hits

May-Celin Nybak

DAGEN DERPÅ

  • 29.12.2016 - 17:00

I går og i natt feiret vi Kai. For å si det enkelt så er formen litt redusert i dag, hehe. Vi hadde det kjempe morsomt - vi hadde drikkeleker, mime leker og pratet om alt og ingen ting. Til tider lo vi så ekstremt at vi måtte tørke noen tårer i ny og ned, det måtte i alle fall jeg, hehe. En slik kveld har jeg virkelig lengtet lenge etter, ikke minst så fikk jeg en hel kveld med min beste venn. Vi har hatt en periode der vi ikke har hatt så mye kontakt - ikke det at vi ikke har villet snakke med hverandre, begge har bare vært sykt opptatt på hver vår kant. Så det var veldig godt å få tid me henne i går. Dette er første gang jeg har tatt en fest på over ett år. Siden gutta boys er til sin far og lille Adrian er til farmor var muligheten der for en fest. Vi fikk feiret Kai samt tatt igjen all skravlingen vi ikke har hatt tid til tidligere. En super kveld med supre folk.

Nå ligger jeg meget avslappet på sofaen med dyna trekt godt over meg og ser en film. Resten av dagen og kvelden blir ren avslapping, for i morgen skal vi til Steinkjer for å feire nyttår med familie. Gleder meg veldig til å få Adrian i armene mine. Han har vært borte lenge nok nå. skal bli så godt å få litt kos av den lille babyen min igjen. 



 

Kontakt meg

  • 29.12.2016 - 00:40

Jeg er en jente/ung mor som fyller 26 år i juni. Jeg er tobarnsmor, og på vei med mitt tredje barn. Jeg bruker bloggen på en måte som en dagbok, det er her jeg kan få utløp for mine tanker og følelser. Det hender seg at jeg legger ut noen sangsnutter i ny og ned også. Bortsett fra barna og mannen så er musikken min andre store kjærlighet. 

Kontakt meg: foreverliving.maycelin@gmail.com

 

SILKEMYK OG BEHAGELIG

  • 28.12.2016 - 19:00

Reklame

Jeg fikk denne fantastiske varen i posten. En super stilig nettbutikk under navnet Cutie og selger fantastiske strømpebukser, shapewear og mye annet stilig. Dette var en fin og sexy strømpebukse som jeg forelsket meg helt i- den er silkemyk og sitter som støpt. Divine, strømpebukse laget med nanofibre. Banebrytende teknologi. Økt holdbarhet og komfort, fantastisk! Jeg har jo en del kjoler som disse strømpene passer godt til, og i kveld blir det jo en aldeles så liten fest. Skal feire at Kai har blitt en "gammel" mann, hehe. Han fylte jo år på selveste julaften- da er det fint å få feiret han litt, med sexy strømpebukse og noe godt i glasset, hehe. 

Jeg valgte å ta bilder uten noe spesielt med klær på for å vise litt mer av strømpebuksen. Som dere ser på bildet så er det et bredt markert felt øverst på strømpebuksen. Dette feltet er på en måte forsterket, og kan med det tøyes ganske bra uten at man får en rift. Jeg valgte å dra strømpebuksen godt opp på magen for å vise hvor tøyelig den er. Dette er en veldig god strømpebukse som falt godt i smak hos meg.


Strømpebuksen finner du HER!
 

Legg inn rabatt koden "May-Celin" og du vil få en fin opplevelse i din handlekurv, 10%.

IKKE DET SAMME SOM DEN FØRSTE

  • 26.12.2016 - 20:36

Kvelden har kommet og barna har lagt seg. Nå er det tid for de voksne å bare legge seg langflat på sofaen. Det har jeg egentlig gjort i hele dag. Formen har rett og slett vært helt på bånn. 

Jeg er ikke syk på noen måte, jeg er bare veldig sliten. Det kan vell de fleste gjenkjenne seg i etter den hektiske julen, hehe. I morgen skal gutta boys til pappaen sin og Adrian skal besøke farmor i ett par dager - da er det ett par dager etterlengtet kjæreste tid. Jeg kan ikke huske sist gang vi hadde kjæreste tid? Planene for kjæreste tid har vær der veldig mange ganger, men livet skjedde. Det kom bestandig noe i veien. Men denne gangen er det ingen ting som kan komme i veien. Om det er noen som spør om noe skal vi faktisk være så "slemme" at vi sier at vi ikke har mulighet akkurat nå (hvis det ikke er noe super viktig da).

Vi har ikke noe planer egentlig.Tanken er at vi skal være hjemme der jeg sitter i min kjære sin armkrok og se en film. Det er ikke det store, men jaggu som jeg gleder meg! Kanskje vi skal kose oss med ett glass med noe godt å drikke i samme slengen? vi har jo barnefri samt at Kai hadde bursdag på selveste julaften - så da er det vel lov å kose seg litt ekstra vil jeg tru. Han ble jo 28 år, det er jo nesten halvveis til 60. Det må jo bare feires! hehe.

Nå sitter jeg godt plantet i sofaen og ser Alene Hjemme 5. Ikke det samme som å se de to første der det var de samme skuespillerne. film 3,4 og fem har jo så mange forskjellige skuespillere, man får liksom ikke den samme tilknytningen til de siste filmene som til de to første. Men slik er det som regel - den første og muligens den andre filmen er de beste. Alt som kommer etter det er liksom ikke like bra. 

Men nå blir det full avslapping og en ny film "Brudens Far", elsker den filmen. Snakkes. Håper alle får en fin kveld videre. 

 

SÅ FINT

  • 26.12.2016 - 14:07

De siste dagene har vært både fantastiske og slitsomme. Jeg personlig er veldig glad for at selve julaften er over. Julaften er barnas dag! De bygger seg opp forventninger - nervene og gleden over familie og nissen blir rett og slett for stor. Da ha vi enda ikke tatt gavene gavene med i beregningen, hehe. 

Som sakt er julaften barnas dag, for oss voksne er det egentlig bare stress. Vi bruker hele Desember på å skaffe julegavene, og mange - ganske mange skaffer siste drøss med gaver på selve julaften siden det er for lite timer i døgnet. Her hjemme er det inget unntak, jeg fikk tak i siste rest på selve julaften. De voksne står opp tidlig på morgenen for å starte med julematen og alt som hører med. Men for oss er det litt ekstra kos på selveste julaften. Mannen i huset, min kjære Kai har bursdag på selveste julaften. Gratulasjonene la ikke vente på seg, Facebook og meldinger rant inn. 

Dagene etter har det kun vært kos og lek. Den som har vært veldig opptatt av dette med kos - vår hund Åskar. Den som får alle de gode kosene er minstemann på 6 måneder. Åskar er bare valpen, og med det veldig vilter av seg. Men med en gang Adrian ble født og kom hjem snudde Åskar. Det var som å trykke på en bryter. Han gikk fra å være en vilter valp til en slapp, rolig og veldig kosete "gammel hund". Det er ingen som får så mye kos fra Åskar som Adrian gjør. Det båndet som de to har er bare ubeskrivelig. 

Adrian kan rive han i leppene og stappe fingrene i nesen hans uten at han i det hele tatt reagerer. Han er med når vi skifter bleier, han sitter ved Adrian sin side når han får mat - og når Adrian ligger på gulvet benytter han anledningen til å legge seg ned for å kose seg med Adrian. Når man ser et slikt bånd mellom ett menneske og en hund forstår man raskt begrepet "hunden er menneskets beste venn". Helt ærlig var jeg engstelig for å ta Adrian med hjem fra sykehuset, nettopp fordi jeg viste Åskar var så vilter. Han hoppet opp på folk og var veldig vilter, men når vi kom hjem valgte vi å sette bilstolen ned på gulvet slik at Åskar skulle få hilse på Adrian. Takker og bukker for at vi tok den avgjørelsen, jeg er ganske sikker på at det var avgjørende for deres tette bånd. Vi tok alt i Åskars fart. Han fikk bruke tid på å hilse på Adrian, og etter en stund la vi Adrian i vuggen. Åskar rikket seg ikke, han lå pal ved vugga. Med en gang Adrian laget så mye som en liten lyd kom Åskar løpende for å hente oss, hehe.. De er så søte. Nå er både Adrian og Åskar seks måneder eldre og det vises. Åskar hopper ikke opp på besøkende (med mindre de gir han lov) og han er blitt en skikkelig lat og rolig hund.



 


 

FOR EN BRØLER - HVA TENKTE JEG MED!

  • 24.12.2016 - 23:09

Da var julefeiringen for i år ferdig! For en dag dette har vært, så mye ladder og glede. 

Jeg startet dagen med å ta meg en god dusj for så å dra på kjøpesenteret for å skaffe siste rest. Nok en gang ble jeg ikke ferdig før på julaften - dette slår aldri feil, hehe. Etter det dro jeg til mamma for å legge alle gavene under treet samt kjøre til grava til onkel. Det kunne ikke gå en jul uten at han fikk en fin krans. Mormor plukket ut kransen i år, en kjempe fin krans som passet så fint inn med de fine fargene. Etter det dro jeg rett hjem. Kai og jeg ordnet barna så de var klare for julefeiring, sminket meg og alt det der. Så var tiden inne for at vi skulle dra av gårde for å feire jul. 

I år var det mindre pakker under treet, noe som passet både barna og meg selv ypperlig. Når vi hadde spist deilig mat så var det så klart gave tid. Vi tok frem en pakke av gangen slik at alle kunne få se hva alle fikk (det vil si barna). Vi ville unngå det at alle åpnet pakkene sine samtidig uten å i det hele tatt ha noe oversikt overhode. Så vi gjorde det enkelt, en gave om gangen. Men når vi hadde kommet halvveis var det to gutter som var meget lei.. Det var rett og slett for mye pakker. Jeg ble litt sjokkert over at det liksom kunne bli for mye pakker. Barna var slitne og de siste pakkene ble åpnet med ett sukk. Men når de fikk se hva som var inni pakkene lyste øynene opp. Begge sa at de hadde fått akkurat det de ønsket seg i år - det er ikke mer som varmer en mors hjerte enn å høre at barna er glade og fornøyd med alt de hadde fått. Adrian fikk brynt seg på sine pakker også - men papiret var det som fanget hans oppmerksomhet mest, hehe. 

Det var jo egentlig meningen at vi skulle spise dessert etter mat og før gaver, men alle var så stappa at vi ikke klarte tanken en gang. Så det ble noen timer med gaver slik at maten fikk synke ned litt for så å ta fatt på den deilige desserten. Vi trodde vi kom til å spise mye mer enn hva vi gjorde, men nei, smaken av maten satt enda fast i munnen, hehe.

Vi tok MANGE bilder kvelden gjennom, men jeg hadde så klart gjort innstillingene HELT FEIL! Alle bildene ble uklare å rett og slett ubrukelige. Når jeg fikk alle bildene over på MAC'en ble jeg knust. Hvordan kunne jeg klare å gjøre en så stor brøler! Alle bildene var ødelagte! Jeg bruker briller til vanlig (jeg skulle i alle fall brukt dem), men når jeg fikset innstillingene slik jeg ville ha de gjorde jeg det uten brillene. Ikke rart dette vart feil. Hadde jeg tenkt litt lenger hadde jeg forstått at dette ble feil. Men jeg var så "fanget" i øyeblikket at jeg bare knipset i vei. Utrolig trist at det ble slik. De beste bildene er de bildene som jeg har lagt til i dette innlegget. Jeg brukte "AUTO" innstillingen når jeg tok bildene når jeg var på kirkegården, så de ble ikke så ille. Men når vi var inne kunne jeg ikke bruke "AUTO", da ble alle blendet av den forbaskede blitzen. Så da tok jeg en manuell innstilling (uten brillene). Hadde nok blitt bedre om vi hadde fått blitzen rett i fleisen enn hvordan resultatet på de bildene jeg tok ble, hehe.

Men bortsett fra det hadde vi en fantastisk julefeiring. Barna var eksemplariske. De er jo barn så man må bare innfinne seg med at lydnivået er ekstra høyt akkurat denne dagen. De er jo så spente samt at det er litt godteri i bilde, hehe. En fantastisk feiring med en super familie.  Nå har vi kommet hjem og barna har lagt seg. De sovnet nesten før hodet traff puta, hehe. Slitsomt å feire jul. 

Julefeiringen er nå over for denne gang, men julen er ikke riktig over enda. Jeg håper alle har hatt en strålende feiring og at de kommende dagene blir like storslått som feiringen på selveste julaften. Men det er ikke mange dagene til nyttårsaften, jeg personlig har alt startet med å glede meg til raketter og å være med familie. Kos dere alle sammen! 



 




 

KVELDEN FØR KVELDEN

  • 23.12.2016 - 21:32

Lille julaften og kvelden før kvelden. Barnas julestrømper er hengt opp og barne er forferdelig spente.

Guttene var med når vi hang opp julestrømpene og tankene gikk videre til dette med julenissen. "Mamma, kommer nissen med pakker i kveld? vet nissen at vi hang opp strømpene her? hvordan vet han hvilket hus vi er i?". Jeg lo litt, det var tusen spørsmål på 60 sekunder, hehe. Jeg fortalte at nissen hadde masse små alver som var over alt, de hadde kontroll på når de skulle legge seg, når de sovnet og hvor vi bodde - da var det ikke noe problem for julenissen å finne strømpene. Jeg sa så "nissen kommer ikke før dere har sovnet." Plutselig hører jeg "ÅH, OK! VI MÅ SOVE, FORT!", hehehe. Det tok litt tid før de sovnet, ikke så rart med alle de nervene som herjet rundt i kroppen, hehe.

Nå er det kvelden før kvelden (TV-program på NRK1) og jeg kan ikke vente med at grevinnen og hovmesteren kommer på skjermen. Dette er noe jeg får med meg hver hjul og hvert år. Jeg har fått med meg denne sketsjen så lenge jeg kan huske, så jeg var nok ganske liten når jeg fikk se det for første gang. Jeg ler meg skakk ihjel hvert eneste år av den fulle og klumsete hovmesteren. Jeg ler nesten så jeg tisser på meg, hehe. Grevinnen og hovmesteren har jo blitt sendt hvert år siden 1980 og mange nordmenn har forelsket seg i den komiske sketsjen som pryder NRK1 på lille julaften. 

I år var inget unntak, jeg lo så tårene rant. Sart at noe du har sett veldig mange ganger fortsatt skal være så hysterisk morsomt, hehe. Nå som hovmesteren har tatt sin plass på skjermen har julen offisielt begynt. I morgen våkner barna til at julestrømpene er fylt med små gaver, det er masse fine julefilmer fra tidlig på morgenen og mange gode gamle klassikere for de minste. Da er det bare å glede seg til man våkner i morgen. 

Det er ikke sikkert det blir noe blogginnlegg i morgen, jeg kommer til å ta masse bilder og slikt - men blogginnlegget for la vente på seg til 1.juledag.
God jul alle sammen! 






 

KOSETID

  • 23.12.2016 - 16:10

Mens de største var ute å leika var det masse kos her inne. Når sant skal sies så var det ikke jeg som fikk mye kos, Åskar hadde siktet seg inn på sitt nye "offer", hehe. De er så søte. Ikke verst å få så mye kos av storebror på fire ben, jaggu heldig. Dette ble egentlig bare ett innlegg med kosebilder, hehe. Middagen venter. snakkes.




 

JULEN ER IKKE DEN SAMME NÅ SOM FØR

  • 23.12.2016 - 01:36

Vi har hatt e super dag i dag med masse kos og fine filmer.

Det var så godt å få alle guttene mine hjem i går. De kom såpass sent at det ikke var så mye igjen av dagen før det var tid for å legge seg, men i dag har vi kost oss med sofa og film. Vi har fikset det elektiske i huset i dag, de dukket opp klokken 08.00- kunne i det minste ventet en time til, hehe. Kjente det var veldig vanskelig å stå opp i morges. Jeg sovnet ikke før fem i natt/morges. Jeg hadde ikke sjans i havet heller. Men det gikk greit siden Kai var så snill å tok barna så jeg fikk noen minutter ekstra. Jeg er heldig sånn sett. Hvis dagen eller natten har vært litt vrien tar han tak for at jeg skal få slappe av. ♥

Nå er det natta nok en gang, men jeg fins ikke trøtt! Jeg må virkelig ta tak slik at jeg får snudd døgnet. Jeg husker når jeg var barn, hele desember var jeg ikke lett å ha med å gjøre. Hele desember ar en nervepirrende måned. Jeg kunne jo ikke vente til julaften kom, så hele desember var jeg så godt som våken hele døgnet, hehe. Jeg er våken hele natten nå også, men det er ikke fordi jeg gleder meg så innmari til julaften - Jeg får bare rett og slett ikke sove. 

Jeg hadde slike "julenerver" fram til jeg ble atten år, jeg kunne ikke vente til julaften kom - tiden gikk rett og slett for sakte. Men så fylte jeg atten år, det var som å skru på en bryter. Kroppen var liksom ikke i helspenn lenger. Jeg gleder meg enda til julaften, men ikke på samme måte som tidligere. Nå går dagene fort i forskjell til tidligere år, rett og slett fordi at jeg å ser på julaften som en helt vanlig dag. En vanlig dag med ekstra kos, god mat og familie. 

Men det er veldig morsomt å se barnas reaksjon på at julaften nærmer seg. Utrolig nok har de ikke snoket i pakkene enda, hehe. Det var jeg fæl til - jeg snoket bestandig i pakkene som lita. Jeg måtte jo se hvor mang og hvor store pakker jeg fikk. Og ikke minst om pakkene var harde eller myke, hehe. Harde pakker var uten tvil det beste, hehe. I morgen blir siste handletur når det kommer til pakker unnagjort. Jeg har en pakke igjen som ei venninne skal få, pluss at jeg har flere gaver her hjemme som enda ikke er pakket inn - så da står en gave, innpakningspapir og teip på handlelisten i morgen.

 

NOE SÅ FLAUT!

  • 20.12.2016 - 21:00

I hele dag har jeg vært i en "boble". Tanker om fremtiden, hva som kommer til å skje, hva jeg ønsker meg og hvor vi ender opp.

Jeg er alene hjemme - da er det lett å havne i denne "bobla". Jeg har bestandig vært en person som tenker masse, eller absolutt ingen ting. Jeg tuller ikke! Det hender seg faktisk at jeg kan starte å tenke på ett eller annet, blikket vandrer, og plutselig fester blikket på noe uten at det er meningen at det skal det. Det verste er at jeg starter med å tenke på noe, men ender med å ikke tenke i det hele tatt, hehe. Alt bare skrur seg av, det er helt tomt. For eksempel; jeg var på senteret en gang, jeg satt på en benk å fulgte med på alle menneskene som gikk fram og tilbake, men så festet blikket mitt seg til en person uten at jeg i det hele tatt la merke til det. Jeg viste ikke at jeg glana denne personen nord og ned, hehe. Denne personen kom bort til meg, tok en forsiktig hånd på skulderen min og spurte hvorfor jeg glana så fælt. Jeg kom ut av "bobla" mi og så at det sto en person rett foran meg. Jeg sa hei og lurte på om jeg kunne hjelpe han med noe. Han så på meg som et stort spørsmålstegn, hehe.. Han sa "du trenger ikke hjelpe meg, men jeg føler jeg må hjelpe deg.". Jeg så på han og spurte "hvorfor?". Han sa så "du har nå sett rett på meg i flere minutter uten at det virker som at du var helt med". Jeg lo litt og beklaget så mye, jeg sa så at jeg satt helt i mine egne tanker og at det ikke var meningen å feste blikket på han, hehe. Han lo å sa at dette hadde skjedd han også, samme dag til og med, hehe.

Jeg gikk å lo litt for meg selv resten av dagen. Jeg var så utrolig flau for at jeg hadde beglodd denne fyren uten at jeg i det hele tatt hadde lagt merke til deg. Noe så flaut, hehe. Men i dag har jeg faktisk tenkt en del og havnet i en annen type "boble". Jeg har tenkt mye på framtiden, hva jeg vil oppnå og alt me slikt. Jeg har en følelse av at 2017 vil bringe med seg mye flott, ikke at jeg vet hva riktig enda- men har god tro på at noe bra vil skje. Men det får tiden vise.

Dagen i dag har gått med til absolutt ingen ting. Bare slappet av å kosa meg. Jeg prøvde meg på den karaoke appen igjen, det er jo slik at man kan legge til visse effekter. Denne gangen valgte jeg en sang som heter DEN FYRSTE SONG. Jeg bare elsker denne sangen. Jeg kunne legge til en effekt som gjorde til at stemmen min hørtes veldig tostemt  ut til tider. Man hører klart og tydelig min stemme, men får litt mer "futt" i sangen ved å være litt i over gjennomsnittet autotune. Kjempe morsomt å trikse litt med denne appen. Appen heter SING, last den ned og syng i vei. HER finner du sangen!

REDDHARE!

  • 20.12.2016 - 13:00

I går dro Kai og Adrian til Steinkjer- med andre ord ble jeg hjemme alene. Jeg har vært i litt dårlig form den siste tiden, ikke noe alvorlig- bare sliten. Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle være med dem til Steinkjer. Jeg ville benytte tiden godt til bare å lappe av. Men slik ble det ikke.

De dro og mørket kom. Jeg er en skikkelig pyse, jeg er mørkredd og husredd så det var jo en genial ide av meg å bli hjemme alene i 2-3 dager! Det var så gjennomtenkt som det gikk an å få det, hehe. De dro og jeg følte meg på ett vis litt lettet, nå kunne jeg slappe av uten at det skulle dukke opp en eneste lyd i huset. Men det ble for stille. Jeg konsentrerte meg så hardt om å høre lyder at jeg fikk vondt i hode, hehe. Jeg viste jo at jeg kom til å bli helt alene når de dro, men fra å gå rundt med lyd rundt ørene hele tiden til plutselig få det musestille, det var jo nesten litt ubehagelig det. Jeg gikk rundt, hva skal jeg finne på nå da? Jeg ble rastløs. Hvorfor bli rastløs, jeg skulle jo liksom slappe av! Det endte med at jeg rydda kjøkkenet, stua delvis og soverommet. Jeg tenkte som så, nå kan jeg slappe av! Jeg satte meg ned i sofaen, tenkte litt - hva er det som får meg til å slappe av? Jeg kom på at jeg ikke hadde tyd til sang på lenge, ja men da gjør jeg det da.

Jeg lastet ned en app på telefon, en såkalt karaoke app. Jeg fiklet litt rundt innpå appen for å bli litt kjent med den, se hvilke sanger som var der osv. Til slutt tok jeg fram headsettet forså å fyre løs. Men noen som kanskje var litt negativt med appen var at det gikk ikke å få din fulle stemme, min stemme kom liksom ikke så godt fram som jeg hadde håpet. Men alt i alt var det veldig morsomt å jeg storkoste meg. Dere kan høre sangen HER om ønskelig, men for at dere skal få best mulig ut av "opplevelsen" om man kan si det slik anbefaler jeg at du setter på deg et headsett. Du får bedre lyd og kvalitet enn om man hører rett fra data eller mobilen. Jeg ble litt skuffet over at det var så stor forskjell når det kom til lydkvalitet, men shit da, greit ble det no uansett.

Jeg sang til langt på natt, først og fremst fordi jeg ikke ville legge meg. Jeg syns det er skummelt å være hjemme alene. Hodet overanalyserer alt. Jeg hører plutselig VELDIG GODT, jeg ser skygger ute i mørket (bare trærne som blafrer i vinden), men det er nok til at jeg blir redd. Jeg er så pysete når det kommer til å være alene hjemme, huff, hehe.Når jeg var ferdig med å synge ble det til at jeg la meg. Jeg pussa tennene, tok med litt sjokolade på soverommet og satte på Netflix. Ikke rart det ble sent vettu. Klokken 05.30 var siste gang jeg så på klokka og det siste jeg husker av natten, så da sovnet jeg vell. Jeg våknet igjen i rundt 11 tiden vil jeg tro. Våknet til mange flotte kommentarer på sang snutten jeg hadde delt. Det er så gøy å høre at folk liker stemmen min (selv om kvaliteten ikke ble den beste). Jeg takker og bukker til alle som la igjen en koselig kommentar, det setter jeg veldig stor pris på. ♥ Jeg ligger enda i sengen, og planen er vell at jeg skal gjøre det i hele dag. Bare kose meg med film og morsomme klipp på YouTube. 



 

NOEN ETTERLYSTE AT JEG SKULLE SYNGE, SÅ HER KOMMER DET

  • 19.12.2016 - 23:15

Jeg er hjemme alene, og da er det litt meg-tid. Når jeg sier meg tid er det så klart sang som står på listen av ting som skal gjøres. Noen av dere har sakt at det er så synd at jeg ikke har lagt ut videoer av at jeg synger, så her kommer det en. Håper dere liker det, og kanskje dere vil dele den videre om dere syns den er bra. For bedre kvalitet på lyd så anbefaler jeg hode/øretelefoner når dere hører.

Som sakt del gjerne og håper dere likte den :) 

ER DETTE SMITTSOMT?

  • 19.12.2016 - 17:00

Barselgruppe er gull! Når jeg fikk de to største barna var det ikke noe sånn som barselgruppe der jeg bodde den gang, noe som var veldig synd. Man vil jo gjerne bli kjent med nye mennesker, høre deres erfaringer og opplevelser osv. Men mest av alt finne noen på min egen alder som hadde barn, utvikle ett vennskap. 

Jeg var for meg selv, noe som egentlig ikke var så dumt. Jeg likte å være for meg selv, trivdes i eget selskap for å si det slik da. I starten var det greit, nesten litt godt. Men etter en stund kjente jeg at jeg ble veldig ensom. Men så flyttet jeg dit jeg bor i dag. Adrian kom til verden så kom temaet med barselgruppe meget fort opp. Men så skeptisk som jeg er presterte jeg så klart å si til samboeren min "Du Kai, jeg vet ikke om jeg vil være med på denne barselgruppa", Han så på meg og viste at jeg ville angre om jeg ikke dro. Så etter litt ble det til at vi dro. Jeg husker jeg syntes det var kjempe skummelt å møte alle de andre. Det var jo ikke mer enn tre mødre til i denne gruppa, men skummelt var det uansett.

Helsesøsteren sa hun ville ta en runde rundt der alle kunne fortelle hva de het, va ungen het og hvor vi bodde. Jeg svetta så innmari, jeg var så nervøs. Håpet nesten det skulle komme en naturkatastrofe som hindret hele greia så jeg slapp å snakke høyt. Det ble min tur, stemmen skalv og kroppen ristet. Trudde nesten jeg skulle få et hjerteinfarkt. Jeg sa alt jeg skulle si for så å gi ordet videre til Kai (ja, han vær der han også). Kai har vært med på alle barsel-treffene. Veldig godt å ha en mann som vil være med, som regel er det mødrene som samles. Kai er med og storkoser seg når alle samles. Og siden han nå går hjemme med meg å Adrian har han jo også tiden til å være me. Blir vell andre boller når han starter i jobb igjen i februar. Men over til dette med å snakke høyt. Jeg husker ikke hva jeg sa eller hva andre sa, jeg var så nervøs, hehe. Ganske håpløst egentlig!

I ettertid har vi treftes ved flere anledninger slik at vi voksne kan snakke om løst og fast mens barna leker og koser seg på gulvet. Slike treff er gull har jeg funnet ut, Jeg har fått nye venner samt at det er greit å høre om andres opplevelser og erfaringer. I dag opplevde vi noe annet med Adrian, noe han aldri har gjort før. En av disse søte små gråt sine modige tårer, og med en gang Adrian hørte noen gråte startet han også. Han fikk litt mat for vi viste jo han var sulten. Kanskje det var derfor han skrek tenkte vi da. Når mat, rap og alt det var unnagjort var det noen som skrek igjen, å ikke lenge etter startet Adrian i samme tralt. Smittsomme greier dette her, hehe.

I denne gruppa er det kun Adrian som er gutt. Han har hele tre jenter rundt seg på disse treffene, ikke at han bryr seg så veldig. Han tar en leke å konsentrerer seg kun om den leken. Det at det er jenter tilstede er ikke så viktig. Men den tid kommer, hehe. Men det er ei lita frøken som har fanget Adrians oppmerksomhet og det er den litte søte frøkna som er på bilde sammen med Adrian. De kan ligge å stryke på hverandre, noen ganger litt hardt siden de ikke helt vet hvor sterke de faktisk er, hehe. De prater, ler og koser seg. Så barselgrupper er knallbra. Foreldrene får kommet seg ut av huset, gjøre noe man kanskje ikke er hverdagskost og barna blir sosialisert og lærer både det ene og det andre av hverandre. Kjempe bra! 

En super dag med supre folk og barn. 
 

OK, DENNE GANGEN SKAL JEG KLARE DET!

  • 19.12.2016 - 02:30

Jeg får ikke sove og bestemte meg for å la tankene gå over til hva jeg skal gjøre når 20017 melder sin ankomst. Har tenkt litt på dette med nyttårsforsetter. Hvor mange gjennomfører nyttårsforsettene man setter seg?

Jeg har ikke satt meg noe nyttårsforsett enda, rett og slett fordi jeg ikke klarer å bestemme meg. Tidligere har det vært alt fra at jeg ikke skal spise godteri det året (feila STORT), gå ned x-antall kilo og slikt. Jeg er en veldig sta jente, trodde jeg i alle fall. Men har kommet fram til at jeg ikke eier tålmodighet når det kommer til slike ting. Jeg har tålmodighet til tusen når det kommer til barna, men når det gjeller dette med å sette seg ett mål er jeg ikke helt der. Ta for eksempel; Jeg vil gå ned i vekt (mamma kroppen etter fødsel er enda tilstede), men jeg er ikke tålmodig nok, ting skal liksom skje med en gang. Samt at jeg er veldig glad i søtsaker. Er det det at jeg ikke vil det nok? NEI, tro meg, jeg vil.. Men jeg er ikke bestemt nok tror jeg. 

Så hva skal nyttårsforsettet for 2017 bli? Jeg trenger nok mer tid på den der tror jeg. Men det er en ting jeg skal klare som ikke er ett nyttårsforsett. Jeg har funnet ut at om jeg kaller det for "nyttårsforsett" feiler jeg. Så jeg skal bare si til meg selv "vil du bleke tennene, ja da må du slutte med snusen", så enkelt er det! Ja dere leste riktig, jeg er en av de jentene som snuser. FYSJ! For det første er det ikke bra for verken tennene eller kontoen. I løpet av 2017 skal jeg til tannlegen for å få bleket tennene, men det er en dårlig ide om man skal snuse i tillegg. Da er det lite vits i å bleke tennene, sånn egentlig. Så jeg skal slutte med snusen, skal ikke sprekke denne gangen. Har prøvd før også, men nok en gang har jeg vært svak i øyeblikket og kjøpt meg en eske. Men nå skal jeg være sta, fast bestemt på å klare det. Jeg skal sette til side de pengene jeg vanligvis bruker på snus til sparing. Kun på det viset kan jeg få råd til tannbleking.

Det er også så mye jeg ville ha gjort som jeg overhode ikke har råd til, men når pengene går til snus har jeg meg selv å takke. Det er jo helt sykt, jeg bruker ca 900 kroner i måneden på snus. HALLO!! VÅKNE!! Bare den summen får meg til å grøsse. Så første januar er det slutt! Jeg både gruer meg å gleder meg på samme tid. Jeg har jo sluttet før. Jeg sluttet med snusen i alle tre svangerskap, så hvorfor starte med det igjen? Jo det skal jeg si deg, ren IDIOTI! Jeg snuste ikke under svangerskapene og mens jeg ammet, men med en gang barna startet på flaske ga jeg etter. Når jeg først ikke hadde tatt meg en pris snus på over ett år så skjønner jeg ikke hvorfor jeg i det hele tatt valgte å kjøpe meg en eske. Jeg tenkte jo som så at en eske kan jo ikke skade, det er jo bare EN eske liksom. En eske ble til to og to ble til tre. Ja da var det gjort da!

Men nå vil jeg legge fra meg snusen uansett hvor god jeg syns den er. Jeg vil spare pengene å gjøre noe jeg har villet lenge. Det er nok en fin følelse når man faktisk når det målet man setter seg. Så der har dere planen min. 

Hva er deres nyttårsforsetter? om dere ikke har noen er jo det helt greit. Ikke alle har. Men for dere som har vil jeg gjerne høre om de. Kommenter å fortell om deres forsetter for januar. 

JEG KAN UMULIG HA SETT RETT! ELLER GJORDE JEG DET?

  • 18.12.2016 - 21:00

Hva er greia med det da? hvorfor skal man ha slike drømmer?

Jeg bråvåknet i morges, svetten og tårene rant. Ett stk forferdelig mareritt satt enda fast, jeg trodde jeg fortsatt var i drømmen. Jeg forsto ikke at det var en drøm i det hele tatt, alt var så virkelig. Jeg drømte at jeg lå i sengen og hørte en stemme snakke til meg litt svakt men enda tydelig. Jeg så meg rundt uten å se noe.. Det virket som at lyden av en mannsstemmen kom nærmere. Jeg tenkte "denne stemmen har jeg hørt før", så kom jeg på det. Stemmen jeg hørte kom fra min avdøde onkel. Jeg skvatt i det jeg skjønte at stemmen var hans og satte meg brått opp i sengen. Hvordan kan det være hans stemme, han er jo død! Jeg våknet så brått opp av en følelse av et kaldt vindkast som traff meg mitt i ansiktet. Jeg satte meg brått opp i sengen og der var han. En skikkelse i speilet! Jeg så lenge i speilet, blikket var festet rett på han. Jeg turte ikke lukke øynene, men etter en kort stund måtte jeg blunke og når jeg åpnet øynene var han vekk. Jeg så meg rundt å tårene rant. Hadde jeg virkelig sett onkel eller var det bare en drøm? 

Jeg ristet i Kai hysterisk, men han er ikke den enkleste å vekke tidlig på morgenkvisten. Han snudde seg rundt og holdt i rundt meg og sa "det går bra". Han var så trøtt at han husket ikke at jeg hadde hatt mareritt og at han snudde seg for å trøste meg, hehe. Men så jeg onkel? eller var det bare at jeg ikke var 100% våken. Jeg våknet uten dyne, når jeg kom litt til meg selv tok jeg ett bilde. Jeg hadde sovnet med telefonen i hånda, så den lå enda der når jeg våknet. Jeg rakk ikke å ta på meg dyna en gang før jeg hadde knipset ett bilde. Jeg var så redd, lå helt stille mens jeg knipset ett bilde for å få det bekreftet at det ikke var noen i speilet. Det høres jo helt teit ut. Hvorfor skal det være noen i speilet liksom?

Jeg tenker på onkel hver eneste dag, jeg kan me hånden på hjerte si at det ikke går en dag uten. Enn om han faktisk viste seg? noen tror på slik og andre ikke. Men noen kan se ting som ingen kan forklare eller som det ikke finnes en logisk forklaring på. Var dette en slik opplevelse? Men om det skulle vise seg at jeg faktisk så han ville jeg ikke vært noe annet enn super happy. Når et kjært familiemedlem eller en venn dør er det klart at man lengter etter et tegn på at den personen enda er med deg. Jeg er inget unntak. Når hjertepumpa hadde roet seg ned var det ingen onkel i speilet, og jeg følte jeg var alene.

Er det flere som har opplevd noe lignende? Kommenter, vil gjerne høre deres opplevelser med de"overnatulige".

 

HJERTE MITT FLYTTET PLASS

  • 18.12.2016 - 20:15

Hvor skal jeg i det hele tatt starte? Dette er jo bare helt rått!

Vi trengte litt tid til å komme i gang, Nederland hadde en super start og fortsatte sitt gode spill kampen gjennom. Men Når man har spillere som Nora Mørk, da er det ingen som kan ta oss igjen. I en periode så det mørkt ut, men nok en gang snudde det. Vi fikk noen gode kontringer samt et bra keeperspill. Nora tok sikre straffer og alt var bare en fryd. 

På de siste ti minuttene i andre omgang fant Nederland det siste giret og halte innpå oss. De lå kun 1-2 mål under.. Vi brenner noen sjanser som gjør hjerte mitt til å stoppe helt opp. Kun fire sekunder igjen ble det frikast til det Nederlandske laget. Spilleren kastet ballen i benhøyde på medspilleren og med det var tiden ute. Norge har vunnet GULL i EM!! 

Hjertepumpa mi kunne ikke lidd mer enn hva den har gjort i dag. Svetten rant og hjertepumpa var på vei ut av kroppen. Det var En fantastisk kamp! Det er jo nesten helsefarlig å se en så spennende kamp, hehe.. Nok en gang må jeg ta en dusj etter at hjertepumpa har gått helt av skaftet, jeg har hoppet, stått og løpt på samme sted, hehe. Man kan ikke gjøre annet enn å ta av seg hatten for de Norske håndballjentene.

 



 

JEG HAR IKKE PEILING!

  • 17.12.2016 - 23:00

Dagens outfit er en cardigan, singlet og en tights og noen lekre sko. Jeg kjøpte dette på...

Hmm.. nei, vet dere hva? Jeg har ikke peiling på hvor jeg kjøpte dette. Jeg har aldri vært noen moteblogger. Jeg elsker klær, sminke, sko og vesker, men jeg har liksom ikke så peiling at jeg bryr meg så mye om de virkelige store merkene. Jeg kjøper klærne mine på de vanlige butikkene. Da snakker vi klær på H&M, sko på Shoe Day og sminke på Vita. Noen ganger er jeg så dristig og handler på nett, Nelly og slike nettbutikker. Elsker klær, men ikke nok til å brenne av veldig mye penger fordi klærne er i ett spesielt merke.

Finner jeg noe jeg liker på H&M er det heilt greit for meg. Jeg husker at presset var skyhøyt når jeg gikk på ungdomsskolen. Alle de populære elevene hadde dyre klær, sko og sminke- men min familie har aldri hatt så mye til overs av penger at jeg kunne få dyre klær. Den gang følte man seg veldig ille til mote når alle de populære jentene så på deg med et skjeft blikk og ga tydlige signaler om at de ikke likte det du hadde på deg den dage. Men nå er jeg egentlig glad for at jeg ikke hadde de dyre klærne, de dyre skoene og den perfekte sminken. Jeg har oppdaget at H&M har like fine klær til en tredjedel av prisen. De klærne kan være og mange ganger er finere enn de dyre merkeklærne.

Men jeg vil mer enn gjerne lære mer om sminke, klær, sko, vesker mm. Jeg ser ofte på YouTube, sminkevideoer. Rett og slett fordi jeg vil lære meg nye teknikker, få nye ideer og slikt. Jeg har blitt skikkelig gira av å se denne dama her, NikkieTutorials. Hun er ikke bare hysterisk morsom, hun er utrolig flink når det kommer til sminke, hun har virkelig peiling. For de som vil lære saker og ting når det kommer til sminke bør ta en tur innom hennes YouTube kanal. Tommel opp for den. Er det noen som kanskje vet av noen fine nettbutikker eller butikker der jeg kan utforske stilen min litt? Stil.. Aner ikke hva jeg prater om. Jeg har ikke noe stil, hehe. Jeg tar det første jeg ser i skapet, thats it!

Har du noen stil ideer, vær så snill, kommenter å hjelp meg! hehe...

I denne videoen bruker hun den motsatte armen av hva hun vanligvis bruker til å sminke seg. Hun er bare hysterisk morsom denne dama!

D-5FbzPuryQ


 

IKEA

  • 17.12.2016 - 18:22

I dag fikk vi storfint besøk av Kai sin mor, stefar og søster. Vi møttes på IKEA der vi tilbrakte noen timer før vi satte snuten hjemover.

Jeg bestemte meg for å droppe krykkene i dag, ville se hvor sterk foten min hadde blitt. Helt ærlig angrer jeg litt nå, for jaggu det er vondt. Men jeg fikk bevis på at alt er på vei til å komme tilbake til normalen. Godt å se at all treningen etter operasjonen gir resultater. IKEA er en butikk jeg virkelig kunne ha tenkt meg mye rart. Det er så utrolig mye fint der, men også masse som er helt ubrukelig, hehe. Når første runde var unnagjort satte vi oss ned for en matbit, en deilig liten salat. Her er dagen i bilder. 

Mens vi var inne på IKEA traff vi på en kjempe bjørn. Adrian fikk så klart hilse på. I starten så han bare rart på den store bjørnen som gjorde seg til foran han, hehe. Etter noen sekunder når han følte seg tryggere på den store bjørnen kom det et kjempe glis. 






 

SVETT, JETT OM!

  • 16.12.2016 - 23:38

 



 

HJELP!! Må dere gjøre det så innmari spennende! Etter en dag med rundvask av hus var det endelig tid for å sette seg ned. Jeg har gått å gledd meg til klokken skulle bli 20.40 i hele dag! 

Som sakt har dagen gått med til rundvasking av hus og slikt. Vi ble ikke helt ferdig for jeg hadde nemlig avtalt time med min beste venn TV'n. Jeg har gledd meg noe forferdelig til i dag, jeg så konstant på klokken gjennom hele dagen nettopp fordi jeg hadde en date med TV'n og håndballjentene. Jeg sier det igjen, Måtte dere virkelig gjøre det så himla spennende. Jeg er ikke mer en 26 år, men jaggu fikk hjertepumpa kjørt seg.

Norge åpnet kampen litt kludrete, ting stemte ikke helg, gikk ikke helt deres vei. Men så ble det gjort et keeper bytte, Silje Solberg kom inn på banen og alt snudde. Fy søren for en håndballspiller! Jeg kan ikke gjøre annet enn å ta av meg hatten for de Norske håndballjentene. HELT RÅTT! Hjertepumpa mi nådde nye høyder i dag for å si det slik.

For hvert mål som kom inn i andre omgang jublet jeg av full hals. Men så måtte jeg ta meg i det, Adrian lå jo vegg i vegg å sov. Stakkars gutt, plutselig så hører han at mamma roper av full hals. Og så klart ble han lei sei. Jeg gikk inn å trøstet han, ga han smokken og sang litt til han sovnet igjen. Jeg satte så klart kampen på pause, jeg kunne jo ikke gå glipp av noe, det hadde jo vært ILLE! Når det nærmer seg slutten satte jentene opp farten, de ledet med ett mål, to mål, tre mål, og til slutt vant de med fire mål. NORGE ER I FINALEN!  Når Kampen var over var jeg så svett at jeg rett å slett måtte ta meg en dusj, hehe.

Nå er det bare å glede seg til søndag og finale!

HVILKET ORD SA DU FØRST?

  • 15.12.2016 - 21:38

Når man får barn vil man være der for å oppleve både de store og de små stegene på veien.

I dag var dagen vi hadde ventet på siden du kom til verden, ditt aller første ord. Det var så tydelig, du bare ropte det ut. Jeg ropte på Kai i hui å hast for å fortelle han de store nyhetene. Du hadde sakt ditt første ord. Som mor håpet jeg så klart at han skulle si mamma først, Kai ville så klart at han skulle si pappa først.  For å si de slik så fikk en av oss ønsket oppfylt. Ditt første ord ble... PAPPA... Jeg var så glad i øyeblikket at jeg ga blanke i om du hadde sakt "pappa" først. Bare det at du hadde sakt ditt første ord smeltet mammahjertet. Du er seks måneder å ditt første ord har blitt sakt. 

Tenk at man blir så stolt når barna gjør både små og store prestasjoner. Når Adrian hadde sakt sitt første ord var Kai så klart den første som fikk vite det. Han var litt skuffet, "det var da dumt at jeg ikke fikk høre det". Men det tok ikke mange minuttene før han sa det igjen. Denne gangen fikk Kai det med seg. Begge bare "åååh, så flink du er!!". Plutselig ga vi han masse kos og masse skryt, hehe. Vi var rett og slett kjempe stolte over hva han hadde klart. Nå er det bare å glede seg til neste ord, når han tar sine første skritt på alle fire og så mye mer.

Når det kommer til dett med krabbing er han på god vei. Han hever beina under seg, men han har enda ikke helt forstått at han også må bruke armene. Men det er bare spørsmål om tid før han suser avgårde rundt om kring her på stua. Med andre ord må vi ut på shopping for å kjøpe grind til trappa og andre barnesikkert utstyr. Vi har uten tvil en spennende tid i møte. 

Litt senere ringte mamma, jeg kunne så klart ikke dy meg, jeg bare måtte fortelle henne dette. Det første hu sa var "han skulle jo si mormor først" med en humoristisk tone i stemmen. Vi lo litt før samtalen gikk en annen vei. 
 


I går la vi planer for dagen i dag, men når dagen kom å jeg våknet så var klokken ett. En god del av dagen var jo borte. 

Kai ville la meg få sove lenge i dag siden jeg har vært i så dårlig form i det siste. Jeg sliter med søvnen å sovner ikke før i fire tiden på natten. Det i seg selv er jo forferdelig slitsomt, spesielt når Adrian våkner 2-3 timer senere. Dagene har vært hektiske og slitsomme til tider, da er det utrolig godt at Kai lar meg få ligge litt ekstra lenge på morgenen.

Når jeg sto opp så var det å ta fatt på gjøremålene for dagen. Adrian fikk ny bleie og mat forså å tafatt på den enorme jobben som ventet meg på soverommet. Vi hadde stappet rommet fult av skrot for vi ikke hadde annen plass å ha det. Men i dag tok jeg skikkelig tak å fikk kastet det som skulle kastes. Jeg hadde flere dunker med klær som ble brettet sammen og lagt pent i skapene. Det høres kanskje ikke så mye ut nå som jeg skriver det ned, men dere skulle bare ha sett hvordan det så ut, hehe. 

Åskar (hunden) har sneket seg inn på soverommet flere ganger for å legge seg i sengen vår. Dette er jo noe han IKKE får lov til! Hver gang vi finner han der inne jager vi han ut. Når jeg fikk kastes det som skulle kastes og brettet det som skulle brettes kom det fram en ekstra hund. Skulle nesten ha trodd det med tanke på hvor mye hår som lå på gulvet. Så i kveld skal det bli ekstra godt å legge seg. En ren seng med nytt sengetøy.

Denne dagen har ikke gått med på noe annet enn rydding, så det er ikke mye som har skjedd. Når det er lite som skjer er det vanskelig å legge ut blogginnlegg. Jeg føler liksom jeg ikke har noe å skrive om. Men til helgen kommer kai sin familie på besøk, jeg gleder meg kjempe mye til besøket og IKEA tur tidlig på lørdag. Da har jeg bestemt meg for at jeg skal kjøpe meg en stor, fin og grønn plante som skal få gi litt liv inn i stua. Håper bare Åskar lar den være i fred, hehe.
 



 

JEG HAR KOMPLEKSER

  • 15.12.2016 - 10:00


Man leser ofte om at noen har komplekser når det kommer til egen kropp. Og man leser alt for ofte slemme og noen ganger ondskapsfulle kommentarer som folk legger igjen uten å i det hele tatt tenke over hva grunnen for hvorfor denne personen i det hele tatt tok dette valget.

På et eller annet tidspunkt i livet vil alle mennesker oppleve følelsen og synet ved å ikke være fornøyd med seg selv. Det kan være alt fra pupper, lår, øyne, ører, håret mm. Hvorfor skal man egentlig legge seg borti hva andre gjør? Ja, bloggere som meg selv liker å dele av seg selv og sitt liv, men hvorfor de stygge kommentarene? Hva får man ut av å rakke ned på den personen det gjelder? For alt vi vet kan det ligge mye mer bak en avgjørelse enn hva vi er klar over. Noen velger å få større bryster og andre vil forminske de. Jeg har enda ikke sett en eneste stygg kommentar til noen som velger å gå ned noen størrelser. Men når det kommer til å gå opp noen størrelser så blir det ramaskrik med en gang. Jeg leste for en stund tilbake om en dame som var nødt til å ta vekk brystene. De kommentarene som møtte henne var så stygge. 

- Si meg, er du en mann nå da eller?
- Damer har pupper, vi får barn og trenger pupper. 
- Jenter med små eller ingen pupper er stygge.


Kommentarene lot ikke vente på seg. Disse kommentarene har rett og slett brent seg fast i hjernen min. De som skrev disse kommentaren viste lite om at nettopp denne kvinnen hadde vært i gjennom og overlevd brystkreft. Men for at kreften skulle forsvinne var hun nødt til å ta vekk puppene. Det er nettopp dette jeg snakker om, ikke sleng ut kommentarer før du i det hele tatt vet hva som ligger bak. Har du ikke noe fint å si så la vær å si noe!

 


 

Jeg skal være helt ærlig, jeg har komplekser når det kommer til kroppen min. Jeg misliker puppene mine. Jeg har født tre barn og ammet alle sammen. Det sier seg selv at når tre barn henger i dem så blir de aldri de samme noen gang igjen. Jeg sa det etter jeg fikk mitt første barn at når jeg var ferdig med å få barn skulle jeg ha silikon. Ikke store, bare tilbake der jeg var før de begynte gli nedover. Nå har jeg fått tre friske og fantastiske gutter å "butikken" er nå stengt. Jeg tok keisersnitt i juni og fikk en frisk liten gutt. Jeg hadde hatt lengre samtaler med legen min om hva jeg skulle gjøre. Skulle jeg ha flere barn eller skulle det holde med tre.. Jeg har en medfødt hoftefeil som gjør at jeg har veldig smertefulle svangerskap samt at jeg ikke kan føde "vanlig". Jeg tok avgjørelsen med å "snurpe igjen" der nede. Jeg og samboeren var enig i avgjørelsen, så det var over hode ikke en avgjørelse jeg tok over hodet på han. Vi har også snakket mye om dette med silikon. Jeg tar det ikke fordi at han liker store pupper, jeg gjør det fult og helt for min egen del. Jeg vil gå på stranda i bikini og se ut som en kvinne, Men nå er jeg usikker på meg selv og føler ikke for å kle av meg på stranda. Man bør jo helt klart være fornøyd med hvordan man ser ut, men når jeg er så misfornøyd er det vanskelig å være fornøyd. Samboeren forstår min frustrasjon og støtter meg fult og helt i avgjørelsen jeg har tatt.

Jeg har snakket med flere for råd og veiledning. For det er jo bestandig en risiko med en operasjon, så man skal tenke seg nøye om før man gjør det. Men jeg føler meg veldig lite som en kvinne når puppene ikke vises med mindre jeg har på meg BH. Så dette er noe som har plaget meg, og jeg kommer til å gjennomføre det. For det handler ikke om hva andre syns og mener om meg, men hva jeg syns om meg selv. Jeg har fått kommentarer jeg også som så mange andre, det sårer. Ordene i seg selv trenger ikke bestandig å såre, men det at du velger å skrive de stygge kommentarene uten å i det hele tatt vite årsaken til avgjørelsen kan være verre. 

Har du lyst på mindre eller større bryster, større lepper, ny nese eller noe annet.. Ja for all del, så lenge du mener det er rett for deg. 

Det med at jeg nå sparer slik at jeg kan få tatt brystoperasjonen er som sakt mitt valg. Det kommer helt sikkert til å være noen som ikke kan dy seg, de bare må kommentere. Men vet du hva, la dem gjøre det.. Mitt liv og mine valg! :) Det er tre ting jeg gjerne vil få gjort;

1. forstørre brystene 
2. Tatovere øyenbrynene slik at jeg for en gangs skyld kan få fine øyenbryn, hehe
3. Bleke tennene. Vil ha hvitere tenner enn hva tannpuss kan utgjøre. Når man tenker litt ekstra på det så er det egentlig masse man gjerne ville gjort, men ikke alt er nødvendig, hehe. 

Nummer 1 er jo en ting som har plaget meg, og nettopp derfor gjør jeg det. Nummer 2 og 3 er rett og slett fordi jeg vil ha det, hehe. 

RØR DER EN GANG TIL Å JEG KAPPER AV DEG ARMA!

  • 14.12.2016 - 13:00

I dag var dagen for Adrian's 6-måneders legekontroll. Denne timen kunne ikke ha blitt mer komisk.

I går/dag, siden klokken var etter 00.00 så kom jeg plutselig på at Adrian skulle på sin første legekontroll. Normalt får jeg en melding dagen før om timen. Jeg er en av prosentene i Norges befolkning som er veldig glemsk, så disse påminnelses meldingene er gull verdt, hehe. Men denne gangen kom ikke denne meldingen så jeg gir meg selv litt skryt for at jeg i det hele tatt klarte å huske denne timen. Men som sakt så kom jeg på at han hadde time i natt, vi voksne satt å pratet til langt på natt så det var to stk trøtte foreldre som sto opp i dag. Dette er jo bare vår egen idioti, så kan ikke klage for det. 

Vi hadde time 10.30. Ordnet alt og dro av gårde. Vi trudde selv at vi hadde all verdens med tid, men som så godt som alle småbarns foreldre får oppleve går tiden veldig fort og man da kommer for sent. Dette skjedde oss i dag, også på noe så viktig som en legetime liksom. Det var ikke mange minuttene, legen var ikke klar når vi kom heller så det var egentlig greit at vi kom de få minuttene for sent. Selv om vi vet at når man har barn så tar alt lengre tid, plutselig er det en bleie som må skiftes i det man er på vei ut døra osv. Vi må bare bli flinkere til å beregne enda bedre tid, hehe.

Men til slutt fikk vi komme inn. Til min store glede var det fastlegen vår som skulle ha kontrollen, det passet oss perfekt. Han jekket hjerte, lunger øyne og hofter, men når han skulle sjekke pungen kom det et drepende blikk fra Arian. Alle kunne se hva han tenkte i det øyeblikket "rør der EN GANG TIL å jeg KAPPER AV DEG ARMA". Denne timen kunne ikke blitt mer komisk, hehe. 

Etter legetimen dro vi på senteret for å kjøpe bodyer for så å dra hjemover. Når vi kom hjem fikk Adrian ny bleie og mat for så en god dupp. Nå ligger Kai langflat på sofaen, utslitt etter at vi ikke la oss når vi egentlig skulle, hehe. Nå som både Adrian og Kai sover er tiden inne for meg å bare slappe av med bloggen og musikk. 



 

HVORFOR SÅ LENGE I MELLOM?

  • 12.12.2016 - 15:00


 

Siste innlegg jeg hadde her var at jeg hadde laget meg en ny blogg, men jeg var ikke fornøyd med den bloggen jeg lagde. Jeg føler meg mer "hjemme" her på denne bloggen. Så jeg har bestemt meg nå for at det er kun denne bloggen som gjelder.

Det er ofte jeg har vært kjempe aktiv på bloggen og elsket det, men så kommer det en periode der jeg ikke orker tanken på å blogge. Noen ganger har det skjedd så mye at jeg bare må få skrevet det ned og delt det med dere. Men andre ganger skjer det så lite at jeg føler at jeg ikke kan blogge. Føler at det kun blir slike tulleinnlegg når det liksom ikke er noe spesifikt å skrive om. Men det er vell litt av sjarmen vil jeg tro. Bloggen for meg er jo som en dagbok som jeg deler med Norge. Jeg har ingen formening om hva loggen vil gjøre for meg. Enten vil folk lese og følge meg videre eller ikke. Så enkelt er det. Så det å basere bloggen på å nå de store bloggerne kan sikkert gå an, men det er lite sannsynlig om man har et rolig og ordinært liv der det ikke skjer noe spennene hver eneste dag. 

Jeg trives i rollen som en ikke-proff-blogger. Men så klart, hadde bloggen en gang i fremtiden nådd nye høyder hadde jeg ikke sakt nei takk til det liksom. De får jo oppleve så mye, og pengene i seg selv hjelper til at de får oppleve både det ene og det andre. Å være en blogger er jo ikke bare rosenrødt, ser bare på Sophie Elise og Anna Rasmussen, de har virkelig fått gjennomgå. De har oppnådd utrolig mye og tjent mye. Men prisen de har måttet betale til tider er det ingen menneske som fortjener. Men når man er på topp får man vell både det ene og det andre, både positiv og negativt.

Siden sist er det mye som har skjedd egentlig. Når en blogger eller hvem som helst annen sier at det er mye som har skjedd forbinner man det fort med noe negativt. Det er jo ingen hemmelighet at vi nordmenn liker "kaos". Vi fascineres av ting som skjer, og i alle fall hvis det siger mest over på den negative siden. Vi liker å lese om det negative i andres liv, det fascinerer oss, utrolig nok. Men denne gangen er det ikke noe negativt å komme med.

Nå er det desember og dagene flyr av gårde. Det er jo ikke lenge til julaften. Jeg har jo bestandig vært et sommermenneske. Har rett og slett mislikt snø og kulde. Men snodig nok MÅ jeg ha snø i desember. Det SKAL være snø på julaften og nyttårsaften. Når det kommer til desember så har jeg sett at alle rundt meg, venner, familie og naboer har pyntet så fint og det minner skikkelig om jul. Men jeg har aldri hatt pengene til å kjøpe juleting. Men i år, etter litt mas fikk jeg endelig viljen min, hehe.. Det har ikke noe med at mannen i huset ikke liker julen for det gjør han. Det har bare vært andre ting å bruke pengene på. Men som sakt, jeg fikk det slik jeg ønsket denne gangen. 

6.desember var jeg så heldig å få kjøpe meg litt nisser og julegardiner. Men siden min kjære ville forhindre at jeg tok med meg hele butikken sa han at jeg kunne fortsette handelen om han fikk velge ut en gjenstand som skulle stå på stuebordet (fult synlig for absolutt ALLE). Av alle ting valgte han en ELG!. Jeg viste ikke om jeg skulle le eller grine. Han viste meget godt at jeg er livredd elg etter en litt ubehagelig opplevelse som barn. Han tenkte som så at siden jeg er livredd elg og rett og slett hater disse dyra ville jeg overhode ikke si at jeg skulle ha flere nisser, for da ville jo elgen blitt med hjem. Men der tok han rimelig feil. Suget etter litt nisser og en julestemning jeg enda ikke har følt var for sterkt. Med andre ord, han fikk det som han ville. Elgen står fint plassert midt på stuebordet. Flere nisser ble det å, hehe.

I juni ble jeg mamma til en nydelig liten gutt, så nå er jeg trebarnsmor og elsker det. Nå skal det sies at den yngste "lille" gutten vår alt har rukket å bli seks måneder. OMG! Jeg fatter ikke at tia har gått så innmari fort. Han er seks måneder, smiler, ler og har en personlighet til 1000. Han er frisk og rask å bare nyter dagene. Siden han nå er seks måneder følger det også med visse goder. Godene for denne måneden er å teste ut nye smaker. Det er ikke bestandig han liker middagen han får, hehe. Jeg har også vært gjennom en hofte operasjon. Når man tenker operasjon så kan man fort tenke negativt på det også, men vet dere hva.. Takket være den operasjonen har jeg fått muligheten til å få en mye bedre hofte fram i tid. Nå er det slik at jeg enda går under opptrening, det tar tid men jeg føler jeg kommer meg dit jeg vil. Vi har en super tid i vente med jul og familiekos. 




 

 

May-Celin Nybak

Jeg er en jente på 28 år og trebarnsmor til tre flotte gutter. Blogger om hverdagen i store og små doser.

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no