det å være sliten

Jeg har nå etter ange år slått meg til ro med at mitt liv kommer til å være hakke mer slitsom enn et normalt liv. Jeg kan for eksempel ikke ha en jobb som de fleste har, nettopp fordi at jeg ikke har kreftene som trengs for å komme meg igjennom arbeidsdagen. Jeg har prøvd utallige jobber men det samme skjer hver gang, jeg må slutte. Nå har jeg på en måte godtatt det, jeg har på en måte godtatt at jeg er syk. Men jeg går til behandling ukentlig for at denne forferdelige sykdommen skal forlate kroppen min en dag. Jeg kan nesten ikke vente til den dagen kommer.

Nå har jeg kommet inn i en litt tung periode der jeg kjenner at energinivået er helt tappet. Det er så mye jeg skulle ha gjort og det er så mye jeg vil gjøre. Jeg er litt der at jeg ønsker en forandring i livet mitt. Noe som vil gi meg et løft i hverdagen. Per dags dato vet jeg ikke va det skal være, men jeg vet bare at jeg trenger det. Jeg har en fantastisk mann som er der for meg samme hva som feiler meg, han holder ut med all min galskap. Er energien helt borte og jeg bare ligger helt langflat på sofaen så er han der og lager mat til meg, ordner i huset og tar alt som er anstrengende for meg. Jeg kan ikke få sagt det ofte nok hvor heldig jeg er som har denne fantastiske mannen ved min side.

Jeg har veldig mye som beriker livet mitt, men når dagene er tunge og kroppen er som en bløt spagetti så er det ikke bestandig like lett å huske alt det gode man har i livet. Jeg har som sagt kommet til det punktet at jeg virkelig ønsker en forandring, men det er ikke en forandring med de i rundt meg, men en forandring i min egen helse. Kanskje kan det komme opp noe som kan berike livene våre på flere måter en dag, men alt jeg ønsker meg nå er en hverdag uten bekymringer, uten følelsen av å være helt tom for energi, føle at man ikke strekker til, og følelsen av å være til bry.

Men det er en ting jeg virkelig gleder meg til. Som noen kanskje husker så skrev jeg ett innlegg før jul der jeg spurte dere om hjelp til å finne på en julegave til min kjære. Jeg fant til slutt en gave som jeg mente ville gagne oss begge. Jeg ordnet en hotellhelg i Trondheim sentrum og to billetter til et Revy Show. Noe som han ble veldig glad for. Så i Januar skal vi på en kjærestetur. Fantastisk. Men det som setter kronen på verket er nyttårsaften, da skal vi feire sammen med mine fantastiske små gutter. Det er bare helt fantastisk. ♥



MageBilde uke 14

  • 26.12.2015 - 17:28

Nå har jeg kommet meg inn i svangerskapsuke 14.

MAGEBILDE!

Her ligger vår lille prins eller prinsesse ❤

En del manglet, men fikk en fantastisk jul med familien

  • 26.12.2015 - 10:42

Denne julen har både vært fantastisk og trist på en gang. Jeg og far til guttene mine har jo den ordningen at vi feirer jul med guttene annen hvert år hver. Og dette året var det hans tur til å feire jul med gullene. For meg så er det veldig trist og feire jul uten mine to fantastiske gutter, men jeg vet at jeg får feire julen med de neste år. Og neste år har familien økt med en liten prins eller prinsesse til. Selv om jeg ikke kunne ha barna denne julen så kommer de i dag, andre juledag og skal være sammen med oss fram til første nyttårs dag. Så da får vi feire nyttårsaften sammen, det ser jeg veldig fram til. ♥

Jeg har hatt en litt ekkel følelse hele denne julen. Jeg har ikke hatt julestemning, ikke følt noe spesielt denne julen, men det er jo grunnet at alt på en måte er nytt. Dette er jo nok en jul uten guttene mine, det er den første julen der jeg vet at min kjære onkel ikke kan ta del i, det er den første julen sammen med min kjære og hans familie. Det og feire jul med min kjære og hans familie har vært helt fantastisk, jeg elsker denne gjengen. Men siden det er så mye som mangler denne julen så var det litt vanskelig for meg. Men ingen av dere må misforstå meg, jeg har hatt en helt fantastisk jul med min kjære og hans familie. Men det skal sies at annen hver jul så er jeg ikke i like julehumør som de andre annen hver jul, og det er jo nettopp fordi at jeg ikke får feiret jul med barna mine hver jul som jeg så klart vil. Men barnas far må jo også få feire jul med dem, så det er meget forståelig at jeg ikke kan feire jul med de hver jul.

Denne julen var litt mer spesiell enn julen vanligvis er, barna er ikke her, en jul uten onkel, første jul med min kjære og hans familie og min første jul uten min familie på noen år. Så da er det ikke så rart at det kommer mange følelser opp. Men denne julen har på ingen måte vært en fæl jul, jeg har hatt en fantastisk jul med mange mennesker som jeg er utrolig glad i. Nå går jeg bare å gleder meg til senere i dag for da skal jeg hente mine fantastiske to gutter, og vi skal kose oss fra morgen til kveld, og på nyttårsaften skal de få alle pakkene som er fra min side av familien. Sånn sett er det vel et pluss og ha skilte foreldre, man får to bursdager og to julaftener.

Jeg tenker litt tilbake de senere årene og kommer da på at dette må være den eneste julaften der det ikke var så mye som et snøfnugg på bakken. Men nå er vi på andre juledag og nå snør det som bare det, to dager for sent- men bedre sent enn aldri. Det beste med julen er at man får være sammen med de man er så glade i. ♥

Nyttårsaften nærmer seg, og i år skal barna, Kai (min kjære) og jeg feire nyttår til min kjære pappa. Dette blir den første feiringen med min pappa siden den minste gutten min enda lå trygt inne i mammas mage. Det skal bli veldig godt og få en fin feiring med han, det gledes veldig til.



Jeg kunne ikke annet enn å le!

  • 23.12.2015 - 22:15

Som overskriften sier, jeg kunne ikke annet enn å le! Jeg har en hund her hjemme med navn Åskar. Denne gutten veier mellom 30 og 35 kilo og er 8-9 måneder, rundt der. Som noen av dere vet så synger jeg en god del, klarer rett og slett ikke å holde smella.. Men denne gangen var det faktisk litt morsomt. Jeg startet med en kjent julesang "jeg så mamma kysse nissen", og med det var det gjort, Åskar reagerte. Det var akkurat som at han forstå hva sangen handlet om. Bortsett fra at det virket som at han trodde jeg hadde gjort noe dumt. hehe.. Jeg kunne ikke annet enn å le. Jeg måtte se om han reagerte slik en gang til, men denne gangen fant jeg fram telefonen for å se om han ville reagere likt denne gangen. Å jo da, det gjorde han. Først får vi se noen betenkte øyne, når han hørte "mamma kysset nissen" reagerte han med å sette seg opp og gir meg en god kos. Det var akkurat som at han spurte om hva jeg hadde gjort. hehe. Go'gutten min ♥



Tid for tilgivelse!

  • 23.12.2015 - 19:00

Julen er en høytid som de aller fleste elsker, det er ikke på grunn av alle pakkene og den gode maten. Vent litt, det er jo ikke helt sant. Så klart setter man stor pris på alle pakkene og den gode maten, spesielt om man er et barn. Men for oss voksne så handler julen om å få være sammen med de man er glad i. 

Jeg vil derfor benytte denne sjansen til å ønske alle og enhver en riktig god jul og et godt nytt år. Julen er en tid for glede og kjærlighet. Dette er min første jul uten min kjære onkel som gikk bort i juni. Det preger meg på så mange måter at han ikke får oppleve denne fantastiske høytiden flere ganger, at han ikke får muligheten til å treffe barna mine og den lille som enda ligger trygt i magen og venter på det rette tidspunktet for å komme ut. Men jeg har valgt å tenke at han er her sammen med oss, det er kanskje ikke i menneskeform med kjøtt og blod, men han er i våre hjerter- og der vil han for bestandig være. For dere som har mistet en eller flere som sto dere nære, bruk julen og alle dager ellers til å berike deres minne om de som ikke lenger hadde mulighet til å ta del i denne fantastiske høytiden sammen med oss. Fortell alle som står deg nær hvor mye han eller henne betyr for deg, det trenger ikke være noen du kjenner, det holder lenge med å ønske noen en riktig god jul- det vil varme enhvers hjerte. Legg all nag og hat til side, julen er en tid for tilgivelse. Ta vare på hverandre! ♥

Julegaver- Jeg er ferdig med alle julegavene, og jeg takker høyere makter for det. Men så skal det sies at ikke alt er pakket inn riktig enda, men i løpet av kvelden så vil alle pakkene være innpakket og klare for å legges i bilen. Når min kjære kommer hjem fra jobb sent i kveld så skal vi kjøre innover til min kjære svigermor, der skal vi feire årets beste høytid med familie, fantastisk mat og pakker. Som jeg har skrevet i et tidligere innlegg så elsker jeg pakker, jeg kan rett og slett ikke noe for det. Jeg vil si det at jeg er som et lite barn når julaften kommer bankende på døra og tiden for å åpne pakkene kommer. Pakker er vell og bra, men det jeg elsker aller mest med julen er tiden man får med sine kjente og kjære. Men i år blir det en person som ikke kan feire sammen med oss, men det gjør ikke noe. Jeg vet han er der med meg. ♥

Dette er en fantastisk tid, julen! Dere må alle ha en fantastisk jul og et riktig godt nyttår. ♥





Ny frisyre.

  • 22.12.2015 - 20:37

Jeg bestemte meg for at frisøren skulle få gjøre akkurat hva hun ville- noe som da ikke ble helt bra. Det ble ikke bra. så jeg gikk til en annen frisør som rettet opp feilene, og om jeg får si det selv så ble ikke frisyren så aller verst. :)

FØR


Etter

Hemmeligheten er ute!

  • 21.12.2015 - 13:23

Hemmeligheten er endelig ute. Jeg sitter nå inne med en følelse av skrekk-blandet-fryd. Gleden er stor for at jeg ikke lenger trenger å skjule den voksende magen for barna, for det har virkelig vert veldig slitsomt. Jeg har ikke kunnet gjort annet enn å tenke på hva jeg skulle ha sagt til dem om de fant ut at det vokser en liten baby i magen min. Hva skulle jeg liksom ha fortalt de? at de fant ut om babyen før jeg rakk å fortelle dem det. Men heldigvis så trodde eldstemann at han kjære mamma rett og slett bare hadde blitt litt tjukk. 

Men nå som jeg har kommet litt ut i svangerskapsuke 13 så har jeg fortalt dem at de skal få seg enten en liten lillebror eller en lillesøster. Begge barna ble veldig glade når de fikk vite at de skulle bli storebrødre. Men selv om jeg er i svangerskapsuke 13 så er jeg fortsatt redd for at jeg kan komme opp i den situasjonen der jeg er nødt til å fortelle dem at den lille babyen i mammas mage ikke lenger er der. 

Ingen selvfølge- Jeg blir veldig irritert på meg selv når jeg tenker slik. Hvorfor skal jeg være så redd for at dette svangerskapet skal gå til grunne? Etter de svangerskapene jeg har hatt så har frykten bare blitt større og større. Det er jo ingen selvfølge at et svangerskap skal gå knirkefritt og at en sunn og frisk liten baby kommer ut av det. Hvis det er noe jeg har lært her i livet så er det at ingen ting er gratis og at ingenting er en selvfølge. Første og andre svangerskap var som som tidligere sagt forferdelige, men alt ble glemt da guttene kom til verden. Men når mitt forrige svangerskap gikk galt og vi mistet vår lille spire så var det noe ved meg som forsvant og redselen for at det skulle skje igjen hang over meg som et tykt teppe. Men på tirsdagen, altså i morgen så skal jeg til jordmor. Jeg skal få snakket med henne angående den redselen jeg sitter inne med. Jeg vet jo at hun kommer til å si at dette er helt normalt, jeg vet jo at det er normal, at det er mange gravide som sitter inne med denne følelsen og redselen. Men jeg vil vite om hun vet hva, eller om det er noe jeg kan gjøre for at denne følelsen skal forsvinne.

Jeg har lest en god del på Internett angående akkurat dette, og de fleste plasser står det at når den gravide kommer over den berømte grensen på tolv uker så vil angsten for komplikasjoner forsvinne gradvis. Men jeg er nå midt i uke 13 og jeg føler enda sterkt på denne angsten. Dette er jo en mor og en fars store lykke det å få barn, det finnes ikke større gave en familie kan få. Jeg har to fantastiske gutter, men denne gangen føles det annerledes. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg var ikke like nervøs og "hysterisk" ovenfor graviditetene med guttene som jeg er nå. Men da viste jeg ikke av noe annet heller. Jeg gikk i den tru at en spontanabort eller noen alvorlige komplikasjoner ikke kunne skje meg. Men det skjedde og vi mistet en liten spire, det knuste mitt hjerte. Det kan være nettopp derfor jeg er redd nå. Som jeg sa, jeg trodde at ingen ting negativt kunne hende meg under svangerskapet, men det gjorde det. Så det er vel det jeg har innsett. Ingen ting er en selvfølge.

Svangerskapsuke 13+3
som jeg har fortalt så er jeg nå i midten av svangerskapsuke tretten, rettere sagt 13+3. Det som har skjedd siden sist er jo så klart at magen vokser raskt, plages med smerter i bekken. Men det største som har skjedd er uten tvil at jeg og min kjære fortalte guttene at de skulle bli storebrødre, noe de ble veldig glade for. Jeg har tenkt en del når det kommer til vekt. Jeg er som sagt i uke tretten, og jeg har ikke gått opp noe som helst. Jeg veide 55 kg når jeg ble gravid og jeg veier det nå også. Magen vokser raskt og det er ikke mulig å skjule graviditeten. Alle kunne se det på meg allerede i 7 uke at jeg var gravid, og nå som magen vokser så er det rart at jeg ikke legger på meg. Hvorfor legger jeg ikke på meg? Jeg har jo gått i to måneder med intens svangerskaps kvalme, der jeg har kastet opp fra morgen til kveld. Tenkte kanskje det var derfor jeg ikke hadde gått opp noe i vekt. kan det være noe i det?

Kvalmen er så godt som over- Jeg kan ikke få sagt det tydelig nok, Jeg er så overlykkelig over at kvalmen er så godt som helt borte. Jeg har enkelte dager der jeg kjenner at jeg er litt kvalm, men jeg tar gledelig det om jeg slipper oppkast. Jeg har en enorm sterk smerteterskel, men når det kommer til kvalme og oppkast så er jeg en skikkelig pyse. Jeg kan godt finne på å rope på mamma når det bare fosser ut av meg. Men det er ingen mamma som kommer meg til unnsetning, jeg er tross alt en voksen kvinne på 25 år som ikke har bodd hjemme til mor siden hun var 16 år gammel. Jeg er en skikkelig pyse når det kommer til dette med oppkast. Når minstemann hadde omgangssyken så skal jeg fortelle det at jeg ble dynket ned med spy flere ganger om dagen, men det gjorde meg aldri noe. Jeg følte bare at den lille gutten min trengte mammaen sin, han trengte min nærhet og en stemme som fortalt han at alt kom til å gå bra, at dette var ubehagelig der og da men at det kom til å forsvinne om en stund. Så jeg tåler å bli kastet opp på, men ikke det å kaste opp selv. hehe :)

Det er rart dette med svangerskap og fødsel, når kvalmen sto på som verst så følte jeg at jeg var døden nær. Men nå er det så godt som glemt. Når min eldste gutt kom til verden så var det et virkelig mareritt, han kom to måneder for tidlig og han ble tatt ut med keisersnitt. Alt sammen var et eneste stort mareritt. Men med en gang alt var over og han lå i armene mine så var alle negative opplevelser glemt. Jeg hadde min nydelige lille prins i armene mine, solen skinte en varm sommerdag og fulglene kvitret. Det føltes vertfall slik rett etter at alt var over. Det var en helt fantastisk følelse og få den lille babyen i armene mine. Alt slit og strev, smerter og all elendighet som jeg opplevde og jente på under svangerskapet, alt var så verdt det. Jeg vet det at selv om dette svangerskapet også har startet litt negativt med smerter og slik så kommer det til og være så verdt det. Og når den lille prinsen eller prinsessen kommer ut så vil alt det negative være glemt og man føler kun en enorm varm og god følelse. Man har blitt beriket med verdens vakreste gave. ♥

 

 

Den store hemmeligheten. Nå skal den om ikke lenge avsløres.

  • 13.12.2015 - 21:08

Det er ikke til å tru. Jeg er trygg!! Jeg har kommet så langt i svangerskapet at legene sa at jeg nå kunne puste lettet ut. Noen lurer sikkert på hva det er jeg mener? Men det kan jeg fortelle. Jeg har nå kommet i min tredje svangerskapsmåned, noe som da tilsier at sjansen for en spontanabort har minsket betraktelig. Jeg kunne ikke vært mer lykkelig. Etter at vi mistet vår lille spire bare noen måneder tilbake er såret fortsatt åpent, og tanken på en spontanabort har preget meg veldig disse ukene. Men som legen sa "Nå kan du senke skuldrene dine og puste godt ut. Nå skal alt gå bra." 

Men over til overskriften. Mine to barn vet ikke at jeg er gravid enda, selv om eldstemann hadde en formening om at det var noe som ikke stemte helt..

Eldstemann: Mamma?
Mamma: Ja, lille venn?
Eldstemann: Hvorfor har du blitt så feit?
Mamma: Syns du mamma har blitt feit?
Eldstemann: Ja, hvorfor har du det?
Mamma: Mamma har bare vært flink til å spise maten sin. Jeg har jo fortalt deg at hvis man er flink til å spise maten sin så blir man stor og sterk.
Eldstemann: Men mamma, Jeg vil ikke bli feit! Jeg vil bare bli sterk! 

Jeg glemte det at disse barna har en tendens til å ta ting personlig ment. Så når jeg har sagt til barna at de må være flinke til å spise opp maten sin slik at de blir store og sterke gutter, ja da hadde eldstemann fått for seg det at jeg mente at han kom til å bli feit. hehe.. Stakkars liten, så jeg måtte jo så klart forklare han at han ikke kom til å bli feit om han var flink til å spise opp maten sin. Han slo seg til ro med dette og jeg hørte ikke noe mer om det.

Men nå som jeg har kommet til den grensen der folk vanligvis forteller om sin lille spire som ligger trygt inne i magen, jeg skal fortelle guttene det når under juletider/ nyttårstider. Jeg vil gjøre det litt spesielt og alt skal fanges på video. Jeg må få med meg uttrykkene deres. Jeg håper de blir like glade som vi er. Men så skal de sies at barn reagerer så forskjellig. Men jeg krysser fingrene for at deres reaksjon blir uvurderlig og fanget på film. Gleder meg noe enormt til å slippe å ha denne hemmeligheten bærende på meg noe mer. Jeg skal være så ærlig og fortelle dere at jeg har villet fortelle dem om den lille babyen inne i magen siden vi fant det ut. Det har kriblet i stemmebåndene. Men jeg vet hvilken skuffelse det hadde vert for barna om den lille i magen ikke hadde klart seg og hadde endt med en spontanabort. Guttene mine hadde blitt så utrolig lei seg, og de hadde ikke forstått hvorfor babyen ikke lenger er i magen til mamma. Jeg kunne ikke ha utsatt mine barn for den type smerte, så da svelget jeg min egen stolthet og heller ventet på den perfekte anledning til å fortelle mine skjønne gutter at de skal bli storebrødre. Jeg gleder meg noe innmari ♥

Var på Ultralyd 23. november. 2015 for en tidlig ultralyd. Her kunne man tydelig se det lille hodet, armer, to bein og en kropp. Det er helt fantastisk hvordan denne lille skapningen kan formes som en liten baby. Og alt dette er det jeg og min kropp som gjør. Kvinnekroppen er bare helt fantastisk. 



Babyrom og ikke noe mere oppkast!

  • 13.12.2015 - 20:29

Jeg har planer- Jeg tenke at jeg skrive litt om mine tanker rundt ett barnerom/ babyrom. Jeg har helt klart mange tanker på hvordan jeg vil ha rommet til min lille prins eller prinsesse. Jeg starter alt nå og planlegger så grundig som jeg kan, Fargene kommer litt an på om det blir gutt eller jente. Det som kommer til å bli babyrommet er ikke så veldig stort, men det er litt smalt og langt. Jeg har en plan om å ha en godstol i en av hjørnene ved siden av vinduet. Ved samme vegg så skal jeg ha stelle bord/ kommode. Så var det sengen, den blir plassert ved veggen på den andre siden av vinduet. Jeg legger ved noen bilder som jeg fant på Google som ligner på det jeg har planer om.



Jeg har en veldig god nyhet å komme med!! Når jeg tenker meg om så er ikke denne nyheten så veldig spennende for dere, men for meg er den helt fantastisk. Jeg vet ikke helt om det kan beskrives som en nyhet, samma det! JEG ER IKKE SPY-SYK LENGER!! Jeg skal fortsatt være veldig forsiktig med å si at jeg ikke er det lenger, med min flaks så kommer kvalmen og biter meg mitt i fleisen. Men som sagt så er dette veldig stort for meg. Jeg har nå gått i to måneder med ekstrem svangerskaps kvalme. Jeg ble til-og-med lagt inn på sykehuset for å få intravenøst veske og næring siden alt jeg hadde i meg bare kom opp igjen. Men nå har jeg ikke katet opp på to dager. Jeg er fortsatt kvalm, men jeg kaster ikke opp lenger. Fantastisk! 

 

JEG ER AVHENGIG!

  • 08.12.2015 - 08:24

Som overskriften sier så er jeg avhengig, ikke slik som det høres ut som. 

Hvordan kan man få sagt dette, jeg er en uoppdaget musiker, og med det er jeg musikk-avhengig. Det kan ikke gå lange stunden mellom hver gang jeg hører på musikk. Når jeg er på kjøpesenteret så hender det at jeg buser ut i sang, og jeg kunne ikke ha brydd meg mindre om de som var i rundt meg. Det verste er jo at jeg gjør dette uten å tenke meg om. hehe, Jeg har vokst opp med musikken. Hver gang noe har forårsaket smerte eller følelsesladet ubehag så har jeg bestandig hatt musikken. Det høres så teit ut at musikken skal kunne hjelpe deg gjennom både fine og tunge tider i livet, men det er så sant som jeg nå har sagt det. Jeg kan ikke gå en dag uten musikk, jeg er avhengig.



Hva var det jeg sa!

  • 08.12.2015 - 07:58

Jeg kan ikke tro det, det var det jeg sa! i går hadde jeg en fantastisk dag, jeg trodde virkelig at jeg kom til å få en hel dag uten kvalme og oppkast. Men så feil kan man ta.

Når jeg vet så godt at jeg er ekstremt uheldig så må jeg også vite bedre enn å si det at dette kommer til å bli en kvalme fri dag. Hvordan kunne jeg tenke tanken på at dette skulle bli en slik dag! Men slik er det nå. Litt oppkast har aldri skadet meg før, så jeg kan vell klare meg litt til. Man sier jo at kvalmen avtar i uke 12, det er ikke mange dagene igjen til det, men for min egen del så kunne uke tolv ha kommer for en måned siden. Denne kvalmen tar jo helt knekken på meg.

Bortsett fra kvalmen og alt gørret som fulgte med så hadde jeg en fin dag. <3

 

Har en fantastisk tid i vente

  • 07.12.2015 - 13:29

Jeg kan nesten ikke tro det. Dette er min første dag uten noen form for kvalme. Det er enda tidlig på dagen, men jeg har god tro på at dette bare er starten på et kvalme fritt svangerskap. Men nå som jeg har både sagt og skrevet det ned så er det bare typisk min flaks at jeg iløpet av dagen får kvalmen tilbake. Men jeg sitter i god tro på at den aldri mer skal komme tilbake i dette svangerskapet.

Bare det å komme seg opp av sengen/sofaen og få tatt seg en god dusj er bare helt fantastisk. Men siden jeg har vært sengeliggende i en måned nå så er ikke kroppen helt som den skal være. Kroppen er veldig svak og det skal ikke så mye til før jeg blir veldig sliten og bare må sette meg ned. Da kan det gå ett par timer før jeg kjenner at jeg har samlet opp nok krefter til å fortsette. Men dette skyldes ikke bare svangerskapet, jeg har jo også ME. Men det at jeg har ligget rett ut den siste måneden hjelper ikke akkurat til..

Kina mat- det må være noe av det beste jeg får servert. Jeg har kunnet spist det til mitt siste ånde tak. Som gravide flest har merket så har man en tendens til å få veldig lyst på en bestemt ting. Det kan være alt fra mat til noe veldig sært. Jeg fikk akutt lyst på Kina mat, og med det så måtte min bedre halvdel se seg nødt til å dra avgårde for å skaffe Kina mat. Ikke at han hadde noe imot det, det kan tenkes at han er en større Kina mat-elsker enn meg, og det skal godt gjøres. Da ble det slik at jeg bestilte og han dro for å kjøpe/hente det. Det tok en god stund før han kom inn døra igjen, jeg følte at jeg bare måtte se ut stuevinduet mitt. Det var liksom noe som sa meg at han er utenfor. Jeg snudde meg for å se om jeg så han, å jo da, der var han. Meget irritert om man får si det slik. Vi har en gårdsvei som er et mareritt på vinteren, han kom seg rett og slett ikke opp med bilen. Til slutt ser jeg at han parkerte bilen en annen plass for så å gå opp den bratte bakken med Kina maten i hånden. Jeg ville ikke være frekk men jeg klarte ikke å dy meg, jeg brast ut i latter. Jeg har ikke peiling på hvorfor, det fantes jo ikke morsomt, men jeg klarte ikke å stå imot. 

Vi fikk i oss maten, jeg kjente kvalmen steg på, men tro det eller ei, dette var det første måltidet jeg hadde spist på en måned som ikke hadde kommet i retur enda. Jeg la meg ned for å sove litt, jeg vet av erfaring at hvis jeg er kvalm så kan jeg bare legge meg litt for å sove, da går kvalmen som regel over. Jeg er ikke sikker på hva klokken var, men jeg er meget sikker på at det ikke hadde blitt sen-kveld enda. Jeg sov helt til morgenen etter som er i dag. Som jeg skrev lengre opp i dette innlegget så er dette den første dagen uten ekstrem kvalme. Jeg har god tro på at dette er den første men ikke den siste dagen av et kvalme fritt svangerskap. Krysser alle fingre.



Hormoner- Jeg vet ikke en gang hvor jeg skal starte. Disse hormonene er jo helt gale. Jeg kan sitte helt rolig og høre musikk og pusler litt med bloggen og Facebook, plutselig kan jeg enten brase ut i gråt- jeg vet ikke en gang hva det er jeg gråter av. Jeg har jo ingen grunn til å gråte, hva er greia liksom? Og helt ut av det blå så kan jeg bryte ut i latter, og da er det ikke fnising man snakker om altså- det er skikkelig mandig latter, bortimot brøling. Aner ikke hva det kommer av. Noen ganger er det jo så klart noe morsomt, men andre ganger fins det ikke morsomt i det hele tatt. Jeg får rett og slett latterkrampe uten noen som helst grunn, og jeg får ikke stanset det. Til tider er disse hormonene meget morsomme- artig å se seg selv gjøre ting og reagere på en måte som man vanligvis ikke gjør. Det kan være veldig underholdende til tider. Men enkelte ganger er det veldig slitsomt, spesielt hvis jeg har hatt en litt tung dag fra før. 

Ultralyd- Jeg har jo fått time til min 18 ukers ultralyd i slutten av januar, men på grunn av alt som har hent med de forrige svangerskapene så får jeg litt hetta av å tenke på at det skal gå så lang tid før jeg får en bekreftelse på at alt er bra med vår lille baby. Jeg har helt klart fått skrekken etter alt som har skjedd, jeg tenker ofte at det er noe som er riv ruskende galt, at det er noe som ikke stemmer. Er det så rart å være bekymret når man har opplevd hastekeisersnitt med et prematur født barn, hofteoperasjon etter andre fødsel, en abort, en spontan abort og en hel sekk med smerter, og med dette ikke kan føde vanlig- må ha keisersnitt. Er det da så rart? Jeg har heldigvis en fantastisk fastlege som forstår min redsel. Jeg ringte han i dag og fortale at jeg blir veldig svett og nervøs om det blir slik at jeg må vente helt til uke 18. Han forsto min redsel og skulle sende en henvisning med et skriv der han forklarte årsaken til at vi ønsket en ultralyd før svangerskaps uke 18.  Men Det er også St. Olavs Hospital i Trondheim jeg skal til, og der er de veldig strenge når det kommer til kontrollene på gravide. siden de dekker et så stor område med gravide så skal alt gå opp i opp, alle skal få timen sin. Og da er det ikke sikkert at mitt ønske blir hørt. Men jeg håper selvsagt at de har mulighet til å slippe meg inn på en ekstra ultralyd.

Spent- Vi er nå i Desember og jeg kan ikke få sagt det ofte nok hvor mye jeg gleder meg til den berømte julaften med masse fantastiske mennesker, godt selskap, god mat og ikke minst PAKKER! hehe.. jeg kan ikke noe for det, jeg elsker pakker. De fleste vokser fra seg den trangen til å riste på pakkene for å se om jeg kan jette hva som befinner seg inni dem. Men ikke denne jenta, jeg er 25 år men enda så elsker jeg pakker. ♥ Jeg er også veldig spent på hva jeg har i vente resten av svangerskapet. Bare det og vite at for hver dag som går så er jeg en dag nærmere at min lille baby prince or my  baby princess ligger i armene mine. Jeg kan ligge rolig på sofaen men en hånd på magen, stryker ømt og kjærlig over magen mens jeg synger en sang. Dette høres jo helt absurd ut at man skal kose med magen og synge for den lille som ligger der inne. Men jeg føler at det er et sterk bånd mellom den lille og meg. Jeg elsker den lille der inne og jeg har enda ikke møtt denne lille skapningen.

Det er utrolig hvor sterk et bånd er mellom barnet og dens foreldre er, allerede mens hun eller han ligger trygt og godt inni mammas mage. Man bare oser av kjærlighet. ♥ Bare helt fantastisk. 

Kjønn på barnet- Når det kommer til kjønnet så blir jeg ufattelig glad om det er en liten prins eller ei lita prinsesse. Men Jeg har to fantastiske prinser fra før og håper så klart at jeg skal få en liten prinsesse denne gangen. Det er jo ingen hemmelighet at man gjerne ville ha fått oppleve det å få både gutter og jenter. Men uansett hvilket kjønn den lille har så blir jeg like glad og den lille babyen skal få en enorm overdose av kjærlighet hver eneste dag. ♥ Det er noe med dette, en mor og en far kunne ha gjort hva som helst for sine barn. Jeg kjenner den følelsen av at uansett hva mine barn opplever iløpet av livet så vil jeg være der og hjelpe dem igjennom det, uansett hva det måtte være. Barn er den største gaven man kan få i verden, og for dere som ikke har barn enda- gled dere. Jeg forstår at det er ikke alle som har mulighet til å få barn på den "normale" måten. Men vi lever nå i år 2015, å nå har vi mange alternativ. Vi har prøverør, surrogat og adopsjon. alle disse tre er fantastiske alternativer for de som ikke helt klarer å få barn på den "normale" måten. Hadde jeg selv ikke klart å bære fram et barn eller rett og slett ikke vært fruktbar nok til å bli gravid så hadde jeg nok selv valg adopsjon. Da hadde vi fått barnet vi bestandig hadde ønsket oss, og vi hadde gitt et barn som virkelig trengte det en familie som vil elske han/henne ubetinget.  Uansett hva folk der ute velger så er det ingen gale valg, uansett hva man velger så er det rett. ♥

Baby 

Drømmer, betyr de noe? Eventuelt hva?

  • 06.12.2015 - 10:41

Mareritt er vell et kjent fenomen for de gravide, og jeg er ikke et unntak. Jeg har tenkt litt over drømmene mine den siste tiden- mest for å se om de kanskje betyr noe. Men hvordan er det dette fungerer egentlig? Er det slik at drømmene man drømmer har en betydning?

Det er noe med disse drømmene som gjør til at jeg virkelig stiller store spørsmålstegn. Grunnen for at jeg tenker at drømmene man drømmer kan ha en betydning er fordi at når min kjære onkel gikk bort så hadde jeg en drøm om han. Han kom bort til meg og fortalt at nå hadde han det bra og at han bestandig kom til å være der for meg, og med det sa adjø. Jeg  brå våknet av at tårene rant ned over kinnene mine, den gang viste jeg ikke hva jeg skulle mene eller tro. Men noen timer senere så ringte min mor og fortalte at min kjære onkel hadde gått bort. Jeg datt sammen, hylene og tårene som kom fra meg kunne fylle hver en sjel. Timene gikk og jeg måtte bare vekk, jeg dro ned til havet, satte meg ned på berget og så at vannet slo mot land. Da følte jeg det at han ville at jeg skulle få vite at han nå hadde det bra, at han endelig hadde fått fred. Jeg skal være ærlig å si det at etter denne opplevelsen så tror jeg at det er noe mer med denne verden enn hva vi vet og forstår. 

Er det noe sånt som at drømmene har en betydning? 

Er det noen der ute som har opplevd at det man har drømt har skjedd? at man får en fornemmelse av noe. Dette høres jo rett og slett helt sykt ut, men jeg undres- kan det stemme at slikt kan skje?

 

Ingebjørg Bratland - Fordi eg elskar deg

 

ONKEL

HJELP!!! Håpløst

  • 05.12.2015 - 09:17


Kjøp av julegaver blir bare vanskeligere og vanskeligere. Jeg forstår virkelig ikke hvorfor det skal være så vanskelig å finne den ene gaven til en person som man er så glad i. Jeg ha så mange ideer, men jeg føler at de ikke er bra nok. Man vil jo gi sin bedre halvdel det aller beste og ikke et par sokker liksom. Men det er så ufattelig vanskelig. Jeg har liksom ikke flere tusen å bruke på en gave, så da kan jeg ikke ordne det slik at vi kan få en fantastisk hotellhelg en eller annen plassen i Norge, Sverige eller Danmark. Dette er forferdelig frustrerende, det er ikke lenge før min bedre halvdel skal åpne julegaven fra sin kjære- men jeg har ingen gave å gi han for øyeblikket. Jeg føler at den berømte gaven med klær, smykker, klokker, ringer eller parfyme er litt brukt opp.

 

Er det noen der ute som har mulighet til å hjelpe meg? Jeg står skikkelig fast.
Jeg vil gi han noe som på en måte viser hvor mye han betyr for meg.

Graviditet - Kvalme - Jul - Gaver

  • 04.12.2015 - 11:27

 

Nå er det en god stund siden jeg hadde krefter nok til å ta fram datan for å skrive et blogginnlegg, denne kvalmen går meg virkelig på nervene. Jeg har tenkt en del når det kommer til dette med svangerskaps kvalme. Når jeg gikk med min eldste sønn så hadde jeg kvalmen i ca fjorten dager, og med han minste så gikk jeg i litt over en uke med kvalmen. Hva er greia denne gangen? hvorfor skal det ta så lang tid denne gange? Jeg startet perioden med kvalme når jeg var i svangerskapsuke 6+4. I dag er jeg i svangerskapsuke 10+0 og har fjorten dager igjen til de første tre månedene er over. De sier at de første 12 ukene av svangerskapene er den store risikotiden for å oppleve en spontanabort. Når man har kommet til uke tolv så kan man senke skuldrene, da avtar sjansen for spontanabort betraktelig. De sier også at i uke tolv så mister flesteparten av de gravide svangerskaps kvalmen, men noen kan også kjenne på denne kvalmen hver dag av resten av svangerskapet. Jeg håper så klart at jeg ikke er en av disse kvinnene, men man kan jo aldri vite.

Jeg fortalte dere at jeg nå er i uke 10+0, som jeg har fortalt i et tidligere innlegg så ville jeg fortelle om min og min kjæres graviditet tidlig i svangerskapet grunnet den tragedien vi opplevde for noen få måneder siden. Ikke alle ville sett på en spontanabort så tidlig i svangerskapet som en tragedie, men for oss som virkelig hadde knyttet et kjært bånd til den lille klumpen som en da kom til å berike livene våre med så mye kjærlighet, for oss var sorgen veldig stor. Vi fikk en enorm stor og god støtte fra alle rundt oss, om med det bestemte vi oss for å fortelle det tidlig denne gangen også. Vi ville ikke gå igjennom en slik tragedie alene. Når jeg skrev om spontanaborten her inne på bloggen min så ble jeg møtt med utrolig mye støtte og kjærlighet. Folk jeg aldri hadde sett eller hørt om ville vise sin støtte og fortelle at med tiden vil alt gå bra. Jeg kan ikke få sagt hvor mye deres støtte betydde for oss under denne tunge tiden. Dere er bare helt fantastiske, alle sammen. ♥

Men denne gangen sitter jeg igjen med en følelse av at denne gangen vil alt gå bra. At vi i måneds skifte juni/juli vil bli beriket med en fantastisk engel som kommer til å lyse opp vår hverdag og resten av vårt liv. Vi kommer til å få verdens beste gave, et barn. Og mine to fantastiske to gutter kommer til å få enten en lillebror eller en lillesøster. Jeg kan ikke få uttrykt hvor spent jeg er på tiden framover. Nå er vi inne i en fantastisk måned, desember er min favoritt måned, ikke fordi jeg er så glad i vinteren men fordi jeg elsker julen. Jeg elsker alle dekorasjonene som kommer i alle hjem denne måneden, jeg elsker det å høre på fantastisk julemusikk som hører til kun i denne måneden, jeg elsker det å handle gaver til alle mine kjære, og den fantastiske julematen man får. Dette er en helt fantastisk høytid som det ikke går an å ikke bli glad i.

 

 

 

Når det kommer til julegaver så har barna mine gjort det veldig enkelt, de ønsker seg kun to ting til jul og det skal de få. ♥ Men når det kommer til min bedre halvdel så sliter jeg litt. Jeg har så mange ideer, men jeg føler at ingen av disse er bra nok. Jeg er veldig spent på hva jeg skal gjøre, akkurat nå er jeg litt blank. Så mange ideer, men jeg klarer ikke å bestemme meg, med andre ord så er jeg helt blank. Dette er veldig vanskelig, for han er av den type mann som helst ikke vil ha gave. Det har ikke noe å si om det er jul eller bursdag, han vil bare ikke ha. Jeg vet ikke om det er den type oppmerksomhet som gjør han ukomfortabel eller om det er noe annet. Når han sa at han ikke ville ha noe julegave så spratt klørne mine ut og jeg fortalte han at jeg gjør nøyaktig hva jeg vil med pengene mine, og om jeg vil bruke dem på han er helt opp til meg. Og etter det så ble det plutselig greit med det å få julegave. hehe.. 

Men dette med gaver er jo veldig vanskelig, med mindre man vet nøyaktig hva den andre ønsker seg. Det er enklere når det gjelder mine barn, de fortalte meg nøyaktig hva de ønsket seg, og det var bare to ting. Men når det kommer til en voksen person så sier de enten at de ikke trenger gaver, eller at de ikke vet hva de ønsker seg.. Dette er vanskelig. Men jeg skal klare å komme fram til noe som vil glede han på julaften. ♥

May-Celin Nybak

Jeg er en jente på 27 år og er trebarnsmor. Blogger om hverdagen, enkelt og greit. gå gjerne inn på min FaceBook side, lik og følg meg videre. https://www.facebook.com/maycelinnybak.blogg.no/

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no